I 2010 blir ikke norskundervisning for s.k. asylsøkere, som har fått bosettingtillatelse i kommunen lenger gratis.
Mens derimot disse som ikke forlater landet, men blir boende på asylmottakene – disse blir nå tilgodesett av staten med NOK 16.200,- per person for å lære seg norsk! Samt disse som ennå ikke er vurdert. Ungene deres blir prioritert inn i de barnehageplassene, som Jens har stilt til disposisjon med eller uten personale, riktignok - og de litt eldre og voksne skal nå tildeles en sum hver av vår velferdskasse for å lære seg et språk, de fleste av oss håper de aldri får bruk for.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Utdanningsavdelingen, viser til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) rundskriv 05/09 som blant annet omhandler norskopplæring for asylsøkere i mottak.
Dette iflg IMDI – Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som nevnt her.
Det er jo ikke pent å banne men ikke dessto mindre gjør dette meg ganske forbannet. Nitten s.k. asylsøkere er i hht Fylkesmannen i en sak tilgodesett med NOK 307.800,- fra det s.k. Integreringsdirektoratet. Med andre ord her gjelder ikke kun disse som har fått opphold i landet og som skal hjelpes til integrering, men også disse som baner seg vei inn i landet vårt og påstår at de er forfulgt i hjemlandet. Og som attpåtil kommer hit med et kriminelt rulleblad de selv har opprettet dengang de kastet ID-papirene i en eller annen dass ved Svinesund.
La meg ytterligere tilføye hva Fylkesmannen i Oslo, som har bevilget disse pengene fra vår velferdskasse sier om «målet» for denne forkastelige ordningen:
Målet med tilskuddet er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på enkelt norsk i mottaket og i lokalmiljøet.
Eller for den saken skyld når de skal i butikken for å handle halalslaktede høner!
La oss dermed anta at i norske asylmottak vil det bli sittende 15.000 bare i år 2009. Med minimale regneferdigheter kan da hvem som helst regne seg til at den summen vi skattebetalere må ut med, er sier og skriver – NOK to-hundreogførtitre-millioner! For et norsk-kurs!
Og dette uten at disse menneskene engang har fått søknadene sine behandlet! For ikke å snakke om at vi vet at hver og en får NOK 100,- dagen til mat (minst). Noe som utgjør NOK en-million-femhundre-tusen . Og sånn kan vi faktisk gradvis regne oss til hva det koster den norske stat, les: Ola og Kari-skattebetalere, å drive med u-hjelp på hjemmebane!
Men skal du spekulere som privatperson er det jo bare å åpne ett eller annet nedlagt småbruk og søke om driftspenger og tilskuddet kommer prompte fra de enkelte fylkesmennene uten at du trenger å bekymre deg om verken drift eller resultat. Går det hele i dass er det vi skattebetalere som går konkurs.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/asylskere-eller-turister.html
fredag 25. september 2009
torsdag 24. september 2009
«Kristin» - en novelle
Kristin het hun og lo da hun ble født. Noe hun fortsatte med. I ungdomsårene var hun jenta som fikk alle med seg; på noe gærnt. «Kom igjen'a jenter», kaklet Kristin, og alle mors verste barn diltet etter. «La oss finne på no' sprell»!, sa Kristin. Og sprell ble det. I klasserommet satt hun konsekvent bakerst i rommet; som regel bak den feteste jenta. Der fortsatte Kristin å gjøre sine sprell. Hun tegnet og fortalte bak ryggen på den feteste jenta i klassen, og ingen andre enn de nærmeste i klanen til Kristin visste noe om hva hun holdt på med; i alle fall ikke lærern.
Det gikk som det måtte gå; Kristin ble klassens leder. Hun hadde flust med venninner og alle var de av den rampete sorten. De strekene de ikke fant på i skoletida, det tok de igjen nede i byen på kveldstid. Der det var nok av oppsnasne ungdommer over og under minste-alder. Alle hadde de det felles; de var i opposisjon! Til alt men aller helst til det vedtatte. Det beste-borgerlige og «det verste som finnes», i følge Kristin. «Når jeg blir enda gamlere skal jeg suge livs-skiten ut av dem», var Kristins mantra. Ingen skulle få slippe unna, om den jenta fikk bestemme. I allefall ikke de med fete lommebøker eller de som så vellykkede ut.
Jenta ble eldre, men slett ikke «voksen» av den grunn. Hun utviklet hersketeknikker og fliret ble stadig bredere. Hun satte seg mål og det er ikke å kimse av. Den noe usikre jenta tiltross for det selvsikre kroppsspråket, ble etterhvert en selvsikker dame med stor makt. Og den rikeste mannen i landet sa om henne at «hun vet ikke hva hun driver med, stakkars». Nedsettende kan man hevde, men slett ikke noe Kristin ble lei seg for. Er det noe som trigger den dama så er det rampete og oppsnasne folk Kristin kan bryne seg på.
Det gikk som det måtte gå; Kristin ble klassens leder. Hun hadde flust med venninner og alle var de av den rampete sorten. De strekene de ikke fant på i skoletida, det tok de igjen nede i byen på kveldstid. Der det var nok av oppsnasne ungdommer over og under minste-alder. Alle hadde de det felles; de var i opposisjon! Til alt men aller helst til det vedtatte. Det beste-borgerlige og «det verste som finnes», i følge Kristin. «Når jeg blir enda gamlere skal jeg suge livs-skiten ut av dem», var Kristins mantra. Ingen skulle få slippe unna, om den jenta fikk bestemme. I allefall ikke de med fete lommebøker eller de som så vellykkede ut.
Jenta ble eldre, men slett ikke «voksen» av den grunn. Hun utviklet hersketeknikker og fliret ble stadig bredere. Hun satte seg mål og det er ikke å kimse av. Den noe usikre jenta tiltross for det selvsikre kroppsspråket, ble etterhvert en selvsikker dame med stor makt. Og den rikeste mannen i landet sa om henne at «hun vet ikke hva hun driver med, stakkars». Nedsettende kan man hevde, men slett ikke noe Kristin ble lei seg for. Er det noe som trigger den dama så er det rampete og oppsnasne folk Kristin kan bryne seg på.
onsdag 23. september 2009
«Erna» - en novelle
Der borte - like under vinduet til lærerværelset, står ei trinn, lita jente på 8-9 år. Hun beveger seg sjelden utenfor sitt trygge revir - der hun vet at frøken både kan se og høre det som skjer - der ute i skolegården. Det er alltid liv og røre og unger skriker og skratter høylydt som unger flest i den aldern. De leker sisten med hverandre; guttene og jentene, og hver gang en av guttene får tak i en av jentene så hyler jenta av opphisselse.
Den trinne lille jenta der borte ved lærerværelset har ikke noe særlig lyst til å være med på leken og i hvertfall ikke når de hopper strikk. Hun blir så fort trøtt og varm. «Erna, bli med da»! De andre jentene i klassen vil gjerne ha med seg Erna, men Erna rister på hodet og smiler sitt underfundige smil. Hun har ikke lyst til å delta; det er så lett at noen dytter borti henne; spesielt de bråkete guttene; og de ler så de griner hver gang Erna faller om og blir liggende. Da kaller de henne for tjukka! Derfor blir Erna alltid stående for seg selv i frikvarteret og betrakte de andre med misunnelse og stoisk ro. Når det ringer inn til time, tar hun hånden til frøken, og de går sammen inn i klasserommet.
Lille, trinne Erna ble til store trinne Erna; giftet seg og fikk barn. Men har aldri glemt de tidlige årene på barneskolen. De årene hun helst vil glemme. De årene hun ikke ble sett. Hun ble aldri mobbet i den forstand at hun gråt seg i søvn om kvelden, og hun hadde en god venninne på gymnaset, Trine som hun kunne betro seg til. De var som tvillinger og mange trodde de var søstre. Spesielt fordi de begge var rundere enn gjennomsnittet. Men Erna var og er fremdeles en enslig svale. Hun stoler ikke på noen; bare mannen sin. Han gir henne råd; trygge råd som ingen utfordrer; ikke engang Erna.
Erna har alltid hørt av andre at hun bør «handle»; ikke bare snakke. Og idag taler hun varmt om dette men ingen tar henne på alvor. I allefall ikke Dagfinn; han syns Erna er dum. Erna forstår ikke dette. Hun har da ikke lovet Dagfinn noe som helst; han må ha misforstått, sier Erna. «Jeg lover aldri noe jeg ikke kan holde», hevder hun hardnakket. Og noe hun har gjort i alle år – helt fra de ensomme skoledagene da frøken var hennes nærmeste alliert. For en ting lærte Erna dengang og det var at skulle hun få være venn med alle så måtte hun tilpasse seg.
Og det vet Erna - og derfor blir hun sittende.
Den trinne lille jenta der borte ved lærerværelset har ikke noe særlig lyst til å være med på leken og i hvertfall ikke når de hopper strikk. Hun blir så fort trøtt og varm. «Erna, bli med da»! De andre jentene i klassen vil gjerne ha med seg Erna, men Erna rister på hodet og smiler sitt underfundige smil. Hun har ikke lyst til å delta; det er så lett at noen dytter borti henne; spesielt de bråkete guttene; og de ler så de griner hver gang Erna faller om og blir liggende. Da kaller de henne for tjukka! Derfor blir Erna alltid stående for seg selv i frikvarteret og betrakte de andre med misunnelse og stoisk ro. Når det ringer inn til time, tar hun hånden til frøken, og de går sammen inn i klasserommet.
Lille, trinne Erna ble til store trinne Erna; giftet seg og fikk barn. Men har aldri glemt de tidlige årene på barneskolen. De årene hun helst vil glemme. De årene hun ikke ble sett. Hun ble aldri mobbet i den forstand at hun gråt seg i søvn om kvelden, og hun hadde en god venninne på gymnaset, Trine som hun kunne betro seg til. De var som tvillinger og mange trodde de var søstre. Spesielt fordi de begge var rundere enn gjennomsnittet. Men Erna var og er fremdeles en enslig svale. Hun stoler ikke på noen; bare mannen sin. Han gir henne råd; trygge råd som ingen utfordrer; ikke engang Erna.
Erna har alltid hørt av andre at hun bør «handle»; ikke bare snakke. Og idag taler hun varmt om dette men ingen tar henne på alvor. I allefall ikke Dagfinn; han syns Erna er dum. Erna forstår ikke dette. Hun har da ikke lovet Dagfinn noe som helst; han må ha misforstått, sier Erna. «Jeg lover aldri noe jeg ikke kan holde», hevder hun hardnakket. Og noe hun har gjort i alle år – helt fra de ensomme skoledagene da frøken var hennes nærmeste alliert. For en ting lærte Erna dengang og det var at skulle hun få være venn med alle så måtte hun tilpasse seg.
Og det vet Erna - og derfor blir hun sittende.
mandag 21. september 2009
What else is new?
Home Office told: 'Don't eat in front of Muslims during Ramadan'
Home Office staff have been warned not to eat in front of their Muslim colleagues during the month of Ramadan.
http://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/religion/6211542/Home-Office-told-Dont-eat-in-front-of-Muslims-during-Ramadan.html
Ha en fortsatt god dag!
Home Office staff have been warned not to eat in front of their Muslim colleagues during the month of Ramadan.
http://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/religion/6211542/Home-Office-told-Dont-eat-in-front-of-Muslims-during-Ramadan.html
Ha en fortsatt god dag!
Hvordan har det seg – Jens Stoltenberg?
«Arbeiderpartiets Marit Nybakk, Jan Bøhler og Khalid Mahmood er de eneste politikerne i Oslo som ble strøket av flere enn 2000 velgere hver ved årets Stortingsvalg».
Dette går den sosialistiske kanalen ARK ut med få dager etter at valgresultatet er offentliggjort. De ønsker vel å fremstå som en kanal for folk flest, selvom vi har gjennomskuet den tidligere «folkekanalen» for lengst.
At muslimen Mahmood er strøket mange ganger er ikke spesielt oppsiktsvekkende og noe vi bør være spesiellt opptatt av da vi ikke har noe behov for at islamister skal styre landet vårt. Og muslimer burde ikke være så engstelig for at de ikke blir representert. Men det norske folk har med strykninger av de få muslimene: Afshan Rafiq, H - Mazyar Keshvari, Frp - Akhtar Chaudhry, SV signalisert det vi nordmenn har reflektert over de siste 4 årene; integrer dere og hold dere unna den norske regjering!
At det for det muslimske miljøet skal være så viktig å sitte i regjering og storting vitner om manglende tillit til det norske folk. Dette burde de ta konsekvensen av ved å flytte tilbake til hjemlandene sine, les: Pakistan. For hvor er representantene med buddhistisk ideologi? Driver de og peser om deltagelse og innblanding i vår politikk? Jeg har i allefall ikke hørt noe om det! Har du?
Det jeg imidlertid reagerer mest på er at Frp tilsynelatende fikk så lav oppslutning; under 23%! Kan vi her allikevel tillate oss å insinuere «ugler i mosen»? NRK gjorde et forsøk på å være objektive og fokuserte spesielt på Jan Bøhler som den mest «upopulære» i AP, og en av dem som fikk mest strykninger. Dette kanskje fordi Bøhler er på vei ut av skapet som ihuga Frp-sympatisør? Mye taler for det. Og det blir man ikke populær av! Men kanskje var dette utspillet et forsøk på å få fokuset over på noe annet enn mulige konspirasjonsteorier?
Hva vet jeg, men ser vi nærmere på tabellen over de som var mest «upopulære» så – voila – her dukker sannelig statsministeren opp på 4. plass av 8 upopulære - deriblant muslimen Hadia Tajik; nok et «utenlandsk» navn.
Jens statsminister var da temmelig sjølgod i enhver sammenheng under debattene og ikke var han spesielt ofte ute med politiske løfter heller. Akkurat som sist i 2005; altså ikke oppsiktsvekkende. Det kunne nesten virke som om han mente at han satt ganske så trygt og at den fascionable boligen ved Slottsparken slett ikke var en midlertdig bolig sånn sett.
Vel, jeg antar at Frp' s aller største prosjekt fremover blir å få endret denne udemokratiske Valgloven, som uten tvil har påvirket sluttresultatet for 2009. Og får de ikke til dette så tar jeg det for gitt at Jens kan selge boligen på Nordberg og registrere seg hos Folkeregisteret med ny adresse de neste 8 årene - og at «sofapartiet» høyst sannsynlig blir det største ved neste korsvei i 2013.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6780851
Dette går den sosialistiske kanalen ARK ut med få dager etter at valgresultatet er offentliggjort. De ønsker vel å fremstå som en kanal for folk flest, selvom vi har gjennomskuet den tidligere «folkekanalen» for lengst.
At muslimen Mahmood er strøket mange ganger er ikke spesielt oppsiktsvekkende og noe vi bør være spesiellt opptatt av da vi ikke har noe behov for at islamister skal styre landet vårt. Og muslimer burde ikke være så engstelig for at de ikke blir representert. Men det norske folk har med strykninger av de få muslimene: Afshan Rafiq, H - Mazyar Keshvari, Frp - Akhtar Chaudhry, SV signalisert det vi nordmenn har reflektert over de siste 4 årene; integrer dere og hold dere unna den norske regjering!
At det for det muslimske miljøet skal være så viktig å sitte i regjering og storting vitner om manglende tillit til det norske folk. Dette burde de ta konsekvensen av ved å flytte tilbake til hjemlandene sine, les: Pakistan. For hvor er representantene med buddhistisk ideologi? Driver de og peser om deltagelse og innblanding i vår politikk? Jeg har i allefall ikke hørt noe om det! Har du?
Det jeg imidlertid reagerer mest på er at Frp tilsynelatende fikk så lav oppslutning; under 23%! Kan vi her allikevel tillate oss å insinuere «ugler i mosen»? NRK gjorde et forsøk på å være objektive og fokuserte spesielt på Jan Bøhler som den mest «upopulære» i AP, og en av dem som fikk mest strykninger. Dette kanskje fordi Bøhler er på vei ut av skapet som ihuga Frp-sympatisør? Mye taler for det. Og det blir man ikke populær av! Men kanskje var dette utspillet et forsøk på å få fokuset over på noe annet enn mulige konspirasjonsteorier?
Hva vet jeg, men ser vi nærmere på tabellen over de som var mest «upopulære» så – voila – her dukker sannelig statsministeren opp på 4. plass av 8 upopulære - deriblant muslimen Hadia Tajik; nok et «utenlandsk» navn.
Jens statsminister var da temmelig sjølgod i enhver sammenheng under debattene og ikke var han spesielt ofte ute med politiske løfter heller. Akkurat som sist i 2005; altså ikke oppsiktsvekkende. Det kunne nesten virke som om han mente at han satt ganske så trygt og at den fascionable boligen ved Slottsparken slett ikke var en midlertdig bolig sånn sett.
Vel, jeg antar at Frp' s aller største prosjekt fremover blir å få endret denne udemokratiske Valgloven, som uten tvil har påvirket sluttresultatet for 2009. Og får de ikke til dette så tar jeg det for gitt at Jens kan selge boligen på Nordberg og registrere seg hos Folkeregisteret med ny adresse de neste 8 årene - og at «sofapartiet» høyst sannsynlig blir det største ved neste korsvei i 2013.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6780851
søndag 20. september 2009
Dårlig gjort, Frp!
Er vi blitt brukt av partiet, vi som har frontet Frp's politikk og skrytt lederen Siv Jensen opp i skyene? Jeg spør meg i allefall etter at jeg er blitt utestengt fra den hjemmesiden hun annonserte i vinter; Sivs Facebook. Antagelig var jeg en av hennes første tilhengere og har bidratt på forskjellig vis til at deres saker er blitt presentert med henvisninger til kilder som støtter politikken deres.
Men når jeg spiller med åpne kort og velger å være ærlig i debatten som har fulgt i kjølvannet av «fjesboka» og stiller spørsmål ved det faktum at Jøran Kallmyr, Frp gikk ut og annonserte sin sympati med muslimske kvinners krav på å bade i heldekkende plagg i kommunens badebasseng. Eller når jeg svarte en lesbisk kvinne som ville ha svar på hvordan Frp ville forholde seg til den nye ektskapsloven hvis de kom i posisjon etter valget? Da får jeg smekk over lanken som svir; i alle fall litt.
Rådgiver Tone Liljeroth slettet et av mine innlegg og forklarte dette i mail til meg med flg:
«FrP er ikke mot homofile generelt, men har sagt nei til ekteskapsloven og homofiles rett til adopsjon og assistert befruktning. Det er en viktig forskjell.»
Da jeg viste til at det var dette budskapet jeg sendte til vedk spørsmålstiller, men med andre ord svarte Liljeroth at jeg «valgte å misforstå henne». Mitt budskap ble ikke oppfattet nedlatende av spm stiller, da jeg i ettertid hadde en hyggelig dialog med vedkommende som oppfattet Lilejeroth retorikk som et så fullgodt svar at hun valgte å ikke gi sin stemme til Frp.
Selv henviste jeg Liljeroth til mitt innlegg her om døgeniktene i det offentlige rom, og dette kan muligens ha utløst et sinne som fikk henne til å slette meg som kommentator på Sivs fjesbok. Men dette finner jeg barnslig og oppsiktsvekkende da jeg mente jeg har og hadde den samme oppfatningen av partiets ideologi – liberalisme. Men med Liljeroths sensurering så fremstår nå partiet med en politisk referanse til styresett vi helst ikke vil sammenligne oss med.
Min mail til generalsekretær Geir Mo om en uttalelse er ikke blitt besvart.
Men når jeg spiller med åpne kort og velger å være ærlig i debatten som har fulgt i kjølvannet av «fjesboka» og stiller spørsmål ved det faktum at Jøran Kallmyr, Frp gikk ut og annonserte sin sympati med muslimske kvinners krav på å bade i heldekkende plagg i kommunens badebasseng. Eller når jeg svarte en lesbisk kvinne som ville ha svar på hvordan Frp ville forholde seg til den nye ektskapsloven hvis de kom i posisjon etter valget? Da får jeg smekk over lanken som svir; i alle fall litt.
Rådgiver Tone Liljeroth slettet et av mine innlegg og forklarte dette i mail til meg med flg:
«FrP er ikke mot homofile generelt, men har sagt nei til ekteskapsloven og homofiles rett til adopsjon og assistert befruktning. Det er en viktig forskjell.»
Da jeg viste til at det var dette budskapet jeg sendte til vedk spørsmålstiller, men med andre ord svarte Liljeroth at jeg «valgte å misforstå henne». Mitt budskap ble ikke oppfattet nedlatende av spm stiller, da jeg i ettertid hadde en hyggelig dialog med vedkommende som oppfattet Lilejeroth retorikk som et så fullgodt svar at hun valgte å ikke gi sin stemme til Frp.
Selv henviste jeg Liljeroth til mitt innlegg her om døgeniktene i det offentlige rom, og dette kan muligens ha utløst et sinne som fikk henne til å slette meg som kommentator på Sivs fjesbok. Men dette finner jeg barnslig og oppsiktsvekkende da jeg mente jeg har og hadde den samme oppfatningen av partiets ideologi – liberalisme. Men med Liljeroths sensurering så fremstår nå partiet med en politisk referanse til styresett vi helst ikke vil sammenligne oss med.
Min mail til generalsekretær Geir Mo om en uttalelse er ikke blitt besvart.
lørdag 19. september 2009
Har du et usedvanlig stort ego?
Hva er narsissisme? Denne diagnosen som vi mener kjennetegner mennesker som har et usedvanlig stort ego. Historien om Narsissus er vel ikke alle kjent med, men den handler kort fortalt om han som oppdaget speilbildet av seg selv i et stille vann og falt i staver over hva han oppdaget; seg selv.
La meg først slå fast at jeg er ikke ekspert på faget psykologi; jeg har kun ett års studier på Blindern bak meg. Men finner du en utdannet psykolog som kjenner til denne diagnosen, som har stor likhet med psykopati – så er du mildest talt heldig. Ja heldig, fordi mennesker med denne diagnosen etterlater seg mange ulykkelige ofre i kjølvannet.
Å komme ut for en narsissist eller en psykopat er en surrealistisk opplevelse som går over år hvis det er ditt eget familiemedlem. Ofrene får altså ingen hjelp og har stort sett ingen andre å betro seg til enn «foreningen for psykopatiofre». Dette er det flere grunner til. Psykopaten gjør ikke alle til ofre; i allefall ikke mange samtidig. Men i nære forhold der ofret har blottlagt sine såre og svake sider er det bare peace-of-cake for psykopaten å holde trakasseringen gående. Hvis dette gjelder den som verken kan eller finner at den løsningen er god for alle parter - at han/hun «løper» fra psykopaten. For det eneste rådet ofrene tilbys er nemlig det: løp så fort du kan, eller la deg gradvis ødelegges. For ødeleggende er det! Et offer vil gradvis miste lysten til å leve, mister enhver gnist av initiativ - og ender vel de fleste ensomme og misforstått.
Narsissisten er nemlig en meget sjarmerende person; både kvinner og menn kan ha denne personlighetsforstyrrelsen. Han/hun er dyktig på å manipulere og mangler empati; evne til «å føle med andre mennesker».
De senere års forskning, empiri og teori legger nå til grunn en todeling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse: Overt Narcissism og Covert Narcissism. Om dette kan du lese på Wikipedia. Og her fremstår den sistnevnte typen personlighet som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk.
Ser ingen grunn til å belære leserne ytterligere, som kan lese seg til denne diagnosen, som forøvrig ikke finnes i det europeiske diagnosesystemet ICD, men derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).
Skal heller ikke gå inn på de begge typene av narsissisme, kun den som mange nok har vært i nærkontakt med; Covert Narcissism. Nå hevdes det at det i alle mennesker bør finnes en aldri så liten narsissist og at vi imotsatt fall forblir selvutslettende - og det er ikke sundt.
Det finnes en sjekkliste utarbeidet for deg og meg der vi kan teste oss ut, en liste det er tvilsomt at psykopaten vil teste ut, da psykopaten overhode ikke har noen feil, iflg ham selv. Jeg trykker derfor sjekk-listen for «covert narcissism»:
1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.
2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.
3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.
4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.
5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.
6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.
7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.
8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.
9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.
10.Jeg føler meg brydd når andre menesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.
Denne skalaen kan du bruke:
1= usant, helt uenig
2= utypisk
3= nøytral
4= typisk
5= sant, helt enig
La meg først slå fast at jeg er ikke ekspert på faget psykologi; jeg har kun ett års studier på Blindern bak meg. Men finner du en utdannet psykolog som kjenner til denne diagnosen, som har stor likhet med psykopati – så er du mildest talt heldig. Ja heldig, fordi mennesker med denne diagnosen etterlater seg mange ulykkelige ofre i kjølvannet.
Å komme ut for en narsissist eller en psykopat er en surrealistisk opplevelse som går over år hvis det er ditt eget familiemedlem. Ofrene får altså ingen hjelp og har stort sett ingen andre å betro seg til enn «foreningen for psykopatiofre». Dette er det flere grunner til. Psykopaten gjør ikke alle til ofre; i allefall ikke mange samtidig. Men i nære forhold der ofret har blottlagt sine såre og svake sider er det bare peace-of-cake for psykopaten å holde trakasseringen gående. Hvis dette gjelder den som verken kan eller finner at den løsningen er god for alle parter - at han/hun «løper» fra psykopaten. For det eneste rådet ofrene tilbys er nemlig det: løp så fort du kan, eller la deg gradvis ødelegges. For ødeleggende er det! Et offer vil gradvis miste lysten til å leve, mister enhver gnist av initiativ - og ender vel de fleste ensomme og misforstått.
Narsissisten er nemlig en meget sjarmerende person; både kvinner og menn kan ha denne personlighetsforstyrrelsen. Han/hun er dyktig på å manipulere og mangler empati; evne til «å føle med andre mennesker».
De senere års forskning, empiri og teori legger nå til grunn en todeling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse: Overt Narcissism og Covert Narcissism. Om dette kan du lese på Wikipedia. Og her fremstår den sistnevnte typen personlighet som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk.
Ser ingen grunn til å belære leserne ytterligere, som kan lese seg til denne diagnosen, som forøvrig ikke finnes i det europeiske diagnosesystemet ICD, men derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).
Skal heller ikke gå inn på de begge typene av narsissisme, kun den som mange nok har vært i nærkontakt med; Covert Narcissism. Nå hevdes det at det i alle mennesker bør finnes en aldri så liten narsissist og at vi imotsatt fall forblir selvutslettende - og det er ikke sundt.
Det finnes en sjekkliste utarbeidet for deg og meg der vi kan teste oss ut, en liste det er tvilsomt at psykopaten vil teste ut, da psykopaten overhode ikke har noen feil, iflg ham selv. Jeg trykker derfor sjekk-listen for «covert narcissism»:
1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.
2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.
3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.
4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.
5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.
6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.
7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.
8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.
9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.
10.Jeg føler meg brydd når andre menesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.
Denne skalaen kan du bruke:
1= usant, helt uenig
2= utypisk
3= nøytral
4= typisk
5= sant, helt enig
fredag 18. september 2009
Det klør så deilig i øret når Gelius taler
Einar Gelius, Vål'enga-presten vil ha en "raus og folkelig kirke". Han inkluderer gjerne alle og nå også foppal-klubben Lyn som han gravla i et reklamestunt som fikk biskopen Kvarme til å reagere. Selv er jeg ikke medlem av DNK og burde vel synes at Einar Gelius er en real kar. Og det er han nok også; muligens? Men at det skal være en åndelig nærhet mellom Gud og presten og personen Gelius det tviler jeg på. Det blir litt mye sirkus og spillopper når presten Gelius tar regien, og den tar han både i og utenfor kirkerommet. Men at Gud er involvert tviler jeg som sagt på.
Det som virker forvirrende men faktisk også avklarende, sett i relasjon til at medlemstallet for DNK nå ligger på et relativt lavt nivå, etter at det er satt et fokus på registrering av disse, det er ikke bare det at kristne ikke stoler på presten generelt. Det er heller et problem at kristne savner et sted å være med sin trosutøvelse. Selvsagt finnes det flere typer kristne menigheter og da skal jeg i denne omgang ikke fokusere på Allahs mange ymse tilhengere i Norge, men typen Pinsevenner, Jehovas vitner, Smiths venner og lignende.
Men det faktum at prester i den norske kirke viser såpass stor mangel på Bibelkunnskap det har den siste tiden overrasket meg - og ikke minst skremt meg. I min egen kirke som jeg ikke frekventerer kjenner jeg to prester som henholdsvis ikke «har bestemt seg ennå» om de vil komme til å vie homofile. Eller presten som arrangerer jevnlige filosofiske møter sammen med likesinnede der budddhismen står i fokus. Dette er nok ukjent for de fleste kirkegjengere, da et besøk i den samme kirken forteller meg at det er et stort åndelig behov for å komme i nærkontakt med Gud og der høymessen faktisk har gjort et stort inntrykk på meg de to gangene jeg har vært der.
