Offeret og omgivelsene

Hva er det så som gjør at det som oftest bare er offeret som avslører psykopaten? Hvorfor ser ikke omgivelsene det som skjer? Vil de ikke se eller er spillet skjult for dem? Og i så fall hvordan er det mulig? For å forklare dette vil jeg benytte eksempelet med en alkoholiker. Om venner ser denne personen ta en drink, er det ingen som reagerer. Om de samme vennene ser han ta en drink uken etter er det heller ingen grunn til å reagere. For ektefellen derimot som opplever at vedkommende tar drinker hele dagen, utøver vold og klart opptrer avvikende grunnet alkoholen, er det mulig å se at vedkommende er alkoholiker. Forskjellen på vennene og ektefellen er av kvantitativ art. Ektefellen ser vedkommende daglig. Venner ser vedkommende sporadisk. På samme måte er det med psykopatiske lidelser. Ektefelle eller nære personer ser vedkommende hele tiden og kan se det mønster som avtegner seg. Det gjør ikke mennesker som bare ser vedkommende en gang i blant.

Vanlige mennesker har ikke verktøy for å avsløre dette avanserte spillet. De ser en virkelighet, den forholder de seg til. Når offeret beskriver en annen virkelighet som de selv ikke kjenner igjen velger de å tro det de ser. Men det de ser er glansbildeversjonen, offeret er den eneste som opplever psykopatens virkelige jeg!

Det er først når offeret treffer en person som er villig til å lytte at offeret finner en medspiller som kan hjelpe vedkommende ut av det helvete offeret befinner seg i. Et annet moment som også gjør det vanskelig for offeret er at psykopaten ofte har "vært der" før offeret kommer ut. Med det menes at psykopaten tidligere enn offeret kontakter alle personer i offerets omgangskrets og bearbeider disse lenge før offeret vet at det er i faresonen. Når så offeret søker hjelp av venner, familie og andre, har psykopaten allerede vært der og lagt til grunn en annen virkelighet enn den offeret beskriver. I beste fall (vanligvis) blir omgivelsene forvirret og trekker seg bort, og som oftest blir ikke offeret trodd før det er for sent.

Dette er hentet fra en artikkelserie om psykopati skrevet av psykologistudent ved UIB, Rune Fardal

Lar du deg «kjøpe»?

Har tidligere nevnt hverdagsmanipulasjonen. Der vi står i kassakøen og med litt ekstra sjarm får lov til å gå forbi fordi «du har et barn du må hente i barnehagen og neste buss går om 5 minutter».

Jeg vil hevde at hvis du ikke har denne evnen til å «bløtgjøre» andre i en sånn situasjon er du tapt. Det dette eksempelet dreier seg om er å appelere til andre menneskers godhet. Og dette er sundt, er min mening. Fordi det kan få oss til å føle at vi gjør en god gjerning. Vi ønsker være imøtekommende og ved å si «værsågod» du kan få min plass i køen; jeg har god tid» - så føler du deg straks bedre. Kanskje er du normalt en gretten og sur person - og det med god grunn. Men vi har alle behov for å vise oss fra vår godhets side ikke minst når vi ser takknemligheten lyser ut av øynene på den som – ja, manipulerer. For vi vet at han/hun gjør det og vi vet at vi kunne gjort det samme selv - men dette tiltross det løsner litt på den bitterheten vi ofte føler mot våre medmennesker pga en stressende hverdag og pga stressende forhold både i jobb- og familiesammenheng.

Manipulering som derimot brukes mot dine nærmeste for å oppnå noe du vet at du ikke er fortjent til, det er straks noe annet. La oss si at du lever i et forhold der hverdagen går opp og ned og der du vet du ikke alltid strekker til. La oss si at du vet at du har strukket strikken litt for langt og at du vet at du kunne ha vært imøtegående på punkter der du faktisk er blitt en stor egoist. La oss si at du har makta i begge ender. Du har kontrollen på pengene og mener at selvom samboeren din er verdt din respekt utover din vanlige deltagelse som samboer - så er du allikevel ikke villig til å vise henne den respekten samfunnet normalt forventer av deg. Kanskje hun ikke eier nåla i veggen. Kanskje hun vet at hvis hun forlater deg så får hun økonomiske problemer? Mange kvinner blir hos psykopater som er voldelige fordi de ikke har tro på at løsningen er å gå? Mange kvinner er fanget i en felle. De lever dag ut og dag inn uten den lojaliteten de burde kunne forvente.

Historiene er mange om disse kvinnene som blir værende i denne fella i årevis – og lider under åket men som etterhvert identifiserer seg med psykopaten. Og det tiltross for at det er ikke en eneste grunn for henne til å bli værende – annet enn den økonomiske.

Hvordan vil en person med psykopatiske trekk te seg for å holde henne fanget? Jo, han kan jo «kjøpe» henne ut på forskjellig vis. Låne henne kredittkortet så hun kan handle dyre ting til seg selv. Han kan gi henne komplimenter som: «Hun er verdens beste mor. Hun er der alltid for meg og jeg kunne ikke ha funnet en bedre støttespiller». Dette imidlertid er neppe noe han sier til henne privat. Det er adskillig større muligheter for at han sier dette offentlig. Er han stadig i medienes lys har han ekstra stor mulighet til å drive denne manipuleringen for å holde henne i – sjakk. Dette er ikke en form for manipulering vi setter pris på og gleder oss over. Dette er en form for manipulering som er syk og egoistisk!

If - av Rudyard Kipling

If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!

http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related

Hverdagspsykopatene

Nå er det et velkjent faktum at ofrene i kjølvannet av psykopaten ikke får den hjelpen de sårt trenger. Det at kvinner (og menn) lever med de surrealistiske opplevelsene som oppstår i et samliv med en med psykopatiske trekk og tilslutt selv identifiserer seg med psykopaten, er heller ikke et ukjent fenomen. Det kan gå mange år innen man innser at man er rundlurt av disse menneskene. Man skal faktisk være en ressurssterk person for å overleve om man forstår hva man er utsatt for, da man tappes så til de grader for energi og livsgnist at mange nok tar sitt eget liv pga dette totalt meningsløse noen - og etterhvert mange mennesker i vårt samfunn påføres av lidelser.

Dette er ikke noe jeg i min evt manglende kunnskap om dette emnet finner på. Dette er godt dokumentert. Men det som er tankevekkende er at personer med psykopatiske trekk de kan like gjerne være sjefen din som advokaten eller psykologen din. Aller mest er det konstatert at de trives i miljøer der de kan hevde seg. Der de kan skjule seg bak ett eller annet talent. Eller der de har makt til å ta avgjørelser; f eks dommere i rettssystemet. Alle kan i prinsippet ha disse trekkene. Det som fritar disse menneskene er om de er villige til å la seg underlegge en observasjon. En psykopat ville aldri gjøre det, da han/hun har store aversjoner mot og innrømme at han har feil overhode. Derfor blir det kun de kriminelle bak fengselsmurene man kan tillate seg å observere og diagnostisere.

En person som Bhatti som vi kjenner fra en kriminalsak i senere tid, der han ble dømt for å ha skutt mot den jødiske synagogen i Oslo, men ikke etter terror-loven, fikk passet sitt påstemplet allerede i retten av sakkyndige som hevdet at han faktisk var psykopat. Selv fulgte jeg denne pakistaneren i Tingretten og det som kom tydligst frem var hans uttalte manipulering av personer rundt seg. Han kunne som det heter på godt norsk «tvinne alle rundt fingern». Han ble idømt forvaring men advokat Elden fikk såvidt jeg forstår frikjent mannen for denne delen av straffen.

Bhatti er en reinbarka psykopat og vil komme til å gjenta sine ugjerninger om han får sjansen; derom er jeg ikke i tvil. Denne personlighetsforstyrrelsen er selvsagt ikke noe vi møter på i det daglige. Det er hverdagspsykopatene jeg beskriver her. De du like gjerne kan treffe bak disken på Rema som i din egen familie. Jeg er overbevist om at mange har tenkt i sitt stille etter å ha vært utsatt for en person «i forbifarten» – jøss, for en usympatisk person! Antagelig har du truffet på en person med psykopatiske trekk. Legg merke til han bak disken på ditt faste stamsted. Han kan umulig være «humørsyk» hver gang du bestiller en kaffe? Og er du observant nok så lærer du deg å takle den slags oppførsel. Men bor du sammen med en sånn person går du snart lei og blir definitivt deprimert. Og har du ikke kunnskap om dette fenomenet så innordner du deg for «husfredens skyld» i første omgang. Om du føler et ansvar for barna dine så bør du alvorlig tenke på å komme deg ut av forholdet. Spesielt hvis du har lite å tape økonomisk.

Alvorlig manipulering

"Løgn og forbannet dikt"
Henrik Ibsen i "Peer Gynt"

Men hva er dikt?
Er det språkets gikt?
Dikterens plikt?
Er det ordets finsikt
der ord som port og melk
og høysang og plattform
får sveve fritt
og knytte seg til de luftigste tanker
eller nedrigste dritt?
På let etter mening.
Er det noe slikt?

Alle vet at et troll ikke tåler å se sol, for da sprekker det og blir til sten. Når sannheten kommer for en dag og løgnen avsløres og kommer frem i lyset, mister det sin kraft. Psykopatene tåler ikke et kritisk lys.

Grethe Nordhelle, psykolog og advokat har skrevet flere bøker og idag stilte hun til nett-debatt som handlet om manipulering. Hun har skrevet bøker om mekling og jeg sakser her fra noen av hennes uttalelser:

- Vi manipuleres oftere enn vi aner. Jo mer følelsesmessig knyttet vi blir til en person, jo lettere bytte er vi.
- Manipulering er det når noen bevisst skjuler sin reelle hensikt for å oppnå egne fordeler. Det de vil oppnå, kan være alt fra oppmerksomhet, omsorg, materielle goder og forfremmelse. Ofte seiler de under falskt flagg. De imponerer, sjarmerer, og sløver andres kritiske sans. De har nese for andres svakheter og vet å utnytte dette. Manipulerende adferd er mye brukt og ofte vanskelig å avdekke.
- Å bebreide, anklage, kritisere, er maktmidler som virker særlig bra når offeret har lett for å føle dårlig samvittighet. Å spille på andres samvittighet er et hyppig brukt middel i familierelasjoner. En person med dårlig selvtillit, en som er sultefôret på bekreftelser og oppmerksomhet, lar seg lettere fange. Jo større avhengighet, jo større makt får den andre.

Så langt er det nok noen som kjenner seg igjen. Og det som er nærliggende å spørre om er:

MOTIVER

Grådighet - personen blir aldri tilfreds, det være seg på status, materielle goder eller oppmerksomhet.
Behovet for å dominere - streber etter posisjoner, ikke bare ut fra egen dyktighet, men ved å tråkke på andre.
Frykten for å miste - en sjef som ikke delegerer i frykt for å miste makt.
Følelse av mindreverd - personen prøver å hevde seg ved å undertrykke andre.

Dette med løgn har opptatt meg de siste årene. Siden vi lever i et demokrati basert på kristne verdier, faller det de aller fleste mennesker tungt å lyve bevisst. Å se noen inn i øynene og vite at vedkommende lyver, er noe vi håper vi slipper og utsettes for. Noen ganger må vi selv tillate oss s.k. «hvite løgner» - men stilles man overfor personer som lyver bevisst, er man vel egentlig ganske maktesløs.

En person stiller dette spørsmålet i nett-debatten:

«Kan du definere begrepet psykopat? Definer også om nødvendig begrepet sosiopat. Deretter kan du definere begrepet manipulator, og vis noen få eksempler på hvor grensen går mellom "normalmanipulasjon" og typen manipulasjonsatferd som blir destruktivt innen relasjoner?
Anne H»

Psykolog Nordhelle svarer dette:

«Hei Dette kunne bli en lang forelesning, men jeg skal fatte meg i korthet: I boka (Manipulasjon - Forståelse og håndtering )skriver jeg, om en grenseoppgang mellom to fenomener, der det ene er virkelighetsforstyrrelse (der man tror på den virkeligheten man presenterer) og det andre der man er klar over at man presenterer en løgn (m.a.o. man vet at det finnes en annen virkelighet). Det førstnevnte fenomenet tilhører psykiatrien, og jeg øremerker dette fenomenet for begrepet psykopati. I diagnosesystemene våre har vi ikke psykopati som begrep, men antisosial personlighetsforstyrrelse eller dysssosial personlighetsforstyrrelse. Sosiopat eller psykopat er andre betegneler på en samlegruppe av et sett av kriterer, som i stor grad likner på hverandre. Det andre fenomenet, som er det boka handler om, er kjennetegnet ved en bevisst utnyttelse av andre mennesker og kalles manipulasjon. Noen mennesker kan være i besittelse av begge fenomener, men mange fler har kun manipulatorisk adferd. Etter min mening er det manipulasjon som er det mest utfordrende, fordi det er skjult og langt vanskeligere å oppdage. Manipulasjon er ingen diagnose, men en type adferd. Manipulasjon kan være alminnelig hverdagsmanipulasjon, som nok de fleste av oss en gang i blant tyr til. Den mer alvorlige manipulasjon, som er bokas hovedtema, er personer som har det med seg i sin baggasje og leter etter situasjoner der de kan manipulere andre. Så lenge det er situasjonen som inviterer oss til å manipulere, er det vanligvis ikke snakke om alvorlig manipulasjon. Står du i en lang kø og det betyr veldig mye for deg å komme raskt fram, vil nok mange av oss som er kreative nok til det, forsøke seg med "en spansk en". Det er en hverdagsmanipulasjon. Oppsøker man derimot aktivt situasjoner og personer der det er mulig å manipulere og det er din personlighet som har denne legningen, er sannsynligheten for at disse kan skape destruktive relasjoner til andre, stor. Mvh Grethe»

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3349917.ece

Ordtaket om «eplet» - hørt om det?

For å bruke en klisje: «man skal holde tunga rett i munnen» når man opplever så mye uhygge tett opp til sitt privatliv. Vi mennesker er sammensatt og samfunnet har endret seg fundamentalt fra å være det trygge bondesamfunnet der vi tok vare på hverandre, til industrialiseringens verden dit familien flyttet og isolerte seg i byene i hver sin leilighet.

Å forholde seg til unormale mennesketyper, som får herske i ly av den lille og ofte isolerte familien langt borte fra den beskyttelsen man tidligere kunne regne med fra bestemor og bestefar, er opplevelser som gir traumer - vi som sårbare små mennesker har problemer å takle i voksen alder.

Hva gjelder assosiale personlighetstrekk er dette som regel en konsekvens av kalde og avvisende foreldre. Vi ser at voldelige foreldre ofte går i arv og at mange selv blir voldelige når de får barn. Men gudskjelov så er vi også mennesker som har lidd som barn - og av den grunn strekker oss langt for å beskytte de små. Og ikke alle kvinner som har en oppvekst med en alkoholisert far velger en mannstype de kjenner – som voksen.

Å bedømme hva som er normal oppførsel mot hva som er unormalt er vanligvis basert på subjektiv erfaring. Å forholde seg til flere personer som er involvert og personer man ikke kjenner, må nødvendigvis bli en subjektiv analyse og da er det ikke alltid lett å få bitene til å stemme i puslespillet. Det kreves god analytisk sans og jeg vil mene god menneskekunnskap. Men signalene man får er gode å ha når man tvinges til å komme til et resultat av det man opplever som surrealistisk. Å forholde seg til en person er lettere enn en helt kobbel av mennesker som spøker i bakgrunnen.

Siden jeg har kommet til et helt annet resultat den siste tiden hva gjelder personen «i fråga» så er det basert på signaler underveis jeg tidligere har oversett eller ikke lagt stor nok vekt på. Å forholde seg til surrealistiske opplevelser i livet er slitsomt nok og tapper en for den energien en burde bruke på livet generelt. Underveis går man tom og konkluderer forhastet. Min egen livserfaring derimot er at tiden omsider vil vise meg den hele og fulle sannhet - om det jeg ikke forstår idag.

Når jeg stilte opp argumenter for og imot så falt jeg tilslutt ned på det som virker totalt uforståelig kontra de signalene som har ligget der hele tiden. For jeg har klandret et menneske basert på misforståelser. Istedet for å oppdage fellene som ble lagt ut for meg den tiden som er gått, falt jeg dessverre ned på det som lå nærmest; mine egne og langvarige erfaringer med den personen.

Kanskje er jeg naiv men jeg har alltid behandlet mine medmennesker utfra innstillingen om at alle skal få en sjans og at ingen er skyldige inntil det motsatte viser seg å være realiteten. Og intuisjonen er sterk - men å konkludere er selvsagt avhengig av at jeg har noe å gripe fatt i. Det har jeg faktisk lenge hatt - men dessverre - jeg forsto ikke hva det var før nå - at eplet - "det falt ikke langt fra stammen"!