Politisk mynt

En politimann på gråten?

Noen medier forsøker å slå politisk mynt på Carl Ivars uttalelse om at politikere har drap på samvittigheten. Ja, siden jeg selv har skrevet et essay om det samme kan det jo tenkes at Carl er enig i mine argumenter om det. For selvsagt er politikerne ansvarlig for at 21-årige Anja ble drept. Hadde denne gærningen sittet bak lås og slå, enten i et gale-hus eller i et fengsel hadde jo dette ikke skjedd. Kanskje hadde han vært ute av fengsel på dette tidspunkt men så burde alternativet ha vært bedre om han satt i forvaring først som sist. For hva vil nå skje? Nå skal gærningen for retten. Og der vil hans forsvarsadvokater hevde at han handlet under psykose. Ergo får han ingen straff. Han får kanskje forvaring og er ute etter et par år.

Hva skjedde i en annen lignende sak som er blitt kalt «Sigrid-saken»? Der en annen gærning også fikk gå løs. Og burde ha sittet bak lås og slå resten av livet. Om ikke i fengsel så på et galehus. Hva får de gale til å begå denslags bestialske handlinger? Jeg går gjerne ekspertene i møte og sier at det er fordi de trenger hjelp. Men jeg strekker meg ikke lenger. Men trenger de hjelp så skal det ikke feies under et teppe at mannen ikke visste hva han gjorde. Makan til bullshit! Selv ikke den gale Behring Breivik hadde noe ønske om å bli avspist med denslags. Var han kanskje i psykose? Det er vel mange som vil mene det. Men de som ønsket hevn fikk hevn. Drapsmannen var enig i dommen sogar.

Mediene er som de alltid har vært; venstre-vridde naive tullinger. Nå har de vendt seg til mannen som vi har sett på TV de siste dagene. En politiadvokat fra Ålesund som nærmest har fremstått som nevrotisk i hvert eneste intervju. Tenker han var lett å overtale, jeg! Ikke akkurat en person vi forbinder med en politimann med baller. Men det er nå så. Han skal i alle fall ikke klandres for å fremstå som en mann uten medfølelse. Og da går jeg ut fra at det var mannens personlighet vi er blitt vitne til. Intet vondt om mannen.

Men alt dette vrøvlet om at Carl kunne ha spart seg. Og vist omtanke for Anjas familie. Hva er det for vanvittig sprøyt? Det er jo nettopp det Carl forsøker seg på. Han er eitrende sint på sine politiske kolleger som har bidratt til at denslags fremdeles kan skje. Det forstår vel for guds skyld Anjas foreldre også? Eller har familiens beklaget seg? Det tror jeg neppe. Hadde det vært min datter som var blitt et offer for denslags hadde jeg følt at Carl viste meg sympati. Det kan gjøres på mange måter. Ved å la tårene trille for åpent kamera? Eller være sint på offeret og offerets families vegne. Personlig hadde jeg følt det kunstig om politiet sto der og svelget fordi han/hun var på gråten av fortvilelse. Jeg hadde følt det fornærmende hvis vedkommende ikke var i nær familie. Som et skuespill. Og som sagt ikke noe jeg klandrer denne politiadvokaten for, for all del. Han er antagelig en mann full av følelser. Nevrotisk? Men å kommentere Carls utspill anser jeg i så fall å være et spill for galleriet. Og dermed har denne politiadvokaten mistet troverdighet i mine øyne.