«Det er 99,78% mindre sjans for at en svenske begår et voldsbrott».
Det er valgtider i Sverige og der debatteres alt annet enn innvandring. Ett parti som ikke får delta er Sverigedemokraterna. Dette partiet er «rasistisk, nazistisk og innvandrings-fiendtlige». Ja faktisk blir partiet karakterisert på samme vis som vårt eget Fremskrittsparti. Forskjellen er at dette partiet som ligger langt over våre norske sperregrenser for å kunne delta i politikken ennå ikke har kommet seg så langt at de blir tatt på alvor av sine politiske kolleger. Selv statsministeren går med hue under armen og armen i bind.
I motsetning til Fremskrittspartiets og Carl I Hagens dengang fremtidsvyer som nå begynner å bli antikvariske siden han og en stor del av folket i mange mange år har kunnet bidra til å bekrefte påstander om et demografisk endret land - og som nå er ett parti som høyst sannsynlig vil sitte i regjering om tre år sammen med Høyre - eller alene (noe usikkert pr idag) – har Sverige og Sverigedemokraterna nå kun «nylig» våknet av dvalen. De møter en skremmende motstand der hjemmesidene deres blir hacket og valgteltene deres blir brent ned.
Det måtte x-antall «Rosengårder» (Malmø) og annet rusk og rask til for at noen etterhvert så at «noe måtte gjøres». Ta eksempelvis Sveriges voldtektstatistikk der man nå innrømmer at innvandrere generelt ligger på toppen. Og ikke bare i Sverige er dette et fakum men også her i Norge ligger «innvandrere» på toppen av statistikken. Alle overfallsvoldtekter i 2009 i Norge ble faktisk begått av innvandrere. Mange av disse ble begått av negre men også av irakere og da spesielt gjennom gruppevoldtekter.
Da jeg for 4-5 år siden overvar den såkalte «kurder-saken» i Lagmannsretten der 5-6 unge kurdere satt på tiltalebenken, gjorde den ikke bare inntrykk på meg men tanken om at dette var et engangseksempel som vi nordmenn aldri kom til å høre om igjen, var en nærliggende og bekvemmelig tanke. Det skulle vise seg at jeg dessverre tok feil. Gruppevoldtekter er blitt et fenomen i Norge og ofrene er nesten uten unntak norske, etniske unge jenter under 18 år.
Det er som sagt valgtider i Sverige om dagen og nå har også TV-medier bestemt seg for å ta tak i Sverigedemokraterna's påstander om at innvandringen på mange områder har slått feil. Om det er alle «Rosengårdene» rundt om i Sverige som har bidratt skal være usagt. Poenget er at det nå er begynt å ulme i det svenske folk. De beter seg riktignok som nordmenn flest har gjort i mange år i forhold til Frp, når de blir spurt offentlig eller privat om de sympatiserer med det «rasistiske, nazistiske og innvandrerfiendtlige» nye partiet. De svarer NEI.
-«Er du klar over at det begås fem ganger så mange voldtekter i Sverige som i Norge og Danmark tilsammen? Og at disse er begått av innvandrere»?
-«Det er mange fremmedfiendtlige i Sverige».
-«Er du ikke skremt over denne utviklingen»?
-«Vi trenger innvandrere i Sverige»
-«Kunne du tenke deg å flytte til Rosengård (i Malmø)"?
-«Jeg har ingen venner eller familie der».
-«Kjenner du noen innvandrere overhode»?
-«Nei, det bor ingen i min gård».
-«Kunne du tenke deg å gjøre en innsats for å bli kjent med en innvandrer»?
-«Jeg er veldig opptatt, med jobb, venner og familie».
-«Har du barn»?
-«Ja, to jenter på 5 og 9 år».
-«Hva tenker du om at disse snart er i en alder der du ikke lenger kan følge dem overalt»?
-«Når den tid kommer så er jeg sikker på at problemet med integreringen av innvandrere i Sverige er en saga blott».
Er du forøvrig en av dem som synes skylapper er fancy – så link deg for all del ikke inn på denne:
http://www.friatider.se/experten-sd-har-ratt-om-valdtakterna
torsdag 26. august 2010
fredag 20. august 2010
De velger å leve i mørket
Lesingen av boka til Ed Husain; «Islamisten» nærmer seg slutten. Det har vært interessant om ikke akkurat fascinerende lesning om den unge gutten, som ender opp i samrøre med ekstreme islamister i øst-London. Vi aner en oppvakt og intelligent person som etter noen år fremstår som premie-eksemplet for muslimsk rotløs ungdom i England og som bare mer og etter som tiden går havner på de arabisk viddene bokstavelig talt.
De blir plukket opp i en sårbar alder for deretter og sluses inn i de forskjellige islamske retningene som alle har et mål for øye: etablere en islamsk stat. Ikke flere - men en universell. Der guden deres Allah skal herske. Har nevnt det før her og sier det gjerne igjen: Han hersker allerede! Denne verdens gud fremstilte seg for Jesus, Guds sønn allerede da han vandret rundt på jorden innen han oppfylte det som skulle frelse menneskeheten. Denne verdens gud er her allerede og kaoset blir bare mer og mer komplett.
Muslimen Ed lærer seg etterhvert arabisk og man burde da kunne regne med at han med sine intellektuelle evner ville være istand til å gjennomskue filosofien bak koranens budskap. Disse skjønnmalende uttrykkene han finner i koranen etter selv å ha tatt et oppgjør med den politiske siden av islam - gjør ham til en tanketom muslim som stadig søker etter ro i sjelen. Men tiltross for en søken etter mening surrer han seg bare ytterligere inn i disse skriftstedene som «profeten» har bidratt til i koranen via Muhammeds egenforståelse av jødisk og kristen litteratur. Og det tiltross for at vi vet at profeten aldri skrev ned ett eneste ord. Dette burde ha åpnet øynene til Ed som luller seg inn i skjønnmalende beskrivelser om en virkelighet bare forvirrede mennesker ønsker seg - a la 72 jomfruer og den slags tøv.
Denne alltid tilstedeværende skjønnmalingen av en profet som i følge historien var å regne som pedofil giftet seg som 50-åring med den 6 år gamle jentungen Aisha og gjorde henne gravid som 9-åring. Den samme profeten som muslimene holder for å være hellig masakerte ikke bare jøder men sin egen familie som etterhvert delte seg i to leire: sunni og shia-muslimer. Ikke til å undres over at det i Norge finnes flere ti-talls islamske organisasjoner som mottar statsstøtte hvert år. De har nemlig ingen felles tro. Denne verdens gud har vitterlig formørket deres sinn!
2. Kor. 4:4 -
De blir plukket opp i en sårbar alder for deretter og sluses inn i de forskjellige islamske retningene som alle har et mål for øye: etablere en islamsk stat. Ikke flere - men en universell. Der guden deres Allah skal herske. Har nevnt det før her og sier det gjerne igjen: Han hersker allerede! Denne verdens gud fremstilte seg for Jesus, Guds sønn allerede da han vandret rundt på jorden innen han oppfylte det som skulle frelse menneskeheten. Denne verdens gud er her allerede og kaoset blir bare mer og mer komplett.
Muslimen Ed lærer seg etterhvert arabisk og man burde da kunne regne med at han med sine intellektuelle evner ville være istand til å gjennomskue filosofien bak koranens budskap. Disse skjønnmalende uttrykkene han finner i koranen etter selv å ha tatt et oppgjør med den politiske siden av islam - gjør ham til en tanketom muslim som stadig søker etter ro i sjelen. Men tiltross for en søken etter mening surrer han seg bare ytterligere inn i disse skriftstedene som «profeten» har bidratt til i koranen via Muhammeds egenforståelse av jødisk og kristen litteratur. Og det tiltross for at vi vet at profeten aldri skrev ned ett eneste ord. Dette burde ha åpnet øynene til Ed som luller seg inn i skjønnmalende beskrivelser om en virkelighet bare forvirrede mennesker ønsker seg - a la 72 jomfruer og den slags tøv.
Denne alltid tilstedeværende skjønnmalingen av en profet som i følge historien var å regne som pedofil giftet seg som 50-åring med den 6 år gamle jentungen Aisha og gjorde henne gravid som 9-åring. Den samme profeten som muslimene holder for å være hellig masakerte ikke bare jøder men sin egen familie som etterhvert delte seg i to leire: sunni og shia-muslimer. Ikke til å undres over at det i Norge finnes flere ti-talls islamske organisasjoner som mottar statsstøtte hvert år. De har nemlig ingen felles tro. Denne verdens gud har vitterlig formørket deres sinn!
2. Kor. 4:4 -
torsdag 19. august 2010
Muslim og identitet
Hvis den amerikanske presidenten Barack Hussein Obama ønsket å være ærlig om sin religionstilknytning så hadde han stått frem og fortalt folket dette med overbevisende argumenter. Men så har han ikke til hensikt å gjøre. Hvilket er blitt et problem - ikke minst for hans egne borgere i USA; og det sågar både blant republikanere og demokrater. De vet simpelthen ikke hvor de har mannen!
Er fremdeles underveis med å lese boka til Ed Husain; «Islamisten». Jeg oppfatter ikke at Ed har vært ekstrem. Det jeg leser er en søkende ung gutt som hopper fra den ene islamske og ekstreme organisasjonen til den andre og som ender opp med å avstå fra sine tidligere ekstreme tanker om en verdensomspennende islamsk stat - til å bli en ung mann som søker ro i sjelen. Der Gud; den eneste sanne er hans mål.
Hva ville Ed sagt om Obamas forsøk på å lure «oss»? Hvordan oppfatter muslimen Ed Husain sin egen identitet? Han hevder han etter å ha endret kurs som tyveåring, undersøker verdens små og stor religioner men ender allikevel på islam som grunnlag for sin videre livsførsel. Konkluderer derfor med at hans muslimske opphav blir avgjørende.
Hussein B Obama har også et muslimsk opphav via sin egen kenyanske far. Han vokste dessuten opp i Indonesia. Og ikke minst han skiftet i voksen alder navn: fra et amerikansk klingende navn til et arabisk klingende navn: Barack Hussein Obama. Konvertitter gjør dette og Ed Husain forteller i boken sin om amerikanske imamer med navn som Gary, Barry og Edward o.l - som ved å forlate sin kristne opprinnelse går over til islam og endrer navn til Ali, Muhammed o.l.
Barry Soetero er Obamas tidligere navn. Moren var hvit og kristen av opprinnelse. Konklusjonen om at han skiftet navn når han ble gammel nok til å ta denne beslutningen på egen hånd er vel neppe «far fetched». Han erkjenner med dette valget sin tilknytning til islam og egen identitet.
Ed Husain er en ung mann som lar seg lede av ekstreme islamitiske organisasjoner i England som forøvrig ble og er arnested for disse arabisk, tilknyttede organisasjoner som yngler terrorister. Dette har pågått med Tony Blairs velsignelse. Noe som er fremkommet etter hans avgang. Og noe som islamister har benyttet seg av. Sånn sett har England gravd sin egen grav.
Hva gjelder Hussein Obama så er nå amerikanerne flest nå overbevist om at mannen er muslim. At dette i det hele tatt opptar amerikanere flest er et stor tankekors. Burde de ikke i det minste ha kjennskap til presidentens verdisett? Burde ikke det være et krav for å bli USA's president? Han sjonglerer med å vise frem kona og ungene foran et juletre den ene dagen for så å ønske muslimer «god ramadan» - den neste. Ikke bare en gang - men noe som kan se ut til å bli en innarbeidet vane. Han snakker såpass varmt om islam at det ikke er noen tvil vil altså mange mene. Han er til dags dato ennå ikke observert ved en kirke. Hvorfor ikke? Kan det være at han ønsker holde skjult hva angår hans egen tro? Og hvorfor det når USAs lovgivning er bygget på kristne, demokratiske verdier? Skammer han seg kanskje over å fremstå som en «vantro, kristen hund»?
Ed Husain fremstår troverdig i sin bok der han forteller oppriktig om sin frustrasjon som ung gutt i et mer og mer islamisert England. Og skal ha berøm for å kalle en spade for en spade. Det står det respekt av.
Barry Soetero ....eh....Hussein Obama fremtår som en løgner og en sjarlatan. En mann vi ikke vet hvor vi har. Det er verst for amerikanere, men USA har vært et rike vi ikke har kunnet overse. Er kanskje den tiden forbi? Som kristen er det fristende å spekulere i Åpenbaringsboken og dyrene der.
Er fremdeles underveis med å lese boka til Ed Husain; «Islamisten». Jeg oppfatter ikke at Ed har vært ekstrem. Det jeg leser er en søkende ung gutt som hopper fra den ene islamske og ekstreme organisasjonen til den andre og som ender opp med å avstå fra sine tidligere ekstreme tanker om en verdensomspennende islamsk stat - til å bli en ung mann som søker ro i sjelen. Der Gud; den eneste sanne er hans mål.
Hva ville Ed sagt om Obamas forsøk på å lure «oss»? Hvordan oppfatter muslimen Ed Husain sin egen identitet? Han hevder han etter å ha endret kurs som tyveåring, undersøker verdens små og stor religioner men ender allikevel på islam som grunnlag for sin videre livsførsel. Konkluderer derfor med at hans muslimske opphav blir avgjørende.
Hussein B Obama har også et muslimsk opphav via sin egen kenyanske far. Han vokste dessuten opp i Indonesia. Og ikke minst han skiftet i voksen alder navn: fra et amerikansk klingende navn til et arabisk klingende navn: Barack Hussein Obama. Konvertitter gjør dette og Ed Husain forteller i boken sin om amerikanske imamer med navn som Gary, Barry og Edward o.l - som ved å forlate sin kristne opprinnelse går over til islam og endrer navn til Ali, Muhammed o.l.
Barry Soetero er Obamas tidligere navn. Moren var hvit og kristen av opprinnelse. Konklusjonen om at han skiftet navn når han ble gammel nok til å ta denne beslutningen på egen hånd er vel neppe «far fetched». Han erkjenner med dette valget sin tilknytning til islam og egen identitet.
Ed Husain er en ung mann som lar seg lede av ekstreme islamitiske organisasjoner i England som forøvrig ble og er arnested for disse arabisk, tilknyttede organisasjoner som yngler terrorister. Dette har pågått med Tony Blairs velsignelse. Noe som er fremkommet etter hans avgang. Og noe som islamister har benyttet seg av. Sånn sett har England gravd sin egen grav.
Hva gjelder Hussein Obama så er nå amerikanerne flest nå overbevist om at mannen er muslim. At dette i det hele tatt opptar amerikanere flest er et stor tankekors. Burde de ikke i det minste ha kjennskap til presidentens verdisett? Burde ikke det være et krav for å bli USA's president? Han sjonglerer med å vise frem kona og ungene foran et juletre den ene dagen for så å ønske muslimer «god ramadan» - den neste. Ikke bare en gang - men noe som kan se ut til å bli en innarbeidet vane. Han snakker såpass varmt om islam at det ikke er noen tvil vil altså mange mene. Han er til dags dato ennå ikke observert ved en kirke. Hvorfor ikke? Kan det være at han ønsker holde skjult hva angår hans egen tro? Og hvorfor det når USAs lovgivning er bygget på kristne, demokratiske verdier? Skammer han seg kanskje over å fremstå som en «vantro, kristen hund»?
Ed Husain fremstår troverdig i sin bok der han forteller oppriktig om sin frustrasjon som ung gutt i et mer og mer islamisert England. Og skal ha berøm for å kalle en spade for en spade. Det står det respekt av.
Barry Soetero ....eh....Hussein Obama fremtår som en løgner og en sjarlatan. En mann vi ikke vet hvor vi har. Det er verst for amerikanere, men USA har vært et rike vi ikke har kunnet overse. Er kanskje den tiden forbi? Som kristen er det fristende å spekulere i Åpenbaringsboken og dyrene der.
onsdag 18. august 2010
Guden Allah har mange tilhengere i Norge
Dette er et lite knippe:
Islamic Preaching Institute - Statstilskudd 2009
Muslim Senter Furuset Oslo - Statstilskudd 2009
Det somaliske samarbeidssenteret i Norge ( DSSSN )
Islamic Cultural Centre Norway - Statstilskudd 2009
Al-Redha Islamic Center - Statstilskudd 2009
Anjuman-E-Hussaini, Norway - Statstilskudd 2009
Søndre Nordstrand Muslimske Senter - Statstilskudd 2009
Noor Islamsk Forening NIF - Statstilskudd 2009
Central Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat Norway - Statstilskudd 2009
Center Rahma - Statstilskudd 2009
Badar Islamsk Kultursenter ( BIKS ) - Statstilskudd 2009
World Islamic Mission - Statstilskudd 2009
Dar-ul Uloom - Statstilskudd 2009
Islamic Solidarity Society - Statstilskudd 2009
Ghousia Muslim Society - Statstilskudd 2009
Tauheed Islamic Centre - Statstilskudd 2009
Den Islandske menighet - Statstilskudd 2009
Den Islamske Kurdiske foreningen - Statstilskudd 2009
Det islamske kultursenter i Oslo - Statstilskudd 2009
Disse får statstilskudd og livnærer seg dermed av norske skattepenger!
Islamic Preaching Institute - Statstilskudd 2009
Muslim Senter Furuset Oslo - Statstilskudd 2009
Det somaliske samarbeidssenteret i Norge ( DSSSN )
Islamic Cultural Centre Norway - Statstilskudd 2009
Al-Redha Islamic Center - Statstilskudd 2009
Anjuman-E-Hussaini, Norway - Statstilskudd 2009
Søndre Nordstrand Muslimske Senter - Statstilskudd 2009
Noor Islamsk Forening NIF - Statstilskudd 2009
Central Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat Norway - Statstilskudd 2009
Center Rahma - Statstilskudd 2009
Badar Islamsk Kultursenter ( BIKS ) - Statstilskudd 2009
World Islamic Mission - Statstilskudd 2009
Dar-ul Uloom - Statstilskudd 2009
Islamic Solidarity Society - Statstilskudd 2009
Ghousia Muslim Society - Statstilskudd 2009
Tauheed Islamic Centre - Statstilskudd 2009
Den Islandske menighet - Statstilskudd 2009
Den Islamske Kurdiske foreningen - Statstilskudd 2009
Det islamske kultursenter i Oslo - Statstilskudd 2009
Disse får statstilskudd og livnærer seg dermed av norske skattepenger!
mandag 16. august 2010
Er barnet ditt i ansvarsfulle hender?
Ettersom jeg selv har hatt barn i barnehage burde jeg kanskje veie mine ord. Men det er heller aldri forsent å reflektere. Og foreldre med barn bør ikke glemme at den dagen du lar barna dine registrere i en barnehage så har du inngått en avtale du høyst sannsynlig ikke kjenner innholdet i. Det fordi man regner med at barnet der er i trygge hender. At dette ikke alltid er tilfelle og at barnet ditt er under påvirkning du kanskje ikke sympatiserer med bør du ikke feie under teppet. Og tenk litt over det dere som avleverer ungene tidlig om morgen og henter dem igjen sent på ettermiddagen. I løpet av den tiden har du vel unektlig mistet en god del av kontrollen med barnet ditt?
Det kan være mye å utsette på pedagogikken. Barnet ditt omgås andre barn og her har du så absolutt en utfordring siden du ikke har en anelse om hvilke omgivelser disse igjen lever under. Noen signaler får du når barnehagen stenger for dagen og du selv får tilbakemeldinger på godt og vondt. Fra barnet ditt! Selv følte jeg ikke at jeg hadde spesielle grunner til å reagere og var overbevist om at barna var i ansvarsfulle hender. Men vi ble jo kjent med Bjugn-saken. Som satte en støkk i mange foreldre. Men dette er nå mange år siden og tidene forandrer seg. På den ene og den andre måten.
For ikke så lenge siden var jeg på et møte i Vårt Lands regi. Skrev senere et innlegg her på bloggen: «Karen Pinholts lefling med oss». I den forbindelse vises til flg oppslag:
http://www.vl.no/samfunn/article22492.zrm
«En del av verden.» Det er stiftelsen Reform (Ressurssenter for menn) som har laget undervisningsmateriellet som så langt er blitt trykket i 1.500 eksemplarer. Regjeringen har støttet prosjektet med 150.000 kroner. Dette kommer i tillegg til de fire millionene som Reform mottar i årlig statsstøtte fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Ambisjonen med prosjektet er å utvide barns kjønnsidentitet. Homofili skal innlemmes i barnehagens kunnskapsformidling. Seksuelt mangfold skal synliggjøres. Barn skal lære at det er normalt å ha homofile og lesbiske foreldre.
Eksempelsamlingen er en oppfølging av Stortingsmeldingen «Likestilling i barnehagen».
Det er snakk om hefter som skal fordeles i barnehagene i Norge - der ovenstående er signaler om hva som skjer bak ryggen din.
«Super-nanny» er et britisk reality TV-program om foreldre som strever med sine barns oppførsel. Når supernanny setter opp en alvorlig mine og smeller igjen lokket på lap-topen sin er det virkelig fare på ferde. Og man aner at foreldre som er plukket ut til å være med i disse programmene er valgt ut av myndighetene av ymse årsaker. De er samarbeidsvillige men man aner at det er lagt et visst press på dem. Noe vi antar når TV-kameraene avslører en oppførsel som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver.
Når ungene i alderen 3- 6 år kaller foreldre «big fat ass-hole» eller «fucking dick», eller «I hate you and wish you were dead» - da tror jeg faktisk ikke at man kan skylde bare på barnehagen. Men at ungen din kommer hjem og banner er ikke noe nytt. Og siden barn vokser opp med andre barn hva enten det er i barnehagen eller i nabolaget vil de unektelig lære både det ene og det andre. Selv har jeg ikke hatt barn som banner. Og selv har jeg heller aldri ment at jeg har hatt behov for en Supernanny bare så det er sagt. Det jeg imidlertid har erfart er at representanter fra det sosialdemokratiske regime har jobbet med min tenåring på en svært lite konstruktiv måte. Og det langt innen jeg ved en tilfeldighet oppdaget at så var tilfelle. Ikke bare en gang!
Det kan være mye å utsette på pedagogikken. Barnet ditt omgås andre barn og her har du så absolutt en utfordring siden du ikke har en anelse om hvilke omgivelser disse igjen lever under. Noen signaler får du når barnehagen stenger for dagen og du selv får tilbakemeldinger på godt og vondt. Fra barnet ditt! Selv følte jeg ikke at jeg hadde spesielle grunner til å reagere og var overbevist om at barna var i ansvarsfulle hender. Men vi ble jo kjent med Bjugn-saken. Som satte en støkk i mange foreldre. Men dette er nå mange år siden og tidene forandrer seg. På den ene og den andre måten.
For ikke så lenge siden var jeg på et møte i Vårt Lands regi. Skrev senere et innlegg her på bloggen: «Karen Pinholts lefling med oss». I den forbindelse vises til flg oppslag:
http://www.vl.no/samfunn/article22492.zrm
«En del av verden.» Det er stiftelsen Reform (Ressurssenter for menn) som har laget undervisningsmateriellet som så langt er blitt trykket i 1.500 eksemplarer. Regjeringen har støttet prosjektet med 150.000 kroner. Dette kommer i tillegg til de fire millionene som Reform mottar i årlig statsstøtte fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Ambisjonen med prosjektet er å utvide barns kjønnsidentitet. Homofili skal innlemmes i barnehagens kunnskapsformidling. Seksuelt mangfold skal synliggjøres. Barn skal lære at det er normalt å ha homofile og lesbiske foreldre.
Eksempelsamlingen er en oppfølging av Stortingsmeldingen «Likestilling i barnehagen».
Det er snakk om hefter som skal fordeles i barnehagene i Norge - der ovenstående er signaler om hva som skjer bak ryggen din.
«Super-nanny» er et britisk reality TV-program om foreldre som strever med sine barns oppførsel. Når supernanny setter opp en alvorlig mine og smeller igjen lokket på lap-topen sin er det virkelig fare på ferde. Og man aner at foreldre som er plukket ut til å være med i disse programmene er valgt ut av myndighetene av ymse årsaker. De er samarbeidsvillige men man aner at det er lagt et visst press på dem. Noe vi antar når TV-kameraene avslører en oppførsel som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver.
Når ungene i alderen 3- 6 år kaller foreldre «big fat ass-hole» eller «fucking dick», eller «I hate you and wish you were dead» - da tror jeg faktisk ikke at man kan skylde bare på barnehagen. Men at ungen din kommer hjem og banner er ikke noe nytt. Og siden barn vokser opp med andre barn hva enten det er i barnehagen eller i nabolaget vil de unektelig lære både det ene og det andre. Selv har jeg ikke hatt barn som banner. Og selv har jeg heller aldri ment at jeg har hatt behov for en Supernanny bare så det er sagt. Det jeg imidlertid har erfart er at representanter fra det sosialdemokratiske regime har jobbet med min tenåring på en svært lite konstruktiv måte. Og det langt innen jeg ved en tilfeldighet oppdaget at så var tilfelle. Ikke bare en gang!
lørdag 14. august 2010
De skjuler hele kroppen for å tiltrekke mannen
Det tiltross for at jeg ikke har lest meg gjennom hele boka til Ed Husain; «Islamisten». Er jeg imidlertid fristet til allerede nå å kommentere de første hundre sidene. For det er interessant lesning og godt skrevet. Ed Husain; en indisk-pakistansk-engelsk ung gutt blir av bestefaren opplært i koranens allestedsværende surr. Eh... suraer. Denne boka er basert på skriftsteder fra Bibelen og jødenes bok. Vi som finner deres ideologi motbydelig bør innse at for mange muslimer er dette deres religion og deres forhold til guden Allah. - Som sagt mye surr!
Den unge mannen som går på skole i øst-London får sin skolering som barn sammen med etniske engelske og muslimske asiatiske barn uten dette evinnelige maset om særbehandling vi erfarer idag i norske skoler. Da han skal starte på ungdomsskolen vil imidlertid foreldrene som man oppfatter som moderate muslimer at sønnen skal begynne på en typisk gutteskole - noe som ikke er uvanlig i England. Det som er uvanlig er imidlertid det faktum at denne skolen som i mange skoledistrikter i Norge er en skole der majoriteten av elevene er muslimsk. Dette forstår vi skal få store konsekvenser for den unge Ed. Tiltross for at han bor 20 minutters gange fra vennenes moske velger han etterhvert å tilhøre denne i stedet for sin egen. Og man aner en ensom ungdom som er lett å lede. Til foreldrenes fortvilelse surrer han seg mer og mer inn i det som skal fremstå som en ekstrem sekt av islamister sånn vi etterhvert er blitt kjent med islam i Norge og resten av europa. Ed Husain blir bare mer og mer ekstrem etter som tiden går.
Hvor ekstrem har jeg foreløpig ingen anelse om da jeg knapt har lest de hundre første sidene av boka. Det som imidlertid fanger min interesse er at han selv til sin store undring gradvis innser at det han driver med og som også har gjort ham mer og mer fremmed overfor foreldrene har påvirket «søstrene» (i troen) som gradvis endrer karakter - og blir mer og mer avvisende mot sine «brødre». De endrer klesstil fra mini-skjørt og sminke til burka; hijab og niqab. Bilder vises her på siden. Disse jentene har den tiden deres brødre har brukt energi og tid på å islamisere og boykotte skolens disko-fester og dens sosiale liv vært i kontakt med en samling manlige muslimske lærde.
Ed Husain skriver: «Vi fikk høre at disse strebet etter å leve som de tidligere muslimene (på 700-tallet). Nå hevdet de at de hadde frigjort seg fra menn og ikke lenger ønsket å bli betraktet som sex-objekter». Med andre ord får man her i alle fall en forklaring på hvorfor unge jenter og kvinner i det moderne vest-europa nå kler seg pga muslimske menns trakassering og nedverdigende behandling av kvinner generelt - og spesielt fordi det er dette de er blitt oppdratt til. Guden deres som de kaller Allah har visstnok bestemt at kvinnene deres skal være sex-objekter som de kan behandle verre enn dyr.
Det som provoserte var at burka-jentene avviste sine muslimske brødre men flørtet vilt og sosialisert som før med sine jevn-aldrende ikke-muslimer.
Ed Husain skriver: Blant mange av brødrene fremsto nå burka-jentene nå som spesielt attraktive. Så attraktive at de vekket begjæret hos disse ungdommene som tidligere ikke hadde interessert seg vesentlig for jenter generelt. Han skriver: «Mange av mine medlemmer som tidligere ikke hadde brydd seg om kvinner ble nå hjelpeløst forelsket i disse – bare fordi de var helt tildekket»! «Og istedet for å be om stevnemøter, slik de pleide å gjøre – fridde de til dem»! «Begjæret etter å kunne kle av dem alt det overflødige var forferdelig»! Innrømmer Ed Husain.
Nu vel! – Nå er det nok mange som får seg en tankevekker eller to og siden vi er blitt så opptatt av den galskapen som de muslimske innvandrerne har pådyttet oss i et moderne, likestilt samfunn så er det enda større grunn til å være på vakt. For om det er et brudd på likestilling eller ei å bli pådyttet metervis med stoff; lange kjoler og hijab allerede som 2-åringer - så er det ikke til å komme bort fra at dette vi nå opplever som den rene skjære galskap – faktisk er å betrakte som akkurat det!
Den unge mannen som går på skole i øst-London får sin skolering som barn sammen med etniske engelske og muslimske asiatiske barn uten dette evinnelige maset om særbehandling vi erfarer idag i norske skoler. Da han skal starte på ungdomsskolen vil imidlertid foreldrene som man oppfatter som moderate muslimer at sønnen skal begynne på en typisk gutteskole - noe som ikke er uvanlig i England. Det som er uvanlig er imidlertid det faktum at denne skolen som i mange skoledistrikter i Norge er en skole der majoriteten av elevene er muslimsk. Dette forstår vi skal få store konsekvenser for den unge Ed. Tiltross for at han bor 20 minutters gange fra vennenes moske velger han etterhvert å tilhøre denne i stedet for sin egen. Og man aner en ensom ungdom som er lett å lede. Til foreldrenes fortvilelse surrer han seg mer og mer inn i det som skal fremstå som en ekstrem sekt av islamister sånn vi etterhvert er blitt kjent med islam i Norge og resten av europa. Ed Husain blir bare mer og mer ekstrem etter som tiden går.
