onsdag 26. desember 2012

EU - det mangehodede trollet

Og hvorfor har det ikke vært krig siden sist?

At EU blir tildelt en Nobel-fredspris er i beste fall naivt. I verste fall manipulerende. Når vi vet hvem som står bak denne tildelingen, mannen fra nord og statsministeren som var villig til å gå av av seg selv så og si, så forundrer det ikke meg. Kan du tenke deg to så naive personer? Han med den blødende dialekten nord-fra? Eller mannen fra Drammen; i hvis by man mener det er bedre å ta en dram enn noe annet.

Nei, det er ikke til å undre seg over at det ikke kriges. Men hvis det er som man sier at man ikke skiter i eget reir; så kan det enkelt forklares med det faktum at da EU ble tredd ned over hodene på folkene, så de ble de fristet av den kommunistiske tanken om at staten skal sørge for dem. Marx gikk aldri av med døden. Hvis dere holder fred og ikke tar igjen for all den elendighet vi førte over dere skal vi sørge for dere resten av livet. Liksom! Vi skal samle inn penger fra våre nabo-land og gradvis trenger ingen sørge for seg og sitt. Vi skal kapre dere ad diplomatisk vei, skal Hitler ha uttrykt innen han ga opp i 1945.

Prosjektet som skulle få Tyskland på beina igjen etter den første av de to krigene som ødela så mye og tok livet av så mange. At mannen var hevnlysten og frustrert over sitt eget mislykkede liv gjorde ham til en tyrann. Men han var hellig overbevist om at Tyskland trengte sine naboland for å få det på fote igjen. Polen var utsatt og det var selvsagt de andre landene rundt om. Ikke minst landene med kyststripe. Norge var vel kanskje det mest attraktive landet for Hitler. Ikke minst pga vår «ariske» tilhørighet. Tyskerne elsket oss. De elsker oss fremdeles. Og det er ikke uten grunn at vi kunne ta rotta på dem under okkupasjonen. De trodde i sin naivitet at vi var glad i dem også. De mange historiene fra motstandsbevegelsene vitner om dette. De var under oppholdet godtroende til det meste innen de fikk opp øynene. Tyskland måtte kapre seg land. Men motstanden ble større enn en narsissist har evner til å fatte.

Og det gikk da den veien som det alltid går når noen har frekkhetens nådegave, folket satte seg på bakbeina og tok igjen. Med styrke. Den samme styrken vi igjen ser bygger seg opp i de samme EU-landene idag, som forøvrig aldri trengte den beskyttelsen eller det økonomiske bidraget som EU kunne love dem. At Frankrike gikk med i denne unionen kan tilskrives deres egen ubestridelige tro på seg selv. Det er et gjennomført arrogant folk. Det vet vi som har kommet dem på innsiden. Frankrike trenger ikke Tyskland. De har sogar en egen kyststripe. Tyskland derimot trenger Frankrike. Og alle andre land som ikke ligger fastklemt innenfor grenser i alle retninger, som Tyskland gjør. Det gir dem en følelse av konstant klaustrofobi.

EU er drevet av den sosialistiske tanken. Som vi nå ser smuldrer opp og skaper frustrasjon. For dette er ikke sånn folket vil ha det. De ønsker ikke å bli fortalt hvordan de skal te seg i alle henseende. Det er jo heller ikke sånn vi ble skapt. Med en egen fri vilje. Med en mulighet til være sin egen lykke smed. Og når fattige land langt i øst også innlemmes i denne patetiske unionen og attpåtil ikke er i stand til å leve opp til forventninger om å bidra på like fot, så er det åpenbart at folk blir forbannet.

At Norge som ikke er medlem, et land som har satt seg på bakbeina to ganger ennå ikke offisielt er medlem betyr som vi nå ser ingenting. Sannheten blir fortalt om du bare lytter, men ikke av mediene som vi burde stole på. Vi er nå europeere enten vi vil eller ei. Rundt 500 lover og regler bare venter på å bli innlemmet i Norsk Lov. Forfattet av EU. Selv Norge som aldri sa ja, er overkjørt av denne galskapen og det verste – ingen er blitt spurt eller informert om hva som gradvis skjer. Når våre straffelover til alt overmål blir overkjørt av lover som tilhører EU, da er vi fortapt.

At EU blir tildelt fredsprisen – av Norge på toppen av det hele er en stor skam. Snakk om frekkhet! Og festen på det ærverdige Grand Hotel, den ble betalt av oss skattebetalere! Mens gutta-boys, med Jagland i spissen satt og gned seg i de klamme hendene sine. Regner med at Gro ble eskortert inn bakveien. At hun ikke sto og vinket på balkongen til Grand var nok lurt.

EU er et mangehodet troll og det er fristende å gå til Johannes Åpenbaring der hoder er et gjennomgående tema; og beskrives på ymse vis for å beskrive endetiden. Spania og Hellas er gode eksempler på folk som ønsker styre seg selv. Der alle er seg selv nærmest. Et folk som er fornøyd med lite bare de har sol og varme. Der alle kan dyrke sin egen åkerlapp med utmerket resultat pga klimaet, og selge det på torget det som blir til overs. Tak over hodet og mat i magen er alt det et menneske trenger når alt kommer til alt.

I Hellas som nå er ute og kjører var ingen i et umiddelbart behov for å bli venner med tyskerne. Langt der i fra. Og hva ser vi nå? De er blitt så avhengig av Tyskland at selv om de maktet å sette seg til motverge dengang, har de ikke mye å skilte med nå. De står i gjeld til dette mangehodete monstret med fru Merkel i spissen, akkurat som Spania. Etter å ha feriert i begge landene og bevitnet den holdningen de har til å bidra til fellesskapet er det ikke til og undres over at landene nå henger i en tynn tråd. Pengene de måtte ha spart opp har de i madrassen.

Den siste uken har jeg handlet i Spania; og som vanlig får vi sjelden kvittering. Ikke engang om vi ber om den. «Factura, por favor»! Den ansatte, unge jenta med høye kinnbein var kanskje ikke spansk? Jeg spurte med et plutselig innfall om en «factura». Hun lo og sa: «denne kassa har ikke produsert kvitteringer på aldri så lenge; vi venter på en som skal fikse det, men du vet vi er i Spania nå; he he». Hos den lokale blomsterhandleren nede i samme gate, som drives av to unge franske homser, produseres det heller ikke kvitteringer.

På midten av 70-tallet da jeg var ansatt som reiseleder for Tjæreborg-presten var dette et tema som italienske politikere oppfattet som et problem. Pengene i felleskassa var ikke til å skryte av, nei. Vi som reiste i Italia ble oppfordret til alltid å be om kvittering når vi var ute og spiste på de mange restaurantene. Det var ikke populært for å si det sånn; så vi sluttet med det.

Det samme på de greske øyene. Kassaapparatet står konstant åpent. Sluttsummen slås aldri inn. Sånn har det vært i mange ti-år. Om ikke alltid. Ikke til å undres over at det blir fristende for folk med denne oppfatningen av fellesskapet å holde inntekten tilbake. Det eneste de ønsker er å ha noe å rutte med etter en dag på torvet. Etter å ha mettet familiens mange munner for dagen. Uten at staten kommer luskende.

I Norge blir det krevet av oss at vi skal betale skatt på allerede skattlagte eiendeler. Ta eks vis «eiendom». Og i Norge har vi et rettsvesen som følger etter oss som skygger fra helvete. I sydlige land derimot har de ikke sans for sånne barnsligheter. Derfor ble det også fristende å søke om medlemskap i den unionen som drives av manipulerende, maktsyke omvandrende tiggere av noen politikere. Hvordan tror du Tyskland er blitt så mektig? Dette grådige folket som aldri får nok. De trenger i alle fall ikke krige mer. Det er bare et spørsmål om tid innen de eier alle de greske øyene. Og der nede har de i alle fall kyststriper.

onsdag 19. desember 2012

Dr Stig Frøland: hermed er vi advart

Når Stig Frøland den anerkjente legen går ut med en artikkel i VG og forkaster hijab-bruk på sykehuset; da er det et problem. Om det kan det ikke være noen tvil. På Universitets-sykehuset i Oslo har man innført en tillatelse til å bruke dette forkastelige hodeplagget av leger og pleiere. Stig Frøland vil ha seg frabedt dette; da det skaper frustrasjon hos pasientene.

Ja uten tvil, hadde jeg måttet forholde meg til et sykehus i en situasjon der jeg skal behandles av en muslim ville jeg i utgangspunktet være veldig skeptisk. Og skulle jeg havne i en situasjon der jeg må under kniven kirurgisk ville jeg protestert. En muslimsk fastlege skal jeg ha meg frabedt og ville falle meg svært unaturlig.

Men hva er det dr Frøland forsøker å fortelle oss? Jo uten tvil kan hans artikkel leses som et innlegg i en debatt som tidligere er ført om dette hodeplagget hos ordensmakten og Forsvaret. Og selv om muslimer ikke selv alltid går i bresjen for å bruke dette hodeplagget, så vil det alltid finnes politisk korrekte mennesker som liksom skal være så korrekt at det virker frastøtende. Og gudene skal vite at det disse oppnår er ikke noe annet enn å bidra til total forakt for disse som har slått seg ned her i landet. Og i andre land også forøvrig. Inntil noen setter foten ned og sier, NEI. Sånn vil vi ikke ha det!

Det er dette dr Frøland nå går i bresjen for å få en slutt på. Fordi han selv kanskje føler et ubehag ved tanken på å bli behandlet av en muslim? Ja, han argumenterer med det faktum at muslimer føler en forakt for mennesker generelt; sånn jeg leser ham. At han sender homofile foran seg er greit, og når han bruker det faktum at muslimer betrakter homofile som noen som fortjener dødsstraff, så kan man ikke benekte det faktum at Muhammed, som disse lever etter i det daglige, mener at kristne også skal dø.

Hva gjelder oss kristne; og jøder for den delen så er de forpliktet etter den sataniske boka deres å lyve for oss. Og så skulle vi altså late som om dette ikke betyr noe? Hallo???? Tenk deg da at du sitter overfor en muslimsk lege; med eller uten hodeplagget sitt, som forteller deg at «alt er bra». Ja, du bør jo anses for å være en komplett idiot om du stoler på det utsagnet. Ja, tatt i betraktning det vi nå har lært oss om deres tankegods, så er det jo harakiri å legge sine bekymringer i hendene på en muhamedaner!

Dr Frøland vet hva han snakker om. Han møter pasienter hver eneste dag. Han møter mennesker som meg, som kaller en spade en spade. Og så lenge som vi kan holde dem på en viss avstand lar vi det skure og gå. Men den dagen du sitter der og tenker: «liv eller død»; da burde du ta til deg alvoret og hintet til Frøland; om at nå er tiden inne til å tenke seg om.

Det er derfor et stort tankekors at vi importerer disse menneskene og kaller det arbeidsinnvandring. At vi ikke rekker å utdanne folk i dette landet i takt med denne perverse innvandringen, og da snakker jeg ikke om svensker eller engelskmenn. Men tar til orde for arbeidsinnvandring med medisinsk bakgrunn er forståelig. Men la dem pleie hverandre. Selv vil jeg nekte å ha noe som helst med dem å gjøre. Og det fordi jeg vet forskjell på den Gode og den Onde. Jeg baler med sistnevnte hver eneste dag. Det er ikke for ingenting at vi i Fadervår ber Gud «fri oss fra den Onde». Jeg vet mer enn nok til å ha sterke meninger om dette temaet. Og hermed er du advart. Still deg bak dr Frøland - og takk ham for den innsikten han har gitt deg idag. Les VG for mandag.

fredag 7. desember 2012

Nå skal bygdefolket byttes ut

Først var det Oslo-folket. De flytter langt vekk. Så var det små-byene utenfor hovedstaden som skulle til pærs. Drammen er et godt eksempel. Der heter annenhver gutt Ali. Gradvis finner de veien ved hjelp av kommunene rundt om; som igjen finner tak over hode til disse som overhode ikke passer inn i vår kultur. Nå er det bygdene som vil satse stort. Det er alltids noen idioter som ikke forstår sitt eget beste. Vårt har de aldri hatt i tankene. En eller annen hybel oppdrives. En nedlagt militærleir. Pensjonatene får en ny mulighet. Herbergene likeså. Hoteller som gikk konkurs får nye eiere. Alt er mulig bare staten vil. Og nå vil de.

For hva skal de gjøre med alle disse; «flyktninger», asylsøkere/menneskesmuglere, «arbeids-innvandrere»?

Ja, hvem skal ta ansvaret for dem? Selv har jeg ikke noe ansvar. Og selv gjør jeg det jeg kan for å unngå dem. De som dermed sitter med skjegget i postkassa kan det se ut som, de er blitt mer enn kreative om dagen. Nød lærer naken kvinne å spinne, som det heter.

For se nå bare. I enkelte bygder; ikke nødvendigvis så langt ute i bushen; har de nå kommet på den ideen å invitere alle disse som tilhører den forannevnte kategorien. Ja, ikke at de tar en spørrerunde eller noe sånt. Nei, det har de aldri gjort.

Men nå er det nå engang sånn at staten betaler en viss sum for hver og en av oss som flytter til en kommune. Hvor som helst i landet. Dette bidrar til at kommuneregnskapet pyntes på. Ja, nå er det jo sånn med pynten at den kan visne med årene. Men nå skal man ikke tenke lenger enn nesa rekker. Sånt koster og tas av budsjettet. Og norske kommune-budsjett er ikke å kimse av. Så politikerne bidrar på sitt underfundige vis. Når det passer dem.

Nå er det i verdens rikeste land ikke nødvendigvis landets etniske befolkning som generelt nyter godt av pengene som strøymar inn i statskassa. Nei, idag fikk vi f eks vite at tre milliarder kroner (foreløpig) er utbetalt til landet Brasil de siste årene for at de skal slutte å hugge ned trærne. Og det virker visst også. Visstnok. Enn så lenge. De har vel funnet noe gass eller olje kanskje? Som alternativ til trærne som normalt går med til oppvarming der nede også.

Men altså. I Hedmark som jo de fleste vil anse å være forholdsvis sivilisert, der flytter folk fra. Ja, det siste året faktisk så mange som femti personer. Femti her og femti der i en liten bygd; ja, liten tue velter lasset om man ikke passer på. Men alle kan jo bevege seg som de vil. Foreløpig i alle fall. Gudene vet hva som vil skje om noen ti-år. I diktaturer går allting an hvis de som sitter ved roret vil det sånn. Og der sitter alle slags døgenikter og bestemmer nå om dagen.

Men altså. I Hedmark der har disse døgeniktene som sitter i styrer og stell; i kommunestyrene da primært; i regjeringen har de jo også sine assistenter/sekretærer som vi ikke engang kjenner navnene på. Eks vis har Jense-mann fått ny sekretær. En av disse som deltok på propaganda-leiren på Utøya, visstnok også i 2011. Altså folk som gir våre statsråder «råd». F eks om at det må bli tillatt å bruke hijab i politi og forsvar. Ja, trodde du det var Knut som foreslo det, den gang? Nei, det var jentene på kontoret, det. Og der sitter det minst en muslim. Og muslimen frk Tajik som var en av dem, hun er nå minister. Hvem stemte frem henne? Vi folket? Dream on! Det er bare demokratier som kan skilte med den luksusen.

Så altså. Fra Hedmark og bygdene rundt; der forsvinner etnisk norske ungdommer. Bondegårder forsvinner i høy fart en etter en år om annet. Og en kan jo tenke seg at ungdommen går lei når det eneste de kan foreta seg er å henge på McDonalds om kveldene. Eller kafeen, som stenger klokka fem. Så de flytter til byen, les: Oslo; inntil de ikke orker mer av det livet heller. Der kan jo ikke jentene lenger gå alene uten å bli voldtatt av utenlandske bander og denslags berme. Etter noen år flytter mange tilbake. Men da er det kanskje for sent? Ja, mon det. For hvordan ligger det da an med idyllen - som engang var?

Så noen døgenikter av noen hoder har nå lagt seg i bløtt. Og kommet på den ideen at alle de først-nevnte nå bør inviteres til Hedmark. Ja, det skal bli så attraktivt som det aldri har vøri der oppe før. Og her skal det fristes med langt mer enn en gulrot vil jeg tro. Ja, det bygdeungdommen selv ikke har oppnådd av støtte fra staten, det skal nå investeres i folk som ingen egentlig vil ha der oppe.

At det ikke finnes jobber der, nei, det må innrømmes. Men det årnær seg nok, som han sa representanten for kommunen på radioen i dag. «For folk må vi ha her oppe, eller så dør bygda ut». At det ikke finnes jobber er forøvrig en sannhet med modifikasjoner. Det er bare det at jobbene som finnes, de krever at du i det minste kan lese og skrive. Og ja, som vi vet så har de «forannevnte» verken den ene eller den andre kvalifikasjonen. Og som Brochmann-rapporten kan melde så forventer man heller ikke at de har det, hvis de anses å være «flyktninger». Men det årnær seg nok. Trenger man kanskje ikke flere drosjer på Hamar? Hva med kebabsjapper? Noe skal vi nok finne til våre nye landsmenn. At de ikke bidrar til velferdskassa betyr visst ingenting. Bare det blir farverikt, gad vite. Kanskje kan de til og med lære oss noe? Gudene vet!

At de som sitter igjen der ute på landsbygda i tida fremover vil gå omveier. At de nå må låsa døra når de går og legger seg. At de nå vil skule til hverandre og isolere seg, det bryr ikke statens undersåtter seg om. For disse har jo aldri vært utafor bygda. Og inntekten og pensjonen den har de årna seg gjennom den inntekten bygdefolket har lagt igjen iform av skatter. Og når det ikke lenger kan inndrives skatter og avgifter så må staten inn i bildet. Og ved å legge til rette for folk uansett hvem de er, så kommer staten automatisk og bidrar til at kommunen kommer seg på beina igjen. Og vil ikke bygdefolket bo der, så står de i kø på asylmottakene som er opprettet rundt om. Og de forlanger. Ja, det kan jeg love deg. En familie fra Somalia forlangte enerom til ungane; 8 i alt da de skulle installeres på asylmottaket her forleden dag.

Jeg tipper at det første de vil investere i der oppe på Hedmarken er – en moske! Å da skorter det nok ikke lenger på penge-støtten fra staten!

Så spørs det vel da, om det er noe futt i bondeknølane. De var jo fra bondelandet «gutta på skauen»; - dengang det ble mobilisert motstand på 40-tallet.

onsdag 5. desember 2012

Barna våre har krav på et - privatliv

Advokat Humlen har sørget for å holde en kriminell familie i live i Norge. At advokater bidrar til at folk bryter loven er ikke uvanlig. De meler sin egen kake og ser muligheter til å tjene seg rik på andres elendighet og det faktum at alle har rett til en forsvarer i straffesaker. De melder seg frivillig til «tjeneste».

Nittenåringen fra Os som voldtok og drepte en hundre år gammel kvinne hadde alle odds mot seg da de fant så mye DNA på åstedet at det ikke kunne være noen tvil om hvem som var den skyldige. Allikevel ber hans advokat om frifinnelse. Påtalemakten har sin jobb å gjøre. Forsvarsadvokater har sin. Uansett om han innser at klienten hans lyver. Men bevisene ligger der. Ikke en fnutt av tvil.

I dette tilfelle har advokat Humlen tjent penger på å holde denne saken varm i elleve år. Papirer er blitt sendt frem og tilbake mellom etaten som for elleve år siden bestemte at mor, far og to barn ikke hadde beskyttelsesbehov. Jobben han har tjent penger på er ikke stor kan man vel tenke seg. Et brev med to setninger og ett komma her, et brev med et avsnitt og enda flere komma der. Eller kanskje bare en kort telefonsamtale? Og pengene har jevnlig blitt overført fra oss skattebetalere/staten til Humlens konto.

Nærmiljøet til familien engasjerer seg og saken er gradvis i boks. Nrk kommer på besøk. VG lager en artikkel. Dagsnytt18 innimellom. Rettferdigheten skjer omsider fyllest ved at en utenlandsk domstol tar affære; og sier at nordmenn må finne seg i å bli overkjørt av andre lover enn dem vi selv har forfattet på vanlig måte.

Menneskerettighetsdomstolen har endog overkjørt en britisk dom for noen år siden; der en kriminell var utvist. Han fikk allikevel etter at domstolen fikk si sitt, bli. Han hadde vært knyttet til en hund i mange år. Og måtte derfor anses å ha krav på et privatliv han også, på linje med andre ikke-kriminelle. PRIVATLIV?

I dette tilfelle som selvsagt ikke er unikt kan vi forvente at advokat Humlen har flere lignende saker på lur. Her er det penger å tjene. For nå har altså en utenlandsk domstol overkjørt vår egen domstol og funnet på ett nytt begrep. PRIVATLIV. «Barna» det i dette tilfelle er snakk om er taleføre voksne, kriminelle som idag etter elleve år, har vunnet frem fordi de har en lang tilknytning til riket.

Urettmessig har de klort seg fast. Men fordi det vil være ett brudd på deres menneskerett å nekte dem et PRIVATLIV har en utenlandsk domstol sagt at de skal få bli i Norge. Og ved å sende dem ut av landet etter at de har hatt et privatliv, som ingen har velsignet dem i denne tiden, er noen blitt så kreative at de finner opp nye uttrykk. Lurt? Kjempelurt. Men det er også Satan. En skikkelig luring er han. Nemlig!

Jeg ser nå for meg kreative unger som legger to og to sammen og setter foreldrene sine på plass; og nekter å gå å legge seg eller innfri andre krav som foreldre kan stille sine barn; som heretter svarer:
«kan du vennligst respektere mitt privatliv»! For hvis disse pakistanske voksne som nå har fått medhold og får bli i landet har ett privatliv siden de gikk i barnehagen, kan alle foreldre gå krevende tider i møte. Men hvis argumentet er å ha et privatliv etter en viss alder bør man vel gi et signal om dette innen foreldre gir opp å være foreldre. For stakkars deg hvis du knipser barnet ditt på fingrene når de gjentatt ganger tar tak i noe på nederste hylle som ikke skal røres.

For før i tiden gjorde man ett av to. Flyttet alt som sto i barnets høyde lenger opp i hyllene. Eller; ga klar beskjed om «ikke å røre» - og det uten å knipse barnet verken her eller der. Noen foreldre fikser dette uten å engang å heve røsten. Andre blir usikre og frykter at barnet går til skolens inspektør eller lignende; og klager.

Et privatliv har man hver og enkeltvis. Men alle lover identifiserer foreldre og barn som en entitet. Med andre ord sier en lov at hvis barnet ditt knuser naboens vindu, så står du ansvarlig som forelder. Ikke på statsminister-vis der man mener at med tiden er allting glemt. Nei, da må du betale fra din egen lomme. En straff som identifiserer hele familien med andre ord. Og det frem til en hvis alder.

Så når kan barnet kreve et PRIVATLIV? Fra det er 18 år? I så fall har ikke disse to som nå er voksne hatt et privatliv som kan rettferdiggjøre at de skal få bli i Norge. For de har vært ulovlig i landet siden de gikk i barnehagen; (pluss elleve år) og der slutter man normalt når man begynner på skolen i en alder av 6 år. Det regnestykket burde være enkelt.

mandag 3. desember 2012

Legg ned Sametinget

Hadde ikke i min villeste fantasi trodd at samene skulle bli et problem. Og nå forstår jeg bedre. For idag på nyhetene snakkes det om samer som har bodd i Oslo i mange år uten å bli integrert. De flyttet engang for mange ti-år siden nedover til Østlandet for å skaffe seg jobb. Men når de nå er blitt gamle og ender på gamlehjem og lignende steder forventes det at vi andre nordmenn skal vise dem spesielle hensyn. Ja sånn som vi hører at muslimer krever. Få sine egne gamlehjem eksempelvis.

Samene har sitt eget Ting. Der de lager sine egne lover. De lever altså på utsiden av det norske samfunnet. Ja sånn som mange innvandrere velger å gjøre når de slår seg ned i bydeler rundt Oslo. Og noe nordmenn reagerer på ved å flytte fordi disse nekter å ha noe med oss nordmenn å gjøre. Men at samer har stilt seg utenfor det norske samfunnet i årevis og nå forlanger å få bo på gamlehjem der det skal snakkes samisk blir jo helt på trynet? Ja, sånn som innvandrere forlanger at vi skal. Det vil si; disse må delta på såkalte introduksjonskurs for å lære hva som forventes av dem. Og da er krav nummer ett: lær deg det norske språk!

Men så viser det seg at samene som vi forlengst har innlemmet i vårt norske samfunn ikke er integrert. Det ble sagt på Sametinget idag at der skal det nå snakkes samisk. Og når de gamle samene ender på diverse «hjem» nede på Østlandet så skal vi versgo' sørge for at folk snakker samisk til dem. Ikke nok med det men de krever også at vi skal lære oss samisk kultur. For dermed forstå dem når de samles der i tv-stua om kvelden. Eller ellers rundt diverse stell av dem når de ikke greier seg selv.

Dette henger ikke på greip. Og forleden hørte jeg at de samme forlanger at samisk skal innføres som et obligatorisk språk på alle skoler rundt om i landet. Samene forlanger å bli behandlet og respektert fordi de er samer. Jøss sier jeg. Jeg som alltid har trodd at de var norske. Men samtidig med at de valgte å bo der oppe i sameland fordi de liker kulde og reinsdyr er det altså ingen som har stilt krav til dem. Betaler de skatt til sitt eget «same-land» da, eller? Her er det visst mye vi ikke har fått med oss.

Golfforbundet: hvordan holde på golftalentene – send dem til USA og college

Der får de brynet seg, les: konkurrere.

Golfforbundet klør seg i hodet. Dette kommer frem i deres siste medlemsblad. Der kan vi lese at ledere i Norge Sverige og Danmark har det samme problemet. Jeg vil hevde at dette problemet er universelt. Og at det er noe nytt.

Med folkevandringene byttes den originale og bærekraftige befolkningen ut med lykkesøkende analfabeter fra land som alltid ligger i krig. Der utviklingen står på stedet hvil og har gjort det i minnelige år.

I Norge Sverige og Danmark lever man med ideologien om «at alle skal med». Alle er like gode. Og ingen er dårligere enn andre. At det utkommer bøker som f eks «Selvmordsparadigmet» som nekter å være med på denne bløffen, virker ikke i det lange løp så lenge man fører en politikk som i mange ti-år allerede har vært i endring pga innvandring av mennesker med en lav IQ. Kanskje går det nå gradvis opp for våre politikere i Skandinavia at vi er i ferd med å utslette oss selv. Og at den bærekraftige befolkningen byttes gradvis ut med den ikke-bærekraftige, som koster oss stadig mer å forsørge. Det er disse som kommer seg gjennom folkeskolen. Men slutter etter ett år på videregående.

Da jeg vokste opp rett etter krigen var det gøy å gå på skolen. Vi konkurrerte med hverandre om karakterer. At en fikk Sg var oppsiktsvekkende og i dag himler vi med øynene. Men det faktum at han fikk Sg i matte gjorde ham nok ikke til en mann med andre egenskaper enn at han endte opp som realist. Han forsker idag antagelig på Blindern.

Vi som derimot fikk Mg i de fleste fag uten å utmerke seg med en Sg; vi var å regne som over middels kloke. De som fikk G var ikke nødvendigvis dumme. Men de presenterte seg som unger fra litt dysfunksjonelle familier. Og endte nok aldri opp i høye godt betalte stillinger. Dette er selvsagt rent spekulasjon.

Selv fikk jeg stort sett bare Mg'er på barneskolen. Jeg ble på ungdomsskolen henvist til en klasse som signaliserte dette. Min klasse fra folkeskolen ble delt og i min klasse på ungdomsskolen havnet dem som utmerket seg. Vi valgte f eks ett ekstra språk. På den tiden var dette tysk. Resten av klassen fra folkeskolen nøyde seg med ett annet og lavere trinn. Om dette gjenspeiler hva de endte opp yrkesmessig skal jeg ikke uttale meg om.

Idag derimot er karakterene forduftet. En elev som undertegnede, hadde aldri fått Mg i de fleste fag om ikke det var for at vi konkurrerte med hverandre om de beste karakterene. Det fordi jeg var en genert - men dog, leseglad jentunge. Og det fordi jeg ikke vokste opp i en familie der det ble forventet at vi gjorde det stort akademisk. Ja som enslig jente i søskenflokken signaliserte min far tidlig at utdannelse det hadde han ikke tenkt å spandere på datteren sin. Det var nok også mange jenter rett etter krigen som ble oversett pga holdninger som: «hun skal jo allikevel gifte seg».

Jeg ble mobbet for å være «gullungen til frøken». Ikke forsto jeg hvorfor. Men i ettertid var det nok fordi hun skrøt av mine anstrengelser og ga meg gode karakterer. På ungdomsskolen gikk det ikke fullt så bra. I matte f eks fikk jeg en G. Og mine mange Mg'er ble det verre å oppnå. Da jeg ikke oppnådde nok poeng ved avsluttende eksamen, til å komme inn ved det eneste gymnaset i mils omkrets; tiltross for Mg i alle fag unntatt matte og fysikk og kjemi, sa min far: vel, kom deg ut i jobb.

I Norge Sverige og Danmark fikk man etterhvert opp øynene for at dette karakterjaget ikke var bra for barns utvikling. At noen ble tatt ut av undervisning for ekstra-timer i et fag var det ingen som reagerte negativt på den gang. Som lærer-vikar på sytti-tallet oppdaget jeg gradvis at denne muligheten forsvant. Og det antagelig fordi voksne hadde lagt hodene sine i bløtt og kommet til at det å ta ut en elev i timen ville traumatisere eleven for livstid. Dette måtte det bli en slutt på.

At dette sammenfalt med importen av pakistanere i Norge, tyrkere i Sverige og gudene vet hvor de kom fra den gang, ser jeg ikke bort fra. For hva skulle man gjøre med disse analfabetene som kom fra tjukkeste bøgda? Sosialistene kom derfor på den idiotiske ideen om å slutte med karakterer. Og man kan vel tenke seg argumentene for dette; uten at det er blitt uttalt. I dag forstår vel de fleste bedre.

Å sette elever opp mot hverandre er falig det! Å kreve noe av dem er faligere. At man gradvis forsto hvem som alltid trakk det korteste strået når evner skulle testes ble stadig klarere. Det var ikke etniske norske barn og ungdom. Og det er heller ikke den dag i dag etnisk norske barn og ungdom som skiller seg ut ved å gå arbeidsledige eller på stønader. Det er det innvandrerungdom som gjør. Disse som aldri har hatt et forhold til disiplin. Ei heller respekt for autoriteter.

Med innvandrerungdom som gjorde seg bemerket med elendige karakterer; tiltross for at de etterhvert var oppvokst her, måtte man gjøre tiltak for at de ikke skulle føle seg utenfor. Man kom ikke unna ethvert krav til karakterer; så etterhvert måtte man innføre dette. Men ikke før de var kommet til videregående. Og det fordi man visste at hvis innvandrerungdom gikk rundt og trodde at de var like gode som norsk ungdom, så ville man få problemer når de søkte seg til universitet og høyskoler.

Og idag ser vi da også resultatet av denne bløffen ungene våre er blitt påført de siste ti-årene. Og da ikke minst de med en lavere IQ. De som aldri fikk testet ut kunnskapene sine. De får innpass på høyere utdannelse og faller ut etter ett par forsøk. Med studiegjeld. Disse hadde heller ikke foreldre som evnet å se at det skortet på barnets intellekt.

I de årene der unge nå blir testet ut til eksamen, har politikerne bestemt at LISTA for å sette karakter skal være lav! Ja nemlig. LAV. Bløffen går dermed ut på å lure ungdommene til å tro at de er gode. Når fakta er det stikk motsatte. Dette skjer ikke bare i Skandinavia men også i Canada. Ikke bare på ungdomsskoler men på høyere nivåer. Professorene klør seg i hodet men kan ikke gjøre noe. Så og så mange elever skal ha Laud uansett nivå. Det er derfor ikke uten grunn at døgeniktene blir stadig flere og flere i arbeidslivet. Og når de først er havnet der, blir vi ikke kvitt dem. Å få noen sparket idag koster arbeidsgiverne en formue. Istedet finner de unnskyldninger for ikke å ansette disse ikke-bærekraftige arbeiderne.

Dette er essensen og årsaken til at vi ikke klarer å holde på unge golf-talenter. De blir fristet i en alder der det meste frister. Men når det går opp for dem at ikke «alle kan spille golf» eller at alle er like gode; tiltross for at de blir podet med dette i oppveksten, og når de forstår at konkurranse-iveren hos de fleste er under «par» når det blir forventet at de leverer, blir det så som så med oppmøte. Og uten oppmøte blir det heller ikke arrangert turneringer. Og uten turneringer får man heller ikke brynet seg.

Akkurat som på skolen i de mest avgjørende årene.

Eksemplifisert:

Årets talent Anders Engell har vært på college og har funnet ut at han faktisk har et talent. Men hva sier han selv? - Nei, jeg har aldri ansett meg selv som talent og har aldri vært særlig begavet i noen idrett. (han sier at han nå har tro på hardt arbeid). Videre sier Engell: - jeg har en indre motivasjon som drar meg fremover. Den bygger ikke på det å bli best eller slå de andre, (og hvorfor ikke det, da tro?) - men jeg har lyst til å nå mitt fulle potensiale, lyst til å se hvor god jeg kan bli.

