Som bloggen min viser så har jeg linker til andre blogger, som bidrar til å sette saker og ting i perspektiv ut fra den kunskapen disse til enhver tid mener å inneha. Det debatteres side opp og side ned om løsninger på den galskapen vi ser utspille seg på den globale verdensarenaen. Alle forstår at kaos er ensbetydende med verdens undergang bokstavelig talt, men få om noen makter ta innover seg at den boken som overhode er mest lest på denne kloden, er den boka som gir svar på det vi behøver vite om livet og døden. Om døden står det lite, men nok til at vi bør gjøre oss opp meninger om den da den er avgjørende for forståelsen av livet.
Men akk, det vil gå med menneskeheten som det gikk med menneskene i Noas dager; da man ektet og tok til ekte og nøyde seg med en forestilling om at ingenting er nytt under solen. Mannen som bygde et enormt skip på land ble betraktet som en skrulling. Og hans familie var liten men alle overlevde da flommen kom å druknet alt levende på jorden. Den vakre «regnbuen» er løftet om at menneskene aldri igjen skal utryddes på den måten.
Dette tiltross har ikke menneskene «lært» særlig mye - hvilket er oppsiktsvekkende. Fordi vi må alle være enige om at mennesket utviser en svært høy intelligens; noe vi oppfatter ved at verden går fremover og det med stadige nye oppfinnelser. Men om tider som skal komme er det svært få som bryr seg om. Vi er vel skapt sånn at det enkleste er å stikke hodet i sanden og late som det ikke skjer. Men det som betegner mennesket enkelt sett er at de ikke orker ta virkeligheten inn over seg.
Den boka som kan gi svar på alt vi trenger å vite den vil mange ikke vite noe om. Mange; visstnok en fjerdedel forholder seg til den som Fanden selv gjør; «denne verdens gud». Som forøvrig fristet Jesus, Guds sønn over evne dengang han tok med seg Jesus opp på et høyt fjell og tilbød ham «alt det han så» - om han var villig til å knele foran denne verdens gud; Satan.
Åpenbaringsboken er det endelige svaret på de drømmene Daniel engang hadde og en bok som forteller oss om en «verdensordning» som var og er Guds plan for menneskene. Det var bare det at englen som senere er kalt Djevelen og Satan - han var også en av Guds mektige engler/sønner - og dermed var det gjort. Det vil si: denne engelen ønsket seg samme makt som Gud den Allmektige, men da han ble avvist gjorde han og kumpanene hans opprør i himmelen, - ble kastet ned til jorden der han og kumpanene farer frem som «brølende løver» - som det står.
Det jeg og mange som har lært å forstå Åpenbaringsboken reflekterer over nå om dagen da vi hører om uttrykket «en ny og global verdensorden» er ren og skjær forfjamselse; mildt sagt. Det fordi det er jo nettopp dette menneskene skulle forstå når «tiden nærmet seg».
For hvem er det som ikke kjenner Bibelen godt om ikke jødene? Ja, nettopp jødene som fremdeles tror de er Guds folk. Jødene sitter i svært høye stillinger og med en makt ingen kan forestille seg. Spesielt i USA der vi nå ser hvor det bærer med Barry Soetero som en naiv brikke - i dette som verdens herskere tror de skal få herredømme over, nemlig jorden!
Bibelen advarer oss mot falske profeter som kommer i ulve-ham. Den forkynner også at i de siste tider vil det samme skje som i Noas dager. Og det vil fortsette å skje fremtil Armageddon er et faktum. Men ikke av grunner som verdens herskere på jorden så frekt hevder vil være deres fortjeneste.
Så langt derifra!
søndag 18. oktober 2009
fredag 16. oktober 2009
Ved nabobordet satt Paul McCartney
Hvem som tilhører 68-generasjonen er vel et spørsmål om relevans. Selv mener jeg at jeg tilhører den omtalte generasjonen og må si meg stolt av det. For jeg er vokst opp med The Beatles og The Rolling Stones. Ikke bare foran en gramofonspiller men faktisk «live» i London, England. Begge grupper forandret verden, men The Beatles var først ute om man kan si det sånn. Og siden jeg er ei landsens jente fra en småby i Norge så kan jeg skryte av at jeg i 1968 satt ved nabobordet til Paul Mc Cartney og spiste middag - i en klubb der Londons mest populære band gjorde sin entre på popkulturens arena. Og jeg kan med hånden på hjertet påstå at var det noen som vokste opp med «Please please me» så var det undertegnede - believe you me!
Stedet var The Speakeasy i hjertet av London; der Rolling Stones, The Tremeloes og andre populære beat-band på den tiden tilbragte kveldene - i en klubb som definitivt ikke var for hvem som helst. Og der jeg tilbragte kvelder med venner som heller ikke var hvemsomhelst. Men la nå det være et faktum uten at jeg skal dvele så mye ved det. Men for ei ung landsens jente fra en by noen mil utenfor hovedstaden så kan jeg love at dette ikke var opplevelser som gikk upåaktet hen. Det ble etterhvert en av mange surrealistiske opplevelser ei ung jente fra landet fikk oppleve innen livets alvor satte inn for fullt. Men ikke derfor sagt minner av en art man som voksen finner irrelevant. For når jeg senere befant meg i Oslo på relevante steder der beat-musikken utviklet seg på et nivå som ikke kan måle seg med det ei ung jente fra landet opplevde i sine mest avgjørende ungdomsår - så var det ikke akkurat en nedtur, men som de fleste vil forstå – ikke akkurat noe som satte de store spor heller; alt tatt i betraktning.
Men la meg allikevel fortsatt filosofere litt over mine unge og særdeles minnerike år - og da spesielt min tid på Speakeasy; klubben der alt kunne skje; en tid som for ei ung jente fra landet har bidratt til å sette et senere livsløp i perspektiv. Men når Jan Teigen og hans band, eller Terje Rypdal & The Vanguards spilte i et kjellerlokale i Stortingsgaten i Oslo på 70-tallet, så ble det liksomt litt tamt i sammenligning om du forstår!
Men 68-generasjonen overlevde og vel så det ; og nå er de de fleste av oss klar for gamlehjemmet - og der vil vi neppe bli sittende - uten å mimre over en god årgang rødvin – til en pris langt over 5 kroners-klassen!
http://www.youtube.com/watch?v=zc9UpRZYIKg&feature=related
Stedet var The Speakeasy i hjertet av London; der Rolling Stones, The Tremeloes og andre populære beat-band på den tiden tilbragte kveldene - i en klubb som definitivt ikke var for hvem som helst. Og der jeg tilbragte kvelder med venner som heller ikke var hvemsomhelst. Men la nå det være et faktum uten at jeg skal dvele så mye ved det. Men for ei ung landsens jente fra en by noen mil utenfor hovedstaden så kan jeg love at dette ikke var opplevelser som gikk upåaktet hen. Det ble etterhvert en av mange surrealistiske opplevelser ei ung jente fra landet fikk oppleve innen livets alvor satte inn for fullt. Men ikke derfor sagt minner av en art man som voksen finner irrelevant. For når jeg senere befant meg i Oslo på relevante steder der beat-musikken utviklet seg på et nivå som ikke kan måle seg med det ei ung jente fra landet opplevde i sine mest avgjørende ungdomsår - så var det ikke akkurat en nedtur, men som de fleste vil forstå – ikke akkurat noe som satte de store spor heller; alt tatt i betraktning.
Men la meg allikevel fortsatt filosofere litt over mine unge og særdeles minnerike år - og da spesielt min tid på Speakeasy; klubben der alt kunne skje; en tid som for ei ung jente fra landet har bidratt til å sette et senere livsløp i perspektiv. Men når Jan Teigen og hans band, eller Terje Rypdal & The Vanguards spilte i et kjellerlokale i Stortingsgaten i Oslo på 70-tallet, så ble det liksomt litt tamt i sammenligning om du forstår!
Men 68-generasjonen overlevde og vel så det ; og nå er de de fleste av oss klar for gamlehjemmet - og der vil vi neppe bli sittende - uten å mimre over en god årgang rødvin – til en pris langt over 5 kroners-klassen!
http://www.youtube.com/watch?v=zc9UpRZYIKg&feature=related
Er det "bedre å være norsk i Danmark"?
Jeg er i Danmark nå og siden jeg har reist endel i europa spesielt i syd-europa registrerer jeg en helt annen attityd her jeg er i den 3 største danske byen.
Det er på mange måter noe høyreist ved danskene. De er høflige og serviceinnstilt. Det kan virke som de aldri ville finne seg i noe tøys og tull. De går med hevet hode og virker selvsikre. Som om man får en følelse av å være mindreverdig som nordmann.
Det har noe med en annen type disiplin noe jeg merker mer og mer at Norge mangler. Alt dette gjenspeiles i våre politikere som mer og mer fremstår som noen døgenikter vi ikke kan regne med.
Bare det at folk sykler uansett vær. Man tenker jøss så sporty og disiplinert!
Svenskene derimot har ikke den samme utstrålingen, ikke vondt ment for jeg har svensk blod i årene og kanskje er det derfor jeg føler meg litt underlegen her i Danmark?? Jeg gjør jo ikke det i Norge - tvert imot, men det har mer og mer med noe jeg opplever som en større og større kamplyst i forhold til den sumplignende tilværelsen vi mer og mer møter i Norge. Et land som ligner mer og mer på et permanent sosialkontor.
(Et innelgg i en av de tabloide foraene i en norsk avis idag)
Det er på mange måter noe høyreist ved danskene. De er høflige og serviceinnstilt. Det kan virke som de aldri ville finne seg i noe tøys og tull. De går med hevet hode og virker selvsikre. Som om man får en følelse av å være mindreverdig som nordmann.
Det har noe med en annen type disiplin noe jeg merker mer og mer at Norge mangler. Alt dette gjenspeiles i våre politikere som mer og mer fremstår som noen døgenikter vi ikke kan regne med.
Bare det at folk sykler uansett vær. Man tenker jøss så sporty og disiplinert!
Svenskene derimot har ikke den samme utstrålingen, ikke vondt ment for jeg har svensk blod i årene og kanskje er det derfor jeg føler meg litt underlegen her i Danmark?? Jeg gjør jo ikke det i Norge - tvert imot, men det har mer og mer med noe jeg opplever som en større og større kamplyst i forhold til den sumplignende tilværelsen vi mer og mer møter i Norge. Et land som ligner mer og mer på et permanent sosialkontor.
(Et innelgg i en av de tabloide foraene i en norsk avis idag)
Salomons Ordspråk - vers 22, 26, og 32
"How long will YOU inexperienced ones keep loving inexperience, and [how long] must YOU ridiculers desire for yourselves outright ridicule, and [how long] will YOU stupid ones keep hating knowledge"?
"I also, for my part, shall laugh at YOUR own disaster, I shall mock when what YOU dread comes, when what YOU dread comes just like a storm, and YOUR own disaster gets here just like a storm wind, when distress and hard times come upon YOU".
"For the renegading of the inexperienced ones is what will kill them, and the easygoingness of the stupid is what will destroy them. As for the one listening to me, he will reside in security and be undisturbed from dread of calamity.”
"I also, for my part, shall laugh at YOUR own disaster, I shall mock when what YOU dread comes, when what YOU dread comes just like a storm, and YOUR own disaster gets here just like a storm wind, when distress and hard times come upon YOU".
"For the renegading of the inexperienced ones is what will kill them, and the easygoingness of the stupid is what will destroy them. As for the one listening to me, he will reside in security and be undisturbed from dread of calamity.”
torsdag 15. oktober 2009
onsdag 14. oktober 2009
Drømmen er et dusjhode
Hvor mange dusjhoder har du liggende i badeskapet? For min egen del begynner det å bli et anseelig antall. For hvor mange steder har du bodd utenfor ditt eget hjem for å være overlatt tilfeldighetene? Og da tenker jeg ikke på det faktum at man via pakkereisene kan bli tildelt rom du aldri i din levetid hadde forestilt deg kunne være så lite innbydende. For meg er de nordiske charter-reisene der alt kan skje historie; noe jeg har beskrevet her. Derfor er jeg ferdig med den slags sjanse-spill.
Nei, jeg tenker på dusjhoder; de der som man i sin naivitet håper skal spre en Niagara av en foss over en nylig våken og uthvilt kropp. Eller for den del en ikke-uthvilt sådan; for akkurat det tema er jo forøvrig også et tema. Selv har jeg tilgode å stå avslappet under et dusjhode på mine mange overnattingsteder å føle velbehag. På mitt siste overnattingsted måtte jeg ta til takke med et dusjhode som det rant 10 doser ut av. Og med et trykk så lavt at du knapt kjente vannet møte naken hud. Eller for den saken skyld 10 doser med et trykk som treffer naken hud som føles som stikkende, spisse nåler! Det er ikke velbehagelig!
Vel, uansett jeg glemmer alltid å pakke mitt favoritt-dusjhode. Det er jo ikke naturlig å ha noe sånt i tankene heller, mener jeg når man skal pakke. En god pute derimot er alfa-omega; den er det alltid plass til i min tettstappede koffert. Det er nemlig ikke ofte man får utdelt en Dux-madrass; eller en oppbyggende pute for den sak skyld. Men et dusjhode betyr kanskje mest av alt - i allefall om du ikke har sovet på en Dux-madrass - og derfor føler deg som prinsessen på erten dagen etter; mørbanket og med et hode du ønsker du kunne være foruten.
