Den snikinnførte EØS-avtalen

Regner med at de færreste nordmenn gidder å sette seg inn i Brochmann-rapporten på over 300 sider. Har derfor klippet og limt om emner som burde interessere hver og en.

Norge, som et av de rikeste land i verden målt per capita, har påtatt seg forholdsvis omfattende forpliktelser med hensyn til minstestandarder. Utvalget legger til grunn at det ikke ligger innenfor mandatet å ta stilling til om det er ønskelig å ta skritt for å endre Norges internasjonale

forpliktelser, selv om det selvfølgelig også ligger innenfor lovgivers handlingsrom å si opp bi- og

multilaterale avtaler, herunder EØS-avtalen. Følgelig er handlingsrommet i denne utredningen

vurdert i lys av de avtalene Norge har inngått.

Avtalen om et europeisk økonomisk samarbeidsområde mellom EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, heretter forkortet til EØS-avtalen, ble undertegnet 2. mai 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. Fra 1. august 2007 omfatter avtalen Belgia.

Hvis norsk lovgivning for eksempel hadde bestemt at uførepensjon skulle reguleres ut fra levekostnadene i bostedslandet, ville det vært i strid med forordningen å anvende

bestemmelsen innenfor EØS. Sånn apropos polske snekkere som mottar norske trygder og Frp som foreslo å senke standarden så de sto i stil med Polens eget lønns og utgiftsnivå. De burde kjenne til dette lovverket innen de uttaler seg!

Folketrygdlovens utgangspunkt er at alle som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer folketrygden,

uavhengig av statsborgerskap. Pliktig medlemskap innebærer at personer som oppfyller lovens vilkår for medlemskap, i motsetning til hva som gjelder i enkelte andre land, ikke kan velge å stå uten trygdedekning. Dette omtales undertiden som domisilprinsippet, eller som et bostedsbasert trygdesystem. Personer regnes etter ftrl § 2-1 som bosatte når de oppholder seg i Norge og oppholdet har vart, eller er ment å vare, i minst 12 måneder.

Det er en forutsetning at man har lovlig opphold i Norge. Dette betyr at det må foreligge oppholdstillatelse eller annet lovlig grunnlag for oppholdet. Vilkåret skal forhindre at personer som kommer til Norge og oppholder seg ulovlig i landet, blir medlemmer i folketrygden og får rett til ytelser her.

Personer som har fått innvilget oppholdstillatelse som flyktning i medhold av utlendingsloven

§ 28, får status som flyktninger etter folketrygdloven, jf. ftrl § 1-7. Dette innebærer at de får enkelte

særrettigheter (se nedenfor), men det gjelder ingen særlige regler om medlemskap i trygden

for flyktninger. Flyktninger vil normalt fylle vilkårene for å være medlemmer i trygden ut fra den

oppholdstillatelsen de har fått, selv om det ikke er endelig avklart om de virkelig kommer til å bli i

Norge i minst 12 måneder. (!)

Det stilles ingen krav til såkalte flyktninger hva gjelder botid eller trygdetid. De får pensjoner og rettigheter fra første dag på lik linje med andre som bor i Norge. Disse som ikke har opparbeidet seg botid; mora til han som flyttet fra Punjab, hun vil motta minstepensjon fra dag en på like fot med mora di som jobbet, satte barn til verden, gikk ut i deltid noen år; og som ikke har rett til mer enn minstepensjon hun heller. Henger dette på greip, da? Når mora til Ali velger å reise hjem til Punjab etter noen få år, har hun rett til å ta med seg alderspensjonen. (min kommentar)

EØS-avtalens trygdedel (Rfo 1408/71) og bilaterale trygdeavtaler har forrang framfor bestemmelsene i norsk sosiallovgivning, inkludert folketrygdloven, der disse kommer i konflikt.

Dersom Norge for eksempel skulle innføre ventetid før opptjening av pensjonsrettigheter

begynner, vil man måtte gjøre unntak for personer som kan påberope seg EØS-avtalen eller en bilateral trygdeavtale. Det overveldende flertall av folketrygdens ytelser kan eksporteres innenfor EØS som følge av Rfo 1408/71.

Rettighetene til innvandrere fra land utenfor EØS, og som Norge ikke har trygdeavtaler med,

er tydelig regulert i folketrygdloven: Loven oppstiller klare krav til opptjening og trygdetid. For de «store» ytelsene, alderspensjon og uførepensjon, gjelder inngangsvilkåret «tre års medlemskap

i trygden». Innvandrere kan altså få tilgang til disse ytelsene når de har bodd i Norge i tre år. Familieytelsene (barnetrygd, kontantstøtte, bidragsforskott) utbetales til alle som oppfyller

gitte vilkår, og er eksportable under EØS-regelverket. På disse måtene likner de på ytelsene som

gis etter lov om folketrygd. Ingen av familieytelsene er i utgangspunktet eksportable utenfor

EØS, men enkelte unntak gjelder, særlig med hensyn til kortere utenlandsopphold.

Alle som oppholder seg i Norge, inkludert personer uten lovlig opphold, har rett til sosialhjelp

etter nødhjelpsparagrafen, og til øyeblikkelig helsehjelp. Som hovedregel er alle andre ytelser,

inkludert sosialhjelp etter vanlige regler, betinget av at mottakeren har lovlig opphold. Barn i opplæringspliktig alder har rett og plikt til grunnopplæring, dette gjelder også barn uten lovlig opphold og asylsøkerbarn.

Utvalget merker seg at reglene for sammenlegging av trygdetid, opptjening i utlandet og eksportabilitet av stønader innenfor EØS er regulert av Rfo. 1408/71, og presisert gjennom relevante domsavgjørelser. Utvalget oppfatter at Norge har et begrenset handlingsrom innenfor dette regelverket, og at det er lite rom for nasjonale tilpasninger i disse reguleringene.

Innvandrere fra EU-land i Sentral- og Øst- Europa har relativt høy yrkesdeltaking, men noe

lavere enn majoritetsbefolkingen. For denne gruppen er det sterke insentiver til å arbeide i Norge,

men også til å definere seg inn i norske velferdsordninger gjennom midlertidig opphold og arbeid

i Norge. Dette fordi norske velferdsytelser er eksportable til EU-land, og fordi prisnivået er vesentlig lavere i EU-land i Sentral og Øst-Europa enn i Norge.

I utredningen diskuteres det på hvilke måter den norske velferdsmodellen er sårbar i møte

med økende migrasjon. Det legges i drøftingen vekt på at det i en velferdsmodell

som den norske er viktig med høy sysselsetting, fordi statsfinansene påføres et «dobbelt tap»

når innbyggere i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet: Skatteinngangen svekkes og kravene

til velferdsytelser øker. Siden skattenivået er høyt og velferdsoverføringene omfattende i Norge, kan

det doble tapet bli mer merkbart enn i mange andre land.

Sysselsettingen er lavere i mange innvandrergrupper enn i majoritetsbefolkningen. Om dette trekket vedvarer, og tilstrømmingen av grupper som har vansker med å komme i arbeid og stå i arbeid vedvarer eller øker,vil dette kunne få større økonomiske konsekvenser enn i dag. Kombinasjonen av en økende forsørgerbyrde og lav sysselsetting i store befolkningsgrupper kan utfordre modellens bærekraft på sikt.

Arbeidsgivere ønsker ikke å ansette arbeidstakere som ikke har høy nok produktivitet til å forsvare den lønnen de skal betales. Samtidig kan høye minsteytelser i velferdsordningene svekke arbeidstakernes insentiv til å lete etter en jobb, fordi de kan oppnå en like høy levestandard som stønadsmottakere som de ville ha som arbeidstakere.

EØS-avtalen legger begrensninger på norsk politikk når det gjelder styring av både omfang og sammensetning av innvandring fra EU/EØS. Gjennom tilslutningen til det felleseuropeiske arbeidsmarkedet og utvidelsen av EØS i 2004 og 2007, er det etablert et indre marked med om lag

en halv milliard mennesker og en arbeidsstyrke på om lag 250 millioner. Det felleseuropeiske

arbeidsmarkedet gir EØS-borgere formelt rett til å komme til Norge og arbeide og bo her uten særlige restriksjoner. Gjennom de siste ti årene har det årlig kommet i gjennomsnitt om lag 8 000 familieinnvandrere til Norge fra land utenfor EØS, de fleste fra land i Afrika og Asia, jf. kapittel 7. Dette tilsvarer en femtedel av den samlede befolkningsøkningen i perioden. Som dokumentert i utredningen, har innvandrere fra disse landene i gjennomsnitt en vesentlig lavere sysselsetting enn majoritetsbefolkningen og en høyere bruk av velferdsytelser.

En svart president i Det hvite Hus: The forever underdog

Hvordan er det mulig at en svart mann tilhørende en minoritet som vil bli husket for aldri å ha oppnådd noe som helst. Ingen bidrag til fremskritt for menneskeheten av noe slag. Zero. Nada. Afrikanere som siden tidenes morgen har fremstått som the underdog. Helt avhengig av den hvite «mann». Hvordan ble det overhode mulig for en neger å bli valgt til et av verdens mest mektige embete? Det er grunn til å spørre seg.

Svaret er så enkelt som at majoriteten av det amerikanske folk idag er svarte. Afrikanere og mexikanere. Den siste gruppen som stadig sniker seg over grensen. Som i 2008 kunne stemme tiltross for at de ikke var stemmeberettigede pga manglende statsborgerskap. Dette ble ordnet i siste liten av demokratene. Og som idag blir forsørget av den hvite mann og kvinne gjennom Obamas helsereform; som omsider ble vedtatt av Høyesterett fordi den visstnok ikke gikk på tvers av Grunnloven.

Idag; få dager før det avgjørende valget hevdes det at Barry alias Hussein, en muslim tilhørende demokratene; og republikaneren Mitt Romney ligger jevnt an; 45% til de begge. Hans venstre-vridde «venner»; medarbeidere, journalister, rådgiver etc hevder i alle fall dette. Mens 10% av befolkningen tilhører dem som ikke bryr seg eller mangler kunnskap, høyst sannsynlig fordi de ikke føler tilknytning til USA som medborger. Det er disse som vil avgjøre valget. Hevdes det. Og alt dette tiltross for den enorme negative omtalen av Barack Hussein Obama etter at han kunne flytte inn i Huset med sin familie.

Allerede etter to år var det slutt. Mellomvalget ble avgjørende. Republikanerne; de hvite politikerne bestemte seg; allerede når det gikk opp for dem at de ville få en svart president for første gang i USA's historie inn i det hvite hus. Denne «guttungen» som aldri hadde satt sin fot i Europa, som manglet kunnskap om utenrikspolitikk; han skulle ikke få fred. Om det så var det siste de gjorde her i livet så var det å sørge for at denne mannen fikk sin tid - men ikke lenger.

Folk ble ansatt; og ryktene gikk om uregelmessigheter; om nære medarbeidere som fikk problemer med samarbeidet på det ovale kontor, folk som nå ikke hadde noe annet valg enn å stryke denne mannen med hårene. Folk som tidligere var tilknyttet staben til Bill Clinton; ja, for ikke å snakke om kona hans som selv harselerte over Barack; hun anså seg nå plutselig å være den han trengte i staben av viktige medarbeidere, gad vite. Hvilken gjeng!

17 medarbeidere; alle hvite sluttet etter ett år fordi de hadde problemer med den svarte mannen som gikk sine egne veier. Godt støttet opp av sin egen kone Michell, hun også svart. Nå fremsto Obama som en trassig tenåring fremdeles inne i sin pubertet-periode.

Alle spyttslikkerne, de godt betalte demokratiske medarbeiderne - som sammen med Donald Trump og hvite republikanere i festlig lag; de lo pliktskyldigst av Barry's vitser; fremført i lattermild og god Obama-ånd; som festens midtpunkt, som den Løven han er; født i august. He just loves it! En Løve tar ingen andre enn seg selv seriøst. Han er opptatt av å lykkes med alt han gjør - om det så betyr å gå over lik.

Nå skulle han vise oss; hele den hvite verden hva en svart mann kunne få til - bare man ga ham en sjans. Han ble advart; også av sine egne, om å stå steilt på denne ideen om helseforsikring til alle. I tider der arbeidsløsheten steg til himmels og gjelden var verre enn noensinne, sto han på sitt. Og vant i høyesterett; med et nødskrik. De hvite arbeidsgivere banner; det er disse som må betale for kalaset; en sosialdemokratisk politikk. Det stred mot enhver fornuftig amerikansk tankegang. I Europa er vi vant til denslags.

Det er ikke mye han kan vise til etter snart 4 år. Ingen kan påstå det. Og ingen tviler vel på at det har føltes ydmykende; når han som svart - gradvis innså at de hadde lurt ham. Han har aldri hatt noe i det hvite hus å gjøre. Han var toast innen han satte seg i stolen. Han var overbevist om at Nobelkomiteen drev ap med ham. Det har han selv uttrykt.

Mannen har selvironi, og han ler av sine egne vitser. Men en narsissist har ikke evne og vyer til å se lenger enn nesa rekker. Ei heller denne mannen, som har løyet om sin status og «birth-certificate». At dette dreier seg om rase, er det ingen som tør si høyt.

Ingen andre enn hans nærmeste medarbeidere visste om raidet mot Osama Laden; som ble et stunt og et must for guttungen, Hussein Obama. Men for Barry Sotero... eh...var hans stunt kun en forlengelse av George Bush sin politikk; kampen om å få styrtet «the axes of evil». Den epoken som startet i Bush sin første periode som president, bare få måneder etter innsettelse. At Obama aldri fikk hentet hjem de amerikanske soldatene i Afganistan; etter 10 år; bekrefter en manns manglende handlekraft. For det skortet visst ikke på råd. Mannen gikk sine egne veier. Og det kan man kanskje forstå. En svart mann får plutselig; over natten nærmest, en makt en svart mann eller kvinne aldri før har kunnet drømme om. For har hun ikke satt sitt preg på dette fire-årige embete; Michelle også? Å, jo da!

Visst er han talefør, men med et barns manglende modenhet forstår han ikke konsekvensen av sine handlinger. Guttungen er fremdeles i sine tenår. Sammen med nikkedukker som ikke har noen andre valg enn å snakke ham etter munnen. Netanjahu kan ikke fordra mannen. En av få ledere som ikke legger skjul på sin antipati.

Commander in chief; he he...Ingen tittel henger høyere enn den amerikanske.

Hans dansende gange og hans personlige skrift avslører en mann som mangler handlekraft når det virkelig gjelder. Han lovet «change» og «yes we can»; et mantra vi lærer ungene våre å tro på.

Ingenting av dette er ukjent stoff. Amerikanere tviler fremdeles på at han oppfyller kravene til å være president. Og at han har skiftet navn fra Barry Sotero til et muslimsk navn med et arabisk mellomnavn og ett etternavn som rimer på navnet til verdens største terrorist, dette frustrerer og provoserer den jevne amerikaner. Ikke bare Donald Trump. Har denne mannen kanskje ett «ess up his sleeves»?

Sandy har definitivt sørget for at Obama slipper lett unna nå mot valginnspurten. Han fikk så buksa passet i den første runden med Romney. Han kom tilbake og fleipet bort de fleste sakene han deretter ble konfrontert med. Alle vet jo at hvis man bruker selvironi så kommer man unna med det meste. Som dengang han holdt festlig lag sammen med kongressen der Trump ble latterliggjort for sitt utspill med saken om den manglende fødselsattesten; som bevisst er blitt tuklet med for at den skal se ekte ut.

Obama viste dengang en snutt av en tegnefilm om løvenes konge. Der han ble båret frem som et uskyldig og søtt lite løvebarn (ironisk siden han er født i dette tegnet). Ikke alle blant publikum lo, men hans nærmeste spyttslikkende døgenikter viste sitt sanne jeg og var med på fleipen. Dette kalles en herske-teknikk. Nå i disse dager slipper han unna Romneys konfrontasjoner; for ingen kan vel klandre presidenten for å reise rundt å beskue elendigheten etter den siste orkanen. Han blir selvsagt gjennomskuet; og igjen ser vi bevis på hans elendige dømmekraft. Men som sagt; majoriteten av befolkningen er svarte i USA i dag. - There you have it!

Linni Meister: «Skal vi danse»

Linni sutrer ikke når hun gir uttrykk for at hun gjennomsnittlig har vært bedre enn andre i denne konkurransen. De som allerede har gått ut har fortjent det, uansett om det er personer jeg kunne følt sympati for pga bekjentskap. Her er det hårda bud; og det har hittil fått rettferdige konsekvenser.

Men når Eldar får såpass mye skryt av dommerpanelet er det noe som ikke henger på greip. Det minner om inhabilitet. Har de kanskje et forhold til Vazelina B? Ovasjoner? Nå har de ikke gitt ham nevneverdige høye poenger tidligere og jeg lurer på om de ikke hadde tatt seg en drink for mye denne kvelden. For Eldar leverer overhode ikke i den grad at han fortjener å være med videre.

Ingen leverte varene i nevneverdig grad den første og andre uken. Men nå har også Sandvik hatt mye tid på seg. Den har ikke gitt ham nevneverdig uttelling. Han gis få utfordringer; og det er det nok en grunn til; hans dyktige dansepartner ser at det ikke er mye å forvente seg. Han kan nok vrikke på rumpa, men det er alt. Han gir svært lite av seg selv og jeg tror ikke han lider av nevneverdig store danseføtter. Ikke er han kjekk heller; det holder ikke å være totning selv om dialekten er lattervekkende. Du skal være østlending for å forså hva han sier. Nå er dette en dansekonkurranse; ikke stand-up med Vazzzelina Bil!

Linni derimot har levert så det holder. Hun har rytme i kroppen. Hennes mimikk og grasiøsitet ligner mye på det de profesjonelle leverer i danse-konkurranser. Cathrine og Hanne også dessuten. Cathrine var nølende de to første gangene men er absolutt på høyden idag. Hanne er sjarmerende, men Linni og Cathrine burde ligge an til finalen. Det ble Linni snytt for lørdag kveld; på grunn av en lite sjarmerende totning som ikke eier rytme i kroppen. Til dommerne: Nei, få ham ut! Innrøm det; dere gikk av skaftet denne gangen; og ærlig talt tror jeg dere sitter igjen selv med en flau smak i munnen.

Til Eldar vil jeg si flg: «Vær raus; trekk deg; du når ikke opp - selv etter så lang tids trening på parketten». Dette er itte Fisjing i Vælders! - We love you, Høggere; men jeg tror vel selv dine kolleger synes dette er pinlig, Eldar.

Breivik: Ikke dømt for sine meninger

Programlederen (H Haugsbø, Brennpunkt)viste til rettsakene mot Andres Behring Breivik og Mullah Krekar. Programlederen unnlot å fortelle hva disse to faktisk ble tiltalt og dømt for. Ingen av disse to er nemlig dømt for sine holdninger eller meninger. De er henholdsvis dømt for massemord og drapstrusler – altså ikke sine meninger.

Å nevne Anders Behring Breivik og Krekar i en og samme setning henger ikke på greip. Breiviks meninger deles av mange millioner i Europa og er rettet mot den gruppen som Krekar representerer. Miljøet som står bak Breiviks meninger har ikke truet med å ta liv. Krekars gruppe legger derimot ikke skjul på at de drømmer om å ta flest mulig liv. De forherliger vold.

Men retorikken er god: Ingen av disse to er nemlig dømt for sine holdninger eller meninger. Og Breiviks meninger er ikke bare hans egne. Husk det!

Jeg kan imidlertid ikke nekte for at det virket forvirrende, dengang da Fjordmann straks etter terroren på Utøya og i Oslo gikk ut og tok såpass mye avstand fra Breivik - og nå kommer ut med en bok (på eget forlag) – som visstnok skal trekke Breiviks meninger ytterligere i tvil – bare gjør ham selv en bjørnetjeneste. Har kanskje Fjordmann en splittet personlighet?