Sprithandleren

Familien Stoltenberg: ingen adel akkurat.

Det er mildt sagt irriterende å forholde seg til mennesker som tror de er noe. De kalles narsissister; og lar seg sjelden knekke av sannferdige tunger som forsøker å sette dem på plass. Gjør et forsøk og du vil erfare at dette selvgode mennesket blir enda verre i sin selvgodhet. Avstanden mellom løgn og sannhet er ikke stor hos mennesker med denne type personlighetsforstyrrelse. Og avstanden til en annen diagnose; psykopati er kort. Det fordi narsissisten sjelden tenker altruistisk. Det som er motsatsen til empatisk. Sier man at en person er uten empati mener man med det at personen ikke har evnen til å sette seg inn i andres følelsesregister. De bryr seg altså ikke om å forstå at andre har et krav på respekt for sine følelser. Er du altruistisk er du opptatt av at alle skal ha det like godt som deg. Det er ikke lang avstand fra narsissisme til psykopati.

I disse dager er det en underlig situasjon å måtte forholde seg til landets statsminister; sånn som han holder det gående. Han sier at for ham er det viktig å vise ansvar for folket og landets fremtid. Tiltross for at landets innbyggere mener at han som leder burde vise nettopp ansvar ved «å forlate sin stilling» etter 22/7. Fordi det avslørte ham som en døgenikt. Det tiltross ble han sittende og begrunnet det med sine egne ord: ansvar. Dagens statsleder snakker ikke det samme språket som landets innbyggere. Det er høyst problematisk.

I disse dager står han frem frekkere og frekkere. Og som Siv repliserte: det er arrogant av Jens å si noe så foraktelig at «han er her hvis det skjærer seg mellom de borgerlige». Når mannen fremdeles står der med et freidig smil og gliser foraktelig av borgerne, og nekter å se i øynene at vi ikke orker verken å se eller høre noe mer til av denne mannen, da må det være på sin plass å insinuere at mannen må være gal. En narsissist på grensen til å være psykopat.

Hans far, Stoltenberg sr så frem til å delta i programmet Hvem er jeg. Han var veldig opptatt av å få plassert seg inn i en tysk adelslekt. Han mente at slekta hadde aner i Tønsberg dessuten. Det antagelig fordi denne byen har en gate som heter Stoltenbergs gate. Men nei, det stemte overhode ikke. Vi skulle få bivåne Stoltenberg sr's stadig større undring over hvor feil han hadde tatt hele livet. Ja, han sa sogar at han ble «irritert». Var det fordi hans aner var fattige spritselgere - eller fordi han allikevel ikke var av adelig slekt?

I løpet av programmet var vi vitne til at geipen gled stadig lenger ned på brystet til Stoltenberg sr. Når det viste seg at hans oldefar emigrerte til Frankrike på 1800-tallet og lærte seg å lage sprit i mangel av annen utdannelse, tenkte Stoltenberg stort. Cognaq kanskje? Nope, dette dreide seg ikke om noe stort; kun om sprit. Denne kunskapen tok han som ung mann med seg hjem til Norge. Han åpnet en sprit-sjappe og holdt det gående, inntil vi fikk strenge lover om salg av alkohol.

Innen oldefaren havnet i Frankrike ble han satt bort som fosterbarn hos en familie med ørten andre unger i Drøbak. Denne familien hadde god økonomi og var årsaken til at Barnevernet den gang fant å sette ham bort til denne familien. Sammen med sin unge søster. De var begge barn dengang. Moren ble enke og hadde ikke noe annet valg enn å kontakte datidens sosialkontor. Det var kostelig å bivåne at geipen ramla stadig lenger ned. For dette var jo ikke akkurat noe å skryte av.

Han ble tydelig mer og mer irritert; gamle Stoltenberg, mannen som ble kjent for å slå på stortromma dengang han var «stor» mann i utenrikspolitikken. Vi har hørt at han inviterte utenlandske statsledere og lignende på frokost i sitt hjem på Frogner. Han var jo dog av adelslekt, ikke sant? Snakk om å sette seg selv på en pidestall! Typisk narsissistisk vil jeg mene.

Det ble tydeligvis en stor nedtur for Torvald etterhvert som han innså at hans oldemor var fra datidens fattige Grunerløkka. Og han synes selv det var underlig at hans oldefar giftet seg med denne fattig-jenta; siden han selv jo var fra en borgerlig god familie, ikke sant? At oldefaren selv kom fra fattige kår, og at datidens fattighus plasserte ham hos en velholdt familie i Drøbak, og at han tjente til livets opphold med å selge sprit på Stortorvet i Oslo, og etterhvert måtte legge ned butikken fordi vi fikk strenge alkoholover, det var ikke Torvald så opptatt av. Nei, hans evne til å tenke stort om seg selv og sin familien forsvant aldri. Slik vi kunne bivåen i dette programmet. Selv Karin måtte visst sette ham på plass til tider innrømmet han dog.

Så når man nå betrakter Jens og hans stormannsgalskap, der han har plassert seg selv høyest opp på en pidestall; er det unektelig interesssant hvor lik han er sin far. For hva sa Torvald? Jo, han sa at det å være konfliktsky faktisk ikke var så galt. Var dette rettet mot hamselv eller var det et forsvar for sønnen?

Minst tre av Jens sine kvinnelige kolleger i regjering har påpekt at han er konfliktsky. Dette er ingen god egenskap, og relateres til en forstyrrelse, som bidrar til at han har så store tanker om seg selv at han ikke fatter hvor feil han alltid tar. En selvgod dust. Det er skremmende at vi har en leder i dag som foraktelig proklamerer for hele det norske folk foran et svært avgjørende valg i disse tider, at «han er her han, om det skulle skjære seg» - for opposisjonens desperate kamp for å bli kvitt ham.

Unektelig skremmende!