mandag 26. mars 2012

Snakker du til meg, Louiza Louhibi?

En ung muslimsk kvinne etterlyser «støtte» fra sine medsøstre. I Norge er ordet med-søstre synonymt med «andre kvinner». For en muslim er det sånn jeg oppfatter det, hennes arabiske medsøstre spørsmålet er adressert til. Å gå i 8 mars tog i Norge betyr å demonstrere for rettigheter relatert til norsk kultur. Som muslim i Norge er det små sjanser for at du vil bli tatt på alvor.

Å endre tros-retning for en muslim er tydeligvis harakiri. Men antagelig ikke så ille som i andre arabiske land. Der dere vil bli steinet. Men spørsmålet er enkelt: hvor langt er du villig til å gå i å demonstrere din forakt for dine landsmenn?

Lesba Sara Rasmussen fra Syria anses for å være modig. Men antagelig er du ikke helt enig i hennes ståsted som homofil. Og det er greit. Det er mange som ikke ønsker identifisere seg med homsene. Og det enkleste er å vende dem ryggen. Behandle dem som luft. Debatten foregår fremdeles dem imellom. Nyheter fokuserer nå og da på kravene deres. Vi sukker og tenker ok; what-ever!

Men like fullt mener jeg Sara R er modig. Og hun er vel også utsatt for sjikane der hun viser seg, vil jeg tro. Men mitt spørsmål til deg Louisa: er du like modig? Det har jeg ikke inntrykk av. Du gjemmer deg bak et innlegg i Aftenposten og vi vet ikke hvem du er. Kan vi få et bilde av deg. Hvor bor du? Hva ønsker du av dine medsøstre? Retorikken din er «tam».

Går du til modige blogger der forfatteren velger å stå frem med navn, burde du lære mye om nordmenns syn på muslimer i Norge. Vi er møkk lei av dere. Det går ikke en dag uten at ordet muslim slår imot en. Enten er det et rop fra en undertrykket kvinne som du mener du er, eller så er det regelrette trusler. Det pågår en kamp mellom muslimer og kristne. Også i Norge og det skal bli interessant om Behring Breivik får ønsket sitt oppfylt. Om å føre Krekar som vitne. Han vil dermed kunne bekrefte Behring Breiviks motiv for å føre en kamp mot dere. Du må gjerne velge å tro at hans utspill den 22/7 var et enkelt-tilfelle fra en gal, hvit nordmann. Det er helt opp til deg og dine trosfeller.

Apropos tro? Hvilken tro har du vendt deg mot? Jeg forutsetter at det er den kristne tro du nå tilhører. Eller er det kanskje en retning innen islam? Er det som kristen du ønsker føre en kamp for kristne syriske kvinner så burde vi være mange som støtter deg. Men jeg aner at du ikke har strukket deg så langt, Louisa.

For sånn jeg leser ditt innlegg så ønsker du støtte kvinner generelt i Syria slik at de kan fortsette å leve et forholdsvis fritt liv etter at Brorskapet nå har tatt over makta. Kvinner som fremstår dobbeltsidige; «schizofrene». De som snakker med to tunger. De som ikke tør av frykt for sitt eget liv; å forlate familien sin.

Jesus omtaler ofte mennesker som «lunkne». De forholder seg til Bibelen med det «som klør i øret» som det står. De blir stilt overfor valg som er vanskelig å ta. De velger den enkleste veien. Snakker i det ene øyeblikket om frigjøring. Men frigjøring fra hva? Tør du stå opp, Louisa å si at du forakter den muslimske tro? At du forakter Muhammed og Allah?

Muslimske menn og kvinner snakker et språk som vi er mange nordmenn som forstår. Men de fremstår ikke så ærlige som vi forventer av dem. Abid Raja f eks står gjerne frem som talsmann for muslimske kvinner i det ene øyeblikket. For i det andre å fortelle oss nordmenn at det må være greit å iføre seg hijab.

Nei, sorry Louisa, hos norske kvinner har du neppe noe å fare med. Vår erfaring og inntrykk med dere muslimer er nå så fastgrodd at jeg kan ærlig talt ikke se at du har noe å hente gjennom et innlegg i avisen. Du må nok ty til helt andre virkemåter for at du skal bli tatt på alvor.