Hallo! Kanskje burde noen fortalt ham allerede som barn og ungdom at talentet har det faktisk aldri vært noe i veien med. Istedet holdes barn og ungdom nede; fordi noen sosialister har bestemt at «du skal ikke tro du er noe bedre enn oss».

Verdens beste land: Et spørsmål om å overleve

To journalister bestemmer seg for å finne ut hvordan uteliggere og tiggere i Oslo opplever sin situasjon. De kler seg ut som lasaroner. De legger fra seg alt av verdi hjemme; ingen penger, mobil, kredittkort.

Ute på gaten finner de snart ut hvordan de skal kunne overleve. De mange søppelkassene blir redningen i første omgang. Der finner de etter to timers leting ni flasker som de panter. De finner ti kroner på gaten og har dermed en formue på nitten kroner. Flaskene blir pantet i en butikk der de kjøper et brød. De har penger til overs som de kan bruke på frukt og til deres store overraskelse bruker den unge kassaekspeditøren rabatt-kortet sitt; og sukker knapt hørbart: «stakkars dere»!

Om ikke dette får tårene til å renne så vet ikke jeg. «Uteliggerne» møter sympati fra forbipasserende og undrer seg over dette. I den rike delen av Oslo der de fleste klesbutikkene ligger blir det fortalt at en har opplevet å bli truet. «Jævla uteligger» er foraktelig blitt kastet mot ham. Denslags tror jeg forøvrig ikke er representativt for hvordan vi nordmenn reagerer på mennesker som ikke eier nåla i veggen. Men de finnes unektelig.

Jeg har selv pantet flasker. Jeg har gått langs veien med en plastpose midt på dagen og lett etter tomme brusflasker og godt brukte øl-bokser. I en periode etter flytting til et nytt sted var vi avhengig av sosialkontoret. Har man ikke jobb er det ingen annen utvei. På to steder, i en mindre by og et mindre sted på sosialkontoet ble jeg trakassert. Av hva jeg vil hevde var kvinner; eldre forøvrig - uten empati.

Da vi flyttet min datter og jeg fordi det ikke var jobb å oppdrive på begynnelsen av nitti-tallet; tilbake til Oslo etter et utenlandsopphold, ble det gjort opp status. Min nye og siste kontakt på sosialkontoret var en kvinne i tredve-årene (jo jeg har merket meg at det er eldre kvinner som er verst) . Hun gikk gjennom min «historie» og så på regnskapet. Sosialkontorets regnskap over en liten familie som nesten aldri i den tiden de bodde der fikk regnskapet til å gå opp. Hun sa: «Jøss, hvordan har dere kunnet leve på dette tilskuddet»? Jeg husker at den siste uken hver måned levde vi stort sett på suppe og hjemmelaget brød. Jeg ble god på å bake brød den tiden.

Det som slår meg når jeg idag lytter til dette programmet på radioen er at den hjelpen og den empatien vi viste våre medmennesker - innen øst-europeiske bander slo seg ned på gatehjørner i Oslo, den er stort sett borte. Norske tiggere er det ikke mange av lenger. De får sin hjelp på Blå Kors, Kirkens Bymisjon og lignende. De trenger ikke sulte og får ofte en seng for natten. De som har det verst stelt er de som ruser seg. Og er ustabile. Men norske tiggere er heller ikke problemet. Jeg så dem sjelden. Men øst-europeiske derimot har jeg aldri gitt ett øre. Tvert imot har jeg oppfordret gamle damer til å holde lommeboken godt gjemt.

I Italia på ferie med min datter for en del år siden passerte vi et søskenpar som satt på gaten og tigget. Vi gikk tilbake og spurte om de var sultne. De var antagelig sigøynere. Nei, men de trengte penger. Ja når man er i den situasjonen er det nok ikke alltid mat på bordet heller. Men jeg er av den oppfatning at jeg heller gir dem mat enn noe annet. Vi tok søskenparet med til en McDonalds i nærheten der de fikk velge hva de ville ha. I en annen by i Italia noen år senere satt en hel sigøyner- familie på gaten og tigget. I mitt møte med to av ungdommene ble jeg ranet - fra min sekk på ryggen; idet jeg ville gi dem penger.

Det er trist at vi i Norge er blitt så kyniske uansett tiggernes bakgrunn. Kjærligheten er blitt kald og vi bryr oss sjelden. Hvordan det er blitt sånn tror jeg beror på det faktum at tiggere ikke lenger er som «før i tiden». Nå representeres de av kriminelle bander som busser kvinner inn til Oslo om dagen. Om kvelden reiser de samme rundt og raner oss. Ikke bare om kvelden men også på lyse dagen. Vi skjærer nå altså alle tiggere over samme kam. Bare synet av en tigger fører til at vi går flere skritt utenom. Vi er lei av lyden som møter oss der de sitter og sier pliiiis og rasler med noen mynter i en papp-kopp.

At norske tiggere fortsatt finner det fornødent å tigge beror på rusavhengighet. De tigger om penger for å skaffe seg narkotika. Narkotika flommer over og ikke bare i Oslo. Hvem har skylda? Åpningen av landets grenser har bidratt til dette. Politikerne har lagt opp til det. De nekter ethvert ansvar. Hva enten det er massedrap på Utøya eller unge mennesker som havnet i uløkka pga tilgang på narkotika.

Skammelig! Verden beste land å bo i? Kyss meg bak!

Denne onde verden

Med denne onde verden vil det skje det som er profetert. Selv har jeg aldri vært så overbevist som jeg er idag. Jeg er ikke spesielt religiøs; og har jeg ingen kirke jeg kan søke meg til. Kirke my ass! Men jeg har en sterk tror på Gud Jahve og hans sønn Jesus Kristus. Jeg vet jeg har den rette tro og at Sannheten finnes i Bibelen og ingen andre steder.

Hver eneste dag blir jeg påminnet om denne onde verden. Det er mange som går Satans ærend nå om dagen. Jeg trenger ikke gå lenger enn til min egen familie uten at jeg skal henge dem ut. Det tjener ingen andre enn mediene. Men ta nå alle politiske skandalene. Eksemplene fra dagens regjering står i kø for å bli avslørt. Disse som skal lede landet vårt; og om dem det står at vi skal respektere; inntil Gud selv vil gripe inn den dagen han har bestemt.

Deres ansvarsløshet. Deres manglende moral. Det er nå snart bare praktiserende homofile som
styrer dette landet. De finnes ikke lenger bare i partiet Høyre. Men også i de andre partiene; Krf inkludert. Lover brytes fordi folket tar seg til rette i enhver sammenheng. Lovløsheten har tatt overhånd. Profetert det også.

Vi hadde en politidirektør som fremdeles er under etterforskning. Hans homofile samliv er velkjent. Ikke bare bedriver denne mannen en avskyelig handling i Gud's øyne; som praktiserende homse. Han har endog med vitende og vilje brutt loven om å hente barn fra utlandet født av fattige mødre ett sted i verden.

Idag ble det kjent at det også i kongehuset praktiseres brudd på denne loven. En homofil mann ansatt for kronprinsparet har også brukt en fremmed livmor for å omgås loven. Loven om surrogati. Det kommer frem at Mette-Marit (surprise surprise) tok seg av saken og reiste ned til India der ungene ventet på bli hentet. Fordi deres ansatte ved Slottet ikke hadde rukket å skaffe seg visum. Ikke bare ser Slottet mellom fingrene på at deres ansatte bryter loven; de bryter den selv. I India sier man at de ikke ante hva prinsessen gjorde i India annet enn at de trodde hun var på ferie. Snakk om arroganse.

Tv-kassa kan sammenlignes med en søppel-kasse av dimensjoner. Nå har jeg stengt av mitt favoritt-program Farmen for godt. Det tok selvsagt ikke lang tid etter starten på innspillingen at regissørene oppdaget hvilket skup de hadde gjort ved å invitere homse-Jon som deltager. Nå har vi i episode etter episode måttet lyttet til den gjørma som renner ut av homse-Jon; aldri uten stopp. Har du hørt uttrykket «munn-diare»? Et uttrykk man bruker på personer som snakker hele tiden. I homse-Jon's tilfelle kan man nesten se det renner konstant.

Jeg tok for meg deltagerne snart etter starten på Farmen og omtalte ham her som en snik. Joar omtalte ham som «en luring». En snok og en luring. En intrigemaker av verste skuffe. Denne mannen sammen med hans idol Tomas, må da være det verste homsene kan oppdrive av møkka -«menn». Menn, my ass! Om du ennå ikke har tatt standpunkt til det disse som bedriver den samme lidenskapelige sporten de bedrev i Sodoma og Gomorra - og forstår hvor avskyelig det er i Guds øyne, da er du jammen meg på vei til å bli like fortapt som innbyggerne i disse byene; som aldri mer skulle få reise seg.

Da jeg første gang som ung ble kjent med Åpenbaringen; som ikke bare er en surrealistisk historie men også gir løfter om en ny jord, gikk jeg rundt i gru over det jeg forsto ville komme over menneskene i nær fremtid. Når jeg tenker på hvordan menneskene idag fnyser over dette jeg skriver her, så er Noah's historie ikke til å komme utenom. Den eneste historien som, tør jeg hevde beskriver ikke bare menneskene dengang, men vel så mye som idag.

Noah ble bedt av Gud om å bygge båten på land. Så langt fra havet at man ble overbevist om at mannen var gal. Noah var en mann av Gud. Han ble betrodd ett ansvar som var stort. For han gjorde hva han kunne for å advare folket om at det ville komme en flom over jorden. Men det står at ingen trodde på ham. Det står at på den tiden gikk livet sin gang. Man ektet hverandre, startet familie og fortsatt sine liv som de alltid hadde gjort. - Inntil flommen kom og druknet dem alle. Det var kun en liten familie som Gud reddet fra denne katastrofen. Akkurat som det kun var en liten familie som ble reddet fra ilden som herjet i Sodoma og Gomorra.

«Sandy» som har ødelagt New York for milliarder blir nå omtalt som det verste som har skjedd i USA; ever. Kan det tenkes at Gud ønsket å advare dem/oss?

Troen på Jesus er svak i hele verden. Verden tilber Satan, løgneren. Han som driver med renkespill og lureri. Denne verdens gud. Han som tilbød Jesus hele verden om han var villig til å legge seg for hans føtter. Satan som leder alle i fordervelse. Noe ondere finnes ikke. Og jeg sier som Georg Bush jr sa det – men omskrevet. «Dem som ikke er med meg, er mot meg». Det er på sett og vis Gud Jahve's egne ord.

Det står at du må tro på Jesus; for å bli frelst. Og at Kristus er lovens slutt. Med andre ord er hele loven med regler og forskrifter vi kjenner fra det gamle testamentet; idag basert på to bud. Elsk Gud og elsk din neste. Men ingen kan elske noen uten å gjøre seg kjent med personen. Du har en sjans til å bli kjent med Kristus og hans far Jahve.

