fredag 1. juni 2012

Verden vil bedras; den er full of shit!

Du sitter og forholder deg til verden som om den er ved å forgå den ene timen; og lytter til vitneavhør om høyreekstremisme og messende venstrevridde eksperter på Breivik og hans likesinnede. Den neste konfronteres du med svenske Hollywood-fruer uten bakkekontakt. Den ene bimboen etter den andre står frem som et enda større fjols enn den andre.

Svenske Hollywood-fruer; as if we care! Du tror du kan misjonere et budskap som uttrykker en forventning til ærlighet og anstendighet - og håper at du ikke sender dine nærmeste i skyttergraven av den grunn. Men akk; det er langt mellom liv og lære! Trå meg ikke for nært!

For hvem om ikke dem du ønsker skal stå deg nærmest i livet er blitt et offer for det banale. Tar du steget og setter agenda kan du forvente en avvisning av dimensjoner. Hvem tror du at du er, liksom? Jo, nå skal du høre det at jeg har visse forventninger. Om at prosjektet skal fremstå seriøst og tillitvekkende. Ikke bare en illusjon - men noe du kan ta på og si: dette er ekte vare. Dette kan jeg stå inne for.

Så du strekker ut en hånd og ytrer ditt eget syn på saken. Men skrekk og gru; det var ikke dette de forventet! Kritiikk skal vi ha oss frabedt. Trakkasering er noe du får ta ut på andre. Jo, men det er bare det at noe må da kunne endres til det bedre. Ikke det? Så du mener med hånden på hjertet at alt er som det bør være? - I din verden! Men ikke i min.

Vet du egentlig noe om menneskelige relasjoner? Jeg mener om respekt og anstendighet? Nok er nok, sier du, og kan ikke vente med å trykke meg ned. En forventning om at du er i stand til å gå i deg selv - faller dødt til jorden.

Man er omgitt av tåper stort sett hvor man vender seg. De unge sitter fjetret til tv-skjermen og nyter Paradise Hotel som om det skulle være en oppvåkning av de sjeldne. Svenske Fruer tar regien og du sitter lamslått og undres på om det er du som har kommet til kort. I Hollywood lever de i sus. Hvordan i helvete har de kommet til så mye luksus? Den ene selger dusker og designer vesker, den andre og den tredje fremstår som barnemishandlere - og du vet at i Norge hadde de samme antagelig fått Barnevernet på døra. Eller hva med Dyrebeskyttelsen?

I USA the land of the great foolishness. Der kan alle om de vil. Send asylantene dit; er mitt mantra. Der kan de åpne sine egne salonger; der kan de få prøve ut sine tapelige talanger. Alt er mulig in the land of idiocy! Mens vi her på vår egen lille tue nekter å kjøpe poteter fra Israel og er potensielle anti-semitter. Fortell dem en sannhet og de betrakter deg som din verste fiende. Kom ikke her og kom ikke her! Hvem tror du at du er, liksom?

Jo, men ser du ikke selv at du blir undertrykket og manipulert? Nei, nå får du sannelig gi deg. Get a life! Pass dine egne saker. At jeg ikke har min egen mail-adresse er ikke din business. At du selv er et offer for ondskap det driter jeg i så lenge du lar meg være i fred.

Denne verden er så full of shit at halvparten kunne være nok!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar