«God natt, Miranda»

Leser for tiden en bok. En psykologisk thriller. Alle som har vært utsatt for en psykopat eller en person som de forstår driver med manipulering; i mangel av at de ikke har kunnskap om psykopater vil kjenne seg igjen. Etter år utsatt for psykopater kjenner du lusa på gangen og vet at den boka du leser den handler om nettopp denne personlighetsforstyrrelsen. Det er da du kan legge fra deg boken å fortelle deg selv at dette er en bok fantastisk godt skrevet; tatt på kornet!

Det er da du kan hevde at boka er et «psykologisk mesterverk» som Terje Stemland, Aftenposten har vurdert boka: «God natt, Miranda». Handlingen utspiller seg grovt sett mellom to mennesker samt deres omgivelser. Som i en boble som aldri ser ut til å sprekke. Miranda har konkludert med at den mannen hun har hatt et forhold til i 8 dager ikke er den hun trodde han var. Hun er en god menneskekjenner og gjør det slutt. Noe hun er «god på» i motsetning til mange mennesker som er avhengig av å være i et forhold; og da gjerne livet ut uansett hvor trakassert du blir.

Mirandas x-venn, Brendan takler ikke å bli avvist og starter et spill som først sjokkerer, men som gradvis avsløres som ren ondskap. Han sjekker opp søsteren til Miranda; og etter et par uker frir han til henne, noe som ikke går upåaktet hen, da søsteren er ei jente som hele sitt voksne liv har kjempet om oppmerksomheten, som alltid ble Miranda til del. Foreldrene deres er overlykkelig og trykker Brendan til sitt bryst umiddelbart. Han fremstår som kjærlighet personifisert. Han tar vare på alle, selv den mislykkede lille-broren til Miranda og Kerry, som storesøsteren heter. Brendan fremstår som en superhelt i alles øyne, og fører de naive foreldrene bak lyset.

At foreldrene fremstår naive er her et viktig psykologisk poeng. For burde det ikke ringe en advarende bjelle når Kerrys nye kjæreste hadde et forhold til datteren kort tid innen? Det er bare Miranda som kjenner sannheten og hun er klok nok eller «dum» nok til ikke å fremstille dette forholdet som det det er, satt i scene av en psykopat. I alle fall ikke ved første korsvei. De færreste har noen kunnskap om psykopaters spill og personlig har jeg sluttet å snakke om dem. For de aller fleste vil si til mine utlegninger, at «han er vel bare vanskelig, han som så mange er idag». Kanskje er han som du sier en drittsekk, men so what? Du trenger jo ikke ha noe med ham å gjøre.

Nettopp, det var det Miranda også regnet med da hun var forutseende nok til å gjøre det slutt med Brendan. Mens han derimot med sitt spill forlengst har erkjent at Miranda forstår. Hvilket han utnytter. For er det noe psykopater er innforstått med, så er det nettopp det ofrene har innsett. Ingen vil tro dem! Ofret har forlengst forstått ondskapens natur, men har forlengst innsett at om hun beklager seg vil fokuset rettes mot henne (eller ham). Det er derfor klokest å tie. For ingen vettug person ønsker et negativt fokus mot seg.

Mirandas liv blir gradvis ødelagt. Og det interessante er at det er ikke bare Miranda som offer, som blir ødelagt. Alle i hennes omgangskrets, venner og familie blir det også. Først er det Mirandas søster som fortvilet blir om mulig enda mer dysfunksjonell når hun innser at mannen som var så sjarmerende behandler henne som dritt. Deretter er det Mirandas familie som mener seg misforstått og gradvis har fått et anstrengt forhold til sin datter; som etterhvert ikke orker forstille seg. Så er det kjæresten Nick som ganske så fort forsvinner ut av hennes liv den dagen hun begynner å betro seg. Og det er jo naturlig i et forhold som utvikler seg intimt. Han blir mistenksom og hevder at hun «fremdeles er forelsket i Brendan, så mye som hun snakker om ham». En naturlig reaksjon hos personer som mangler innsikt og alltid har pleiet sitt ego med omhu. Egoister er mistenksomme av natur. Og finner andres problemer som noe negativt de ikke orker å dele. De aller fleste har «nok med seg selv».

Snart forsvinner også Mirandas gode venninne Laura også dessuten, som får en mistanke om at Miranda er blitt hysterisk; hun oppfører seg ikke lenger som den jenta hun engang kjente. Og helt i tråd med Brendans manipulerende evner forelsker Laura seg i ham. Alt dette er basert på en hevn som er i iverksatt for å straffe Miranda; som gradvis mister fotfeste. Alle hennes nærmeste betrakter henne som forstyrret. Og – de orker ikke høre noe mer om «ham».

I denne historien dør Mirandas dysfunksjonelle lille-bror og ikke overraskende er det Brendan som står bak dette også. Han er oppsatt av å ta fra henne alt som er henne kjært. Men selv ikke politibetjent Pryor tror henne. Og når selv ikke ordensmakten har evner til å oppdage sannheten, da blir det håpløst. Dette innser Miranda og ender opp med å alliere seg med en av Brendans nye flamme som han dessuten har betrodd seg til. Og han blir dermed arrestert på bakgrunn av forskjellige omstendigheter og straffet. Psykopater gir seg aldri før sannheten kommer på bordet. Og underlig nok sørger de for det selv. Men skuespillet fortjener minst en Oscar.

En absolutt lesverdig bok.

Hvordan beseire faenskapet?

Når er man slått? Svar: når man ikke når målet i tide.

Når er det på tide å innse at man er beseiret? Og er selvmordet det enkleste svaret?

Fru Jensen har erfaring med slemme naboer som ikke innser når det er på tide å gi seg. Fru Jensen vet alltid hva enden på visa blir. Hun har en tålmodighet som en slapp strikk og vet når det er på tide å sette inn støtet.

Hun ferierer for tiden i en gård der det er svært lytt. Dette faktum er hun vant med etter mange år som gjest ved Middelhavet. Hun er derfor ikke uforberedt. Trodde hun. Inntil det ikke bare er støyen hun må vende seg til. Men regelrett ondskap.

Den første natten sov hun som en stein etter en lang og trettende reise. Den neste våknet hun av dundring på døren. Ikke overraskende men det fikk henne til å tenke seg om. Var dette et forsøk på å vekke henne eller var det kanskje noen som trengte hjelp? Man skal ikke tenke det verste i første omgang. Natten etter skjedde det samme. Noe som tvang henne til å analysere situasjonen. Hvorfor og hvem?

Konklusjonen endte med at det måtte være naboen over henne som var den skyldige. Og at dette var en form for trakassering som ikke er helt uvanlig, men som av taktiske grunner gjør offeret (fru Jensen) frustrert. Hun kan umulig ha gjort seg fortjent til dette. Og ondskap som er ufortjent virker provoserende, derfor god grunn til å gå til motangrep. På det tidspunktet ingen tvil om hvem som var den skyldige. Ingen tvil!

Når strikken nå ikke kunne strekkes lenger, slo hun derfor til. Etter som hun ofte våkner hver natt fordi blæra verker bestemte hun seg for å benytte anledningen til å sende langkosten opp i taket. Der naboen og alle naboer ligger under hverandre. Neste natt ingen som dundret på døra til fru Jensen. Ergo virket dette helt etter oppskriften. Naboen signaliserte at han ikke lot seg skremme av denslags. Han hadde heller ikke hørt noe, hadde han vel? Han lot derfor være å gå ned en etasje den natten.

Natten derpå var han derimot klar for et nytt angrep. Fru Jensen gir folk alltid en sjanse til å angre på sin ondskap. Men her var det ingen ting som tydet på at ondskapen lot seg knekke. Det måtte helt andre metoder til. Ergo fikk langkosten igjen betydning. Et dunk i taket som i denslags murhus utvilsomt gir gjenklang i resten av huset. Men som ingen andre enn han som bor rett over føler et sterkest ubehag mot.

Etter fire fem uker ble det slutt på dundringen på fru Jensens dør. Nå kom den fra hans egen dør rett over. Og på det tidspunktet sov heller ikke fru Jensen i etasjen under de andre. Nå hadde hun forflyttet seg til den sjarmerende glassverandaen i den andre enden av leiligheten. Nesten usjenert men et godt stykke fra naboens ondskap. Lydene derfra var fra nå av knapt merkbar. Ikke kun på grunn av avstanden men også fordi fru Jensen allerede i mange år har gardert seg med silikon i ørene. Silikonen holder spesielle lyder ute av bevisstheten; andre lyder trenger gjennom.

Etter to måneder sov fru Jensen stort sett godt, hun, bortsett fra når hun måtte tisse, men dette foregikk så stille at ingen kunne ha noen anelse om det. Og så snart hun var tilbake i sengen sovnet hun alltid om. Men noen lyder gjorde henne våken. Og da dro hun silikonen ut av øret av ren nysgjerrighet. Jo da, riktig nok. Møbler ble skjøvet over marmorgulvet. Det ble dunket i veggen og denslags som helt klart nå ikke bare kom fra naboen men fra naboen til naboen.

Det er da det er deilig å vite at man har beseiret naboens faenskap. Fra nå av var det naboen til fru Jensen som var i fokus. Fra de andre naboene som bor rundt. Både over og ved siden av. I etasjen rett under sover ingen for tiden. Der står soverommet tomt. Noe naboen ikke forstår.

Når naboen som nå ikke lenger var alene der oppe men sammen med samboeren som nå var tilbake etter noen ukers juleferie i Norge, stilte seg undrende til at fru Jensen var like tidlig pånn hver morgen; tiltross for at hun etter alle solemerker burde ha vært like slått ut som han og samboeren, var tiden inne mente de visstnok til å sørge for at fru Jensen ikke fikk en fnutt av en sjanse til en ettermiddagshvil en gang. Og metodene som er velkjente blant denslags turister. Skyve møblene over gulvet gjentatt ganger; frem og tilbake frem og tilbake ble nå forsterket. Ikke bare for å forhindre at hun sovnet i sofaen men at hun - om mulig gikk tidlig til sengs - ikke skulle få sove.

For nede hos fru Jensen var det stort sett stille som i graven. Hun leser blant annet bøker. Og det til langt på kveld. Og siden fru Jensen bor under og ikke over naboen, er det naturlig nok vanskelig å følge med på hennes bevegelser over gulvet. Derfor ble om-møbleringen også et alternativ på naboens soverom. De anså seg snart å være helgardert sånn sett. Trodde de. Lite forsto de!

For fra det tidspunktet satte de nå fokuset på seg selv. Til langt på kveld. Andre naboer som «naboen» tidligere ikke hadde et anstrengt forhold til, ble nå oppmerksom på bråket. Og dermed var faenskapet mellom fru Jensen og «naboen" redusert til et semikolon; i historien som strakk seg over tre måneder da fru Jensen dro hjem til sitt. Fru Jensen fikk sin etterlengtede søvn. Hver natt. Naboene derimot kriger nå seg imellom. Ingen snakker sammen. Det er de for feige til. For hva skal fru Jensens nabo si til sitt forsvar egentlig? At «jo i utgangspunktet var det fru Jensen de planla å ta rotta på; ikke dem».

Norsk kultur på danskebåten

Ser i VG fra lørdag at den somaliske jenta/kvinnen Kadra stiller seg undrende til norsk kultur. Burde hun det? I så fall burde hun ikke fremstå som en autoritet på enkelte tema i debatter på tv. Det er flere grunner til at jeg stiller meg skeptisk. For det første virker det veldig søkt politisk korrekt. For det andre fremstår hun «støyende» på billedskjermen, hvis du forstår meg rett.

At hun i det hele tatt får spalteplass i denne blekka som jeg må betale over 20 kroner for bekrefter bare den konklusjonen jeg for lengst har kommet til og det er at VG ikke lenger tjener folket som en nyhets-avis. Selv kjøper jeg den hver lørdag på grunn av kryssordet. De andre sidene blar jeg fort forbi. Men siden jeg tross alt er nysgjerrig på hva folk mener om ditt og datt; leser jeg sidene der leserne får uttale seg, samt leder og essayet på annen og tredje siden. Skartveit har som regel ordet der og noen ganger uttrykker hun seg bra. Andre ganger oppfatter jeg henne som en vis-vas-fremførende journalist, som holder en fot i begge «leire»; politisk sett, om dagen.

Hva gjelder den somaliske kvinnen som altså rett så ofte får spalteplass (burde hun forresten ikke beskyttes mot seg selv?) stiller jeg meg skeptisk til at hun blir brukt som meningsberettiget i spørsmål som ikke handler om innvandring. At hun spør oss nordmenn om det er norsk kultur hun finner på danskebåten, samtidig som hun konkluderer med at de reisende ikke kun er norske men også pakistanske og somaliske, kortslutter hun allerede der. For de reisende oppfører seg jo på samme vis, konkluderer hun. I tillegg spør hun «hva er norsk?». Hvorfor skal vi bruke tid på å lese dette i en nyhetsavis? Får hun spalteplass av politisk korrekte årsaker, kanskje? Har en mistanke om det, ja. En stakkkars røst fra innvandrer-dypet.

Til den somaliske kvinnen som attpå til har rukket å få et barn med en norsk mann (?) ja, er han kanskje ikke etnisk norsk, siden hun ikke selv er i stand til å definere «norskhet». Uinteressant er det dog, men vi merket oss at hun har problemer med å falle på plass i vår norske kultur. Og det overrasker vel ingen nordmann. For kultur har ingenting med de reisende på danskebåten å gjøre. Og at de reisende på danskebåten oppfører seg ganske så likt uansett nasjonalitet tyder ikke på at det er noe galt med dem. Poenget er at de kan reise tur/retur Norge-Danmark; for en billig penge. Et enklere svar finnes ikke.

Hadde hun betalt sin billett på en cruisebåt på første klasse, hadde hun aldri fått spørsmålet: hvor kommer du fra? På første klasse på en cruisebåt hadde hun nemlig ikke truffet verken pakistanske kvinner eller somaliske for den delen; som passasjerer. Av grunner som jeg tror selv Kadra forstår. Men også fordi det ikke burde være en grunn for spørsmålet; eller kommentaren om at «du snakker bra norsk».

At Kadra ikke forstår såpass er greit, men at hun får spalteplass i VG for å filosofere over sine medpassasjerer virker søkt for oss nordmenn. For Kadra vil aldri bli norsk på grunn av hudfarven. Jo, hun vil ha et norsk pass og lignende papirer. Men norsk i betydning nordmann blir hun aldri. At en svenske omsider kan sies å ha blitt norsk tar noen år og ingen vil heller stusse over at han kaller seg norsk etter 50 år. Etter å ha bidratt til å bygge landet på kryss og tvers. Men det er unektelig visse kriterier som de facto endrer din etnisitet. Men hudfarven som indikerer at du er neger vil aldri uansett bidrag gjøre deg norsk. Ergo blir det meningløst å lytte til en person med afrikanske gener ironisere over «nordmenn» på danskebåten. Hvis det var målet, da?

Jeg lurer forresten på: ville dette essayet fått spalteplass i VG?

Breiviks kompendium «2083»

Med referanse til Behring Breiviks kompendium «2083» er det kanskje på tide å vurdere dette som enten pure rubbish, ville fantasier eller som noe vi kan regne med de neste 5 årene. Han sier der han intervjuer seg selv at et angrep som det han gjorde i 2011 ikke har noe for seg hvis det skjer med korte mellomrom eller ikke er spektakulært nok. At et angrep som det i Norge, måtte overskride enhver fantasi; skulle det ha en hensikt. Han sier at neste angrep vil antas å skje innen 5-12 år. Videre sier han at de ansvarlige for muslimsk innvandring vil bli krevet til ansvar innen fristen 2020. Hvis mot formodning utviklingen vil eskalere eller «man» velger å fortsette å vende ryggen til folket, vil de ansvarlige måtte regne med å bli henrettet.

Dette med å henrette norske menn og kvinner fordi de ble ansett å være «quislinger» er vi kjent med fra oppgjøret etter krigen. Ergo ikke noe uvanlig i Norge. Etter som dagens regjering med Arbeiderpartiet i spissen later som det som skjedde på Utøya ikke angår dem, men var en sprø handling fra en gal mann; som nå sitter innelåst, så er det foreløpig ingenting som tyder på at ting er i endring. Tvertimot har denne regjeringen som styres av Arbeiderpartiet, sine sekretærer og andre typer representanter, som fremdeles tiltross for stor motstand mot muslimske uniformer inkorporert i Forsvaret, Domstolen og Politiet (av alle steder) - gjentatte ganger gitt tillatelse til å ta opp spørsmålet. Det er sogar blitt som å vifte med en rød klut.

At disse forsøkene tilsynelatende blir stoppet innen det havner på et høyere plan i administrasjonen, betyr ikke at det ikke vil stå på agendaen igjen og igjen de neste 2-3 årene. Ingen partier har klargjort dette, heller ikke Frp. I Høyre sitter partiets leder som sist gang hun «hadde noe å si» sa at sharia-lover ikke var helt «out of the question». At medienes propaganda-maskin vil sørge for at Erna vil være den mest populære person til å inneha vervet som statsminister ser vi hver dag nå frem til valget til høsten. Ikke fordi de garanterer at dette er til det beste for landet, men for å signalisere at de helst ikke vil ha noe med Frp og deres nazistiske velgere, som de frekt nok kaller rasister. Valget er for dem mellom pest og kolera. Den venstre-ekstreme eliten befinner seg i beste velgående der de har autoritet. Eksempelvis som professorer på Blindern. Gamle marxist-leninister; bosatt i Holmenkollen og deromkring.

Breivik omtaler i kompendiet sitt personer innen media og innen politikken som tilhører kategorier han kaller A og B. Disse skal om de ikke beviselig gjør noe seriøst for å rette opp den feilen/feilene de har bidratt til for at samfunnet har utviklet seg i; den retningen, som vi blir advart mot idag, så vil de bli henrettet.

Noe jeg ofte har spurt meg selv siden jeg ikke levde i tiden før den annen verdenskrig ei heller under, er dette forunderlige faktum at en mann, Hitler var istand til å samle massene til de grader. Og at tyskerne når de selvsagt fikk nyss om gasskamrene ikke løftet en finger. Idag sier mange at de ikke ante noe om hva som foregikk. De så togene fullstappet med jøder, som lot seg føre viljeløse inn i vogner som kyr, men valgte å lukke øynene. Jødene var på den tiden en paria-kaste i Tyskland; som muslimer er det i dag over hele den siviliserte verden.

I Hellas er det ikke fascister som har samlet seg mot dagens regjering. De bruker riktignok den samme type hilsen som Hitler i sin tid, men denne hilsen stammer opprinnelig fra helt andre tider. At dette partiet ser ut til å få en dimensjon vi her oppe i nord ikke helt kan fatte, og at partiet snakker om å rette våpen mot ulovlige innvandrere som jo svømmer over Hellas i disse dager, forklarer deres leder med at dette er den eneste måten å bli kvitt problemene på.

Med andre ord: drar dere ikke frivillig, vil dere bli skutt. Klar tale!

Man kan si hva man vil som det heter, men er det lurt å lukke øynene for at det samme vil kunne skje her oppe i nord også? I Holland vil Geert Wilders deportere alle muslimer. Får han en sjans så vil han gjøre dette. I Israel har de nå et gjerde som stenger alle afrikanere ute. Disse omtales som spioner. Disse som allerede er innenfor gjerdet blir deportert hver dag. De som allikevel prøver seg vil bli låst inne bak et gjerde der de vil måtte bli i 6 måneder. Innen de blir deportert tilbake til der de kommer fra. Med eller uten id-papirer da, regner jeg med. Klar tale det også!

Det kommer meldinger - også i norske medier - om at høyreorienterte partier i Europa har seksdoblet seg de siste par årene. Seksdoblet seg! Er det feil å insinuere at mye har skjedd etter at Breivik fikk satt dagsorden? I Norge og i andre land i Europa går fremdeles muslimske kvinner med hevet hode; iført hijab og annen mundur. At de tør! Man kan jo tenke seg at de vet hva de gjør. For jeg har ennå ikke glemt kommentaren fra en muslimsk kvinne som skrev en kommentar i VG, der hun henviste til nordmenns aversjon mot at de får kle seg som de selv vil. Hun oppmuntret sine medsøstre til å – ja, kle seg i muslimsk mundur - «bare for å irritere oss». At de tør, sier nå jeg! Og så snakker man om islam «light»! De forholder seg alle som en hva enten de er «ekstreme» eller ei – til den samme tåpelige boka.

At Breivik sitter innelåst betyr altså ikke at andre ikke vil kopiere ham. I Hellas griper de nå til våpen. Det er ikke lenger bare et spørsmål om tid. At Breivik gikk under radaren hos PST bekrefter bare at alt er mulig; ikke bare i Norge. Når folket har fått nok vil det samle seg. Israel, Holland, Hellas er ikke land vi ikke ønsker identifisere oss med. De er alle demokratier i navnet. Og de er ikke som i noen øst-europeiske land nazister; med et inngrodd hat mot jøder.

Hunder blir torturert i hjel. I Spania

Dette essayet skal bli et objektivt innlegg for hunder. Så får enhver bedømme. Men legg merke til linken: http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=1509.

Med andre ord en kampanje som nordmenn står bak. Jeg ber deg innstendig: støtt den!

Flg vil gjøre deg syk, men du kan ikke lukke øynene for denne ondskapen. Som foregår i Spania. I det landet der det bor mennesker jeg alltid har respektert. Nå begynner det imidlertid å røyne på. Vi vet at hunder i Spania først nå de siste årene har blitt et populært kjæledyr for spanjoler også. Men ærlig talt er de det, eller er de blitt en «ting» som de som ønsker «være noe» drar med seg. Ja, som de som får seg en av de små hunderasene man kan putte i en veske. Jeg undres og det er det grunn til.

«Organisasjonen WSPA anslår at tusenvis av spanske greyhounds (galgos) blir hengt hvert år». Slik starter artikkelen som jeg kom over i en spansk/norsk lokalavis.

Disse hundene blir brukt til jakt og da hovedsaklig hare-jakt. De fores opp på sukker, vann og brød. Når de er 12 måneder gamle tas de ut for bruk som veddeløps-hund. Og som sagt harejakt. Hvis og når disse hundene ikke lenger er innbringende som hund, sånn omtrent når den er to år gammel tar spanjolene livet av den.

Enten henger de hunden i et lavt tre; med labbene slik at den knapt kan røre bakken. Der blir den hengende til den langsomt møter døden.

Eller hva med denne metoden? Den bindes til en busk og blir forlatt uten mat (vann, sukker og brød) til den sulter ihjel.

Eller hva med denne metoden? Den steines. Denne metoden er jo kjent blant muslimer, dette er jo en metode de gjerne også bruker på sine medmennesker.

Eller hva med denne metoden? Hunden kastes ned i en brønn, hvor den også blir påtent.

Ikke nok med det men innen hunden skal benytte som veddeløps-hund blir den lukket inne i et trangt og lite bur. Dette for visstnok å vekke jakt-instinktet.

Harejakt er populært i Spania og da spesielt i Castilla y Leon, i det nordlige Spania. Og i Andalucia.

Og hvem er det som bodde i Andalucia for x- antall år siden? Hvem er ansvarlig for de omtalte bygningene i Granada, dit mange turister valfarter hvert år. Jo, muslimer!

Jeg velger derfor å trekke den konklusjon at det er ondsinnede muslimer som har bragt denne mildt sagt brutale tradisjonen til Spania. Men nå er det på tide at spanjoler ser seg selv i speilet og får en slutt på denne torturen, som vi normalt ikke relaterer til spanjoler. Men til muslimer som kaller kristne for «vantro hunder». Hunder er ett skjellsord, og lufter du hunden din på gaten i Norge, vil en muslim løpe over gaten for ikke å komme i kontakt med hunden din. Snakk om Guds-forakt!

Jeg velger å avslutte; for denne artikkelen jeg leste på morgenkvisten satte meg helt ut. Så jeg ber deg gå inn på ovennevnte link - og gjør det du blir bedt om der.

Tusen Bitar

Det sägs att ovan molnen är himlen alltid blå
Men det kan va' svårt att tro när man inte ser den
Och det sägs att efter regnet kommer solen fram igen
Men det hjälper sällan de som har blitt våta

För när vännerna försvinner, eller kärleken tar slut
Ser man allt med lite andra ögon
Man övar sig, och långsamt blir man bättre på att se
Skillnad mellan sanningar och lögner

Allting kan gå itu, men ett hjärta kan gå I tusen bitar;
Säger du att du är min vän så är du kanske det

Det sägs att det finns alltid nånting bra I det som sker
Och tron är ofta den som ger oss styrka
Ja, man säger mycket, men man vet så lite om sig själv
När ångesten och ensamheten kommer

För när vännerna försvinner, eller kärleken tar slut
Ser man allt med lite andra ögon
Man övar sig, och långsamt blir man bättre på att se
Skillnad mellan sanningar och lögner

Allting kan gå itu, men mitt hjärta kan gå I tusen bitar;
Säger du att du är min vän så är du kanske det

Björn Afzelius

«Flytter tyngdepunkt til høyre»

SV-rådgiver, Raknes advarer venstresiden mot at fremveksten av høyrepopulister i allianse med sentrum-høyre-partiene er i ferd med å flytte tyngdepunktet i politikken varig mot høyre. Siden midten av 1980-tallet har høyrepopulistiske partier i Vest-Europa seksdoblet sin oppslutning. Raknes dokumenterer hvordan høyrepopulistene tar velgere fra arbeiderklassen som tidligere stemte sosialistisk eller sosialdemokratisk. (kopiert fra document.no)

Ja, ser man det! Anders Behring Breivik blir nok hyllet i stadig flere lag av befolkningen. Og som en sa også på document.no: «at de tør». Dette etter at det igjen skal diskuteres over en lav sko. Om vi skal tillate den muslimske uniformen i yrker som politi, forsvar og domstoler. Arbeiderpartiet slikker sine sår og går fremdeles med skylapper. De burde ha feiet enhver tvil og etterhvert statsråder ut av regjeringskontorene når denslags påfunn settes på agendaen. Om de virkelig har noe annet enn sagflis mellom ørene, burde man forvente dette. Men når en muslim får jobben som kulturminister av alle poster, er det vel ikke å forvente annet.

Nei, at de tør! Er definitivt et uttrykk for hvordan vi «fascister, nazister, rasister og annet pakk» oppfatter stoda for tiden. For at vi sukker og lurer på om regjeringen har gått fra vettet, er ikke et uttrykk for uenighet, men et større uttrykk for angst for fremtiden. For at «noen» sitter og planlegger nye angrep på denne regjeringen er vel ikke helt på jordet. Det faktum at «høyrepopulistiske partier i vest-Europa er seksdoblet i oppslutning», det når kanskje ikke inn i hodene på opportunistene?

At det blant høyrepopulistene befinner seg mennesker langt opp i årene, det vet jeg med sikkerhet. Og da snakker vi om norske kvinner og menn som nærmer seg den alderen der vi for et par ti år siden antok at de aller fleste lå i graven. Det siste uttrykket for hets mot denne regjeringen (spesielt Jens) kom fra en kvinne født i det herrens år 1922. Så kan du selv regne ut. En ihuga «fascist» med andre ord. En kvinne som definitivt har gjort sin samfunnsplikt. Datter av en lensmann på vestlandet et sted er hun. Kom ikke her! «Jeg stemmer Frp!»

Hun hevdet at det er totalt ubegripelig å ha en neger ansatt som nyhetsformidler i Nrk. Var det kanskje Maruk Ali hun mente, spurte jeg. Ja, den søte pakistanske kvinnen, du vet. Foreløpig uten hijab.

Det engelske språket bedre enn sex

Spanjolene vil gi hva som helst for å lære seg det engelske språket i en fart. Ja endog leve i sølibat ett år hvis det ville løse deres problem med å få seg en jobb i utlandet. Være uten sex ett år er vel ikke all verden; selv om spanjolene visstnok gir uttrykk for det i en undersøkelse.

Britene derimot har nå sett seg lei på at mer enn 4 millioner bosatt i England ikke snakker språket deres. Og at «britenes» andre-språk idag er polsk. Polsk! Statsminister Cameron holdt nylig en tale til folket om deres forhold til EU. Han ønsker holde en folkeavstemming om deres fortsatte medlemskap. Ja, ikke skulle det vel forundre noen om han ikke bare taler folkets språk men også er tilhenger av sin egen retorikk i den saken.

At Schengen-avtalen med dens åpne grenser bragte med seg mye dritt og lort bokstavelig talt er vel de fleste land enig i. At Norge signerte den avtalen er ikke et mysterium; tatt i betraktning at vi gradvis våkner av dvalen; til sannheten om hvordan våre politikere har lurt oss trill rundt. Folkeavstemminger burde vi hatt både titt og ofte.

I Norge har det ikke gått upåaktet hen det faktum at muslimer foretrekker sine egne gettoer. Og tar man det faktum for øyet at polakkene nå har funnet seg godt til rette i England (også), så undres man vel ikke over at de ikke bare har tatt den etniske befolkningen ved nesen og sørget for stor arbeidsløshet blant britene selv. Men når det snakkes polsk som andre-språk i England må man kunne konstatere at det er fordi denne folkegruppen som folkegrupper i Norge og da hovedsaklig i Oslo slår seg sammen parallelt med det opprinnelige samfunnet. At 4 millioner bosatt i England ikke snakker det engelske språket tilfredsstillende betyr jo unektelig at de heller ikke er ansatt hos britiske arbeidsgivere. Og hvem skatter de da til? Polske agenter?

At spanjolene har havnet i denne krisen er ene og alene på grunn av eu-trollet. For deres manglende vilje til å la seg beskatte er ikke unikt for Spania mer enn det er for de andre Middelhavslandene. Det eneste stedet du kan regne med å få en kvittering er fra de store supermarkedene. De andre små næringsdrivende putter pengene rett i lomma, som det heter. I disse tider der folk kan forflytte seg over landegrensene uten kontroll på hvem de er, er det ikke til å undre seg over at det meste går på halv tolv i både det ene og et andre landet.

Spanjolene er nå tilbøyelig til å tro at deres manglende engelskspråk-kunnskaper er årsaken til manglende eksport av varer fordi selgere generelt ikke snakker engelsk. Men i England lever altså 4 millioner utlendinger på siden av det engelske samfunnet og må med andre ord forholde seg til et arbeidsmarked og en kultur som gjør behovet for å kunne engelsk lik null.

Dette er jo også et faktum i Norge. Der muslimske kvinner holdes innendørs og som en konsekvens aldri lærer norsk. Og som nok en konsekvens av det igjen er at barna deres heller ikke lærer seg det norske språket tilfredsstillende. Og at vi som skattebetalere på toppen av alle andre utgifter disse legger på våre skuldre, nå må sette inn tiltak i skolen; ikke bare i barneskolen men langt opp i gymnaset for om mulig gjøre dem bærekraftige som medborgere. Vi vet allerede at de aldri blir det via allerede utarbeidede rapporter. Og noe som provoserer store deler av befolkningen.

Hadde det ikke vært for oljen som gir oss enorme inntekter og «handlings-rom», hadde vi sittet i den samme gjørma som spanjolene, grekerne, italienerne og alle andre land som falt i armene på Tyskland - og Frankrike for den delen. Versailles-traktaten ble forresten undertegnet mellom disse landene idag for nøyaktig 50 år siden. Jubileet feires i disse dager dessuten i Berlin. Hvor ellers? Hitler kunne smile fra øre til øre om han hadde levet idag.

Det korrupte Spania – og det korrupte Norge

Den ene politikeren etter den andre blir nå avslørt og straffet for korrupsjon. Selv i kongefamilien finnes det råtne egg. Som i Norge gjør de hverandre vennetjenester som ikke får følger. De samme gir seg selv høye lønninger og tillegg; akkurat som i Norge. Ergo er det ingen grunn til å se ned på Spania som for tiden er i en økonomisk krise.

At man ikke får kvittering for kjøpt vare er ikke noe nytt. At felleskassa dermed ikke fylles opp, det årnær seg det; de har jo EU og Tyskland som gjerne støtter opp om denslags. Det finnes jo et fond for sånt noe. Og når landet har satt seg i så mye gjeld at kausjonistene kommer på banen, så sier det seg selv at da må man selge unna. At de greske øyene nå praktisk talt er i lommene på Tyskland er vel ikke en gang en sannhet med modifikasjoner.

Spanjoler er ikke like fullt opptatt av arbeidsledighet som de er hva gjelder deres folkevalgte. Målinger foretatt av Centro de Investigasiones Sociologica foretatt i desember kan fortelle følgende: 29,8% anser politikere som et generelt problem; en svarprosent som har gått opp med 17,2 prosentpoeng de siste fire årene.

Politikere som pr dags dato står tiltalt for korrupsjon er anslagsvis på over 300. Korrupsjon og bedrageri ble ansett som et problem av 17,2 % av de spurte. Hva gjelder innvandring som et problem er dette mindre idag. Og dette kan kanskje forklares med at stadig flere «spanjoler» flytter på seg. Og at disse såkalte «spanjolene» ikke akkurat er det, etnisk sett - og at disse som ofte er mørke i huden og sneket seg over via Gibraltar og deromkring; nå befinner seg i asylstatistikken over de som vandrer rundt i vårt eget land. For spanjoler er de ikke, såpass har spanjolene forstått at skal de få seg jobb i utlandet og eks vis i Norge, så må de snakke norsk. Spanjolene er med andre ord ikke asylsøkere.

En noe underlig påstand ble meg fortalt for noen uker siden; og det er det kanskje noen som kan tenke seg å sjekke ut. Det er etter sigende en norsk kvinne her nede som lover spanjoler jobb om de deltar på hennes norsk-kurs. Jo, for norsk det skal man kunne lære seg i en fei om man er seriøs nok, da. Og jobb – jo det blir spanjolene lovet i – Kristiansund!

Daisy's lille røde

Hun hopper elegant ut av vognen. Setter kurs for nærmeste trafokiosk og sender den sedvanlige gule strålen opp etter veggen. Matmor, rask til bens strener av gårde og ser ut til å ha hastverk. Daisy snuser litt rundt, finner en grønn tue; en av de få som er igjen på den brune tomten der det nok snart skal bygges nye leiligheter. Til stor sorg for dem som har kjøpt seg inn i gården med sol hele dagen og «a room with a view». Den tid den sorg!

Daisy derimot har ingen sorger ei heller noen bekymringer i livet. Når hun ikke gidder gå mer blir hun trillet. I en rød liten vogn der matmor, om hun ønsker det også kan putte sine vannflasker etter en tur på super'n. En rød liten trille som jeg i lengre tid antok var for barnebarnet eller lille Martin når han var på besøk hos mormor.

Om du ikke har sett det så tror du det ikke. Men når du omsider blir vitne til at familiens lille Dachs spretter ut av vognen, faller nok haka ned på brøstet, vil jeg tro. I mine tilfeller sendte jeg en hånende lattersalve mot det første paret jeg kom i kontakt med. I det neste tilfellet som ble meg til del forsvant matmor såpass fort at jeg ikke rakk å stokke ordene. Og det jeg hadde tenkt å gi uttrykk for var det kanskje like greit at jeg holdt for meg selv. Tann for tunge, som det heter.

Men hva er det som får yngre og eldre mennesker til å trille hunden sin? I det første tilfellet var den svarte lille Terrieren fire år. I det andre tilfellet med Daisy kan jeg ikke tenke meg at dyret var særlig eldre. Denne trillevognen får man kjøpt i Holland. Det litt eldre paret var hollandsk og kunne informere om det. De er røde og ser litt anderledes ut enn de trillene vi fikk kjøpt til ungene våre på 80-tallet. Her får hunder i Daisy's størrelse og litt større god plass og kan ligge lunt inne i et pledd mens hunde-eier selv tråkker gate ned og gate opp. For som jeg ofte fleiper med eiere av Rottweilere så er det jo hunden som går på tur med deg. Med en muskel-masse du ikke klarer å holde i tømme uten at du tidlig har lært den å respektere deg. Og en type hund som heller ikke får plass i en trille av denne størrelsen. Og takk for det!

At mennesker behandler hundene sine som om de er barn, er en stor skam. Det er ille nok når Boxeren din utrustes med et rødt bomulls-tørkle rundt halsen. At Chiuvavan din bæres rundt i en Loius Vuitton-veske er bare patetisk. Men når det er sagt er jeg av den oppfatning at Dyrevernere burde komme på banen. Like ofte som de gjør det når de bryter seg inn i mink-farmer og slipper dyrene løs. Av idealistiske grunner og i sympati med dyrene som jo ikke kan gjøre annet enn å «legge seg flat» når eierne går bananas.

Denne trillen burde forbys. Og i likhet med det kravet spanjolene har fremmet om at du nå må registrere hunden din som bekreftelse på at du er i stand til å ta vare på den, burde det være et krav at du gir hunden din den mosjonen den trenger. Den ber neppe om å å bli trillet når matmor tar på seg skoene og skal ut. Si «tur» til hunden din; og den lærer fort at nå skal den endelig få løpe. Det beste med hunder er når de ser på deg med store øyne, fra der de har ligget hele formiddagen; løfter på hodet og vet at når du tar på deg ytter-jakken, da er det fest.

Stålsett jr

Det er direkte kvalmende at en person som Stålsett jr får oppgaven med å fortelle folk hvordan de skal forholde seg til Gud. Ja, jeg tenker altså på den ene sanne Gud, og hvis Sønn Jesus Kristus tok på seg all vår synd og lot seg korsfeste. Samt den Hellige Ånd.

Denne Stålsett er om mulig, hakket verre enn senior. Vi husker vel den patetiske talen han holdt for Mette-Marit og hennes status som «enslig mor». Som om det faktum liksom skulle pynte på hennes utagerende fortid. PATETISK. Norges kommende dronning, liksom!

Stålsett jr er så gudløs som det går an å bli. Han har vel heller aldri påstått noe annet, så vidt jeg vet. Men når han spør humanetisk forbund hva de mener om at ungene skal få holde gudstjeneste ved avgangseksamen hver sommer, sier det seg selv at da ber man om bråk. Fra de kristne. Muslimer er svært så fornøyde og det er jo deres ærend han går.

Først forsvant kristendoms-undervisningen i skolen fordi det kunne såre andre troende nykommere å be til den sanne Gud og hans sønn Jesus. Deretter forsvant den kristne julefeiringen som ikke er kristen men hedensk; så langt så vel. Men det er allikevel å tråkke på vår kristne kultur og omdøpe den ene feiringen etter den andre. Nå skal ikke rektor ved skolen kunne ønske barna god jul, men god ferie. Ja, som sagt så langt så greit.

Men nå har Stålsett jr sagt at vi kan ikke fortsette å ha kirkelige vielser. Vi skal heller ikke ha kirkelige minnestunder over den døde. Nå skal kommunen gjøre jobben. Og da underforstått at det skal ikke snakkes om livet, døden eller personen som i siste tilfellet skal begraves. Eller hva Bibelen sier rundt dette. Ergo kan vi heretter holde vår egen private avskjed. For vi får vel lov til å bruke kirken fremdeles? Eller er den kanskje på anbud. Det er jo blitt mange katolske polakker i landet etterhvert.

Fordi det kan støte muslimene. Ja, for det er da ikke buddhistene vi skal skåne! Nei, angrepene på oss kristne kommer og vil komme enda sterkere på oss etter som tiden går. Når vi har en gudløs mann som Stålsett jr kan vi ikke annet forvente. Han signaliserer jo til den dysfunksjonelle innvandrerbefolkningen at vi ikke har Gud. De får jo selvsagt enda mer blod på tann. Om ikke blod på sine hender; både Stålsett jr og muslimene. Derom bør det ikke være noen tvil.

Som kristne er vi lært opp i den tro at det finnes bare en sann Gud. Vi er også godt kjent med Satan Djevelen. Og vi er kjent med at vi kan ikke tjene begge. Husk, det 1. budet: «Du skal ikke ha andre guder enn meg»! Stålsett jr han forsøker å lure hele den norske befolkningen. Og med den slags fanteri slutter folk å gå i kirken. Den kirken som Stålsett senior representerer.

Forstår det også sånn at man skal ikke kun forkynne fra Bibelen i kirken men er nå pålagt å snakke politikk også. Om fattigdom i Afrika f eks. Kyss meg der bak der legemet «deler» seg. Jeg blir kvalm av det faktum at det skal skrives rapporter som gjøres gjeldende for hele den norske kristne befolkningen av en person som Stålsett jr som bevisst tjener Satan Djevelen. Og det er hans business. Det vedkommer verken deg eller meg. Men da bør kirkens representanter si dette rakt ut. Ikke holde på med denne forfjamsete bablingen som liksom skal være en protest mot alt det som skjer i det offentlige rom; der liksom-autoriteter får autoritet. Folk er forbanna. Ja, jeg har hørt både det ene og det andre fra mennesker som kanskje ikke er så skolerte hva gjelder innholdet i boka. Men som søker forklaring. På alt de ikke forstår. Og det får de i alle fall ikke via presten.

Forøvrig er jeg glad jeg ikke vil bi tiltalt som prest den dagen Gud skal dømme meg. Om presten tror på et helvete så bør han også vite at han vil følge Satan dit satan skal lenkes. Presten står for meg som den største forbryteren overhode. Han med sine ambivalente signaler er den med størst ansvar for hvor de kunnskapsløse havner. Han er som den blinde som fører den blinde; de havner begge i grøfta.

Stålsett jr; ja ikke at det har noe med saken å gjøre, men han ser da ufyselig ut!!

Albir, Costa Blanca

Leter du etter informasjon om Albir finner du neppe noe via google. Dette kan kanskje forklares på flere måter. Tettstedet Albir er utviklet i de siste 20-30 år etter å ha vært ansett som så mange andre steder langs den spanske kyst som en liten fiskerlandsby. Hadde du bodd på Costa del Sol på 70-tallet hadde du forstått hva dette innebar. Hotellene i Fuengirola og ned mot Marbella ble bygget etter den tid.

Albir er en moderne by som starter i den lune viken som er en utstikker mellom Benidorm og Altea. Promenaden strekker seg gjennom Alfaz kommune og et stykke inn i Valencia kommune. I Alfaz blir du tilbudt en sitteplass med ryggstø, inne i Valencia kommune får du også en benk å hvile deg på, men uten. Albir og strandpromenaden vekker umiddelbart oppsikt. Den er vakker og langs promenaden er plantet platan-trær og palmer. Platan-trærne er også plantet langs fortauene inne i byen som deler seg med en hovedgate som starter et hundre meter fra stranden og fortsetter i en svak stigning oppover og innover mot Alfaz del Pi. På denne strekningen som jeg kaller «stripa» ligger enkle restauranter og cafeer tett. De mest populære ligger på toppen av gaten og der sitter disse som setter stor pris på et glass øl eller vin. De andre som heller til en kaffe til lunsj befinner seg lenger ned på stripa. Og der kan restaurantene være full-booket allerede ved lunsjtider.

Tar du av fra «stripa» vil du et par kvartaler ovenfor finne Sjømannskirken. Et sted som samler de gamle av dage. Her får de kjøpt grøt med en stor neve rosiner; samt kaffe og vafler hver lørdag. Hver tirsdag og torsdag arrangeres det boccia, et spill der man konkurrerer med seg selv og en kule. I motsetning til petanque der man spiller i par. Boccia-baner er laget tvers over gaten for sjømannskirken samt inne i en tett-vokst platanskog der hovedgaten starter stigningen og nær der hvor strandpromenaden starter. Iflg mine observasjoner er ingen deltagere under 75 år; og alle var engang samlet oppe ved sjømannskirken, men på grunn av «uoverensstemmelser» har disse delt seg. En konkurranse - med faste dager som ved kirken; tirsdag og torsdag formiddag.

