Nordmenn: Når de gamle tar seg til rette i syden

Idag skal jeg fortelle en historie som mange ikke har hørt. Ja, det fordi du ennå ikke er kommet i den alderen at du omgås personer i denne aldersgruppen. Den aldersgruppen som gradvis har fått byttet både hjerte og nyrer i en alder av 85 år. Disse som allerede har feriert det meste av vinteren i Spania de siste 20 årene.

Her jeg bor i en aldeles sjarmerende liten by på Costa Blanca, etter å ha feriert på Solkysten lenger sør i landet i mange år; helt siden jeg var i midten av 20 årene, faktisk. Her er jeg nå innlosjert på et typisk gamle-hjem. Jeg bestemte meg tidlig for å undersøke forholdene her; ikke for kun min egen skyld for et mulig sosialt samvær, men etterhvert gikk det opp for meg at her nede var det mange og nyttige opplysninger å hente om Ola og Kari. Og Jonas Støre som jo mener at alt er så såre vel i helse-Norge burde overvintre her nede i et par måneder; for da vil han lære mye om de gamle og bitre og livstrette menneskene som kaster seg på en pace-maker i en alder av 85 år. Min historie om denne kvinnen er sann og er tidligere omtalt her.

Historien er oppsiktsvekkende i den grad jeg mener det er surrealistisk å tro at man kan kjøpe seg til alderdom; og da i Norge spesielt fordi vi har så mye penger å rutte med. Ja for vi har masse penger i bingen, og vi forlanger at det blir brukt på oss - og da stadig lenger opp i årene. Selvom jeg ikke tror at en 85 år gammel mann eller kvinne i Norge ville bli prioritert i helse-køen for å få et nytt og kunstig hjerte. Og siden det vel koster flesk er jeg av den oppfatning at det heller ikke bør tilbys. Døden er allikevel ikke unngåelig.

I Spania, her disse rehabiliteres etter en sånn operasjon ville de aldri ha råd til å gi dette tilbudet til sin egen befolkning og derfor ser man heller ikke 85 år gamle kvinner og menn vandre gatelangs med rullator eller ta seg en kaffe på en bar. Disse som vi ser her er norske; bitre og livstrette. Mange av dem er ikke engang sympatiske og utstråler en lede som kan ta luven av åndsfriske og fremdels livsglade mennesker i sin beste alder.

Jeg har altså tatt initiativet til å undersøke disse menneskenes livskvalitet her nede; der solen skinner konstant. Har oppsøkt sjømannskirken som ikke lenger kan sies å være et ly for sjømannen, som for lengst har kommet seg på land. Det etter at rederiene ikke lenger så seg tjent med å ha dem som arbeidstakere. Filippinere var liksom billigere i drift. Og da så!

Så her nede der jeg overvintrer er sjømannskirken blitt et substitutt for gamle; bitre og livstrette mennesker som nok aller helst så at livet ebbet ut fortere enn det gjør. Her snakker presten litt; og bare litt om Jesus. Såpass lite at de gamle sukker og sier: «var det alt!» - etter at presten har gitt dem et lite innblikk i en historie om de tre konger etter lørdagsgrøten; som er proppet med kli og en stor neve rosiner for at de gamle endelig skal få gått på do. For er man kommet i denne alderen så holder det for mange med en skive ost til lunsj. Og da får tarmen svært lite å jobbe med.

Så de gamle de promper og sover, sover og promper. Når de kjeder seg sitter de og drar møblene over det marmorerte gulvet. De fleste er enslig og ikke vet jeg godt nok, men for meg forekommer det meg at det er de gamle menn som er verst. De er bitre de! Og siden de er feite mange av dem og gir blanke i å holde seg i form og har øl-mager i tillegg, så store at det ikke finnes ord for det så drar de selvsagt ikke damer - og det er vi fremdeles selv om vi passerer 85 års alder. Damer altså.

Så de promper høylytt uten skrupler. Og her er det så lytt at man kan høre en knappenål falle. Og det oppdager man ganske fort. Og da finner jeg det ganske kuriøst at de i tillegg ronker og skriker i naborommet, ja, for her bor man jo som høns i bur. Og da er det ikke ålreit og skrike ut sin orgasme så alle og enhver hører det. Men det gjør enkelte menn unektelig, og det forekommer meg at de mangler integritet. Og da driter de i om de promper høylytt. Eller gir fra seg andre primitive lyder. Det blir en demonstrasjon på sin manglende respekt for sine medmennesker. Uten tvil.

Så skulle du ha kommet på ideen om og selge kåken i Norge for å bosette deg her nede i sydens sol og bekvemmelighet på dine gamle dager, så må du også ta i betraktning at da får du naboens gjøren og laden problematisk nær innpå deg. Og spør du meg, ville jeg aldri finne på å bo på denne måten lenger enn nødvendig. Og den tiden er vel sier og skriver nær opp til 3 måneder hver vinter. Mellom desember og mars.

Borte bra, men for all del – hjemme er tross alt best!

Nei, «ærlig talt», Carl!

Nå har jeg skum-lest boka di, Carl I, og ærlig talt; er Frp et innvandringsfiendtlig parti eller er det ønsketenkning fra vår side? Du nevner ikke dette temaet med ett ord i boka di som kom ut i 2007. Der refser du imidlertid Hedstrøm og Kleppe for å holde talk-show. Ja, jeg var faktisk til stede på Kolbotn dengang da de holdt en av sine utmerkede taler. Der temaet var ganske riktig innvandring. De proklamerte for oss som hadde møtt opp og det var slett ikke mange. Men pressen var der og filmet. Det var dengang Hedstrøm & Kleppe sa at muslimene føder så altfor mange unger. Det begynner å bli noen år siden dengang og mye har skjedd. Negativt. Og ikke bare det men muslimene er i fokus som aldri før. Ikke minst etter at Frogner-gutten Breivik slo til.

Ja for det var jo ikke Frp han angrep, men indirekte partiet som stadig trekker seg fra tidligere uttalelser. Vi kjenner jo godt til Siv's uttalelse om snikislamisering. Og nå altså at hun ikke har noe imot multi-kultur. Ja er det kanskje sånn at noen har hvisket henne i øret at denslags ikke vil få henne inn i regjeringskontorene? Ja, at hun som lederen for Frps søsterparti i Danmark ikke har ryggrad?

Etter at du gikk av var partiet på topp med 30% oppslutning. Du sier at det bare kan gå nedover; og nedover gikk det gradvis etter at Siv Jensen overtok vervene dine. Men ærlig talt Carl; er det kanskje tilfeldig? At det går nedover med Frp? Når du altså ekskluderte Hedstrøm og Kleppe den gang for å fortelle folket sannheten? Den sannheten har jo vitterlig fått bein å gå på. Vi har fått et regnskap som tyder på at det koster å inngå avtaler med oljesjeikene i midt-østen. Vi har fått en Brochmann-rapport som taler sitt eget og særdeles ærlige språk. Vi har fått et europa som nå er i harnisk over å bli overkjørt av sine egne ledere. Høyre-radikale grupperinger dukker opp som paddehatter. Høyresiden i politikken blir sterkere for hvert år i alle land i europa. Gradvis har de bemerket seg, akkurat som Frp i sin tid. Men i motsetning til Danmark som nå igjen er på nedover-bakke fordi de trodde alt gikk på skinner, så har vi fremdeles ikke avklart forholdet vårt til den problematiske innvandringen av muslimer. Det nærmer seg et avgjørende valg og spør du meg, ser jeg ikke bort fra at de borgerlige; les: Høyre og Frp vil rote seg bort atter en gang. Ja som de gjorde i 2009.

Det er ikke skattenivået folk er opptatt av. Det er innvandring. Erna har ikke lyst til å være ekkel. Siv tør ikke hun heller, legge seg ut med Erna, for det vil hindre henne og holde seg på godfot med henne. For Erna er grei hun, så lenge Siv danser etter hennes pipe, og så mye «jern» i henne er det da ikke heller. Nei, dessverre tror jeg ikke på borgerlige overtakelse til høsten. Så lenge Høyre ikke vil bryte med handlingsreglen og så lenge Siv går stille i dørene og unnlater å tale velgernes språk. Partiets velgere; ja så tror jeg minsanten Frp kommer til å gjøre det dårligste valget noensinne denne gangen.

Synd forresten at Per Willy Amundsen forsvant over natten. Han hadde i allefall guts nok til å kalle en spade for en spade. Men han ble vel forflyttet han også? Du hadde jo ikke sansen for at en eller annen foran et valg mente at asylsøkere skulle interneres. Hvorfor ikke det? Vel. Ærlig talt så tror jeg du i boka di manipulerer. Du velger å fremstå som myk. En mann som gjerne feller noen tårer. Men ikke en gang kan jeg se at du snakker til de egentlige velgerne dine. De som har ett fokus og kun det: få stoppet innvandringen av muslimer.

Nei, du fikk vel så mye pes i din tid at du er blitt det som Valla skulle ha seg frabedt å bli kalt – en pusekatt. Og nå som du har lagt politikken på hylla og forholdet til din arvtager fikk seg en alvorlig knekk for ett par år siden, så er det vel like godt å fremstå som den hedersmannen du ønsker å være. Og da må du oppføre deg som det for å holde deg inne i varmen. Og da, ærlig talt nytter det ikke å snakke nedsettende om «folk». Og du vet hvordan det er; man blir gammel og blir som barn igjen. Barnslige og godslige tullinger; som glemmer snart det ene og snart det andre.

Nei, ærlig talt!

Ex-muslim har noe å si oss

I Spania bor en pakistaner; en vantro muslim etter Muhammeds beregninger. Han er asylant siden 2010 og nå skal han ha laget en muhammedsnutt på youtube. En islamkritisk sådan. Han ønsker fortelle oss det vi allerede vet men har godt av å bli påminnet om. At Muhammed var en morder og pedofil.

Belgia økte i begynnelsen av desember ifjor terrorberedskapsnivået til alvorlig. Årsaken til dette befinner seg altså i Spania. Derfra har man formidlet at en ny islamkritisk film er på trappene. Denne filmen er produsert av Imran Firasat som altså har laget en trailer på flere språk; der han selv figurerer i Madrid på Plaza de Colon, med det spanske flagget som bakgrunn.

Han sier i filmen at «hvis vi finner sannheten om Muhammed, kan vi finne sannheten om islam». Og dette: «var Muhammed en profet sendt av Allah eller var han en overgriper mot barn og en morder». Med andre andre ord det ene utelukker det andre, som jo er enkel matematikk.

Det er jo nesten så en kan ha lyst til å trykke Firasat til vårt kristne bryst. Og etter som tiden går og når det blir stadig flere muslimer som finner veien til sivilisasjonen i europa; vil vi gradvis se at skylappene deres forsvinner i takt med kristen opplysning.

I Spania er man usikker på hvordan denne mannen skal behandles. Man etterlyser juridiske motiver for å slette hans asylstatus. For Firasat blir forfulgt i Pakistan og har mottatt drapstrusler. Ergo nok til at han hadde fått helte-status i vårt land. Han mener sogar at islam som en organisert religion bør gjøres ulovlig. Så da er steget videre vil jeg tro, for dem som finner det fornøyelig å brenne boka deres så papiret knitrer. Og asken spres for alle vinder. Good riddans!

Fido vil ikke leke

Men det vil kameraten som tilfeldigvis lufter eieren sin. Hunder er intelligente og de er smarte. Får de mat så legger de seg flate. For eieren. Eller den som på tidspunktet vokter den. Eller trodde du at det var hunden som vokter deg?

Fido har fått en orange ring av plast i julegave. Nå skal den prøves ut på det store jordet utenfor her jeg bor. Eieren kaster ringen og som hunder flest så løper de etter alt som beveger seg. Hva enten det er en fugl eller en mus. Og fargerike ringer er vel å anse som teite objekter i hundens øyne. Men den forstår når eieren vil leke; og da vil den legge seg i selen som for tilfelle er løsnet. Og da er det helt andre motiv som står i hodet på hunden. Ja om den fikk velge selv så hadde den løpt så langt den bare kunne. Men så smart er den, at når eieren roper så betyr det giv akt. Og såpass forstår den også at forsvinner eieren så forsvinner matfatet. Og mat det spiser hunden. Men ikke bare det, finner den en hundelort på sin tisse-tur så gomler den litt på den også. For er det noe den er opptatt av så er det å fylle magen. Uansett hva det er. Trodde du kan kanskje at Fido bryr seg om konfekten du fikk til jul? Som du i din elskverdighet stapper den full med når den sitter der og ser bedende opp på deg?

Nei, Fido gjør det som faller den inn. De siste årene er det blitt populært å berømme den med godbiter. Du ber den komme tilbake til deg og den vil alltid gjøre det hvis du engang har lært den at den da vil få noe godt. Ja, som sagt om det så er en hundelort vil den komme tilbake når du roper. Du bør trene hunden tidlig når den er valp. Du bør være klar på at du er sjefen. Og da er det viktig at du er konsekvent.

Her på jordet foran huset der jeg nå bor har jeg hatt fornøyelsen av å være vitne til hundeeiere som enten allerede har forstått dette, eller hundeeiere som klart viser tegn på å ha lest noe om hundeoppdragelse, men som ikke helt forstår hundens personlighet. Fido som fikk en orange plast-ring til jul, har gjennomskuet eier og gidder ikke være med på leken. Eier gjør seg interessant og tar sats foran øynene på Fido, som for lengst har forstått at den må spille med. Ringen kastes opp i luften - og Fido som er smart gjør et kokett hopp i luften og setter av gårde. Endog i retning av den orange ringen. Men hva skjer? Han løper forbi! Hvor? Jo, bort til den nærmeste grønne tua som stinker av piss. Etter andre hunder. Der setter den snuta ned i graset og der blir den stående som en annen idiot.

Apport, skriker eier. Ingen respons. Eieren går bort, sier nei og drar Fido i båndet. Bort fra det stedet som Fido aller helst vil snuse på. Og snuse det er hunder veldig glad i. Spesielt i andre hunders romper. En hundetype som er kjent for å være en kåt jævel er puddelen. Store og små, de hopper på det meste. Om det så er beinet ditt så er de helt fra seg av begeistring.

Men så var det Fido. Han har nå gjentatte ganger demonstrert at denne orange plast-ringen den er kjeeeedelig! Han gidder bare ikke være med på leken. Eieren blir sur og slår den lett på snuta. Fido skuer med et uskyldsrent blikk tilbake og vil gjerne si noe - men får det ikke til.

Men så skjer noe. Fido er plutselig ikke lenger alene på jordet sitt. En stor puddel kommer byksende. Og han er leken. Fidos eier tenker som så at den idioten av en Boxer som så demonstrativt har neglisjert hennes innspill (boxere er forøvrig ikke dumme, jeg vet det) hun kaster den orange plast-dingsen nå - for å glede den nyankomne puddelen, som mer enn gjerne er med på leken. Ser man det ser man det! Puddelen Pedro løper etter i kåte byks; og der – der snapper han faktisk ringen i luften. Hurra! Endelig, tenker Fidos eier. Fido står fjetret ved siden av og følger med. Ved siden av eieren sin. Apport roper Fido, eh... eieren. Hva skjer? Puddelen Pedro legger fra seg ringen oppe i buskaset. Snuser litt; og så ? Jo - nå løfter den på det ene benet – og tisser! På den orange ringen! Det er så en kan gi seg ende over.

Og den orange ringen er det ingen som får tak i. Den sitter heretter nå fast i kjeften på Pedro - som kommer når det ropes, men som stikker av i det den vet at ringen vil bli tatt fra den.

Norske kjerringer i syden – nok en gang

På slutten av 80-tallet dengang vi vurderte å bosette oss på Costa del Sol var kysten et underholdende sted å være. Piano-barer og andre typer musikk-barer poppet opp som paddehatter. En kveld kunne man gå en løype opp i området rundt byen Fuengirola og nyte levende musikk alt fra 70-talls-låter til jazz. Alle hygget seg uten tvil. Så kom finanskrisen på slutten av 80-tallet og folk, og da som oftest dem som hadde satt det hele i gang, nemlig britene de dro hjem av ymse grunner. Så også undertegnede; og godt var nok det.

Her jeg overvintrer skal man idag lete lenge etter en britisk musikk-bar. Byen er befolket av få spanjoler men mange hollendere og nordmenn. Gaaaamle nordmenn. Eldgamle nordmenn. Og de skal ha seg frabedt litt musikk om det så kun var i helgene. En brite sa til meg, at han fikk ikke «lisens» av myndighetene her - «på grunn av bråk». For etter klokka 20 burde det være tyst om de gamle får bestemme; og det gjør de tydeligvis her.

Men et tips hadde vi fått om en bar langs stripa. Stripa er døpt om av undertegnede; fordi det der sitter fullt av alkiser hele dagen og glor. Utelivet etter at solen er gått ned har jeg ingen ide om, men vi bestemte oss for å undersøke nærmere et sted der musikere kunne komme å jamme. «Jam-session» som det heter på det språket. Vi slo oss ned og ble møtt med et ønske om at vi ikke måtte gå; gutta skulle bare ha en liten pause. Dette er ikke folk som får betalt normalt sett. De spiller gratis.

De startet opp med «Back in the USSR» om noen husker den. Deretter nok en rocka låt av The Beatles. Publikum var jo tross alt klienter fra den tiden. I bakgrunnen satt en gruppe på 3 kvinner. Norske. Og herregud å de skravla. Den sto ikke stille. Men ikke nok med det de fortalte hver sin historie og denne kunne oppfattes som svært privat til tider. Den ene sa f eks: «som om ikke jeg burde vetta det, jeg som har jobba i Barnevernet».

Bak oss satt et engelsk par; nærmere 60 enn 50 av utseende å dømme. Musikerduoen gjorde en fatal feil da de inviterte oss til å komme med ønsker. Det ble snart klart. For det tok ikke lang tid innen missis'en fra Engand skrek - «Santana»! Det ble stille fra scenen og de var slett ingen amatører på gitarene sine gutta fra Great-Britain. Men da ble det stille, gitt. «Eh, any other suggestions?» - «Why not Santana», argumenterte kvinnen atter en gang. Gitaristen innså hvilken brøler han hadde begått ved å invitere til ønske-konsert. «Could we come back to that, do you think?» - «What about Eagles then», hun hadde ikke tenkt å gi seg. - «Well (et sukk kunne registreres) let's figure it out and do a Johnny Cash instead, ay». - «Well okey then, as long as you do Eagles later on», svarte kjerringa mutt.

Johnny Cash sto som et skudd i lokalet og i bakgrunnen, som vi ikke kunne se fordi vi satt med ryggen til, ble det stadig mer støyende. De 3 norske kjerringene fra Norge hadde nå samlet seg om the English one, og nå tok de for seg av det de mente kunne være et passende sted og gjøre sine gymnastiske øvelser. Like foran inngangsdøra. De skrek og hylte som noen ville bavianer.

Og ikke nok med det, men da jeg omsider snudde meg for å få et bedre blikk over bråket, snudde mannen til den engelske kjerringa seg og sa muntert (skrek inn i øret mitt) «that is my wife»! - Han var så stolt over å proklamere dette at det ante oss at dette stedet nok ikke var noe for oss, tross alt. Brune steder kan være fornøyelige nok. Det er nok av opplevelser å ta av på sånne steder. Men dette!

Vi holdt forøvrig kjeft om vår egen nasjonalitet; og det var ikke med lite flau smak i munnen vi rømte stedet. At norske godt voksne kvinner kan oppføre seg på denne pinlige, perverse måten er vanskelig å akseptere. Selv forlot jeg stedet med en bemerkning fra en nordmann friskt i minne; han har bodd der nede siden 1996: «På det stedet setter i allefall ikke jeg mine ben»!

I Spania er det topp å være – men hvor lenge varer det?

Her jeg oppholder meg på Costa Blanca har jeg de siste ukene registrert at ting er i gjære. Og tanken er ikke bekvem. I alle fall ikke hva gjelder nordmenn som har satset pensjonen sin og alt de eier på å gjøre spanjol av seg. Jeg får et behov for å advare.

Og advarselen kommer fra en som en gang vurderte det samme. Og som nok ble saved by the bell; som betyr at jeg i aller siste liten havnet i en situasjon som nok reddet både meg og min datter. Aldri så galt så godt for noe som det heter. I en situasjon i livet når du ikke tenker klart, for å bruke en klisje, falt jeg for fristelsen om å endre livet mitt; uten å tenke klart nok over konsekvensene.

I de senere årene hører vi om barn som blir uskyldig ofre for ikke gjennomtenkte ideer om et liv som vil avgjøre deres fremtid. Barnevernet er sterkt engasjert her nede. Indirekte. Det norske som ikke har et ansvar for fastboende familier her kan ikke gjøre noe for alle disse ungene som etterhvert vil gå for lut og kaldt vann. Det behøver ikke nødvendigvis være uansvarlige foreldre som i utgangspunktet får problemer. En enslig mor eller far eller et par med barn kan ha store planer for barna sine. De tenker skole og utdannelse og kan ikke se at barna vil lide i andre miljøer selv om kulturen ikke er lik den norske. Men spør du meg tenker de ikke på det tidspunktet i livet sitt særlig lenger enn nesa rekker.

Og spør du meg burde barnevernet settes inn allerede når foreldrene tar barna ut av norsk skole straks innen det blir klart at de planlegger et liv i sydens sol og varme. Det burde settes inn tiltak for å advare. Advare mot drømmen, som etterhvert for de aller fleste vil falle i grus. Dette gjelder vil jeg mene alle kulturer som velger å bosette seg i land de ikke umiddelbart føler seg bekvem i. Hva enten det er muslimer fra midt-østen som ikke finner seg til rette i kristne kulturer eller nordmenn som tror at de vil passe inn uansett.

Mitt barn gikk i spansk skole. Miljøet var tildels spansk da hun etterhvert hadde spanske venner. Og for meg var det viktig å bli integrert så fort som mulig. Snakke språket; bo i spanske strøk. Her på Costa Blanca blir de norske barna henvist til norske statlige skoler. Det blir for noen en strek i regningen. At barnet ditt vokser opp og fullfører norsk videregående uten å kunne tilfredsstillende spansk er ikke bra; for å uttrykke seg mildt. En ungdom i en statlig norsk videregående har kun to timer spansk i uken. De snakker engelsk så fort de får en sjans. For engelsk er tross alt det språket alle «kan».

Erfaring viser at disse når de kommer i opprørsalderen i tenårene ikke føler seg hjemme i Spania. De har norske venner men siden de ikke snakker språket godt nok vil de ha problemer med å finne seg en bra betalt jobb. Så de drar tilbake til Norge for å studere. Mens foreldre og søsken blir igjen i landet. De har jo tross alt etablert seg her. Og det de engang investerte i en bolig blir det nå bare vanskelige å få igjen siden boligprisene synker dag for dag. Økonomisk vil de tape hvis de skulle få hjemlengsel.

Så har du de gamle som ikke jobber. Eller uføre som nok ikke er så uføre at de ikke kan nyte livet. De er jo tross alt ikke lenket til en rullestol selv om de mottar uføretrygd. Mange årsaker til at de ikke makter å jobbe. Disse signaliserer overfor arbeidsløse spanjoler - som nå oftere og oftere må gå fra hus og hjem - at noen har det bra og faktisk langt bedre enn spanjoler nå kan drømme om. De vandrer gatelangs og bedriver et slaraffenliv på barer og kafeer på dagtid. De gir til kjenne at de nyter livet og solen og strandlivet når været tillater det. De legger igjen penger både her og der og signaliserer igjen at det er forskjell på oss og dem. Nordmenn og nordeuropeere som har flyttet hit en gang har bidratt til å holde hjulene i gang her i mange år. Gleden var i mange år gjensidig. Men nå er det slutt. Og hvis spanjolene oppdager at de etterhvert kun holder liv i oss ved å gjøre det komfortabelt for oss, vil de etterhvert avsløre at de føler seg utnyttet.

Disse som har løpt bena av seg for å gi oss service vil etterhvert innse at de blir behandlet som slaver. Og når humøret svikter uansett nasjonalitet så kan det bli ubehagelig å være nordmann i et land der vi ikke forplikter oss. Når vi lever et bedagelig liv fra morran til kveld. Uten å strekke oss lenger enn til å befale eller kreve vår rett for hver euro vi legger igjen. Vi kan alltids avslutte med et «por favor», men jeg er skeptisk til hvor lenge dette vil vare. Hvor lenge vi nordmenn og spanjoler vil komme til å være på samme «lag».

Her nede har man etablert seg i alle yrkeskategorier. Ikke minst eiendomsmeglere som i dagens finansielle situasjon har vendt oppmerksomheten mot Norge og det faktum at vi kan tilbys hus og hjem for «slikk og ingenting». Det blir stadig mer fristende og være boligkjøper og dessuten få sol og varme hele året med på kjøpet.

Når jeg går forbi aviskiosken og leser forsiden på VG i januar; der jeg kan lese over en stor blå/hvit overskrift at «det vil bli iskaldt i ukene fremover» da er det jeg tenker at det er sannelig godt at det er her jeg er. For jeg reiste fra 12 minus til 20 pluss i løpet av få timer. Med snø som lå 30 cm over bakken.

Det er da du må holde tunga rett i munnen. Å selge alt for å bosette seg fast kan komme til å bli noe du angrer bittert på. Når spanjolene ikke lenger gidder å løpe beina av seg for å tilfredsstille oss, da vil du kort sagt mistrives.

Åpne bedehusene, åpne søndagsskolene; nå!

Hørte en flott tale fra en prest her jeg befinner meg. Etter som jeg har meldt meg ut av statskirken pleier jeg ikke vennskap med presten normalt. Men det hadde seg sånn at jeg fikk meg en flott tur opp i fjellene en solfylt søndag og da måtte jeg overvære prekenen.

Han holdt en flott tale der han for det første tok opp det faktum at barna våre ikke lenger lærer og hører om Jesus. Og for det andre det faktum at kristne i deler av verden blir forfulgt. Og uten at han kalte en spade en spade så vet vi hvem som står bak denne forfølgelsen. Muslimer!

De vantro; med en bok som av Salman R kalles «Sataniske vers». Da vet de fleste hva jeg sikter til. Den sataniske boka om islam og hans budbringer, Muhammed. Denne religionen som er en fascistisk ideologi sørger for at kristne i mange deler av verden i dag føler seg forfulgt og faktisk blir drept. Dette tok presten opp på en av de første dagene i januar 2013. Dette overrasket meg og jeg takket ham senere for det. Denne presten var det to i og en mann jeg straks følte sympati for.

Det faktum at våre norske barn heller ikke lærer om Jesus er også et tema det ikke snakkes høyt om. Men vi vet at det er den veien det går og må gå når sosialistene bestemmer. Disse menneskene er gudløse og skryter av at de heller melder seg inn i en organisasjon som humanetisk forbund fordi de «tror mer på det gode i menneskene» enn en Skaper. Makan til patetisk påfunn. Når jeg ser Åse Kleveland i TV ruta er det ikke fritt for at jeg må vende meg bort i avsky.

Når Jens Brun gir seg til kjenne må jeg stikke hodet i do-skåla. Han er noe av det verste jeg kan tenke meg. Hvilken gudløs mann. Han er ikke snau heller når han er i siget på debattsidene. I Vårt Land f eksempel. Så jeg sier; se til å få åpnet bedehusene og send barna dine på søndagsskole. De elsker det. Vi elsket det også når vi kunne ta på oss penkjolen eller penbuksa den gang og heftet med stjerner i. En ny stjerne for hver gang vi deltok. Ikke at mine foreldre var religiøse, men den gang var det vitterlig kultur. Men så ble det slutt. Pakistanere slo seg ned i landet. De skulle ha seg frabedt å høre om Jesus. Og sosialistene som selv er gudløse de fikk ordnet det gradvis slik at ingen behøvde å gjøre seg kjent med Gud.

Men i de muslimske moskeene der sender man ungene jevnlig for å lære dem om de kristne vantro hundene. Dette er det ingen sosialister som reagerer på, oh no. Det har jo med frihet å gjøre ikke sant. Frihet til å tenke selv. At det er staten som har tatt over styringen er det ingen som nevner med ett ord. Så kristendomsfaget ble strøket av ukeplanen og inn kom isteden et påskudd til å lære «om andre religioner». Hvorfor? Jo, for å være politisk korrekt, selvsagt. At man ikke fikk lov til å skrike på Allah så det ljomet; det sørget den godeste Carl I Hagen for.

Det pussige er at julen som feires av kristne verden over den blir i noen muslimske land som Tyrkia velsett og beundret. Av noen som finner at nordmenns nærvær gjør dem godt. De feirer også jul i byer der nordmenn har slått seg ned. Men ikke for å feire Jesu fødsel; det er så, men hos noen muslimer føles nærværet av kristne som en forsikring om fred.

Jeg håper at med skifte av regjering neste høst vi igjen kan bli en kultur full av kristen neste-kjærlighet. Og at det må bli en slutt på dette misforholdet vi idag opplever ved at staten tilgodeser islam fremfor kristendommen. At vi som skattebetalere ikke lenger skal tilgodese de uttalige muslimske menighetene rundt om i landet. At de aldri etter neste høst mottar en krone i støtte, det er en forutsetning for at de samme gis lov til å dyrke sin ideologi i landet vårt. Vi er et kristent land med lange kristne tradisjoner. Dette må gjenopprettes. Og da bør vi starte med barna våre så fort de kan gå. Til søndagsskoler og bedehus skal vi sende dem. Vil ikke skolene stille opp med forkynnelse - får de private organisasjonene ta seg av den saken! Og støtte til dette skal de få over statsbudsjettet.

Å være pensjonist i sydens sol og varme er bærre lekkert!

Alle som har opplevd å våkne til sol hver eneste bidige dag vil hvis det er vinter bli svært bortskjemt. Personlig synes jeg det da er deilig å møte en gråværsdag inn i mellom. Norske pensjonister koser seg nok men jeg tror mange lengter hjem etter en tid. Å bestemme seg for å slette alle spor i Norge burde være en konklusjon man kommer til etter nøye vurderinger. Frem og tilbake.

Er du fastboende her (Spania) hele året skal du ikke regne med at du går foran spanjoler i helsekøen. Men er du her for 3 eller seks måneder så har du måttet betale opp mot 10 tusen kroner i helseforsikring. Den hel-årsforsikringen du betaler noen hundre-lapper for gjelder kun 45 dager. Den tiden du regner med å være i Spania eller andre steder utenfor Norge er ikke dekket av forsikringen. Det må du huske og ikke ta sjanser. På at hvis du skulle være uheldig å bli syk; og er du gammel med et hjerte som hopper litt rundt i kroppen ukontrollert så bør du tenke klokt.

Og smarte er det visst flere og flere som blir. Er du derimot en idiot og lytter hengivende til en bløffmaker som Støre eller Stoltenberg, da får du skylde deg selv. Skal du ikke utenfor Norge bør du vite at det er ikke alle som blir prioritert i helse-køene, som bare topper og topper seg med de førnevnte bløffmakerne. Men skal du tilbringe mer enn 45 dager i syden, så kan du tillate deg å spekulere.

En kvinne jeg møtte før jul fortalte meg at hun ett par dager tidligere hadde fått innoperert en pace-maker. For noen ti-år siden var dette en sensasjon. Nå gjøres visst dette mens du koser deg med Hjemmet eller Allers over noen få timer. Denne kvinnen var 85 år, men ingen gammel åndsfraværende olding. Langt derifra. Hun var svært oppegående. Kvikk i hodet som man sier. Og moret seg over at hun hadde kjøpt seg en stokk. For det så liksom litt fancy ut. Så legen i Spania hadde ment at det kunne være en god ide å legge henne inn og det på dagen. Og tatt det faktum i betraktning at hun nå har en plastikkdings i kroppen som sørger for at hun kan fortsette livet sitt. I sydens sol og varme. På en cafe med ett glass Chardonnay med gode venner. Så var det blitt en super-god investering for fruen fra Molde.

Hun hadde vært på et norsk legesenter her nede. En norsk klinikk. Hun har vært plaget av høyt og lavt blodtrykk og var en natt blitt bekymret. Legen som undersøkte henne mente at jo, her burde det reageres. Smak på det ordet: REAGERES. Tenk deg at du derimot sitter hos fastlegen din i Norge. Han sier at «vi burde vel sende deg til en undersøkelse, her gir jeg deg en rekvisisjon til sykehuset ditt». Hva skjer da? Hvis du følger litt med så vet du at du da først vil få en time etter forhåpentlig et par tre uker. Og da vil sykehuset hevde at de er innenfor fristen; som Jens har bestemt at de skal holde. Deretter sier de kanskje; gå hjem gamle mor, ikke ring oss, vi ringer deg! Ja, tenker du det blir vel om et par dager det da? Oh no, sykehuset ditt har ikke lenger noe press på seg for å få deg på benken. Det kan faktisk gå både vinter og vår; bokstavelig talt, har vi hørt og lest. Og inn i mellom dør folk i «helse-køen» som er blitt lenger enn lang; etter denne sosialistiske regjeringens gjøren og laden.

Mange må først erfare dette i Norge. Men mange er nå også bevisst på at denslags kan omgås. Ja, la oss si at du er en gammel dame på 77 år; som vet innerst inne at hjertet det er svakt. Og at ditt opphold hver vinter kan forårsake at du trenger legehjelp. Ja ikke bare det, men innleggelse på sykehus. Hva gjør du da? Du ringer den norske klinikken her nede når du føler at tiden er inne, og får rekvirert en ambulanse. Han tar deg deretter til ett sykehus der den norske klinikken har gode kontakter. Gud bedre, du har jo betalt 10 tusenvis av kroner til If kanskje, for ett opphold på 6 måneder og da skal du ha valuta for pengene, mener nå jeg. Har du derimot kun et europeisk helsekort har du ingen rettigheter fremfor spanjolene selv. For da er det snakk om behandling på et offentlig sykehus. Og i disse dager går sykehusene i Spania på samme sparebluss som det svært så rike Norge.

Men har du kjøpt deg helseforsikring utover de 45 dagene som en hel-årsforsikring gjelder for, så kan du regne med at da vil du kunne starte et helt nytt liv om du tilfeldigvis befinner deg i et land som Spania. Og i motsetning til legene som har fått streng beskjed om å la oss gå for lut og kaldt vann på norske sykehus, de kan nå med med våre dyr-kjøpte helseforsikringer i Spania spekulere. Ja for drypper det på presten så drypper det som kjent også på klokkeren. For joda, gamlemor var nær døden hun; ingen tid å miste; og derfor mente vi at hun måtte legges inn prompte. Det sto om liv eller død. En leges ord er lov.

Ergo trenger du ikke bekymre deg om helse-køer; så lenge du kan surfe på dyrt betalte private norske forsikringer. Og tenk deg; det koster langt mer enn 10 tusen kroner å få innoperert en pace-maker i Norge - om du skulle hoppe på et privat sykehus. Det er snakk om good timing, my dear!

Siv Jensen er kanskje gått litt lei?

Så i Aftenposten at Siv Jensen ikke er imot annen kultur enn vår egen. Men imot hva hun visstnok kaller ukultur. Først mente hun at vi utsettes for snik-islamisering. Deretter mente hun visst ikke dette allikevel. Nå mener hun at det er greit med andre kulturer enn vår egen. Med dette bekrefter hun at hun er tilhenger av multi-kultur. Men hva innebærer så dette? Det finnes ikke annen ukultur enn kultur som ikke er norsk; i vårt eget land. Hvis hun altså slår ring rundt begrepet multi-kultur, betyr dette at hun åpner opp for andre kulturer. Og da blir det et stort problem for mange vil jeg tro; siden den kulturen hun da åpner opp for er en kultur som vi er mange nå som forakter, nemlig muslimsk. Multi-kultur betyr at alle kulturer og religioner er likestilt. Per definisjon. Siv Jensen burde kjenne til hvordan det hele startet i 1974; og som er beskrevet i boka til Bat Ye'or med tittelen «The Eurabia code».

Jeg har tillatt meg å klippe og lime.

Euro-Arab Dialogue Symposia conducted in Venice (1977) and Hamburg (1983) included

recommendations that have been successfully implemented…

4. The necessity of cooperation between European and Arab specialists in order to present

a positive picture of Arab-Islamic civilisation and contemporary Arab issues to the educated

public in Europe.

The Euro-Arab Dialogue (EAD) is a political, economic and cultural institution designed to

ensure perfect cohesion between Europeans and Arabs. Its structure was set up at

conferences in Copenhagen (15 December 1973), and Paris (31 July 1974).

The principal agent of this policy is the European Parliamentary Association for Euro-Arab Cooperation,

founded in 1974. The other principal organs of The Dialogue are the MEDEA Institute and

the European Institute of Research on Mediterranean and Euro-Arab Cooperation, created in

1995 with the backing of the European Commission.

In an interview with Jamie Glazov of Frontpage Magazine, Ye'or explained how "in domestic

policy, the EAD established a close cooperation between the Arab and European media

television, radio, journalists, publishing houses, academia, cultural centers, school

textbooks, student and youth associations, tourism.

Church interfaith dialogues were determinant in the development of this policy. Eurabia is therefore this strong Euro-Arab network of associations - a comprehensive symbiosis with cooperation and partnership on policy, economy, demography and culture."

Eurabia's driving force, the Parliamentary Association for Euro-Arab Cooperation, was

created in Paris in 1974. It now has over six hundred members - from all major European

political parties - active in their own national parliaments, as well as in the European

parliament. France continues to be the key protagonist of this association.

Siv Jensen lefler nå med partiet Høyre; for å få en plass i morgendagens regjering. Lover dette bra, da?

Kong Harald idag - og imorgen

Ser av et innlegg på document.no at Kongens tale i år er blitt kritisert for å være, ja, skal vi si - politisk korrekt?

Det spørres der om Kongen har nok innsikt til å holde en tale til folket overhode? Jo, foratte han har visst tråkka i salaten den godeste Harald. Det ække greit å værra konge heller da, i et kongerike som Norge. Og nå om dagen skal han jo representere Jens og gutta-boys, ikke sant? Og da er det ikke greit å holde tunga rett i munnen. Det var jo ikke en kjeft som åpna den når den patetiske imamen nede på Grønland, da han fikk besøk av selveste Dronningen, nektet å ta henne i hånden!

Gåre'an? Ja visstnok fikk hun ingen sympati dronningen vår, da hun pliktskyldigst tråppa opp i moskeen der nede på øst-kanten. Ja personlig har jeg sagt her; at jeg selv etterhvert aldri satte min fot østenfor Stortorvet. Et hakk nedenfor kan du hoppe på trikken; og gjør du det kan du få gåsehud av mindre. Det blir litt som i drømmen der du plutselig befinner deg på et sted uten at du vet at du har beveget deg overhode. På trikken fra Storgaten kan du få gåsehud, der! Da befinner du deg plutselig i midt-østen, if you get my drift! Eller Somalia.

Så dronningen vår, Sonja hun fikk i oppdrag å være dronning også; for noen hærsens uhøflige muslimer; for en dag. Stakkars menneske sier jeg, det er ikke lite vi forlanger heller da. Og Sonja, hun har jeg faktisk respekt for. Kanskje kommer det av at vi har noe felles. Stamfar kanskje? Nei, spøk åt side. Sonja er født i Krepsens tegn hun som meg. Og hun har en stridig datter som er Jomfru, som meg det også. Og da, blir vi liksom litt kompiser vi, Sonja og jeg. Ja, det med felles stamfar er mer nærliggende enn det høres ut som. For som min familie på morssiden var fra Telemark var også Sonjas aner derfra. Men la nå det stå sin prøve.

Kong Harald fikk altså pes i et innlegg på doc.no der han skal ha sagt at «man må passe seg for noen spesielle mennesker her i landet». Og er det noe vi høyre-radikale er såre for så er det påstander om at vi tilhører en Ond slekt. De høyre-ekstreme, gad vite. Og her har visst Harald tråkket i salaten så det skvatt i dressingen. For jeg forstår skribentens undertoner av indignasjon. For der er vi totalt enige, han og jeg. Vi er så eitrende trøtt av disse anklagelsene som dryppes over oss som stadige insinuasjoner om ondskap a la nazisme og det som verre er. Vi er så trøtt av dere på venstre-siden at halvparten kunne være nok! For er det noen som provoserer oss – så er det f...meg dere.

Og Harald, gudene vet hvor han befinner seg i det politiske bildet! Egentlig. De siste syv årene har han måttet identifisere seg med marxist-leninister i Arbeiderpartiet. Neste år er det valg og alle med vett i behold har vel en anelse om hvordan vinden vil snu den dagen - da folket forhåpentlig igjen går til valgurnene for å ytre sin sak. Da får vel Harald et problem natten noen måneder etter det igjen; vil jeg mene. For da føler han seg kanskje noe ubekvem vil jeg tro - etter at han kom med advarsler mot disse som deretter skal lede landet. Og «disse» altså vi – vi finner oss ikke å bli trakassert av Harald; uansett hvor kongelig han er. Glem det!

Hanne Skartveit taler med splittet tunge

Mange av VG's lesere er nok fornøyd med hennes innspill i etterkant av 22/7-2011. Hun har fått mye spalteplass og hun var raskt ute med å være talerør for avisen ved å hevde at statsminister Jens Stoltenberg burde ta sin hatt og gå. Fordi som hun mener på avisenes vegne: han har ansvaret for at det skjedde det som skjedde; og derfor bør gå etter vanlige prinsipper om ansvar.

I ettertid har jeg lest hennes stadige påminnelser om dette og hint. I lørdagens essay sier hun dette igjen, men hun tar rollen sin som objektivt talerør for VG ikke så vi tror henne. Hun tar for seg Anders Breiviks rolle og det faktum at han hadde til hensikt å sprenge Skup-konferansen i Tønsberg i lufta. Der 700 journalister feirer seg selv hvert år. Ja, mange nordmenn ville nok mene at det ville være på høy tid å sette fokuset på disse budbringerne som få av oss idag tror på. Derav opplagstall som synker år for år. Derav blogger som har tatt styringen med å fortelle folk sannheten om dagens samfunn og våre politikere som er korrupte.

Skartveit filosoferer over det faktum at 700 journalister hypotetisk etter et raid på Hotel Klubben ville ende opp som brannskadede journalister. Ja, mon det. Videre går hun og lurer på om vi deretter ville slutte å fokusere vår mistillit på de samme om så hadde skjedd. Nei, sier hun, selvsagt ville vi fortsette å fokusere på dagens venstrevridde vakt-bikkjer. Så hva var liksom vitsen, spør hun.

Hun spør etter hensikten med å bedrive terror. Og om denne kan vinne. Nei, sier hun, det er dersom vi endrer debattform og våre demokratiske verdier at «terroren vinner».

Skartveit burde innse med sin innsikt; at var det noen som vant med sin terror så var det Anders Behring Breivik. Han hadde nettopp som Skartveit er inne på innsett at verken demokratiske midler eller dagens «debatt-form» var veien å gå for å bli hørt. Han slo forøvrig også ned der han visste han ville gjøre mest skade. Hos dem som har kødda med oss lenge nok. Hos dem som har gått bak ryggen vår og gjort landet vårt til et utrygt sted å være. Av politikere som har gitt faen i å spørre oss om vi var enige. Anders Behring Breivik fikk satt agenda, han. Han traff «dem» der ute på Utøya der de var som mest sårbare. Ingen med vettet i behold kunne ane at en ungdomsleir ville være utsatt for en massemorder av hans kaliber. Men med Breiviks mål traff han der det ville svi mest. Nemlig Arbeiderpartiet.

Ikke en moske på Grønland under fastetiden. Nei, han er ingen jihadist. Han er politisk motivert og har vært det siden han var tenåring. Han prøvde med det gode. I mange år hevder han selv. Men ingen gadd lytte. Han ble avspist og innleggene hans som aldri var suspekte gikk alltid under radaren. Fordi han aldri engang insinuerte hva han planla i de årene han satt hjemme på gutte-rommet. Men sinna var han!

At mannen er uten empati og at han nok aldri må settes fri er en sak. Men han traff «debatt-form» og demokrati akkurat der det røyner på i dagens klima. Når Skartveit fortsetter å filosofere i egenskap av vakt-bikkje og fremdeles ikke forstår dette; fremstår hun i beste fall naiv. I verste fall sørger hun for at ytterligere opplagstall synker - om hun fortsetter å surre «på dette viset».

Integritet

Hva innebærer det ordet? Respekt for våre medmennesker. Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg! Så enkelt kan det sies. Men hvor mange er i besittelse av denne omsorgen for andre? Eller ønsker vise andre den respekten de selv forventer?

Noen vil ha sterke meninger om dagens politikk og mener at den er bra nok. Og at man som kristen ikke skal bidra til å fordreie den i sin favør. Eks vis har vi en debatt gående nå mellom fru Strand og dr Stig Frøland. Han svarer på hennes innlegg, som er en kommentar til hans skepsis til at hun har tillatt muslimer og markere seg meg med ett av sine markører som er politisk; nemlig hijaben. Frøland mener at Strand kverulerer med håpløse argumenter. Hun mener at det er å vise andre kulturer respekt ved å la dem iføre seg hva som helst. For vi har jo ytringsfrihet her i landet. Og om det så innebærer at norske uniformer bør endres i takt med folks kulturelle krav i takt med denne perverse innvandringen; so be it! Mener fru Strand. Og så er det så koselig, ikke sant med dette j....farverike fellesskapet.

Dr Frøland skal ha seg frabedt denne kveruleringen som han mener fru Strand burde holde seg for god til. For i Frølands første essay om hijab og bruk at politiske signaler i møte med pasienter så dreier hans innlegg seg om pasienter i møte med leger og pleiere. Ikke om han eller hun som vasker gulvene på Oslo universitets-sykehus. Fru Strand som var gift med sønn til Einar Gerhardsen i sin tid, burde forstå dette og ikke late som om hun er dum. For er det sånn at du later som om du er dum så tyder det på manglende integritet. Er du i realiteten dum, så kan man ikke forvente annet. Og for å være ærlig så burde man dessuten innse at folk idag ansettes i hytt og pine i alle slags yrker uten å være kvalifiserte for jobben. Og da kan man ikke kalle deres dumhet for manglende integritet.

Men når fru Strand svarer dr Frøland som hun gjør, så mangler hun integritet. Hun er tross alt ansatt som direktør på dette sykehuset. Frøland får det vi kaller god-dag-mann-økse-skaft-svar. Akkurat som det vi får når vi intervjuer Jens Stoltenberg. Journalisten har gjort seg flid; tenker vi oss, og lagt ned mye arbeid i spørsmålsstillingen. Og når han insinuerer at «folket ikke er fornøyd med ham» svarer Jens, dum som han er (ja, er han ikke det da?) «nei, det stemmer ikke, sier Jens, for ingen regjering har prestert så mye og etterlatt seg ett så godt rykte som denne regjeringen». Altså et god-dag-mann-økse-skaft-svar.

Men når statsministeren svarer på denne arrogante måten signaliserer han at han mangler integritet. At han også nekter å ta inn over seg at folket mener at «ansvar er ensbetydende med straff», så viser han folket manglende respekt. Hele mannen oser av forakt for folket som han - tilsynelatende leder. Den samme holdningen ser du også hos hans nærmeste medarbeidere. Raymond Johannesen er av samme ulla. Knut Storberget gikk av med halen mellom bena og viste oss fingern etter 22/7. Men med det innrømmet han faktisk at han respekterte folket, som han da innså ikke ønsket å se mer av ham. Ikke verst bare det!

Men ta et annet eksempel. Et grovt et. Mette-Marit har tydeligvis tatt sete i sjefsstolen allerede. Hun spør verken Sonja eller kong Harald om det er greit å ordne opp sånn utenfor lover og regler. For er man høy på pæra så er man det; og da tyder det på manglende respekt for de reglene som Kongen selv har gjort gjeldende. Hun reiste in cognito ned til India og hentet et barn (eller to) som for det første ikke var lov å bringe inn i landet pga surrogat-loven, og attpåtil tok hun på seg oppgaven å sørge for å få dem inn i landet fordi homse-vennene hennes, som hadde kjøpt og betalt for disse barna ikke fikk seg visum. Kan noen fortelle meg hvor mange regler hun brøt i og med dette stuntet? At hun mangler integritet er jeg ikke i tvil om. Hun tok skjeen i egne hender som det heter. Og da viser hun folket fingern. Jeg setter meg over lover og regler fordi jeg snart er dronning; he he.

Under Kongen sitter Jens som allerede er omtalt. Og hans undersåtter de nekter å gå av. Tiltross for at selv deres undersåtter igjen; AUF'ere nå stiller spørsmål ved legitimiteten ved Utøya-leiren. Ungdommer som nå faktisk er i besittelse av integritet ved å melde seg ut. Kanskje det kostet litt, men disse som tar avstand fra AP og sine overordnede viser i iallefall at de kan tenke sjæl. Og da er det vel håp?

Spanjoler

Jeg liker spanjoler. Så lenge de er hvite i huden. I Andalucia der jeg har bodd over flere år er det historisk mange arabere. De er mørke i huden og de er som de er; respektløse overfor kvinner. Intet nytt under solen, som det står i Bibelen. På gata i Fuengirola har jeg møtt mørkhudede menn som møter meg på fortauet, gjerne i en bakgate; midt på lyse dagen som tar seg til tissen og stirrer meg inn i øynene.

Men altså spanjoler. Mitt første besøk som varte i ett halvt år på sytti-tallet var også preget av deres syn på kvinner; spesielt blonde. Det ble plystret etter deg på gaten og uttrykt ufine ord. Jeg ble derfor nødt til å lære meg spansk i en fart og de første ordene var nok disse som uttrykker stor forakt for kvinner generelt og blonde spesielt. Den dagen jeg passerte dem og svarte tilbake, tok det slutt. Også fordi jeg ikke lenger var å betrakte som turist, vil jeg tro.

Under general Francos diktatur, to år innen han døde var det løssluppent langs kysten. Han var vel lei av å holde folket sitt i ørene, kanskje? Og så hadde han vel sansen for at vi nordfra begynte å legge igjen store summer langs kysten. I Fuengirola for eksempel, reiste de seg hotellene i en fart som nok tok innbyggerne med stor undring. Pengene ga fra seg lyd i takt med at turistene stilte krav. Husker eks vis at det etter noen år ble forbudt å tute. Ja, spanjolene er et høylytt folk og liker å lage lyder. Det ble tutet med mopeder som nesten alle fikk etterhvert; og med bil-horn. Natt og dag. Det ble det slutt på. Om det var dansker eller nordmenn som sørget for dette er uinteressant. Det som er interessant er hvordan spanjolene har måttet reflektere over de kravene som de stadig ble møtt med. Av oss som ikke bare la igjen penger etter en uke eller to på ferie, men etterhvert også milliarder investert i eiendom. Luksuriøse og lekre dukket de opp enten i leiligheter eller villaer langs Costa del Sol. Det ble det mange arbeidsplasser av. Men det ble aldri så perverst som nordover i Benidorm. Der er det stygt der. Byen som blir kalt Manhattan.

Men hvite spanjoler er hyggelige og imøtekommende. At du stotrer deg gjennom språket deres det tar de avslappet. I motsetning til franskmenn. De er arrogante de! Å i helvete hva de har provosert meg. Det er sjelden jeg skjeller ut folk, men der nede? Nok om det.

Har lenge vært knyttet til Costa del Sol. Ikke lenger. Den kysten er oppbrukt og har mistet sin sjarm. Her jeg nå oppholder meg (er usikker på om jeg skal dele det med dere) i en liten by på Costa Blanca er det så vakkert at jeg vil ha det for meg selv. Dere får vel goggle da, så finner dere det vel ut. Det er et stykke fra det heslige Benidorm, så er det sagt.

Poenget med dette essayet skal være spanjolenes erfaringer med oss som stadig stiller krav til deres væremåte. Og hadde det ikke vært for at de faktisk overlever pga oss, så hadde jeg krevet av alle innflyttere at de skulle lære seg språket i det minste. Av respekt for folket her. For jeg mener det er patetisk å bli boende her fast i årevis uten å lære seg spansk. Så ja, jeg snakker brukbart spansk.

Jeg leier og vil fortsette med det. Jeg er altfor avhengig av årstidene i Norge, vår og høst. Så jeg leier av et firma som er effektive og så langt har gitt meg full valuta. Men jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg velger noe midt i mellom. For spanjolene som nok føler seg ydmyket av alle våre krav har fremdeles ikke alt under vår kontroll. Det være seg det å fremstå profesjonelt i sitt virke. Så jeg ser mellom fingrene med det. Og det i dette tilfellet er vindusvasken. Det fikser de ikke. Det å vaske skitten av vinduene kan alle. Men å få dem speilblanke det er det visst ikke så nøye med. Så vi bør nok lære dem det, også. Som så mye annet vi har lært dem i årenes løp.

Her jeg bor: åtte store vinduer var kort sagt møkkete. Det første jeg gjorde var å vaske et par av dem på innsiden. I en glassveranda. Deretter sa jeg fra om at jeg ønsket å få dem vasket. Dette burde jo vært sjekket innen man leier ut. Og firmaet som ellers fremstår effektivt, sørget straks for at noe skjedde. De kom tre personer på døren min - uten å gjøre en avtale først og det var greit. Siden jeg da var hjemme. Men hva om jeg ikke var hjemme? Jo, da har jeg forstått at da ville de bare låse seg inn. Via sin altmuligmann ansatt av kontoret deres. Dette har jeg ikke sansen for. Det er ikke normalt hjemme så hvorfor skal vi akseptere det her? Vel, det har med hvor regulert og sivilisert vi har det nordover. Og hvordan man tar det meste med et «klakkspark» som det heter på svensk, i et land som Spania. Men det er ikke greit å ikke vite hva fremmede foretar seg i hjemmet ditt når du ikke er til stede. At jeg har signalisert dette til byrået jeg bruker, det gir de tydeligvis f.... i; for idag sendte de allikevel rørleggeren hit uten å underrette meg. Møtte dem helt tilfeldig da jeg var på vei ut.

Men så var det vinduene. Vinduene, de ytterste ble huket ned og vasket innvendig og utvendig. Etter vindu nummer to var vannet møkkete slik at de resterende seks aldri ble rene. Møkka ble bare gnisset frem og tilbake. Med en klut. Det var overskyet den dagen (tilfeldigvis på det tidspunktet) så det var umulig å få med seg resultatet, men da de forlot leiligheten; etter sier og skriver 20 minutter; for her gikk det unna nemlig, så smilte de alle tre fornøyd og sa: nå skal du kunne se ut av vinduene dine. Ja, mon det. For da solen igjen smelte til og avslørte vindusvasken, var det jeg lurte på om jeg skulle le eller gråte. Og ta det opp med kontoret så jeg ingen grunn til. Vi oppholder oss i Spania og der er fremdeles innstillingen som den alltid har vært: går'e så går'e! Å diskutere i ettertid hva det betyr for deg å kunne stole på at jobben blir gjort på en tilfredsstillende måte er bortkastet energi og skaper kun frustrasjon hos alle parter. Da du først og fremst vil bli betraktet som en kranglefant. Så du tier.

Men hva gjelder avtaler bør det presiseres at avtaler helst bør gjøres ved at man ringer deg 10 minutter innen de har til hensikt å innfinne seg. I motsatt fall kan en halv time bli til flere. «Manana» er som nemlig, etter alle disse årene fremdeles et gangbart tidsperspektiv.

Ikke med vond vilje, tror ikke det, men det er det med integritet, da. Dette mangler dette folket i samme grad som vi forventer oss det nordover på verdenskartet. At nordmenn orker å forholde seg til dette som fastboende i årevis; er for meg en gåte. Derfor flytter jeg aldri hit permanent.

EU - det mangehodede trollet

Og hvorfor har det ikke vært krig siden sist?

At EU blir tildelt en Nobel-fredspris er i beste fall naivt. I verste fall manipulerende. Når vi vet hvem som står bak denne tildelingen, mannen fra nord og statsministeren som var villig til å gå av av seg selv så og si, så forundrer det ikke meg. Kan du tenke deg to så naive personer? Han med den blødende dialekten nord-fra? Eller mannen fra Drammen; i hvis by man mener det er bedre å ta en dram enn noe annet.

Nei, det er ikke til å undre seg over at det ikke kriges. Men hvis det er som man sier at man ikke skiter i eget reir; så kan det enkelt forklares med det faktum at da EU ble tredd ned over hodene på folkene, så de ble de fristet av den kommunistiske tanken om at staten skal sørge for dem. Marx gikk aldri av med døden. Hvis dere holder fred og ikke tar igjen for all den elendighet vi førte over dere skal vi sørge for dere resten av livet. Liksom! Vi skal samle inn penger fra våre nabo-land og gradvis trenger ingen sørge for seg og sitt. Vi skal kapre dere ad diplomatisk vei, skal Hitler ha uttrykt innen han ga opp i 1945.

Prosjektet som skulle få Tyskland på beina igjen etter den første av de to krigene som ødela så mye og tok livet av så mange. At mannen var hevnlysten og frustrert over sitt eget mislykkede liv gjorde ham til en tyrann. Men han var hellig overbevist om at Tyskland trengte sine naboland for å få det på fote igjen. Polen var utsatt og det var selvsagt de andre landene rundt om. Ikke minst landene med kyststripe. Norge var vel kanskje det mest attraktive landet for Hitler. Ikke minst pga vår «ariske» tilhørighet. Tyskerne elsket oss. De elsker oss fremdeles. Og det er ikke uten grunn at vi kunne ta rotta på dem under okkupasjonen. De trodde i sin naivitet at vi var glad i dem også. De mange historiene fra motstandsbevegelsene vitner om dette. De var under oppholdet godtroende til det meste innen de fikk opp øynene. Tyskland måtte kapre seg land. Men motstanden ble større enn en narsissist har evner til å fatte.

Og det gikk da den veien som det alltid går når noen har frekkhetens nådegave, folket satte seg på bakbeina og tok igjen. Med styrke. Den samme styrken vi igjen ser bygger seg opp i de samme EU-landene idag, som forøvrig aldri trengte den beskyttelsen eller det økonomiske bidraget som EU kunne love dem. At Frankrike gikk med i denne unionen kan tilskrives deres egen ubestridelige tro på seg selv. Det er et gjennomført arrogant folk. Det vet vi som har kommet dem på innsiden. Frankrike trenger ikke Tyskland. De har sogar en egen kyststripe. Tyskland derimot trenger Frankrike. Og alle andre land som ikke ligger fastklemt innenfor grenser i alle retninger, som Tyskland gjør. Det gir dem en følelse av konstant klaustrofobi.

EU er drevet av den sosialistiske tanken. Som vi nå ser smuldrer opp og skaper frustrasjon. For dette er ikke sånn folket vil ha det. De ønsker ikke å bli fortalt hvordan de skal te seg i alle henseende. Det er jo heller ikke sånn vi ble skapt. Med en egen fri vilje. Med en mulighet til være sin egen lykke smed. Og når fattige land langt i øst også innlemmes i denne patetiske unionen og attpåtil ikke er i stand til å leve opp til forventninger om å bidra på like fot, så er det åpenbart at folk blir forbannet.

At Norge som ikke er medlem, et land som har satt seg på bakbeina to ganger ennå ikke offisielt er medlem betyr som vi nå ser ingenting. Sannheten blir fortalt om du bare lytter, men ikke av mediene som vi burde stole på. Vi er nå europeere enten vi vil eller ei. Rundt 500 lover og regler bare venter på å bli innlemmet i Norsk Lov. Forfattet av EU. Selv Norge som aldri sa ja, er overkjørt av denne galskapen og det verste – ingen er blitt spurt eller informert om hva som gradvis skjer. Når våre straffelover til alt overmål blir overkjørt av lover som tilhører EU, da er vi fortapt.

At EU blir tildelt fredsprisen – av Norge på toppen av det hele er en stor skam. Snakk om frekkhet! Og festen på det ærverdige Grand Hotel, den ble betalt av oss skattebetalere! Mens gutta-boys, med Jagland i spissen satt og gned seg i de klamme hendene sine. Regner med at Gro ble eskortert inn bakveien. At hun ikke sto og vinket på balkongen til Grand var nok lurt.

EU er et mangehodet troll og det er fristende å gå til Johannes Åpenbaring der hoder er et gjennomgående tema; og beskrives på ymse vis for å beskrive endetiden. Spania og Hellas er gode eksempler på folk som ønsker styre seg selv. Der alle er seg selv nærmest. Et folk som er fornøyd med lite bare de har sol og varme. Der alle kan dyrke sin egen åkerlapp med utmerket resultat pga klimaet, og selge det på torget det som blir til overs. Tak over hodet og mat i magen er alt det et menneske trenger når alt kommer til alt.

I Hellas som nå er ute og kjører var ingen i et umiddelbart behov for å bli venner med tyskerne. Langt der i fra. Og hva ser vi nå? De er blitt så avhengig av Tyskland at selv om de maktet å sette seg til motverge dengang, har de ikke mye å skilte med nå. De står i gjeld til dette mangehodete monstret med fru Merkel i spissen, akkurat som Spania. Etter å ha feriert i begge landene og bevitnet den holdningen de har til å bidra til fellesskapet er det ikke til og undres over at landene nå henger i en tynn tråd. Pengene de måtte ha spart opp har de i madrassen.

Den siste uken har jeg handlet i Spania; og som vanlig får vi sjelden kvittering. Ikke engang om vi ber om den. «Factura, por favor»! Den ansatte, unge jenta med høye kinnbein var kanskje ikke spansk? Jeg spurte med et plutselig innfall om en «factura». Hun lo og sa: «denne kassa har ikke produsert kvitteringer på aldri så lenge; vi venter på en som skal fikse det, men du vet vi er i Spania nå; he he». Hos den lokale blomsterhandleren nede i samme gate, som drives av to unge franske homser, produseres det heller ikke kvitteringer.

På midten av 70-tallet da jeg var ansatt som reiseleder for Tjæreborg-presten var dette et tema som italienske politikere oppfattet som et problem. Pengene i felleskassa var ikke til å skryte av, nei. Vi som reiste i Italia ble oppfordret til alltid å be om kvittering når vi var ute og spiste på de mange restaurantene. Det var ikke populært for å si det sånn; så vi sluttet med det.

Det samme på de greske øyene. Kassaapparatet står konstant åpent. Sluttsummen slås aldri inn. Sånn har det vært i mange ti-år. Om ikke alltid. Ikke til å undres over at det blir fristende for folk med denne oppfatningen av fellesskapet å holde inntekten tilbake. Det eneste de ønsker er å ha noe å rutte med etter en dag på torvet. Etter å ha mettet familiens mange munner for dagen. Uten at staten kommer luskende.

I Norge blir det krevet av oss at vi skal betale skatt på allerede skattlagte eiendeler. Ta eks vis «eiendom». Og i Norge har vi et rettsvesen som følger etter oss som skygger fra helvete. I sydlige land derimot har de ikke sans for sånne barnsligheter. Derfor ble det også fristende å søke om medlemskap i den unionen som drives av manipulerende, maktsyke omvandrende tiggere av noen politikere. Hvordan tror du Tyskland er blitt så mektig? Dette grådige folket som aldri får nok. De trenger i alle fall ikke krige mer. Det er bare et spørsmål om tid innen de eier alle de greske øyene. Og der nede har de i alle fall kyststriper.

Dr Stig Frøland: hermed er vi advart

Når Stig Frøland den anerkjente legen går ut med en artikkel i VG og forkaster hijab-bruk på sykehuset; da er det et problem. Om det kan det ikke være noen tvil. På Universitets-sykehuset i Oslo har man innført en tillatelse til å bruke dette forkastelige hodeplagget av leger og pleiere. Stig Frøland vil ha seg frabedt dette; da det skaper frustrasjon hos pasientene.

Ja uten tvil, hadde jeg måttet forholde meg til et sykehus i en situasjon der jeg skal behandles av en muslim ville jeg i utgangspunktet være veldig skeptisk. Og skulle jeg havne i en situasjon der jeg må under kniven kirurgisk ville jeg protestert. En muslimsk fastlege skal jeg ha meg frabedt og ville falle meg svært unaturlig.

Men hva er det dr Frøland forsøker å fortelle oss? Jo uten tvil kan hans artikkel leses som et innlegg i en debatt som tidligere er ført om dette hodeplagget hos ordensmakten og Forsvaret. Og selv om muslimer ikke selv alltid går i bresjen for å bruke dette hodeplagget, så vil det alltid finnes politisk korrekte mennesker som liksom skal være så korrekt at det virker frastøtende. Og gudene skal vite at det disse oppnår er ikke noe annet enn å bidra til total forakt for disse som har slått seg ned her i landet. Og i andre land også forøvrig. Inntil noen setter foten ned og sier, NEI. Sånn vil vi ikke ha det!

Det er dette dr Frøland nå går i bresjen for å få en slutt på. Fordi han selv kanskje føler et ubehag ved tanken på å bli behandlet av en muslim? Ja, han argumenterer med det faktum at muslimer føler en forakt for mennesker generelt; sånn jeg leser ham. At han sender homofile foran seg er greit, og når han bruker det faktum at muslimer betrakter homofile som noen som fortjener dødsstraff, så kan man ikke benekte det faktum at Muhammed, som disse lever etter i det daglige, mener at kristne også skal dø.

Hva gjelder oss kristne; og jøder for den delen så er de forpliktet etter den sataniske boka deres å lyve for oss. Og så skulle vi altså late som om dette ikke betyr noe? Hallo???? Tenk deg da at du sitter overfor en muslimsk lege; med eller uten hodeplagget sitt, som forteller deg at «alt er bra». Ja, du bør jo anses for å være en komplett idiot om du stoler på det utsagnet. Ja, tatt i betraktning det vi nå har lært oss om deres tankegods, så er det jo harakiri å legge sine bekymringer i hendene på en muhamedaner!

Dr Frøland vet hva han snakker om. Han møter pasienter hver eneste dag. Han møter mennesker som meg, som kaller en spade en spade. Og så lenge som vi kan holde dem på en viss avstand lar vi det skure og gå. Men den dagen du sitter der og tenker: «liv eller død»; da burde du ta til deg alvoret og hintet til Frøland; om at nå er tiden inne til å tenke seg om.

Det er derfor et stort tankekors at vi importerer disse menneskene og kaller det arbeidsinnvandring. At vi ikke rekker å utdanne folk i dette landet i takt med denne perverse innvandringen, og da snakker jeg ikke om svensker eller engelskmenn. Men tar til orde for arbeidsinnvandring med medisinsk bakgrunn er forståelig. Men la dem pleie hverandre. Selv vil jeg nekte å ha noe som helst med dem å gjøre. Og det fordi jeg vet forskjell på den Gode og den Onde. Jeg baler med sistnevnte hver eneste dag. Det er ikke for ingenting at vi i Fadervår ber Gud «fri oss fra den Onde». Jeg vet mer enn nok til å ha sterke meninger om dette temaet. Og hermed er du advart. Still deg bak dr Frøland - og takk ham for den innsikten han har gitt deg idag. Les VG for mandag.

Nå skal bygdefolket byttes ut

Først var det Oslo-folket. De flytter langt vekk. Så var det små-byene utenfor hovedstaden som skulle til pærs. Drammen er et godt eksempel. Der heter annenhver gutt Ali. Gradvis finner de veien ved hjelp av kommunene rundt om; som igjen finner tak over hode til disse som overhode ikke passer inn i vår kultur. Nå er det bygdene som vil satse stort. Det er alltids noen idioter som ikke forstår sitt eget beste. Vårt har de aldri hatt i tankene. En eller annen hybel oppdrives. En nedlagt militærleir. Pensjonatene får en ny mulighet. Herbergene likeså. Hoteller som gikk konkurs får nye eiere. Alt er mulig bare staten vil. Og nå vil de.

For hva skal de gjøre med alle disse; «flyktninger», asylsøkere/menneskesmuglere, «arbeids-innvandrere»?

Ja, hvem skal ta ansvaret for dem? Selv har jeg ikke noe ansvar. Og selv gjør jeg det jeg kan for å unngå dem. De som dermed sitter med skjegget i postkassa kan det se ut som, de er blitt mer enn kreative om dagen. Nød lærer naken kvinne å spinne, som det heter.

For se nå bare. I enkelte bygder; ikke nødvendigvis så langt ute i bushen; har de nå kommet på den ideen å invitere alle disse som tilhører den forannevnte kategorien. Ja, ikke at de tar en spørrerunde eller noe sånt. Nei, det har de aldri gjort.

Men nå er det nå engang sånn at staten betaler en viss sum for hver og en av oss som flytter til en kommune. Hvor som helst i landet. Dette bidrar til at kommuneregnskapet pyntes på. Ja, nå er det jo sånn med pynten at den kan visne med årene. Men nå skal man ikke tenke lenger enn nesa rekker. Sånt koster og tas av budsjettet. Og norske kommune-budsjett er ikke å kimse av. Så politikerne bidrar på sitt underfundige vis. Når det passer dem.

Nå er det i verdens rikeste land ikke nødvendigvis landets etniske befolkning som generelt nyter godt av pengene som strøymar inn i statskassa. Nei, idag fikk vi f eks vite at tre milliarder kroner (foreløpig) er utbetalt til landet Brasil de siste årene for at de skal slutte å hugge ned trærne. Og det virker visst også. Visstnok. Enn så lenge. De har vel funnet noe gass eller olje kanskje? Som alternativ til trærne som normalt går med til oppvarming der nede også.

Men altså. I Hedmark som jo de fleste vil anse å være forholdsvis sivilisert, der flytter folk fra. Ja, det siste året faktisk så mange som femti personer. Femti her og femti der i en liten bygd; ja, liten tue velter lasset om man ikke passer på. Men alle kan jo bevege seg som de vil. Foreløpig i alle fall. Gudene vet hva som vil skje om noen ti-år. I diktaturer går allting an hvis de som sitter ved roret vil det sånn. Og der sitter alle slags døgenikter og bestemmer nå om dagen.

Men altså. I Hedmark der har disse døgeniktene som sitter i styrer og stell; i kommunestyrene da primært; i regjeringen har de jo også sine assistenter/sekretærer som vi ikke engang kjenner navnene på. Eks vis har Jense-mann fått ny sekretær. En av disse som deltok på propaganda-leiren på Utøya, visstnok også i 2011. Altså folk som gir våre statsråder «råd». F eks om at det må bli tillatt å bruke hijab i politi og forsvar. Ja, trodde du det var Knut som foreslo det, den gang? Nei, det var jentene på kontoret, det. Og der sitter det minst en muslim. Og muslimen frk Tajik som var en av dem, hun er nå minister. Hvem stemte frem henne? Vi folket? Dream on! Det er bare demokratier som kan skilte med den luksusen.

Så altså. Fra Hedmark og bygdene rundt; der forsvinner etnisk norske ungdommer. Bondegårder forsvinner i høy fart en etter en år om annet. Og en kan jo tenke seg at ungdommen går lei når det eneste de kan foreta seg er å henge på McDonalds om kveldene. Eller kafeen, som stenger klokka fem. Så de flytter til byen, les: Oslo; inntil de ikke orker mer av det livet heller. Der kan jo ikke jentene lenger gå alene uten å bli voldtatt av utenlandske bander og denslags berme. Etter noen år flytter mange tilbake. Men da er det kanskje for sent? Ja, mon det. For hvordan ligger det da an med idyllen - som engang var?

Så noen døgenikter av noen hoder har nå lagt seg i bløtt. Og kommet på den ideen at alle de først-nevnte nå bør inviteres til Hedmark. Ja, det skal bli så attraktivt som det aldri har vøri der oppe før. Og her skal det fristes med langt mer enn en gulrot vil jeg tro. Ja, det bygdeungdommen selv ikke har oppnådd av støtte fra staten, det skal nå investeres i folk som ingen egentlig vil ha der oppe.

At det ikke finnes jobber der, nei, det må innrømmes. Men det årnær seg nok, som han sa representanten for kommunen på radioen i dag. «For folk må vi ha her oppe, eller så dør bygda ut». At det ikke finnes jobber er forøvrig en sannhet med modifikasjoner. Det er bare det at jobbene som finnes, de krever at du i det minste kan lese og skrive. Og ja, som vi vet så har de «forannevnte» verken den ene eller den andre kvalifikasjonen. Og som Brochmann-rapporten kan melde så forventer man heller ikke at de har det, hvis de anses å være «flyktninger». Men det årnær seg nok. Trenger man kanskje ikke flere drosjer på Hamar? Hva med kebabsjapper? Noe skal vi nok finne til våre nye landsmenn. At de ikke bidrar til velferdskassa betyr visst ingenting. Bare det blir farverikt, gad vite. Kanskje kan de til og med lære oss noe? Gudene vet!

At de som sitter igjen der ute på landsbygda i tida fremover vil gå omveier. At de nå må låsa døra når de går og legger seg. At de nå vil skule til hverandre og isolere seg, det bryr ikke statens undersåtter seg om. For disse har jo aldri vært utafor bygda. Og inntekten og pensjonen den har de årna seg gjennom den inntekten bygdefolket har lagt igjen iform av skatter. Og når det ikke lenger kan inndrives skatter og avgifter så må staten inn i bildet. Og ved å legge til rette for folk uansett hvem de er, så kommer staten automatisk og bidrar til at kommunen kommer seg på beina igjen. Og vil ikke bygdefolket bo der, så står de i kø på asylmottakene som er opprettet rundt om. Og de forlanger. Ja, det kan jeg love deg. En familie fra Somalia forlangte enerom til ungane; 8 i alt da de skulle installeres på asylmottaket her forleden dag.

Jeg tipper at det første de vil investere i der oppe på Hedmarken er – en moske! Å da skorter det nok ikke lenger på penge-støtten fra staten!

Så spørs det vel da, om det er noe futt i bondeknølane. De var jo fra bondelandet «gutta på skauen»; - dengang det ble mobilisert motstand på 40-tallet.

Barna våre har krav på et - privatliv

Advokat Humlen har sørget for å holde en kriminell familie i live i Norge. At advokater bidrar til at folk bryter loven er ikke uvanlig. De meler sin egen kake og ser muligheter til å tjene seg rik på andres elendighet og det faktum at alle har rett til en forsvarer i straffesaker. De melder seg frivillig til «tjeneste».

Nittenåringen fra Os som voldtok og drepte en hundre år gammel kvinne hadde alle odds mot seg da de fant så mye DNA på åstedet at det ikke kunne være noen tvil om hvem som var den skyldige. Allikevel ber hans advokat om frifinnelse. Påtalemakten har sin jobb å gjøre. Forsvarsadvokater har sin. Uansett om han innser at klienten hans lyver. Men bevisene ligger der. Ikke en fnutt av tvil.

I dette tilfelle har advokat Humlen tjent penger på å holde denne saken varm i elleve år. Papirer er blitt sendt frem og tilbake mellom etaten som for elleve år siden bestemte at mor, far og to barn ikke hadde beskyttelsesbehov. Jobben han har tjent penger på er ikke stor kan man vel tenke seg. Et brev med to setninger og ett komma her, et brev med et avsnitt og enda flere komma der. Eller kanskje bare en kort telefonsamtale? Og pengene har jevnlig blitt overført fra oss skattebetalere/staten til Humlens konto.

Nærmiljøet til familien engasjerer seg og saken er gradvis i boks. Nrk kommer på besøk. VG lager en artikkel. Dagsnytt18 innimellom. Rettferdigheten skjer omsider fyllest ved at en utenlandsk domstol tar affære; og sier at nordmenn må finne seg i å bli overkjørt av andre lover enn dem vi selv har forfattet på vanlig måte.

Menneskerettighetsdomstolen har endog overkjørt en britisk dom for noen år siden; der en kriminell var utvist. Han fikk allikevel etter at domstolen fikk si sitt, bli. Han hadde vært knyttet til en hund i mange år. Og måtte derfor anses å ha krav på et privatliv han også, på linje med andre ikke-kriminelle. PRIVATLIV?

I dette tilfelle som selvsagt ikke er unikt kan vi forvente at advokat Humlen har flere lignende saker på lur. Her er det penger å tjene. For nå har altså en utenlandsk domstol overkjørt vår egen domstol og funnet på ett nytt begrep. PRIVATLIV. «Barna» det i dette tilfelle er snakk om er taleføre voksne, kriminelle som idag etter elleve år, har vunnet frem fordi de har en lang tilknytning til riket.

Urettmessig har de klort seg fast. Men fordi det vil være ett brudd på deres menneskerett å nekte dem et PRIVATLIV har en utenlandsk domstol sagt at de skal få bli i Norge. Og ved å sende dem ut av landet etter at de har hatt et privatliv, som ingen har velsignet dem i denne tiden, er noen blitt så kreative at de finner opp nye uttrykk. Lurt? Kjempelurt. Men det er også Satan. En skikkelig luring er han. Nemlig!

Jeg ser nå for meg kreative unger som legger to og to sammen og setter foreldrene sine på plass; og nekter å gå å legge seg eller innfri andre krav som foreldre kan stille sine barn; som heretter svarer:

«kan du vennligst respektere mitt privatliv»! For hvis disse pakistanske voksne som nå har fått medhold og får bli i landet har ett privatliv siden de gikk i barnehagen, kan alle foreldre gå krevende tider i møte. Men hvis argumentet er å ha et privatliv etter en viss alder bør man vel gi et signal om dette innen foreldre gir opp å være foreldre. For stakkars deg hvis du knipser barnet ditt på fingrene når de gjentatt ganger tar tak i noe på nederste hylle som ikke skal røres.

For før i tiden gjorde man ett av to. Flyttet alt som sto i barnets høyde lenger opp i hyllene. Eller; ga klar beskjed om «ikke å røre» - og det uten å knipse barnet verken her eller der. Noen foreldre fikser dette uten å engang å heve røsten. Andre blir usikre og frykter at barnet går til skolens inspektør eller lignende; og klager.

Et privatliv har man hver og enkeltvis. Men alle lover identifiserer foreldre og barn som en entitet. Med andre ord sier en lov at hvis barnet ditt knuser naboens vindu, så står du ansvarlig som forelder. Ikke på statsminister-vis der man mener at med tiden er allting glemt. Nei, da må du betale fra din egen lomme. En straff som identifiserer hele familien med andre ord. Og det frem til en hvis alder.

Så når kan barnet kreve et PRIVATLIV? Fra det er 18 år? I så fall har ikke disse to som nå er voksne hatt et privatliv som kan rettferdiggjøre at de skal få bli i Norge. For de har vært ulovlig i landet siden de gikk i barnehagen; (pluss elleve år) og der slutter man normalt når man begynner på skolen i en alder av 6 år. Det regnestykket burde være enkelt.

Legg ned Sametinget

Hadde ikke i min villeste fantasi trodd at samene skulle bli et problem. Og nå forstår jeg bedre. For idag på nyhetene snakkes det om samer som har bodd i Oslo i mange år uten å bli integrert. De flyttet engang for mange ti-år siden nedover til Østlandet for å skaffe seg jobb. Men når de nå er blitt gamle og ender på gamlehjem og lignende steder forventes det at vi andre nordmenn skal vise dem spesielle hensyn. Ja sånn som vi hører at muslimer krever. Få sine egne gamlehjem eksempelvis.

Samene har sitt eget Ting. Der de lager sine egne lover. De lever altså på utsiden av det norske samfunnet. Ja sånn som mange innvandrere velger å gjøre når de slår seg ned i bydeler rundt Oslo. Og noe nordmenn reagerer på ved å flytte fordi disse nekter å ha noe med oss nordmenn å gjøre. Men at samer har stilt seg utenfor det norske samfunnet i årevis og nå forlanger å få bo på gamlehjem der det skal snakkes samisk blir jo helt på trynet? Ja, sånn som innvandrere forlanger at vi skal. Det vil si; disse må delta på såkalte introduksjonskurs for å lære hva som forventes av dem. Og da er krav nummer ett: lær deg det norske språk!

Men så viser det seg at samene som vi forlengst har innlemmet i vårt norske samfunn ikke er integrert. Det ble sagt på Sametinget idag at der skal det nå snakkes samisk. Og når de gamle samene ender på diverse «hjem» nede på Østlandet så skal vi versgo' sørge for at folk snakker samisk til dem. Ikke nok med det men de krever også at vi skal lære oss samisk kultur. For dermed forstå dem når de samles der i tv-stua om kvelden. Eller ellers rundt diverse stell av dem når de ikke greier seg selv.

Dette henger ikke på greip. Og forleden hørte jeg at de samme forlanger at samisk skal innføres som et obligatorisk språk på alle skoler rundt om i landet. Samene forlanger å bli behandlet og respektert fordi de er samer. Jøss sier jeg. Jeg som alltid har trodd at de var norske. Men samtidig med at de valgte å bo der oppe i sameland fordi de liker kulde og reinsdyr er det altså ingen som har stilt krav til dem. Betaler de skatt til sitt eget «same-land» da, eller? Her er det visst mye vi ikke har fått med oss.

Golfforbundet: hvordan holde på golftalentene – send dem til USA og college

Der får de brynet seg, les: konkurrere.

Golfforbundet klør seg i hodet. Dette kommer frem i deres siste medlemsblad. Der kan vi lese at ledere i Norge Sverige og Danmark har det samme problemet. Jeg vil hevde at dette problemet er universelt. Og at det er noe nytt.

Med folkevandringene byttes den originale og bærekraftige befolkningen ut med lykkesøkende analfabeter fra land som alltid ligger i krig. Der utviklingen står på stedet hvil og har gjort det i minnelige år.

I Norge Sverige og Danmark lever man med ideologien om «at alle skal med». Alle er like gode. Og ingen er dårligere enn andre. At det utkommer bøker som f eks «Selvmordsparadigmet» som nekter å være med på denne bløffen, virker ikke i det lange løp så lenge man fører en politikk som i mange ti-år allerede har vært i endring pga innvandring av mennesker med en lav IQ. Kanskje går det nå gradvis opp for våre politikere i Skandinavia at vi er i ferd med å utslette oss selv. Og at den bærekraftige befolkningen byttes gradvis ut med den ikke-bærekraftige, som koster oss stadig mer å forsørge. Det er disse som kommer seg gjennom folkeskolen. Men slutter etter ett år på videregående.

Da jeg vokste opp rett etter krigen var det gøy å gå på skolen. Vi konkurrerte med hverandre om karakterer. At en fikk Sg var oppsiktsvekkende og i dag himler vi med øynene. Men det faktum at han fikk Sg i matte gjorde ham nok ikke til en mann med andre egenskaper enn at han endte opp som realist. Han forsker idag antagelig på Blindern.

Vi som derimot fikk Mg i de fleste fag uten å utmerke seg med en Sg; vi var å regne som over middels kloke. De som fikk G var ikke nødvendigvis dumme. Men de presenterte seg som unger fra litt dysfunksjonelle familier. Og endte nok aldri opp i høye godt betalte stillinger. Dette er selvsagt rent spekulasjon.

Selv fikk jeg stort sett bare Mg'er på barneskolen. Jeg ble på ungdomsskolen henvist til en klasse som signaliserte dette. Min klasse fra folkeskolen ble delt og i min klasse på ungdomsskolen havnet dem som utmerket seg. Vi valgte f eks ett ekstra språk. På den tiden var dette tysk. Resten av klassen fra folkeskolen nøyde seg med ett annet og lavere trinn. Om dette gjenspeiler hva de endte opp yrkesmessig skal jeg ikke uttale meg om.

Idag derimot er karakterene forduftet. En elev som undertegnede, hadde aldri fått Mg i de fleste fag om ikke det var for at vi konkurrerte med hverandre om de beste karakterene. Det fordi jeg var en genert - men dog, leseglad jentunge. Og det fordi jeg ikke vokste opp i en familie der det ble forventet at vi gjorde det stort akademisk. Ja som enslig jente i søskenflokken signaliserte min far tidlig at utdannelse det hadde han ikke tenkt å spandere på datteren sin. Det var nok også mange jenter rett etter krigen som ble oversett pga holdninger som: «hun skal jo allikevel gifte seg».

Jeg ble mobbet for å være «gullungen til frøken». Ikke forsto jeg hvorfor. Men i ettertid var det nok fordi hun skrøt av mine anstrengelser og ga meg gode karakterer. På ungdomsskolen gikk det ikke fullt så bra. I matte f eks fikk jeg en G. Og mine mange Mg'er ble det verre å oppnå. Da jeg ikke oppnådde nok poeng ved avsluttende eksamen, til å komme inn ved det eneste gymnaset i mils omkrets; tiltross for Mg i alle fag unntatt matte og fysikk og kjemi, sa min far: vel, kom deg ut i jobb.

I Norge Sverige og Danmark fikk man etterhvert opp øynene for at dette karakterjaget ikke var bra for barns utvikling. At noen ble tatt ut av undervisning for ekstra-timer i et fag var det ingen som reagerte negativt på den gang. Som lærer-vikar på sytti-tallet oppdaget jeg gradvis at denne muligheten forsvant. Og det antagelig fordi voksne hadde lagt hodene sine i bløtt og kommet til at det å ta ut en elev i timen ville traumatisere eleven for livstid. Dette måtte det bli en slutt på.

At dette sammenfalt med importen av pakistanere i Norge, tyrkere i Sverige og gudene vet hvor de kom fra den gang, ser jeg ikke bort fra. For hva skulle man gjøre med disse analfabetene som kom fra tjukkeste bøgda? Sosialistene kom derfor på den idiotiske ideen om å slutte med karakterer. Og man kan vel tenke seg argumentene for dette; uten at det er blitt uttalt. I dag forstår vel de fleste bedre.

Å sette elever opp mot hverandre er falig det! Å kreve noe av dem er faligere. At man gradvis forsto hvem som alltid trakk det korteste strået når evner skulle testes ble stadig klarere. Det var ikke etniske norske barn og ungdom. Og det er heller ikke den dag i dag etnisk norske barn og ungdom som skiller seg ut ved å gå arbeidsledige eller på stønader. Det er det innvandrerungdom som gjør. Disse som aldri har hatt et forhold til disiplin. Ei heller respekt for autoriteter.

Med innvandrerungdom som gjorde seg bemerket med elendige karakterer; tiltross for at de etterhvert var oppvokst her, måtte man gjøre tiltak for at de ikke skulle føle seg utenfor. Man kom ikke unna ethvert krav til karakterer; så etterhvert måtte man innføre dette. Men ikke før de var kommet til videregående. Og det fordi man visste at hvis innvandrerungdom gikk rundt og trodde at de var like gode som norsk ungdom, så ville man få problemer når de søkte seg til universitet og høyskoler.

Og idag ser vi da også resultatet av denne bløffen ungene våre er blitt påført de siste ti-årene. Og da ikke minst de med en lavere IQ. De som aldri fikk testet ut kunnskapene sine. De får innpass på høyere utdannelse og faller ut etter ett par forsøk. Med studiegjeld. Disse hadde heller ikke foreldre som evnet å se at det skortet på barnets intellekt.

I de årene der unge nå blir testet ut til eksamen, har politikerne bestemt at LISTA for å sette karakter skal være lav! Ja nemlig. LAV. Bløffen går dermed ut på å lure ungdommene til å tro at de er gode. Når fakta er det stikk motsatte. Dette skjer ikke bare i Skandinavia men også i Canada. Ikke bare på ungdomsskoler men på høyere nivåer. Professorene klør seg i hodet men kan ikke gjøre noe. Så og så mange elever skal ha Laud uansett nivå. Det er derfor ikke uten grunn at døgeniktene blir stadig flere og flere i arbeidslivet. Og når de først er havnet der, blir vi ikke kvitt dem. Å få noen sparket idag koster arbeidsgiverne en formue. Istedet finner de unnskyldninger for ikke å ansette disse ikke-bærekraftige arbeiderne.

Dette er essensen og årsaken til at vi ikke klarer å holde på unge golf-talenter. De blir fristet i en alder der det meste frister. Men når det går opp for dem at ikke «alle kan spille golf» eller at alle er like gode; tiltross for at de blir podet med dette i oppveksten, og når de forstår at konkurranse-iveren hos de fleste er under «par» når det blir forventet at de leverer, blir det så som så med oppmøte. Og uten oppmøte blir det heller ikke arrangert turneringer. Og uten turneringer får man heller ikke brynet seg.

Akkurat som på skolen i de mest avgjørende årene.

Eksemplifisert:

Årets talent Anders Engell har vært på college og har funnet ut at han faktisk har et talent. Men hva sier han selv? - Nei, jeg har aldri ansett meg selv som talent og har aldri vært særlig begavet i noen idrett. (han sier at han nå har tro på hardt arbeid). Videre sier Engell: - jeg har en indre motivasjon som drar meg fremover. Den bygger ikke på det å bli best eller slå de andre, (og hvorfor ikke det, da tro?) - men jeg har lyst til å nå mitt fulle potensiale, lyst til å se hvor god jeg kan bli.

Hallo! Kanskje burde noen fortalt ham allerede som barn og ungdom at talentet har det faktisk aldri vært noe i veien med. Istedet holdes barn og ungdom nede; fordi noen sosialister har bestemt at «du skal ikke tro du er noe bedre enn oss».