Justismord og henleggelser

Hva innebærer det å ha en psykisk utviklingshemming, må være en adekvat spørsmålsstilling når retten skal avgjøre om vedkommende som stilles for retten for et drap er tilregnelig. Straffeloven omtaler grunnvilkår for straffansvar. I kapittel 3 står det:

§ 20. Tilregnelighet
For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er
a)
under 15 år,
b)
psykotisk,
c)
psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller
d)
har en sterk bevissthetsforstyrrelse.
Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.

Lovbryteren er altså ikke tilregnelig hvis han er «psykisk utviklingshemmet». Tore Sandberg har gjort det til sin oppgave her i livet å finne frem til mennesker som han kan tjene penger på. Han har blant annet nylig kommet med uttalelser om Orderuddrapene som han fikk mye pes for av politiet. Idag ser vi at han har tatt saken til en mann som har sittet i fengsel i mange år for et drap. Statsadvokaten og Knut Storberget setter opp sin mest alvorlige mine og sier at dette må det gjøres noe med. Drapsmannen er en mann av få ord men virker ikke spesielt utviklingshemmet der han forteller oss at han skal kjøpe hus for pengene han snart (forhåpentlig) vil få. Det er snakk om store summer og i dette tilfellet visstnok 20 millioner. Penger som tas av statskassen eller rettere sagt dine og min penger.

Tidsskrift for den norske legeforening har i en artikkel skrevet om utviklingshemming og psykisk helse blant disse menneskene. Artiklen starter med å hevde at «mennesker med psykisk utviklingshemning har høy forekomst av psykiatriske lidelser». Med andre ord tilleggsdiagnoser. Det står videre i artiklen:

Av 48 utviklingshemmede i en kommune ble 28 utvalgt pga. mulig psykiatrisk problemstilling. Psykiatrisk undersøkelse av disse ble basert på all tilgjengelig informasjon, samt kontakt med omsorgsgivere, i tillegg til den individuelle undersøkelsen. Vurderingen av graden av utviklingshemning ble justert for 19 personer. Det ble funnet 32 nye psykiatriske diagnoser.

Legg merke til at her har man «justert» utviklingshemmingen for 19 personer. Dette forstår jeg dit hen at noen antas å være mer/mindre «hemmet i sin utvikling» enn andre . I psykiatrien endrer man stadig vekk oppfatninger av folks mentale helse. Psykologer kan kanskje ha skrevet en avhandling til eksamen om psykopati. Men 30 år etter har de egentlig ikke peiling på hva denne personlighetsforstyrrelsen egentlig betyr for ofrene for denne type overgrep. Ofrene for disse psykopatene får faktisk ingen hjelp. Dette er tankevekkende.

Men hva med ofrene og de etterlatte etter drapsmenn, som etter sigende ikke var «tilregnelig på handlingstidspunktet»? Dagens mann som for x-antall år siden ble dømt til sikring, skal nå etter sigende ha vært så syk av sin hemming at han nå dras frem fra glemselen for om mulig å bli en ny sak for et eventuelt justismord i Norge. Det begynner å bli mistenkelig mange av dem; spør du meg.

Etter som jeg er opptatt av rettssikkerhet for Ola og Kari Nordmann er det naturlig for meg å gjøre meg noen tanker i ettertid av det jeg selv har erfart med rettsvesenet. Forliksrådet ble satt i fokus der jeg selv var en av partene. Statsadvokaten har definert FR's leder sin oppførsel som «grov uforstand i tjenesten». Dette medfører bøter i følge loven, men vedkommende går allikevel fri straffmessig.

Sammenligningsgrunnlaget er selvsagt tynt og jeg skal ikke dvele så mye ved min egen sak. Men når vi vet at henleggelsesprosenten er så høy rundt om hos politiet, må man faktisk anta at mange skyldige går fri. Men hvis det er sånn at Domstolen vår er så slepphendt at faren for justismord er overhengende - da er vel min påstand om manglende rettssikkerhet kanskje ikke så langt unna sannheten?