Jeg vet at mange ville kvie seg for å ha noe med Jehovas vitner å gjøre. Men siden du neppe finner noen som kan føre deg inn på det rette sporet. Ingen som kan gi deg de svarene du trenger for å forstå; går jeg til det skrittet å anbefale deg å ta kontakt med dem. Selv er jeg ikke et vitne. Og vil aldri bli det. Jeg har noen kjernespørsmål de ikke kan besvare; fordi de er organisert. Men det skal de ha; de er, tør jeg påstå de eneste som kan gi deg de essensielle svarene. Det er ingen som holder deg tilbake, om du etter endt studium føler at du ikke ønsker noe mer enn det. Dette er anstendige mennesker!

Muslimer og deres blasfemiske krav

Det var mildt sagt oppløftende å høre en mann som Skirbekk snakke engasjert og nærmest forbannet over muslimenes blasfemiske krav om tildekking av menneskekroppen. Som kristen var jeg helt på bølgelengde når dette temaet ble tatt opp i et program på Nrk i dag lørdag morgen.

Har tidligere her tatt opp historien med den prostituerte som ble forvist til utenfor byporten for at man skulle forstå hva slags kvinne hun var. Ville man ha en prostituert dengang Jesus levde på jorden så skulle man se etter kvinner med slør. En kvinne som dekket til ansiktet. Og vi vet, etter at landet vårt er havnet i klørne på muslimer og da også av den ekstreme sorten, at vi er forbannet av dem siden vi ikke følger opp deres egne regler og ifører oss hijab og niqab og alt som kan tilsløre at vi er et menneske.

At kvinner på den tiden dekket seg til med et slør fremstår jo forståelig med tanke på at den slags umoral ikke skulle avsløre den syndige. Og at hun dermed kunne bevege seg fritt innenfor bymuren uten slør og dermed fremstå som en respektert kvinne. Men det står ingenting i Bibelen om at Gud eller Jesus skal ha påbudt dette for den umoralske.

Det vi imidlertid kan merke oss når vi leser det gamle testamente er at mordere og overgripere eksempelvis skulle forvises til «utenfor porten» og avskjæres fra de andre som ikke hadde begått synder som skulle straffes med døden. Men Gud påbød ingen å ta loven i egne hender. Det står at Gud har sagt: «straffen hører meg til». Men å forvise mennesker som hadde begått alvorlige overtredelser kan forstås som om de ikke lenger skulle respekteres eller være en del av samfunnet. Å tildekke ansiktet var altså et tegn på en kvinne som ikke var respektert.

Ergo faller det naturlig å tro at kvinner som solgte kroppen sin; hvis synd ikke var ensbetydende med Guds dom; døden, skulle dekke seg til. Man kan jo også tenke seg at denne løsningen passet dem godt som benyttet seg av kvinnens tjeneste. For er det ikke tankevekkende kanskje at det er muslimske menn som har funnet på dette med at kvinner skal være deres eiendom. Og alt hva det medfører å være deres slave.

Det blir derfor som Skirbekk resonerer blasfemisk å hevde at den sanne Gud hvis navn forøvrig er Jahve iflg Ham selv, skal ha påbudt menneskene å dekke seg til. Og som et utmerket eksempel snakker kong Salomo i sine poetiske skrifter om kvinnens hår som hennes «pryd». Mens muslimer altså hevder at hennes «pryd» skal dekkes til. Det er derfor blasfemisk å hevde at Gud - som all verdens og menneskets skaper; med andre ord, ikke visste hva han gjorde da han skapte kvinnen, eller senere skammer seg over sitt eget skaperverk.

Men for all del – har man Satan til far så er det ikke annet å forvente.

torsdag 29. november 2012

En troverdig historie?

Når jeg hører om unge menn og kvinner som skruppelløst går ut i massemedier og illojalt fremsetter påstander om sin egen mor, da slår det meg at de må tilgis - for de vet ikke hva de gjør.

At faren til Christina Vukucevic; Petar ikke har satt en stopper for dette men bruker sine barn og kjører dem foran seg i en konflikt han har og har hatt med sin ekskone; barnas mor tyder på en ynkelig mann. At de to halvvoksne barna ikke forstår dette er trist. For disse har ikke utviklet sin egen personlighet og dømmekraft. De er i tankegang og i sine resonnementer for umodne voksne å regne; i en alder av tyve år.

At en far klarer det stuntet det ofte er å få barna til å flytte til seg i en skilsmissekonflikt er dyktig gjort. At han ikke sørger for at barna får et godt forhold til sin mor, som de trenger kanskje mer enn ham, tyder på en selvopptatt og egoistisk mann. I beste fall er han å regne som svært manipulerende i verste fall er han en psykopat. Han er ikke opptatt av verken barna, sin datter spesielt som trenger en mor - eller sin ekskone. Kun seg selv. Han har kanskje sagt: «de har nok med meg»? Han har fremstilt sin ekskone i klanderverdig ordelag. Han har manipulert dem helt siden de var barn. Eller?

At søsken får problemer under en skilsmisse og velger å følge hverandre er ikke noe nytt. Og det er heller ikke noe nytt at søsken velger den parten som har den beste økonomien. Det finnes så mange historier om fedre som kjøper seg lojalitet han ikke fortjener. Noe som i denne tragiske historien jo demonstreres av en ung kvinne som fremdeles har et «intimt» forhold til faren som fremdeles er en sentral rolleperson i hennes liv. Hun er så vidt jeg kan regne ut midt i tyveårene. At hennes bror som antagelig er yngre står nær sin far er ikke uforståelig, sønner har et større behov for en far og identifisere seg med. Og faren har med sin væremåte opparbeidet seg falsk tillit i alle de årene han har hatt dem på egenhånd. Et resonnement.

Det ble sagt at moren i de siste ni årene har kjempet for å få kontakt med sine barn. Kjempe for å ha kontakt med sine barn? Dette henger jo ikke på greip; så sant denne moren ikke har gjort noe kriminelt. Er hun kanskje et dophue? Alkoholiker? I så fall: I rest my case.

Det som ble sagt av den unge idrettsjenta er at moren er ute etter hevn. Hevn for hva? For at faren stakk av gårde med barna hennes? I så fall er dette en kardinal synd. Du stjeler ikke fra en mor. Sine egne barn. Som hun har båret under sitt hjerte i noe under ett år. Som hun har født i smerter. Som hun har diet og våket over da de var små. Eller er hun kanskje å regne som en utklekkings-maskin? Som ikke skal respekteres?

Kvinner blir idag behandlet uverdig. Det finnes ikke ord for hva noen mødre må tåle. Fordi menn er noen drittsekker. Psykopatene er så mange nå i disse tider at mange finner denne påstanden absurd. Ingen som ikke kjenner psykopaten/lusa «på gangen» er istand til å forstå hva et offer går gjennom av sorg og nedverdigende handlinger. At barnas mor ønsker hevn er helt naturlig. Og i denne saken farer hun neppe med løgn. Avsløringen av eksmannen, som iflg henne alltid har leflet med dop, tyder på en psykopat. En mann uten skrupler.

At denne mannen skyver barna sine foran seg tyder på at jeg har rett. At moren ikke ser sin arme råd og går til det skrittet omsider å avsløre eksen sin er forståelig. Men dessverre ikke klokt. Livet fører med seg mange lunefulle skjebner. Å være et offer for psykopater i sin nære familie-omkrets bidrar til ensomhet. Det er som en smittende sykdom. Man kan liksom ikke tro at det ikke er en sannhet i påstandene om deg. Om bare en snev av sannhet; det skal ikke mer til. Mennesker er rare! Og upålitelige.

Til alle mødre som havner i denne situasjonen har jeg bare ett råd. Innse at dette er din skjebne. Andre har sin. Søk styrke i den kristne Gud. Aksepter din skjebne og finn veier og løsninger som gjør deg i stand til å takle de dagene du har igjen. Det kan bli tøft. Og husk – sannheten vil komme for en dag. Og den som er den syndige vil snart måtte lide for sin ondskap. Tro meg! Gud er rettferdig.

Gakk gakk-generasjonen

Hva i hule helvete er det som får jenter og kvinner til å sprøyte botox inn i ansiktet! Og da primært i leppene. At homsene tar etter sitt eget idol Jan Tomas det overrasker ikke. Homser som går ut av skapet og står frem og snakker om sine seksuelle preferanser må ha en ekstrem lav IQ.

Men at unge jenter gjør dette tyder vel også på en lav IQ, men også noe mer. De er full av komplekser. Og tror at utseende skal gi dem flere venner. Og da primært venninner vil jeg tro. Forstår disse ikke sitt eget beste? For det første er det alment kjent at botox inneholder gift. I små mengder hevder en lege og resonerer med at denne giften sprøytes inn en gang for alle. Men så viser det seg at for at dette skal gi deg neger-lepper så må du gjøre det en gang i måneden.

For noen år siden ble det alment kjent at silikon var farlig for helsa. Det ble kjent at den kunne renne ut i kroppen og inn i blodsystemet. Og alle vet vel at når blodet blir forgifter kan du dø. Disse unge kvinnene er nå blitt voksne. Og når vi møter disse som kalte seg glamourmodeller så tar de avstand fra sin egen fortid. De går lenger og advarer sine medsøstre. Idag har de pupper som ser ut som pupper og ikke ekstremt oppblåste ballonger. Det er greit og angre på sin fortid. Men at noen fremdeles gir blaffen er trist og her synes jeg helsetilsynet burde komme på banen og nekte skjønnhetssalongene og friste folk med denne driten. At det er 18 års grense er altfor lavt. Du er et barn når du er 18 år.

At kvinner ønsker identifisere seg med neger-rasen finner jeg utrolig oppsiktsvekkende. At de går rundt og ser ut som små og store gakkaker er så patetisk at noen burde fortelle dem sannheten. Den sannheten som de er altfor dumme til å fatte. Alle er vi skapt med et ansikt som gir oss en personlighet. Noen har høye kinnben og er av en egen rase. Noen har enorme neser og er en egen rase. Andre har ekstremt avlange hoder, noe har trillrunde hoder. Vi nordboere har et perfekt utseende proporsjonalt sett. Og kjøttfulle lepper er ikke normalt for oss nordboere.

Og hvis du har «smale» lepper som undertegnede og ønsker noe fyldigere så kan du endre dette om du absolutt vil med å legge en strek i samme farve som leppestiften en millimeter utenfor leppe-konturen. Mer skal ikke til. Men fyller du leppene med mørklilla leppestift vil de i alle fall ikke se fyldigere ut. Blå lepper vil gi det et spøkelsesaklig utseende.

Det blir sagt at vi kvinner ikke «gjør oss til» for menn, men for våre medsøstre. Dette er et tankekors. Men ikke oppsiktsvekkende. For vi fremstår ofte latterlig selvopptatte. Og menn de bryr seg mindre når de skal velge en de håper å dele livet med. Og kommer den slanke og atletiske sønnen din hjem med en bred-rumpa kvinne som forøvrig er «pen», så bli ikke overrasket. At han en dag vil forlate henne fordi hun stadig eser ut til å ligne et fleskeberg det tenker han ikke på i forelskelsens første rus. For når han kommer i overgangsalderen innser han at han fortjener adskillig bedre.

Min bror f eks gikk lei av å se på sin første forelskelse som stadig este ut da han kom i femte-årene. Han gikk så lei av henne at han skilte seg. Hun hevnet seg. Gikk og la seg under kniven, fikk heist opp puppene etter to svangerskap og slanket seg. Min sære avdøde far som forøvrig gjorde et stort nummer av dette, mente at hun nå plutselig så ut som en pin-up. Ja det het de altså i gamle dager. Med yppige pupper, smal midje og lange ben.

Så for all del. Er du passert de 60 så kan jeg gå med på at vi kvinner føler det fristende å legge oss under kniven. Tiden er jo for såvidt rent ut for de fleste av oss. For ikke å snakke om alle menn med kulerunde øl-vommer! Menn som vi ikke under noen omstendigheter vil ta i med tang engang. De får ingen oppmerksomhet fra oss som har passert middagshøyden. Og har levd et sunt liv. Vi forventer noe mer hvis de forventer seg mer.
Jeg trenger ikke fortelle deg at dette er satt på spissen. Dette sagt så håper jeg vi mennesker snart kan vende oss mot det verdifulle i livet. Eller er det for sent?

Tybring-Gjedde: Finansdebatt i Stortinget

Fra barn fulle folk og muslimer skal man få høre sannheten. Idag fikk representanten Tybring-Gjedde utløp for stor frustrasjon. Var han kanskje like provosert over å se en muslim foran bildet tatt på Eidsvoll som det undertegnede var?

For det var et surrealistisk bilde på dagens virkelighet. Dette bildet ble ikke bedre av at muslimen Chaudry refset Gjedde for klanderverdig bruk av plakater fra talerstolen. Når da Gjedde i tillegg kaller en spade for en spade; ble det en surrealistisk opplevelse å høre at muslimen Chadrey straks etter refset Gjedde for å bruke uttrykket “kjøpte seg stemmer”.

Ja man kan vel tenke seg at muslimen Chaudry møte seg selv i døra, når han måtte beklage at Gjedde brukte en klanderverdig språkbruk. Tenke seg til å snakke om å “kjøpe seg stemmer” - når presidenten såååå godt kjent som han jo er med denne metoden - sitter der og skal lede debatten! Humre humre....

Truselen om en etterfølgende reaksjon på Gjeddes klanderverdige oppførsel var som å skvette vann på gåsa. Noe Gjedde nok moret seg over.

Tybring-Gjedde - vi elsket stuntet ditt idag! Det var helt på sin plass; med tanke på de ovenstående fakta vi idag kunne bevitne fra Det norske Storting.

Forøvrig vil jeg hevde at Tybring-Gjedde vil tjene på - heller enn å opptre med sprelske stunt; å lære seg å bruke retorikken spissformulert. Det er mye man kan formidle ved bruk av sarkasme.

Og hva gjelder bonden fra Hædmarken, så er det vel få - som tross iherdige forsøk får med seg budskapet fremført med denna lattervekkandes dialekten. Ja itte veit je, men Frp bør lære seg å bruke det samme manipulerende språket som de røde tillater seg. For de ljuger og herser med oss dødelige - som om de var diktatorer av verste skuffe.

Det er tid for å bruke utradisjonelle metoder. Men bli nå ikke tikkende bomber! Anders Anundsen er en tillitvekkende person. Det har han vist oss under den siste høringen i Stortinget ikke minst.

Knut Storberget: en komisk Ali

Hvor mange personligheter a la Storberget tåler Norge?

I høringen i dag hadde vel ingen med hue på rett sted trodd at vi ville høre en mann som tok selvkritikk. Han stakk halen mellom beina som andre i partiet har gjort. En kommentator mente at han hadde lagt seg flat. Når man legger seg flat da gjør man ikke det fra skyttergraven, normalt sett. Men tar man sitt ansvar med et klakkspark da fremstår man heller ikke som en pliktoppfyllende person.

Med ansvar følger en plikt. Lov om erstatnings-ansvar pålegger straff. Ansvar, plikt og straff henger sammen.

Knut la seg aldri flat men ble derimot gradvis under utspørringen forberedt på lure-spørsmål. For hadde han sagt a så bør jeg jo også si b, tenkte Knut. Det tok litt tid innen han forsto spillet. Men når han hadde avslørt dem da gikk det mer eller mindre på skinner. Spørsmålene fra de enkelte utspørrerne er milde; bortsett fra Anundsen. Det er snart julebord og da er det jo hyggelig at man ikke er uvenner. De møtes jo i korridorene også etter dette.

Knut la seg aldri flat. Men han var smart nok til å skryte av disse han har vendt ryggen i de årene han har sittet som minister. Ved å spille rollen som en som gjerne deler ut ros, settes motparten ut av spill. Sier du at politiet gjorde en bra jobb, kan du ikke innrømme at ressursene var dårlig. Da blir spørsmålet hypotetisk når man så spør: er du ikke da overrasket over at alt gikk så galt? For iflg Knut fikk politiet det de ba om. Milliarder!

At disse milliardene blant annet gikk til å passe på at ingen gærning kom Knut for nær det kunne han ikke innrømme. I så fall innrømmer han at regnestykket burde ha vært annerledes innen pengene ble utdelt.

Når han blir spurt om Killengreen så svarer han at han hadde et svært godt forhold til henne. Når det ble hevdet at hun ikke er av samme oppfatning men tvertimot ikke kom seg fort nok ut av kontorene; svarer Knut: «det skjønner jeg ikke». Og det tiltross for at møtene deres gikk fra en gang hver måned til annen hver måned.

Dette minner meg om et ekteskap der den ene parten overkjører den andre. Ikke fordi han/hun har mer makt enn motparten men det fordi den ene parten heller holder kjeft for husfredens skyld. I et forhold der uenigheten er stor kommer kvinnen som regel best ut av det i en krangel. Dette skyldes at menn er fra Mars og kvinner er fra Venus. Menn og kvinner bruker ikke samme hjernehalvdel i en konflikt der retorikken står i fokus. Krangelen ender med at den ene parten går lei av å påpeke den andres svakheter; som alltid ender med at han som regel tar på seg de rosa skylappene, blir sur og går.

Etter en tid tar «hun» ut skilsmisse. Han forstår ingen ting og oppfatter at han er blitt tatt på senga. For var det ikke sånn at den uenigheten de hadde den gang og alle de andre gangene - ble løst? Han tror det; og sikkert som banken er det fordi han er konflikt-sky. Det er håpløst å snakke med en person som ligger der nede; i skyttergravene der han føler seg mest komfortabel. Han hører ikke lyden av bombene som faller rundt ørene. Og i tillegg går han konstant med øre-beskyttere.

Så at politidirektør Killengreen gikk i «stille protest» er en naturlig forklaring tatt i betraktning han hun var «gift» med. Men dette gjorde også hennes undersåtter. Alle gikk og har bokstavelig gått i «stille protest» de siste årene. Hvem som helst som har måttet ta turen til politiet for å få seg nytt pass, anmelde en sak etc har følt denne protesten på kroppen. Det er ikke en ueffen protest. Man oppnår en tilsynelatende fred i huset. Men den er falsk. Som samtidig påvirker kulturen fordi ikke alle tenker i samme baner. Noen er klokere enn andre og sliter når de blir dysset ned på kammerset. Samtidig som kammerset gradvis mister sin autoritet.

Tilliten til politiet er svært svekket. De er generelt arrogante og er ikke i kontakt med sine egne instrukser. De overser publikum som de er satt til å tjene.

lørdag 24. november 2012

Farmen: Andreas Nørstrud

Det er selvsagt mange måter å gjøre seg bemerket på. Du kan stille opp i reality-serier som Paradise Hotel. Der finner du de løsslupne uten moralske skrupler. Eller i Farmen som for Paradise Hotel-deltagerne nok oppfattes som gørr kjedelig. For ikke å snakke om at det knapt er noen sjokkerende bilder å hente fra denne heil-norske serien; som viser oss en kultur som nok gleder de fleste. I motsetning til den meningsløse kulturen vi blir vitne til i serier som fokuserer på sex.

Det er heldigvis ikke mange av den førnevnte serien på norsk tv og takk for det. Og jeg er takknemlig for at norske medier etterhvert fokuserer på sunne holdninger og har tatt på alvor den påstanden at norsk kultur blir undertrykket.

Mange melder seg på i disse seriene fordi de er noen reinspikka narsissister. Kanskje ikke så mye i Farmen-serien som i andre. Du har serier der noen ikke burde delta i det hele tatt. Der de fremstår puslete og lite konkurransedyktige. I Farmen er det først når de må ut i duell at det er spennende.

Andreas skal visstnok ha en tvilling-bror som tidligere har deltatt i Farmen. Om det skal sies at han neppe gjorde noe stort nummer av seg. Han røyk kanskje tidlig ut? Andreas derimot har gjort det «stort» og vil bli husket for sine muslimske uttalelser om uanstendige jenter og oppførsel; under innspillingen. Dette roet seg veldig fort og vi hører ikke lenger at deltakerne kommenterer dette etter det første innslaget der en sa: «hva blir det neste; at vi burde gå i burka»?

Jeg tror derfor etter å ha sett den siste utgaven av se&hør at Andreas spiller en rolle. Han spiller en rolle som skal sette fart på spenningen i serien. Som fremdeles går på skjermen tre ganger i uken. Hans uttalelser på skjermen var ikke så mye å rope opp om. Men når jeg leser hans «kristne» syn på diverse kjente kvinner/artister i se&hør forstår jeg bedre. Dette er et stunt de har fått Andreas til å spille. For det er ikke noe som henger på greip hvis vi skal ta ham på ordet om at han er en troende kristen. For er han det burde han vite bedre. Gud har aldri krevet at vi skal dekke oss til. Om en artist i galla sier han at hun burde ha valgt et skaut i tillegg til å dekke til halsen.

Dette er jo reinspikka muslimske krav. I stedet for å lage en hel reportasje for at vi skal kjøpe bladet; brukes nå Andreas for alt det er verdt. Dette selger selvsagt i bøtter og spann. For hvorfor ikke like godt si at han som kristen støtter muslimenes krav om full tildekking? Han burde som kristen eks vis kjenne til historien om den kvinnen som er forvist til utsiden av byen (nye testamentet) fordi hun er en prostituert. For der vil hun bli gjenkjent fordi hun skjuler seg bak et slør. Kjenner ikke Andreas denne historien ligger han langt bak skjema i sine kunnskaper.

Så ja, han lurer ikke meg. Og jeg tror hele Norge; minus en egen folkegruppe vil få seg en god latter når Farmen-serien er over og han kan avsløre sitt særs morsomme stunt. For er det noe den kjekke Andreas har bestemt seg for - så er det å bli en kjendis.

Odd Børretzens begravelse

Unnskyld at jeg spør; men hva har en human-etisk seremoni i en norsk kirke å gjøre? Jeg mener den norske kirke tidligere har sagt nei til å bisette mennesker som ikke følger det nedfelte ritualet. Men en kjendis - han eller hun har altså andre rettigheter?

Vi så at den gud-løse Åse Kleveland holdt en tale. Vi ser også at et jazzband sørget for underholdningen. Dette er blasfemi. Ikke det faktum at Odd B ble bisatt i en kirke. Vi vet ikke hva hans innerste tanker var før han døde. Han var antagelig syk på det siste. Han fremsto svært redusert i kassa-køen på Meny i dagene før hans død. Så ingen har rett til å dømme om hans bisettelse. Men hadde kanskje Odd B selv regissert sin begravelse? I så fall er det kritikkverdig av kirken å gjennomføre hans bisettelse på tvers av krikens egne ritualer.

Enkelte sekter har sine egne ritualer; og får bruke kirken som da ikke gjør bruk av den statlig ansatte presten. Eks vis ville et Jehovas vitne snakke om alt annet enn det en prest ville snakke om om. Har overvært en begravelse en gang etter en avdød. Dette var en oppmuntrende opplevelse for de etterlatte. Det fordi disse tror at når du dør så faller du i en søvn. Ikke lar de etterlatte sitte å lure på om hvorvidt vedkommende havner i helvete eller i himmelen. Og på det området har de bestemt sine ord i behold. Og gudløse er de i alle fall ikke!

Skal ikke bidra til utlegninger om New Orleansk jazz, men den formen har sine røtter i hedenske tradisjoner. Og med en såpass markant skikkelse som Åse Kleveland; leder av humanetisk forbund som hovedtaler; fremstår denne begravelsen som den ultimate hedenske bisettelsen som aldri burde vært tillatt i en protestantisk kirken. Da heller i den katolske. Der foregår det mye rart.

Men når det er sagt, det er mange år siden jeg meldte meg ut av kirken. Og i dag huser den mye hedenskap. Det er derfor ikke for meg noe å hisse seg opp over hva som skjer bak disse dørene. Men for andre burde det være et tankekors hva man bruker den statlig finansierte kirken til.

Hakk i plata

Hvorfor bruke så mye tid på denne krangelen?

Litteraturhuset torsdag kveld. Palestina-venner. Israel-venner. De møtes for n'te gang til dyst. Hvem som oppviser det største intellektet blir avgjørende for hvordan debatten skal utvikle seg. Barth Eide er klart best når han blir konfrontert. Og her ligger det en kjerne av sannhet. Spørsmålet er hvem som kan oppvise det største intellektet når dette naboskapet settes under lupen. Det gjelder forøvrig ethvert naboskap.

Israel har en slem nabo; Palestina som bor på en smal stripe som kalles Gaza. De formerer seg like fort som jøder flytter inn og tar seg til rette. Men like fullt er de naboer som misliker hverandre. Det ene folket er sivilisert det andre er primitivt. Den ene naboen er en demokratisk stat den andre er det ikke.

Det jødiske folk fikk Israel i gave av resten av verden. Norge var endog så hyggelig å gi dem tungtvann. Det var nok kanskje ikke så smart men de er i alle fall blitt i stand til å forsvare seg. Den andre naboen er innstilt på å gå over lik og har alliert seg med andre muslimer i regionen. De har ett mål for øye og det er at Israel les: jøder som skal utslettes om det så er det siste de gjør her i verden.

Altså helt på linje med et vanlig naboskap hvor som helst i verden. Hvis vi ikke liker trynet til naboen er det ikke godt å si hva som vil skje etter som tiden går. Og som det heter den klokeste gir seg når det oppstår en krangel. Israel er den klokeste i denne tåpelige krangelen. Jøder rundt om i verden er lette å integrere. Muslimer er det ikke. Muslimer ypper til krangel over alt hvor de slår seg ned. Selv ikke innad blant folk som tror på Muhammed hersker det fred. Det krangles så busta fyker blant disse menneskene. De tar for det meste livet av hverandre og de bruker sine egne barn som brikker. De opptrer utad med en IQ som ligger langt unna det man burde kunne forvente.

Jøder har ikke ufred med andre enn muslimer. Den siste kategorien sprer seg nå i en fart som kommer til å sette hele midt-østen i brann. Demokrati har de intet forhold til. Den arabiske våren ble til vinter. Lederne der ble tatt til fange; lynsjet og hengt. Men de hadde noe til felles; de maktet å holde folket sitt i ørene. Sannheten om hvem som la seg i buskene og ventet på sin tur og brukte et folk som brikker i sitt ufine spill; det islamske brorskapet, tar nå makten. Selv USA legger seg flat. Alt er bedre enn ingenting.

Det verste som kunne skje var at negeren Obama fikk en ny periode. Det var ikke det Netanyahu regnet med. Han lærte mye om Obamas administrasjon de foregående årene og viser ingen respekt for presidenten som forøvrig vingler i alt det han gjør. Han hører ikke på sine egne rådgivere langt mindre på demokratiske ledere verden over. Obama fører selv en ikke-bærekraftig ideologi. Det er derfor ikke uten grunn at Netanjahu er gått lei.

Dette utnytter nå muslimene i midt-østen som har forstått at USA ikke lenger har en ledende rolle når det gjelde å megle. Nabokrangelen er mer fastlåst enn noensinne. Den ene naboen er der på et stykke land som de har fått tildelt. Til fortrengsel for palestinere ja vel.

Det kan sammenlignes med at gården din legges ut på salg. De som har mest penger gis anledning til å kjøpe så mange leiligheter som de ønsker. De som eier mindre må ut. Begge parter har fått fem år på seg til å ordne seg med alternative løsninger. Den ene naboen er klar over at det vil bli bråk men har ikke noe valg; de får ofte besøk av familie og venner, og siden de sitter med mer økonomisk makt benytter de seg av den muligheten de har. Ergo vil den mindre ressursfulle få problemer, bli forbannet naturligvis og lar det gå ut over den mer ressurssterke.

Hva skjer nå? Jo den ene provoserer den andre. Kanskje vil den ene holde gjentatte fester som holder naboen våken om natta. Prosessen er i gang og den ene naboen blir mer kreativ enn den andre. Og den mest primitive og intellektuelt svake vil finne på faenskap den andre ønsker å holde seg for god til. Det er dette som skjer når to naboer starter en krangel. Det ender med voldelige sammenstøt. Kreativiteten overgår det meste, men den svakeste blir som oftest den mest desperate.

Israel hadde lenge støtte fra andre utenfor gården; USA. Denne støtten har ikke Israel lenger. Det vet Israel. Det vet palestinerne også og utnytter situasjonen. De nyttige idiotene sitter i Norge uten tvil. Vi hører de babler som om de var schizofrene. De snakker fremdeles om det samme. «Partene må bli venner». De burde vite bedre. De vet bedre.

Naboen med størst ressurser har nå svært få venner igjen. Og da er situasjonen blitt tilspisset. Deres beste venner har lagt seg flate for dem med med enda flere venner. De oppviser ikke lenger noen makt. Israel er gått lei. Og hvem kan ikke forstå dem. Når man utsettes for press og når stressnivået øker gjør man ett av to. Drar og gir etter for naboen som har blitt a pain in the ass. Eller tar opp kampen som er blitt skitten og uverdig. Og som man vet; den sterkeste vinner alltid. Og det vet Israel. Og derfor er de nå rede til å sette foten ned en gang for alle. Nok er nok! Lett å forstå.

Israel kan ikke flytte. Eller kan de det? Hva om vi alle inviterer dem til å slå seg ned i våre vennligsinnede land? På betingelse at alle muslimer pakker sakene sine. Gjør opp status og forlater de landene som de har okkupert over hele verden. Først da vil de holde kjeft. Ikke sant?

Næhhh - for å være ærlig tror jeg ikke det er her problemet ligger begravet. Muslimer krangler med alle. De egler seg inn på folk. Og folk som ikke har noe fornuftig å ta seg til de kjeder seg. Og som vi vet - lediggang er roten til alt ondt. Hadde det bare vært der nede i midt-østen de krangler med naboen sin så hadde vel ingen vært i tvil om hvem som har skylda i nabokrangelen deres med Israel. Muslimer skaper kaos og uvennskap overalt hvor de sprer seg. Israel er bare blitt en brikke i deres skitne spill. Og som vi ser - i Norge sitter mange av deres venner og nærer opp under ilden. Autoriteter og kjendiser. En eneste smakløs suppe. Æsj, jeg blir kvalm!

Idrettsstjerner med dårlig helse

Legg grunnlaget for barnas helse tidlig i barndommen. Det finnes ingen unnskyldning for å servere søppelmat flere ganger i uken. Det er mye du ikke klarer å kontrollere. Barna dine har sine egne personligheter, som enten gjør dere mer sammensveiset etter at de oppsetsige ungdomsårene er over. Eller motsatt; tilfeldighetene råder og du kan aldri forutsi hva fremtiden vil bringe. Uansett hvor mye sjel du har lagt i dine anstrengelser som mor. Samfunnet bidrar hele tiden til å trekke din foreldrekapasitet i tvil. Du blir overkjørt på forskjellig vis av andre aktører. Hva enten det er din datters omgangskrets eller senere valg i livet. Intet er sikkert og du bør forberede deg på at skjebnen vil spille deg ganske mange puss i livet.

Jeg snakker i et tidligere essay her om å ha omsorg for barna med hensyn til å sørge for et sunt kosthold. At det å servere barn Grandiosa er et overgrep; det signaliserer at du mangler omsorgsevne osv. Mange hevder at barna blir hyperaktive av sukker. Jo kanskje det. Men mange barn mottar ikke den kjærligheten de har krav på. I et sunt kosthold ligger det også mye kjærlighet.

Når en kjent idrettsmann klager over skader fordi han har tillagt seg et usunt kosthold de siste ti årene, er han kanskje et godt eksempel på en oppvekst med et - ikke bare usunt kosthold i voksen alder - men også omsorgssvikt i barneårene. Skadene trenger ikke nødvendigvis relateres til et usunt kosthold, det kan også ligge andre og «uforklarlige» årsaker til grunn. Vi mennesker høster som vi sår, heter det.

Hva sviktende omsorgsevne betyr for senere sykdommer i livet derimot kan nok definitivt relateres til manglende nærende mat i oppveksten. Det er ofte bare å ta en titt på foreldrene. Ser moren ut som en enorm feit sel på land, skal du regne med at det nok ikke er de ti siste årene som har ført til diverse skader. Men dette er vel alment akseptert vil jeg tro.

Å være plaget av forskjellig allergier tror jeg har noe med en usunn oppvekst å gjøre. Å være allergisk mot hvete eller gluten kan kanskje tyde på at du faktisk har fått i deg for mye gluten. Ikke bare de siste ti årene men hele livet. Og kanskje er det for sent å endre kostholdet i voksen alder. Skaden har allerede manifestert seg.

Selv fikk jeg kreft i voksen alder og det tiltross for at jeg de siste ti årene innen, var svært oppmerksom på hva jeg tyllet i meg. Jeg sluttet å røyke som 25 åring. Jeg ble oppmerksom på at for mye kjøtt og da svin i kostholdet var skadelig. Mange spiser ensformig; kylling hele uka ispedd diverse ingredienser. Med eller uten pasta. Grillet uten grønnsaker. Droppet du grønnsaker ligger du tynt an. Men aller mest tror jeg du vil bli straffet om du tyr til den ferdigmaten du finner på Rimi eller i frysedisken til ICA. Der ligger det matvarer med ødeleggende stoffer. Selv om frosne grønnsaker som ikke har gått gjennom for mange operasjoner nok er like næringsrike som ferske, er dette å foretrekke fremfor ferdiglagede blandede salater som har mistet all næringsinnhold innen de havnet i en plastpose.

Selv kan jeg rose meg over min evne til å forstå alt dette. Og selv om fremtiden ikke kan spås kan jeg i alle fall stole på at jeg gjorde hva jeg kunne for å legge grunnlaget for mine barns fremtidige helse. Det er da noe!

torsdag 22. november 2012

Golfforbundet med nye takter?

Er golf for alle?

Mitt umiddelbare svar er nei. Men la meg utdype dette nærmere. For det første har jeg først nå i år blitt medlem av denne sporten. Tiltross for at jeg tok det som tidligere ble kalt «det grønne kortet» for mer enn 12 år siden; og ikke har hatt tid til å dyrke golfsporten, har jeg hatt glede av å spille på flere golfbaner i Vestfold. Mitt medlemskap betalte jeg imidlertid til en golfklubb i nærheten. En ni-hullsbane. Og en bane som blir karakterisert som «grei nok som treningsbane». Den er kjedelig og kan ikke sammenlignes med andre 9- og 18-hullsbaner i distriktet.

Det er sjelden folk tar seg turen dit, og det mener jeg det er flere grunner til. Selv om jeg ikke skal spekulere i dette i det vide og det breie. Bare konstatere at jeg ikke føler meg vel der. Klubben går visst også med stort underskudd. Noe de ikke er alene om.

Vestfold golfklubb er en nytelse. Tjøme golfklubb likeså. Så langt for reklamen. Men til det har jeg tenkt å kommentere følgende som ikke er å kimse av. Min «medlemsklubb» som ligger ute på landet har altså få spillere og de kommer fra andre klubber. Mange eldre gubber har funnet hverandre der; og hva det beror på er jeg ikke hundre prosent sikker på, men jeg tror noe av årsaken er at de kan gå å lunte seg gjennom de 9 hullene uten å føle et press på seg for dem som kommer bak. Noe som kan påføre en golfspiller stress og dermed prestere dårlig.

De er ikke mange og kvinner i samme aldersgruppe er i fåtall. Det er ikke investert i ute-møbler som definitivt har sett bedre dager. Og holdningen er at man kan få komme og gå som man vil. Hvilket ble bekreftet da jeg var helt ny og spurte om det var greit å komme i «sægga" møkkete olabukser og dertil møkkete joggesko etc. Svaret var at på deres klubb fantes det ingen etikette-regler som skulle legge demper på entusiasmen og spillet. Det viktigste var at de spilte der, men hvorvidt de var medlemmer vites ikke. Man kan jo spille overalt ved å betale et gebyr, kalt «fee».

Etikette-regler er nedfelt i et lovverk som for golfere nærmest er en hellig bok. Et lite hefte som alle bør ha i bagen når de går ut på banen. Disse regler skal behandles med respekt. Derom er det ingen tvil. Men altså ikke i denne klubben. Et eksempel jeg ble sjokkert over var når en gjeng med ungdommer i tyveårene; 4-5 i alt gikk en runde på banen og for hvert utslag skrek som om de rett før hadde hoppet ned fra trærne, if you get my drift. I et antrekk som ovenfor nevnt. Da dette ble bemerket fikk jeg vite at jo, det hendte rett som det var at denne gjengen dukket opp. Med mye skrik og skrål altså.

Golfforbundet ved president Finn H Andreassen gir i en leder i et av deres medlemsblad i sommer uttrykk for at det må bli livligere på banen. Han tenkte vel hovedsaklig på turneringer, men en turnering trenger ikke mange deltagere. Ergo er ovennevnte eksempel på utagerende entusiasme fra spillere noe Andreassen støtter.

I siste golfblad er det da også et medlem som ytrer seg om patetiske medlemmer som følger golfreglene til punkt og prikke. Og det skal man. Det er alltid blitt forventet at golfreglene skal følges til punkt og prikke. Men altså ikke etter 2010, da eller? Det var nemlig da det grønne kortet forsvant. For deretter å bli erstattet av et kurs som jeg selv visstnok måtte gjennom; tiltross for det relativt strenge kurset jeg tok på slutten av 1990-tallet. Der jeg måtte gjennom 30 tøffe teoretiske spørsmål samt praktisk eksamen på golfbanen. Av de 30 teoretiske besto jeg 29, bare så det er sagt.

Dagens kurs som skal lede en potensiell golfspiller inn i golfsporten har ikke på langt nær dette kravet og i mitt tilfelle erfarte jeg at kravet var litt «så som så». For min egen del hadde jeg jo allerede tatt eksamen, men for de andre så slo det meg at de like gjerne kunne fått beviset på postoppkrav.

Golfforbundet utkommer med medlemsblad flere ganger i året. Og som jeg skrev i forrige essay reagerte jeg sterkt på en artikkel med bilde av muslimske kvinner i burka og hijab; fra en golfklubb i Norge. - Her skulle det satses stort!

I tillegg sitter jeg med et glanset gratis blad på over 200 sider som jeg plukket opp på en klubb; med reportasjer fra hele verden, forfattet av bladets egen fotograf som også er journalist. Reportasjer fra eksklusive klubber rundt om i verden, eks vis Spania, der jeg vet det er trivelig å være medlem. Og da sikter jeg ikke kun til banen men også til den tiden du kan nyte etter en runde i trivelige omgivelser rundt bespisning etc. Her legges dessuten til rette for innkvartering i eksklusive hotell-rom. Selvsagt til en pris ikke alle kan ta seg råd til. Men at denne muligheten ligger der indikerer at man i utlandet fremdeles oppfatter golfsporten som en «rikmanns»-sport. Og hadde det ikke vært for den indignasjonen jeg føler over den holdningen Golfforbundet nå plutselig legger for dagen i Norge, så ville jeg ment at den gleden man kan ha av å tilbringe en uke på en eksklusiv golfklubb i utlandet, burde gis alle som er villig til å prioritere sin sommerferie økonomisk sett.

For det som presenteres i medlemsbladet kan umulig representere den vanlig norske golf-spiller. For han føler seg neppe vel på en bane som utad presenterer seg som en rølpete ungdomsklubb. Der hvem som har lyst kan gjøre akkurat som han lyster.

I et sosialistisk styrt land som Norge overrasker det meg dog ikke at ting er i endring. Denne politiske korrektheten som tres nedover hodene våre i alle anledninger. Der alle er like, der det ikke finnes kjønn, der ingen er bedre enn andre. Der ingen blir utfordret. Der ytringsfriheten nå snart er en saga blott; der ligger det etterhvert mye og ulmer i befolkningen.

Vi er ikke like, vi velger å samles rundt bordet ved hyggelige anledninger med mennesker som er lik oss. Staten derimot vil noe annet. Og det skal du vite, at dette prosjektet som våre røde politikere presser nedover hodene våre er det du og jeg som betaler for over skatteseddelen. Og kommunen din gir ikke ved dørene; og i alle fall ikke for å holde liv i de utallige golfklubbene som har poppet opp rundt om i landet. Og de går som sagt med underskudd en etter en. For som det ble sagt i «min klubb» (midlertidige) som befinner seg ute på landet: Bøndene synes ikke de passer inn. Men, vil jeg vel tro. Når de forstår at de kan ta med seg sin egen rølpete bonde-kultur ut på golf-banen, varer det vel ikke lenge innen de enkelte små klubbene tar seg opp igjen.

Det er derfor ikke helt uten grunn antar jeg, at presidenten fremdeles slår ett slag for en «folkelig» golf-sport; der alle skal med.

Skotsk skogsdue

Siden jeg først er i gang med å skryte av mine kokkekunnskaper, skal jeg idag slå et slag for dua. Du finner fremdeles duer i frysedisken og da i de mer assorterte butikker vil jeg tro. Men på min tid ble den kjøpt i fiskebutikken i Sandvika; om den fremdeles eksisterer.

Min avdøde eksmann som engang i tiden tok innersvingen på meg i en alder av 25 år; var glad i mat. Og siden han forlot mor og barn som han på den tiden var gift med, og senere kastet dem ut av hjemmet sitt, lot jeg meg friste av gode viner og eksepsjonelt gode restauranter.

Kom i hu denne min gourmetreise dengang; da jeg tilbragte mye tid med denne mannen som også ble min ektefelle, etter å ha sett et program der fire personer samles hos hverandre og der det blir servert froskelår. Ja hvorfor ikke biller eller maur?

Det ene medlemmet av gruppen er nær ved å spy ved tanken på å måtte spise krypdyr. Noe jeg støtter fullt ut. Det er nemlig ikke snakk om å vende seg til tanken uansett hvor hvitt froskekjøttet er.

Selv ble jeg så beruset av mine fancy restaurantbesøk i Oslo dengang i det forrige århundre, at jeg gladelig satte til livs østers. Jeg begynner riktignok å bli glemsk, men jeg husker som det skulle vært i dag at den ene gangen var på den ærverdige Blom; den andre gangen på Etoile. Folk fra Oslo vet hva jeg snakker om hvis de tilhører min generasjon. Seks iskalde østers i sitron gled ned med den dyreste hvitvinen, og med den største selvfølge overhode. Selv var jeg for ung den gang til å registrere det faktum at dette sjødyret var levende. Det ble med disse to gangene. Jeg ble eldre og klokere.

Den første gangen jeg spiste noe uvanlig var i San Marino på et 3 ukers kurs i regi av Tjæreborg. En gjeng med 40 elever; danske og norske, samt to danske lærere skulle vi reise rundt i sør og mellom-Europa under dekke av å lære å bli en dyktig guide. For våre to lærere tror jeg dette var en «dekk-operasjon», iscenesatt av Tjæreborg. Det tok ikke lang tid innen jeg var del av det lille utvalgte teamet som fikk delta på ikke-registrerte utflukter. Til operaen i Wien og til operaen i Praha. Begge gangene storslåtte ballettoppvisninger.

For ikke å snakke om våre private utflukter til restauranter; spesielt utvalgt som de var av våre to danske lærere som allerede hadde vært i dette gamet i flere år. Ved et restaurantbesøk ble det bestilt sniler. De var så vidt jeg husker friterte. Det var første og siste gang det havnet en snile i min munn. Ung og naiv lot jeg meg friste. Inntil avsløringen var et faktum. Sniler for meg er det samme som de hvite og svarte slimete og feite langsomtglidende krypdyrene vi gjorde hva vi kunne for å unngå å tråkke på; når vi var i skauen som barn.

Nå skal det ikke benektes at jeg har fått tilbakemeldinger på mine utlegninger om de duene min mann og jeg spiste under svært utvalgte omstendigheter. For her var det snakk om å gjøre et besøk på en gourmet-restaurant om til et svært privat foretagende. Med den beste og dyreste rødvinen; og som sagt i egen regi med en kokekunst som mange misunte meg. For jeg kan lage mat. Og da dua ble omtalt som «skotsk» falt man litt mer til ro.

Hva gjelder skogsduer foretrekker jeg denne fremfor rypa. Det fordi det er mer kjøtt på fuglen. Alle som har sett duer vet at de er ganske store. Men det sagt, er skogsdue og da skotsk avlet langt mindre i størrelse, men med mer kjøtt. Fuglen skal tilberedes som rypa. Og som ved vilt generelt er det sausen som avgjør måltidet.

Bon appétit!