Hvor ekstrem har jeg foreløpig ingen anelse om da jeg knapt har lest de hundre første sidene av boka. Det som imidlertid fanger min interesse er at han selv til sin store undring gradvis innser at det han driver med og som også har gjort ham mer og mer fremmed overfor foreldrene har påvirket «søstrene» (i troen) som gradvis endrer karakter - og blir mer og mer avvisende mot sine «brødre». De endrer klesstil fra mini-skjørt og sminke til burka; hijab og niqab. Bilder vises her på siden. Disse jentene har den tiden deres brødre har brukt energi og tid på å islamisere og boykotte skolens disko-fester og dens sosiale liv vært i kontakt med en samling manlige muslimske lærde.
Ed Husain skriver: «Vi fikk høre at disse strebet etter å leve som de tidligere muslimene (på 700-tallet). Nå hevdet de at de hadde frigjort seg fra menn og ikke lenger ønsket å bli betraktet som sex-objekter». Med andre ord får man her i alle fall en forklaring på hvorfor unge jenter og kvinner i det moderne vest-europa nå kler seg pga muslimske menns trakassering og nedverdigende behandling av kvinner generelt - og spesielt fordi det er dette de er blitt oppdratt til. Guden deres som de kaller Allah har visstnok bestemt at kvinnene deres skal være sex-objekter som de kan behandle verre enn dyr.
Det som provoserte var at burka-jentene avviste sine muslimske brødre men flørtet vilt og sosialisert som før med sine jevn-aldrende ikke-muslimer.
Ed Husain skriver: Blant mange av brødrene fremsto nå burka-jentene nå som spesielt attraktive. Så attraktive at de vekket begjæret hos disse ungdommene som tidligere ikke hadde interessert seg vesentlig for jenter generelt. Han skriver: «Mange av mine medlemmer som tidligere ikke hadde brydd seg om kvinner ble nå hjelpeløst forelsket i disse – bare fordi de var helt tildekket»! «Og istedet for å be om stevnemøter, slik de pleide å gjøre – fridde de til dem»! «Begjæret etter å kunne kle av dem alt det overflødige var forferdelig»! Innrømmer Ed Husain.
Nu vel! – Nå er det nok mange som får seg en tankevekker eller to og siden vi er blitt så opptatt av den galskapen som de muslimske innvandrerne har pådyttet oss i et moderne, likestilt samfunn så er det enda større grunn til å være på vakt. For om det er et brudd på likestilling eller ei å bli pådyttet metervis med stoff; lange kjoler og hijab allerede som 2-åringer - så er det ikke til å komme bort fra at dette vi nå opplever som den rene skjære galskap – faktisk er å betrakte som akkurat det!
onsdag 11. august 2010
Kristin og Liv driter seg ut!
Kommunikasjonsrådgiver Elizabeth Hartmann sier at damene driter seg ut. Og damene hun sikter til i dagens avis er de som alltid sitter på hver side av Jens. Om det er fordi han føler seg tryggere da eller om det er for å garantere at de ikke flyr i tottene på hverandre skal være usagt. Og damene er som frittalende høns begge som en. Og Jens «den konfliktsky» var kanskje ikke helt klar over hvem han inviterte inn i varmen dengang han så sitt snitt til å danne en slags regjering for å få tilfredsstilt sitt grandiose ego?
At Jens er konfiktsky er det ingen som helst som tviler på nå etter at et par av hans tidligere kolleger har fortalt oss det. Vi vet det jo endog svart på hvitt. Ikke er han synlig heller så man kan jo lure på om han i virkeligheten er på jobben. Det vi vet er at han lider av skjellettsykdommen Bechterew. Noe som gjør han mer eller mindre ufør etter som tiden går. Og ettersom jeg selv lider av muskel- og skjellet-plager har jeg faktisk sympati med mannen. Men sympatien stopper der bare så det er sagt.
For jeg kan ikke tenke meg en mann som fremstår mer som en slapp-fisk enn Jens Stoltenberg. At han «leder» landet er en vits. Ordførere rundt om i landet lurer vel til tider på om mannen er oppegående. For de ser ikke noe til ham påstås det. Før han tilslutt antagelig med et stort hjertesukk inviterer dem på en Oslo-tur med eller uten sight-seeing i Frognerparken. Og så – eureka - får vi beviset for mannens eksistens: han lever! Ja da gitt – han er endog på godt humør. Så antagelig har han bare vært sengeliggende noen dager. På grunn av ryggen eller noe sånt!
Jo da gitt, han lyser mot oss på Dagsrevyen med et smil der hjertet så langt fra er med; det kan vi tolke utav kroppsspråket; der smilet er stivt som tørket leire. Jo da, sier Jens - vi har nok hørt sutringen deres der oppe på det barske Vestlandet. Tro du meg (tenker han i sitt stille sinn og forbanner velgernes stadige mas). Og ryktene sier at dere har tenkt å avsette meg. Men ta det med ro – alt årnær sæ! Selvsagt skal vi lytte og det gjør vi hele tiden det. Og så ser vi blikket glir opp til venstre eller høyre (alt ettersom han er venstrehendt eller ikke) jfr innlegget her om løgnaktighet.
Og galleriet applauderer; de er nå overbevist om at regjeringen og Jens må snu i mastesaken på Hardangervidda. Siv er først ute og som regel dilter det en Krf-politiker etter og forteller oss nyttige idioter som stemte på dem – at «sånn går det når presset blir for stort». Det de vet er at Jens gir katten i hva folket måtte mene. Vedtaket er fattet det. Det har Schjøtt sagt og det har Ris sagt. Så denne sjarmoffensiven fra Jens statsminister er som vanlig ikke noe annet enn et spill for galleriet.
I mellomtiden kan kommunikasjonrådgiver Hartmann fortelle oss at det ikke må være noen tvil her: Damene til Jens; Kristin og Liv – de driter seg ut! Og den karakteristikken er slem. Den passer best på fjortisene fra skolegården der de ypper seg mot røklet som stilltiende måper over hvor frekke de tillater seg å være.
Men vil folket lære; vil de tenke seg om neste gang Jens forteller oss at «vi får vente å se»? Når han blir spurt sånn rett før vi lurer på om vi skal gå til valgurnene ved neste valg - om «vi kan stole på ham». Time will show!
At Jens er konfiktsky er det ingen som helst som tviler på nå etter at et par av hans tidligere kolleger har fortalt oss det. Vi vet det jo endog svart på hvitt. Ikke er han synlig heller så man kan jo lure på om han i virkeligheten er på jobben. Det vi vet er at han lider av skjellettsykdommen Bechterew. Noe som gjør han mer eller mindre ufør etter som tiden går. Og ettersom jeg selv lider av muskel- og skjellet-plager har jeg faktisk sympati med mannen. Men sympatien stopper der bare så det er sagt.
For jeg kan ikke tenke meg en mann som fremstår mer som en slapp-fisk enn Jens Stoltenberg. At han «leder» landet er en vits. Ordførere rundt om i landet lurer vel til tider på om mannen er oppegående. For de ser ikke noe til ham påstås det. Før han tilslutt antagelig med et stort hjertesukk inviterer dem på en Oslo-tur med eller uten sight-seeing i Frognerparken. Og så – eureka - får vi beviset for mannens eksistens: han lever! Ja da gitt – han er endog på godt humør. Så antagelig har han bare vært sengeliggende noen dager. På grunn av ryggen eller noe sånt!
Jo da gitt, han lyser mot oss på Dagsrevyen med et smil der hjertet så langt fra er med; det kan vi tolke utav kroppsspråket; der smilet er stivt som tørket leire. Jo da, sier Jens - vi har nok hørt sutringen deres der oppe på det barske Vestlandet. Tro du meg (tenker han i sitt stille sinn og forbanner velgernes stadige mas). Og ryktene sier at dere har tenkt å avsette meg. Men ta det med ro – alt årnær sæ! Selvsagt skal vi lytte og det gjør vi hele tiden det. Og så ser vi blikket glir opp til venstre eller høyre (alt ettersom han er venstrehendt eller ikke) jfr innlegget her om løgnaktighet.
Og galleriet applauderer; de er nå overbevist om at regjeringen og Jens må snu i mastesaken på Hardangervidda. Siv er først ute og som regel dilter det en Krf-politiker etter og forteller oss nyttige idioter som stemte på dem – at «sånn går det når presset blir for stort». Det de vet er at Jens gir katten i hva folket måtte mene. Vedtaket er fattet det. Det har Schjøtt sagt og det har Ris sagt. Så denne sjarmoffensiven fra Jens statsminister er som vanlig ikke noe annet enn et spill for galleriet.
I mellomtiden kan kommunikasjonrådgiver Hartmann fortelle oss at det ikke må være noen tvil her: Damene til Jens; Kristin og Liv – de driter seg ut! Og den karakteristikken er slem. Den passer best på fjortisene fra skolegården der de ypper seg mot røklet som stilltiende måper over hvor frekke de tillater seg å være.
Men vil folket lære; vil de tenke seg om neste gang Jens forteller oss at «vi får vente å se»? Når han blir spurt sånn rett før vi lurer på om vi skal gå til valgurnene ved neste valg - om «vi kan stole på ham». Time will show!
mandag 9. august 2010
Er du en løgner?
Har funnet en artikkel på nett om hvordan avsløre løgn og løgnere. Artiklen i dette tilfellet handlet om at tollere går på kurs for å lære seg «å lese» mavefølelsen sin. Intuisjon er vel et godt ord for dette. Noe det sies at kvinner har mer enn menn. Det er også skrevet bøker om dette og noen har sogar gjort det til et yrke; å lære andre å ta løgnerne.
Ble faktisk litt satt ut av en påstand om at hvis tollerne observerer noen som ved bagasje-utleverings-båndet stadig skuer i retning av utgangen med rødt/grønt skilt så går tanken hen til det de har lært på kurset: at her kan man ha med en smugler å gjøre. Ikke at jeg opptar tankene med dette selv der jeg ofte står og venter. Men så står det også at potensielle smuglere stirrer rett frem for seg i motsetning til disse som gjerne tar en titt inn i rommet der altså noen blir tatt på fersken. Noe jeg altså gjør nesten hver gang jeg passerer det «røde rommet». Og det faktisk uavhengig om jeg har en flaske Malibu for mye eller ei. Jeg har til dags dato aldri blitt sluset inn for en sjekk.
Kan jeg av den grunn trekke den slutning at jeg ganske enkelt ser ærlig ut? Jeg påstår jo selv at jeg aldri lyver. At jeg omgår sannheten for ikke å såre noen skjer rett som det er. Men har jeg gjort noe umoralsk som å smugle en flaske sprit så er jo dette også å betrakte som en løgn. Men så er det det med graden av løgn, da. Er en såkalt hvit løgn noe å forakte? Dette vil vel de fleste svare nei på tror jeg. Men lyver jeg overlagt for å fremstille meg i et bedre lys enn andre - da er det ikke bare umoralsk men komplett forkastelig.
Tollere og vektere går altså på kurs for å kjenne oss igjen som potensielle smuglere og tyver. De lærer å tolke kroppsspråket vårt. En tidligere amerikansk president med initialene BC løy om sitt forhold til sekretæren sin. Han pleier å røyke sigarer denne mannen som fremdeles er aktiv i politikken. At det ble påstått at han hadde hatt sex med jentungen det kunne han ikke være enig i. Vi vet vel de fleste av oss hva han svarte på det spørsmålet: ««I never had sex with that woman». Ok, alt er relativt og kanskje var han selv overbevist om svaret. Kanskje var det så godt innøvd at han trodde på det selv? Men det som visstnok avslørte ham var at han blikket opp til venstre (til høyre for oss i TV-skjermen). Dette hevder altså ekspertene på løgnere er en avslørende faktor. Det som i tillegg ble kommentert var det underfundige at han blikket opp til venstre og ikke til høyre som er det mest vanlige. Så her var det altså noen som stusset. Inntil – eureka – BC er venstrehendt!
At det som regel er enkelt å avsløre løgnere for de fleste beror vel på at man har foran seg en person som opptrer særs klumsete. Noen stammer, vrir seg på stolen, blikket flakker o.l. Skal ikke mye magefølelse til å avsløre denne personen. Og er han/hun et barn er det vel å anse som bankers? Et annet uttrykk for at vedkommende lyver er hvis personen ikke er forberedt på konfrontasjonen. Hun vil da høyst sannsynlig gjenta svaret uten variasjon. Eller bli sint og stirre på deg. Det siste er ofte mer enn avgjørende for å ta en person i løgn.
Noen tips til etterretning:
Bli ikke forbannet! For dersom du blir overforbannet når du stoppes, er det grunn til å være på vakt. Man noterer seg dessuten pulsbevegelsen på halsen. Man ser etter fysiske tegn. Mange reagerer som om de skulle være uskyldige når de blir tatt.
Forøvrig:
Menns løgner er gjerne prestasjonsmotiverte, kvinner lyver sosialt. Løgnere kan oppdages ved uforsiktig ordbruk, usammenhengende og slurvete tale eller unødige forklaringer. Dersom løgnen er godt planlagt, vil løgneren gjerne gjenta denne historien med nøyaktig samme ordlyd. En person som snakker sant, vil derimot endre ordlyden fra gang til gang fordi det er innholdet som er viktigst.
La meg avslutte med en historie fra virkeligheten:
«For noen år siden gikk et ungt par med barnevogn gjennom tollen på Kastrup i København. En av tollerne kastet tilfeldigvis et blikk ned i vogna, hun syntes babyen så så blek ut. Da tolleren rørte ved den, oppdaget hun at den var helt kald. Det viste seg at babyen var død. Den var sprettet opp og fylt med heroin».
Men glem nå ikke ordtaket: «Ærlighet varer lengst»! For spør du meg – så vil sannheten alltid komme for en dag!
Ble faktisk litt satt ut av en påstand om at hvis tollerne observerer noen som ved bagasje-utleverings-båndet stadig skuer i retning av utgangen med rødt/grønt skilt så går tanken hen til det de har lært på kurset: at her kan man ha med en smugler å gjøre. Ikke at jeg opptar tankene med dette selv der jeg ofte står og venter. Men så står det også at potensielle smuglere stirrer rett frem for seg i motsetning til disse som gjerne tar en titt inn i rommet der altså noen blir tatt på fersken. Noe jeg altså gjør nesten hver gang jeg passerer det «røde rommet». Og det faktisk uavhengig om jeg har en flaske Malibu for mye eller ei. Jeg har til dags dato aldri blitt sluset inn for en sjekk.
Kan jeg av den grunn trekke den slutning at jeg ganske enkelt ser ærlig ut? Jeg påstår jo selv at jeg aldri lyver. At jeg omgår sannheten for ikke å såre noen skjer rett som det er. Men har jeg gjort noe umoralsk som å smugle en flaske sprit så er jo dette også å betrakte som en løgn. Men så er det det med graden av løgn, da. Er en såkalt hvit løgn noe å forakte? Dette vil vel de fleste svare nei på tror jeg. Men lyver jeg overlagt for å fremstille meg i et bedre lys enn andre - da er det ikke bare umoralsk men komplett forkastelig.
Tollere og vektere går altså på kurs for å kjenne oss igjen som potensielle smuglere og tyver. De lærer å tolke kroppsspråket vårt. En tidligere amerikansk president med initialene BC løy om sitt forhold til sekretæren sin. Han pleier å røyke sigarer denne mannen som fremdeles er aktiv i politikken. At det ble påstått at han hadde hatt sex med jentungen det kunne han ikke være enig i. Vi vet vel de fleste av oss hva han svarte på det spørsmålet: ««I never had sex with that woman». Ok, alt er relativt og kanskje var han selv overbevist om svaret. Kanskje var det så godt innøvd at han trodde på det selv? Men det som visstnok avslørte ham var at han blikket opp til venstre (til høyre for oss i TV-skjermen). Dette hevder altså ekspertene på løgnere er en avslørende faktor. Det som i tillegg ble kommentert var det underfundige at han blikket opp til venstre og ikke til høyre som er det mest vanlige. Så her var det altså noen som stusset. Inntil – eureka – BC er venstrehendt!
At det som regel er enkelt å avsløre løgnere for de fleste beror vel på at man har foran seg en person som opptrer særs klumsete. Noen stammer, vrir seg på stolen, blikket flakker o.l. Skal ikke mye magefølelse til å avsløre denne personen. Og er han/hun et barn er det vel å anse som bankers? Et annet uttrykk for at vedkommende lyver er hvis personen ikke er forberedt på konfrontasjonen. Hun vil da høyst sannsynlig gjenta svaret uten variasjon. Eller bli sint og stirre på deg. Det siste er ofte mer enn avgjørende for å ta en person i løgn.
Noen tips til etterretning:
Bli ikke forbannet! For dersom du blir overforbannet når du stoppes, er det grunn til å være på vakt. Man noterer seg dessuten pulsbevegelsen på halsen. Man ser etter fysiske tegn. Mange reagerer som om de skulle være uskyldige når de blir tatt.
Forøvrig:
Menns løgner er gjerne prestasjonsmotiverte, kvinner lyver sosialt. Løgnere kan oppdages ved uforsiktig ordbruk, usammenhengende og slurvete tale eller unødige forklaringer. Dersom løgnen er godt planlagt, vil løgneren gjerne gjenta denne historien med nøyaktig samme ordlyd. En person som snakker sant, vil derimot endre ordlyden fra gang til gang fordi det er innholdet som er viktigst.
La meg avslutte med en historie fra virkeligheten:
«For noen år siden gikk et ungt par med barnevogn gjennom tollen på Kastrup i København. En av tollerne kastet tilfeldigvis et blikk ned i vogna, hun syntes babyen så så blek ut. Da tolleren rørte ved den, oppdaget hun at den var helt kald. Det viste seg at babyen var død. Den var sprettet opp og fylt med heroin».
Men glem nå ikke ordtaket: «Ærlighet varer lengst»! For spør du meg – så vil sannheten alltid komme for en dag!
søndag 8. august 2010
Åsne Seierstads ærekrenkende beskrivelser
Omsider har jeg fått låne et eksemplar av boken alle snakker om - «Bokhandleren i Kabul» basert på hva som skal være en sann historie om familien Khan. Forfatteren har etterhvert fått flere betraktelige krav mot seg etter at ærekrenkelses-advokat Per Danielsen tipset bokhandleren. Advokat Danielsen har gjort seg mest kjent som advokaten som taper denne type saker. Men som denne gang av Tingretten i Oslo vant på vegne av bokhandleren i Kabul. Åsne Seierstad som har forfattet boka har derfor nå ikke bare ett stort økonomisk krav mot seg. Nei, denne seieren har nå gitt advokat Danielsen så mye blod på tann – at nå ser han for seg at saken mot forfatteren vil komme til å eskalere. Og det ved å «ta for seg» alle Khan-medlemmene omtalt i boka. Mest i advokatens favør gjetter vi.
Selv har jeg lenge kun latt det bli med noen strøtanker om forfatteren som krevde å få bo hos familien Khan og etter sigende er historien hun forteller sann. Med andre ord det faktum at bokforleggeren selv personlig aksepterte at en skribent og journalist skulle få ta del i familiens hverdagsliv burde ha fått tankene på gli - om ikke annet hos denne mannen som er tøff nok til trosse Taliban og samtidig opparbeider seg en betydelig formue som bokhandler i det krigsherjede Afganistan. Med andre ord ikke hva vi ville kalle en noksagt av en mann.
Etter å ha kommet meg gjennom snart 200 sider og en historie som bare gjør meg mer og mer oppskaket lurer jeg nå på om jeg orker mer av dette. I allefall ikke som sengelektyre innen jeg faller i søvn. For søvndyssende er boka ikke. Åsne Seierstad skriver så engasjerende og lett-leselig at tiltross for persongalleriet i familien Khan har jeg ingen problemer med å følge historien, selv om den hopper fra det ene familiemedlemmet til det andre. Historien om den 19-årige Leila gjør stort inntrykk. Og forholdene hun lever under sammen med sin gamle mor og bokhandlerens familie er så sørgelig mildt sagt at det er vanskelig å fatte at noen holder det ut.
Dette er historien etter at Taliban forsvant fra bildet etter 9/11. Og dette er bildet av et land fullstendig knust etter uttalige kriger. Ikke minst etter at den gang Sovjetunionen herjet der. På 60-tallet husker jeg historier om hippier som reiste på hike-turer til Afganistan. Og kom hjem med afganske, broderte saueskinnspelser. Idag etter at islam har tatt knekken på landet er det iflg denne boka fremdeles en angst for at Taliban igjen blir en realitet. Dagens nyheter forteller og utfyller inntrykket om dagens situasjon og om et Taliban som ikke tenker gi seg.
Fikk altså endelig tak i boka og da jeg setter meg ned ved bordet til en annen gjest på kafeen min åpner han samtalen med: «så du har tenkt å lese den boka»? Mannen viste seg å være en tidligere advokat og relatert til det faktum stusset jeg over åpningskommentaren. Han kunne fortelle at han også hadde vært i besittelse av boka men at han hadde lagt den vekk for godt etter å ha lest halvveis. Dette gjorde meg nyssgjerrig og jeg svarte at mitt inntrykk hva gjaldt denne journalisten og forfatteren kanskje hadde gått for langt i sin beskrivning og at det derfor var naturlig å få en smekk. Samtidig som jeg argumenterte at private beskrivelser er det som faktisk selger om dagen. Med referanse til forfatter Karl Ove Knausgårds nedtegninger om sin egen familie; visstnok svært så detaljert.
Etter å ha lest meg gjennom mer enn halve boka har jeg underveis vært styrt av en forventning til at det vil dukke opp private beskrivelser om denne familien som faktisk burde kunne utløse et krav mot bokas forfatter; uansett størrelsesorden. At jeg altså etter 200 siders lesning ennå ikke har kunnet konstatere at så er tilfelle har jeg nå bestemt meg for at jeg er nødt til å fullføre lesningen. Tiltross for Åsne Seierstads utmerkede og nærgående beskrivelser av en familie i et land som vel må kunne hevdes å være det mest sørgelige land på jord. I et krigsherjet land i en stadig mørkere tid under et sadistisk, islamistisk diktatur.
Men at beskrivelsene er ærekrenkende må det da kun være en advokat av Danielsens kaliber som er i stand til å oppdage!
Selv har jeg lenge kun latt det bli med noen strøtanker om forfatteren som krevde å få bo hos familien Khan og etter sigende er historien hun forteller sann. Med andre ord det faktum at bokforleggeren selv personlig aksepterte at en skribent og journalist skulle få ta del i familiens hverdagsliv burde ha fått tankene på gli - om ikke annet hos denne mannen som er tøff nok til trosse Taliban og samtidig opparbeider seg en betydelig formue som bokhandler i det krigsherjede Afganistan. Med andre ord ikke hva vi ville kalle en noksagt av en mann.
Etter å ha kommet meg gjennom snart 200 sider og en historie som bare gjør meg mer og mer oppskaket lurer jeg nå på om jeg orker mer av dette. I allefall ikke som sengelektyre innen jeg faller i søvn. For søvndyssende er boka ikke. Åsne Seierstad skriver så engasjerende og lett-leselig at tiltross for persongalleriet i familien Khan har jeg ingen problemer med å følge historien, selv om den hopper fra det ene familiemedlemmet til det andre. Historien om den 19-årige Leila gjør stort inntrykk. Og forholdene hun lever under sammen med sin gamle mor og bokhandlerens familie er så sørgelig mildt sagt at det er vanskelig å fatte at noen holder det ut.
Dette er historien etter at Taliban forsvant fra bildet etter 9/11. Og dette er bildet av et land fullstendig knust etter uttalige kriger. Ikke minst etter at den gang Sovjetunionen herjet der. På 60-tallet husker jeg historier om hippier som reiste på hike-turer til Afganistan. Og kom hjem med afganske, broderte saueskinnspelser. Idag etter at islam har tatt knekken på landet er det iflg denne boka fremdeles en angst for at Taliban igjen blir en realitet. Dagens nyheter forteller og utfyller inntrykket om dagens situasjon og om et Taliban som ikke tenker gi seg.
Fikk altså endelig tak i boka og da jeg setter meg ned ved bordet til en annen gjest på kafeen min åpner han samtalen med: «så du har tenkt å lese den boka»? Mannen viste seg å være en tidligere advokat og relatert til det faktum stusset jeg over åpningskommentaren. Han kunne fortelle at han også hadde vært i besittelse av boka men at han hadde lagt den vekk for godt etter å ha lest halvveis. Dette gjorde meg nyssgjerrig og jeg svarte at mitt inntrykk hva gjaldt denne journalisten og forfatteren kanskje hadde gått for langt i sin beskrivning og at det derfor var naturlig å få en smekk. Samtidig som jeg argumenterte at private beskrivelser er det som faktisk selger om dagen. Med referanse til forfatter Karl Ove Knausgårds nedtegninger om sin egen familie; visstnok svært så detaljert.
Etter å ha lest meg gjennom mer enn halve boka har jeg underveis vært styrt av en forventning til at det vil dukke opp private beskrivelser om denne familien som faktisk burde kunne utløse et krav mot bokas forfatter; uansett størrelsesorden. At jeg altså etter 200 siders lesning ennå ikke har kunnet konstatere at så er tilfelle har jeg nå bestemt meg for at jeg er nødt til å fullføre lesningen. Tiltross for Åsne Seierstads utmerkede og nærgående beskrivelser av en familie i et land som vel må kunne hevdes å være det mest sørgelige land på jord. I et krigsherjet land i en stadig mørkere tid under et sadistisk, islamistisk diktatur.
Men at beskrivelsene er ærekrenkende må det da kun være en advokat av Danielsens kaliber som er i stand til å oppdage!
fredag 6. august 2010
Pakistansk nestekjærlighet? Njaaa....
Dagsrevyen melder ikveld om at store deler av Pakistan står under vann på grunn av flom. Og at Røde Kors ikke makter å samle inn nok penger. For et par dager siden hørte jeg på radion et innslag om at noen norsk-pakistanske unge ildsjeler hadde bestemt seg for å gå rundt i Oslo med tigger-koppene som vi nordmenn er så kjent med. Og som vi nordmenn ofte bidrar til å fylle når nøden er stor i muslimske land som ikke blir så hellig velsignet som vi her i det kristne skandinavia.
I tillegg til at skattepengene blir delt ut av staten selv via budsjettet for u-hjelp og lignende er nordmenn svært godt kjent i utlandet for å være uvanlig rause når det gjelder. Vi gir av vårt overskudd alle som en; fattig som rik - og noe vi alltid har gjort. Det ligger i genene å være generøs mot folk som lider. Ja, det er faktisk min påstand.
Det som ga meg noe å tenke på imidlertid og det som kun ble med dette korte innslaget på radioen denne morgen (hørte ikke noe mer om innslaget) for noen dager siden var de enkelte intervjuer med norsk-pakistanerne selv da de ble gjort oppmerksom på initiativet om å bidra. Ved blant annet ved innsamling på deres vanlige fredagsmøter i moskeen. Disse unge ildsjelene mente at der burde det kunne samles inn vesentlig tatt i betraktning hva slags sted moskeen jo skal være for muslimer. Og i allefall det vi tror den står for - ble det tankevekkende å høre kommentarene fra norsk-pakistanerne selv.
De så faktisk ingen grunn til å bidra til denne nød-innsamlingen. Hvorfor? Nei, de kjente ingen som var berørt av flommen. «Ingen i deres familie, så vidt dem bekjent var berørt i alle fall»! Så nei, dette hadde de ikke noe forhold til. Et poeng til de la vekt på var at de heller ikke hadde noe forhold til de pakistanske klanene i det området som er berørt. Hvilket var nok en god grunn til ikke å vise nestekjærlighet. I det hele tatt vil jeg håpe og tro - trist for ildsjelene selv å innse hvor galt det står til med nestekjærligheten hos deres egne, ikke sant?
Men det som ble stadig mer tankevekkende ble Dagsrevyens innslag i kveld. Det var denne pakistanske politikerens henstilling til norske artister om å bidra gratis. Eksempelvis Alexander Rybakk som ikke så noen grunn til å protestere. Han kunne jo både spille fele og synge for oss. Ja, ett eller annet skulle de nok finne på; God bless them!Hvor det ble av innslaget om hans egne landsmenn som ikke kunne se noe poeng i verken det ene eller det andre – ja det kan vi vel bare gjette oss til!
Nå er det jo sånn at mange nordmenn hevder at muslimske innvandrere lever på utsiden av vårt norske samfunn og noe mange nok undrer seg over da det jo blir klarere og klarere at integrering i det norske samfunn for disse faktisk ikke er ønskelig. Noe Ola og Kari blir stadig mer oppmerksom på takk og lov.
Personlig oppfatter jeg deres manglende giverglede som nok et eksempel på hvor forskjellig våre kulturer er og hvor forskjellige de vil forbli i fremtiden. Og hva gjelder dette eksemplet mener jeg dessuten at det er et svært grelt eksempel på hvor forskjellig vi tenker; kristne og muslimer.
I tillegg til at skattepengene blir delt ut av staten selv via budsjettet for u-hjelp og lignende er nordmenn svært godt kjent i utlandet for å være uvanlig rause når det gjelder. Vi gir av vårt overskudd alle som en; fattig som rik - og noe vi alltid har gjort. Det ligger i genene å være generøs mot folk som lider. Ja, det er faktisk min påstand.
Det som ga meg noe å tenke på imidlertid og det som kun ble med dette korte innslaget på radioen denne morgen (hørte ikke noe mer om innslaget) for noen dager siden var de enkelte intervjuer med norsk-pakistanerne selv da de ble gjort oppmerksom på initiativet om å bidra. Ved blant annet ved innsamling på deres vanlige fredagsmøter i moskeen. Disse unge ildsjelene mente at der burde det kunne samles inn vesentlig tatt i betraktning hva slags sted moskeen jo skal være for muslimer. Og i allefall det vi tror den står for - ble det tankevekkende å høre kommentarene fra norsk-pakistanerne selv.
De så faktisk ingen grunn til å bidra til denne nød-innsamlingen. Hvorfor? Nei, de kjente ingen som var berørt av flommen. «Ingen i deres familie, så vidt dem bekjent var berørt i alle fall»! Så nei, dette hadde de ikke noe forhold til. Et poeng til de la vekt på var at de heller ikke hadde noe forhold til de pakistanske klanene i det området som er berørt. Hvilket var nok en god grunn til ikke å vise nestekjærlighet. I det hele tatt vil jeg håpe og tro - trist for ildsjelene selv å innse hvor galt det står til med nestekjærligheten hos deres egne, ikke sant?
Men det som ble stadig mer tankevekkende ble Dagsrevyens innslag i kveld. Det var denne pakistanske politikerens henstilling til norske artister om å bidra gratis. Eksempelvis Alexander Rybakk som ikke så noen grunn til å protestere. Han kunne jo både spille fele og synge for oss. Ja, ett eller annet skulle de nok finne på; God bless them!Hvor det ble av innslaget om hans egne landsmenn som ikke kunne se noe poeng i verken det ene eller det andre – ja det kan vi vel bare gjette oss til!
Nå er det jo sånn at mange nordmenn hevder at muslimske innvandrere lever på utsiden av vårt norske samfunn og noe mange nok undrer seg over da det jo blir klarere og klarere at integrering i det norske samfunn for disse faktisk ikke er ønskelig. Noe Ola og Kari blir stadig mer oppmerksom på takk og lov.
Personlig oppfatter jeg deres manglende giverglede som nok et eksempel på hvor forskjellig våre kulturer er og hvor forskjellige de vil forbli i fremtiden. Og hva gjelder dette eksemplet mener jeg dessuten at det er et svært grelt eksempel på hvor forskjellig vi tenker; kristne og muslimer.
«Anna Anka – Paul Anka»
Dette amerikanske paret har gått fra hverandre. Og vi som bryr oss (egentlig svært lite) kan for en stakket stund igjen sette fokuset på fløtepusen og sangeren Paul Anka; for mange av oss blir det også mer naturlig. Hvem sang seg ikke hes til hitten «Diana - oh please stay by me Diana»? Var forresten ikke særlig gammel dengang den lå på førsteplass på hit-listene.
At den ene av partene ikke har til hensikt å legge inn årene er helt greit. Det er mange måter vi kan fortsette å leve i andres hoder. Og noen er da også dyktigere på å promotere seg enn andre av oss. Ikke at jeg har så mye å promotere annet en bidrag fra mine egne livserfaringer. Som sikkert for mange fremstår som både sært og kjedelig. Men så er det vel en grense for hvilke metoder man skal benytte seg av for å få oppmerksomhet.
Anna Anka som kaller seg modell og skuespiller har som mange av oss en blogg der hun kommuniserer med omverdenen på svensk. Med andre ord – i USA er det nok ikke mange som engang aner hvem hun er. I Norge har vi blitt kjent med henne via et intervju Skavlan hadde med henne på NRK. Jeg mener det var der hun sa de bevingede ord: «alle menn trenger en avsugning og dette skal vi gi ham; han fortjener det». Hvor mange som hoppet i sofasetene skal være usagt. Men jeg observerer at Anna selv ikke finner dette åpenhjertige uttrykket spesielt oppsiktsvekkende. Hun undrer seg da også i et av sine innlegg om det ikke er så at man har «ytringsfrihet i Sverige!» Ja du Anna, du Anna! Jeg går ut fra at du ikke har tenkt å flytte tilbake til «gamla landet». Du forstår – verden er ikke lenger som før. Og i Sverige spesielt der kan man nå bli arrestert og stilt for en domstol om man skal komme til å slenge med leppa på «dette viset».
Har du kanskje ikke hørt om det nye «mångfaldet» i Sverige, kjære Anna? Eller tror du at gamla landet er som før: opp en trapp og inn en dør? Nææ, du – ta deg en tur ned til Malmø i traktene der du tydeligvis er fra opprinnelig. Du vil komme til å bli skuggeredd for hva som møter deg allerede på jernvegs-stasjonen. Har du hørt om Rosengård? Ikke det? Gud i himlen; herved er du advart. Du bruker ikke et så simpelt språk på offentlig TV uten å måtte regne med få deg en smekk. Ikke av meg eller dine etniske med-svensker – nei da, det kan du ta med stoisk ro.
Nei, Anna Anka jeg dømmer deg ikke for denslags ufint språkbruk. Men det passer seg for det første ikke. Det kalles et simpelt språk og dermed falt du ned i vår bevissthet som en kvinne uten verken respekt for deg selv eller menn generelt. En blow-job som det jo kalles på ditt andrespråk, er en seksuell utfoldelse vi vanlige folk forbinder med prostitusjon og/eller pornografi. Og dette har ingenting med ytringsfrihet.
Jeg er ikke snerpete og hva folk gjør under sine private dyner er meg klekkende likegyldig. Men du fremstår nå selv som en kynisk og kald kvinne som gjerne går over lik for å få oppmerksomhet. Det slår meg at du er ekstremt narsissistisk. Det slår meg også at du setter svært liten pris på ditt eget liv. Føler du deg verdiløs? Når du så tydelig fremstår som en talsmann/kvinne for «hvordan holde på en mann» så utelukker du med denslags holdninger enhver form for nestekjærlighet. - «Du skal elske din neste som degselv»!
Du fremstiller kvinnen som en sex-slave. Noe vi gjenkjenner i den muslimske verden. Og sånn sett burde du kunne finne deg et forhold i et arabisk harem. Så hvorfor fremstår du så enkel? Jeg stilte deg spørsmål som angår dette jeg her nevner via bloggen din. I et håp om at du i det minste ville trykke kommentaren. Men ikke overraskende er det dine tilhengere som står for rygg-slikkingen og dermed setter standard for kvaliteten på bloggen din. Som du selvsagt selv må få sensurere. Men når du selv så åpenlyst i intervjuer og nå via «assistent-tv-programmet» gir oss lesere innblikk i din lett arrogante fremstilling av deg selv – mener jeg at du burde være åpen for kritikk - ikke bare hyklersk pjatt fra dine unge fans.
At den ene av partene ikke har til hensikt å legge inn årene er helt greit. Det er mange måter vi kan fortsette å leve i andres hoder. Og noen er da også dyktigere på å promotere seg enn andre av oss. Ikke at jeg har så mye å promotere annet en bidrag fra mine egne livserfaringer. Som sikkert for mange fremstår som både sært og kjedelig. Men så er det vel en grense for hvilke metoder man skal benytte seg av for å få oppmerksomhet.
Anna Anka som kaller seg modell og skuespiller har som mange av oss en blogg der hun kommuniserer med omverdenen på svensk. Med andre ord – i USA er det nok ikke mange som engang aner hvem hun er. I Norge har vi blitt kjent med henne via et intervju Skavlan hadde med henne på NRK. Jeg mener det var der hun sa de bevingede ord: «alle menn trenger en avsugning og dette skal vi gi ham; han fortjener det». Hvor mange som hoppet i sofasetene skal være usagt. Men jeg observerer at Anna selv ikke finner dette åpenhjertige uttrykket spesielt oppsiktsvekkende. Hun undrer seg da også i et av sine innlegg om det ikke er så at man har «ytringsfrihet i Sverige!» Ja du Anna, du Anna! Jeg går ut fra at du ikke har tenkt å flytte tilbake til «gamla landet». Du forstår – verden er ikke lenger som før. Og i Sverige spesielt der kan man nå bli arrestert og stilt for en domstol om man skal komme til å slenge med leppa på «dette viset».
Har du kanskje ikke hørt om det nye «mångfaldet» i Sverige, kjære Anna? Eller tror du at gamla landet er som før: opp en trapp og inn en dør? Nææ, du – ta deg en tur ned til Malmø i traktene der du tydeligvis er fra opprinnelig. Du vil komme til å bli skuggeredd for hva som møter deg allerede på jernvegs-stasjonen. Har du hørt om Rosengård? Ikke det? Gud i himlen; herved er du advart. Du bruker ikke et så simpelt språk på offentlig TV uten å måtte regne med få deg en smekk. Ikke av meg eller dine etniske med-svensker – nei da, det kan du ta med stoisk ro.
Nei, Anna Anka jeg dømmer deg ikke for denslags ufint språkbruk. Men det passer seg for det første ikke. Det kalles et simpelt språk og dermed falt du ned i vår bevissthet som en kvinne uten verken respekt for deg selv eller menn generelt. En blow-job som det jo kalles på ditt andrespråk, er en seksuell utfoldelse vi vanlige folk forbinder med prostitusjon og/eller pornografi. Og dette har ingenting med ytringsfrihet.
Jeg er ikke snerpete og hva folk gjør under sine private dyner er meg klekkende likegyldig. Men du fremstår nå selv som en kynisk og kald kvinne som gjerne går over lik for å få oppmerksomhet. Det slår meg at du er ekstremt narsissistisk. Det slår meg også at du setter svært liten pris på ditt eget liv. Føler du deg verdiløs? Når du så tydelig fremstår som en talsmann/kvinne for «hvordan holde på en mann» så utelukker du med denslags holdninger enhver form for nestekjærlighet. - «Du skal elske din neste som degselv»!
Du fremstiller kvinnen som en sex-slave. Noe vi gjenkjenner i den muslimske verden. Og sånn sett burde du kunne finne deg et forhold i et arabisk harem. Så hvorfor fremstår du så enkel? Jeg stilte deg spørsmål som angår dette jeg her nevner via bloggen din. I et håp om at du i det minste ville trykke kommentaren. Men ikke overraskende er det dine tilhengere som står for rygg-slikkingen og dermed setter standard for kvaliteten på bloggen din. Som du selvsagt selv må få sensurere. Men når du selv så åpenlyst i intervjuer og nå via «assistent-tv-programmet» gir oss lesere innblikk i din lett arrogante fremstilling av deg selv – mener jeg at du burde være åpen for kritikk - ikke bare hyklersk pjatt fra dine unge fans.
torsdag 5. august 2010
Hva skjer egentlig?
