Det er nok et tankekors for mange i det kristne vest - at muslimene selv er de som er aller mest utsatt for undertrykkelse av sine egne. Muslimene tilhører ørten forskjellige organisasjoner. Men det muslimske brorskapet; forankret i saudi-arabia er den organisasjonen som styrer deres skjebner. Denne organisasjonen ble stiftet for mange ti-år siden og får stadig mer makt i de vestlige land. Obama-administrasjonen har bidratt til dette og mannen som i voksen alder valgte å endre navn fra et vestlig Barry Sotero til det islamske Barack Hussein Obama; har ved sin Cairo-tale i 2009 og senere bidratt til at islam har styrket sin posisjon overalt utenfor de muslimske land.
Jeg kommer i hu historien om Sodoma og Gomorra og det Gud Jahve svarte Abraham da han ba Gud spare byene fordi det ikke var alle som fortjente å dø. Gud var villig til en dialog med Abraham (og Lot). Hva han svarte kan du lese nedenfor.
Med andre ord forstår jeg det sånn at en kristen vil være et argument også idag for å spare land som tilber den sanne Gud Jahve. Det vi også vet iflg Bibelen er at å be i Jesu navn eller bruke Guds navn; er noe som mildt sagt får Satan Djevelen til å krympe. "Han blir som en brølende løve". For denne slangen ligger i strid med Jahve og har et utestående med Gud fra den gang han påsto at menneskene ville vende seg bort fra sin skaper - hvis Gud bortviste dem fra Paradiset. Og vi vet at den dagen synden kom inn i verden ved at Eva og senere Adam spiste av det forbudte treet; ble menneskene døende. Det står at Adam ble rundt regnet 1000 år gammel. Og i det nye testamentet mange år etter; at mennesket kan regne seg som gammel når det er 80 år. Det var Guds hensikt med menneskene at de skulle leve evig på en «paradisisk» jord.
Det vi forstår i dag er at Gud skal gripe inn og lenke Satan Djevelen, som farer med løgn hver eneste dag og fører mange vill. Han har også lovet at denne verden skal «forsvinne». Og det i betydningen at vi skal få en «ny jord» og en ny himmel. Jesus lærte disiplene sine å be Fadervår. Og den som er kjent med denne bønnen kjenner til «la ditt rike komme», skje din vilje i himmelen og på JORDEN. Vi skal altså ikke se frem til et paradis i himmelen - men her på denne jord. Men først skal Gud Jahve utslette all ondskap. Og merk deg - dette er ikke noe han har overlatt til muslimene. Disse utsletter seg selv. Og deres makt idag vil aldri strekke seg lenger enn til å herse med dem "som tror på Jesus". De vil møte sin skaper og han vil stille dem på den «gale» siden. På den siden som han kaller: jeg kjenner dere ikke-siden.
Så når vi ser hva som skjer i disse landene, som ikke er velsignet i samme grad; der kristne bidrar til tilbedelsen av den sanne Gud. Fordi Djevelen har stor innflytelse der, så er det ikke til å undres over at det ikke finnes noen der som Gud Jahve ønsker å redde; som dengang i Sodoma og nabo-byen Gomorra.
Abraham ber for Sodoma og Gomorra
16 Mennene brøt opp derfra og vendte blikket mot Sodoma. Abraham gikk med for å se dem vel av gårde. 17 Da tenkte Herren: «Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg vil gjøre? 18 Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle folkeslag på jorden velsignes. 19 Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan Herren la Abraham få det han har lovet ham.» 20 Og Herren sa: «Høyt er klageropet over Sodoma og Gomorra, for synden der er svært stor. 21 Klageropet har nådd meg. Nå vil jeg stige ned og se om de virkelig har handlet så ille, og hvis ikke, vil jeg vite det.»
22 Så gikk mennene derfra, de tok veien mot Sodoma. Men Abraham ble stående for Herrens ansikt. 23 Abraham gikk nærmere og sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de urettferdige? 24 Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du likevel rive dem bort? Vil du ikke bære over med stedet på grunn av de femti rettferdige som er der? 25 Det ligner ikke deg å gjøre noe slikt, å la rettferdige dø sammen med urettferdige! Skal det gå den rettferdige på samme måte som den urettferdige? Det ligner ikke deg! Må ikke hele jordens dommer gjøre det som rett er?» 26 Da sa Herren: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg bære over med hele stedet for deres skyld.» 27 Til det svarte Abraham: «Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, jeg som er støv og aske. 28 Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av disse fem?» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.»