Du ser ingen barn på stripa. Men du ser mange gamle mennesker. De aller fleste er nordmenn som har slått seg ned her. De bor fordelt i Albir i de mange leiligheter man kan leie til en pris som er noe høyere enn i Alfaz del Pi som ligger en times gåtur oppe i høyden. Der den norske klubben for tiden befinner seg.

I de mange leilighets-kompleksene bor altså de gamle. De urgamle som de jo nå er å anse som. De bor over og under hverandre. Som i en hønsegård. Når de møtes skuler de på hverandre. For er det kanskje hun som legger seg sent - eller er det kanskje han som skyver møblene sine rundt på marmorgulvet? Her der man kan høre en knappenål falle er det ingen som stoler på hverandre. Ergo er man mildt sagt skeptisk.

Det finnes mange livstrette mennesker her; de fleste er kvinner over 85 år. Noen over 90 også og disse triller rundt på en rullator og snakker ikke spansk; selv etter 20 år her hver vinter. Er du selv under 75 år vil jeg sterkt anbefale deg å tenke deg om to ganger innen du faller for fristelsen til å tilbringe mer enn 2 uker i denne delen av Costa Blanca. Her er det dødt som i graven. Masse «harry» folk. Femti-år gamle alkiser finner du også her og de har ingen anelse om hva som skjer i «gamle-landet». Hva statsministeren heter er det få som aner noe om. «Er det Willoch, eller»?

Men det kan jeg love deg, at er du ute etter å slippe unna snø og kulde, vil du definitivt finne varme og sol her. Ikke nødvendigvis i november men ved juletider og utover er det nok stor sannsynlighet for at det er tørt som i Sahara her; og kommer det regn så regner det vannrett; i ja, skal vi si femten minutter? Lenge nok til at du er nødt til å pusse vinduene på nytt.

Utpregede gode restauranter her i Albir må du lete lenge etter. Og spør du han som jobber i turistinformasjonen er det neppe hjelp å få; han «don't care», som han sa da jeg insinuerte at han kanskje ikke vet så mye om Albir. Kjeft fikk jeg i alle fall. Men en nystartet restaurant der min venninne og jeg tilbragte nyttårsaften er verdt å nevne; «Bacchus». Ellers spiser nordmenn her gjerne på en rumensk restaurant; fordi der kan man trille den mobile, elektriske kjøredoningen helt inn.

Jo da, spør du taxi-sjåføren som for tilfellet er svensk (høyst usannsynlig) om å bli kjørt til et rolig sted, så vil han lure på om du er gal. Og sette deg av på nærmeste holdeplass midt i byen.

Så til slutt; skulle du allikevel være så uheldig å havne i en gård med nordmenn og da spesielt folk «nordfra», så har jeg et godt tips å gi alle som havner i den ulykkelige situasjon - at de i tillegg er primitive, som nordlendinger ofte er; bare for å ha nevnt det og det har jeg gjort i et annet essay her, så kan du risikere at de ikke bare finner det fornøyelig å skyve møblene rundt på marmorgulvet, men i verste fall så vil du bli vitne til at han (som med min nabo) ronker og promper uten skrupler. Husker du «han Oluf», sånn apropos? Vel, uansett kan det være lurt å helgardere seg; som jeg har gjort i mange år forøvrig på mine reiser, med en iPod med den musikken som egner seg best for å overdøve støyen av møbler som blir skjøvet over gulvet (prompingen og ronkingen kan du vanskelig gardere deg mot). På min iPod har jeg blant annet Elvis og Diana Ross&The Supremes; og med disse artistene burde du være helgardert, sånn sett.

Bill Clinton: De gudløse demokratene

At de gudløse ikke eier anstendighet er ingen påstand uten rot i virkeligheten. Jeg leser boka til Bill Clinton og tenker, jøss for en egoist. Han skryter uhemmet av alt hva han har gjort for USA, som guvernør i Arkansas og som president gjennom 8 år.

At han innrømmer å ha gjort utilgivelige ting med disse kvinnene gjennom alle de årene han var gift betyr ikke at han angrer. Det betyr bare at han har lært leksa si om å «legge seg flat». Han var under enormt press fra republikanerne men det har demokratene alltid vært. Republikanerne skiller seg fra demokratene ved at de er i besittelse av moral. Det er ikke demokratene. Per se er de gudløse.

Bill Clintons satsing på afro-amerikanere var naturlig for ham. Han vokste opp blant disse. Han deltok i deres gudstjenester og der er det mye hula baluba. Noen som husker pastoren som velsignet USA når Obama ble innsatt med «God damn America»! Clintons forhold til gud er som en konsekvens hans nære forhold til den kristendommen afro-amerikanere lever etter. De taler bokstavelig talt i tunger, men følger ikke Bibelens ord. Et eksempel er alle neger-kvinner som i dag føder barn utenfor ekteskapet. Og x-antall aborter i kjølvannet.

Clinton jobbet for å endre dette, for som hvit mann har han en naturlig, ærlig og intelligent tilnærming til livet. Men som en konsekvens av den nære tilknytningen til afro-amerikanernes løssluppenhet mistet hans sin integritet. Han så de svartes fattigdomsproblem, og det ble det viktigste for demokraten Bill; og som den joviale gutten han vokste opp til å bli var han blind for deres til kort-kommenhet i alle livets faser.

Når man vokser opp; lever deres liv og føler sympati for mennesker som er en lik, så blir man unektelig preget. Demokrater/sosialister lever ut sin offer-rolle og tror at hvis de bare er snille og gode mot hverandre så bør det være nok. De mangler i motsetning til høyreorientere; og da som i USA republikanernes moral. En høyreorientert person har en høyere IQ og får lide for dette ved å bli trakassert. I Skandinavia fikk vi Janteloven. En høyreorientert person har lært at en sannhet ikke har flere sider. En venstre-orientert demokrat (ref USA) er ikke så nøye med sannheten. Dette gir Bill Clinton så sterkt uttrykk for at det virker patetisk.

Det han gjorde med Monica L var saker og ting som burde ha forblitt privat. Det faktum at den nidkjære advokaten Starr mente noe annet førte til at sannheten om Bills eskapader skulle frem. Fordi de fremsto sjokkerende på den sannhetssøkende republikaneren. Starr mente han talte på vegne av folket. Bill var og er vel antagelig fremdeles i den villfarelse at han ikke gjorde noe som juridisk kunne føre ham frem for Riksrett. Han støttet seg på jussen og lot det stå til med moralen. Han forsvarte seg med nebb og klør og hadde det ikke vært for at Hillary antagelig er en ikke-seksuell person, så hadde hun tatt med seg datteren Chelsea og latt Bill i stikken. Hva Chelsea datteren har måttet stå ut med da detaljene kom ut om hva faren og Monica gjorde i det ovale rom, kan man bare gjette seg til. Men det må ha vært traumatiserende for ei jente på 16 år, som hun var den gang.

Bill gikk i bresjen for de homofile på alle felt og gir inntrykk av at heller ikke denne form for seksualitet bekymrer hans moral. Det er ikke uten grunn at republikanerne forfulgte ham i de åtte årene. Det ble hevdet at de profeterte det som idag er blitt en sannhet i mange delstater, nemlig det faktum at homsene fikk sin egen ekteskapslov. Bill ser ikke hvor gudløs han er og er preget av sine holdninger; som han lærte sammen med de svarte, som han senere i sine embeter ansatte som sine medarbeidere.

Det samme gjentok seg med Obama. Han er det samme gudløse men joviale personen som Bill. At han er muslim i tillegg har fått amerikanerne til å gå fullstendig bananas. Det de ikke kan gjøre noe med er det faktum at majoriteten av den amerikanske befolkningen idag er skiftet ut med svarte afro-amerikanere og innvandrere fra Mexico. Som ble et problem spesielt under influensaepidemien som herjet i USA for et par år siden; men som Obama valgte å se gjennom øynene med. Han valgte å takle dette ansvarsløst; akkurat som Bill.

Denne slappe holdningen til integritet er det som styrer USA mot kanten av stupet. Pengene er brukt opp på kriger og økonomiske bidrag til land i Europa etter den annen verdenkrig. Ikke minst Tyskland den gang. Men også Russland fikk tildelt milliarder av dollar under Jeltsin og Clintons presidentskap. Til tross for at 75% av amerikanerne var mot bidraget til Russland, vendte Clinton det døve øret til. Akkurat som Obama valgte å vende det døve øret til mexicanerne som skyller over USA.

Idag er igjen russerne skeptiske til amerikanere. Diplomatiet er under sterkt press mellom de begge parter. Og med en afro-amerikaner i det hvite hus fremdeles er det grunn til å tro at USA aldri igjen kommer på fote. De kan ikke fortsette å trykke opp penger i det uendelig. Og tar idag opp lån og låner gjerne dette videre. De har ikke penger til miljøtiltakene som Al Gore reiste land og strand rundt med. De får idag penger fra Norge. Gore's bløff ble ikke akseptert i England, da hans propaganda film skulle vises for engelske skolebarn. Den inneholdt for mange løgner. Al Gore var visepresident under Bill Clinton.

I et av de siste kapitlene i boka til Bill sier han indignert at han ikke forstår hvorfor republikanerne fortsetter å trakassere ham med kvinnehistoriene hans. Han mener de bør kunne finne på noe annet enn å fortsette å henge ham ut. Han gjør narr av advokat Starr som visstnok «aldri hadde en sak hva gjaldt Whitewater-saken» og nå bruker skattebetalernes penger på å vurdere riksrett. Som vi vet ble det aldri det. Bill Clinton må ha vært noe av det verste amerikanerne har måttet forholde seg til. De høyreorienterte republikanere er langt mer religiøse enn oss i Europa og anser at Bill var en skam for landet. En narsissist vil aldri innrømme sine feil. Det er alle andre det er noe galt med.

Menn med skyhøye tanker om seg selv

Bill Clinton er en jovial mann. Men joviale mennesker kan vi ikke stole på. De har kanskje et hjerte av gull, men de har ikke hodet på rett plass. Et uttrykk som Bill selv fikk servert av en republikaner under hans valgkamp. Sosialister er mer opptatt av å stryke folk med hårene enn å forholde seg til det virkelige liv. De går konstant med skylapper og selv når sannheten blir servert finner de på forklaringer som de mener er troverdige. Mest for å dyrke sitt eget selvbilde.

Bill var en kvinnebedårer. Noe jeg kan forstå; og at han skriver en svær murstein av en bok om sitt liv og sine meritter tyder på en mann som går med hue under armen og armen i bind. Hans popularitet vokste blant svarte som han omtaler som afro-amerikanere. Han vokste opp i den fattige delstaten Arkansas sammen med andre fattige svarte. Dette setter utvilsomt preg på en ung mann og uten tvil er han blitt like traumatisert av sin oppvekst som sine klassekamerater og naboer. Hans iver for å endre deres problemer og hans krav til sosiale bidrag for å få Arkansas utdannelsesnivå opp på et akseptabelt nivå var et velment bidrag; og gjorde ham delvis populær blant de svarte. Da det fremkom at svarte lærere imidlertid ikke var verdt den statusen de hadde som lærere, mente Bill at de burde skoleres. Det var blant dem lærere som ikke kunne lese eller skrive. Og da dette ble satt fokus på ble det ramaskrik. Bill forventet noe av dem, og som en konsekvens ble det lovet høyere lønninger. Et av Bills initiativ den gang han var guvernør i Arkansas, sin hjemstat.

Men så var det hans kvinner. At han så frimodig skriver om Gennifer Flowers, Paula Jones og Monica L tyder på en narsissist som styrer skuta med en hånd, som før eller senere havner på tørt land. Med denne slappe holdningen styrte han delstaten i flere år, og var innbilsk nok til å stille til valg som president. At hans kvinnehistorier ble et tema under valgkampen var ingen stor overraskelse. Mediene elsker å grafse i deres privat-liv når tiden for det er inne. Og selvsikker som han er hadde han allerede svart på påstanden om et forhold til Gennifer Flowers ti år tidligere; som havnet i glemmeboken. På det tidspunktet hadde han svart unnvikende og innrømmet at han hadde «såret Hillary og at deres ekteskap nok hadde vært gjennom de samme utfordringene som alle andres». Denslags «statement» kommer man langt med så lenge kona står last og bram ved hans side. Hadde ikke Hillary stått på hans side den første gangen Gennifer F-saken kom på bordet, hadde han ikke blitt president.

At han la seg flat var nok for mediene den gang. De hadde ingen definitive bevis på hans utroskap. Dette endret seg da kjolen til Monica L ble lagt frem som gyldig bevis med en avslørende sæd-flekk. Men da hadde han allerede lurt hele den amerikanske befolkning i mange år. At han på TV tittet opp til venstre (et tegn på at han løy, sies det) og hevdet med styrke at han ikke hadde hatt et seksuelt forhold til Monica var som vi nå vet en sannhet med modifikasjoner. Men det er på denne måten sosialister omgår virkeligheten. De har rett og slett ikke hodet på rett plass. Av den grunn får de mye pes fra folk som har det.

I Norge har vi flere sosialister; ikke minst i denne regjeringen. Den største narsissisten må vel være Jens Stoltenberg. Og i friskt minne Vågå-ordføreren. Disse to var jo som kjent også nære venner; og ikke til å undres da over at den unge jenta som ordføreren dro med seg land og strand rundt; ikke minst til regjeringsboligen, ble akseptert som «god fisk».

Så har vi sosialisten Audun Lysbakken. Ja, selv hans egne velgere ble skuffet over at mannen ikke tok sin hatt og gikk den gang det var en grunn til det. Men nei, disse sosialistene de går ikke før de henger i snøret og innser at skafottet er enden på den veien de valgte - men ikke fikset. Hodet det har de nemlig på feil plass.

Spania: finansielle problemer? En sannhet med modifikasjoner

Den ansatte norske kvinnen sa: «Har du lagt merke til alle de svin-dyre bilene her i Albir? - Ja, jo .... Jeg kan forklare deg hvordan det er mulig til tross for tilsynelatende store problemer i Spania for tiden. - Ja, jo... det skal vel spares inn både her og der, prøvde jeg meg. Jo, det kan jeg love deg, sa kvinnen; her skal det spares og de som er så heldig å ha en jobb, de tviholder på den uten å kny; uansett hvor mye vi må akseptere pga innsparinger. Og myndighetene de er lurt trill rundt til å gå på bløffen om innsparinger; i form av jobber som liksom ikke finnes. Folk blir sagt opp i krevende økonomiske nedgangstider. Det forstår alle. Men pengene sjefene sparer på dette, det tar de ut selv som utbytte. Så der har du forklaringen på alle de speilblanke, dyre bilene du ser her»!

Her på Costa Blanca har jeg nå i noen uker beundret de speilblanke bilene parkert langs fortauene i Albir. BMW, Mercedes, Audi; svære japanske jeeper - you name it! Biler som i Norge ligger i en prisklasse langt over en million i verdi. Biler eldre enn 3 år har liksom blitt et uvanlig syn. Med andre ord et inntrykk av noe helt annet enn det jeg de siste 3-5 år har observert på mine reiser i Spania. Et inntrykk som stemmer med at vi nordmenn nok har noe mer å rutte med.

Her på Costa Blanca bor gamle mennesker: nordmenn som lever av sin minstepensjon. Jobber er det vel ikke heller flust med for de norsktalende. Og er de i i arbeid så er det vel i service-yrkene; så som norske restauranter, norske eiendom-omsettere, lærere engasjert av den norske stat, eller noen få advokater som gir råd til nordmenn som ønsker kjøpe seg inn på boligmarkedet.

De er vel noen som tjener bra vil jeg tro. Og kjøp av en BMW, stor eller mindre er jo ikke så dyre som i Norge med spanske EU-priser. Så vi har tenkt at jo, eiere av disse dyre bilene kan jo være norske og andre utenlandske fastboende. I alle fall noen av dem. Men siden folk bosatt her ikke er av typen som nede på Costa del Sol; Marbella, Puerto Banus samt arabiske oljesjeiker og desslike, så har jeg personlig kommet til at det er noe som ikke stemmer. Idag fikk jeg svaret!

Ja, i dag fikk jeg forklaringen - og sant og si - den overrasker ikke. Men den sjokkerer. Vi er tross alt mange nordmenn som gjerne bidrar med litt mer i driks; noen fastboende er engasjerte som frivillige og sørger for at spanjoler som nå står uten jobb og som vi ser på TV i Norge, folk som tilsynelatende må gå fra hus og hjem kan ha et bedre liv. Røde Kors her nede bidrar med «suppe-kjøkken». Sjømannskirkens frivillige samler inn penger til nødlidende. Kjører rundt til deler av befolkningen med matposer og denslags. For et godt og varmt hjerte har de fleste nordmenn. Det kan ikke benektes. Og tid har de jo også de fleste fastboende.

I Benidorm og på resten av Costa Blanca ser vi ikke spanjoler som sitter foran butikkene og tigger. Nei, det er som i Norge sigøynere som gjør det. Og som den danske kvinnen som frivillig jobber for sjømannskirken sa det: Det er spanjolene vi ønsker hjelpe. Det er tross alt Spania som har gjort våre liv lettere å leve i årevis med dette klimaet vi ser langt etter hjemme. Nå vil vi gjerne gi noe tilbake.

Men så var det bilene da!

Jeg har registrert at på enkelte kafeer og på enkelte kontorer er de kanskje bare en representant. En servitør – som alle ser ut til å løpe beina av seg; og desto større grunn til å gi litt ekstra når regningen skal betales. Men så i dag fikk jeg et svar på tiltale; som altså sjokkerte. En norsk kvinne som jobber for et spansk firma i utleie av leiligheter og salg av disse fremsto under mitt besøk som en stresset og sliten kvinne i slutten av førti-årene. Hun skulle ekspedere først meg; så en nyankommen og så enda en som dukket opp og forventet service. Så jeg sa; vil du jeg skal komme tilbake en annen dag, du ser ut som du har nok å gjøre. - Nei, hun skulle bare....Da jeg fikk henne på egenhånd kommenterte jeg dette jeg hadde observert.

Her har spanske myndigheter noe å ta tak i vil man jo mene.

En forbannelse vi kunne ha hindret?

I Spania foreligger en undersøkelse om barn og tilgang på diverse medier. Barn ned i ti-års alder har mobiltelefon med diverse «apper». Dette er ikke noe nytt, et fenomen vi nå kjenner stort sett over hele verden.

Man spør seg om dette er heldig. For la oss ta for oss noen eksempler på hvordan dette påvirker barn og deres oppvekst. Barn med mobil er tilgjengelig for alle. Hele verden! Men for ikke å strekke eksemplet for vidt, gå til den muligheten som ligger nærmest. Kommunikasjon med venner. Ja, hele døgnet. Om natten sender de sms og annet som opptar dem. Ergo er det idag mange barn som er i behov av sovemedisiner. Som en konsekvens av denne medisineringen ser man at mange barn idag er deprimerte. Medisiner som gis til mennesker med psykiske problemer er vanedannende og i verste fall kan de føre til selvmords-forsøk. Barn ned i ti-års alder er i alle fall ikke i stand til å styre dette. Ikke en gang voksne er seg dette beviselige faktum bevisst.

Via mobilen kan barna våre bidra til å mobbe sine med-elever. Og ingen kan vel være så ufine i forhold til sine venner som nettopp barn. Og når dette skjer over hodene våre, siden vi selvsagt respekterer deres «privat-liv», ja, så har vi ingen kontroll på hvordan våre barn utvikler seg.

Barna våre mangler dermed oppsyn og oppfølging og vi har ingen anelse om hva som foregår på barnerommet. For der lekes det ikke lenger med Barbie-dukker og tog. Der på barnerommet foregår helt andre saker som du har mistet begrep om. Og barn har hemmeligheter. Ned i små-barns-alder.

Og når vi som voksne ikke lenger har oppsyn med våre barn er det naturlig at det utvikler seg en avstand mellom foreldre og barn, som med årene vil strekke seg stadig lenger.

Da min datter var 15 år, det begynner å bli noen år siden, hadde hun fremdeles ikke mobiltelefon. Så lenge hun ikke var istand til å betale utgiftene som fulgte med bruken av denne, mente jeg at hun fikk i det minste vente til hun hadde skaffet seg en jobb etter skoletid. Hva skjedde? Jo, en av hennes venninner, som hun forøvrig vraket etter kort tid hadde en mor som mente hun hadde rett til å blande seg inn i våre familieforhold og ga henne penger til kjøp av telefon. Penger som visstnok var et lån, men jeg kan aldri tenke meg at det lånet ble innfridd.

Noe fundamentalt skjedde da hun ble eier av en mobil. Selv midt på natten kunne jeg registrere innkomne samtaler og meldinger som plinget inn; både titt og ofte. Nattesøvnen kan man vel tenke seg den ble det så som så med. Ja, det ble plutselig vanskelig å få jenta opp om morgen. Hun hadde jo tross alt ikke sovet de timene hun hadde behov for. Og hva gjelder lekse-lesing så fløy de ambisjonene ut i takt med en «vennekrets» som stadig utviklet seg. For sitter du neddypet i matte-leksa til onsdag og får en telefon eller sms som jo var billigere dengang, så begynner tankene å fly. Kveldens avtale er i boks, og i en alder der det er mye som skjer i hodene på barna våre mister de etterhvert totalt kontakten med det virkelige liv. Det livet som vi som foreldre tror vi har lagt opp for våre barn. Mobilen, avtaler, sladder, mobbing, blogging, ja gudene vet hva man idag kan bruke tiden på, det medfører at våre barn lever et liv på nettet bokstavelig talt. Alt annet blir undervurdert som patetiske forventninger til at barna våre skal få vokse opp til å bli mentalt sunne og livsbejaende voksne.

Som om dette ikke er nok - dette er hva rapporten avslører:

Syv tusen ungdommer mellom 12 og 18 år på skoler i Spania og Italia er intervjuet og 1 av 4 elever forsvarer voldelig språkbruk. Ikke nok med det, men de forsvarer også bruk av våpen. 12% ville ha signert et lovforslag om å legalisere våpenbruk. Dette er sterke påstander som vi som foreldre ikke har noen mulighet til å snakke med våre barn om. Bare det faktum at elever er utsatt for denne type undersøkelse som blir utført via nettet er skremmende.

42% av ungdommene tilbringer mer enn 3 timer på sosiale nettsider, og 72% har minst en profil. Men det mest tankevekkende er at kun 42% av foreldrene sjekker hva barna deres foretar seg on-line. 60% snakker ikke med foreldrene om hva de foretar seg der i løpet av døgnet. Og 75% har ingen anelse om hvordan de skal takle sine erfaringer og følelser- i kontakt med dette faenskapet vi har fått trøkt nedover hodene våre de siste 15 årene.

«Quite las todas, por favor»!

Det å lære seg et språk kan til tider være tricky. Spesielt når man er så ærekjær som undertegnede. For ikke bare er jeg innstilt på å lære meg språket som snakkes i landet men jeg forventer at dette skal fremstå profesjonelt. Jeg har ingen medlidenhet med nordmenn som har overvintret langs kysten av Spania i flere ti-år som sier at «neiii, det gidder jeg ikke, jeg er for gammel» og den slags lignende sludder.

Så det å lære seg språket det er et must. Når du har vært borte fra landet en stund tar det selvsagt litt tid innen du har «giret» hjernen om til landets språk. Og når du ikke omgås spanjoler i det daglige blir det sjelden du får anledning til å praktisere. Men mulighetene finnes – alltid. Som idag.

På Mercadona et fhv stort supermarked har de en utmerket fiske-disk. Staben bak disken virker drillet og dyktige i jobben. Høflige er de også og som spanjoler flest er de tålmodige når de forstår at vi har problemer med språket. Ikke som franskmenn; o no!

Min favoritt-fisk som jeg har sagt her tidligere er «Dorada», som den heter. En gang i uken har jeg/vi fest på denne perlen av en fisk som jeg oppdaget på ICA for et par år siden. Etter et herrrrlig måltid i Aix en Provence for enda noen år tilbake. Damene er som sagt drillet og spør «vil du jeg skal rense den for deg; filetere den kanskje»? Jo jeg vet hva de vil spørre meg om; så idag var jeg forberedt. Trodde jeg. «Quite las todas» sa jeg; stolt som jeg var for dette hadde jeg pugget. For ordens skyld betyr «quite» fjern, eller kast alt. I praksis hadde jeg altså bedt henne om å kaste fisken.

Jeg skal aldri glemme den spontane lattersalven som ble meg til del; selv om den var fhv diskret.

Så var det mitt besøk på en tapas-bar i Benidorm. Jeg elsker tapas; og endte med å holde et foredrag om spansk «tapas» i gamle dager. Ja, jeg så han dro på smilet da jeg fortalte at mine første år i Spania var i 1974. Men altså:

Som vanlig var jeg forberedt og tok en spansk en. Bokstavelig talt. Oversatt til norsk kom jeg så langt: «Jeg ønsker to typer tapas og et glass....eh..» - Do you speak English? avbrøt han meg. Ja, jo men hvis jeg skal snakke engelsk med deg lærer jeg jo aldri å snakke spansk. Det viste seg at han var fra Argentina; og bare så det er sagt så var han ikke så stødig i engelsk heller.

Men, innstilt på ikke å bli vippet av pinnen, gikk jeg igang med nok en historie jeg ønsket dele med denne unge jyplingen. Det etter at kundene hadde roet seg ned; han var stresset og ønsket nok ikke å være uhøflig. Vi fikk god kontakt da han fikk til svar at jeg var norsk. For han hadde en bror som bodde i Oslo og jobbet på restaurant; og han hadde fremdeles ikke lært seg norsk. For der snakker visst alle engelsk; kunne han bekrefte.

Så det med språk kan til tider være tricky, uten tvil!

For hva med denne?

«Perdone, donde esta frutas hermetica»? Den var noget vel kreativ men frutas burde vel alle forstå. Og hermetica er jo også en kjent måte å oppbevare frukt på. Men nei, ikke denne gang.

«Tapas». Da jeg var ung sånn rundt 1974 da det var fluer i Spania serverte man tapas med et lite glass vin til. Dengang trodde vi at tapas betød en liten rett med fersk brød til; (en sannhet med modifikasjoner) Vi spiste som regel lunsjen vår på en tapas-bar. Men det du kanskje ikke har fått med deg er at tapa betyr et lokk. Og før i tiden når hygienen ikke var all verden i Spania (ja noe har vi jo selvsagt lært dem) var det mye fluer. Og ja ikke å forglemme kakerlakker også; men det er en annen historie. Men altså når man fikk servert tapas og vin så la man den lille asjetten med f eks boqerones (sild) oppe på vinglasset for at fluene ikke skulle falle ned i. Det var «tapas», det! Om fluene havnet på maten, se det var det ikke så nøye med.

Hva angår «tapas» var denne retten en gang i tiden noe man mettet seg med for å stagge sulten. En liten porsjon av det ene og det andre samt noen biter baquette var det som skulle til; og da som sagt et glass vin; et lite glass vin som tilfredsstilte et par slurker. Ikke som det har utviklet seg i dag til å bli en middagsporsjon og et melkeglass stort vinglass. Som jeg bemerket på en restaurant forleden da restauranten skulle ha 8 euro for en porsjon boquerones (sild) som da var en hel middagsporsjon; «at da var det ikke lenger tapas». Og hvem i alle dager orker spise en stor porsjon av den retten. Hele poenget med «tapas» var å stagge sulten med diverse småretter; to tre gafler-full. I Leon engang serverte de som tapas en stor porsjon med makaronni-stuing av alle ting. Med innvandring fra andre deler av verden lager man en ny vri på det originale.

En enkel analyse

USA's gjeld er enorm. Enkelte EU-land sliter, deriblant Spania. Nøkkelordet er blitt GJELD

Bill Clinton gjorde som guvernør et forsøk på å få delstaten Arkansas til å fremstå som et stjerneeksempel på hvordan fattigdom kunne utryddes. Han vokste selv opp i den fattige delstaten der majoriteten er svarte negre. Som vi alle kan være enige i så er utdanning alfa og omega om et land skal lykkes. I delstaten Arkansas var det under Clintons perioder mange svarte analfabeter. Dette ønsket han endre på og søkte presidenten på det tidspunktet om økonomisk støtte. Dette hadde han problemer med. Det er grunn til å stille spørsmål ved det. Men svaret er ikke så komplisert. Jeg tillater meg å gi det prompte, og med et nytt spørsmål: var det egentlig noen vits? Har du lest The Bell Curve så forstår du hintet.

Clinton vant for demokratene helt og holdent på grunn av svarte velgere. Obama vant helt og holdent på grunn av svarte velgere. Den ene hvit den andre svart. Begge sosialister. Det første Obama satte på dagsorden var å innføre en helsereform som alle amerikanere skulle få nyte godt av. Denne reformen gikk delvis gjennom. Republikanerne sto steilt på sitt dengang og står steilt på sitt nå hva gjelder skatteøkning som rammer de med midlere inntekter og de enda rikere. Skatteøkning er alfa og omega for å kunne rettferdiggjøre helsereformen. Man trenger ikke være spesielt intelligent for å forstå at det ene er en konsekvens av det andre.

Helsereformen ble delvis vedtatt etter mye om og men. Men den kan ikke settes ut i livet uten at den blir betalt for. Dette vet enhver med en IQ over 67. En IQ som enkelte land har i Afrika sør for Sahara forøvrig.

At Obama som selv er neger først tok kampen om helsereformen for deretter å ta kampen om skatteøkninger trodde han tydeligvis var et snedig knep. Ikke alle er enig med ham om det. Og i alle fall ikke republikanerne som nå flirer fra øre til øre og mener at han nå møter seg selv i døra. Uten tvil. For er det noe som provoserer hvite republikanere så er det at det fremdeles sitter en neger i det hvite hus. Kunne Obama sitte ytterligere fire år etter at perioden er ute om tre år, hadde han blitt sittende. Det er de svarte afro-amerikanerne i USA som bestemmer nå. Og disse er ikke bærekraftige per se. USA er med andre ord på vei utfor stupet. De rike har ikke tenkt å gi fra seg ett øre mer enn de må. De fattige blir drevet fra skanse til skanse.

Dette ligner jo svært på det som skjer i ikke-bærekraftige land som Afrika. Hvite land spytter inn milliarder av u-hjelp hvert år og har gjort det i årevis. Pengene finner aldri veien dit de burde finne veien. Afrika er fremdeles et u-land. Med andre ord ingen vits!

I midt-østen har de ingen Gud og deres ideologi fører rakt til helvete. Det er derfor muslimene setter nesa mot Europa. Det er der honning-krukkene finnes. USA er på vei mot stupet på grunn av en stadig større ikke-bærekraftig befolkning. Europa svømmes over av ikke-bærekraftige befolkninger fra arabiske land og øst-Europa. Afrika er toast for lengst.

Kristne hvite i mange demokratiske land blir idag forfulgt og likvidert. Den bærekraftige befolkningen utraderes kraftig og vi vil se at dette eskaleres i takt med globaliseringen og innvandringen av ikke-bærekraftig nasjoner med en ideologi som stadig vokser og ødelegger.

Hva gjenstår? Kina og Russland. Begge kommunistiske land som per se er gud-løse nasjoner. En befolkning som nå er i ferd med å spre seg og sine ny-rikedommer. Det russiske språket høres overalt der hvite turister legger sine sol- og bade-ferier. De ny-rike russerne kjøper opp eiendommer i Europa som for ti år siden var forbeholdt hvite europeere. Kvinnene farver håret og går rundt med rosa hår. Doller seg opp og oppfører seg som det de er; ny-rike. Med andre ord i våre øyne: harry!

I syd-Europa slår de seg også ned gradvis; kineserne som også er ny-rike. Det foreslås språk-kurs for spanjoler her jeg oppholder meg - i kinesisk og russisk. Alt i tråd med skakkjørt politisk ledelse og den økonomiske utviklingen. Hele verden er snudd på hodet. Snakk om enkel analyse! Men verden står vel til påske tross alt?

Erna Solberg bør ikke bli statsminister!

Som så mye annet vi blir foret med av de uærlige mediene driver de også kampanjer for oss. De vender kappen etter vinden. I snart 8 år har de sleiket Jens og kompani med hårene. Det er sterke bånd mellom journalister i Norge og våre folkevalgte. En gang i tiden møttes de i en kjeller tvers over Stortinget og drakk øl sammen. Norge er et lite land og det er heller ikke til å unngå at de folkevalgte nærer sterke bånd til hverandre.

At Erna Solberg fikk en så stor plass i Høyre er tilfeldighetens spill, mener Carl I Hagen i boka si «Ærlig talt». Han har ingen høye tanker om Erna som leder av et parti. Han har derimot en sterk intuisjon og vet at han han valgte rett person; da han under press fra Eli bestemte seg for å forlate partiet sitt. Han hadde flere alternativer men landet på Siv som den beste kandidaten. At hun ikke er etablert og mottar den moralske støtten en partileder bør ha av en partner for å fungere i hverdagen er negativt. Alle mennesker trenger en støtte-spiller i livet.

At Erna kom til makten i partiet har med det faktum å gjøre at Per K Foss ble utpekt men innså at han ikke kunne regjere som statsminister i en verden der homser som ham ikke blir respektert. Han ble derfor nødt til å trekke seg tilbake. Gode emner og respektable menn i partiet Høyre finnes ikke. Og Erna er heller ikke et godt nok emne, men valget ble tatt i mangel av noen andre. Det kan ikke være galt å hevde det.

Ser man på manglende presidentemner i USA, kan man undres over at det skal være så vanskelig. Det kan synes som om egenskapen jovial er noe som fenger. Bill Clinton er en jovial mann. Om man ser bort ifra hans kunnskaper og hans sterke vilje til å nå langt var han godt likt. Men en jovial person kan du ikke stole på. Det ene øyeblikket kan de like godt lene seg mot høyre-velgere som de vet at de bør forakte. Som mot venstre-velgere som de oppfatter at de tilhører; tatt deres oppvekst og erfaring i livet. Sosialister er dysfunksjonelle.

Erna Solberg fremstår som en jovial person. Hun har ingenting i mot å samarbeide med Siv – men det er et stort MEN. Ingen skal komme å fortelle Erna hva hun bør og skal gjøre. For joviale personer er også noen store narsissister. De har måttet megle hele livet. Og siden de har vært ensomme i oppveksten vet de også at de må manipulere for å beholde sine venner. Ikke alle evner dette; fordi de har en personlighet som streber mer etter ærlighet enn lar seg akseptere falskhet. Joviale personer som Bill og Erna vender kappen etter vinden. Det gjør ikke Siv.

Det er mange gode grunner til at Erna verken bør, skal eller må bli statsminister. Dette vil ganske sikkert bli avslørt i tiden frem til valget i år. At hun ble kalt «jern-erna» var fordi hun i en spesiell sak markerte seg. Mot venstre-velgere. Neste gang hun markerte seg var da hun ga inntrykk av at «sharia kunne være ok». Da markerte hun seg mot høyre-velgere. Denne taktikken vil vi se i årene som kommer, hvis Erna blir statsminister. Og er det noe som opptar folk flest så er det saker som Frp fronter. Ikke minst innvandringen av muslimer. Eller handlings-reglen for den delen.

Erna har kolleger som spotter Gud. Ikke nok med at de skryter av å drive med avskyelige handlinger, de har også fratatt Gud hans autoritet ved å bruke den hellige loven om ekteskap. Det finnes kanskje ikke en lov som signaliserer Guds autoritet som den som skal «sammenføye mann og kvinne i en hellig ektestand». Høyre er ikke et parti noen burde ha tillit til. Eller respektere; nettopp av denne grunn.

Stemmer du fremdeles på Høyre må det være:

a) du mangler selvrespekt

b) du gjør det av gammel vane

c) du ønsker signalisere at du ikke tilhører middelklassen

Hva har Høyre kommet opp med av nye ideer som ikke Frp allerede har tatt tak i. Erna ønsker ikke legge seg ut med noen. Ei heller de med en problematisk legning. Den sjansen tar de ikke. Våre politikere er ikke her for deg og meg. De er her for å tilfredsstille sine egne behov. Noen hevder ironisk at de liker å kjøre svarte store biler. Ja, mon det.

Når et parti som Høyre ikke har kommet opp med noen nye ideer tiltross for enorme endringer i samfunnet, så tyder det på:

a) manglende kreativitet

b) det er så trygt og godt med det som er

c) de homofile som lenge har gått på en knivs-egg og fått det som de vil

Hvem er de så de som stemmer Høyre idag egentlig? Jo, de er arbeidsfolk som har kommet seg litt lengre opp på stigen og prøver å være «important». Hva sa han til meg han som deltok på informasjonsmøte der kun en person dukket opp ned på Costa Blanca; moi? Jo, han sa at han kunne ikke stemme på et parti som skal holde barene åpne 24 timer i døgnet. Fantastisk; ikke sant? Sier han som nå bor i et land der alkoholen flyter nærmest gratis. Hva med Frp's virkelige gode forslag?

Nei, der har du nok et godt eksempel på en Høyre-velger; spør du meg.

De som tidligere kunne skilte med høye inntekter stemmer vel neppe Høyre lenger, nei, de stemmer Frp. De som tjener penger stemmer på et parti som lar dem beholde inntekten sin. Høyre er idag en annen side av Arbeiderpartiet. Eller trodde du at Arbeiderpartiet var for arbeidsfolk? Den tiden er for lengst forbi.

Høyre vinker med lillefingern

I boka «Ærlig talt» som utkom i 2007 gir Carl I Hagen seg ende over at Erna skuslet bort den sjansen han hadde gitt henne til å ta over roret som statsminister. Intet mindre. Bondevik var toast. Det sørget Carl for ved å nekte å ha noe mer med Kjell Magne å gjøre what-so-ever. I 2005.

Han spør seg også hvordan det kunne ha seg at Erna Solberg fikk de postene hun fikk dengang og mener det var tilfeldigheter. Noe jeg sagtens kan være enig i. Selv ikke Høyrevelgere har tro på Erna. Og mange av deres kjerne-velgere vil til høsten stemme på Frp. Det gjøre de rett i. At det skal stå mellom Siv og Erna som statsminister, er det mediene som manipulerer med. Siv burde stå sterkere enn Erna rett og slett fordi hun har alt å vinne og ingenting å tape. Erna's akilleshæl er hennes behov for å tekkes alle. Hun har lært mye på de siste 8 årene med Jens ved roret. Men personligheten hennes har derimot ikke endret seg nevneverdig.

Siv Jensen derimot har en annen og robust personlighet og vil om hun får sjansen utvikle seg til å bli den standhaftige og resolutte ministeren Norge nå trenger. Riktignok har hun måttet gå noen runder med sine kolleger, men hun har ben i nesa. At hun ikke har stått rakrygget mht «snik-islamiserings» -uttalelsen er skuffende, men jeg tror at når hun først sitter der vil Erna måtte dilte etter henne og ikke omvendt - som ser ut til vil bli enden på visa - når vi får kastet Jens og hans narsissistiske venner ut av regjeringskontorene.

Det er et tankekors at Carl vervet medlemmer på Costa Blanca allerede for mange år siden. De er trofaste og godt etablert her nede. At Høyre ikke har fått ut fingern men først i 2010 (etter sigende) gjør et forsøk må være skuffende for partiets velgere. Mangler de kanskje nødvendig handlekraft? Her nede bor det hundre og ørten tusen nordmenn. Unge og gamle. Idag, 18.1. skulle det holdes et informasjonsmøte i Albir. Neste gang kommer Jan Tore Sanner nedover men da til Torrevieja. Der Carl har vært enerådende med Frp i mange år allerede.

Ved en tilfeldighet løftet jeg idag blikket opp på et oppslag som ikke kunne fremstå mer anonymt. På et hvitt A4-ark med lys blå skrift (Høyres logo) kunne jeg med liten skrifttype lese at det vil bli holdt et informasjons-møte på «Cesar». En svært anonym restaurant men nabo til den norske bok-kafeen.

Jeg ankom klokken 18.40 og ble invitert til å sitte ned ved et 5-manns bord bak et tolvmanns-bord som holdt styre-møte. Da klokken nærmet seg 19 som var annonsert som «startskuddet» for møtet der man håpet å tegne medlemmer; var jeg den eneste personen som hadde dukket opp. Da styre-møtet var ferdig kom lederen for møtet bort og ville hilse. Han ga meg en slapp hånd. Han startet med å intervjue meg. Hvem var jeg. Var jeg der for å bli medlem av Høyre? Denslags spørsmål som ikke ville være relevant å stille. Siden dette skulle være et informasjonsmøte, og et møte der jeg og evt andre oppmøtte skulle kunne stille spørmål. Møtet skulle avsluttes 21.30.

Klokken 19.20 kom et fjols av et kvinnemenneske bort og tok meg i hånden, hun fikk grep om to av mine fingre, resten skled ut. Hun var sekretær og hadde fått i oppgave å annonsere møtet, der resten av «styret» kom langveis fra. Det er et par-tre timer mellom Albir og Torrevieja. Etter dette slappe forsøket (og håndtrykket) på å gjøre seg interessant var jeg på tampen av hva jeg kan tåle av bull-shit. Og siden jeg fremdeles var den eneste personen som hadde møtt opp i denne byen der man snubler i nordmenn, kunne jeg selvsagt ikke lenger dy meg. - «Unnskyld, men har den ansvarlige kanskje gjort en dårlig jobb»? Ja, svarte en av de fremmøtte som var ektefellen til hun som også satt i styret (ankommet samme dag fra Torrevieja) det er nok noe som har sviktet her; han måtte innrømme det.

Da klokken var 19.30 sa «formann Bugge» at det nok ikke kom noen flere men jeg var velkommen til å spise middag sammen med dem. Middag?

Jeg var da ikke kommet for en kosestund med noen lokallags folk denne kvelden! Og middag hadde jeg dessuten spist allerede. Som man kan tenke seg ble det en amper stemning etterhvert fordi de mente nå at jeg var blitt uhøflig. Jeg stilte for mange intrikate spørsmål, gad vite. Og ikke skal jeg legge skjul på det heller; i disse politisk korrekte patetiske tider, ble jeg nok oppfattet som ufin når jeg stilte spørsmål rundt den egentlige årsaken til at de møttes der den kvelden: ektefeller inkludert. Var de kanskje der for å kose seg? For et budsjett må de vel ha i sånne tilfeller. Det tok i alle fall ikke lang tid innen de alle hadde bestilt middag på «Cesar». Og hva gjelder den egentlige årsaken til dette møtet så var det ingenting som tydet på at noen var skuffet over det manglende fremmøtet.

Makan til slapp-fisker! Her kunne de ansvarlige ha forberedt seg ved å dele ut enkle dingser med Høyre-logo samt info om møtet. De kunne ha gått stripa; hovedgaten opp og ned et par ganger og ville dermed ha møtt adskillige nordmenn som nok ikke hadde takket nei til et avbrekk på en stille fredags kveld. Og mange er jo dessuten trekk-fugler og burde fremdeles være interessert i høstens valg.

En person møtte opp. Undertegnede. Og hun fikk pes fordi hun stilte spørsmål ved Høyres seriøsitet. Som en kvinne (en ektefelle) sa det: « Du må jo gi dem en sjans».

Det er valg om seks måneder. Skal Erna komme i havn kan hun ikke ha denslags døgenikter representert i utlandet. Som et apropos kan nevnes at på bok-kafeen var samlet flere dusin unge og eldre nordmenn til et treff arrangert av et eiendomsfirma. Kun ti meter bortenfor.

Jens er en arrogant og sleip ål. Men det skulle ikke forundre meg om Høyre og Erna driter på draget denne gangen også. Høyre – partiet for de spesielt interesserte. Der legning og preferanser står sterkere enn evnen til å styre.