«Når skal vi bry oss? Mange barn frykter sydenferien, fordi foreldrene legger igjen hemningene hjemme i forhold til alkohol». Om dette kan vi lese på nettsiden til Nrk.
Min store svakhet er små barn som ikke kan forsvare seg mot dem barnet burde kunne stole på. Tilfeller med barn som blir utsatt for omsorgsvikt på syden-ferien er ikke unike. Vi har mange av oss - om ikke direkte kunnet mistenke at barna lider på grunn av foreldrenes alkoholvaner. Du ser barna alene ved bassengkanten i mange timer og spør deg hvor er mor og far? Barna ser kanskje ut til å greie seg forholdsvis godt. Men vi vet intuitivt at det er ikke første gang barnet opplever å være alene uten foreldre som er tilstede. I beste fall ligger mor og far under parasolen med skallebank; etter gårsdagens fest på en av sydens nattklubber. De er kanskje der ved bassenget, men de er ikke tilstede. De satser kanskje på at andre følger litt med for dem, hvilket man også gjør. For disse barna stikker seg ut.
I flere år har jeg nå forsøkt å komme til bunns i Barneloven som er kjent for å skulle ivareta «barnets beste». Det hevdes der at foreldrene er de nærmeste til å ta et ansvar for barna sine. Men at barna allerede i en alder av 7 år skal «høres». Når de fyller 12 år skal ikke bare barna høres men de har faktisk rettigheter. Ved en skillsmisse skal barnet kunne velge hvor de vil bo i tilfeller der barna blir en kasteball mellom foreldrene. Jus på dette området har endret seg opp gjennom årene. For 20 år siden var det populært å gi begge foreldrene rett til å bestemme hvor barna skulle være og hvordan samværsavtalen skulle være. Såkalte forstå-seg-påere mente at barna ikke hadde vondt av å flytte hver uke. Frem og tilbake som en pakke mellom mor og far. Og man kan mistenke at sårede fedre sto bak dette initiativet. Tyve år senere har man kommet til at dette var galt. Barna ble påført traumer. Det ble altfor slitsomt. Og ikke minst man tok ikke hensyn til at barn er lojale mot sine foreldre, noe som klart ble utnyttet.
Barn er lojale i mange år; inntil de med erfaring innser at noe er galt. På ett tidspunket gjør de opprør og da blir det ofte en stygg affære for både mor og far. Alle foreldre bør være oppmerksom på dette og slutte å være egoister.
Barneloven nevner ikke barnets forhold til eventuelle besteforeldre. Og tar du kontakt med Familievernkontoret for om mulig å få aksept for at du som mormor eller bestefar har mye å bidra med til barnets oppvekst, så faller disse organisasjonene ned på Barneloven og hva denne sier. Tiltross for at Barneloven er blitt endret flere ganger opp gjennom de seneste årene er besteforeldre fremdeles ikke inkludert i fokuset på «barnets beste».
I en by i Danmark har jeg tilfeldigvis kommet over en brosjyre som til min store forundring fokuserer i stikk motsatt retning enn hva man gjør i Norge. F eks anser man der at besteforeldre er en ressurs. Det fokuseres videre på at «mor» ikke lenger som en selvfølge skal være barnets eneste kontakt. Det fokuseres på det de kaller beskyttende faktor «i familien» og «i nærmiljøet».
F eks nevnes disse punktene:
• Megen opmærksom i .
de første leveår
• Positiv forældre-barn .
relation i tidlig barndom
• Forældrene er sammen .
om at opdrage barnet
• Flere omsorgspersoner
end moderen
• Gode sociale og .
økonomiske forhold
• Godt søskendeforhold
Om nærmiljøet/nettverket nevnes disse punktene:
• Positive relationer til .
bedsteforældre
• Adgang til støtte hos .
familie
• Tætte kammeratskabs-.
relationer
• Adgang til socialt netværk .
i nærmiljøet
• Adgang til råd og vejled-.
ning fra betydningsfulde
voksne, fx pædagoger og
lærere
• Adgang til ydre ressourcer
Allerede her ser man at foreldrenes rolle ikke lenger anses for ene og alene og ha betydning.
Hva gjelder risikofaktorer for barnet nevnes disse punktene:
• Stress og misbrug i .
graviditeten
• For tidlig fødsel – komplikationer
i forbindelse med
fødslen
• Manglende omsorg de
første levemåneder
• Lang adskillelse fra primær .
omsorgsperson inden for
de første leveår
Når det skal vurderes om barna forholder seg sundt til omgivelsene fokuseres på dette:
• ukritisk kontaktsøgende
• usædvanligt frygtsom, forstemt, forskræmt, bedrøvet
• trist, indelukket, apatisk
• mangler nysgerrighed og interesse for omgivelserne
• isolation – trækker sig fra børnefællesskabet, leger kun med meget yngre børn, eller bliver holdt udenfor af
andre
• manglende livsglæde og initiativ
• tager få initiativer til kontakt
• søvnproblemer, mareridt
• ikke alderssvarende vækst – vægt og højde – uden at der er organisk årsag
Hva gjelder «ukritisk kontaktsøgende» har jeg selv opplevd dette da jeg var på besøk i en dansk barnehave. Barnet var først naturlig sjenert men etter en kort stund kom det å satte seg på fanget mitt. Helt ut av det blå og noe som jeg konkluderte med var en søken etter nærhet og trygghet. Jeg finner dette illevarslende. Det gir signaler om at noe bør gjøres i forhold til barnet.
«Men det er vigtigt at huske, at børn reagerer forskelligt over for belastende faktorer i deres liv, fordi der også er beskyttende faktorer – både hos barnet selv og i dets omgivelser. Når barnet er udsat for belastninger, er det således i samspillet mellem, hvor sårbart barnet er, og hvilke beskyttende faktorer der er til stede i barnet, familien og netværket, der bliver bestemmende for barnets udvikling/udsathed».
Skal ta dette siste opp i et annet innlegg.