29 Abraham fortsatte å tale til ham: «Kanskje finnes det førti der», sa han. Han svarte: «Jeg skal ikke gjøre det for de førtis skyld.» 30 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler! Kanskje finnes det tretti der.» Han svarte: «Jeg skal ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.» 31 Abraham sa: «Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der.» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tjues skyld.» 32 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Kanskje finnes det ti der.» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tis skyld.» 33 Da Herren var ferdig med å tale til Abraham, gikk han. Og Abraham vendte hjem.
Sodoma og Gomorra blir ødelagt
19De to englene kom til Sodoma om kvelden mens Lot satt i byporten. Da Lot fikk se dem, reiste han seg og gikk dem i møte, bøyde ansiktet til jorden 2 og sa: «Hør, mine herrer! Ta inn i huset til deres tjener for natten. Der kan dere vaske føttene, og i morgen kan dere stå tidlig opp og dra videre.» De svarte: «Nei, vi overnatter ute på torget.» 3 Men han ba dem så inntrengende at de tok inn hos ham. Og da de kom inn i huset, laget han til et festmåltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste. 4 Men før de hadde lagt seg, kom alle mennene i Sodoma, både unge og gamle, fra alle kanter av byen og omringet huset. 5 De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss! Vi vil ha vår vilje med dem!» 6 Da gikk Lot ut til dem i døråpningen, stengte døren etter seg 7 og sa: «Brødre, gjør ikke en slik ugjerning! 8 Hør nå! Jeg har to døtre som ikke har vært sammen med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere vil. Men mot disse mennene må dere ikke gjøre noe, for de har funnet ly under mitt tak.»
9 Men de ropte: «Flytt deg!» Og de sa: «Her kommer det en innflytter for å bo hos oss, og så vil han gjøre seg til dommer! Nå skal vi gjøre verre ugjerninger mot deg enn mot dem.» De trengte seg voldsomt inn på mannen Lot og holdt på å slå inn døren. 10 Da strakte de to mennene ut hånden, tok Lot inn til seg i huset og stengte døren. 11 Mennene som var utenfor huset, både små og store, slo de med blindhet. De strevde forgjeves for å finne døren.
12 Da sa mennene til Lot: «Har du ellers noen her, en svigersønn, sønner eller døtre eller andre som tilhører deg i byen, så før dem bort herfra. 13 For nå skal vi ødelegge dette stedet. Klageropet for Herrens ansikt er blitt så stort at Herren har sendt oss for å ødelegge byen.» 14 Da gikk Lot ut og snakket med svigersønnene sine, de som skulle ha døtrene hans. Han sa: «Skynd dere bort fra dette stedet! For nå vil Herren ødelegge byen!» Men svigersønnene trodde at han holdt dem for narr.
15 Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: «Dra av sted! Ta med deg din kone og de to døtrene dine som er her, så du ikke blir revet bort når byen straffes!» 16 Men da han nølte, tok mennene ham og hans kone og de to døtrene i hånden, for Herren hadde omsorg for ham. De førte ham bort og brakte ham i sikkerhet utenfor byen. 17 Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjells så du ikke blir revet bort.» 18 Men Lot svarte dem: «Å nei, herre! 19 Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne. Du har vist stor godhet mot meg og berget livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjells. For da kunne ulykken ramme meg, så jeg døde. 20 Se, den byen der er så nær at jeg kan flykte dit, og den er så liten. La meg få rømme dit, så jeg kan berge livet! Byen er jo så liten.»
21 Da sa han til ham: «Ja, jeg gjør som du vil også når det gjelder dette. Den byen du nevner, skal jeg ikke ødelegge. 22 Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» – Derfor heter byen Soar.
23 Da solen gikk opp over landet, kom Lot fram til Soar. 24 Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen. 25 Han ødela disse byene, hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som vokste på marken. 26 Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte. 27 Tidlig neste morgen skyndte Abraham seg til det stedet hvor han hadde stått for Herrens ansikt. 28 Da han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, fikk han se at det steg røyk opp fra landet, som røyken fra en smelteovn. 29 Den gangen Gud ødela byene på sletten, husket han på Abraham. Gud hentet Lot rett ut av ødeleggelsene som han sendte over de byene Lot hadde bodd i.