Derfor går jeg alltid til anskaffelse av et realt dusjhode og da snakker jeg ikke den såkalte «sparedusjen»; nei takk! Er det noe jeg fjerner innen jeg monterer så er det den lille gjerrige dingsen i dusjhodet som kun har til hensikt å spare vann. For har jeg betalt en formue for en overnatting er det overhode ikke i mine tanker å spare på vannet. No way!
Antagelig funker dette forsøket med sparing på de fleste hotell-gjester; hvem gidder stå i dusjkabinett over lengre tid? Men er alle som meg som ikke forlater kabinettet før jeg føler meg avslappet og gjennomvarm, så kan mitt eget bad vare lenge; veldig lenge faktisk. Jeg lar meg ikke avspise med 10 stråledoser av typen dugg som faller tett men under 6 bar.
Nei, jeg tenker på dusjhoder; de der som man i sin naivitet håper skal spre en Niagara av en foss over en nylig våken og uthvilt kropp. Eller for den del en ikke-uthvilt sådan; for akkurat det tema er jo forøvrig også et tema. Selv har jeg tilgode å stå avslappet under et dusjhode på mine mange overnattingsteder å føle velbehag. På mitt siste overnattingsted måtte jeg ta til takke med et dusjhode som det rant 10 doser ut av. Og med et trykk så lavt at du knapt kjente vannet møte naken hud. Eller for den saken skyld 10 doser med et trykk som treffer naken hud som føles som stikkende, spisse nåler! Det er ikke velbehagelig!
Vel, uansett jeg glemmer alltid å pakke mitt favoritt-dusjhode. Det er jo ikke naturlig å ha noe sånt i tankene heller, mener jeg når man skal pakke. En god pute derimot er alfa-omega; den er det alltid plass til i min tettstappede koffert. Det er nemlig ikke ofte man får utdelt en Dux-madrass; eller en oppbyggende pute for den sak skyld. Men et dusjhode betyr kanskje mest av alt - i allefall om du ikke har sovet på en Dux-madrass - og derfor føler deg som prinsessen på erten dagen etter; mørbanket og med et hode du ønsker du kunne være foruten.
Derfor går jeg alltid til anskaffelse av et realt dusjhode og da snakker jeg ikke den såkalte «sparedusjen»; nei takk! Er det noe jeg fjerner innen jeg monterer så er det den lille gjerrige dingsen i dusjhodet som kun har til hensikt å spare vann. For har jeg betalt en formue for en overnatting er det overhode ikke i mine tanker å spare på vannet. No way!
Antagelig funker dette forsøket med sparing på de fleste hotell-gjester; hvem gidder stå i dusjkabinett over lengre tid? Men er alle som meg som ikke forlater kabinettet før jeg føler meg avslappet og gjennomvarm, så kan mitt eget bad vare lenge; veldig lenge faktisk. Jeg lar meg ikke avspise med 10 stråledoser av typen dugg som faller tett men under 6 bar.
tirsdag 13. oktober 2009
Ikke lett å tekkes alle
"Some cause happiness wherever they go; others whenever they go".
Oscar Wilde
Oscar Wilde
søndag 11. oktober 2009
lørdag 10. oktober 2009
Finnes kjærligheten på nettet?
- Er treogfemti år og klar for et forhold, sier mannen som har registrert seg på den kjente "Møteplassen". Der alle som ønsker seg en ledsager kan registrere seg med foto og personalia
På den stadig vekk annonserte Møteplassen kan hvem som helst registrere sin interesse for en ledsager. Menn og kvinner i aldre over 25 år kan registrere seg på denne siden som kalles "Møteplassen". De fleste har vært smarte og lagt ved et foto, men svært mange syns visst ikke akkurat det er nødvendig. Mange flotte menn og kvinner sitter idag og venter på et brev. Men akkurat det skal visst ta litt tid. Det er ikke så enkelt å ta initiativet; en grense skal overstiges. Og det tiltross for at anonymiteten skal være godt i varetatt på denne siden, for søkende og ofte ensomme mennesker. Statistikken viser da også at vi er nærmere en million single i dette landet.
I motsetning til andre lignende annonser må man på Møteplassen forholde seg til rubrikker der man opplyser om fakta om seg selv. Her kan man selv fortelle om sine hobbyer, lengsler og håp etter at man er registrert. Det faktum f.eks at mange gjerne burde ha signalisert med sin annonse, at man selv om man er 53 år, ikke dermed sagt ønsker seg en ledsager på samme alder - det er det få om noen som informerer om.
Mange flotte kvinner i sin beste alder, ja, de føler faktisk det selv om de er over 50 år, de kunne godt tenkt seg et møte med de mange flotte mennene vi ser bilde av på Møteplassen; de over 50 år. Men skal vi være ærlig mot oss selv, så tror jeg middelaldrende kvinner over middagshøyden ikke skal ta det som en selvfølge at vi blir besvart av disse flotte menn av samme generasjon. Fordi det er nå et faktum at de samme menn faktisk ikke ser på oss som spesielt interessante. De leter nemlig etter det vi på godt norsk kaller "lammekjøtt". Derfor sterke, flotte kvinner over "middagshøyden", ta det ikke fornærmende opp; dette er bare et faktum vi bør erkjenne først som sist.
De menn som i sin naivitet sitter og venter på lammekjøttet, må vel de fleste vente forgjeves. Møteplassen er lagt opp til at man i forkant søker seg til en viss kategori hva gjelder aldersgrupper. Og det er vel i de sjeldne tilfellene at en ung kvinne på 35 år leter en mann over de femti? Lykke til, men prøv nå å tenk litt alternativt da - dere menn som kanskje venter forgjeves.
På den stadig vekk annonserte Møteplassen kan hvem som helst registrere sin interesse for en ledsager. Menn og kvinner i aldre over 25 år kan registrere seg på denne siden som kalles "Møteplassen". De fleste har vært smarte og lagt ved et foto, men svært mange syns visst ikke akkurat det er nødvendig. Mange flotte menn og kvinner sitter idag og venter på et brev. Men akkurat det skal visst ta litt tid. Det er ikke så enkelt å ta initiativet; en grense skal overstiges. Og det tiltross for at anonymiteten skal være godt i varetatt på denne siden, for søkende og ofte ensomme mennesker. Statistikken viser da også at vi er nærmere en million single i dette landet.
I motsetning til andre lignende annonser må man på Møteplassen forholde seg til rubrikker der man opplyser om fakta om seg selv. Her kan man selv fortelle om sine hobbyer, lengsler og håp etter at man er registrert. Det faktum f.eks at mange gjerne burde ha signalisert med sin annonse, at man selv om man er 53 år, ikke dermed sagt ønsker seg en ledsager på samme alder - det er det få om noen som informerer om.
