søndag 24. januar 2010

For alt er tomhet!

Hva «svarte natta» betyr for Kristian Kjelling er ikke godt å si. Det vet han best selv. Når han beskriver sin egen innsats - med mellom 15-20 forsøk på å få ballen i nettet og oppnår 3 scoringer da betyr vel svarte natta noe analogt med noe uforklarlig. Ikke til å undres over; han sa jo dagen før at det ikke var noe galt med formen. Men det var etter at han selv kunne sole seg i glansen av 8 scoringer – av hvor mange mulig? Akkurat det er uinteressant. Men «det går» som kommentatorene i TV2's panel sa det så karakteristisk - «opp og ned med Kjelling». Hvorfor kan man spørre seg. Siden det ikke skorter på formen iflg mannen selv.

Men hva gjelder egen innsats - som fremstår så skiftende fra denne spilleren - som mediene benytter seg mest av når laget vinner - og like mye av når laget taper - må det bero på flere omstendigheter. Uansett - han elsker å uttale seg om kampen og sin egen innsats når han selv fremstår som en vinner - og om laget generelt når det går dårlig. Åkke som – det er noe som ikke stemmer. Og for en som betrakter det hele på sidelinjen, er det fristende å gjøre seg noen tanker.

Livet er som de fleste vet urettferdig til tider og i perioder fremstår det som et eneste stort svart hull. Da er det underlig å betrakte andres tilværelse når det virker som om det går på skinner. For det går opp og ned her i livet. Og ingenting skal tas for gitt. Det har jeg forresten alltid visst noe om. Og ikke alltid er det avgjørende hva du selv gjør livet til. Omstendigheter utenfor din egen kontroll er nok til å vippe enhver av pinnen. Men noen velger å ta livet og de lykkelige omstendighetene for gitt og lever i en nesegrus lykksalighet over sin egen daglige tilværelse uten tanker for andre. Mens andre blir sittende å måpe over livets urimeligheter og bare venter på sitt eget endelikt.

Og kanskje er det en tid for alt?

4Jeg så igjen på all den urett
        som blir gjort under solen.
        Jeg så de undertryktes tårer,
        og ingen trøstet dem.
        De som undertrykte dem,
        hadde makten i sin hånd,
        og det var ingen som trøstet.
     2 Da priste jeg de døde lykksalige,
        de som var borte for lenge siden.
        De har det bedre enn de levende,
        de som ennå er i live.
     3 Men lykkeligere enn begge
        er de som aldri har levd og sett
        det onde som blir gjort under solen.
     4 Jeg så at alt strev og all dyktighet
        kommer av at den ene misunner den andre.
        Også dette er tomhet og jag etter vind.
     5 Dåren legger hendene i fanget
        og tærer på sitt eget hold.
     6 Det er bedre å ha en håndfull
        og få leve i ro,
        enn å ha begge hendene fulle
        og streve og jage etter vind.
     7 Enda mer har jeg sett
        av tomhet under solen.
     8 En mann kan stå helt alene,
        uten sønn eller bror,
        og likevel er det ingen ende
        på alt han strever med;
        hans øyne blir ikke mette av rikdom.

Fra Forkynneren.