Har idag lært meg et nytt uttrykk. Tygg på denne dere som kan litt utenlandsk! Bull-shit-indexen.
Hvor mange ganger har du forsøkt å få et vettugt svar fra offentlige kontorer? Det ender med at du enten ber vedkommende dra ett visst sted, eller rett og slett teller til 10 innen du legger på røret.Det er vel egentlig det sunneste!
Dette har altså hendt meg den siste tiden. Jeg har stilt underdirektør Kluften hos Fylkesmannen i Oslo/Akershus et rett-frem spørsmål: «Hvor kan jeg finne min klage journalført»? Man spør og får et god-dag-mann-økseskaft-svar. Man formulerer seg igjen nå og vet at man legger ord i munnen på motparten fordi man etterhvert antar at vedkommende har litt tungt for det. Man får atter en gang god-dag-mann-økseskaft-svar. Og nå innser man at sånn vil den tungnemme fortsette til hun håper at jeg vil miste besinnelsen og kalle henne med rett navn.
Det er da du bestemmer deg for å benytte deg av deres egne metoder og det er da du gjør deg like tungnem. I mitt tilfelle holdt jeg det gående med underdirektør Kluften i sier og skriver 38 mailer over flere dager, uten å få grei beskjed om «når, hvor og hvordan jeg kan finne min sak journalført på nettet.»
Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende, og som noen her bør ha merket seg, så er jeg nå forberedt på å ta det onde – les: offentlige kontorer - ved roten. Døgeniktene skal ikke lenger tro de kan skjule seg bak diverse vern. Alt jeg sier og skriver kan dokumenteres i fall noen skulle falle for fristelsen å trekke meg for retten. Det skal i så fall bli meg en fornøyelse!
I dette tilfellet er min sak/klage til Fylkesmannen fremdeles ikke journalført; hvilket oppfattes som om at det er underdirektøren selv som finner det formålstjenlig å ta saken i egne hender. Dette er ikke noe annet enn et forsøk på trenering. Saken min eksisterer med et saksnummer; det er blitt bekreftet. Men noen har av personlige årsaker bestemt at de ønsker statuere et eksempel; jeg skal fortelles så mye bull-shit at jeg forhåpentlig tilslutt gir meg.
Hvilket jeg ikke har til hensikt, og hvilket jeg markerte idag ved å formulere en ny klage til Fylkesmannen. Men nå – kjære leser - nå skjer det som ikke skal skje iflg Sivilombudsmannen. Klagen blir behandlet i løpet av noen få minutter, etter at den er mottatt på mail. Men IKKE av Fylkesmannen – men av underdirektør Kluften! Hun har altså tatt saken i egne hender! Og nå tillater hun seg å ytre seg på følgende vis:
«Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å fortsette denne korrespondansen»
Hun har på dette tidspunkt overtatt Fylkesmannens rolle, og finner det plagsomt at jeg formulerer en klage som omhandler henne. Og dette skal hun altså ha seg frabedt!
Fortsatt god aften!
onsdag 5. august 2009
tirsdag 4. august 2009
Forliksrådet - «Stopp en hal»
Nå har jeg allerede omtalt mitt eget møte med Forliksrådet i Oslo. Klagen vil bli behandlet av Fylkesmannen innen 3 måneder. Til min egen overraskelse har jeg nå fått bekreftet, at ikke bare den saken jeg har vist til - Saksnummer 2009/12661-1 – en blåkopi av min egen erfaring med Forliksrådet – og min egen, er enkelttilfeller. Det viser seg at sjikane fra FR's medlemmer er noe mange har erfart iflg Fylkesmannen i Oslo – indirekte fortalt meg av en person som selv har opplevd det samme i diverse Forliksråd, som representant for byråer som ofte møter dette «rådet».
Når så er tilfelle mener jeg det er på sin plass å få ryddet opp i noe som kan være en u-kultur som har fått utvikle seg. I flg brev fra Fylkesmannen vises til Domstolloven der hans/hennes innblanding er begrenset:
Etter domstolsloven av 13.08.15 nr 5 § 58, 2. ledd skal Fylkesmannen føre tilsyn med forliksrådenes virksomhet. Forliksrådene er som domstol uavhengig av forvaltningen i sin dømmende virksomhet, hvoretter Fylkesmannen ikke kan gi instrukser om hvordan forliksrådet skal dømme i den enkelte sak, eller omgjøre tidligere avgjørelser.
Fylkesmannen kan altså ikke gripe inn i domsavsigelser og der er reglene klare: "er du misfornøyd med dommen, kan du anke til Tingretten". Med andre ord – den behandlingen du får i Forliksrådet er helt avhengig av om deres medlemmer er forutinntatt eller ikke. Jfr min påstand om «manglende rettssikkerhet». Eller kanskje trynefaktoren spiller en viss rolle? Hvis man kunne snakke om at tilfeldighetene spiller inn her, så burde det være åpning for debatt. Men når det innrømmes og bekreftes fra «høyere hold» at denne holdningen i Forliksrådet, til mekling mellom partene er gjengs, og når FR attpåtil er underlagt Domstolsadministrasjonen, da er det grunn til å stoppe opp en hal!
Når så er tilfelle mener jeg det er på sin plass å få ryddet opp i noe som kan være en u-kultur som har fått utvikle seg. I flg brev fra Fylkesmannen vises til Domstolloven der hans/hennes innblanding er begrenset:
Etter domstolsloven av 13.08.15 nr 5 § 58, 2. ledd skal Fylkesmannen føre tilsyn med forliksrådenes virksomhet. Forliksrådene er som domstol uavhengig av forvaltningen i sin dømmende virksomhet, hvoretter Fylkesmannen ikke kan gi instrukser om hvordan forliksrådet skal dømme i den enkelte sak, eller omgjøre tidligere avgjørelser.
Fylkesmannen kan altså ikke gripe inn i domsavsigelser og der er reglene klare: "er du misfornøyd med dommen, kan du anke til Tingretten". Med andre ord – den behandlingen du får i Forliksrådet er helt avhengig av om deres medlemmer er forutinntatt eller ikke. Jfr min påstand om «manglende rettssikkerhet». Eller kanskje trynefaktoren spiller en viss rolle? Hvis man kunne snakke om at tilfeldighetene spiller inn her, så burde det være åpning for debatt. Men når det innrømmes og bekreftes fra «høyere hold» at denne holdningen i Forliksrådet, til mekling mellom partene er gjengs, og når FR attpåtil er underlagt Domstolsadministrasjonen, da er det grunn til å stoppe opp en hal!
mandag 3. august 2009
Novasol - «Et slitsomt kundeforhold»
Forberedelsene til mitt 6 uker lange opphold i Frankrike via Novasol, ble en drøy og langtekkelig affære. Dialogen mellom oss startet på sedvanlig vis sivilisert. Da jeg kommenterte avtalen i dens enkelte klausuler ble det straks problematisk. Etter som jeg selv har jobbet i denne bransjen fremsto Novasol etter som tiden gikk, fra jeg bestilte i august til jeg reiste den 1. november, som et eneste stort mareritt. Leiebetingelsene ble først fremlagt da oppholdet var bestilt og første avdrag skulle betales. Agenten i Cannes tok seg fri i helgene kom det frem, og kontoret stengte kl 19.00.
Vi som har reist og bodd i det sydlige europa vet av erfaring at deres forhold til lover og regler er litt sånn «gåre så gåre». Vi vet dette og prøver så godt vi kan å unngå og falle i fellene deres. Det blir jo bare så slitsomt. Selv har jeg både jobbet og bodd i Italia, Spania og Frankrike over lengre tid. Man kjenner etterhvert lusa på gangen og tar sine forholdsregler. Det er ikke alltid sjarmerende å bli utsatt for kunnskapsløshet. Hvilket det ofte dreier seg om. Mennesker er forskjellige; spanjoler er ikke helt som franskmenn; personlig finner jeg sistnevnte arrogante og er jo ikke alene om å mene det. Og man tror man har tatt alle forholdsregler – men havner allikevel opp i situasjoner man mildt sagt provoseres av.
Hva gjelder min dengang forestående reise og opphold i Cannes tok jeg ingen sjanser og sjekket etterhvert avtalen med Novasol med falkeblikk. Da jeg også begynte en dialog med den unge Gillet ble det ekstra ubehagelig. Han kom med påstander om utgifter jeg ville få under oppholdet som ikke var nevnt i avtalen. Eller det dreide seg om klausuler som var nevnt spesielt i avtalen, men bekreftet det motsatte. Spørsmålene mine var derfor ikke irrelevante og jeg måtte purre for å få bekreftede svar.
Dette kjedelige temaet om nøkler kunne vært løst langt tidligere enn 1 uke før avreise fra Norge. Spørsmål berettiget til hvem som skulle betale for hotellopphold de 2 dagene som Novasols respresentant ikke var tilgjengelig, kunne vært løst straks med mitt forslag om å hente nøkler hos den lokale baren. Noe som først ble avtalt bare få dager innen avreise og etter at jeg hadde bestilt hotel. Novasols løsninger kom sent og uproffesjonelt. De mente at når de først bestemte seg for at mitt forslag til nøkkelutlevering var «greit», så kunne de ikke forstå at da var det ikke bare for meg å bruke tid og penger på å «avbestille hotellet». Et hotel bestilt on-line, der man med Visakortet betaler et depositum, som man ikke er berettiget å få tilbake ved evt avbestilling.
Taxi-løsningen ble først fremlagt helt inn i det siste. Novasol ville tilslutt betale for taxi men kun opp til en viss sum. Ordinær busstransport koster mellom Nice Airport og Cannes 15 euro. Den tar ca en og en halv time og er mer enn 4 mil lang. Men et greit og billig alternativ i motsetning til taxi, som er kjent for å være dyrt på Rivieraen. De sjonglerer med en pris som økes med antall kofferter og tillegg for at du i det hele tatt er så heldig å kunne kjøre taxi overhode.
Med den langdryge dialogen med Novasol om det ovenfor var jeg temmelig mett av dage. Og ikke minst – jeg innså at ekstraordinære utgifter ville kunne vokse meg over hode. Og av den grunn la jeg saken død og håpet på det beste; før avreise fra Norge.
Men det skulle altså bli mer!
Novasol i Oslo tilbyr å betale noe av taxiutgiftene. Men med forbehold. Nemlig dette: hvis jeg ikke er nådd frem til Cannes innen 19.45 så vil dessverre ikke den unge og senere så truende Gillet, være der for å møte meg med nøkler til bostedet. Hvilket kommer frem av flg klipp fra Novasols mail:
«Ved ankomst Cannes ber vi deg ta kontakt med Sebastian Gillet pr tlf slik at han kan møte deg ved vårt NOVASOL kontor i Cannes. Han har dessverre ingen muligheter til å møte deg etter kl 1945.»
Neivel! Så hva er da poenget? Novasol gir etter en langdryg dialog inntrykk av å strekke ut en hånd samtidig som de tillater seg å stille betingelser. Flyankomster er ikke som de burde være: «presise». Du kan ikke forutse hva som vil skje mange mil unna når du entrer et Lufthansa-fly i Oslo. - Tilbudet er derfor en illusjon.
Så på denne måten opererer Novasol. Men er du forberedt på å spille lotto med din egen ferie; ja, hvorfor ikke? Personlig har jeg ingen sans for det!
Vi som har reist og bodd i det sydlige europa vet av erfaring at deres forhold til lover og regler er litt sånn «gåre så gåre». Vi vet dette og prøver så godt vi kan å unngå og falle i fellene deres. Det blir jo bare så slitsomt. Selv har jeg både jobbet og bodd i Italia, Spania og Frankrike over lengre tid. Man kjenner etterhvert lusa på gangen og tar sine forholdsregler. Det er ikke alltid sjarmerende å bli utsatt for kunnskapsløshet. Hvilket det ofte dreier seg om. Mennesker er forskjellige; spanjoler er ikke helt som franskmenn; personlig finner jeg sistnevnte arrogante og er jo ikke alene om å mene det. Og man tror man har tatt alle forholdsregler – men havner allikevel opp i situasjoner man mildt sagt provoseres av.
Hva gjelder min dengang forestående reise og opphold i Cannes tok jeg ingen sjanser og sjekket etterhvert avtalen med Novasol med falkeblikk. Da jeg også begynte en dialog med den unge Gillet ble det ekstra ubehagelig. Han kom med påstander om utgifter jeg ville få under oppholdet som ikke var nevnt i avtalen. Eller det dreide seg om klausuler som var nevnt spesielt i avtalen, men bekreftet det motsatte. Spørsmålene mine var derfor ikke irrelevante og jeg måtte purre for å få bekreftede svar.
Dette kjedelige temaet om nøkler kunne vært løst langt tidligere enn 1 uke før avreise fra Norge. Spørsmål berettiget til hvem som skulle betale for hotellopphold de 2 dagene som Novasols respresentant ikke var tilgjengelig, kunne vært løst straks med mitt forslag om å hente nøkler hos den lokale baren. Noe som først ble avtalt bare få dager innen avreise og etter at jeg hadde bestilt hotel. Novasols løsninger kom sent og uproffesjonelt. De mente at når de først bestemte seg for at mitt forslag til nøkkelutlevering var «greit», så kunne de ikke forstå at da var det ikke bare for meg å bruke tid og penger på å «avbestille hotellet». Et hotel bestilt on-line, der man med Visakortet betaler et depositum, som man ikke er berettiget å få tilbake ved evt avbestilling.
Taxi-løsningen ble først fremlagt helt inn i det siste. Novasol ville tilslutt betale for taxi men kun opp til en viss sum. Ordinær busstransport koster mellom Nice Airport og Cannes 15 euro. Den tar ca en og en halv time og er mer enn 4 mil lang. Men et greit og billig alternativ i motsetning til taxi, som er kjent for å være dyrt på Rivieraen. De sjonglerer med en pris som økes med antall kofferter og tillegg for at du i det hele tatt er så heldig å kunne kjøre taxi overhode.
Med den langdryge dialogen med Novasol om det ovenfor var jeg temmelig mett av dage. Og ikke minst – jeg innså at ekstraordinære utgifter ville kunne vokse meg over hode. Og av den grunn la jeg saken død og håpet på det beste; før avreise fra Norge.
Men det skulle altså bli mer!
Novasol i Oslo tilbyr å betale noe av taxiutgiftene. Men med forbehold. Nemlig dette: hvis jeg ikke er nådd frem til Cannes innen 19.45 så vil dessverre ikke den unge og senere så truende Gillet, være der for å møte meg med nøkler til bostedet. Hvilket kommer frem av flg klipp fra Novasols mail:
«Ved ankomst Cannes ber vi deg ta kontakt med Sebastian Gillet pr tlf slik at han kan møte deg ved vårt NOVASOL kontor i Cannes. Han har dessverre ingen muligheter til å møte deg etter kl 1945.»
Neivel! Så hva er da poenget? Novasol gir etter en langdryg dialog inntrykk av å strekke ut en hånd samtidig som de tillater seg å stille betingelser. Flyankomster er ikke som de burde være: «presise». Du kan ikke forutse hva som vil skje mange mil unna når du entrer et Lufthansa-fly i Oslo. - Tilbudet er derfor en illusjon.
Så på denne måten opererer Novasol. Men er du forberedt på å spille lotto med din egen ferie; ja, hvorfor ikke? Personlig har jeg ingen sans for det!
søndag 2. august 2009
Folkets nyttige idioter
Hvem har ikke møtt mennesker som har andre infallsvinkler på dialogen enn deg. Og hvor ofte har du selv tatt deg i å undre deg over om personen som sitter foran deg mangler intellektuelle evner.
I Norge idag er samfunnet forandret til det ugjenkjennelige for oss som har levd en stund. Denne endringen er markant i hele vest-europa. Vi burde oppfatte dette som kaos i den forstand at regler for normal samkvem og forståelse setter våre evner til å argumentere på prøve daglig. Og da spesielt via radio og TV, der vi møter s.k. autoriteter med hvert sitt syn på politiske, så vel som samfunnsmessige spørsmål. I Norge er disse autoritetene en liten skare meningsberettigede som lenge har bidratt til det samme trangsynte og spesielle syn på samfunnet, som prosentvise andre nordmenn også deler. Alt avhengig av hvem som sitter i regjeringsstolene til enhver tid.
På Dagsnytt18 i forrige uke gikk debatten mellom en politimester i Rogaland, Erling Lae, (H) og NOVA-forsker Ada Ingebrigtsen. Politimesteren, representanten for ordensmakten kunne fortelle lytterne at man jobber preventivt og forebyggende med å kartlegge hvem som begår kriminalitet i hans distrikt. Lae forteller en historie om en episode på t-banen i Oslo i forrige uke der 7-8 musikanter kommer styrtende inn på toget, setter musikken på full guffe og strener gjennom to togsett og tigger. Lae mener dette oppleves skremmende. Og kan ikke aksepteres i et samfunn som vårt. Underforstått at i øst-europa er de så vant til denslags at ingen en gang trekker en rynke. Og som NOVA-forsker lattervekkende bare må få presisere, «så er det jo nettopp det man kan oppleve i Paris også».
Politimesteren i Rogaland, han snakker som mange av oss forstår og kan relatere oss til. Det samme gjelder Erling Lae ,som mener at han gjerne forholder seg til saker og ting som er annerledes (!) så det er ikke det at han er imot at det er liv og røre i hovedstaden. Men når folket reagerer med angst og ubehag, da mener Lae at nok får være nok. Noe vi også kan relatere oss til; i alle fall en stadig større prosent av oss meningsberettigede.
NOVA-forskeren derimot, hun er av den oppfatning at vi er rasister og burde skamme oss alle som en. Ja, ikke at hun bruker det utvannede ordet rasist, men vi hører hva hun sier. Og vi undrer oss over hennes manglende evne til å se saker og ting i perspektiv. Hun er enig i at man skal orientere seg mot de kriminelle. Men ikke derfor sagt, i følge henne - «skjære alle over en kam». Vi kan jo ikke vite hvem som er kriminelle og derfor blir det rasistisk å kartlegge alle som ser ut som de er sigøynere; for det er nemlig de fleste. Det er iflg Ingebrigtsen umenneskelig å nekte disse, som bare er her for å tigge. For de er jo så fattige, gad vite - at dette må vi bare finne oss i!
Hun gjør seg altså til talsmann for ordensmakten. Hun vet tilsynelatende mer enn dem; hun har visst allerede kartlagt dem selv. Ja, slik høres det ut. For henne blir det problematisk å fatte at noen er kriminelle og andre ikke. Ja, antagelig så tror denne kvinnen at tiggerne – de som sitter foran butikkene og rister med pappkruset sitt og lirer av seg noen uforståelige gloser hver gang vi passerer uten å forbarme oss – disse har vel antagelig leid seg en Avis-bil som de kjører frem og tilbake over grensen. Til hvor vet vel ingen; Sverige muligens? Men de kommer i allefall, og noen sitter og rasler med kruset sitt, atter andre organiserer tjuvraider i butikkene rundt om. Andre igjen raner deg i ditt eget hjem uansett om døra er låst eller ei.
Så hvordan skal vi forholde oss til disse som proklamerer med en seiglivet vilje til å skape kaos i sitt eget land? De blir etter min mening, som Lenin sa det så karakteristisk: «nyttige idioter». Spesielt i disse valgtider da vi alle, gamle som unge nå om få uker, må kunne være i stand til å skille snørr fra bart. Om ikke vi skal bukke fullstendig under, i et samfunn som så til de grader er blitt lemlestet – og da spesielt de siste fire årene!
http://no.wikipedia.org/wiki/Nyttig_idiot
I Norge idag er samfunnet forandret til det ugjenkjennelige for oss som har levd en stund. Denne endringen er markant i hele vest-europa. Vi burde oppfatte dette som kaos i den forstand at regler for normal samkvem og forståelse setter våre evner til å argumentere på prøve daglig. Og da spesielt via radio og TV, der vi møter s.k. autoriteter med hvert sitt syn på politiske, så vel som samfunnsmessige spørsmål. I Norge er disse autoritetene en liten skare meningsberettigede som lenge har bidratt til det samme trangsynte og spesielle syn på samfunnet, som prosentvise andre nordmenn også deler. Alt avhengig av hvem som sitter i regjeringsstolene til enhver tid.
På Dagsnytt18 i forrige uke gikk debatten mellom en politimester i Rogaland, Erling Lae, (H) og NOVA-forsker Ada Ingebrigtsen. Politimesteren, representanten for ordensmakten kunne fortelle lytterne at man jobber preventivt og forebyggende med å kartlegge hvem som begår kriminalitet i hans distrikt. Lae forteller en historie om en episode på t-banen i Oslo i forrige uke der 7-8 musikanter kommer styrtende inn på toget, setter musikken på full guffe og strener gjennom to togsett og tigger. Lae mener dette oppleves skremmende. Og kan ikke aksepteres i et samfunn som vårt. Underforstått at i øst-europa er de så vant til denslags at ingen en gang trekker en rynke. Og som NOVA-forsker lattervekkende bare må få presisere, «så er det jo nettopp det man kan oppleve i Paris også».
Politimesteren i Rogaland, han snakker som mange av oss forstår og kan relatere oss til. Det samme gjelder Erling Lae ,som mener at han gjerne forholder seg til saker og ting som er annerledes (!) så det er ikke det at han er imot at det er liv og røre i hovedstaden. Men når folket reagerer med angst og ubehag, da mener Lae at nok får være nok. Noe vi også kan relatere oss til; i alle fall en stadig større prosent av oss meningsberettigede.
NOVA-forskeren derimot, hun er av den oppfatning at vi er rasister og burde skamme oss alle som en. Ja, ikke at hun bruker det utvannede ordet rasist, men vi hører hva hun sier. Og vi undrer oss over hennes manglende evne til å se saker og ting i perspektiv. Hun er enig i at man skal orientere seg mot de kriminelle. Men ikke derfor sagt, i følge henne - «skjære alle over en kam». Vi kan jo ikke vite hvem som er kriminelle og derfor blir det rasistisk å kartlegge alle som ser ut som de er sigøynere; for det er nemlig de fleste. Det er iflg Ingebrigtsen umenneskelig å nekte disse, som bare er her for å tigge. For de er jo så fattige, gad vite - at dette må vi bare finne oss i!
Hun gjør seg altså til talsmann for ordensmakten. Hun vet tilsynelatende mer enn dem; hun har visst allerede kartlagt dem selv. Ja, slik høres det ut. For henne blir det problematisk å fatte at noen er kriminelle og andre ikke. Ja, antagelig så tror denne kvinnen at tiggerne – de som sitter foran butikkene og rister med pappkruset sitt og lirer av seg noen uforståelige gloser hver gang vi passerer uten å forbarme oss – disse har vel antagelig leid seg en Avis-bil som de kjører frem og tilbake over grensen. Til hvor vet vel ingen; Sverige muligens? Men de kommer i allefall, og noen sitter og rasler med kruset sitt, atter andre organiserer tjuvraider i butikkene rundt om. Andre igjen raner deg i ditt eget hjem uansett om døra er låst eller ei.
Så hvordan skal vi forholde oss til disse som proklamerer med en seiglivet vilje til å skape kaos i sitt eget land? De blir etter min mening, som Lenin sa det så karakteristisk: «nyttige idioter». Spesielt i disse valgtider da vi alle, gamle som unge nå om få uker, må kunne være i stand til å skille snørr fra bart. Om ikke vi skal bukke fullstendig under, i et samfunn som så til de grader er blitt lemlestet – og da spesielt de siste fire årene!
http://no.wikipedia.org/wiki/Nyttig_idiot
fredag 31. juli 2009
Manglende rettssikkerhet - igjen
Formålet med denne bloggen er hovedsaklig å nå personer som føler seg urettferdig behandlet av rettsvesenet. Erfaringer med politiet generelt, ser jeg kan bli litt søkt og er ikke ønskelig å diskutere her. Jeg tror at det temaet lett kan komme til å utarte seg, så om du synes at den etaten har tatt litt hardt i deg eller oppført seg ufint på noen måte så er du sikkert i din rett til å klage. Men ikke her! Eksempler på urettferdig behandling kan f eks være Barnevernets måter å agere på. Tvister med reiseselskaper, eks vis Ving. I det hele tatt saker som ender opp først i Forliksrådet. Altså ikke straffesaker der ekspertene bør komme inn i bildet. Men har du erfaringer med spekulative advokater som mistenkes for å gjerne ta saken din for å tjene penger på deg, er du velkommen til å skrive på bloggen min.
Jeg har noen års studier på juridisk fakultet samt studier innen journalistikk. Idag debatterer jeg ofte på nettet men føler at jeg også må legge press på meg for at jeg ikke skal sensureres p.g.a politisk ukorrekthet. Jeg er jo dessuten prisgitt de enkelte nettfora, samtidig som man jo generelt er avhengig av forumets til enhver tid forslag til tema. Men jeg er åpen for at du kaller en spade for en spade, noe du vil oppdage at jeg også gjør. Ytringsfriheten er viktig å ta vare på.
Derfor denne bloggen, som på tidspunktet som den forfattes stort sett er tanker jeg tenker høyt. Jeg håper på respons fra dere der ute, der vi kan ta opp temaer som berører det ovenfor nevnte og kanskje påvirke med den røsten vi har - til å bli hørt, i et samfunn som vel for mange fremstår som et samfunn med mindre og mindre rettssikkerhet for den enkelte.
Som noen vil ha oppdaget startet jeg bloggen min med de ovennevnte ord. Jeg håper fremdeles på innspill fra dere med historier som kan ha almen interesse. Hva enten det gjelder «bøllete» behandling av folk i offentlige stillinger, offentlige kontorer; eks vis sosialkontoret – hvem har ikke et horn i siden til de folka der? Ja, det burde være nok av historier å øse av!
Velkommen med innspill!
Jeg har noen års studier på juridisk fakultet samt studier innen journalistikk. Idag debatterer jeg ofte på nettet men føler at jeg også må legge press på meg for at jeg ikke skal sensureres p.g.a politisk ukorrekthet. Jeg er jo dessuten prisgitt de enkelte nettfora, samtidig som man jo generelt er avhengig av forumets til enhver tid forslag til tema. Men jeg er åpen for at du kaller en spade for en spade, noe du vil oppdage at jeg også gjør. Ytringsfriheten er viktig å ta vare på.
Derfor denne bloggen, som på tidspunktet som den forfattes stort sett er tanker jeg tenker høyt. Jeg håper på respons fra dere der ute, der vi kan ta opp temaer som berører det ovenfor nevnte og kanskje påvirke med den røsten vi har - til å bli hørt, i et samfunn som vel for mange fremstår som et samfunn med mindre og mindre rettssikkerhet for den enkelte.
Som noen vil ha oppdaget startet jeg bloggen min med de ovennevnte ord. Jeg håper fremdeles på innspill fra dere med historier som kan ha almen interesse. Hva enten det gjelder «bøllete» behandling av folk i offentlige stillinger, offentlige kontorer; eks vis sosialkontoret – hvem har ikke et horn i siden til de folka der? Ja, det burde være nok av historier å øse av!
Velkommen med innspill!
torsdag 30. juli 2009
Oppsiktsvekkende u-kultur i Forliksrådet
Saksnummer 2009/12661-1
Som sagt så gjort! Anke til statsadvokaten i henhold til regler for dette er nå levert til politiet, som etter å ha tenkt seg vel om, kom til at «de skulle sende saken videre og få den behandlet». Betryggende? Tja, jeg får smøre meg med tålmodighet. Og hadde det ikke vært for at det tydeligvis er blitt en egen u-kultur i Forliksrådet i Oslo å sjikanere de involverte partene, så kan jeg forstå at «man» hadde lurt på om jeg i det hele tatt er troverdig.
Henvisningen til saken over er den før omtalte saken som er en blå-kopi av min egen klage på Forliksrådet i Oslo.
Det er forresten pussig det der; det har skjedd meg før. I situasjoner der jeg føler jeg står alene og har røklet mot meg – så ligger plutselig løsningen rett foran meg. Hvilket det også gjorde her for leden da jeg lette etter min egen journal på Fylkesmannens hjemmesider, som er offentlig og kan leses av alle - og brukes for alt den er verdt; så og si.
Offentlighetsloven.
§ 10. Plikt til å føre journal.
Tilgjengeleggjering av journalar og dokument på Internett.
Organet skal føre journal etter reglane i arkivlova med forskrifter.
Fylkesmannen blant andre, har altså plikt til å føre en «tilgjengelig journal». Ikke dermed sagt at du kan lese dokumentet helt uten videre. Du bør lese loven som der blant sier at personlig data ikke alltid skal gjøres offentlig. Jeg har hevdet at navnet på hun jeg har anmeldt skal offentliggjøres. Hvilket jeg regner med at det blir. Det bør være av offentlig interesse at mennesker som opererer i offentlige stillinger ikke skal kunne skjule seg bak diverse «vern».
Og at navnet hennes skal offentliggjøres er ut fra hva jeg bedømmer er gjort i likelydende klage som er kommet til Fylkesmannen, der var navnene på FR's medlemmer ikke utelatt. Se henvisningen til saksnummer ovenfor.
Denne saken kan du bestille, og kalles «klage over saksbehandling» journalført den 18. juni i år. Den ligger (igår) journalført langt fremme i bunken. Ytterligere opplysninger om hvem, hva, hvor o.l kan du selv velge å lese om, ved ganske enkelt å trykke på en knapp: «bestill» og du vil få den oversendt til din e-mail.
Jeg har ikke snakket med vedkommende som har forfattet denne klagen ennå pga ferieavvikling, hvilket er grunnen til at jeg ikke ønsker omtale den ytterligere her på nåværende tidspunkt. Nå er saken min - eller rettere sagt - den bør være på statsadvokatens pult, hvor den skal behandles.
Tatt i betraktning at den andre historien er nær opp til en blå-kopi av min egen erfaring i Forliksrådet, så ville jeg undre meg stort om statsadvokaten henlegger min anmeldelse etter dette. Dette er en prinsipiell viktig sak å få belyst, hvis vi i fremtiden skal ha tillit til domstolene som Forliksrådet hører under. Ingen kan vel benekte det!
Som sagt så gjort! Anke til statsadvokaten i henhold til regler for dette er nå levert til politiet, som etter å ha tenkt seg vel om, kom til at «de skulle sende saken videre og få den behandlet». Betryggende? Tja, jeg får smøre meg med tålmodighet. Og hadde det ikke vært for at det tydeligvis er blitt en egen u-kultur i Forliksrådet i Oslo å sjikanere de involverte partene, så kan jeg forstå at «man» hadde lurt på om jeg i det hele tatt er troverdig.
Henvisningen til saken over er den før omtalte saken som er en blå-kopi av min egen klage på Forliksrådet i Oslo.
Det er forresten pussig det der; det har skjedd meg før. I situasjoner der jeg føler jeg står alene og har røklet mot meg – så ligger plutselig løsningen rett foran meg. Hvilket det også gjorde her for leden da jeg lette etter min egen journal på Fylkesmannens hjemmesider, som er offentlig og kan leses av alle - og brukes for alt den er verdt; så og si.
Offentlighetsloven.
§ 10. Plikt til å føre journal.
Tilgjengeleggjering av journalar og dokument på Internett.
Organet skal føre journal etter reglane i arkivlova med forskrifter.
Fylkesmannen blant andre, har altså plikt til å føre en «tilgjengelig journal». Ikke dermed sagt at du kan lese dokumentet helt uten videre. Du bør lese loven som der blant sier at personlig data ikke alltid skal gjøres offentlig. Jeg har hevdet at navnet på hun jeg har anmeldt skal offentliggjøres. Hvilket jeg regner med at det blir. Det bør være av offentlig interesse at mennesker som opererer i offentlige stillinger ikke skal kunne skjule seg bak diverse «vern».
Og at navnet hennes skal offentliggjøres er ut fra hva jeg bedømmer er gjort i likelydende klage som er kommet til Fylkesmannen, der var navnene på FR's medlemmer ikke utelatt. Se henvisningen til saksnummer ovenfor.
Denne saken kan du bestille, og kalles «klage over saksbehandling» journalført den 18. juni i år. Den ligger (igår) journalført langt fremme i bunken. Ytterligere opplysninger om hvem, hva, hvor o.l kan du selv velge å lese om, ved ganske enkelt å trykke på en knapp: «bestill» og du vil få den oversendt til din e-mail.
Jeg har ikke snakket med vedkommende som har forfattet denne klagen ennå pga ferieavvikling, hvilket er grunnen til at jeg ikke ønsker omtale den ytterligere her på nåværende tidspunkt. Nå er saken min - eller rettere sagt - den bør være på statsadvokatens pult, hvor den skal behandles.
Tatt i betraktning at den andre historien er nær opp til en blå-kopi av min egen erfaring i Forliksrådet, så ville jeg undre meg stort om statsadvokaten henlegger min anmeldelse etter dette. Dette er en prinsipiell viktig sak å få belyst, hvis vi i fremtiden skal ha tillit til domstolene som Forliksrådet hører under. Ingen kan vel benekte det!
onsdag 29. juli 2009
Er Novasol korrupte?
Hva gjelder Novasol så begynner jeg nå å lure på om dette utleieselskapet har større saker på samvittigheten. Kan et selskap som tjener grovt på utleie av hytter og hus i mange land gjøre seg til både løgnere og tyver for små-beløp, så er det vel kanskje en grunn til å titte disse nærmere etter i kortene. Når det gjør seg til patetiske «lommetyver» for små-rusk (474 kroner) er vel steget kort til de virkelige store sakene, hva gjelder eks vis både skatteundragelser og momsundragelser? Ja, man kan jo ikke påstå dette, men deres arrogante kommunikasjon med sine kunder - og x-kunder, slår det meste jeg har opplevd så langt i livet. Og jeg har levd en stund!
Siden jeg ikke har tenkt å la Novasol slippe unna med det første, skal jeg i dag få lov til å legge frem følgende mail fra Novasols jurist, Stefani Sørensen; mottatt i går ettermiddag:
”Jeg ser, at Novasol har godkendt en hotelovernatning, men har stadig ikke modtaget kopi af faktura fra overnatningen eller navn på hotel, så vi selv kan ulejlige os med at skaffe kopi. Intet sted udbetales penge retmæssigt uden efterfølgende faktura.
Jeg ser dog med Deres sidste mails denne samt sidste fredag sagen som afsluttet.”
Med venlig hilsen / Mit Freundlichen Grüssen / Best regards
Stefanie Møhring Sørensen
Jurist, kundeservice
Legg merke til at hun atter en gang står fast ved påstanden, som mer enn bekrefter at Novasol opererer med tvilsomme regnskapsrutiner. Tiltross for det faktum at Novasol både har bekreftet skriftlig at de vil betale mitt hotellopphold og allerede for lengst har overført beløpet til min konto, så står hun fast på – ja, hun bekrefter - atter en gang via sin egen retorikk, selv at rutinene deres er kritikkverdige. For pengene er utbetalt - tiltross for påstanden om manglende mottak av faktura. Det er nesten litt komisk at hun ikke kjenner sin egen besøkelsestid.
Denne usympatiske, danske prosessfullmektigen som ikke går av veien for skape litt spenning rundt seg når hun først er på visitt. Ja, for hun kom da vitterlig helt fra Danmark. Og mailen jeg mottok igår, den er da dessuten også spennende lesning? Vel, den bekrefter i alle fall det slette inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha brukt både tid og energi det siste halve året, kun for å få en rett som de fleste forventer.
Denne juristen er altså, - omsider - kommet til at Novasol allikevel har «godkjent en hotelovernatting». Ja, ser man det! Men å lage huskestue i norske Forliksråd ble sikkert et minne for livet. Hun hadde jo en sak å vinne, over den lille mann fra «æbe-landet» Norge. Landet som oversvømmes av dansker hver vinter, som stuper utfor fjell-kjedene våre med fare både for egne og andres liv!
Så la meg da tilslutt fortelle at jeg ikke gidder bry meg med å kreve tilbake de 200 euroene dette selskapet har underslått. Jeg har tillatt meg å være raus, som det heter. Jeg hadde som mailen viser til dessuten (forlengst) informert dem om at dette beløpet må de så gjerne beholde. Ja, hvis det kan gjøre dem lykkelig – så vær så god! Siden det vel ikke lenger er regnskapsført, så kan de jo tillate seg en aldri så «lille en» neste gang de er ute på by'n.
Novasol må være stolte av å ha denslags personer i sitt team. At de kunne tillate seg å sette himmel og jord i bevegelse for å markere sin forrakt for en liten kunde i Oslo, Norway. Som i realiteten bare håpet få tilbake en aldri så liten form for kompensasjon for ødelagt ferie i Frankrike, det var visst mer enn disse kunne svelge!
Siden jeg ikke har tenkt å la Novasol slippe unna med det første, skal jeg i dag få lov til å legge frem følgende mail fra Novasols jurist, Stefani Sørensen; mottatt i går ettermiddag:
”Jeg ser, at Novasol har godkendt en hotelovernatning, men har stadig ikke modtaget kopi af faktura fra overnatningen eller navn på hotel, så vi selv kan ulejlige os med at skaffe kopi. Intet sted udbetales penge retmæssigt uden efterfølgende faktura.
Jeg ser dog med Deres sidste mails denne samt sidste fredag sagen som afsluttet.”
Med venlig hilsen / Mit Freundlichen Grüssen / Best regards
Stefanie Møhring Sørensen
Jurist, kundeservice
Legg merke til at hun atter en gang står fast ved påstanden, som mer enn bekrefter at Novasol opererer med tvilsomme regnskapsrutiner. Tiltross for det faktum at Novasol både har bekreftet skriftlig at de vil betale mitt hotellopphold og allerede for lengst har overført beløpet til min konto, så står hun fast på – ja, hun bekrefter - atter en gang via sin egen retorikk, selv at rutinene deres er kritikkverdige. For pengene er utbetalt - tiltross for påstanden om manglende mottak av faktura. Det er nesten litt komisk at hun ikke kjenner sin egen besøkelsestid.
Denne usympatiske, danske prosessfullmektigen som ikke går av veien for skape litt spenning rundt seg når hun først er på visitt. Ja, for hun kom da vitterlig helt fra Danmark. Og mailen jeg mottok igår, den er da dessuten også spennende lesning? Vel, den bekrefter i alle fall det slette inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha brukt både tid og energi det siste halve året, kun for å få en rett som de fleste forventer.
Denne juristen er altså, - omsider - kommet til at Novasol allikevel har «godkjent en hotelovernatting». Ja, ser man det! Men å lage huskestue i norske Forliksråd ble sikkert et minne for livet. Hun hadde jo en sak å vinne, over den lille mann fra «æbe-landet» Norge. Landet som oversvømmes av dansker hver vinter, som stuper utfor fjell-kjedene våre med fare både for egne og andres liv!
Så la meg da tilslutt fortelle at jeg ikke gidder bry meg med å kreve tilbake de 200 euroene dette selskapet har underslått. Jeg har tillatt meg å være raus, som det heter. Jeg hadde som mailen viser til dessuten (forlengst) informert dem om at dette beløpet må de så gjerne beholde. Ja, hvis det kan gjøre dem lykkelig – så vær så god! Siden det vel ikke lenger er regnskapsført, så kan de jo tillate seg en aldri så «lille en» neste gang de er ute på by'n.
Novasol må være stolte av å ha denslags personer i sitt team. At de kunne tillate seg å sette himmel og jord i bevegelse for å markere sin forrakt for en liten kunde i Oslo, Norway. Som i realiteten bare håpet få tilbake en aldri så liten form for kompensasjon for ødelagt ferie i Frankrike, det var visst mer enn disse kunne svelge!
tirsdag 28. juli 2009
Stopp innkrevingsprosessen!
Hvis du havner i en situasjon der du får et krav mot deg, eks vis en dom om at du skal betale et beløp til motparten og at renter dessuten vil løpe fra dags dato, har du som regel intet annet valg enn å betale eller anke dommen. Mange gjør den bommerten å legge kravet nederst nede i skuffen og later som den ikke eksisterer. Dette tør jeg påstå er dumt. Men jeg forstår fortvilelsen og jeg tror det er mange som har følt den på kroppen. Man føler seg maktesløs rett og slett! Du vet også at om du får et krav mot deg og ikke betaler innen fristen går saken til inkasso. Inkassoselskapene i Norge har svært gode tider. Og mange har gitt opp å argumentere og lever idag med enorm gjeld.
Er det Staten som er ute etter å ta rotta på deg, er nok ikke dette tipset mye verdt. Staten tar og Staten gir; og er du mottaker av statlige pensjoner og ikke har kontroll på lønnen din – risikerer du at lønn og pensjon blir trukket av kontoen din - uten at du har så mye du skal ha sagt. Selvsagt er alternativet å gå til sak, men gebyrer og manglende rettssikkerhet kan bidra til at det sorte hullet du allerede er nede i - bare blir enda større.
Ok, la oss si at du har et krav fra en rørlegger liggende som du mener er altfor høyt. Hva gjør du hvis du vil unngå å måtte gå til sak? Jo, du betaler et beløp du mener er en vettug sum inn til hans konto samtidig som du skriver et brev og informerer ham om hva og hvorfor. Rørleggern eller i mitt tilfelle Novasol, sitter da plutselig på et krav som nå er blitt «omtvistet». Innkassoselskapene kan ikke kreve utlegg i saker som er «omtvistet».
Voila – nå må rørleggern eller Novasol gå rettens vei for å få opprettholdt sitt krav. Ikke alle ønsker dette. Fordi rørleggern og Novasol har også registrert det man kaller manglende rettssikkerhet og vil derfor betenke seg. Et større selskap som ikke har så mye å tape kan selvsagt ta saken til Tingretten, men der sitter tross alt jurister som man forventer forholder seg til lover og regler. I Forliksrådet som jeg har fokusert på, sitter som regel noen døgenikter som er valgt av kommunen og forøvrig er uten juridisk skolering.
Lykke til med tipset – det er plukket opp av en advokat!
Er det Staten som er ute etter å ta rotta på deg, er nok ikke dette tipset mye verdt. Staten tar og Staten gir; og er du mottaker av statlige pensjoner og ikke har kontroll på lønnen din – risikerer du at lønn og pensjon blir trukket av kontoen din - uten at du har så mye du skal ha sagt. Selvsagt er alternativet å gå til sak, men gebyrer og manglende rettssikkerhet kan bidra til at det sorte hullet du allerede er nede i - bare blir enda større.
Ok, la oss si at du har et krav fra en rørlegger liggende som du mener er altfor høyt. Hva gjør du hvis du vil unngå å måtte gå til sak? Jo, du betaler et beløp du mener er en vettug sum inn til hans konto samtidig som du skriver et brev og informerer ham om hva og hvorfor. Rørleggern eller i mitt tilfelle Novasol, sitter da plutselig på et krav som nå er blitt «omtvistet». Innkassoselskapene kan ikke kreve utlegg i saker som er «omtvistet».