Men så er det dette med prester som Vål'enga-presten Gelius og de andre som har sin «egen» tro. De oppleves nok rause og folkelig i sine møter med ikke-troende, men de fører saueflokken på ville veier - med sine gjentatte klovnerier og budskap - som kun klør den enkelte i øret - uten det virkelige store engasjementet.
Det som virker forvirrende men faktisk også avklarende, sett i relasjon til at medlemstallet for DNK nå ligger på et relativt lavt nivå, etter at det er satt et fokus på registrering av disse, det er ikke bare det at kristne ikke stoler på presten generelt. Det er heller et problem at kristne savner et sted å være med sin trosutøvelse. Selvsagt finnes det flere typer kristne menigheter og da skal jeg i denne omgang ikke fokusere på Allahs mange ymse tilhengere i Norge, men typen Pinsevenner, Jehovas vitner, Smiths venner og lignende.
Men det faktum at prester i den norske kirke viser såpass stor mangel på Bibelkunnskap det har den siste tiden overrasket meg - og ikke minst skremt meg. I min egen kirke som jeg ikke frekventerer kjenner jeg to prester som henholdsvis ikke «har bestemt seg ennå» om de vil komme til å vie homofile. Eller presten som arrangerer jevnlige filosofiske møter sammen med likesinnede der budddhismen står i fokus. Dette er nok ukjent for de fleste kirkegjengere, da et besøk i den samme kirken forteller meg at det er et stort åndelig behov for å komme i nærkontakt med Gud og der høymessen faktisk har gjort et stort inntrykk på meg de to gangene jeg har vært der.
Men så er det dette med prester som Vål'enga-presten Gelius og de andre som har sin «egen» tro. De oppleves nok rause og folkelig i sine møter med ikke-troende, men de fører saueflokken på ville veier - med sine gjentatte klovnerier og budskap - som kun klør den enkelte i øret - uten det virkelige store engasjementet.
torsdag 17. september 2009
Novasol, del 3 - "kjeltringer"
Nye opplysninger!
Novasol er større kjeltringer enn jeg først trodde. Historier om at byrået ikke er så nøye på å respektere avtalen om at depositum skal utbetales uten unødig opphold og deres kreativitet hva gjelder å sko seg mest mulig av depositumet, det er visst en gjenganger.
Ja så var det Novasol, da! Som tidligere sagt i mitt møte med Novasol i Forliksrådet, endte dette med en dom mot meg. Novasol oppførte seg skammelig og det skulle bli enda verre. Meklingen i Forliksrådet opplevde jeg som «brød og sirkus». Jeg ble tiet ihjel og da motparten, Novasol som ble møtt med blide smil og uvanlig stor forståelse av FR's leder, hevdet at de aldri hadde hatt til hensikt å betale meg for det omtalte hotel-oppholdet – se «Novasol feriehusutleie». Så hevdet deres advokat Stefanie Sørensen med tyngde at dette skulle jeg værsågo få betale tilbake! Min protest og opplysning om at jeg hadde skriftlig bekreftelse på at de var villig til å betale og at beløpet forlengst var overført til min konto, ble møtt med hissige protester fra Novasols advokat og en enda hissigere FR's leder som ba meg tie. Hvilket jeg faktisk gjorde etter dette.
Jeg fikk altså en dom mot meg tiltross for at jeg kunne legge frem beviser på at dette var feilaktig dømt. Det første jeg gjorde var å lete frem mailen/bekreftelsen på min lap-top. Kopierte den og sendte den avgårde, denne gangen pr post, til henholdsvis Novasols advokat, og Novasols daglige leder i Oslo, Grete Sexe. Idet jeg henviste til dommen og det faktum at den var fattet på feil grunnlag, samt vedlegg som skriftlig bekreftet forholdet.
Mao skulle man jo da tro at saken burde kunne løses på en sivilisert og en fornuftig og minnelig måte. Nei, med all tydelighet kan jeg konstatere for leserne - ikke med Novasol som motpart. Siden jeg ikke har en scanner skal jeg skrive ned bokstav for bokstav ordlyden i svaret fra Grete Sexe, daglig leder i Novasol, Norge:
«Kjære Sidsel Dahl. Vi viser til ditt brev datert 1.7.2009, hvor du ber om at vi trekker kravet om tilbakeføring av summen NOK 474,-. På bakgrunn av ovennevnte og i takt med Forliksrådets dom, ser vi oss dessverre ikke istand til å imøtekomme Deres krav. Vi håper allikevel at saken er blitt belyst på en akseptabel måte, og vi ser fram til på et senere tidspunkt og igjen ønske dem velkommen som vår gjest».
At frk Sexe ikke makter å forholde seg til høflighetsformen; De, Dem og Dere skal jeg se mellom fingrene med. Men det burde si noe om seriøsiteten til dette firmaet som gjør seg til kjeltringer for skarve 474 kroner! At Novasol ødela min 6 ukers ferie og at jeg aldri fikk gjennomslag for erstatning for s.k. tort og svie, det er så. Men at de er så arrogante at de ønsker meg «som gjest tilbake ved en senere anledning»; se det oppleves ikke som noe annet enn en oppfordring til – ja hvordan skal jeg uttrykke det? Hva med denne underliggende lille trussel: «en aldri så liten hevn»?
PS. Jeg har ikke glemt at jeg lovet dere et tips om hvordan endre stoda om man havner i denne situasjonen der man får et krav mot seg; den kommer. DS
Novasol er større kjeltringer enn jeg først trodde. Historier om at byrået ikke er så nøye på å respektere avtalen om at depositum skal utbetales uten unødig opphold og deres kreativitet hva gjelder å sko seg mest mulig av depositumet, det er visst en gjenganger.
Ja så var det Novasol, da! Som tidligere sagt i mitt møte med Novasol i Forliksrådet, endte dette med en dom mot meg. Novasol oppførte seg skammelig og det skulle bli enda verre. Meklingen i Forliksrådet opplevde jeg som «brød og sirkus». Jeg ble tiet ihjel og da motparten, Novasol som ble møtt med blide smil og uvanlig stor forståelse av FR's leder, hevdet at de aldri hadde hatt til hensikt å betale meg for det omtalte hotel-oppholdet – se «Novasol feriehusutleie». Så hevdet deres advokat Stefanie Sørensen med tyngde at dette skulle jeg værsågo få betale tilbake! Min protest og opplysning om at jeg hadde skriftlig bekreftelse på at de var villig til å betale og at beløpet forlengst var overført til min konto, ble møtt med hissige protester fra Novasols advokat og en enda hissigere FR's leder som ba meg tie. Hvilket jeg faktisk gjorde etter dette.
Jeg fikk altså en dom mot meg tiltross for at jeg kunne legge frem beviser på at dette var feilaktig dømt. Det første jeg gjorde var å lete frem mailen/bekreftelsen på min lap-top. Kopierte den og sendte den avgårde, denne gangen pr post, til henholdsvis Novasols advokat, og Novasols daglige leder i Oslo, Grete Sexe. Idet jeg henviste til dommen og det faktum at den var fattet på feil grunnlag, samt vedlegg som skriftlig bekreftet forholdet.
Mao skulle man jo da tro at saken burde kunne løses på en sivilisert og en fornuftig og minnelig måte. Nei, med all tydelighet kan jeg konstatere for leserne - ikke med Novasol som motpart. Siden jeg ikke har en scanner skal jeg skrive ned bokstav for bokstav ordlyden i svaret fra Grete Sexe, daglig leder i Novasol, Norge:
«Kjære Sidsel Dahl. Vi viser til ditt brev datert 1.7.2009, hvor du ber om at vi trekker kravet om tilbakeføring av summen NOK 474,-. På bakgrunn av ovennevnte og i takt med Forliksrådets dom, ser vi oss dessverre ikke istand til å imøtekomme Deres krav. Vi håper allikevel at saken er blitt belyst på en akseptabel måte, og vi ser fram til på et senere tidspunkt og igjen ønske dem velkommen som vår gjest».
At frk Sexe ikke makter å forholde seg til høflighetsformen; De, Dem og Dere skal jeg se mellom fingrene med. Men det burde si noe om seriøsiteten til dette firmaet som gjør seg til kjeltringer for skarve 474 kroner! At Novasol ødela min 6 ukers ferie og at jeg aldri fikk gjennomslag for erstatning for s.k. tort og svie, det er så. Men at de er så arrogante at de ønsker meg «som gjest tilbake ved en senere anledning»; se det oppleves ikke som noe annet enn en oppfordring til – ja hvordan skal jeg uttrykke det? Hva med denne underliggende lille trussel: «en aldri så liten hevn»?
PS. Jeg har ikke glemt at jeg lovet dere et tips om hvordan endre stoda om man havner i denne situasjonen der man får et krav mot seg; den kommer. DS
En «fylkesmann» - for noe tull!
- Jobben som fylkesmann er jeg usedvanlig godt kvalifisert, sier Sponheim til Dagbladet
Ikke før har vi senket skuldrene og pustet lettet så popper det opp som troll av esken; - navnet Spooonheim! Ja ikke for det, som potensiell fylkesmann og det ikke i mitt distrikt, så forblir han vel forholdsvis anonym. Og relatert til mine egne plukkbare høner om dagen her i Oslo og Akershus så bør jeg vel si at - «Sponheim, rollen som fylkesmann vil kle deg utmerket»!
Ikke det at jeg skjærer alle over en kam, men med min erfaring med «fylkesmannen» i Oslo så fremstår den posten der på et usedvanlig lavt nivå yrkesmessig - etter å ha mailet med underdirektør Kluften, ansatt av fylkesmannen i Oslo; Hans J. Røsjorde. Ikke noe vondt om den mannen. Men nå går det over alle støvleskaft, vil jeg påstå. Røsjorde er blitt kontaktet og selv har han beklaget den langtekkelige ventetiden på mine lenge etterspurte dokumenter - bestilt fra hans offentlige journal. Og siden jeg tør hevde at ombud og råd uansett kompetanse er noe orntlig tull, så er det lenge siden jeg forholdt meg til de fjerne og aldri tilgjengelige sjefene på de høyeste postene i departementene. Skal du eksempelvis klage på fylkesmannen er det - tør jeg påstå - dårlig utnyttelse av tid og energi om du stiler klagen til Kleppa. Du når jo aldri frem til sjefen uansett. Han/hun har sekretærer og rådgivere som svarer for seg, og signerer bare dokumenter når han/hun må. Ergo blir ansvaret smuldret opp.
Så derfor er jeg forlengst kommet til at skal jeg bli hørt så må jeg - som det før i tiden het - få administrerende direktør på saken. Han er det som har mest å tape. Får han ikke skikk på medarbeiderne sine så tar han sjanser når man ved neste korsvei skal vurdere stillingen hans på nytt. Men dette er vel kanskje mest kjent i det private næringsliv - der Styret bestemmer øverst oppe på pyramiden.
Omsider fikk jeg altså de 6 etterspurte dokumentene levert på mail – og alle sammen på en dag! Det tok dem sier og skriver 9 dager å effektuere dette og det må vel kunne sies å være rekord?
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/fylkesmannens-kontor-dgeniktene-blant.html
Ikke før har vi senket skuldrene og pustet lettet så popper det opp som troll av esken; - navnet Spooonheim! Ja ikke for det, som potensiell fylkesmann og det ikke i mitt distrikt, så forblir han vel forholdsvis anonym. Og relatert til mine egne plukkbare høner om dagen her i Oslo og Akershus så bør jeg vel si at - «Sponheim, rollen som fylkesmann vil kle deg utmerket»!
Ikke det at jeg skjærer alle over en kam, men med min erfaring med «fylkesmannen» i Oslo så fremstår den posten der på et usedvanlig lavt nivå yrkesmessig - etter å ha mailet med underdirektør Kluften, ansatt av fylkesmannen i Oslo; Hans J. Røsjorde. Ikke noe vondt om den mannen. Men nå går det over alle støvleskaft, vil jeg påstå. Røsjorde er blitt kontaktet og selv har han beklaget den langtekkelige ventetiden på mine lenge etterspurte dokumenter - bestilt fra hans offentlige journal. Og siden jeg tør hevde at ombud og råd uansett kompetanse er noe orntlig tull, så er det lenge siden jeg forholdt meg til de fjerne og aldri tilgjengelige sjefene på de høyeste postene i departementene. Skal du eksempelvis klage på fylkesmannen er det - tør jeg påstå - dårlig utnyttelse av tid og energi om du stiler klagen til Kleppa. Du når jo aldri frem til sjefen uansett. Han/hun har sekretærer og rådgivere som svarer for seg, og signerer bare dokumenter når han/hun må. Ergo blir ansvaret smuldret opp.
Så derfor er jeg forlengst kommet til at skal jeg bli hørt så må jeg - som det før i tiden het - få administrerende direktør på saken. Han er det som har mest å tape. Får han ikke skikk på medarbeiderne sine så tar han sjanser når man ved neste korsvei skal vurdere stillingen hans på nytt. Men dette er vel kanskje mest kjent i det private næringsliv - der Styret bestemmer øverst oppe på pyramiden.
Omsider fikk jeg altså de 6 etterspurte dokumentene levert på mail – og alle sammen på en dag! Det tok dem sier og skriver 9 dager å effektuere dette og det må vel kunne sies å være rekord?
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/fylkesmannens-kontor-dgeniktene-blant.html
onsdag 16. september 2009
Asylsøkere eller turister?
Sitter her med en sak jeg har funnet hos Fylkesmannen. En kvinne forteller at hun er ansatt ved et asylmottak. Hun har noen spørsmål angående en familie som hun hevder har fått «opphold med begrensninger».
Opphold med begrensninger? Hun forklarer denne formuleringen med at familien har fått «oppholdstillatelse» - og prøv å ta inn over deg denne formuleringen: «men ikke rett til å bli bosatt i en kommune».
Okey. Den ansatte kvinnen gir deretter selv en definisjon av denne formuleringen som lyder som følger: «det betyr at de vil fortsette å bo på asylmottaket». Stopp her! Hva er det jeg ikke får med meg?
Familien har søkt om asyl men er kanske ikke reelle asylsøkere som det heter? Med andre ord – eh...økonomiske lykkesøkere? Kommer faktisk ikke nå på et annet uttrykk for dette fenomenet vi er overlesset med i Norge for tida. Og tro du meg, dette følger jeg godt med på!
Det sies fra denne regjeringen som vi fortsatt skal slite med i årene fremover, at asylsøkere som ikke får oppholdstillatelse skal uttransporteres; og alle vet vi hva det betyr med en rød-grønn regjering. Det betyr nemlig at med en formulering som dette, kan man - enten forlate asylmottaket oppe i Gokk – eller ta Norway Expressen ned til hovedstaden; hvilket de fleste gjør etterhvert. For oppe på Senja f eks der finnes det ikke noe å gjøre for de asylsøkerne som kun har fått «opphold med begrensninger». Og denne kategorien må så vidt jeg kan forstå med min beste vilje være mennesker som UDI «dessverre må si nei til», men siden vi er såå snille i dette landet, så kan de jo ikke kastes på gaten, ikke sant? Så disse som av UDI altså ikke skal få lov til å flytte til en eller annen kommune i dette landet, de får tillatelse til fortsatt å få bo på mottaket oppe i Gokk. Og der får hver person 100 kroner dagen til mat, og tak over hodet. Ytterligere blir det ydet legehjelp, jordmor og sykehusopphold når ungene gjør sin entre – og det gjør de ofte blant denne gruppen, det vet vi også.
Idet hele tatt - hva i helvete er poenget med UDI? Per Willy Amundsen, Frp har hevdet at disse som fremdeles bor på asylmottaket oppe i Skrolsvika på Senja, disse må vi nå få sendt ut av landet. Er det ikke et stort tankekors da at Amundsen i det hele tatt må gå offentlig ut med en sånn erklæring? Jeg vedder på at Ola og Kari Nordmenn ikke skjønner en dritt av dette; selv gjør jeg det først nå!
PS. Det skal også nevnes at denne familien går på skole og lærer seg norsk. DS
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article436655.ece
Opphold med begrensninger? Hun forklarer denne formuleringen med at familien har fått «oppholdstillatelse» - og prøv å ta inn over deg denne formuleringen: «men ikke rett til å bli bosatt i en kommune».
Okey. Den ansatte kvinnen gir deretter selv en definisjon av denne formuleringen som lyder som følger: «det betyr at de vil fortsette å bo på asylmottaket». Stopp her! Hva er det jeg ikke får med meg?
Familien har søkt om asyl men er kanske ikke reelle asylsøkere som det heter? Med andre ord – eh...økonomiske lykkesøkere? Kommer faktisk ikke nå på et annet uttrykk for dette fenomenet vi er overlesset med i Norge for tida. Og tro du meg, dette følger jeg godt med på!
Det sies fra denne regjeringen som vi fortsatt skal slite med i årene fremover, at asylsøkere som ikke får oppholdstillatelse skal uttransporteres; og alle vet vi hva det betyr med en rød-grønn regjering. Det betyr nemlig at med en formulering som dette, kan man - enten forlate asylmottaket oppe i Gokk – eller ta Norway Expressen ned til hovedstaden; hvilket de fleste gjør etterhvert. For oppe på Senja f eks der finnes det ikke noe å gjøre for de asylsøkerne som kun har fått «opphold med begrensninger». Og denne kategorien må så vidt jeg kan forstå med min beste vilje være mennesker som UDI «dessverre må si nei til», men siden vi er såå snille i dette landet, så kan de jo ikke kastes på gaten, ikke sant? Så disse som av UDI altså ikke skal få lov til å flytte til en eller annen kommune i dette landet, de får tillatelse til fortsatt å få bo på mottaket oppe i Gokk. Og der får hver person 100 kroner dagen til mat, og tak over hodet. Ytterligere blir det ydet legehjelp, jordmor og sykehusopphold når ungene gjør sin entre – og det gjør de ofte blant denne gruppen, det vet vi også.
Idet hele tatt - hva i helvete er poenget med UDI? Per Willy Amundsen, Frp har hevdet at disse som fremdeles bor på asylmottaket oppe i Skrolsvika på Senja, disse må vi nå få sendt ut av landet. Er det ikke et stort tankekors da at Amundsen i det hele tatt må gå offentlig ut med en sånn erklæring? Jeg vedder på at Ola og Kari Nordmenn ikke skjønner en dritt av dette; selv gjør jeg det først nå!
PS. Det skal også nevnes at denne familien går på skole og lærer seg norsk. DS
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article436655.ece
tirsdag 15. september 2009
Valget som gikk i dass
Hvis dette valget representerer folkets vilje – noe jeg tviler på, så blir jeg sofavelger i 2013. At kun 70% av folket gikk til stemmeurnene er for-stemmende! Jeg tror ikke det betyr at de ble foruroliget av en krangel mellom døgenikten og bonden Sponheim og (politikkens største talent noensinne) Siv Jensen – en uttalelse som den homofile Foss var frekk nok til å uttale idag. Det er nok av andre grunner til at det ikke ble et borgerlig flertall og at 30% av befolkningen ble sittende hjemme med pilsen sin.
Erna Solberg er den første man både bør og skal klandre. Denne narsissistiske tobarns-moren fra Bergen som lenge satt på røven og lot som om hun var likeglad med hvordan det gikk med partiet. På kommentar.no der jeg tidligere debatterte; bloggen til Carsten O. Five, ihuga Høyre-mann - der var det ingen tvil om stoda for knapt ett halvt år siden. Ikke nok med at Høyrevelgeren forsvant over til Frp; ble det sagt, men Erna burde «byttes ut» og det prompte. Høyremannen Foss fra det samme sære partiet, der alle homsene har funnet seg til rette etter at de åpnet skapdøra, tillot seg å kalle Siv; politikkens største talent hittil - for nazist. Og dermed stemplet han dengang 30% av befolkningen. Det samme med nok en sjarlatan fra Nesodden, kristenfolkets representant Høybråten, som ikke skjønner bæret. Han mener han kjenner boka si, men hans trosfeller tolker den på sitt vis.
Jeg tror med dette spadetaket ikke at dette valget er representativt for folkets vilje, men siden jeg skal holde meg for god til å insinuere valgjuks, så må jeg dessverre si det som mange tenker og - forgive me if I'm wrong, som det heter på utenlandsk. Men i de neste fire årene er jeg styggelig redd for at Norgespatriotene som fikk 10% oppslutning i skolevalget i år, vil mobilisere langt flere medlemmer i de kommende årene .Og Frp som vaklet på viktige saker på slutten, jfr Jøran Kalmyrs aksept for den samme snikislamiseringen som Siv varslet noen måneder tidligere – denne Kalmyr som mente at folk, les: muslimer, må få bestemme hva de skal trekke på seg i de offentlige bassengene rundt om – han ikke bare dreit på draget – men hadde jeg ikke allerede forhåndsstemt på partiet hans, hadde jeg blitt sofavelger allerede i år!
Tygg på den Siv – dere gjorde flere brølere enn dette - uten at jeg skal minne deg og Liljeroth på det her.
Det sies at folket får de politikerne de fortjener. Jeg sier – sludder. Haddde vi fått de vi fortjener så hadde de folkevalgte - som aldri har vært det, lyttet til sine undersåtter og utført deres gode vilje istedet for å tilfredsstille sine egne mentale virkelighetsforstyrrelser. «Folkevalgt» er en illusjon og en karakteristikk av en person med et altfor stort selvbilde som har brukt albuene og sine velutviklede manipulerende evner til å komme dit makta rår. Et krøllet glansbilde-eksempel er bonden Sponheim, som vi forøvrig helst ser går i glemmeboka , jo før jo heller!
Erna Solberg er den første man både bør og skal klandre. Denne narsissistiske tobarns-moren fra Bergen som lenge satt på røven og lot som om hun var likeglad med hvordan det gikk med partiet. På kommentar.no der jeg tidligere debatterte; bloggen til Carsten O. Five, ihuga Høyre-mann - der var det ingen tvil om stoda for knapt ett halvt år siden. Ikke nok med at Høyrevelgeren forsvant over til Frp; ble det sagt, men Erna burde «byttes ut» og det prompte. Høyremannen Foss fra det samme sære partiet, der alle homsene har funnet seg til rette etter at de åpnet skapdøra, tillot seg å kalle Siv; politikkens største talent hittil - for nazist. Og dermed stemplet han dengang 30% av befolkningen. Det samme med nok en sjarlatan fra Nesodden, kristenfolkets representant Høybråten, som ikke skjønner bæret. Han mener han kjenner boka si, men hans trosfeller tolker den på sitt vis.
Jeg tror med dette spadetaket ikke at dette valget er representativt for folkets vilje, men siden jeg skal holde meg for god til å insinuere valgjuks, så må jeg dessverre si det som mange tenker og - forgive me if I'm wrong, som det heter på utenlandsk. Men i de neste fire årene er jeg styggelig redd for at Norgespatriotene som fikk 10% oppslutning i skolevalget i år, vil mobilisere langt flere medlemmer i de kommende årene .Og Frp som vaklet på viktige saker på slutten, jfr Jøran Kalmyrs aksept for den samme snikislamiseringen som Siv varslet noen måneder tidligere – denne Kalmyr som mente at folk, les: muslimer, må få bestemme hva de skal trekke på seg i de offentlige bassengene rundt om – han ikke bare dreit på draget – men hadde jeg ikke allerede forhåndsstemt på partiet hans, hadde jeg blitt sofavelger allerede i år!
Tygg på den Siv – dere gjorde flere brølere enn dette - uten at jeg skal minne deg og Liljeroth på det her.
Det sies at folket får de politikerne de fortjener. Jeg sier – sludder. Haddde vi fått de vi fortjener så hadde de folkevalgte - som aldri har vært det, lyttet til sine undersåtter og utført deres gode vilje istedet for å tilfredsstille sine egne mentale virkelighetsforstyrrelser. «Folkevalgt» er en illusjon og en karakteristikk av en person med et altfor stort selvbilde som har brukt albuene og sine velutviklede manipulerende evner til å komme dit makta rår. Et krøllet glansbilde-eksempel er bonden Sponheim, som vi forøvrig helst ser går i glemmeboka , jo før jo heller!
Sosialistene vant - vi nærmer oss stupet!
Dette valget går tydeligvis den veien høna sparker. Med den kaklende Kristin finansminister, sosialisten og kulturknusern, og alle de andre ismenes mor som tillater seg å kalle borgerne hun skal tjene - som spetakler – som fører oss nordmenn lukt til helvete. Nok er nok; jeg verken kan, orker eller har behov for å lese norske nyheter i lang lang tid fremover. Bare tanken på å møte disse trynene igjen på de samme bildene dagen derpå og enda flere uker fremover, byr meg i mot. Jeg blir syk ved tanken!
Jeg trekker skylappene på og demper volumet hver gang jeg hører stemmen til de rød-grønne lederne på radion. Løgnerne, bløffmakerne, de arrogante døgeniktene som gradvis selger landet mitt for knapper og glansbilder. Orker ikke høre mer av deres pennekrigerske, konfliktfylte og stridslystne utsagn om hva som er bra for landet mitt. Deres usaklige og nedsettende meninger om oss velgere som satset alt på lov- og ordenspartiet, som av partilederen ble karakterisert som de tøffeste og mest selvstendige velgerne i landet. Dette landet er korrupt - og vi nærmer oss det uungåelige stupet; uten tvil!
Jeg trekker skylappene på og demper volumet hver gang jeg hører stemmen til de rød-grønne lederne på radion. Løgnerne, bløffmakerne, de arrogante døgeniktene som gradvis selger landet mitt for knapper og glansbilder. Orker ikke høre mer av deres pennekrigerske, konfliktfylte og stridslystne utsagn om hva som er bra for landet mitt. Deres usaklige og nedsettende meninger om oss velgere som satset alt på lov- og ordenspartiet, som av partilederen ble karakterisert som de tøffeste og mest selvstendige velgerne i landet. Dette landet er korrupt - og vi nærmer oss det uungåelige stupet; uten tvil!
søndag 13. september 2009
«Det finnes alltids en gud»! - Og han finns nede i den norske velferdskassen
Matt. kap. 7: 21-24
Et knippe menigheter som opprettholder livet på våre skattepenger:
Jesus is Lord Worldwide Ministries - Statstilskudd 2009
Islamic Preaching Institute - Statstilskudd 2009
Muslim Senter Furuset Oslo - Statstilskudd 2009
Det somaliske samarbeidssenteret i Norge ( DSSSN ) - Statstilskudd 2009
Den Russiske Ortodokse Kirke, Den apostellike fyrstinne hellige Olga menighet, Moskvapatriarkatet - Statstilskudd 2009
Norges Hindu Religious Service Senter - Statstilskudd 2009
Diamantveibuddhisme Karma Kagyu-linjen - Statstilskudd 2009
Islamic Cultural Centre Norway - Statstilskudd 2009
Al-Redha Islamic Center - Statstilskudd 2009
Anjuman-E-Hussaini, Norway - Statstilskudd 2009
Søndre Nordstrand Muslimske Senter - Statstilskudd 2009
Noor Islamsk Forening NIF - Statstilskudd 2009
Central Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat Norway - Statstilskudd 2009
Center Rahma - Statstilskudd 2009
Baha'i samfunnet i Norge - Statstilskudd 2009
Badar Islamsk Kultursenter ( BIKS ) - Statstilskudd 2009
Det Serbiske Ortodokse Kirkesamfunn i Norge "Hl. Vasilije Ostroski" - Statstilskudd 2009
World Islamic Mission - Statstilskudd 2009
Dar-ul Uloom - Statstilskudd 2009
Den Rumenske Ortodokse Menighet i Oslo, De Hellige Martyrer Ioan Romanul og Hallvard - Statstilskudd 2009
Islamic Solidarity Society - Statstilskudd 2009
Den Bulgarske Ortodokse Menighet i Norge - St. Kirill og Metodij - Statstilskudd 2009
Ghousia Muslim Society - Statstilskudd 2009
Buddhistforbundet - Statstilskudd 2009
Yewongel Brehan Church - Statstilskudd 2009
Tauheed Islamic Centre - Statstilskudd 2009
Yari Trossamfunn - Statstilskudd 2009
Den Islandske menighet - Statstilskudd 2009
Den Evangelisk Lutherske frikirke - Forstanderskifte i Flekkefjord menighet
Kristi Forsamling
Alt som er
Jesus Church
Oslo Katolske Bispedømme
Den Islamske Kurdiske foreningen - Statstilskudd 2009
Human-Etisk forbund - Statstilskudd 2009
Foursquare Norge
Kristensamfunnet
Pinsekirken Kolbotn - Statstilskudd 2009
Hare Krishna Tempelet i Oslo, ISKCON - Statstilskudd 2009
Den Iranske Evangelisk Lutherske kirke i Oslo - Registrering og statstilskudd 2009
Det Norske Baptistsamfunn - Statstilskudd 2009
Det islamske kultursenter i Oslo - Statstilskudd 2009
Metodistkirken
Syvendedags Adventistsamfunnet - Statstilskudd 2009
Legg her merke til at Allah har mange venner i Norge. Sugerøret ned i velferdsgodene er det visst heller ikke så få av!
http://www.fylkesmannen.no/DayJournalCalendarDisplay.aspx?m=37432&topid=4746&alias=OA&day=04092009
Et knippe menigheter som opprettholder livet på våre skattepenger:
Jesus is Lord Worldwide Ministries - Statstilskudd 2009
Islamic Preaching Institute - Statstilskudd 2009
Muslim Senter Furuset Oslo - Statstilskudd 2009
Det somaliske samarbeidssenteret i Norge ( DSSSN ) - Statstilskudd 2009
Den Russiske Ortodokse Kirke, Den apostellike fyrstinne hellige Olga menighet, Moskvapatriarkatet - Statstilskudd 2009
Norges Hindu Religious Service Senter - Statstilskudd 2009
Diamantveibuddhisme Karma Kagyu-linjen - Statstilskudd 2009
Islamic Cultural Centre Norway - Statstilskudd 2009
Al-Redha Islamic Center - Statstilskudd 2009
Anjuman-E-Hussaini, Norway - Statstilskudd 2009
Søndre Nordstrand Muslimske Senter - Statstilskudd 2009
Noor Islamsk Forening NIF - Statstilskudd 2009
Central Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat Norway - Statstilskudd 2009
Center Rahma - Statstilskudd 2009
Baha'i samfunnet i Norge - Statstilskudd 2009
Badar Islamsk Kultursenter ( BIKS ) - Statstilskudd 2009
Det Serbiske Ortodokse Kirkesamfunn i Norge "Hl. Vasilije Ostroski" - Statstilskudd 2009
World Islamic Mission - Statstilskudd 2009
Dar-ul Uloom - Statstilskudd 2009
Den Rumenske Ortodokse Menighet i Oslo, De Hellige Martyrer Ioan Romanul og Hallvard - Statstilskudd 2009
Islamic Solidarity Society - Statstilskudd 2009
Den Bulgarske Ortodokse Menighet i Norge - St. Kirill og Metodij - Statstilskudd 2009
Ghousia Muslim Society - Statstilskudd 2009
Buddhistforbundet - Statstilskudd 2009
Yewongel Brehan Church - Statstilskudd 2009
Tauheed Islamic Centre - Statstilskudd 2009
Yari Trossamfunn - Statstilskudd 2009
Den Islandske menighet - Statstilskudd 2009
Den Evangelisk Lutherske frikirke - Forstanderskifte i Flekkefjord menighet
Kristi Forsamling
Alt som er
Jesus Church
Oslo Katolske Bispedømme
Den Islamske Kurdiske foreningen - Statstilskudd 2009
Human-Etisk forbund - Statstilskudd 2009
Foursquare Norge
Kristensamfunnet
Pinsekirken Kolbotn - Statstilskudd 2009
Hare Krishna Tempelet i Oslo, ISKCON - Statstilskudd 2009
Den Iranske Evangelisk Lutherske kirke i Oslo - Registrering og statstilskudd 2009
Det Norske Baptistsamfunn - Statstilskudd 2009
Det islamske kultursenter i Oslo - Statstilskudd 2009
Metodistkirken
Syvendedags Adventistsamfunnet - Statstilskudd 2009
Legg her merke til at Allah har mange venner i Norge. Sugerøret ned i velferdsgodene er det visst heller ikke så få av!
http://www.fylkesmannen.no/DayJournalCalendarDisplay.aspx?m=37432&topid=4746&alias=OA&day=04092009
lørdag 12. september 2009
Veldedighet i Kongo
Det fremstår som en underlig konstellasjon når norske myndigheter og Jan Egeland samtidig beskriver det landet - og da spesielt øst-Kongos korrupte domsstolsystem - som vi forøvrig har vært vitne til de siste månedene etter at to nordmenn er blitt siktet for diverse ubegrunnede forhold og nå dømt til døden fem ganger! Og - det faktum at Norge via FN bidrar med milliarder av kroner tiltross for store motsetninger blant diverse norske prosjekter, blant annet NORAD.
«Med en økning på 15 millioner kom Norges humanitære bistand til Øst-Kongo i 2008 opp i 94 millioner. I tillegg ble det gitt store bidrag fra FNs nødhjelpsfond, hvor Norge er en av de største bidragsyterne. Legger man til den mer langsiktige bistanden var Norges direkte bidrag til Kongo i 2008 på 146 millioner krone, ifølge opplysninger fra Utenriksdepartementet.»
Høsten 2008 overvar jeg en debatt på Litteraturhuset i Oslo og skrev i ettertid dette:
http://www.kommentar.no/xp/pub/t/hoved/381523
Vi husker vel noen av oss TV2's program for noen år siden, der den afrikanske bonden satt og tok livet med ro og med en foraktelig mine hevdet at det ikke var noen grunn til å anstrenge seg; pengene fikk han jo i fanget uansett. Og Jan Egeland som hardnakket påstod at det hadde vært en sultkatastrofe i Niger. TV2's program ble da også en vekker mente mange dengang. Men det tiltross så er det tydeligvis mange «fredselskere» som fremdeles idag har sin egen agenda i denne type saker, spesielt hva gjelder dem som har gjort det til sitt levebrød å sko seg på Norges stadig økende eksport av veldedighet. Tiltross for utstrakt korrupsjon i de angjeldende land i Afrika.
Den samme Jan Egeland, som nok lever godt også han av sin lønn, og som fra 2007 har vært leder av NUPI og tidligere visegeneralsekretær og nødhjelpskoordinator i FN.
Denne mannen deler gladelig ut av våre skattepenger som vi ser av bistandsbudsjettet ovenfor. Men er ikke helt til å stole på. Han debatterer om Kongo som «straffrihetens paradis» i Aftenposten den 8. september, og klandrer den hvite mann for å ha ranet landet. Tja, mon det! Han satt jo også på TV2 som vi vet og motsa TV-teamet som kunne vise til at den påståtte sult-nøden i Niger var en «bløff». Men fortsatt representerer han altså det norske folk med sine underlige uttalelser som både setter Kongolesere i et svært lite flatterende lys samtidig som han fremholder sin påstand om at afrikanere generelt er ofre og har vært det i mer enn 200 år.
Vi så hvordan det gikk da de svarte i sør-afrika kastet ut den «hvite bonden» som hadde holdt den svarte mann i live. Den siste kategorien brant «de hvite bøndenes» gårder og fordrev og faktisk myrdet i opprøret dengang for ikke altfor mange år siden. Men har de svarte bevist at de kunne holde liv i seg selv og sine svarte brødre og søstre? Nei, surprise surprise – gårdene ligger brakk og nedbrent og fattigdommen og kriminaliteten er høyere enn noensinne, etter at den hvite mann forsvant - og overlot landet til disse som vi har sett på bilder i nyhetsmediene den senere tid - der de flirer og ler av de dumme unge norske guttene som har sittet på tiltalebenken i flere uker - og som nå frykter de vil bli skutt en mørk natt uten at noen vil bli stilt til ansvar for ugjerningen.
Hvorfor sørger ikke den samme Jan Egeland for å få nordmennene hjem? Han bør jo kunne argumentere godt for seg, han som sitter så høyt oppe i systemet; der alle andre enn hans egne står i fokus.
Er det ikke på tide å kalle denne mannen hjem og la han få seg en 9-4 jobb der han ikke gjør så mye ugagn? Er det ikke på tide å la folket få bestemme hva vi skal bruke oljefondet til?
«Med en økning på 15 millioner kom Norges humanitære bistand til Øst-Kongo i 2008 opp i 94 millioner. I tillegg ble det gitt store bidrag fra FNs nødhjelpsfond, hvor Norge er en av de største bidragsyterne. Legger man til den mer langsiktige bistanden var Norges direkte bidrag til Kongo i 2008 på 146 millioner krone, ifølge opplysninger fra Utenriksdepartementet.»
Høsten 2008 overvar jeg en debatt på Litteraturhuset i Oslo og skrev i ettertid dette:
http://www.kommentar.no/xp/pub/t/hoved/381523
Vi husker vel noen av oss TV2's program for noen år siden, der den afrikanske bonden satt og tok livet med ro og med en foraktelig mine hevdet at det ikke var noen grunn til å anstrenge seg; pengene fikk han jo i fanget uansett. Og Jan Egeland som hardnakket påstod at det hadde vært en sultkatastrofe i Niger. TV2's program ble da også en vekker mente mange dengang. Men det tiltross så er det tydeligvis mange «fredselskere» som fremdeles idag har sin egen agenda i denne type saker, spesielt hva gjelder dem som har gjort det til sitt levebrød å sko seg på Norges stadig økende eksport av veldedighet. Tiltross for utstrakt korrupsjon i de angjeldende land i Afrika.
Den samme Jan Egeland, som nok lever godt også han av sin lønn, og som fra 2007 har vært leder av NUPI og tidligere visegeneralsekretær og nødhjelpskoordinator i FN.
Denne mannen deler gladelig ut av våre skattepenger som vi ser av bistandsbudsjettet ovenfor. Men er ikke helt til å stole på. Han debatterer om Kongo som «straffrihetens paradis» i Aftenposten den 8. september, og klandrer den hvite mann for å ha ranet landet. Tja, mon det! Han satt jo også på TV2 som vi vet og motsa TV-teamet som kunne vise til at den påståtte sult-nøden i Niger var en «bløff». Men fortsatt representerer han altså det norske folk med sine underlige uttalelser som både setter Kongolesere i et svært lite flatterende lys samtidig som han fremholder sin påstand om at afrikanere generelt er ofre og har vært det i mer enn 200 år.
Vi så hvordan det gikk da de svarte i sør-afrika kastet ut den «hvite bonden» som hadde holdt den svarte mann i live. Den siste kategorien brant «de hvite bøndenes» gårder og fordrev og faktisk myrdet i opprøret dengang for ikke altfor mange år siden. Men har de svarte bevist at de kunne holde liv i seg selv og sine svarte brødre og søstre? Nei, surprise surprise – gårdene ligger brakk og nedbrent og fattigdommen og kriminaliteten er høyere enn noensinne, etter at den hvite mann forsvant - og overlot landet til disse som vi har sett på bilder i nyhetsmediene den senere tid - der de flirer og ler av de dumme unge norske guttene som har sittet på tiltalebenken i flere uker - og som nå frykter de vil bli skutt en mørk natt uten at noen vil bli stilt til ansvar for ugjerningen.
Hvorfor sørger ikke den samme Jan Egeland for å få nordmennene hjem? Han bør jo kunne argumentere godt for seg, han som sitter så høyt oppe i systemet; der alle andre enn hans egne står i fokus.
Er det ikke på tide å kalle denne mannen hjem og la han få seg en 9-4 jobb der han ikke gjør så mye ugagn? Er det ikke på tide å la folket få bestemme hva vi skal bruke oljefondet til?
Hvem glemmer disse bildene - 9/11
Ingen norske medier viet denne avgjørende hendelsen igår den 11. september oppmerksomhet. Men er du villig til å gå på akkord med friheten? Vi kan være iferd med å miste den når som helst.
http://www.foxnews.com/video2/video08.html?maven_referralObject=6429http://www.foxnews.com/glennbeck/index.html
http://www.foxnews.com/video2/video08.html?maven_referralObject=6429http://www.foxnews.com/glennbeck/index.html
Fylkesmannens kontor – døgeniktene blant oss
Hva gjelder Fylkesmannens kontor for Oslo/Akershus så demonstreres fremdeles en avmakt overfor mennesker som kjenner sine rettigheter. Kommer du på kant med disse som fremstår som noen døgenikter, så kan du være sikker på at du blir aldri glemt. Dette skjer i disse dager når jeg bestiller journaler fra det offentlige register på nett. Treneringen består i at jeg f eks får ett og ett dokument over flere dager. Fylkesmann Hans Røsjordet, Frp bør komme med en legitim forklaring på dette og jeg avventer svar fra ham.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/dgeniktene-blant-oss.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/dgeniktene-blant-oss.html
fredag 11. september 2009
Forliksrådene bedriver urent spill
Det er nå noen dager siden responsen på min klage på Forliksrådets leder Anne M Oudmayer forelå på den offentlige journalen hos Fylkesmannen. Jeg har fått tid til å reflektere som det heter, og skal idag og imorgen fortsette argumentasjonen - hva gjelder Forliksrådet som lyver og Fylkesmannen som trenerer.
Forliksrådet
Det som er skremmende med FR når de lyver det er at konsekvensen blir så mye verre enn om saken var blitt behandlet i Tingretten. Det fordi vi der er blitt henvist til en slags domstol som ikke egentlig er en domstol. FR' medlemmer er legmenn og kvinner. Det sitter ikke en eneste fagdommer i den «retten» - med juridisk bakgrunn. Det til tross har de domstolsmyndighet. Disse personene er mennesker som selv har stilt seg til rådighet for kommunen. Noe vi alle kan gjøre. Selv har jeg stått på listen over meddommere for Tingretten i Oslo. Jeg har forøvrig studier bak meg på det juridiske fakultet, og jeg tør påstå at jeg har en god porsjon innsikt i hvordan tolke «loven» generelt.
FR's medlemmer er altså mennesker som deg og meg med sine gode og dårlige sider. Men en legmann/kvinne uten et forhold til lover og regler og attpåtil personer med svært slette menneskelige egenskaper - er en fare for rettssikkerheten. Fordi dommene de etterlater seg i kjølvannet av en mekling ikke er noe annet enn en ren vilkårlighet. Når en mekling skal gjøres unna på 15 minutter så sier det seg selv at det må bli overfladisk. Og skal du gjøre en god jobb som megler bør du i det minste være en god menneskekjenner. Er du en manipulerende person med utpregede kontrollbehov, er du også en person som utstråler dette i møte med andre. Og som FR' medlem bør du i allefall ikke lede selve meklingen.
I min sak ble jeg konfrontert med en leder som er noe av det mest usympatiske menneske jeg har truffet på i en slik sammenheng. Der poenget er å «skremme» folk fra å gå videre i rettssystemet. Noe som i så fall koster samfunnet enorme summer hver dag. Riktignok er en slik megling gratis for alle parter. Men hva hjelper det når det hele svinner hen til å bli en forestilling for galleriet.
Jeg har siden jeg startet denne bloggen blitt kjent med andre personer som har møtt til mekling i FR. Og de sier alle som en at de opplevde denne s.k. meglingen som totalt meningsløs. Bortkastet tid! Og alle har de den samme historien å fortelle; arroganse, frekke kommentarer, følelsen av å bli overkjørt (av en bulldozer) - total mangel på empati!
Det må kunne sies at det er en u-kultur i Forliksrådene i Oslo. Og antagelig også i resten av landet. Og selv om vi har muligheten til å henvende oss til diverse råd og nemder i ettertid med klage, så har disse kun veiledningsrett. Også de ombud og råd som besitter juridisk kompetanse. Men det eneste vi som enkeltpersoner kan oppnå i møte med disse, er at de sier seg enig i at noe er galt. Det er alt de kan gjøre. De syndige går fri uansett!
FR's leder, den usympatiske Anne M Oudmayer's oppførsel under mekling, er av statsadvokaten karakterisert som «grov uforstand i tjenesten». Domstolloven sier klart at dette kan straffes med bøter og ved gjentagelse kan hun miste stillingen. Men det tiltross så går hun fri. Vi andre har kastet bort verdifull tid og fått en vilkårlig dom og har bare ett alternativ om vi ikke er fornøyd; anke og betale skyhøye gebyrer for i det hele tatt å få saken tatt opp i Tingretten i første instans. Og selvsagt der møte med advokat som koster en formue.
Jeg er ikke den eneste som er opprørt!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/forliksradet-lyver-fylkesmannen.html
Forliksrådet
Det som er skremmende med FR når de lyver det er at konsekvensen blir så mye verre enn om saken var blitt behandlet i Tingretten. Det fordi vi der er blitt henvist til en slags domstol som ikke egentlig er en domstol. FR' medlemmer er legmenn og kvinner. Det sitter ikke en eneste fagdommer i den «retten» - med juridisk bakgrunn. Det til tross har de domstolsmyndighet. Disse personene er mennesker som selv har stilt seg til rådighet for kommunen. Noe vi alle kan gjøre. Selv har jeg stått på listen over meddommere for Tingretten i Oslo. Jeg har forøvrig studier bak meg på det juridiske fakultet, og jeg tør påstå at jeg har en god porsjon innsikt i hvordan tolke «loven» generelt.
FR's medlemmer er altså mennesker som deg og meg med sine gode og dårlige sider. Men en legmann/kvinne uten et forhold til lover og regler og attpåtil personer med svært slette menneskelige egenskaper - er en fare for rettssikkerheten. Fordi dommene de etterlater seg i kjølvannet av en mekling ikke er noe annet enn en ren vilkårlighet. Når en mekling skal gjøres unna på 15 minutter så sier det seg selv at det må bli overfladisk. Og skal du gjøre en god jobb som megler bør du i det minste være en god menneskekjenner. Er du en manipulerende person med utpregede kontrollbehov, er du også en person som utstråler dette i møte med andre. Og som FR' medlem bør du i allefall ikke lede selve meklingen.
I min sak ble jeg konfrontert med en leder som er noe av det mest usympatiske menneske jeg har truffet på i en slik sammenheng. Der poenget er å «skremme» folk fra å gå videre i rettssystemet. Noe som i så fall koster samfunnet enorme summer hver dag. Riktignok er en slik megling gratis for alle parter. Men hva hjelper det når det hele svinner hen til å bli en forestilling for galleriet.
Jeg har siden jeg startet denne bloggen blitt kjent med andre personer som har møtt til mekling i FR. Og de sier alle som en at de opplevde denne s.k. meglingen som totalt meningsløs. Bortkastet tid! Og alle har de den samme historien å fortelle; arroganse, frekke kommentarer, følelsen av å bli overkjørt (av en bulldozer) - total mangel på empati!
Det må kunne sies at det er en u-kultur i Forliksrådene i Oslo. Og antagelig også i resten av landet. Og selv om vi har muligheten til å henvende oss til diverse råd og nemder i ettertid med klage, så har disse kun veiledningsrett. Også de ombud og råd som besitter juridisk kompetanse. Men det eneste vi som enkeltpersoner kan oppnå i møte med disse, er at de sier seg enig i at noe er galt. Det er alt de kan gjøre. De syndige går fri uansett!
FR's leder, den usympatiske Anne M Oudmayer's oppførsel under mekling, er av statsadvokaten karakterisert som «grov uforstand i tjenesten». Domstolloven sier klart at dette kan straffes med bøter og ved gjentagelse kan hun miste stillingen. Men det tiltross så går hun fri. Vi andre har kastet bort verdifull tid og fått en vilkårlig dom og har bare ett alternativ om vi ikke er fornøyd; anke og betale skyhøye gebyrer for i det hele tatt å få saken tatt opp i Tingretten i første instans. Og selvsagt der møte med advokat som koster en formue.
Jeg er ikke den eneste som er opprørt!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/forliksradet-lyver-fylkesmannen.html