Politiets innsatsvilje

...og annenrangsborger i mitt eget land.

I lys av politiets innsats etter 22/7 er det fristende å filosofere over deres innsatsvilje. I flere år har jeg selv når jeg har vært på politistasjonen i ymse ærende opplevd en arroganse. Noe av det verste jeg har opplevd var på Grønland der jeg ville anmelde Novasol og ble stående å forklare meg ved siden av ei ung asiatisk jente som fortalte sin historie i en voldsak. For det første var det pinlig å betrakte denne unge jenta som ikke hadde det godt der hun sto. Og da det etterhvert gikk opp for meg at hun ble trakassert av betjenten bak skranken ble dette bare trist.

Jeg selv opplevde også en form for "gå-sakte-aksjon" fra ham som betjente meg. Men jeg lurte etterhvert på om den andre betjenten satt og spilte kort eller drev på med en annen sak og så inn i mellom kom tilbake til hennes forklaring. For hennes vitnemål gikk bare så tregt at det virket mystisk. Selv ante jeg ugler i mosen og da jeg ble bedt om å sette meg ute på venterommet for n'te gang - og da tiden gikk og gikk så forsto jeg.

Jeg gikk derifra uten at jeg hadde fått utrettet mitt ærend. Og da det tydeligvis ble oppdaget ble jeg oppringt og spurt hvor jeg var. De kunne jo både observere at jeg gikk og at jeg ikke var der lenger gjennom vinduene sine. "Min" betjent virket opprørt og jeg skal la tvilen komme ham til gode for han uttrykte seg på en sånn måte at jeg lurte på om han selv var blitt bedt om å delta i gå-sakte-aksjonen. Da jeg kalte en spade en spade og var veldig klar på hva jeg mente om dette og annet endte det faktisk med at saken ble tatt på alvor. Det bekreftet et brev jeg mottok i saken min.

Jeg har selv blitt fortalt av en betjent at hun måtte innrømme at det var ikke alle slags saker som ble etterforsket. Dette har jeg skrevet om her og kalt det politiets “henleggelses-saker på samlebånd”.

Når vi nå i ettertid får kjennskap til politiets handlemåter under dagen den 22/7 og PST's sitt utspill og "renvasking" av seg selv kort tid etter; så blottet for selvransaking - har jeg tenkt at endelig blir man nødt til å sette et fokus på det arbeidet de utfører. Og det arbeidet de er villig til å utføre for oss borgere etter 22/7.

Et eksempel: jeg har flyttet inn i et lite hus i en vestfold-by og til min store undring opplevde jeg allerede første natten at en av de mannlige leieboerene under meg banket i veggen/taket sitt klokken 4. Det samme skjedde neste natt. Etter en uke tok jeg kontakt med han jeg f.t leier hos. Han snakket med vedkommende og var klar på at denne bankingen ikke er i tråd med det man kan tillate seg.

For meg fremsto denne personen som skrupelløs noe jeg konstaterte ganske raskt uten tvil. I mine øyne ble han straks lite troverdig. Da han ufortrødent fortsatte med trakasseringen etter at han hadde fått søkelyset på seg, satte jeg straks igang en research på mannen.

Kort fortalt mannen er 28 år, svart marokkaner (ja er de kanskje ikke alle det; selv var min beste venninne i Spania temmelig mørk i huden; hun også en marokkaner). Vel, - marokkaner, elektriker og fremmedarbeider med et canadisk pass. Stadig mer ble jeg besatt av tanken på hva denne mannen kan få seg til å gjøre. I Holland er marokkanere noen av de verste til å bedrive terror. Og annen kriminalitet også. Og da spesielt utdannede sådan. Denne mannen jobber også i et firma som driver med "forsvar". Ergo det dannet seg hos meg et bilde av de historiene vi leser og hører om: muslimske, unge menn, utdannet - og som vi så i USA etter 11. september var de nettopp det de terroristene som fløy inn i tvilling-tårnene; utdannet eller s k spesialister.

For min egen del forsto jeg at å ringe politiet klokken fire og be dem komme til mitt hus fordi jeg hadde blitt vekket av naboen som hadde vekket meg med 3 bank i taket, ikke var noe å satse på. Så jeg forberedte den historien jeg har skissert her i stedet. Lot dem forstå at jeg følger svært så godt med selvom jeg er en eldre dame.

Jeg fikk da også straks følelsen av å bli ignorert og behandlet uten respekt. - "Ring politiet du, så kommer vi". Jeg ga meg imidlertid ikke. Og noe må jeg ha sagt som vekket hennes interesse nevneverdig. Jeg fikk nemlig straks etter snakke med vakthavende. Da jeg kom til det samme punktet der jeg karakteriserte min nabo; først da ble han interessert. Såpass interessert at jeg var fornøyd da jeg gikk derifra. Om han vil gjøre det han lovet - det vil kanskje en dag vise seg? Akkurat som politiet nå har kommet i et negativt søkelys etter å ha blitt avkledd inn til skinnet.

At Pst-sjefen har oversett både den ene og den andre både på venstre-siden og høyre-siden tyder på at hun kanskje ikke har vært aktpågivende nok i sin jobb. Jeg spør meg derfor: når jeg forteller at jeg har en marokkansk nabo som er utdannet elektriker som fremmed-arbeider i Norge og som oppfører seg skrupelløs mot meg som etnisk norsk (sågar en kvinne; en-vantro-kjøter) - da burde det straks ringe en bjelle. Da burde man opprette en mappe i det minste - uten denne arrogansen og bedrevitende holdningen vi møter nå etter at vi fikk en justisminister som nekter dem ressurser til å utføre sitt arbeide. Ja, underforstått så har jeg her også ment at hoder bør rulle, men ikke nødvendigvis i politiet.

Men apropos marokkanere/negre (i Norge); gir du dem lillefingern.....