Voila – nå må rørleggern eller Novasol gå rettens vei for å få opprettholdt sitt krav. Ikke alle ønsker dette. Fordi rørleggern og Novasol har også registrert det man kaller manglende rettssikkerhet og vil derfor betenke seg. Et større selskap som ikke har så mye å tape kan selvsagt ta saken til Tingretten, men der sitter tross alt jurister som man forventer forholder seg til lover og regler. I Forliksrådet som jeg har fokusert på, sitter som regel noen døgenikter som er valgt av kommunen og forøvrig er uten juridisk skolering.
Lykke til med tipset – det er plukket opp av en advokat!
mandag 27. juli 2009
Novasol, del 3 - «Kjeltringer»
Ja så var det Novasol, da! Som tidligere sagt i mitt møte med Novasol i Forliksrådet, endte dette med en dom mot meg. Novasol oppførte seg skammelig og det skulle bli enda verre. Meklingen i Forliksrådet opplevde jeg som «brød og sirkus». Jeg ble tiet ihjel og da motparten, Novasol som ble møtt med blide smil og uvanlig stor forståelse av FR's leder, hevdet at de aldri hadde hatt til hensikt å betale meg for det omtalte hotel-oppholdet – se «Novasol feriehusutleie». Så hevdet deres advokat Stefanie Sørensen med tyngde at dette skulle jeg værsågo få betale tilbake! Min protest og opplysning om at jeg hadde skriftlig bekreftelse på at de var villig til å betale og at beløpet forlengst var overført til min konto, ble møtt med hissige protester fra Novasols advokat og en enda hissigere FR's leder som ba meg tie. Hvilket jeg faktisk gjorde etter dette.
Jeg fikk altså en dom mot meg tiltross for at jeg kunne legge frem beviser på at dette var feilaktig dømt. Det første jeg gjorde var å lete frem mailen/bekreftelsen på min lap-top. Kopierte den og sendte den avgårde, denne gangen pr post, til henholdsvis Novasols advokat, og Novasols daglige leder i Oslo, Grete Sexe. Idet jeg henviste til dommen og det faktum at den var fattet på feil grunnlag, samt vedlegg som skriftlig bekreftet forholdet.
Mao skulle man jo da tro at saken burde kunne løses på en sivilisert og en fornuftig og minnelig måte. Nei, med all tydelighet kan jeg konstatere for leserne - ikke med Novasol som motpart. Siden jeg ikke har en scanner skal jeg skrive ned bokstav for bokstav ordlyden i svaret fra Grete Sexe, daglig leder i Novasol, Norge:
«Kjære Sidsel Dahl. Vi viser til ditt brev datert 1.7.2009, hvor du ber om at vi trekker kravet om tilbakeføring av summen NOK 474,-. På bakgrunn av ovennevnte og i takt med Forliksrådets dom, ser vi oss dessverre ikke istand til å imøtekomme Deres krav. Vi håper allikevel at saken er blitt belyst på en akseptabel måte, og vi ser fram til på et senere tidspunkt og igjen ønske dem velkommen som vår gjest».
At frk Sexe ikke makter å forholde seg til høflighetsformen; De, Dem og Dere skal jeg se mellom fingrene med. Men det burde si noe om seriøsiteten til dette firmaet som gjør seg til kjeltringer for skarve 474 kroner! At Novasol ødela min 6 ukers ferie og at jeg aldri fikk gjennomslag for erstatning for s.k. tort og svie, det er så. Men at de er så arrogante at de ønsker meg «som gjest tilbake ved en senere anledning»; se det oppleves ikke som noe annet enn en oppfordring til – ja hvordan skal jeg uttrykke det? Hva med denne underliggende lille trussel: «en aldri så liten hevn»?
PS. Jeg har ikke glemt at jeg lovet dere et tips om hvordan endre stoda om man havner i denne situasjonen der man får et krav mot seg; den kommer. DS
Jeg fikk altså en dom mot meg tiltross for at jeg kunne legge frem beviser på at dette var feilaktig dømt. Det første jeg gjorde var å lete frem mailen/bekreftelsen på min lap-top. Kopierte den og sendte den avgårde, denne gangen pr post, til henholdsvis Novasols advokat, og Novasols daglige leder i Oslo, Grete Sexe. Idet jeg henviste til dommen og det faktum at den var fattet på feil grunnlag, samt vedlegg som skriftlig bekreftet forholdet.
Mao skulle man jo da tro at saken burde kunne løses på en sivilisert og en fornuftig og minnelig måte. Nei, med all tydelighet kan jeg konstatere for leserne - ikke med Novasol som motpart. Siden jeg ikke har en scanner skal jeg skrive ned bokstav for bokstav ordlyden i svaret fra Grete Sexe, daglig leder i Novasol, Norge:
«Kjære Sidsel Dahl. Vi viser til ditt brev datert 1.7.2009, hvor du ber om at vi trekker kravet om tilbakeføring av summen NOK 474,-. På bakgrunn av ovennevnte og i takt med Forliksrådets dom, ser vi oss dessverre ikke istand til å imøtekomme Deres krav. Vi håper allikevel at saken er blitt belyst på en akseptabel måte, og vi ser fram til på et senere tidspunkt og igjen ønske dem velkommen som vår gjest».
At frk Sexe ikke makter å forholde seg til høflighetsformen; De, Dem og Dere skal jeg se mellom fingrene med. Men det burde si noe om seriøsiteten til dette firmaet som gjør seg til kjeltringer for skarve 474 kroner! At Novasol ødela min 6 ukers ferie og at jeg aldri fikk gjennomslag for erstatning for s.k. tort og svie, det er så. Men at de er så arrogante at de ønsker meg «som gjest tilbake ved en senere anledning»; se det oppleves ikke som noe annet enn en oppfordring til – ja hvordan skal jeg uttrykke det? Hva med denne underliggende lille trussel: «en aldri så liten hevn»?
PS. Jeg har ikke glemt at jeg lovet dere et tips om hvordan endre stoda om man havner i denne situasjonen der man får et krav mot seg; den kommer. DS
søndag 26. juli 2009
Billig og enkelt til Syden!
Ja, i avisen idag kan man lese at nordmenn har fått nok av drittværet og kaster seg over restplassene til syden. Flott, sier jeg, jeg ønsker dere alle en god tur!
Selv bestemte jeg meg i vinter for at jeg for første gang skulle se det an til sommern. I håp om at det skulle dukke opp restplasser som kunne friste meg over evne, tiltross for at jeg har boikottet Ving og andre som pakke-reise-selskap – se «Ving gir blaffen». I det innlegget er jeg kritisk til elendig standard og Vings arroganse. Men er man desperat så vet vi jo at Fanden selv spiser fluer! Og nå er nordmenn flest desperate.
Imidlertid vil jeg hevde: av skade blir man klok. Restplassene som ligger ute til salgs, spesielt hva gjelder Ving har nemlig s.k. værelser «under bakkenivå». Dette vet jeg med sikkerhet fordi jeg har abbonert på Finn.no i sommer og sjekket ethvert tilbud fra Ving, der tilbudet har vært «spesifisert». Alle hotel uten unntak i Hellas og Spania har dette tilbudet. Resten av Vings tilbud gjelder «kun fly». Med andre ord du har ikke krav på mer enn det simpleste alternativet. Men er du klar for en spennende og billig erfaring under ferien, gir du blaffen og kaster deg på en reise for 1 eller 2 uker. Litt sånn: surprise, surprise-aktig! Med barn ville jeg vel vært noe mer tilbakeholden; det kan jo bli en belastning hvis du enten ikke vet hvor du havner, eller rett og slett havner i kjellern eller på et trist rom i bakgården.
http://www.hegnar.no/reise_livsstil/article385247.ece
Selv bestemte jeg meg i vinter for at jeg for første gang skulle se det an til sommern. I håp om at det skulle dukke opp restplasser som kunne friste meg over evne, tiltross for at jeg har boikottet Ving og andre som pakke-reise-selskap – se «Ving gir blaffen». I det innlegget er jeg kritisk til elendig standard og Vings arroganse. Men er man desperat så vet vi jo at Fanden selv spiser fluer! Og nå er nordmenn flest desperate.
Imidlertid vil jeg hevde: av skade blir man klok. Restplassene som ligger ute til salgs, spesielt hva gjelder Ving har nemlig s.k. værelser «under bakkenivå». Dette vet jeg med sikkerhet fordi jeg har abbonert på Finn.no i sommer og sjekket ethvert tilbud fra Ving, der tilbudet har vært «spesifisert». Alle hotel uten unntak i Hellas og Spania har dette tilbudet. Resten av Vings tilbud gjelder «kun fly». Med andre ord du har ikke krav på mer enn det simpleste alternativet. Men er du klar for en spennende og billig erfaring under ferien, gir du blaffen og kaster deg på en reise for 1 eller 2 uker. Litt sånn: surprise, surprise-aktig! Med barn ville jeg vel vært noe mer tilbakeholden; det kan jo bli en belastning hvis du enten ikke vet hvor du havner, eller rett og slett havner i kjellern eller på et trist rom i bakgården.
http://www.hegnar.no/reise_livsstil/article385247.ece
Politiets samlebånd-henleggelser
Jeg lovet at jeg i neste innlegg skulle avsløre Novasol som kjeltringer, men har allikevel kommet til at det får bli i et senere innlegg. Jeg har nemlig en annen historie å fortelle. Og den handler om politets hang til å henlegge saker som blir anmeldt. Dette har hendt meg før, men denne gangen finner jeg henleggelsen mildest talt oppsiktsvekkende. Som jeg tidligere har fortalt så har jeg denne sommern vært i Forliksrådet, som endte med en dom mot meg fordi FR's leder oppførte seg utilbørlig. Dommen bekymrer meg imidlertid ikke lenger. Problemet har jeg nå løst på et elegant vis og jeg skal senere gi deg et tips om hvordan komme seg ut av en situasjon som min, som i første omgang kan virke låst. Du vil bli overrasket over tipset; garantert!
Men så var det altså politiet da! Ikke at jeg har et spesielt dårlig forhold til den etaten. Jeg har tilogmed sympati for aksjonene deres det siste året. Og det tiltross for at det har gått ut over mitt eget møte med dem, dengang da jeg anmeldte Novasol for underslag i fjor vinter. Det bør kunne bli en historie ut av det også; det er jo ikke normalt at politiet lar aksjonene sine mot justisminister Knut Storberget gå ut over publikum.
Vel, det var altså FR's leder dette skulle handle om, men også konsekvensen av denne anmeldelsen. Den ble levert mandag den 20.7. Samme dag daterte politiet et brev og addresserte det til meg, som mottok det dagen etter den 21.7. I dette brevet sies det at om jeg har ytterligere informasjon i saken så bør jeg ta kontakt. Den 22.7 oppdaget jeg at jeg ikke har vært alene om å bli sjikanert i Forliksrådet, via et dokument jeg fant i Fylkesmannens offentlige journal på nettet. Forøvrig beskrevet i «Novasol feriehusutleie». Jeg ringte etterforsker HB for å informere om at jeg satt på ytterligere informasjon som jeg mente burde kunne «lette» HB's etterforskning betraktlig, siden min historie jo tydeligvis ikke var så unik som den i første omgang kune se ut som. Den er jo blitt fortalt til venner og familie og reaksjonen: «dette høres helt utrolig ut» - ble vel, antar jeg - en naturlig kommentar.
Etterforskeren HB var imidlertid ikke å treffe verken den 23.7 eller den 24.7. Sånt skjer og jeg regnet med at jeg kunne få kontakt med ham den 25.7 da han skulle på vakt etter kl 17. Det er bare det at på vei ut den 24.7 – (henger du med?) så finner jeg i min postkasse et brev fra politiet som opplyser om at «saken er henlagt». Surprise surprise, liksom! Ille nok det og ikke spesielt overraskende. Det som var overraskende - og temmelig oppsiktsvekkende det var at: mellom 20.7 den dagen jeg leverte anmeldelsen – og den 23.7 – altså 3 døgn senere; har politiet kommet til det resultat at «saken min bør henlegges»!! - Man tror det ikke før man får se det! Politiet som vi vet har «gått sakte» nå i ett års tid. De har nå altså begynt å få fortgang i «sakene». De henlegges nå etter samlebåndprinsippet!
Men - jeg har jo muligheten til å anke videre til statsadvokaten. Hvilket jeg vil gjøre første hverdag neste uke. Byråkratiet jobber kontinuerlig!
Men så var det altså politiet da! Ikke at jeg har et spesielt dårlig forhold til den etaten. Jeg har tilogmed sympati for aksjonene deres det siste året. Og det tiltross for at det har gått ut over mitt eget møte med dem, dengang da jeg anmeldte Novasol for underslag i fjor vinter. Det bør kunne bli en historie ut av det også; det er jo ikke normalt at politiet lar aksjonene sine mot justisminister Knut Storberget gå ut over publikum.
Vel, det var altså FR's leder dette skulle handle om, men også konsekvensen av denne anmeldelsen. Den ble levert mandag den 20.7. Samme dag daterte politiet et brev og addresserte det til meg, som mottok det dagen etter den 21.7. I dette brevet sies det at om jeg har ytterligere informasjon i saken så bør jeg ta kontakt. Den 22.7 oppdaget jeg at jeg ikke har vært alene om å bli sjikanert i Forliksrådet, via et dokument jeg fant i Fylkesmannens offentlige journal på nettet. Forøvrig beskrevet i «Novasol feriehusutleie». Jeg ringte etterforsker HB for å informere om at jeg satt på ytterligere informasjon som jeg mente burde kunne «lette» HB's etterforskning betraktlig, siden min historie jo tydeligvis ikke var så unik som den i første omgang kune se ut som. Den er jo blitt fortalt til venner og familie og reaksjonen: «dette høres helt utrolig ut» - ble vel, antar jeg - en naturlig kommentar.
Etterforskeren HB var imidlertid ikke å treffe verken den 23.7 eller den 24.7. Sånt skjer og jeg regnet med at jeg kunne få kontakt med ham den 25.7 da han skulle på vakt etter kl 17. Det er bare det at på vei ut den 24.7 – (henger du med?) så finner jeg i min postkasse et brev fra politiet som opplyser om at «saken er henlagt». Surprise surprise, liksom! Ille nok det og ikke spesielt overraskende. Det som var overraskende - og temmelig oppsiktsvekkende det var at: mellom 20.7 den dagen jeg leverte anmeldelsen – og den 23.7 – altså 3 døgn senere; har politiet kommet til det resultat at «saken min bør henlegges»!! - Man tror det ikke før man får se det! Politiet som vi vet har «gått sakte» nå i ett års tid. De har nå altså begynt å få fortgang i «sakene». De henlegges nå etter samlebåndprinsippet!
Men - jeg har jo muligheten til å anke videre til statsadvokaten. Hvilket jeg vil gjøre første hverdag neste uke. Byråkratiet jobber kontinuerlig!
lørdag 25. juli 2009
Glem pakke-reiser!
Charter-selskapene har tjent grovt på oss reisende i mange år. I mine unge år var jeg selv involvert i reise- og hotelvirksomheten og deltok blant annet i åpningen av SAS-hotellet på Holberg Plass i 1975. Dette var en spesiell stor begivenhet for Oslo og Norge. Hotellet var dengang eiet av SAS og en amerikansk hotelkjede. Min arbeidsgiver var derfor henholdsvis både amerikansk og norsk; men mest amerikansk - noe vi som arbeidstakere merket på arbeidsmiljøet. Det var et spennende sted for oss unge å jobbe der. Hotellet var stort og flott i norsk sammenheng med mer enn 30 etasjer. Selv var jeg ansatt i resepsjonen som Service Hostess i resepsjonen. Hostess kan kanskje gi assosiasjoner til noe mer spekulativt i våre dager; det var imidlertid en jobb der vi hadde mye kontakt med gjestene som på den tiden var mest utlendinger. Amerikanere og japanere kom ofte på besøk til Norge og Oslo på den tiden. Senere har jeg hatt jobber i denne bransjen der jeg har fått masse kontakt med mennesker fra mange land. Jeg er glad i å jobbe med mennesker.
Så da jeg nå i forbindelse med leie av bosted i Frankrike har fått oppleve den andre siden; som gjest – en surrealistisk opplevelse forøvrig, så er jeg mildest talt oppgitt over hvor arrogante disse selskapene gradvis har blitt. Eksemplet med Ving som fremdeles selger Rosa del Mar i Magaluf på Mallorca uten å informere gjestene sine om at (det eneste) bildet av rommet som fremvises i katalogene deres ikke stemmer med virkeligheten, tyder på stor arroganse.
Ingen tysker hadde funnet seg i dette, for å ta et eksempel. Nordmenn - og svensker for den saken skyld, er på mange måter en egen rase som nikker og takker for i det hele tatt å få lov til å reise utenfor Norges land. De bøyer hodet og ønsker helst ikke fremstå som noen kranglefanter. Dette er bare trist! Jeg som arbeidstaker i yngre år innen servicebransjen, er flasket opp med en innstilling til denne bransjen der mantraet tidligere har vært: «kunden har alltid rett». Og er de misfornøyd skal de tas på alvor. Det skal kompenseres for at feriegjesten fikk ferien sin ødelagt. Alt annet bør være utenkelig!
At jeg nå etter års erfaring med charter- og utleieselskaper som Novasol – som kunde - vet at jeg aldri igjen kommer til å betale dyrt for at disse skal tjene penger på meg uten å gjøre meg den gjentjenesten det blir forventet av dem, det anser jeg for å være en fornuftig avgjørelse.
Hvis du bruker litt tid innen du drar Visakortet ditt, så finnes det andre og mer fornuftige løsninger. Jeg vil derfor anbefale å spandere noen ekstra tusenlapper og bestille egenhendig via hoteller du lærer deg å kjenne, som innfrir dine forventninger til en vellykket ferie. Glem de mange rådene på internett som skal få deg til å velge billige løsninger. I Magaluf og Palma Nova, som forøvrig ble kjent på 70-tallet, er det også bygget hoteller med en langt bedre standard enn de som Ving og andre selskaper kjøper seg opp, så billig de kan. Glem det! Nå kan du jo også komme deg billig til syden med billige fly-reiser. Bruk heller litt mer tid på å sette ssammen reisen din, enn kaste deg over det billigste alternativet til Ving; det lønner seg garantert!
Mitt neste innlegg her på bloggen skal handle om Novasol, og jeg lover at jeg skal avsløre dem en gang for alle; som kjeltringer!
Så da jeg nå i forbindelse med leie av bosted i Frankrike har fått oppleve den andre siden; som gjest – en surrealistisk opplevelse forøvrig, så er jeg mildest talt oppgitt over hvor arrogante disse selskapene gradvis har blitt. Eksemplet med Ving som fremdeles selger Rosa del Mar i Magaluf på Mallorca uten å informere gjestene sine om at (det eneste) bildet av rommet som fremvises i katalogene deres ikke stemmer med virkeligheten, tyder på stor arroganse.
Ingen tysker hadde funnet seg i dette, for å ta et eksempel. Nordmenn - og svensker for den saken skyld, er på mange måter en egen rase som nikker og takker for i det hele tatt å få lov til å reise utenfor Norges land. De bøyer hodet og ønsker helst ikke fremstå som noen kranglefanter. Dette er bare trist! Jeg som arbeidstaker i yngre år innen servicebransjen, er flasket opp med en innstilling til denne bransjen der mantraet tidligere har vært: «kunden har alltid rett». Og er de misfornøyd skal de tas på alvor. Det skal kompenseres for at feriegjesten fikk ferien sin ødelagt. Alt annet bør være utenkelig!
At jeg nå etter års erfaring med charter- og utleieselskaper som Novasol – som kunde - vet at jeg aldri igjen kommer til å betale dyrt for at disse skal tjene penger på meg uten å gjøre meg den gjentjenesten det blir forventet av dem, det anser jeg for å være en fornuftig avgjørelse.
Hvis du bruker litt tid innen du drar Visakortet ditt, så finnes det andre og mer fornuftige løsninger. Jeg vil derfor anbefale å spandere noen ekstra tusenlapper og bestille egenhendig via hoteller du lærer deg å kjenne, som innfrir dine forventninger til en vellykket ferie. Glem de mange rådene på internett som skal få deg til å velge billige løsninger. I Magaluf og Palma Nova, som forøvrig ble kjent på 70-tallet, er det også bygget hoteller med en langt bedre standard enn de som Ving og andre selskaper kjøper seg opp, så billig de kan. Glem det! Nå kan du jo også komme deg billig til syden med billige fly-reiser. Bruk heller litt mer tid på å sette ssammen reisen din, enn kaste deg over det billigste alternativet til Ving; det lønner seg garantert!
Mitt neste innlegg her på bloggen skal handle om Novasol, og jeg lover at jeg skal avsløre dem en gang for alle; som kjeltringer!
fredag 24. juli 2009
Novasol, del 2
Da fortsetter jeg like godt på historien om Novasols skammelige oppførsel mot meg som kunde. Etter en natt på hotel kunne jeg låse meg inn gatedøren midt i Cannes; bare noen meter fra den berømte Croisetten og filmfestivalpalasset der berømtheter i mange år har tråkket på en rød løper foran uttalige papparazier. Min første erfaring med oppholdet ble heisen som sto, og mitt slit med å bære mer enn 20 kg bagasje i en koffert opp hele 5 etasjer. Er ingen ung hingst så hjertet banket uvanlig fort og illevarslende. Møtet med rommet innerst i en lang korridor var ikke hva jeg hadde forventet meg så skuffelsen var til å ta og føle på. Litt som dengang jeg befant meg selv i møte med rommet i Magaluf der heller ingenting stemte.
Det sies at man skal være rask med å reklamere så jeg tok kontakt med den unge Gillet mandag morgen. Straks etter var han på pletten; dundrende på min dør. Banet seg vei inn i leiligheten og trykket seg opp - sier og skriver 5 cm fra meg, og sa med all den forrakt han vel kunne oppdrive: «what is your problem, madam». Siden madamen ikke er spesielt lettskremt; spesielt i forhold til unge jyplinger fra Middelhavsområdet fikk han ingen respons annet enn at «det er noe alt vesentlig som mangler her». Jeg skal ikke trette leserne med detaljer men klagen lignet svært mye på det jeg opplevde i Vingsaken som jeg her har beskrevet.
Den truende adferden og det som senere skulle oppleves som usedvanlig uoppdragen oppførsel var ikke overraskende; jeg hadde her å gjøre med det vi, som har reist i Frankrike ofte treffer på; en arrogant drittsekk. Jeg ser ikke bort fra at mye av dette kan tilskrives det velkjente macho-fenomenet som vi single også fremdeles kan møte i vårt eget land. Men i Norge tør jeg påstå at oppførselen som regel er mer kamuflert. Franskmenn er bare ufine; rett frem uten skrupler!
Nå hadde det seg sånn at ingen heller hadde informert meg om at hele bygget og spesielt den delen som lå rett under min leilighet var under renovering. Med dertil boring, hamring og snekring fra tidlig morgen til sent på kveld 6 dager i uker. Etter 3 uker var jeg mildt sagt sliten og bestemte meg for at nok måtte være nok for denne gang. Legeattest ble fremskaffet og flybillet bestilt i løpet av 1 uke.
Depositumet på 200 euro ble underslått på følgende måte: dagen før jeg skulle sjekke ut ble jeg bedt om å sette nøklen i døren når jeg forlot rommet. Ansvarsfull som jeg anser meg for å være var det ikke i mine tanker å sette nøklen i døren på utsiden noe som fremsto som en invitasjon for hvem som helst til å låse seg inn. Låsesmed måtte derfor innhentes og iflg Gillet kom den regningen på ca 900 kroner. - Skal si de tar seg godt betalt; låsesmedene i Frankrike, forresten!
At det var første gang at noen hadde blitt bedt om å sette nøklen i døren var udiskutabelt men ansvaret var og ble mitt iflg Novasol. Tja, mon det?
Denne historien utspant seg senhøstes 2008; jeg har til dags dato fremdeles ikke fått tilbakebetalt det innbetalte depositumet. Dette kaller jeg skammelig av et verdensomspennende firma som Novasol! Men hvis du tror at deres skammelig oppførsel ender her tar du feil. Saken havnet i Forliksrådet som kjent; med en frist på 1 måned til å anke til Tingretten.
Fortsettelse følger!
Det sies at man skal være rask med å reklamere så jeg tok kontakt med den unge Gillet mandag morgen. Straks etter var han på pletten; dundrende på min dør. Banet seg vei inn i leiligheten og trykket seg opp - sier og skriver 5 cm fra meg, og sa med all den forrakt han vel kunne oppdrive: «what is your problem, madam». Siden madamen ikke er spesielt lettskremt; spesielt i forhold til unge jyplinger fra Middelhavsområdet fikk han ingen respons annet enn at «det er noe alt vesentlig som mangler her». Jeg skal ikke trette leserne med detaljer men klagen lignet svært mye på det jeg opplevde i Vingsaken som jeg her har beskrevet.
Den truende adferden og det som senere skulle oppleves som usedvanlig uoppdragen oppførsel var ikke overraskende; jeg hadde her å gjøre med det vi, som har reist i Frankrike ofte treffer på; en arrogant drittsekk. Jeg ser ikke bort fra at mye av dette kan tilskrives det velkjente macho-fenomenet som vi single også fremdeles kan møte i vårt eget land. Men i Norge tør jeg påstå at oppførselen som regel er mer kamuflert. Franskmenn er bare ufine; rett frem uten skrupler!
Nå hadde det seg sånn at ingen heller hadde informert meg om at hele bygget og spesielt den delen som lå rett under min leilighet var under renovering. Med dertil boring, hamring og snekring fra tidlig morgen til sent på kveld 6 dager i uker. Etter 3 uker var jeg mildt sagt sliten og bestemte meg for at nok måtte være nok for denne gang. Legeattest ble fremskaffet og flybillet bestilt i løpet av 1 uke.
Depositumet på 200 euro ble underslått på følgende måte: dagen før jeg skulle sjekke ut ble jeg bedt om å sette nøklen i døren når jeg forlot rommet. Ansvarsfull som jeg anser meg for å være var det ikke i mine tanker å sette nøklen i døren på utsiden noe som fremsto som en invitasjon for hvem som helst til å låse seg inn. Låsesmed måtte derfor innhentes og iflg Gillet kom den regningen på ca 900 kroner. - Skal si de tar seg godt betalt; låsesmedene i Frankrike, forresten!
At det var første gang at noen hadde blitt bedt om å sette nøklen i døren var udiskutabelt men ansvaret var og ble mitt iflg Novasol. Tja, mon det?
Denne historien utspant seg senhøstes 2008; jeg har til dags dato fremdeles ikke fått tilbakebetalt det innbetalte depositumet. Dette kaller jeg skammelig av et verdensomspennende firma som Novasol! Men hvis du tror at deres skammelig oppførsel ender her tar du feil. Saken havnet i Forliksrådet som kjent; med en frist på 1 måned til å anke til Tingretten.
Fortsettelse følger!
torsdag 23. juli 2009
Novasol feriehusutleie - reprise
Novasol http://www.novasol.no/
er et verdensomspennende utleiefirma som startet opp for en del år siden, antagelig da jeg selv sørget for å selge hus og bondegårdsferier i Danmark, i min ungdom her i Oslo via et lite firma. Idag leier Novasol ut hytter i Norge og i Frankrike blant annet, og idag og noen dag(er) fremover skal jeg sette søkelyset på deres skammelige oppførsel mot sine kunder.
Som man kan lese i et av mine andre innlegg her, har jeg personlig vært utsatt for deres arroganse. Som altså endte med en klage til Forliksrådet. Denne klagen er interessant sett i lys av at jeg igår ved gjennomgang av Fylkesmannens offentlige journal oppdaget en temmelig nøyaktig beskrivelse av min egen surrealistiske opplevelse med disse, som under Domstoladministrasjonen skal utføre oppgaver som Tingretten helst vil slippe å se høyere opp i systemet. Svært interessant - og en sak som kan bli tatt opp i sin fulle bredde så fort jeg får tak i vedkommende som har forfattet sin klage til fylkesmannen - med bakgrunn i den samme erfaringen jeg selv gjorde. Dette poenget bør derfor ligge inntil videre. Men en sak som kan bli avgjørende for min egen anmeldelse av FR's leder, som ennå ikke er nevnt med navn.
Novasol driver altså med utleie av hus og leiligheter. Mao er nøkkelutlevering et viktig poeng om avtalen skal kunne gjennomføres. Forunderlig nok har de ingen god kontroll på den biten. Historien kort fortalt: Jeg hadde informert om min ankomst pr fly til Nice flyplass, som hvis flyet var i rute skulle lande kl 18.30. Tidspunktet burde i og for seg være irrelevant, fordi fly kan jo være innstilt, forsinket og det ene med det andre! Jeg ble bedt om å gjøre representanten i Cannes, der min leilighet skulle stå til disposisjon i 6 uker - oppmerksom på ankomstid. Til dette trakk han den slutning om når jeg da «burde» være fremme for å få utlevert nøkler. Nøkkelutlevering var fast på lørdager hvilket kan by på flere probemer enn de som Novasol satte meg i.
La meg forklare: Mr Gillet i Cannes kom på at jeg allikevel ikke ville nå frem til kontorets stengetid – kl 19.00 og ga således beskjed om at «sorry, jeg kunne ikke forvente at han skulle være tilgjengelig etter dette». Mitt forslag til at nøkler kunne hentes på stedets lokale bar, ble først nedstemt men senere innvilget. Imidlertid ble dialogen mellom Novasol og meg drøy og langtekkelig av flere grunner, innen jeg dro fra Norge, noe som jeg kan komme tilbake til en annen gang. Og det endte med at Novasol i Norge innrømmet meg å betale for det hotelloppholdet jeg var nødt til å bestille den første natten - og egentlig den andre også, siden Mr Gillet ikke ville være på kontoret før mandagen etter. Men siden jeg omsider fikk medhold i å hente nøklene i en bar, kan de takke meg for at deres utgifter ikke ble større enn 474 kroner for en natt på hotell.
Jeg regner med at siden du har lest så langt, er du også nyssgjerrig på slutten av denne historien, som jeg skal fortsette på imorgen. Du vil antagelig ikke tro på historien. Men som historien med Forliksrådet er den faktisk sann!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
er et verdensomspennende utleiefirma som startet opp for en del år siden, antagelig da jeg selv sørget for å selge hus og bondegårdsferier i Danmark, i min ungdom her i Oslo via et lite firma. Idag leier Novasol ut hytter i Norge og i Frankrike blant annet, og idag og noen dag(er) fremover skal jeg sette søkelyset på deres skammelige oppførsel mot sine kunder.
Som man kan lese i et av mine andre innlegg her, har jeg personlig vært utsatt for deres arroganse. Som altså endte med en klage til Forliksrådet. Denne klagen er interessant sett i lys av at jeg igår ved gjennomgang av Fylkesmannens offentlige journal oppdaget en temmelig nøyaktig beskrivelse av min egen surrealistiske opplevelse med disse, som under Domstoladministrasjonen skal utføre oppgaver som Tingretten helst vil slippe å se høyere opp i systemet. Svært interessant - og en sak som kan bli tatt opp i sin fulle bredde så fort jeg får tak i vedkommende som har forfattet sin klage til fylkesmannen - med bakgrunn i den samme erfaringen jeg selv gjorde. Dette poenget bør derfor ligge inntil videre. Men en sak som kan bli avgjørende for min egen anmeldelse av FR's leder, som ennå ikke er nevnt med navn.
Novasol driver altså med utleie av hus og leiligheter. Mao er nøkkelutlevering et viktig poeng om avtalen skal kunne gjennomføres. Forunderlig nok har de ingen god kontroll på den biten. Historien kort fortalt: Jeg hadde informert om min ankomst pr fly til Nice flyplass, som hvis flyet var i rute skulle lande kl 18.30. Tidspunktet burde i og for seg være irrelevant, fordi fly kan jo være innstilt, forsinket og det ene med det andre! Jeg ble bedt om å gjøre representanten i Cannes, der min leilighet skulle stå til disposisjon i 6 uker - oppmerksom på ankomstid. Til dette trakk han den slutning om når jeg da «burde» være fremme for å få utlevert nøkler. Nøkkelutlevering var fast på lørdager hvilket kan by på flere probemer enn de som Novasol satte meg i.
La meg forklare: Mr Gillet i Cannes kom på at jeg allikevel ikke ville nå frem til kontorets stengetid – kl 19.00 og ga således beskjed om at «sorry, jeg kunne ikke forvente at han skulle være tilgjengelig etter dette». Mitt forslag til at nøkler kunne hentes på stedets lokale bar, ble først nedstemt men senere innvilget. Imidlertid ble dialogen mellom Novasol og meg drøy og langtekkelig av flere grunner, innen jeg dro fra Norge, noe som jeg kan komme tilbake til en annen gang. Og det endte med at Novasol i Norge innrømmet meg å betale for det hotelloppholdet jeg var nødt til å bestille den første natten - og egentlig den andre også, siden Mr Gillet ikke ville være på kontoret før mandagen etter. Men siden jeg omsider fikk medhold i å hente nøklene i en bar, kan de takke meg for at deres utgifter ikke ble større enn 474 kroner for en natt på hotell.
Jeg regner med at siden du har lest så langt, er du også nyssgjerrig på slutten av denne historien, som jeg skal fortsette på imorgen. Du vil antagelig ikke tro på historien. Men som historien med Forliksrådet er den faktisk sann!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
onsdag 22. juli 2009
Ving gir blaffen
Saken med Novasol skal jeg foreløpig la ligge. Klage på Forliksrådets leder (hvis navn vil bli nenvt ved en senere anledning) blir nå behandlet hos Fylkesmannen. Saken er offentlig og kan bestilles. Anmeldelse av vedkommende og hennes utilbørlige oppførsel som mekler, er levert politiet og svar på dette forventes i løpet av kort tid forhåpentlig; hvis politiet finner det for godt å gå tilbake til arbeidsoppgavene igjen, etter disputen med justisministeren - som vel egentlig ikke er slutt.
La meg derfor ta for meg en annen sak som har bidratt til å gjøre meg mange erfaringer rikere. For et par år siden var jeg igjen på reise og som så mange ganger tidligere med charterselskapet Ving. Jeg har tatt noen sjanser i mitt liv også hva gjelder uspesifisert reise der alt er åpent. Tidligere kunne noen skryte av at de hadde fått den beste ferien noensinne til «den prisen». Det skal man ikke regne med lenger. Jeg gjør det i allefall ikke.
Mitt anliggende denne gangen gjaldt et opphold på Mallorca. På grensen til Magaluf på hotel Rosa del Mar. Går du inn i Vings katalog så er alt som det var for to år siden; de samme delikate bildene. Ett foto av rommene, hvilket for meg fremsto dengang som et delikat rom som jeg kunne bruke når jeg trakk meg tilbake fra bassengkanten; der jeg kunne nyte spanske tapas og god vin i solnedgangen. For meg er dette viktig når jeg reiser singel, fordi jeg ikke lenger som tidligere herjer nattelivet.
Stor var min overraskelse da jeg etter en fin flytur åpnet døren til rommet og oppdaget at absolutt ingenting stemte. Riktignok opplyses det at hotellet er «delvis renovert» i 2004 og 2006, men jeg konkluderte ved bestilling at rommene ikke kunne avvike så mye av den grunn. Og i min naivitet tok jeg det som gitt at den typen rom som ikke var renovert ville fremstå i all ærlighet i katalogen.
Hotellværelset hadde ikke vært oppgradert siden 70-tallet. Jeg bodde i Spania på det tidspunktet og kjente igjen det faktum hva gjaldt det interiørmessige. Det var et trist skue! Skapdører hang og slang, fliser på badet var borte. På balkongen ble jeg presentert for de sedvanlige plaststolene av ymse farger; noen hvite og noen burgunder og alle var inngrodde av møkk.
Jeg brukte reklamasjonsretten. Men ble ikke tatt notis av. Jeg brukte de første 4-5 ettermiddagene hos guidene argumenterende for et bedre alternativ, fordi dette var ikke hva jeg hadde bestilt og betalt for. Da dette ikke hjalp og frustrasjonen etter 4 døgn var så markant i mitt mentale sinn, etter ikke å få sove pga noen nordlendinger som med jevne mellomrom skjøv plaststolene sine over marmor-balkonggulvet; da var marerittet komplett. Dette siste poenget er det strengt tatt lite gjøre noe med om du reiser på pakketurer. Jeg innså i løpet av 1 uke at nok var nok. Mine drømmer om late kvelder på balkongen med et glass kald spansk hvitvin ble umiddelbart en saga blott. Løsningen var derfor nærliggende. Komme seg tilbake til Norge med det flyet som skulle returnere etter en uke. Reklamasjonsnemda for pakketurer ble kontaktet. Og selv ble jeg omsider avpsist med noen hundrelapper av Ving. Konklusjonen var at «dette måtte jeg finne meg i». Ett år senere nå i våres gikk jeg innom Ving på Karl Johan for å sjekke ut katalogen og det angjeldende hotellet, Rosa del Mar i Magaluf på Mallorca. Jo, ikke overraskende: katalogen viser de samme delikate bildene; også av «rommet».
Altså intet nytt under solen!
tirsdag 21. juli 2009
Min egen surrealistiske historie
Idag skal jeg spinne litt videre på dette temaet jeg tror mange kjenner seg igjen i. Å bli rævkjørt av rettsvesenet er ydmykende, like mye for Kjell Inge Røkke med sin enorme pengebinge, som for den lille mann i gata. Noen av oss mener jo faktisk at vi har vært i god tro; mens andre selvsagt er råbarka kjeltringer.
Selv har jeg noen historier å fortelle og jeg tenker at jeg starter med det som er nærliggende og noe som skurrer såpass for tiden, at jeg mener det er grunn til å dele det med dere. Jeg vil etterhvert trykke dokumenter som forøvrig er underlagt Offentlighetsloven og derfor er alment kjent for dem som jobber med å få fakta på bordet, eksempelvis journalister, men også deg. Navn vil derfor ikke bli anonymisert og den det gjelder må eventuelt leve med skammen. Men så er jo også poenget med denne bloggen at gapestokken vil være et ris bak speilet for dem som føler seg fristet til å gå over streken. Jeg har et mål og det er etterhvert å få samlet fakta og personlige historier for om mulig å få det publisert samlet.
Historie fra virkeligheten: Høsten 2008 kjøpte jeg et opphold i Frankrike via Novasol, som forøvrig leier ut hus og hytter i Norge, foruten resten av verden. Forberedelsen og oppholdet forøvrig ble et mareritt. Novasol oppnådde omsider med sin skammelige opptreden å sette meg i en såpass problematisk situasjon, at oppholdet måtte avbrytes. Jeg tapte penger og ikke minst måtte jeg anmelde et underslag av depositumet som ble innkrevet ved ankomsten i Cannes.
Hva gjør man så? Jo, man er prisgitt rettsvesenet der denslag saker først må gjennom Forliksrådet. Så langt greit. Jeg møter sjelden uforberedt og i alle fall ikke når det gjelder krav om kompensasjon for urettferdig behandling. Investerte et par timer hos advokat og fikk noen gode råd om hvordan opptre overfor Forliksrådets medlemmer. Kopiere opp momenter i saken, skrive et manus for ikke å havne ut på viddene under argumentasjonen. I det hele tatt; jeg var mentalt forberedt. Dette er jo ment å være en mekling og som det står i Domstolloven:
§ 6-1. Prinsipper for forliksrådets virksomhet
Behandlingen i forliksrådet skal legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig. http://www.lovdata.com/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/tl-20050617-090-011.html&emne=domstollov*&&
Hvis rådets medlemmer er sosialt uintelligente, så blir det ingen mekling som skal «bidra til å få løst saken enkelt, hurtig og billig». En ting er at Forliksrådet bør opptre med autoritet men når lederen opptrer som en reinspikka psykopat, da sier det seg selv at frustrasjonen blir stor hos partene. Eller part(en). For står man overfor en psykopat, så makter ikke vedkommende å forholde seg til mer enn ett offer ad gangen.
Mitt møte med denne personen var såpass surrealistisk at jeg kom ikke til hektene før etter flere dager. Dommen ble selvsagt fattet på feil premisser; jeg fikk nemlig aldri forklare meg. Som sagt - du vil neppe tro det om du ikke selv har opplevd det; surrealistisk! Dommen er en løgn og fattet på grunnlag av 1 persons utilbørlige oppførsel. Vedkommende er nå anmeldt og det er bare å vente på resultatet av etterforskningen. Og som vel de som leser dette tenker: «saken blir henlagt etter bevisets stilling».
mandag 20. juli 2009
Manglende rettssikkerhet
Formålet med denne bloggen er hovedsaklig å nå personer som føler seg urettferdig behandlet av rettsvesenet. Erfaringer med politiet generelt, ser jeg kan bli litt søkt og er ikke ønskelig å diskutere her. Jeg tror at det temaet lett kan komme til å utarte seg, så om du synes at den etaten har tatt litt hardt i deg eller oppført seg ufint på noen måte så er du sikkert i din rett til å klage. Men ikke her! Eksempler på urettferdig behandling kan f eks være Barnevernets måter å agere på. Tvister med reiseselskaper, eks vis Ving. I det hele tatt saker som ender opp først i Forliksrådet. Altså ikke straffesaker der ekspertene bør komme inn i bildet. Men har du erfaringer med spekulative advokater som mistenkes for å gjerne ta saken din for å tjene penger på deg, er du velkommen til å skrive på bloggen min.
Jeg har noen års studier på juridisk fakultet samt studier innen journalistikk. Idag debatterer jeg ofte på nettet men føler at jeg også må legge press på meg for at jeg ikke skal sensureres p.g.a politisk ukorrekthet. Jeg er jo dessuten prisgitt de enkelte nettfora, samtidig som man jo generelt er avhengig av forumets til enhver tid forslag til tema. Men jeg er åpen for at du kaller en spade for en spade, noe du vil oppdage at jeg også gjør. Ytringsfriheten er viktig å ta vare på.
Derfor denne bloggen, som på tidspunktet som den forfattes stort sett er tanker jeg tenker høyt. Jeg håper på respons fra dere der ute, der vi kan ta opp temaer som berører det ovenfor nevnte og kanskje påvirke med den røsten vi har - til å bli hørt, i et samfunn som vel for mange fremstår som et samfunn med mindre og mindre rettssikkerhet for den enkelte.
Velkommen med innspill!
Jeg har noen års studier på juridisk fakultet samt studier innen journalistikk. Idag debatterer jeg ofte på nettet men føler at jeg også må legge press på meg for at jeg ikke skal sensureres p.g.a politisk ukorrekthet. Jeg er jo dessuten prisgitt de enkelte nettfora, samtidig som man jo generelt er avhengig av forumets til enhver tid forslag til tema. Men jeg er åpen for at du kaller en spade for en spade, noe du vil oppdage at jeg også gjør. Ytringsfriheten er viktig å ta vare på.
Derfor denne bloggen, som på tidspunktet som den forfattes stort sett er tanker jeg tenker høyt. Jeg håper på respons fra dere der ute, der vi kan ta opp temaer som berører det ovenfor nevnte og kanskje påvirke med den røsten vi har - til å bli hørt, i et samfunn som vel for mange fremstår som et samfunn med mindre og mindre rettssikkerhet for den enkelte.
Velkommen med innspill!