Mange flotte kvinner i sin beste alder, ja, de føler faktisk det selv om de er over 50 år, de kunne godt tenkt seg et møte med de mange flotte mennene vi ser bilde av på Møteplassen; de over 50 år. Men skal vi være ærlig mot oss selv, så tror jeg middelaldrende kvinner over middagshøyden ikke skal ta det som en selvfølge at vi blir besvart av disse flotte menn av samme generasjon. Fordi det er nå et faktum at de samme menn faktisk ikke ser på oss som spesielt interessante. De leter nemlig etter det vi på godt norsk kaller "lammekjøtt". Derfor sterke, flotte kvinner over "middagshøyden", ta det ikke fornærmende opp; dette er bare et faktum vi bør erkjenne først som sist.
De menn som i sin naivitet sitter og venter på lammekjøttet, må vel de fleste vente forgjeves. Møteplassen er lagt opp til at man i forkant søker seg til en viss kategori hva gjelder aldersgrupper. Og det er vel i de sjeldne tilfellene at en ung kvinne på 35 år leter en mann over de femti? Lykke til, men prøv nå å tenk litt alternativt da - dere menn som kanskje venter forgjeves.
fredag 9. oktober 2009
"Roten til mye ondt"
"Selfishness is not living as one wishes to live, it is asking others to live as one wishes to live".
Oscar Wilde
Oscar Wilde
Mellomlanding i København
Har i løpet av mitt forholdsvis lange liv tilbragt noen timer på mange flyplasser i Europa. De fleste grå og kjedelige. Og ikke minst fremstår de ofte som en holdeplass vi helst bør reise videre fra så fort som overhode mulig. Innsjekkingen er blitt - om ikke et mareritt men noe vi finner ydmykende og et angrep på vår integritet. Av sikkerhetsmessige grunner blir vi avkledd på forskjellig vis og av forskjellige årsaker. Og ikke minst kan vi takke de forbannede islamistene for ubehaget!
Vår forholdsvis nye Gardermoen, Oslo Lufthavn er ikke en flyplass jeg ønsker tilbringe lang tid og siden jeg bor i Oslo slipper jeg heldigvis å mellomlande der. Å komme en tidlig morgen til Gardermoen er deprimerende. Ikke en eneste bar eller spisested er åpen. Et sted man kan hvile en ikke-våken kropp er vanskelig å oppdrive. Man kan jo selvsagt slå seg ned på en krakk på en av cafeene men å sitte der mo alene uten noe annet å foreta seg enn å lese en avis er fortsatt deprimerende.
Siden jeg har sluttet å reise med pakkebyråene av ymse grunner som kan leses her, er det sjelden jeg ankommer grytidlig til Gardermoen og dermed spiller det liten rolle hvorvidt jeg får meg en kopp kaffe eller ikke. Den har jeg som regel tatt i ro og mak hjemme på mitt eget kjøkken på en hva man kan kalle en «kristelig» tid (i motsetning til uttrykket ukristelig som er et gammel uttrykk). Og det beste med å reise på «kristelige» tider er at man - enten man er A- eller B-menneske så har man som regel fått en god natt søvn og derfor ikke så opptatt av å være våken for å få med seg anrop og utrop. Man kan tillate seg å slappe av og i ro og mak og satse på at man ikke behøver mer enn 30 minutter fra man ankommer flyplassen og til man kan gå direkte på flyet. Selv om dette kan anses å være et sjansespill hva gjelder tid.
Og dermed legger man heller ikke merke til hvor mørk og trist Gardermoen flyplass er. Man får simpelthen ikke tid til det. En flyplass jeg gjerne tilbringer tid på er den lyse og trivelige Lufthavnen i København. Jeg reiser gjerne via København etter at jeg oppdaget hvor hyggelig det er å vandre utenom de mange butikker der eller slå seg ned på en av de mange super-gode restaurantene eller snack-barene. God service og god, dansk mat! Selv har jeg et favorittsted; og her frekventerer jeg så ofte som mulig. I lyse trivelige lokaler med god utsikt ut mot flyene som lander og letter; sound-proof! Man hører simpelthen ikke en lyd fra de rusende motorene; kun synet av enorme maskiner gjennom store glassflater som er gjennomgående på denne flyplassen i mitt hjerte av Danmark.
De uttalige, spennende butikkene går jeg gjerne forbi; har aldri hatt sans for å handle tax-fritt. Det jeg imidlertid har oppdaget her - er det området der man kan slå seg ned i kroppsnære lenestoler adskilt fra resten av lokalene med lydsikre glass. Men med store åpne vindusflater der man kan med utmerket utsikt lene seg tilbake og nyte sin avis eller bare slappe av inntil man sovner hen uten folk som peser forbi. Her er det nemlig guda-godt å være!
Vår forholdsvis nye Gardermoen, Oslo Lufthavn er ikke en flyplass jeg ønsker tilbringe lang tid og siden jeg bor i Oslo slipper jeg heldigvis å mellomlande der. Å komme en tidlig morgen til Gardermoen er deprimerende. Ikke en eneste bar eller spisested er åpen. Et sted man kan hvile en ikke-våken kropp er vanskelig å oppdrive. Man kan jo selvsagt slå seg ned på en krakk på en av cafeene men å sitte der mo alene uten noe annet å foreta seg enn å lese en avis er fortsatt deprimerende.
Siden jeg har sluttet å reise med pakkebyråene av ymse grunner som kan leses her, er det sjelden jeg ankommer grytidlig til Gardermoen og dermed spiller det liten rolle hvorvidt jeg får meg en kopp kaffe eller ikke. Den har jeg som regel tatt i ro og mak hjemme på mitt eget kjøkken på en hva man kan kalle en «kristelig» tid (i motsetning til uttrykket ukristelig som er et gammel uttrykk). Og det beste med å reise på «kristelige» tider er at man - enten man er A- eller B-menneske så har man som regel fått en god natt søvn og derfor ikke så opptatt av å være våken for å få med seg anrop og utrop. Man kan tillate seg å slappe av og i ro og mak og satse på at man ikke behøver mer enn 30 minutter fra man ankommer flyplassen og til man kan gå direkte på flyet. Selv om dette kan anses å være et sjansespill hva gjelder tid.
Og dermed legger man heller ikke merke til hvor mørk og trist Gardermoen flyplass er. Man får simpelthen ikke tid til det. En flyplass jeg gjerne tilbringer tid på er den lyse og trivelige Lufthavnen i København. Jeg reiser gjerne via København etter at jeg oppdaget hvor hyggelig det er å vandre utenom de mange butikker der eller slå seg ned på en av de mange super-gode restaurantene eller snack-barene. God service og god, dansk mat! Selv har jeg et favorittsted; og her frekventerer jeg så ofte som mulig. I lyse trivelige lokaler med god utsikt ut mot flyene som lander og letter; sound-proof! Man hører simpelthen ikke en lyd fra de rusende motorene; kun synet av enorme maskiner gjennom store glassflater som er gjennomgående på denne flyplassen i mitt hjerte av Danmark.
De uttalige, spennende butikkene går jeg gjerne forbi; har aldri hatt sans for å handle tax-fritt. Det jeg imidlertid har oppdaget her - er det området der man kan slå seg ned i kroppsnære lenestoler adskilt fra resten av lokalene med lydsikre glass. Men med store åpne vindusflater der man kan med utmerket utsikt lene seg tilbake og nyte sin avis eller bare slappe av inntil man sovner hen uten folk som peser forbi. Her er det nemlig guda-godt å være!
torsdag 8. oktober 2009
"Kynisme"
"A cynic is a man who knows the price of everything but the value of nothing".
Oscar Wilde
Oscar Wilde
«Vær fruktbare og bli mange»!
Denne fornedrende debatten om hvem som har rett bør vite at uten å legge Guds ord til grunn er vi fortapte. Denne fortapelsen er det ikke alle som forholder seg til - og vi er alle fri til å gjøre våre valg. Når vi nå har en statskirke som lefler med Guds ord er det ikke underlig at det fremstår som om Norge er avkristnet for godt. At vi melder oss ut av statskirken er så vidt jeg kan bedømme kun et signal om at vi har valgt side. De Bibeltro kristne har valgt side. Jesus sier da også at det er kun en vei til frelse og det er via ham. Og siden jeg har nevnt rock-and-roll-presten Einar Gelius her i en annen anledning - så er det vel på tide å advare mot å la seg lede av denne mannen som kan sammenlignes med en blind som leder en blind; de havner begge i grøften.
Det er mange i dette landet og i hele verden som lefler med Guds ord. De lærer seg å forholde seg til bibelen utfra det som kiler så godt i øret, som det står. Men den veien er bred som fører til fortapelse. Og mange velger den veien. Det jeg personlig undrer meg over er alle disse som hevder å være intelligente men som ikke kjenner Guds ord, Bibelen. Vi leser og tar til oss kunnskap om alt mellom himmel og jord, men finner det problematisk å studere den boka som kan gi oss svar på både liv og død. Derfor fremstår det for meg som litt harry når tilsynelatende høyt oppegående mennesker sier de er ateister. Og enda verre når ordinerte prester i DNK ikke forholder seg til denne boka. For hvordan kom de seg gjennom den teologiske embets-eksamen, lurer jeg på!
De homofile hevder at de er kristne og at Gud elsker alle. Ikke nok med det men de hevder også at de har rett til å føre oss andre lukt til helvete gjennom sitt virke som forkynner i kirken. De tror ikke på en gud som gjør forskjell. Og kaller oss andre for fordømmende og ukristelige.
Dette er forøvrig ikke ment å være et innlegg i et forsøk på å omvende noen. Det jeg imidlertid har behov for å si noe om er det faktum at de som mener at ekteskapet er noe man kan inngå med hvem som helst alt etter som det passer; de lyver!
Ekteskapet ble faktisk innstiftet som en hellig handling allerede ved skapelsen av mann og kvinne. Det står i 1. Mosebok allerede innen Eva - som betyr kvinne, ble fristet i Eden. Det står at mannen skal forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru - og de to skal være ett! Dette som et påbud allerede da Gud skapte kvinnen - etter at han hadde skapt Adam - som betyr mann.
Allerede i skapelseshistorien, enda tidligere står det forøvrig enda tydligere hva Guds hensikt var med å skape mennesket. Det står: «Til mann og kvinne skapte ham dem». Og hva som burde være enda mer oppsiktsvekkende for disse som tror de kan endre Guds plan med oss; det står:
«Vær fruktbare og bli mange; fyll jorden»!
Klarere kan det vil ikke sies vil jeg påstå - men så er det altså så deilig å plukke ut av Guds ord det som klør så godt i øret.
Men altså: «som du sår skal du høste»!
Det er mange i dette landet og i hele verden som lefler med Guds ord. De lærer seg å forholde seg til bibelen utfra det som kiler så godt i øret, som det står. Men den veien er bred som fører til fortapelse. Og mange velger den veien. Det jeg personlig undrer meg over er alle disse som hevder å være intelligente men som ikke kjenner Guds ord, Bibelen. Vi leser og tar til oss kunnskap om alt mellom himmel og jord, men finner det problematisk å studere den boka som kan gi oss svar på både liv og død. Derfor fremstår det for meg som litt harry når tilsynelatende høyt oppegående mennesker sier de er ateister. Og enda verre når ordinerte prester i DNK ikke forholder seg til denne boka. For hvordan kom de seg gjennom den teologiske embets-eksamen, lurer jeg på!
De homofile hevder at de er kristne og at Gud elsker alle. Ikke nok med det men de hevder også at de har rett til å føre oss andre lukt til helvete gjennom sitt virke som forkynner i kirken. De tror ikke på en gud som gjør forskjell. Og kaller oss andre for fordømmende og ukristelige.
Dette er forøvrig ikke ment å være et innlegg i et forsøk på å omvende noen. Det jeg imidlertid har behov for å si noe om er det faktum at de som mener at ekteskapet er noe man kan inngå med hvem som helst alt etter som det passer; de lyver!
Ekteskapet ble faktisk innstiftet som en hellig handling allerede ved skapelsen av mann og kvinne. Det står i 1. Mosebok allerede innen Eva - som betyr kvinne, ble fristet i Eden. Det står at mannen skal forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru - og de to skal være ett! Dette som et påbud allerede da Gud skapte kvinnen - etter at han hadde skapt Adam - som betyr mann.
Allerede i skapelseshistorien, enda tidligere står det forøvrig enda tydligere hva Guds hensikt var med å skape mennesket. Det står: «Til mann og kvinne skapte ham dem». Og hva som burde være enda mer oppsiktsvekkende for disse som tror de kan endre Guds plan med oss; det står:
«Vær fruktbare og bli mange; fyll jorden»!
Klarere kan det vil ikke sies vil jeg påstå - men så er det altså så deilig å plukke ut av Guds ord det som klør så godt i øret.
Men altså: «som du sår skal du høste»!
tirsdag 6. oktober 2009
En yrkeskarriere i helvete?
Ser av dagens nyheter at elever ved en skole her i landet har gått videre med sin respektløse oppførsel - hva gjelder det de foretar seg på skolens område og nå utenfor. En lærer er utsatt for mobbing og hengt ut på Facebook.
Mye kan sies om denslags men utviklingen har skjedd gradvis med våre snillistiske politikere som ivrige pådrivere. Stadig nye reformer er utviklet i tråd med den venstreradikale ånd. Klasseformen ble oppløst; ungene har knapt en autoritet å forholde seg til; de flyter rundt på skolens område og er overlatt til egen læring eller med hjelp fra sine medelever. Den kristne kulturen har gradvis gått i oppløsning. Fra den dagen det ble bestemt at nå skulle ungene lære om absolutt alle religioner. Til at man for all del ikke måtte nevne Jesus verken i bordbønner eller andre bønner - men åpne for at Gud ikke bare er Gud, men også en som kalles Allah.
Da jeg for endel år siden var lærervikar i noen år med tids mellomrom, husker jeg godt en venn av meg sa følgende: «Hva du enn gjør – det første steget inn i et ukjent klasserom vil være avgjørende for hvordan du vil takle den tiden du har til rådighet». Min venn var dengang sersjant i det norske forsvar. Et så godt råd anser jeg; for det funket i alle de årene jeg liv-nærte meg som lærer. Jeg sier og skriver – jeg hadde aldri problemer med disiplin. Når det er sagt, er selvsagt ikke dette rådet det eneste løsenordet for orden i klasserommet. Vel så viktig var at jeg alltid var godt forberedt. Med andre ord ungene fikk aldri mulighet til å kjede seg. I friminuttene ble jeg bedre kjent med dem, når vi alle kunne slappe av.
Mange lærere er selvsagt ikke kompetente; hva enten de er vikarer eller utdannet på Lærerhøyskolen. Personlig mener jeg at din personlighet er avgjørende om du og elevene dine vil trives. Gir du uttrykk for usikkerhet er du solgt! Min yrkeskarriere er som poteten, og da jeg noen år senere og flere år eldre påtok meg oppgaven som lærervikar for barneskolen og ungdomskolen var mye forandret. Mine metoder ble straks notert av rektor. Klar beskjed: «Vi sender ikke ungene på gangen – lenger». Ikke at dette var noe problem i mine yngre år; jeg opprettholdt jo en viss disiplin. Men unger er unger og de suger opp alt som er nytt for dem. En dag eller muligens gradvis forsto de at alt var tillatt i klasserommet. Lærerne ble uglesett og skulle «tas» hvis de ikke fulgte opp den seneste «reformen». Ungene skulle ikke snakkes hardt til; alle skulle forstås ihjel.
Idag antar jeg at de fleste lærere er utbrent - og at skolehverdagen for mange er et rent helvete!
Mye kan sies om denslags men utviklingen har skjedd gradvis med våre snillistiske politikere som ivrige pådrivere. Stadig nye reformer er utviklet i tråd med den venstreradikale ånd. Klasseformen ble oppløst; ungene har knapt en autoritet å forholde seg til; de flyter rundt på skolens område og er overlatt til egen læring eller med hjelp fra sine medelever. Den kristne kulturen har gradvis gått i oppløsning. Fra den dagen det ble bestemt at nå skulle ungene lære om absolutt alle religioner. Til at man for all del ikke måtte nevne Jesus verken i bordbønner eller andre bønner - men åpne for at Gud ikke bare er Gud, men også en som kalles Allah.
Da jeg for endel år siden var lærervikar i noen år med tids mellomrom, husker jeg godt en venn av meg sa følgende: «Hva du enn gjør – det første steget inn i et ukjent klasserom vil være avgjørende for hvordan du vil takle den tiden du har til rådighet». Min venn var dengang sersjant i det norske forsvar. Et så godt råd anser jeg; for det funket i alle de årene jeg liv-nærte meg som lærer. Jeg sier og skriver – jeg hadde aldri problemer med disiplin. Når det er sagt, er selvsagt ikke dette rådet det eneste løsenordet for orden i klasserommet. Vel så viktig var at jeg alltid var godt forberedt. Med andre ord ungene fikk aldri mulighet til å kjede seg. I friminuttene ble jeg bedre kjent med dem, når vi alle kunne slappe av.
Mange lærere er selvsagt ikke kompetente; hva enten de er vikarer eller utdannet på Lærerhøyskolen. Personlig mener jeg at din personlighet er avgjørende om du og elevene dine vil trives. Gir du uttrykk for usikkerhet er du solgt! Min yrkeskarriere er som poteten, og da jeg noen år senere og flere år eldre påtok meg oppgaven som lærervikar for barneskolen og ungdomskolen var mye forandret. Mine metoder ble straks notert av rektor. Klar beskjed: «Vi sender ikke ungene på gangen – lenger». Ikke at dette var noe problem i mine yngre år; jeg opprettholdt jo en viss disiplin. Men unger er unger og de suger opp alt som er nytt for dem. En dag eller muligens gradvis forsto de at alt var tillatt i klasserommet. Lærerne ble uglesett og skulle «tas» hvis de ikke fulgte opp den seneste «reformen». Ungene skulle ikke snakkes hardt til; alle skulle forstås ihjel.
Idag antar jeg at de fleste lærere er utbrent - og at skolehverdagen for mange er et rent helvete!
mandag 5. oktober 2009
Rettssikkerhet i et «demokrati» som vårt?
Vi spør oss - etterhvert mange: «Hva skjer med dette landet vi i alle år har stolt på? Hva med rettssikkerhet? Finnes den; generelt sett? Hva med de oppnevnte råd og ombudsmenn? Er disse ment å ivareta våre interesser? Eller er de bare som staffasje å regne?
Spørsmålene kan bli uendelige - men jeg er igang og jeg har ikke til hensikt å slå meg til ro med det faktum at Forliksrådene rundt om i Norge er en flopp - og får fortsette med det! Som noen vil ha merket seg ble denne bloggen startet med bakgrunn i min egen erfaring med Forliksrådet i Oslo. Den erfaringen var surrealistisk mildt sagt og «klagen» kan leses her. Og som mange vil bite seg merke i så er den fremstilt med følelser. Jeg har tillatt meg å karakterisere FR's leder; de to andre sa ikke ett kvekk under «meklingen»!
I ettertid har jeg fått kontakt med andre som har hatt de samme erfaringene. Når de hører om mitt prosjekt; og la det være sagt: dette er et prosjekt jeg kommer til å fullføre! Men deres oppgitte hjertesukk av typen: «dette er som musikk i mine ører», «du kommer som gudegitt» - forteller meg at her har jeg et ansvar.
Min egen sak bør snart være ferdigbehandlet av fylkesmannen i Oslo, da tiden pr dags dato er i ferd med å renne ut. Ikke at jeg har store forhåpninger; men dessto bedre - det vil i så fall bare bekrefte mine inntrykk! Tilbakemeldingene fra Forliksrådene lyder på det samme i det store og det hele. Tydelig basert på standardsvar der de stiller seg konsekvent uforstående til klagene fra enkeltpersoner hva gjelder «arrogante, ufine, simple metoder» under mekling. Som får enhver som blir utsatt for denne «prøyssiske» behandlingen et inntrykk av å være hensatt til skremmende diktaturer. Og kanskje er vi på vei dit? Jeg har spurt meg om demokratiet vi har kjempet for, er på vei til å smuldres opp. Årets valg kan for mange fremstå som valgjuks; noe mange tenker men som ingen får satt fokus på - da mediene i den rette kommunistiske ånd bidrar på sitt utmerkede vis.