Det skrives og menes så mangt om dette samfunnet. Og personlig er jeg overbevist om at vi står ved enden av denne verdens ordning. Ikke at jeg har et forhold til Mr. Obamas «new world order». Overhode ikke. Dette er en konstruksjon jeg tror mektige politikere har konstruert ut fra et verdensbilde noen har skapt seg fordi Bibelen selv snakker om dette i Åpenbaringen og Daniels bok. Men altså....
Personlig er jeg kommet dit hen at jeg nå stort sett bare leser overskrift og ingress (den innledende delen i en nyhet) Jeg vet jo stort sett hva saken dreier seg om allerede da. Vi blir nok fortalt sannheten om den galskapen som styrer verden. Men den galskapen denne verden kommer til å ende i får vi ikke vite noe om via sosialistisk styrte aviser og andre medier. Vi fortsetter som på Noahs tid: «vi ekter og tar til ekte». - Med andre ord vi står opp om morran og tar det som en selvfølge at det regner - og noen ganger skinner solen. De fleste reflekterer ikke over sine egne liv. Og for mange tror jeg det er det beste. For kaoset i hodene deres er så markante at så fort vi setter oss ned og funderer over «dagen imorgen» så er sjansen stor for at vi faller ned i kjellern eller mentalt inn i en depresjon - langt verre enn den allerede er.
Skjebnen rammer oss alle står det i Bibelen. Den ene dagen skjenker vi en aldri så liten tanke til det livet vi har og nyter den i fulle drag. Den neste blir vi fortalt at vi har en kronisk kreft-sykdom. Dette fikk en venninne erfare for ikke mange ukene siden. Hun skjønner ingenting! Her var livet lagt opp til en behagelig alderdom. Hennes datter giftet seg omsider og selvom min venninne nok kan se langt etter barnebarn var livet allikevel helt ok.
Men hva skjer egentlig? Leser at en mann som heter Walker i California har bestemt at det er helt greit at homsene får lov til å inngå ekteskap etter den samme loven jeg selv engang sa ja til. Han er visst en dommer. Så da så! At majoriteten av velgerne ikke ønsket dette betyr visst ikkeno! Dommer Walker har talt og dermed har han lagt grunnlag for at "kjønn er ikke lenger en essensiell del av ekteskapet". Og siden mange mener at vi har utviklet oss fra apene eller at fisken svømte på land og ble menneske - så kan jeg ikke forstå det annerledes enn at det neste må bli at: apene også må få inngå ekteskap! For iflg Darwin er vi alle «dyr». Vel, det var jo ikke flere enn et par promille som fikk gjennomført vår egen nye ekteskapslov, så forundringen er jo ikke større enn at man linker seg opp til neste nyhet. Vi orker snart ikke åpne en avis eller internet uten at vi blir påminnet om at dommedag nok dessverre (for noen) er nær. Tro det eller ei!
Selv staten Israel som mange hevder står på hellig grunn vil nå promotere Tel Aviv; «den hvite by» som byen som ønsker en av disse homseparadene velkommen! Byen ligger jo ikke så langt fra den historiske Sodoma og Gomorra - sånn apropos. Så kanskje er det noe i at Armageddon vil starte der nede? Ingen som vet. Ei heller når det skal skje. Bare Gud Jahve!
Sukk!
http://www.israeltoday.co.il/default.aspx?tabid=79
Personlig er jeg kommet dit hen at jeg nå stort sett bare leser overskrift og ingress (den innledende delen i en nyhet) Jeg vet jo stort sett hva saken dreier seg om allerede da. Vi blir nok fortalt sannheten om den galskapen som styrer verden. Men den galskapen denne verden kommer til å ende i får vi ikke vite noe om via sosialistisk styrte aviser og andre medier. Vi fortsetter som på Noahs tid: «vi ekter og tar til ekte». - Med andre ord vi står opp om morran og tar det som en selvfølge at det regner - og noen ganger skinner solen. De fleste reflekterer ikke over sine egne liv. Og for mange tror jeg det er det beste. For kaoset i hodene deres er så markante at så fort vi setter oss ned og funderer over «dagen imorgen» så er sjansen stor for at vi faller ned i kjellern eller mentalt inn i en depresjon - langt verre enn den allerede er.
Skjebnen rammer oss alle står det i Bibelen. Den ene dagen skjenker vi en aldri så liten tanke til det livet vi har og nyter den i fulle drag. Den neste blir vi fortalt at vi har en kronisk kreft-sykdom. Dette fikk en venninne erfare for ikke mange ukene siden. Hun skjønner ingenting! Her var livet lagt opp til en behagelig alderdom. Hennes datter giftet seg omsider og selvom min venninne nok kan se langt etter barnebarn var livet allikevel helt ok.
Men hva skjer egentlig? Leser at en mann som heter Walker i California har bestemt at det er helt greit at homsene får lov til å inngå ekteskap etter den samme loven jeg selv engang sa ja til. Han er visst en dommer. Så da så! At majoriteten av velgerne ikke ønsket dette betyr visst ikkeno! Dommer Walker har talt og dermed har han lagt grunnlag for at "kjønn er ikke lenger en essensiell del av ekteskapet". Og siden mange mener at vi har utviklet oss fra apene eller at fisken svømte på land og ble menneske - så kan jeg ikke forstå det annerledes enn at det neste må bli at: apene også må få inngå ekteskap! For iflg Darwin er vi alle «dyr». Vel, det var jo ikke flere enn et par promille som fikk gjennomført vår egen nye ekteskapslov, så forundringen er jo ikke større enn at man linker seg opp til neste nyhet. Vi orker snart ikke åpne en avis eller internet uten at vi blir påminnet om at dommedag nok dessverre (for noen) er nær. Tro det eller ei!
Selv staten Israel som mange hevder står på hellig grunn vil nå promotere Tel Aviv; «den hvite by» som byen som ønsker en av disse homseparadene velkommen! Byen ligger jo ikke så langt fra den historiske Sodoma og Gomorra - sånn apropos. Så kanskje er det noe i at Armageddon vil starte der nede? Ingen som vet. Ei heller når det skal skje. Bare Gud Jahve!
Sukk!
http://www.israeltoday.co.il/default.aspx?tabid=79
mandag 2. august 2010
NASJONALSANGENE VÅRE
Ta vare på Norge – og syng av lungers fulle kraft!
*******
«Og skulde Nogen vel med Magt
faa Fædrelandet ødelagt?
Hvert Liv, min Fader jo har sagt,
er til dets Frelse viet»
Vi ere en nasjon vi med,
vi små en alen lange,
et fedreland vi frydes ved,
og vi, vi ere mange.
Vårt hjerte vet, vårt øye ser
hvor godt og vakkert Norge er,
vår tunge kan en sang blant fler
av Norges æres-sange.
Mer grønt er gresset ingensteds,
mer fullt av blomster vevet
enn i det land hvor jeg tilfreds
med far og mor har levet.
Jeg vil det elske til min død,
ei bytte det hvor jeg er fødd,
om man et paradis meg bød
av palmer oversvevet.
Hvor er vel himlen mere blå?
Hvor springer vel så glade
de bekker som i engen gå
for blomstene å bade?
Selv vinteren jeg frydes ved,
så hvit og klar som strøet med
all stjernehimlens herlighet
og hvite liljeblade.
Jeg ikke vil for fremmed vår
min norske vinter bytte,
og fremmed slott ei nær forslår
imot min faders hytte.
Han sier han er der så fri.
Det ei så nøye fatter vi,
men noe godt er visst deri
som verd er å beskytte.
Gid jeg da snart må blive stor
-jeg har så lenge biet-
at tappert jeg kan verne for
min faders dyre frihet!
Og skulle noen vel med makt
få fedrelandet ødelagt?
Hvert liv, min fader jo har sagt,
er til dets frelse viet.
Det leve da som gran og fyr,
de sterke, eviggrønne,
som stjernene bak sine sky'r
er alltid like skjønne!
Kom vår og høst, som alltid før,
med blomster for min moders dør
med gyllent korn på faders stør,
som vil du dem belønne.
Forfatter: Henrik Wergeland
*******
«Og skulde Nogen vel med Magt
faa Fædrelandet ødelagt?
Hvert Liv, min Fader jo har sagt,
er til dets Frelse viet»
Vi ere en nasjon vi med,
vi små en alen lange,
et fedreland vi frydes ved,
og vi, vi ere mange.
Vårt hjerte vet, vårt øye ser
hvor godt og vakkert Norge er,
vår tunge kan en sang blant fler
av Norges æres-sange.
Mer grønt er gresset ingensteds,
mer fullt av blomster vevet
enn i det land hvor jeg tilfreds
med far og mor har levet.
Jeg vil det elske til min død,
ei bytte det hvor jeg er fødd,
om man et paradis meg bød
av palmer oversvevet.
Hvor er vel himlen mere blå?
Hvor springer vel så glade
de bekker som i engen gå
for blomstene å bade?
Selv vinteren jeg frydes ved,
så hvit og klar som strøet med
all stjernehimlens herlighet
og hvite liljeblade.
Jeg ikke vil for fremmed vår
min norske vinter bytte,
og fremmed slott ei nær forslår
imot min faders hytte.
Han sier han er der så fri.
Det ei så nøye fatter vi,
men noe godt er visst deri
som verd er å beskytte.
Gid jeg da snart må blive stor
-jeg har så lenge biet-
at tappert jeg kan verne for
min faders dyre frihet!
Og skulle noen vel med makt
få fedrelandet ødelagt?
Hvert liv, min fader jo har sagt,
er til dets frelse viet.
Det leve da som gran og fyr,
de sterke, eviggrønne,
som stjernene bak sine sky'r
er alltid like skjønne!
Kom vår og høst, som alltid før,
med blomster for min moders dør
med gyllent korn på faders stør,
som vil du dem belønne.
Forfatter: Henrik Wergeland