Ja unnskyld at jeg flirer men nå synes jeg denne saken har begynt å få et komikkens skjær over seg. Det man gjerne kaller brød og sirkus. Psykologene har kommet på banen og sier nå at morderen ikke er psykotisk. Og med det er vi mange som blir frikjent. Uten at bevisene for det motsatte er lagt frem på bordet. Det skjer først i dagene etter den 16 april.
Mediene har lekket psykiatri-rapporter som morderen finner «latterlig». Sistnevnte sitter på cella og forbereder en kronikk. Og han finner nok en avis som vil trykke den! Han lever i sin egen boble hevder mange. Ja, der trives han vel tilsynelatende ganske så bra, vil jeg tro. Nå kan han lese om seg selv; og er man en narsissist så er man en narsissist. Han beveger seg uhemmet mellom soverom, spisesal (eller hva med rom-service?). Han er ingen bølle og har aldri vært det, og i et fengsel setter man pris på å kunne holde et lavt konflikt-nivå. Betjentene er jo mennesker som helst trives på jobben som alle andre mellom 8-16. Så morderen oppfører seg som en prektig innsatt bør være. Høflig og med en lav profil. Og etterforskerne de drar seg i barten og vet ikke hva godt de skal gjøre for denne mannen. Var det ikke nære på at tingretts-dommer Gjelsten felte en tåre i går? Joda, som mor er det ikke fritt for at jeg ser det tragiske aspektet i denne saken; jeg også.
Bedre-viterne kan fortelle oss om hva som rører seg i morderens hode. Idag under det andre fengslingsmøtet er han selvsikker men sist vi kunne beskue ham var han det ikke. Han hilser med knyttede hender og advokaten forteller at dette var han faktisk forberedt på. Og hilsenen den var til oss høyre-ekstremister. For det var visst ikke en nazi-hilsen iflg en annen bedre-viter. Og takk og lov for det da, tenker vi som er rasister og det som verre er.
Og undertiden spekuleres det i hva morderen driver på med. Journalistene henger etter ham som et haleheng for om mulig å oppdage et scoop. Og redaktørene som leverer lørdagskryssordet vrir seg i age hvis de ikke får en forside som selger. Mens morderen - han morer seg kongelig. Over dustene i Tinghuset. Over idiotene i de venstre-radikale avisene. Over Arbeiderpartiet som fremdeles lever på en rosa sky.
Samtidig som han vet at det han gjorde var for jævlig – men «nødvendig». Er man en narsissist så er man en narsissist. Han elsker sitt eget selvbilde og innen rettssaken er satt igang om noen uker vet vi alt som er verdt å vite om denne gærningen. Ikke er han psykotisk; i alle fall ikke nå om dagen. Og schizofren er han jo heller ikke. Han er bare en selvopptatt gærning som digger seg sjøl.
Er han alene om det? Nei, det tror jeg faktisk ikke. For denne unge mannen fra beste vest-kant er et like spesielt produkt av vårt gjennområtne samfunn som oss alle. Vi fores med sex, narkotika og rokk-æn-roll. Vi er egoister og mangler respekt for det hellige. Vi knuller for moro skyld. Vi røyker og drekker til krampa tar oss. Og jobben den gjør vi unna så vi kan sette oss foran tv-skjermen og nyte det samme sammen med alle de andre dysfunksjonelle titterne.
Når jeg var ung var vi ikke særlig opplyste de fleste av oss. Hva enten det gjaldt sex eller dop. Vi var egentlig veldig naive de fleste av oss. Vi hadde mødre som var hjemme og ventet med middagsmaten. Barnehager var et fhv ukjent fenomen. En film på TV var en styggelighet hvis de kysset på lerretet. Idag lages ikke en film uten et samleie. Forfra og bakfra, fra siden og gudene vet i hvilken stilling. Og barna de sitter ved siden av og krymper seg.
For denne verden blir bare mer og mer gud-løs. Alt er tillat. Og tilatelsen er for alle i alle aldre. Det hevdes at kommunismen er død. Det er den ikke. Den ideologien lever i beste velgående og kjennetegnet på en sosialist og hans politiske propaganda er nettopp – gudløshet.