Derfor nøster jeg fremdeles og samler meg data jeg en dag skal bruke for alt det er verdt!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
Spørsmålene kan bli uendelige - men jeg er igang og jeg har ikke til hensikt å slå meg til ro med det faktum at Forliksrådene rundt om i Norge er en flopp - og får fortsette med det! Som noen vil ha merket seg ble denne bloggen startet med bakgrunn i min egen erfaring med Forliksrådet i Oslo. Den erfaringen var surrealistisk mildt sagt og «klagen» kan leses her. Og som mange vil bite seg merke i så er den fremstilt med følelser. Jeg har tillatt meg å karakterisere FR's leder; de to andre sa ikke ett kvekk under «meklingen»!
I ettertid har jeg fått kontakt med andre som har hatt de samme erfaringene. Når de hører om mitt prosjekt; og la det være sagt: dette er et prosjekt jeg kommer til å fullføre! Men deres oppgitte hjertesukk av typen: «dette er som musikk i mine ører», «du kommer som gudegitt» - forteller meg at her har jeg et ansvar.
Min egen sak bør snart være ferdigbehandlet av fylkesmannen i Oslo, da tiden pr dags dato er i ferd med å renne ut. Ikke at jeg har store forhåpninger; men dessto bedre - det vil i så fall bare bekrefte mine inntrykk! Tilbakemeldingene fra Forliksrådene lyder på det samme i det store og det hele. Tydelig basert på standardsvar der de stiller seg konsekvent uforstående til klagene fra enkeltpersoner hva gjelder «arrogante, ufine, simple metoder» under mekling. Som får enhver som blir utsatt for denne «prøyssiske» behandlingen et inntrykk av å være hensatt til skremmende diktaturer. Og kanskje er vi på vei dit? Jeg har spurt meg om demokratiet vi har kjempet for, er på vei til å smuldres opp. Årets valg kan for mange fremstå som valgjuks; noe mange tenker men som ingen får satt fokus på - da mediene i den rette kommunistiske ånd bidrar på sitt utmerkede vis.
Derfor nøster jeg fremdeles og samler meg data jeg en dag skal bruke for alt det er verdt!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
søndag 4. oktober 2009
Arrogante franskmenn og andre inntrykk
Mange nordmenn tar med seg flyttelasset og flytter for godt til Cote d'Azur. Hvilket er fullt forståelig. Og da spesielt i nærheten av Rivieraen og strendene. Og om ikke annet - så er i hvert fall de etterhvert så mange norske flyttfugler å regne som «frankofile»; for det er liksom noe ekstra fint å bo i Provence. Flere kjente personligheter har flyttet dit for godt, og andre igjen reiser tur/retur flere ganger i året.
Selv hadde jeg et lengre opphold i Frankrike for noen år siden lenger øst langs riviera-kysten. Men dette året valgte jeg Cannes som er et utmerket utgangspunkt for dagsbesøk lenger inn i landet. Og har du reist i Provence en gang, gjør du det gjerne igjen. Høsten kan være en flott tid innen stormene raser og strendene og restaurantene langs Croisetten «forsvinner» i havet. Dette skjer hvert år og det var et underlig skue å oppleve det frådende havets raseringer høsten 2008.
Å spasere i sanden langs den kjente gaten, er godt for kropp og sjel. Selvom de fleste tråkker asfalten på det brede fortauet som går langsmed denne gaten som starter ved Palais des Festivals et des Congrès - og som ble bygget i anledning «Cannes filmfestival» i 1949.
På en av de flotte, varme og solrike dagene i november gikk jeg som vanlig min daglige tur og endte bokstavelig oppe på den røde løperen som var lagt ut i forbindelse med en stor kongress i det omtalte Festival-palasset. Plassen utenfor krydde av menn i mørk dress, skjorte og slips; samt noen elegante kvinner i høyhælte sko iført det siste fra Dior eller Prada. Med andre ord; et flott skue!
Selv krysset jeg den sterkt traffikerte Croisetten for en kopp cafe au lait på baren jeg ofte hadde passert på mine handleturer, men aldri frekventert. Der i den solvarme kroken plasserte jeg meg på en høy barkrakk. Og som den utadvendte personen jeg er, tok jeg straks kontakt med to menn som snakket svensk seg imellom. Det er jo også noe rart dette med nærhetsfølelsen på et sted der man sitter så tett. For ikke å snakke om at jeg følte meg «hjemme» plutselig og ikke minst litt pratesyk.
Etter en lang tur på stranden skulle det smake godt med en fransk kaffe. Og derfor stusset jeg først på at den runde, lille franskmannen som tok bestilling av mine svenske naboer forsvant - uten engang å sende meg et blikk. Det er få bord utenfor denne baren og denne servitøren var den eneste å se. Den lille, runde kom etterhvert tilbake med mat og drikke; serverte svenskene og mumlet «bon appetit» innen han forsvant; fremdeles uten å ha ofret meg et blikk. Ettersom jeg hadde forsøkt meg med både tegn og lyd for å få oppmerksomhet, ble det noen pinlige øyeblikk der svenskene så på servitøren. Deretter på meg og så igjen på servitøren som var i ferd med å forsvinne inn i baren. Et høylydt «monsieur» fikk den lille runde til å stoppe på vei inn og returnere til svenskenes bord, der han ble gjort oppmerksom på at «madamen» gjerne ville bestille. Den lille runde himlet deretter med øynene, gjorde en feminin gest med den ene hånden og etter uttallige «oui, oui, madam» uten en eneste unnskyldning forøvrig, fikk han omsider gjort det han skulle.
Som enslig kvinne og turist i dette landet som er kjent som landet med «arrogante franskmenn», skal du være sterk for å stå imot den daglige, utfordrende trakkaseringen!
http://en.wikipedia.org/wiki/Palais_des_Festivals_et_des_Congr%C3%A8s
Selv hadde jeg et lengre opphold i Frankrike for noen år siden lenger øst langs riviera-kysten. Men dette året valgte jeg Cannes som er et utmerket utgangspunkt for dagsbesøk lenger inn i landet. Og har du reist i Provence en gang, gjør du det gjerne igjen. Høsten kan være en flott tid innen stormene raser og strendene og restaurantene langs Croisetten «forsvinner» i havet. Dette skjer hvert år og det var et underlig skue å oppleve det frådende havets raseringer høsten 2008.
Å spasere i sanden langs den kjente gaten, er godt for kropp og sjel. Selvom de fleste tråkker asfalten på det brede fortauet som går langsmed denne gaten som starter ved Palais des Festivals et des Congrès - og som ble bygget i anledning «Cannes filmfestival» i 1949.
På en av de flotte, varme og solrike dagene i november gikk jeg som vanlig min daglige tur og endte bokstavelig oppe på den røde løperen som var lagt ut i forbindelse med en stor kongress i det omtalte Festival-palasset. Plassen utenfor krydde av menn i mørk dress, skjorte og slips; samt noen elegante kvinner i høyhælte sko iført det siste fra Dior eller Prada. Med andre ord; et flott skue!
Selv krysset jeg den sterkt traffikerte Croisetten for en kopp cafe au lait på baren jeg ofte hadde passert på mine handleturer, men aldri frekventert. Der i den solvarme kroken plasserte jeg meg på en høy barkrakk. Og som den utadvendte personen jeg er, tok jeg straks kontakt med to menn som snakket svensk seg imellom. Det er jo også noe rart dette med nærhetsfølelsen på et sted der man sitter så tett. For ikke å snakke om at jeg følte meg «hjemme» plutselig og ikke minst litt pratesyk.
Etter en lang tur på stranden skulle det smake godt med en fransk kaffe. Og derfor stusset jeg først på at den runde, lille franskmannen som tok bestilling av mine svenske naboer forsvant - uten engang å sende meg et blikk. Det er få bord utenfor denne baren og denne servitøren var den eneste å se. Den lille, runde kom etterhvert tilbake med mat og drikke; serverte svenskene og mumlet «bon appetit» innen han forsvant; fremdeles uten å ha ofret meg et blikk. Ettersom jeg hadde forsøkt meg med både tegn og lyd for å få oppmerksomhet, ble det noen pinlige øyeblikk der svenskene så på servitøren. Deretter på meg og så igjen på servitøren som var i ferd med å forsvinne inn i baren. Et høylydt «monsieur» fikk den lille runde til å stoppe på vei inn og returnere til svenskenes bord, der han ble gjort oppmerksom på at «madamen» gjerne ville bestille. Den lille runde himlet deretter med øynene, gjorde en feminin gest med den ene hånden og etter uttallige «oui, oui, madam» uten en eneste unnskyldning forøvrig, fikk han omsider gjort det han skulle.
Som enslig kvinne og turist i dette landet som er kjent som landet med «arrogante franskmenn», skal du være sterk for å stå imot den daglige, utfordrende trakkaseringen!
http://en.wikipedia.org/wiki/Palais_des_Festivals_et_des_Congr%C3%A8s
lørdag 3. oktober 2009
If - av Rudyard Kipling
If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!
http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!
http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related
fredag 2. oktober 2009
Jødisk frykt og naive spørsmål?
- Er det din overbevisning at jøder i Europa frykter muslimene?
Spørmålet ble stilt til den østeriske historikeren Matti Bunzl på Litteraturhuset i Oslo for noen få uker siden.
- What a wonderful question, svarte den østeriske jøden med et sukk.
Man kunne merke at spørsmålet kom uventet på denne forholdsvis unge mannen, som i mer enn en time hadde samtalt med sosialantropologen Sindre Bangstad, representert av Høyskolen i Oslo.
Bunzl's reaksjon - etter å ha fordøyd spørsmålet og tydeligvis vurdert svaret: «Yes, I believe that jews in Europe are fearing the muslims»!
Litteraturhuset i Oslo har det siste året invitert publikum til mange foredrag, der jødenes forhold til muslimer har stått i fokus. Denne gangen var møtet satt uten den propaganderende eks-advokaten, pakistaneren og muslimen Abid Raja. Heller ikke mange muslimer å se denne kvelden. En ung kvinnelig, pakistansk representant utmerket seg forøvrig da hun stilte spørsmål til Bunzl om han hadde en forklaring på det faktum at muslimer i Norge og i Vesten forøvrig føler seg «uglesett». Hun hevdet hardnakket at muslimenes religion blir misforstått. Og at det finnes mange mennesker med fordomsfulle ideer om islam. Dette hadde ikke Bunzl et klart svar på, og mange følte vel også at spørsmålet var håpløst naivt.
Selv har Matti Bunzl flyttet til USA, og kunne nå fortelle oss at han priste Barack Obama. Noe som ikke overrasker, men noe jeg tror han vil komme til å angre på. Presidenten har tross alt vært på en omfattende "rock-and-roll-turne" i de muslimske land - og hevder dessuten til amerikanernes store undring at USA er muslimsk – i motsetning til et kristent land!
At jøder i Norge frykter et nytt holocaust er det ingen tvil om. Etter at den påståtte terroristen og pakistaneren Bhatti, som man ønsker sette i forvaring, skal ha skutt mot synagogen i Oslo for en tid tilbake, er vel ikke dette til å undre seg over.
«Den østerrisk-amerikanske antropologen og historikeren Matti Bunzl er professor ved University of Illinois-Urbana Campaign, og har levert sentrale faglige bidrag til debatten om islamofobi i det nye Europa, blant annet i form av boken Anti-semitism and Islamophobia: Hatreds Old and New in Europe (Prickly Paradigm Press, 2007)».
http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust
Spørmålet ble stilt til den østeriske historikeren Matti Bunzl på Litteraturhuset i Oslo for noen få uker siden.
- What a wonderful question, svarte den østeriske jøden med et sukk.
Man kunne merke at spørsmålet kom uventet på denne forholdsvis unge mannen, som i mer enn en time hadde samtalt med sosialantropologen Sindre Bangstad, representert av Høyskolen i Oslo.
Bunzl's reaksjon - etter å ha fordøyd spørsmålet og tydeligvis vurdert svaret: «Yes, I believe that jews in Europe are fearing the muslims»!
Litteraturhuset i Oslo har det siste året invitert publikum til mange foredrag, der jødenes forhold til muslimer har stått i fokus. Denne gangen var møtet satt uten den propaganderende eks-advokaten, pakistaneren og muslimen Abid Raja. Heller ikke mange muslimer å se denne kvelden. En ung kvinnelig, pakistansk representant utmerket seg forøvrig da hun stilte spørsmål til Bunzl om han hadde en forklaring på det faktum at muslimer i Norge og i Vesten forøvrig føler seg «uglesett». Hun hevdet hardnakket at muslimenes religion blir misforstått. Og at det finnes mange mennesker med fordomsfulle ideer om islam. Dette hadde ikke Bunzl et klart svar på, og mange følte vel også at spørsmålet var håpløst naivt.
Selv har Matti Bunzl flyttet til USA, og kunne nå fortelle oss at han priste Barack Obama. Noe som ikke overrasker, men noe jeg tror han vil komme til å angre på. Presidenten har tross alt vært på en omfattende "rock-and-roll-turne" i de muslimske land - og hevder dessuten til amerikanernes store undring at USA er muslimsk – i motsetning til et kristent land!
At jøder i Norge frykter et nytt holocaust er det ingen tvil om. Etter at den påståtte terroristen og pakistaneren Bhatti, som man ønsker sette i forvaring, skal ha skutt mot synagogen i Oslo for en tid tilbake, er vel ikke dette til å undre seg over.
«Den østerrisk-amerikanske antropologen og historikeren Matti Bunzl er professor ved University of Illinois-Urbana Campaign, og har levert sentrale faglige bidrag til debatten om islamofobi i det nye Europa, blant annet i form av boken Anti-semitism and Islamophobia: Hatreds Old and New in Europe (Prickly Paradigm Press, 2007)».
http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust