Etter diverse møter og forhold til instanser som visstnok skal ivareta mine interesser, så er jeg mildest talt oppgitt.
Her følger en beskrivelse av hva et «ombud» skal være for den enkelte innbygger i sitt møte med forvaltningen.
Ombudsmannens oppgave er å kontrollere offentlige myndigheter, det vi også kaller forvaltningen. Kontrollen skal bidra til å sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte borger. Virksomheten kan sees som et tillegg og et alternativ til domstolenes kontroll med forvaltningen. Stortingets og domstolenes virksomhet ligger ikke under ombudsmannens arbeidsområde. Kontrollen settes i verk hovedsakelig på grunnlag av klager fra publikum, men ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak. Ombudsmannen kan gjennomføre undersøkelser og han har rett til å si sin mening. Forvaltningen retter seg etter ombudsmannens anbefalinger, men er ikke rettslig forpliktet til det.
Legg merke til at ombudsmannens rolle er innskrenket. Han har «rett til å si sin mening». Videre: «Forvaltningen retter seg etter ombudsmannens anbefalinger, men er ikke rettslig forpliktet til det». Forvaltningen «retter seg etter» står det her. Med andre ord beskrivende for hva et offentlig kontor etter å ha hørt fra Sivilombudsmannen f eks «gjør». Ønsketenkning! Ikke noe annet kan beskrive den tilstanden. Offentlige kontorer gjør akkurat som de vil; ja sånn fremstår det for de fleste av oss. De tillater å herse med oss, og nåde deg om du fremstår som mer oppegående enn disse, som jeg tidligere har omtalt som døgenikter – forøvrig – da er du solgt på det åpne markedet, der personer med forskjellige personlighetsforstyrrelser herjer som verst.
Det samme med Fylkesmannen. Han/hun har riktignok som Sivilombudsmannen juridisk bakgrunn og er kjent med lover og regler. Men disse kan igjen bare veilede Forvaltningen. Og så lenge FV gjør som de vil uten at det får konsekvenser for hva som skjer med skjebnene som havner i klørne deres, er det ingen mening med disse statlig, opprettede instanser. Men de forblir en ekstra utgift på statsbudsjettet.
Noen av disse rådene som stilles til disposisjon for oss innbyggere har jurister i sin stall. Forbrukerrådet er et at disse. Forliksrådet derimot har det IKKE - noe jeg har beskrevet konsekvensen av her. At disse rådene eller meglingene skal bidra til å få saker i rettssystemet unna er det vel ingn tvil om. Men når konsekvensen for folk flest er manglende rettssikkerhet og en stor mulighet for at problemet blir større enn det i utgangspunktet var - fordi vi må forholde oss til døgeniktene, da mener jeg vi må avskaffe disse «rådene». Hva hjelper det meg å møte i Forliksrådet med legmenn som handler ut fra trynefaktoren eller noe som ligner galskap i n'te potens, når jeg høyst sannsynlig må veien om Tingretten? For staten imidlertid er det innbringende, men samtidig en trussel bak speilet hvis vi ikke aksepterer avgjørelsene som fattes nederst i systemet.
1.Det koster gebyrer for hver instans du skal gjennom
2.Trussel om enda større utgifter, skal avskrekke deg fra å gå videre med urettferdigheten. Det er ikke for ingenting at staten ikke gir deg fri rettshjelp i alle saker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar