«Flytter tyngdepunkt til høyre»

SV-rådgiver, Raknes advarer venstresiden mot at fremveksten av høyrepopulister i allianse med sentrum-høyre-partiene er i ferd med å flytte tyngdepunktet i politikken varig mot høyre. Siden midten av 1980-tallet har høyrepopulistiske partier i Vest-Europa seksdoblet sin oppslutning. Raknes dokumenterer hvordan høyrepopulistene tar velgere fra arbeiderklassen som tidligere stemte sosialistisk eller sosialdemokratisk. (kopiert fra document.no)

Ja, ser man det! Anders Behring Breivik blir nok hyllet i stadig flere lag av befolkningen. Og som en sa også på document.no: «at de tør». Dette etter at det igjen skal diskuteres over en lav sko. Om vi skal tillate den muslimske uniformen i yrker som politi, forsvar og domstoler. Arbeiderpartiet slikker sine sår og går fremdeles med skylapper. De burde ha feiet enhver tvil og etterhvert statsråder ut av regjeringskontorene når denslags påfunn settes på agendaen. Om de virkelig har noe annet enn sagflis mellom ørene, burde man forvente dette. Men når en muslim får jobben som kulturminister av alle poster, er det vel ikke å forvente annet.

Nei, at de tør! Er definitivt et uttrykk for hvordan vi «fascister, nazister, rasister og annet pakk» oppfatter stoda for tiden. For at vi sukker og lurer på om regjeringen har gått fra vettet, er ikke et uttrykk for uenighet, men et større uttrykk for angst for fremtiden. For at «noen» sitter og planlegger nye angrep på denne regjeringen er vel ikke helt på jordet. Det faktum at «høyrepopulistiske partier i vest-Europa er seksdoblet i oppslutning», det når kanskje ikke inn i hodene på opportunistene?

At det blant høyrepopulistene befinner seg mennesker langt opp i årene, det vet jeg med sikkerhet. Og da snakker vi om norske kvinner og menn som nærmer seg den alderen der vi for et par ti år siden antok at de aller fleste lå i graven. Det siste uttrykket for hets mot denne regjeringen (spesielt Jens) kom fra en kvinne født i det herrens år 1922. Så kan du selv regne ut. En ihuga «fascist» med andre ord. En kvinne som definitivt har gjort sin samfunnsplikt. Datter av en lensmann på vestlandet et sted er hun. Kom ikke her! «Jeg stemmer Frp!»

Hun hevdet at det er totalt ubegripelig å ha en neger ansatt som nyhetsformidler i Nrk. Var det kanskje Maruk Ali hun mente, spurte jeg. Ja, den søte pakistanske kvinnen, du vet. Foreløpig uten hijab.

Det engelske språket bedre enn sex

Spanjolene vil gi hva som helst for å lære seg det engelske språket i en fart. Ja endog leve i sølibat ett år hvis det ville løse deres problem med å få seg en jobb i utlandet. Være uten sex ett år er vel ikke all verden; selv om spanjolene visstnok gir uttrykk for det i en undersøkelse.

Britene derimot har nå sett seg lei på at mer enn 4 millioner bosatt i England ikke snakker språket deres. Og at «britenes» andre-språk idag er polsk. Polsk! Statsminister Cameron holdt nylig en tale til folket om deres forhold til EU. Han ønsker holde en folkeavstemming om deres fortsatte medlemskap. Ja, ikke skulle det vel forundre noen om han ikke bare taler folkets språk men også er tilhenger av sin egen retorikk i den saken.

At Schengen-avtalen med dens åpne grenser bragte med seg mye dritt og lort bokstavelig talt er vel de fleste land enig i. At Norge signerte den avtalen er ikke et mysterium; tatt i betraktning at vi gradvis våkner av dvalen; til sannheten om hvordan våre politikere har lurt oss trill rundt. Folkeavstemminger burde vi hatt både titt og ofte.

I Norge har det ikke gått upåaktet hen det faktum at muslimer foretrekker sine egne gettoer. Og tar man det faktum for øyet at polakkene nå har funnet seg godt til rette i England (også), så undres man vel ikke over at de ikke bare har tatt den etniske befolkningen ved nesen og sørget for stor arbeidsløshet blant britene selv. Men når det snakkes polsk som andre-språk i England må man kunne konstatere at det er fordi denne folkegruppen som folkegrupper i Norge og da hovedsaklig i Oslo slår seg sammen parallelt med det opprinnelige samfunnet. At 4 millioner bosatt i England ikke snakker det engelske språket tilfredsstillende betyr jo unektelig at de heller ikke er ansatt hos britiske arbeidsgivere. Og hvem skatter de da til? Polske agenter?

At spanjolene har havnet i denne krisen er ene og alene på grunn av eu-trollet. For deres manglende vilje til å la seg beskatte er ikke unikt for Spania mer enn det er for de andre Middelhavslandene. Det eneste stedet du kan regne med å få en kvittering er fra de store supermarkedene. De andre små næringsdrivende putter pengene rett i lomma, som det heter. I disse tider der folk kan forflytte seg over landegrensene uten kontroll på hvem de er, er det ikke til å undre seg over at det meste går på halv tolv i både det ene og et andre landet.

Spanjolene er nå tilbøyelig til å tro at deres manglende engelskspråk-kunnskaper er årsaken til manglende eksport av varer fordi selgere generelt ikke snakker engelsk. Men i England lever altså 4 millioner utlendinger på siden av det engelske samfunnet og må med andre ord forholde seg til et arbeidsmarked og en kultur som gjør behovet for å kunne engelsk lik null.

Dette er jo også et faktum i Norge. Der muslimske kvinner holdes innendørs og som en konsekvens aldri lærer norsk. Og som nok en konsekvens av det igjen er at barna deres heller ikke lærer seg det norske språket tilfredsstillende. Og at vi som skattebetalere på toppen av alle andre utgifter disse legger på våre skuldre, nå må sette inn tiltak i skolen; ikke bare i barneskolen men langt opp i gymnaset for om mulig gjøre dem bærekraftige som medborgere. Vi vet allerede at de aldri blir det via allerede utarbeidede rapporter. Og noe som provoserer store deler av befolkningen.

Hadde det ikke vært for oljen som gir oss enorme inntekter og «handlings-rom», hadde vi sittet i den samme gjørma som spanjolene, grekerne, italienerne og alle andre land som falt i armene på Tyskland - og Frankrike for den delen. Versailles-traktaten ble forresten undertegnet mellom disse landene idag for nøyaktig 50 år siden. Jubileet feires i disse dager dessuten i Berlin. Hvor ellers? Hitler kunne smile fra øre til øre om han hadde levet idag.

Det korrupte Spania – og det korrupte Norge

Den ene politikeren etter den andre blir nå avslørt og straffet for korrupsjon. Selv i kongefamilien finnes det råtne egg. Som i Norge gjør de hverandre vennetjenester som ikke får følger. De samme gir seg selv høye lønninger og tillegg; akkurat som i Norge. Ergo er det ingen grunn til å se ned på Spania som for tiden er i en økonomisk krise.

At man ikke får kvittering for kjøpt vare er ikke noe nytt. At felleskassa dermed ikke fylles opp, det årnær seg det; de har jo EU og Tyskland som gjerne støtter opp om denslags. Det finnes jo et fond for sånt noe. Og når landet har satt seg i så mye gjeld at kausjonistene kommer på banen, så sier det seg selv at da må man selge unna. At de greske øyene nå praktisk talt er i lommene på Tyskland er vel ikke en gang en sannhet med modifikasjoner.

Spanjoler er ikke like fullt opptatt av arbeidsledighet som de er hva gjelder deres folkevalgte. Målinger foretatt av Centro de Investigasiones Sociologica foretatt i desember kan fortelle følgende: 29,8% anser politikere som et generelt problem; en svarprosent som har gått opp med 17,2 prosentpoeng de siste fire årene.

Politikere som pr dags dato står tiltalt for korrupsjon er anslagsvis på over 300. Korrupsjon og bedrageri ble ansett som et problem av 17,2 % av de spurte. Hva gjelder innvandring som et problem er dette mindre idag. Og dette kan kanskje forklares med at stadig flere «spanjoler» flytter på seg. Og at disse såkalte «spanjolene» ikke akkurat er det, etnisk sett - og at disse som ofte er mørke i huden og sneket seg over via Gibraltar og deromkring; nå befinner seg i asylstatistikken over de som vandrer rundt i vårt eget land. For spanjoler er de ikke, såpass har spanjolene forstått at skal de få seg jobb i utlandet og eks vis i Norge, så må de snakke norsk. Spanjolene er med andre ord ikke asylsøkere.

En noe underlig påstand ble meg fortalt for noen uker siden; og det er det kanskje noen som kan tenke seg å sjekke ut. Det er etter sigende en norsk kvinne her nede som lover spanjoler jobb om de deltar på hennes norsk-kurs. Jo, for norsk det skal man kunne lære seg i en fei om man er seriøs nok, da. Og jobb – jo det blir spanjolene lovet i – Kristiansund!

Daisy's lille røde

Hun hopper elegant ut av vognen. Setter kurs for nærmeste trafokiosk og sender den sedvanlige gule strålen opp etter veggen. Matmor, rask til bens strener av gårde og ser ut til å ha hastverk. Daisy snuser litt rundt, finner en grønn tue; en av de få som er igjen på den brune tomten der det nok snart skal bygges nye leiligheter. Til stor sorg for dem som har kjøpt seg inn i gården med sol hele dagen og «a room with a view». Den tid den sorg!

Daisy derimot har ingen sorger ei heller noen bekymringer i livet. Når hun ikke gidder gå mer blir hun trillet. I en rød liten vogn der matmor, om hun ønsker det også kan putte sine vannflasker etter en tur på super'n. En rød liten trille som jeg i lengre tid antok var for barnebarnet eller lille Martin når han var på besøk hos mormor.

Om du ikke har sett det så tror du det ikke. Men når du omsider blir vitne til at familiens lille Dachs spretter ut av vognen, faller nok haka ned på brøstet, vil jeg tro. I mine tilfeller sendte jeg en hånende lattersalve mot det første paret jeg kom i kontakt med. I det neste tilfellet som ble meg til del forsvant matmor såpass fort at jeg ikke rakk å stokke ordene. Og det jeg hadde tenkt å gi uttrykk for var det kanskje like greit at jeg holdt for meg selv. Tann for tunge, som det heter.

Men hva er det som får yngre og eldre mennesker til å trille hunden sin? I det første tilfellet var den svarte lille Terrieren fire år. I det andre tilfellet med Daisy kan jeg ikke tenke meg at dyret var særlig eldre. Denne trillevognen får man kjøpt i Holland. Det litt eldre paret var hollandsk og kunne informere om det. De er røde og ser litt anderledes ut enn de trillene vi fikk kjøpt til ungene våre på 80-tallet. Her får hunder i Daisy's størrelse og litt større god plass og kan ligge lunt inne i et pledd mens hunde-eier selv tråkker gate ned og gate opp. For som jeg ofte fleiper med eiere av Rottweilere så er det jo hunden som går på tur med deg. Med en muskel-masse du ikke klarer å holde i tømme uten at du tidlig har lært den å respektere deg. Og en type hund som heller ikke får plass i en trille av denne størrelsen. Og takk for det!

At mennesker behandler hundene sine som om de er barn, er en stor skam. Det er ille nok når Boxeren din utrustes med et rødt bomulls-tørkle rundt halsen. At Chiuvavan din bæres rundt i en Loius Vuitton-veske er bare patetisk. Men når det er sagt er jeg av den oppfatning at Dyrevernere burde komme på banen. Like ofte som de gjør det når de bryter seg inn i mink-farmer og slipper dyrene løs. Av idealistiske grunner og i sympati med dyrene som jo ikke kan gjøre annet enn å «legge seg flat» når eierne går bananas.

Denne trillen burde forbys. Og i likhet med det kravet spanjolene har fremmet om at du nå må registrere hunden din som bekreftelse på at du er i stand til å ta vare på den, burde det være et krav at du gir hunden din den mosjonen den trenger. Den ber neppe om å å bli trillet når matmor tar på seg skoene og skal ut. Si «tur» til hunden din; og den lærer fort at nå skal den endelig få løpe. Det beste med hunder er når de ser på deg med store øyne, fra der de har ligget hele formiddagen; løfter på hodet og vet at når du tar på deg ytter-jakken, da er det fest.

Stålsett jr

Det er direkte kvalmende at en person som Stålsett jr får oppgaven med å fortelle folk hvordan de skal forholde seg til Gud. Ja, jeg tenker altså på den ene sanne Gud, og hvis Sønn Jesus Kristus tok på seg all vår synd og lot seg korsfeste. Samt den Hellige Ånd.

Denne Stålsett er om mulig, hakket verre enn senior. Vi husker vel den patetiske talen han holdt for Mette-Marit og hennes status som «enslig mor». Som om det faktum liksom skulle pynte på hennes utagerende fortid. PATETISK. Norges kommende dronning, liksom!

Stålsett jr er så gudløs som det går an å bli. Han har vel heller aldri påstått noe annet, så vidt jeg vet. Men når han spør humanetisk forbund hva de mener om at ungene skal få holde gudstjeneste ved avgangseksamen hver sommer, sier det seg selv at da ber man om bråk. Fra de kristne. Muslimer er svært så fornøyde og det er jo deres ærend han går.

Først forsvant kristendoms-undervisningen i skolen fordi det kunne såre andre troende nykommere å be til den sanne Gud og hans sønn Jesus. Deretter forsvant den kristne julefeiringen som ikke er kristen men hedensk; så langt så vel. Men det er allikevel å tråkke på vår kristne kultur og omdøpe den ene feiringen etter den andre. Nå skal ikke rektor ved skolen kunne ønske barna god jul, men god ferie. Ja, som sagt så langt så greit.

Men nå har Stålsett jr sagt at vi kan ikke fortsette å ha kirkelige vielser. Vi skal heller ikke ha kirkelige minnestunder over den døde. Nå skal kommunen gjøre jobben. Og da underforstått at det skal ikke snakkes om livet, døden eller personen som i siste tilfellet skal begraves. Eller hva Bibelen sier rundt dette. Ergo kan vi heretter holde vår egen private avskjed. For vi får vel lov til å bruke kirken fremdeles? Eller er den kanskje på anbud. Det er jo blitt mange katolske polakker i landet etterhvert.

Fordi det kan støte muslimene. Ja, for det er da ikke buddhistene vi skal skåne! Nei, angrepene på oss kristne kommer og vil komme enda sterkere på oss etter som tiden går. Når vi har en gudløs mann som Stålsett jr kan vi ikke annet forvente. Han signaliserer jo til den dysfunksjonelle innvandrerbefolkningen at vi ikke har Gud. De får jo selvsagt enda mer blod på tann. Om ikke blod på sine hender; både Stålsett jr og muslimene. Derom bør det ikke være noen tvil.

Som kristne er vi lært opp i den tro at det finnes bare en sann Gud. Vi er også godt kjent med Satan Djevelen. Og vi er kjent med at vi kan ikke tjene begge. Husk, det 1. budet: «Du skal ikke ha andre guder enn meg»! Stålsett jr han forsøker å lure hele den norske befolkningen. Og med den slags fanteri slutter folk å gå i kirken. Den kirken som Stålsett senior representerer.

Forstår det også sånn at man skal ikke kun forkynne fra Bibelen i kirken men er nå pålagt å snakke politikk også. Om fattigdom i Afrika f eks. Kyss meg der bak der legemet «deler» seg. Jeg blir kvalm av det faktum at det skal skrives rapporter som gjøres gjeldende for hele den norske kristne befolkningen av en person som Stålsett jr som bevisst tjener Satan Djevelen. Og det er hans business. Det vedkommer verken deg eller meg. Men da bør kirkens representanter si dette rakt ut. Ikke holde på med denne forfjamsete bablingen som liksom skal være en protest mot alt det som skjer i det offentlige rom; der liksom-autoriteter får autoritet. Folk er forbanna. Ja, jeg har hørt både det ene og det andre fra mennesker som kanskje ikke er så skolerte hva gjelder innholdet i boka. Men som søker forklaring. På alt de ikke forstår. Og det får de i alle fall ikke via presten.

Forøvrig er jeg glad jeg ikke vil bi tiltalt som prest den dagen Gud skal dømme meg. Om presten tror på et helvete så bør han også vite at han vil følge Satan dit satan skal lenkes. Presten står for meg som den største forbryteren overhode. Han med sine ambivalente signaler er den med størst ansvar for hvor de kunnskapsløse havner. Han er som den blinde som fører den blinde; de havner begge i grøfta.

Stålsett jr; ja ikke at det har noe med saken å gjøre, men han ser da ufyselig ut!!

Albir, Costa Blanca

Leter du etter informasjon om Albir finner du neppe noe via google. Dette kan kanskje forklares på flere måter. Tettstedet Albir er utviklet i de siste 20-30 år etter å ha vært ansett som så mange andre steder langs den spanske kyst som en liten fiskerlandsby. Hadde du bodd på Costa del Sol på 70-tallet hadde du forstått hva dette innebar. Hotellene i Fuengirola og ned mot Marbella ble bygget etter den tid.

Albir er en moderne by som starter i den lune viken som er en utstikker mellom Benidorm og Altea. Promenaden strekker seg gjennom Alfaz kommune og et stykke inn i Valencia kommune. I Alfaz blir du tilbudt en sitteplass med ryggstø, inne i Valencia kommune får du også en benk å hvile deg på, men uten. Albir og strandpromenaden vekker umiddelbart oppsikt. Den er vakker og langs promenaden er plantet platan-trær og palmer. Platan-trærne er også plantet langs fortauene inne i byen som deler seg med en hovedgate som starter et hundre meter fra stranden og fortsetter i en svak stigning oppover og innover mot Alfaz del Pi. På denne strekningen som jeg kaller «stripa» ligger enkle restauranter og cafeer tett. De mest populære ligger på toppen av gaten og der sitter disse som setter stor pris på et glass øl eller vin. De andre som heller til en kaffe til lunsj befinner seg lenger ned på stripa. Og der kan restaurantene være full-booket allerede ved lunsjtider.

Tar du av fra «stripa» vil du et par kvartaler ovenfor finne Sjømannskirken. Et sted som samler de gamle av dage. Her får de kjøpt grøt med en stor neve rosiner; samt kaffe og vafler hver lørdag. Hver tirsdag og torsdag arrangeres det boccia, et spill der man konkurrerer med seg selv og en kule. I motsetning til petanque der man spiller i par. Boccia-baner er laget tvers over gaten for sjømannskirken samt inne i en tett-vokst platanskog der hovedgaten starter stigningen og nær der hvor strandpromenaden starter. Iflg mine observasjoner er ingen deltagere under 75 år; og alle var engang samlet oppe ved sjømannskirken, men på grunn av «uoverensstemmelser» har disse delt seg. En konkurranse - med faste dager som ved kirken; tirsdag og torsdag formiddag.

Du ser ingen barn på stripa. Men du ser mange gamle mennesker. De aller fleste er nordmenn som har slått seg ned her. De bor fordelt i Albir i de mange leiligheter man kan leie til en pris som er noe høyere enn i Alfaz del Pi som ligger en times gåtur oppe i høyden. Der den norske klubben for tiden befinner seg.

I de mange leilighets-kompleksene bor altså de gamle. De urgamle som de jo nå er å anse som. De bor over og under hverandre. Som i en hønsegård. Når de møtes skuler de på hverandre. For er det kanskje hun som legger seg sent - eller er det kanskje han som skyver møblene sine rundt på marmorgulvet? Her der man kan høre en knappenål falle er det ingen som stoler på hverandre. Ergo er man mildt sagt skeptisk.

Det finnes mange livstrette mennesker her; de fleste er kvinner over 85 år. Noen over 90 også og disse triller rundt på en rullator og snakker ikke spansk; selv etter 20 år her hver vinter. Er du selv under 75 år vil jeg sterkt anbefale deg å tenke deg om to ganger innen du faller for fristelsen til å tilbringe mer enn 2 uker i denne delen av Costa Blanca. Her er det dødt som i graven. Masse «harry» folk. Femti-år gamle alkiser finner du også her og de har ingen anelse om hva som skjer i «gamle-landet». Hva statsministeren heter er det få som aner noe om. «Er det Willoch, eller»?

Men det kan jeg love deg, at er du ute etter å slippe unna snø og kulde, vil du definitivt finne varme og sol her. Ikke nødvendigvis i november men ved juletider og utover er det nok stor sannsynlighet for at det er tørt som i Sahara her; og kommer det regn så regner det vannrett; i ja, skal vi si femten minutter? Lenge nok til at du er nødt til å pusse vinduene på nytt.

Utpregede gode restauranter her i Albir må du lete lenge etter. Og spør du han som jobber i turistinformasjonen er det neppe hjelp å få; han «don't care», som han sa da jeg insinuerte at han kanskje ikke vet så mye om Albir. Kjeft fikk jeg i alle fall. Men en nystartet restaurant der min venninne og jeg tilbragte nyttårsaften er verdt å nevne; «Bacchus». Ellers spiser nordmenn her gjerne på en rumensk restaurant; fordi der kan man trille den mobile, elektriske kjøredoningen helt inn.

Jo da, spør du taxi-sjåføren som for tilfellet er svensk (høyst usannsynlig) om å bli kjørt til et rolig sted, så vil han lure på om du er gal. Og sette deg av på nærmeste holdeplass midt i byen.

Så til slutt; skulle du allikevel være så uheldig å havne i en gård med nordmenn og da spesielt folk «nordfra», så har jeg et godt tips å gi alle som havner i den ulykkelige situasjon - at de i tillegg er primitive, som nordlendinger ofte er; bare for å ha nevnt det og det har jeg gjort i et annet essay her, så kan du risikere at de ikke bare finner det fornøyelig å skyve møblene rundt på marmorgulvet, men i verste fall så vil du bli vitne til at han (som med min nabo) ronker og promper uten skrupler. Husker du «han Oluf», sånn apropos? Vel, uansett kan det være lurt å helgardere seg; som jeg har gjort i mange år forøvrig på mine reiser, med en iPod med den musikken som egner seg best for å overdøve støyen av møbler som blir skjøvet over gulvet (prompingen og ronkingen kan du vanskelig gardere deg mot). På min iPod har jeg blant annet Elvis og Diana Ross&The Supremes; og med disse artistene burde du være helgardert, sånn sett.

Bill Clinton: De gudløse demokratene

At de gudløse ikke eier anstendighet er ingen påstand uten rot i virkeligheten. Jeg leser boka til Bill Clinton og tenker, jøss for en egoist. Han skryter uhemmet av alt hva han har gjort for USA, som guvernør i Arkansas og som president gjennom 8 år.

At han innrømmer å ha gjort utilgivelige ting med disse kvinnene gjennom alle de årene han var gift betyr ikke at han angrer. Det betyr bare at han har lært leksa si om å «legge seg flat». Han var under enormt press fra republikanerne men det har demokratene alltid vært. Republikanerne skiller seg fra demokratene ved at de er i besittelse av moral. Det er ikke demokratene. Per se er de gudløse.

Bill Clintons satsing på afro-amerikanere var naturlig for ham. Han vokste opp blant disse. Han deltok i deres gudstjenester og der er det mye hula baluba. Noen som husker pastoren som velsignet USA når Obama ble innsatt med «God damn America»! Clintons forhold til gud er som en konsekvens hans nære forhold til den kristendommen afro-amerikanere lever etter. De taler bokstavelig talt i tunger, men følger ikke Bibelens ord. Et eksempel er alle neger-kvinner som i dag føder barn utenfor ekteskapet. Og x-antall aborter i kjølvannet.

Clinton jobbet for å endre dette, for som hvit mann har han en naturlig, ærlig og intelligent tilnærming til livet. Men som en konsekvens av den nære tilknytningen til afro-amerikanernes løssluppenhet mistet hans sin integritet. Han så de svartes fattigdomsproblem, og det ble det viktigste for demokraten Bill; og som den joviale gutten han vokste opp til å bli var han blind for deres til kort-kommenhet i alle livets faser.

Når man vokser opp; lever deres liv og føler sympati for mennesker som er en lik, så blir man unektelig preget. Demokrater/sosialister lever ut sin offer-rolle og tror at hvis de bare er snille og gode mot hverandre så bør det være nok. De mangler i motsetning til høyreorientere; og da som i USA republikanernes moral. En høyreorientert person har en høyere IQ og får lide for dette ved å bli trakassert. I Skandinavia fikk vi Janteloven. En høyreorientert person har lært at en sannhet ikke har flere sider. En venstre-orientert demokrat (ref USA) er ikke så nøye med sannheten. Dette gir Bill Clinton så sterkt uttrykk for at det virker patetisk.

Det han gjorde med Monica L var saker og ting som burde ha forblitt privat. Det faktum at den nidkjære advokaten Starr mente noe annet førte til at sannheten om Bills eskapader skulle frem. Fordi de fremsto sjokkerende på den sannhetssøkende republikaneren. Starr mente han talte på vegne av folket. Bill var og er vel antagelig fremdeles i den villfarelse at han ikke gjorde noe som juridisk kunne føre ham frem for Riksrett. Han støttet seg på jussen og lot det stå til med moralen. Han forsvarte seg med nebb og klør og hadde det ikke vært for at Hillary antagelig er en ikke-seksuell person, så hadde hun tatt med seg datteren Chelsea og latt Bill i stikken. Hva Chelsea datteren har måttet stå ut med da detaljene kom ut om hva faren og Monica gjorde i det ovale rom, kan man bare gjette seg til. Men det må ha vært traumatiserende for ei jente på 16 år, som hun var den gang.

Bill gikk i bresjen for de homofile på alle felt og gir inntrykk av at heller ikke denne form for seksualitet bekymrer hans moral. Det er ikke uten grunn at republikanerne forfulgte ham i de åtte årene. Det ble hevdet at de profeterte det som idag er blitt en sannhet i mange delstater, nemlig det faktum at homsene fikk sin egen ekteskapslov. Bill ser ikke hvor gudløs han er og er preget av sine holdninger; som han lærte sammen med de svarte, som han senere i sine embeter ansatte som sine medarbeidere.

Det samme gjentok seg med Obama. Han er det samme gudløse men joviale personen som Bill. At han er muslim i tillegg har fått amerikanerne til å gå fullstendig bananas. Det de ikke kan gjøre noe med er det faktum at majoriteten av den amerikanske befolkningen idag er skiftet ut med svarte afro-amerikanere og innvandrere fra Mexico. Som ble et problem spesielt under influensaepidemien som herjet i USA for et par år siden; men som Obama valgte å se gjennom øynene med. Han valgte å takle dette ansvarsløst; akkurat som Bill.

Denne slappe holdningen til integritet er det som styrer USA mot kanten av stupet. Pengene er brukt opp på kriger og økonomiske bidrag til land i Europa etter den annen verdenkrig. Ikke minst Tyskland den gang. Men også Russland fikk tildelt milliarder av dollar under Jeltsin og Clintons presidentskap. Til tross for at 75% av amerikanerne var mot bidraget til Russland, vendte Clinton det døve øret til. Akkurat som Obama valgte å vende det døve øret til mexicanerne som skyller over USA.

Idag er igjen russerne skeptiske til amerikanere. Diplomatiet er under sterkt press mellom de begge parter. Og med en afro-amerikaner i det hvite hus fremdeles er det grunn til å tro at USA aldri igjen kommer på fote. De kan ikke fortsette å trykke opp penger i det uendelig. Og tar idag opp lån og låner gjerne dette videre. De har ikke penger til miljøtiltakene som Al Gore reiste land og strand rundt med. De får idag penger fra Norge. Gore's bløff ble ikke akseptert i England, da hans propaganda film skulle vises for engelske skolebarn. Den inneholdt for mange løgner. Al Gore var visepresident under Bill Clinton.

I et av de siste kapitlene i boka til Bill sier han indignert at han ikke forstår hvorfor republikanerne fortsetter å trakassere ham med kvinnehistoriene hans. Han mener de bør kunne finne på noe annet enn å fortsette å henge ham ut. Han gjør narr av advokat Starr som visstnok «aldri hadde en sak hva gjaldt Whitewater-saken» og nå bruker skattebetalernes penger på å vurdere riksrett. Som vi vet ble det aldri det. Bill Clinton må ha vært noe av det verste amerikanerne har måttet forholde seg til. De høyreorienterte republikanere er langt mer religiøse enn oss i Europa og anser at Bill var en skam for landet. En narsissist vil aldri innrømme sine feil. Det er alle andre det er noe galt med.

Menn med skyhøye tanker om seg selv

Bill Clinton er en jovial mann. Men joviale mennesker kan vi ikke stole på. De har kanskje et hjerte av gull, men de har ikke hodet på rett plass. Et uttrykk som Bill selv fikk servert av en republikaner under hans valgkamp. Sosialister er mer opptatt av å stryke folk med hårene enn å forholde seg til det virkelige liv. De går konstant med skylapper og selv når sannheten blir servert finner de på forklaringer som de mener er troverdige. Mest for å dyrke sitt eget selvbilde.

Bill var en kvinnebedårer. Noe jeg kan forstå; og at han skriver en svær murstein av en bok om sitt liv og sine meritter tyder på en mann som går med hue under armen og armen i bind. Hans popularitet vokste blant svarte som han omtaler som afro-amerikanere. Han vokste opp i den fattige delstaten Arkansas sammen med andre fattige svarte. Dette setter utvilsomt preg på en ung mann og uten tvil er han blitt like traumatisert av sin oppvekst som sine klassekamerater og naboer. Hans iver for å endre deres problemer og hans krav til sosiale bidrag for å få Arkansas utdannelsesnivå opp på et akseptabelt nivå var et velment bidrag; og gjorde ham delvis populær blant de svarte. Da det fremkom at svarte lærere imidlertid ikke var verdt den statusen de hadde som lærere, mente Bill at de burde skoleres. Det var blant dem lærere som ikke kunne lese eller skrive. Og da dette ble satt fokus på ble det ramaskrik. Bill forventet noe av dem, og som en konsekvens ble det lovet høyere lønninger. Et av Bills initiativ den gang han var guvernør i Arkansas, sin hjemstat.

Men så var det hans kvinner. At han så frimodig skriver om Gennifer Flowers, Paula Jones og Monica L tyder på en narsissist som styrer skuta med en hånd, som før eller senere havner på tørt land. Med denne slappe holdningen styrte han delstaten i flere år, og var innbilsk nok til å stille til valg som president. At hans kvinnehistorier ble et tema under valgkampen var ingen stor overraskelse. Mediene elsker å grafse i deres privat-liv når tiden for det er inne. Og selvsikker som han er hadde han allerede svart på påstanden om et forhold til Gennifer Flowers ti år tidligere; som havnet i glemmeboken. På det tidspunktet hadde han svart unnvikende og innrømmet at han hadde «såret Hillary og at deres ekteskap nok hadde vært gjennom de samme utfordringene som alle andres». Denslags «statement» kommer man langt med så lenge kona står last og bram ved hans side. Hadde ikke Hillary stått på hans side den første gangen Gennifer F-saken kom på bordet, hadde han ikke blitt president.

At han la seg flat var nok for mediene den gang. De hadde ingen definitive bevis på hans utroskap. Dette endret seg da kjolen til Monica L ble lagt frem som gyldig bevis med en avslørende sæd-flekk. Men da hadde han allerede lurt hele den amerikanske befolkning i mange år. At han på TV tittet opp til venstre (et tegn på at han løy, sies det) og hevdet med styrke at han ikke hadde hatt et seksuelt forhold til Monica var som vi nå vet en sannhet med modifikasjoner. Men det er på denne måten sosialister omgår virkeligheten. De har rett og slett ikke hodet på rett plass. Av den grunn får de mye pes fra folk som har det.

I Norge har vi flere sosialister; ikke minst i denne regjeringen. Den største narsissisten må vel være Jens Stoltenberg. Og i friskt minne Vågå-ordføreren. Disse to var jo som kjent også nære venner; og ikke til å undres da over at den unge jenta som ordføreren dro med seg land og strand rundt; ikke minst til regjeringsboligen, ble akseptert som «god fisk».

Så har vi sosialisten Audun Lysbakken. Ja, selv hans egne velgere ble skuffet over at mannen ikke tok sin hatt og gikk den gang det var en grunn til det. Men nei, disse sosialistene de går ikke før de henger i snøret og innser at skafottet er enden på den veien de valgte - men ikke fikset. Hodet det har de nemlig på feil plass.

Spania: finansielle problemer? En sannhet med modifikasjoner

Den ansatte norske kvinnen sa: «Har du lagt merke til alle de svin-dyre bilene her i Albir? - Ja, jo .... Jeg kan forklare deg hvordan det er mulig til tross for tilsynelatende store problemer i Spania for tiden. - Ja, jo... det skal vel spares inn både her og der, prøvde jeg meg. Jo, det kan jeg love deg, sa kvinnen; her skal det spares og de som er så heldig å ha en jobb, de tviholder på den uten å kny; uansett hvor mye vi må akseptere pga innsparinger. Og myndighetene de er lurt trill rundt til å gå på bløffen om innsparinger; i form av jobber som liksom ikke finnes. Folk blir sagt opp i krevende økonomiske nedgangstider. Det forstår alle. Men pengene sjefene sparer på dette, det tar de ut selv som utbytte. Så der har du forklaringen på alle de speilblanke, dyre bilene du ser her»!

Her på Costa Blanca har jeg nå i noen uker beundret de speilblanke bilene parkert langs fortauene i Albir. BMW, Mercedes, Audi; svære japanske jeeper - you name it! Biler som i Norge ligger i en prisklasse langt over en million i verdi. Biler eldre enn 3 år har liksom blitt et uvanlig syn. Med andre ord et inntrykk av noe helt annet enn det jeg de siste 3-5 år har observert på mine reiser i Spania. Et inntrykk som stemmer med at vi nordmenn nok har noe mer å rutte med.

Her på Costa Blanca bor gamle mennesker: nordmenn som lever av sin minstepensjon. Jobber er det vel ikke heller flust med for de norsktalende. Og er de i i arbeid så er det vel i service-yrkene; så som norske restauranter, norske eiendom-omsettere, lærere engasjert av den norske stat, eller noen få advokater som gir råd til nordmenn som ønsker kjøpe seg inn på boligmarkedet.

De er vel noen som tjener bra vil jeg tro. Og kjøp av en BMW, stor eller mindre er jo ikke så dyre som i Norge med spanske EU-priser. Så vi har tenkt at jo, eiere av disse dyre bilene kan jo være norske og andre utenlandske fastboende. I alle fall noen av dem. Men siden folk bosatt her ikke er av typen som nede på Costa del Sol; Marbella, Puerto Banus samt arabiske oljesjeiker og desslike, så har jeg personlig kommet til at det er noe som ikke stemmer. Idag fikk jeg svaret!

Ja, i dag fikk jeg forklaringen - og sant og si - den overrasker ikke. Men den sjokkerer. Vi er tross alt mange nordmenn som gjerne bidrar med litt mer i driks; noen fastboende er engasjerte som frivillige og sørger for at spanjoler som nå står uten jobb og som vi ser på TV i Norge, folk som tilsynelatende må gå fra hus og hjem kan ha et bedre liv. Røde Kors her nede bidrar med «suppe-kjøkken». Sjømannskirkens frivillige samler inn penger til nødlidende. Kjører rundt til deler av befolkningen med matposer og denslags. For et godt og varmt hjerte har de fleste nordmenn. Det kan ikke benektes. Og tid har de jo også de fleste fastboende.

I Benidorm og på resten av Costa Blanca ser vi ikke spanjoler som sitter foran butikkene og tigger. Nei, det er som i Norge sigøynere som gjør det. Og som den danske kvinnen som frivillig jobber for sjømannskirken sa det: Det er spanjolene vi ønsker hjelpe. Det er tross alt Spania som har gjort våre liv lettere å leve i årevis med dette klimaet vi ser langt etter hjemme. Nå vil vi gjerne gi noe tilbake.

Men så var det bilene da!

Jeg har registrert at på enkelte kafeer og på enkelte kontorer er de kanskje bare en representant. En servitør – som alle ser ut til å løpe beina av seg; og desto større grunn til å gi litt ekstra når regningen skal betales. Men så i dag fikk jeg et svar på tiltale; som altså sjokkerte. En norsk kvinne som jobber for et spansk firma i utleie av leiligheter og salg av disse fremsto under mitt besøk som en stresset og sliten kvinne i slutten av førti-årene. Hun skulle ekspedere først meg; så en nyankommen og så enda en som dukket opp og forventet service. Så jeg sa; vil du jeg skal komme tilbake en annen dag, du ser ut som du har nok å gjøre. - Nei, hun skulle bare....Da jeg fikk henne på egenhånd kommenterte jeg dette jeg hadde observert.

Her har spanske myndigheter noe å ta tak i vil man jo mene.

En forbannelse vi kunne ha hindret?

I Spania foreligger en undersøkelse om barn og tilgang på diverse medier. Barn ned i ti-års alder har mobiltelefon med diverse «apper». Dette er ikke noe nytt, et fenomen vi nå kjenner stort sett over hele verden.

Man spør seg om dette er heldig. For la oss ta for oss noen eksempler på hvordan dette påvirker barn og deres oppvekst. Barn med mobil er tilgjengelig for alle. Hele verden! Men for ikke å strekke eksemplet for vidt, gå til den muligheten som ligger nærmest. Kommunikasjon med venner. Ja, hele døgnet. Om natten sender de sms og annet som opptar dem. Ergo er det idag mange barn som er i behov av sovemedisiner. Som en konsekvens av denne medisineringen ser man at mange barn idag er deprimerte. Medisiner som gis til mennesker med psykiske problemer er vanedannende og i verste fall kan de føre til selvmords-forsøk. Barn ned i ti-års alder er i alle fall ikke i stand til å styre dette. Ikke en gang voksne er seg dette beviselige faktum bevisst.

Via mobilen kan barna våre bidra til å mobbe sine med-elever. Og ingen kan vel være så ufine i forhold til sine venner som nettopp barn. Og når dette skjer over hodene våre, siden vi selvsagt respekterer deres «privat-liv», ja, så har vi ingen kontroll på hvordan våre barn utvikler seg.

Barna våre mangler dermed oppsyn og oppfølging og vi har ingen anelse om hva som foregår på barnerommet. For der lekes det ikke lenger med Barbie-dukker og tog. Der på barnerommet foregår helt andre saker som du har mistet begrep om. Og barn har hemmeligheter. Ned i små-barns-alder.

Og når vi som voksne ikke lenger har oppsyn med våre barn er det naturlig at det utvikler seg en avstand mellom foreldre og barn, som med årene vil strekke seg stadig lenger.

Da min datter var 15 år, det begynner å bli noen år siden, hadde hun fremdeles ikke mobiltelefon. Så lenge hun ikke var istand til å betale utgiftene som fulgte med bruken av denne, mente jeg at hun fikk i det minste vente til hun hadde skaffet seg en jobb etter skoletid. Hva skjedde? Jo, en av hennes venninner, som hun forøvrig vraket etter kort tid hadde en mor som mente hun hadde rett til å blande seg inn i våre familieforhold og ga henne penger til kjøp av telefon. Penger som visstnok var et lån, men jeg kan aldri tenke meg at det lånet ble innfridd.

Noe fundamentalt skjedde da hun ble eier av en mobil. Selv midt på natten kunne jeg registrere innkomne samtaler og meldinger som plinget inn; både titt og ofte. Nattesøvnen kan man vel tenke seg den ble det så som så med. Ja, det ble plutselig vanskelig å få jenta opp om morgen. Hun hadde jo tross alt ikke sovet de timene hun hadde behov for. Og hva gjelder lekse-lesing så fløy de ambisjonene ut i takt med en «vennekrets» som stadig utviklet seg. For sitter du neddypet i matte-leksa til onsdag og får en telefon eller sms som jo var billigere dengang, så begynner tankene å fly. Kveldens avtale er i boks, og i en alder der det er mye som skjer i hodene på barna våre mister de etterhvert totalt kontakten med det virkelige liv. Det livet som vi som foreldre tror vi har lagt opp for våre barn. Mobilen, avtaler, sladder, mobbing, blogging, ja gudene vet hva man idag kan bruke tiden på, det medfører at våre barn lever et liv på nettet bokstavelig talt. Alt annet blir undervurdert som patetiske forventninger til at barna våre skal få vokse opp til å bli mentalt sunne og livsbejaende voksne.

Som om dette ikke er nok - dette er hva rapporten avslører:

Syv tusen ungdommer mellom 12 og 18 år på skoler i Spania og Italia er intervjuet og 1 av 4 elever forsvarer voldelig språkbruk. Ikke nok med det, men de forsvarer også bruk av våpen. 12% ville ha signert et lovforslag om å legalisere våpenbruk. Dette er sterke påstander som vi som foreldre ikke har noen mulighet til å snakke med våre barn om. Bare det faktum at elever er utsatt for denne type undersøkelse som blir utført via nettet er skremmende.

42% av ungdommene tilbringer mer enn 3 timer på sosiale nettsider, og 72% har minst en profil. Men det mest tankevekkende er at kun 42% av foreldrene sjekker hva barna deres foretar seg on-line. 60% snakker ikke med foreldrene om hva de foretar seg der i løpet av døgnet. Og 75% har ingen anelse om hvordan de skal takle sine erfaringer og følelser- i kontakt med dette faenskapet vi har fått trøkt nedover hodene våre de siste 15 årene.

«Quite las todas, por favor»!

Det å lære seg et språk kan til tider være tricky. Spesielt når man er så ærekjær som undertegnede. For ikke bare er jeg innstilt på å lære meg språket som snakkes i landet men jeg forventer at dette skal fremstå profesjonelt. Jeg har ingen medlidenhet med nordmenn som har overvintret langs kysten av Spania i flere ti-år som sier at «neiii, det gidder jeg ikke, jeg er for gammel» og den slags lignende sludder.

Så det å lære seg språket det er et must. Når du har vært borte fra landet en stund tar det selvsagt litt tid innen du har «giret» hjernen om til landets språk. Og når du ikke omgås spanjoler i det daglige blir det sjelden du får anledning til å praktisere. Men mulighetene finnes – alltid. Som idag.

På Mercadona et fhv stort supermarked har de en utmerket fiske-disk. Staben bak disken virker drillet og dyktige i jobben. Høflige er de også og som spanjoler flest er de tålmodige når de forstår at vi har problemer med språket. Ikke som franskmenn; o no!

Min favoritt-fisk som jeg har sagt her tidligere er «Dorada», som den heter. En gang i uken har jeg/vi fest på denne perlen av en fisk som jeg oppdaget på ICA for et par år siden. Etter et herrrrlig måltid i Aix en Provence for enda noen år tilbake. Damene er som sagt drillet og spør «vil du jeg skal rense den for deg; filetere den kanskje»? Jo jeg vet hva de vil spørre meg om; så idag var jeg forberedt. Trodde jeg. «Quite las todas» sa jeg; stolt som jeg var for dette hadde jeg pugget. For ordens skyld betyr «quite» fjern, eller kast alt. I praksis hadde jeg altså bedt henne om å kaste fisken.

Jeg skal aldri glemme den spontane lattersalven som ble meg til del; selv om den var fhv diskret.

Så var det mitt besøk på en tapas-bar i Benidorm. Jeg elsker tapas; og endte med å holde et foredrag om spansk «tapas» i gamle dager. Ja, jeg så han dro på smilet da jeg fortalte at mine første år i Spania var i 1974. Men altså:

Som vanlig var jeg forberedt og tok en spansk en. Bokstavelig talt. Oversatt til norsk kom jeg så langt: «Jeg ønsker to typer tapas og et glass....eh..» - Do you speak English? avbrøt han meg. Ja, jo men hvis jeg skal snakke engelsk med deg lærer jeg jo aldri å snakke spansk. Det viste seg at han var fra Argentina; og bare så det er sagt så var han ikke så stødig i engelsk heller.

Men, innstilt på ikke å bli vippet av pinnen, gikk jeg igang med nok en historie jeg ønsket dele med denne unge jyplingen. Det etter at kundene hadde roet seg ned; han var stresset og ønsket nok ikke å være uhøflig. Vi fikk god kontakt da han fikk til svar at jeg var norsk. For han hadde en bror som bodde i Oslo og jobbet på restaurant; og han hadde fremdeles ikke lært seg norsk. For der snakker visst alle engelsk; kunne han bekrefte.

Så det med språk kan til tider være tricky, uten tvil!

For hva med denne?

«Perdone, donde esta frutas hermetica»? Den var noget vel kreativ men frutas burde vel alle forstå. Og hermetica er jo også en kjent måte å oppbevare frukt på. Men nei, ikke denne gang.

«Tapas». Da jeg var ung sånn rundt 1974 da det var fluer i Spania serverte man tapas med et lite glass vin til. Dengang trodde vi at tapas betød en liten rett med fersk brød til; (en sannhet med modifikasjoner) Vi spiste som regel lunsjen vår på en tapas-bar. Men det du kanskje ikke har fått med deg er at tapa betyr et lokk. Og før i tiden når hygienen ikke var all verden i Spania (ja noe har vi jo selvsagt lært dem) var det mye fluer. Og ja ikke å forglemme kakerlakker også; men det er en annen historie. Men altså når man fikk servert tapas og vin så la man den lille asjetten med f eks boqerones (sild) oppe på vinglasset for at fluene ikke skulle falle ned i. Det var «tapas», det! Om fluene havnet på maten, se det var det ikke så nøye med.

Hva angår «tapas» var denne retten en gang i tiden noe man mettet seg med for å stagge sulten. En liten porsjon av det ene og det andre samt noen biter baquette var det som skulle til; og da som sagt et glass vin; et lite glass vin som tilfredsstilte et par slurker. Ikke som det har utviklet seg i dag til å bli en middagsporsjon og et melkeglass stort vinglass. Som jeg bemerket på en restaurant forleden da restauranten skulle ha 8 euro for en porsjon boquerones (sild) som da var en hel middagsporsjon; «at da var det ikke lenger tapas». Og hvem i alle dager orker spise en stor porsjon av den retten. Hele poenget med «tapas» var å stagge sulten med diverse småretter; to tre gafler-full. I Leon engang serverte de som tapas en stor porsjon med makaronni-stuing av alle ting. Med innvandring fra andre deler av verden lager man en ny vri på det originale.

En enkel analyse

USA's gjeld er enorm. Enkelte EU-land sliter, deriblant Spania. Nøkkelordet er blitt GJELD

Bill Clinton gjorde som guvernør et forsøk på å få delstaten Arkansas til å fremstå som et stjerneeksempel på hvordan fattigdom kunne utryddes. Han vokste selv opp i den fattige delstaten der majoriteten er svarte negre. Som vi alle kan være enige i så er utdanning alfa og omega om et land skal lykkes. I delstaten Arkansas var det under Clintons perioder mange svarte analfabeter. Dette ønsket han endre på og søkte presidenten på det tidspunktet om økonomisk støtte. Dette hadde han problemer med. Det er grunn til å stille spørsmål ved det. Men svaret er ikke så komplisert. Jeg tillater meg å gi det prompte, og med et nytt spørsmål: var det egentlig noen vits? Har du lest The Bell Curve så forstår du hintet.

Clinton vant for demokratene helt og holdent på grunn av svarte velgere. Obama vant helt og holdent på grunn av svarte velgere. Den ene hvit den andre svart. Begge sosialister. Det første Obama satte på dagsorden var å innføre en helsereform som alle amerikanere skulle få nyte godt av. Denne reformen gikk delvis gjennom. Republikanerne sto steilt på sitt dengang og står steilt på sitt nå hva gjelder skatteøkning som rammer de med midlere inntekter og de enda rikere. Skatteøkning er alfa og omega for å kunne rettferdiggjøre helsereformen. Man trenger ikke være spesielt intelligent for å forstå at det ene er en konsekvens av det andre.

Helsereformen ble delvis vedtatt etter mye om og men. Men den kan ikke settes ut i livet uten at den blir betalt for. Dette vet enhver med en IQ over 67. En IQ som enkelte land har i Afrika sør for Sahara forøvrig.

At Obama som selv er neger først tok kampen om helsereformen for deretter å ta kampen om skatteøkninger trodde han tydeligvis var et snedig knep. Ikke alle er enig med ham om det. Og i alle fall ikke republikanerne som nå flirer fra øre til øre og mener at han nå møter seg selv i døra. Uten tvil. For er det noe som provoserer hvite republikanere så er det at det fremdeles sitter en neger i det hvite hus. Kunne Obama sitte ytterligere fire år etter at perioden er ute om tre år, hadde han blitt sittende. Det er de svarte afro-amerikanerne i USA som bestemmer nå. Og disse er ikke bærekraftige per se. USA er med andre ord på vei utfor stupet. De rike har ikke tenkt å gi fra seg ett øre mer enn de må. De fattige blir drevet fra skanse til skanse.

Dette ligner jo svært på det som skjer i ikke-bærekraftige land som Afrika. Hvite land spytter inn milliarder av u-hjelp hvert år og har gjort det i årevis. Pengene finner aldri veien dit de burde finne veien. Afrika er fremdeles et u-land. Med andre ord ingen vits!

I midt-østen har de ingen Gud og deres ideologi fører rakt til helvete. Det er derfor muslimene setter nesa mot Europa. Det er der honning-krukkene finnes. USA er på vei mot stupet på grunn av en stadig større ikke-bærekraftig befolkning. Europa svømmes over av ikke-bærekraftige befolkninger fra arabiske land og øst-Europa. Afrika er toast for lengst.

Kristne hvite i mange demokratiske land blir idag forfulgt og likvidert. Den bærekraftige befolkningen utraderes kraftig og vi vil se at dette eskaleres i takt med globaliseringen og innvandringen av ikke-bærekraftig nasjoner med en ideologi som stadig vokser og ødelegger.

Hva gjenstår? Kina og Russland. Begge kommunistiske land som per se er gud-løse nasjoner. En befolkning som nå er i ferd med å spre seg og sine ny-rikedommer. Det russiske språket høres overalt der hvite turister legger sine sol- og bade-ferier. De ny-rike russerne kjøper opp eiendommer i Europa som for ti år siden var forbeholdt hvite europeere. Kvinnene farver håret og går rundt med rosa hår. Doller seg opp og oppfører seg som det de er; ny-rike. Med andre ord i våre øyne: harry!

I syd-Europa slår de seg også ned gradvis; kineserne som også er ny-rike. Det foreslås språk-kurs for spanjoler her jeg oppholder meg - i kinesisk og russisk. Alt i tråd med skakkjørt politisk ledelse og den økonomiske utviklingen. Hele verden er snudd på hodet. Snakk om enkel analyse! Men verden står vel til påske tross alt?

Erna Solberg bør ikke bli statsminister!

Som så mye annet vi blir foret med av de uærlige mediene driver de også kampanjer for oss. De vender kappen etter vinden. I snart 8 år har de sleiket Jens og kompani med hårene. Det er sterke bånd mellom journalister i Norge og våre folkevalgte. En gang i tiden møttes de i en kjeller tvers over Stortinget og drakk øl sammen. Norge er et lite land og det er heller ikke til å unngå at de folkevalgte nærer sterke bånd til hverandre.

At Erna Solberg fikk en så stor plass i Høyre er tilfeldighetens spill, mener Carl I Hagen i boka si «Ærlig talt». Han har ingen høye tanker om Erna som leder av et parti. Han har derimot en sterk intuisjon og vet at han han valgte rett person; da han under press fra Eli bestemte seg for å forlate partiet sitt. Han hadde flere alternativer men landet på Siv som den beste kandidaten. At hun ikke er etablert og mottar den moralske støtten en partileder bør ha av en partner for å fungere i hverdagen er negativt. Alle mennesker trenger en støtte-spiller i livet.

At Erna kom til makten i partiet har med det faktum å gjøre at Per K Foss ble utpekt men innså at han ikke kunne regjere som statsminister i en verden der homser som ham ikke blir respektert. Han ble derfor nødt til å trekke seg tilbake. Gode emner og respektable menn i partiet Høyre finnes ikke. Og Erna er heller ikke et godt nok emne, men valget ble tatt i mangel av noen andre. Det kan ikke være galt å hevde det.

Ser man på manglende presidentemner i USA, kan man undres over at det skal være så vanskelig. Det kan synes som om egenskapen jovial er noe som fenger. Bill Clinton er en jovial mann. Om man ser bort ifra hans kunnskaper og hans sterke vilje til å nå langt var han godt likt. Men en jovial person kan du ikke stole på. Det ene øyeblikket kan de like godt lene seg mot høyre-velgere som de vet at de bør forakte. Som mot venstre-velgere som de oppfatter at de tilhører; tatt deres oppvekst og erfaring i livet. Sosialister er dysfunksjonelle.

Erna Solberg fremstår som en jovial person. Hun har ingenting i mot å samarbeide med Siv – men det er et stort MEN. Ingen skal komme å fortelle Erna hva hun bør og skal gjøre. For joviale personer er også noen store narsissister. De har måttet megle hele livet. Og siden de har vært ensomme i oppveksten vet de også at de må manipulere for å beholde sine venner. Ikke alle evner dette; fordi de har en personlighet som streber mer etter ærlighet enn lar seg akseptere falskhet. Joviale personer som Bill og Erna vender kappen etter vinden. Det gjør ikke Siv.

Det er mange gode grunner til at Erna verken bør, skal eller må bli statsminister. Dette vil ganske sikkert bli avslørt i tiden frem til valget i år. At hun ble kalt «jern-erna» var fordi hun i en spesiell sak markerte seg. Mot venstre-velgere. Neste gang hun markerte seg var da hun ga inntrykk av at «sharia kunne være ok». Da markerte hun seg mot høyre-velgere. Denne taktikken vil vi se i årene som kommer, hvis Erna blir statsminister. Og er det noe som opptar folk flest så er det saker som Frp fronter. Ikke minst innvandringen av muslimer. Eller handlings-reglen for den delen.

Erna har kolleger som spotter Gud. Ikke nok med at de skryter av å drive med avskyelige handlinger, de har også fratatt Gud hans autoritet ved å bruke den hellige loven om ekteskap. Det finnes kanskje ikke en lov som signaliserer Guds autoritet som den som skal «sammenføye mann og kvinne i en hellig ektestand». Høyre er ikke et parti noen burde ha tillit til. Eller respektere; nettopp av denne grunn.

Stemmer du fremdeles på Høyre må det være:

a) du mangler selvrespekt

b) du gjør det av gammel vane

c) du ønsker signalisere at du ikke tilhører middelklassen

Hva har Høyre kommet opp med av nye ideer som ikke Frp allerede har tatt tak i. Erna ønsker ikke legge seg ut med noen. Ei heller de med en problematisk legning. Den sjansen tar de ikke. Våre politikere er ikke her for deg og meg. De er her for å tilfredsstille sine egne behov. Noen hevder ironisk at de liker å kjøre svarte store biler. Ja, mon det.

Når et parti som Høyre ikke har kommet opp med noen nye ideer tiltross for enorme endringer i samfunnet, så tyder det på:

a) manglende kreativitet

b) det er så trygt og godt med det som er

c) de homofile som lenge har gått på en knivs-egg og fått det som de vil

Hvem er de så de som stemmer Høyre idag egentlig? Jo, de er arbeidsfolk som har kommet seg litt lengre opp på stigen og prøver å være «important». Hva sa han til meg han som deltok på informasjonsmøte der kun en person dukket opp ned på Costa Blanca; moi? Jo, han sa at han kunne ikke stemme på et parti som skal holde barene åpne 24 timer i døgnet. Fantastisk; ikke sant? Sier han som nå bor i et land der alkoholen flyter nærmest gratis. Hva med Frp's virkelige gode forslag?

Nei, der har du nok et godt eksempel på en Høyre-velger; spør du meg.

De som tidligere kunne skilte med høye inntekter stemmer vel neppe Høyre lenger, nei, de stemmer Frp. De som tjener penger stemmer på et parti som lar dem beholde inntekten sin. Høyre er idag en annen side av Arbeiderpartiet. Eller trodde du at Arbeiderpartiet var for arbeidsfolk? Den tiden er for lengst forbi.

Høyre vinker med lillefingern

I boka «Ærlig talt» som utkom i 2007 gir Carl I Hagen seg ende over at Erna skuslet bort den sjansen han hadde gitt henne til å ta over roret som statsminister. Intet mindre. Bondevik var toast. Det sørget Carl for ved å nekte å ha noe mer med Kjell Magne å gjøre what-so-ever. I 2005.

Han spør seg også hvordan det kunne ha seg at Erna Solberg fikk de postene hun fikk dengang og mener det var tilfeldigheter. Noe jeg sagtens kan være enig i. Selv ikke Høyrevelgere har tro på Erna. Og mange av deres kjerne-velgere vil til høsten stemme på Frp. Det gjøre de rett i. At det skal stå mellom Siv og Erna som statsminister, er det mediene som manipulerer med. Siv burde stå sterkere enn Erna rett og slett fordi hun har alt å vinne og ingenting å tape. Erna's akilleshæl er hennes behov for å tekkes alle. Hun har lært mye på de siste 8 årene med Jens ved roret. Men personligheten hennes har derimot ikke endret seg nevneverdig.

Siv Jensen derimot har en annen og robust personlighet og vil om hun får sjansen utvikle seg til å bli den standhaftige og resolutte ministeren Norge nå trenger. Riktignok har hun måttet gå noen runder med sine kolleger, men hun har ben i nesa. At hun ikke har stått rakrygget mht «snik-islamiserings» -uttalelsen er skuffende, men jeg tror at når hun først sitter der vil Erna måtte dilte etter henne og ikke omvendt - som ser ut til vil bli enden på visa - når vi får kastet Jens og hans narsissistiske venner ut av regjeringskontorene.

Det er et tankekors at Carl vervet medlemmer på Costa Blanca allerede for mange år siden. De er trofaste og godt etablert her nede. At Høyre ikke har fått ut fingern men først i 2010 (etter sigende) gjør et forsøk må være skuffende for partiets velgere. Mangler de kanskje nødvendig handlekraft? Her nede bor det hundre og ørten tusen nordmenn. Unge og gamle. Idag, 18.1. skulle det holdes et informasjonsmøte i Albir. Neste gang kommer Jan Tore Sanner nedover men da til Torrevieja. Der Carl har vært enerådende med Frp i mange år allerede.

Ved en tilfeldighet løftet jeg idag blikket opp på et oppslag som ikke kunne fremstå mer anonymt. På et hvitt A4-ark med lys blå skrift (Høyres logo) kunne jeg med liten skrifttype lese at det vil bli holdt et informasjons-møte på «Cesar». En svært anonym restaurant men nabo til den norske bok-kafeen.

Jeg ankom klokken 18.40 og ble invitert til å sitte ned ved et 5-manns bord bak et tolvmanns-bord som holdt styre-møte. Da klokken nærmet seg 19 som var annonsert som «startskuddet» for møtet der man håpet å tegne medlemmer; var jeg den eneste personen som hadde dukket opp. Da styre-møtet var ferdig kom lederen for møtet bort og ville hilse. Han ga meg en slapp hånd. Han startet med å intervjue meg. Hvem var jeg. Var jeg der for å bli medlem av Høyre? Denslags spørsmål som ikke ville være relevant å stille. Siden dette skulle være et informasjonsmøte, og et møte der jeg og evt andre oppmøtte skulle kunne stille spørmål. Møtet skulle avsluttes 21.30.

Klokken 19.20 kom et fjols av et kvinnemenneske bort og tok meg i hånden, hun fikk grep om to av mine fingre, resten skled ut. Hun var sekretær og hadde fått i oppgave å annonsere møtet, der resten av «styret» kom langveis fra. Det er et par-tre timer mellom Albir og Torrevieja. Etter dette slappe forsøket (og håndtrykket) på å gjøre seg interessant var jeg på tampen av hva jeg kan tåle av bull-shit. Og siden jeg fremdeles var den eneste personen som hadde møtt opp i denne byen der man snubler i nordmenn, kunne jeg selvsagt ikke lenger dy meg. - «Unnskyld, men har den ansvarlige kanskje gjort en dårlig jobb»? Ja, svarte en av de fremmøtte som var ektefellen til hun som også satt i styret (ankommet samme dag fra Torrevieja) det er nok noe som har sviktet her; han måtte innrømme det.

Da klokken var 19.30 sa «formann Bugge» at det nok ikke kom noen flere men jeg var velkommen til å spise middag sammen med dem. Middag?

Jeg var da ikke kommet for en kosestund med noen lokallags folk denne kvelden! Og middag hadde jeg dessuten spist allerede. Som man kan tenke seg ble det en amper stemning etterhvert fordi de mente nå at jeg var blitt uhøflig. Jeg stilte for mange intrikate spørsmål, gad vite. Og ikke skal jeg legge skjul på det heller; i disse politisk korrekte patetiske tider, ble jeg nok oppfattet som ufin når jeg stilte spørsmål rundt den egentlige årsaken til at de møttes der den kvelden: ektefeller inkludert. Var de kanskje der for å kose seg? For et budsjett må de vel ha i sånne tilfeller. Det tok i alle fall ikke lang tid innen de alle hadde bestilt middag på «Cesar». Og hva gjelder den egentlige årsaken til dette møtet så var det ingenting som tydet på at noen var skuffet over det manglende fremmøtet.

Makan til slapp-fisker! Her kunne de ansvarlige ha forberedt seg ved å dele ut enkle dingser med Høyre-logo samt info om møtet. De kunne ha gått stripa; hovedgaten opp og ned et par ganger og ville dermed ha møtt adskillige nordmenn som nok ikke hadde takket nei til et avbrekk på en stille fredags kveld. Og mange er jo dessuten trekk-fugler og burde fremdeles være interessert i høstens valg.

En person møtte opp. Undertegnede. Og hun fikk pes fordi hun stilte spørsmål ved Høyres seriøsitet. Som en kvinne (en ektefelle) sa det: « Du må jo gi dem en sjans».

Det er valg om seks måneder. Skal Erna komme i havn kan hun ikke ha denslags døgenikter representert i utlandet. Som et apropos kan nevnes at på bok-kafeen var samlet flere dusin unge og eldre nordmenn til et treff arrangert av et eiendomsfirma. Kun ti meter bortenfor.

Jens er en arrogant og sleip ål. Men det skulle ikke forundre meg om Høyre og Erna driter på draget denne gangen også. Høyre – partiet for de spesielt interesserte. Der legning og preferanser står sterkere enn evnen til å styre.

Nordmenn: Når de gamle tar seg til rette i syden

Idag skal jeg fortelle en historie som mange ikke har hørt. Ja, det fordi du ennå ikke er kommet i den alderen at du omgås personer i denne aldersgruppen. Den aldersgruppen som gradvis har fått byttet både hjerte og nyrer i en alder av 85 år. Disse som allerede har feriert det meste av vinteren i Spania de siste 20 årene.

Her jeg bor i en aldeles sjarmerende liten by på Costa Blanca, etter å ha feriert på Solkysten lenger sør i landet i mange år; helt siden jeg var i midten av 20 årene, faktisk. Her er jeg nå innlosjert på et typisk gamle-hjem. Jeg bestemte meg tidlig for å undersøke forholdene her; ikke for kun min egen skyld for et mulig sosialt samvær, men etterhvert gikk det opp for meg at her nede var det mange og nyttige opplysninger å hente om Ola og Kari. Og Jonas Støre som jo mener at alt er så såre vel i helse-Norge burde overvintre her nede i et par måneder; for da vil han lære mye om de gamle og bitre og livstrette menneskene som kaster seg på en pace-maker i en alder av 85 år. Min historie om denne kvinnen er sann og er tidligere omtalt her.

Historien er oppsiktsvekkende i den grad jeg mener det er surrealistisk å tro at man kan kjøpe seg til alderdom; og da i Norge spesielt fordi vi har så mye penger å rutte med. Ja for vi har masse penger i bingen, og vi forlanger at det blir brukt på oss - og da stadig lenger opp i årene. Selvom jeg ikke tror at en 85 år gammel mann eller kvinne i Norge ville bli prioritert i helse-køen for å få et nytt og kunstig hjerte. Og siden det vel koster flesk er jeg av den oppfatning at det heller ikke bør tilbys. Døden er allikevel ikke unngåelig.

I Spania, her disse rehabiliteres etter en sånn operasjon ville de aldri ha råd til å gi dette tilbudet til sin egen befolkning og derfor ser man heller ikke 85 år gamle kvinner og menn vandre gatelangs med rullator eller ta seg en kaffe på en bar. Disse som vi ser her er norske; bitre og livstrette. Mange av dem er ikke engang sympatiske og utstråler en lede som kan ta luven av åndsfriske og fremdels livsglade mennesker i sin beste alder.

Jeg har altså tatt initiativet til å undersøke disse menneskenes livskvalitet her nede; der solen skinner konstant. Har oppsøkt sjømannskirken som ikke lenger kan sies å være et ly for sjømannen, som for lengst har kommet seg på land. Det etter at rederiene ikke lenger så seg tjent med å ha dem som arbeidstakere. Filippinere var liksom billigere i drift. Og da så!

Så her nede der jeg overvintrer er sjømannskirken blitt et substitutt for gamle; bitre og livstrette mennesker som nok aller helst så at livet ebbet ut fortere enn det gjør. Her snakker presten litt; og bare litt om Jesus. Såpass lite at de gamle sukker og sier: «var det alt!» - etter at presten har gitt dem et lite innblikk i en historie om de tre konger etter lørdagsgrøten; som er proppet med kli og en stor neve rosiner for at de gamle endelig skal få gått på do. For er man kommet i denne alderen så holder det for mange med en skive ost til lunsj. Og da får tarmen svært lite å jobbe med.

Så de gamle de promper og sover, sover og promper. Når de kjeder seg sitter de og drar møblene over det marmorerte gulvet. De fleste er enslig og ikke vet jeg godt nok, men for meg forekommer det meg at det er de gamle menn som er verst. De er bitre de! Og siden de er feite mange av dem og gir blanke i å holde seg i form og har øl-mager i tillegg, så store at det ikke finnes ord for det så drar de selvsagt ikke damer - og det er vi fremdeles selv om vi passerer 85 års alder. Damer altså.

Så de promper høylytt uten skrupler. Og her er det så lytt at man kan høre en knappenål falle. Og det oppdager man ganske fort. Og da finner jeg det ganske kuriøst at de i tillegg ronker og skriker i naborommet, ja, for her bor man jo som høns i bur. Og da er det ikke ålreit og skrike ut sin orgasme så alle og enhver hører det. Men det gjør enkelte menn unektelig, og det forekommer meg at de mangler integritet. Og da driter de i om de promper høylytt. Eller gir fra seg andre primitive lyder. Det blir en demonstrasjon på sin manglende respekt for sine medmennesker. Uten tvil.

Så skulle du ha kommet på ideen om og selge kåken i Norge for å bosette deg her nede i sydens sol og bekvemmelighet på dine gamle dager, så må du også ta i betraktning at da får du naboens gjøren og laden problematisk nær innpå deg. Og spør du meg, ville jeg aldri finne på å bo på denne måten lenger enn nødvendig. Og den tiden er vel sier og skriver nær opp til 3 måneder hver vinter. Mellom desember og mars.

Borte bra, men for all del – hjemme er tross alt best!

Nei, «ærlig talt», Carl!

Nå har jeg skum-lest boka di, Carl I, og ærlig talt; er Frp et innvandringsfiendtlig parti eller er det ønsketenkning fra vår side? Du nevner ikke dette temaet med ett ord i boka di som kom ut i 2007. Der refser du imidlertid Hedstrøm og Kleppe for å holde talk-show. Ja, jeg var faktisk til stede på Kolbotn dengang da de holdt en av sine utmerkede taler. Der temaet var ganske riktig innvandring. De proklamerte for oss som hadde møtt opp og det var slett ikke mange. Men pressen var der og filmet. Det var dengang Hedstrøm & Kleppe sa at muslimene føder så altfor mange unger. Det begynner å bli noen år siden dengang og mye har skjedd. Negativt. Og ikke bare det men muslimene er i fokus som aldri før. Ikke minst etter at Frogner-gutten Breivik slo til.

Ja for det var jo ikke Frp han angrep, men indirekte partiet som stadig trekker seg fra tidligere uttalelser. Vi kjenner jo godt til Siv's uttalelse om snikislamisering. Og nå altså at hun ikke har noe imot multi-kultur. Ja er det kanskje sånn at noen har hvisket henne i øret at denslags ikke vil få henne inn i regjeringskontorene? Ja, at hun som lederen for Frps søsterparti i Danmark ikke har ryggrad?

Etter at du gikk av var partiet på topp med 30% oppslutning. Du sier at det bare kan gå nedover; og nedover gikk det gradvis etter at Siv Jensen overtok vervene dine. Men ærlig talt Carl; er det kanskje tilfeldig? At det går nedover med Frp? Når du altså ekskluderte Hedstrøm og Kleppe den gang for å fortelle folket sannheten? Den sannheten har jo vitterlig fått bein å gå på. Vi har fått et regnskap som tyder på at det koster å inngå avtaler med oljesjeikene i midt-østen. Vi har fått en Brochmann-rapport som taler sitt eget og særdeles ærlige språk. Vi har fått et europa som nå er i harnisk over å bli overkjørt av sine egne ledere. Høyre-radikale grupperinger dukker opp som paddehatter. Høyresiden i politikken blir sterkere for hvert år i alle land i europa. Gradvis har de bemerket seg, akkurat som Frp i sin tid. Men i motsetning til Danmark som nå igjen er på nedover-bakke fordi de trodde alt gikk på skinner, så har vi fremdeles ikke avklart forholdet vårt til den problematiske innvandringen av muslimer. Det nærmer seg et avgjørende valg og spør du meg, ser jeg ikke bort fra at de borgerlige; les: Høyre og Frp vil rote seg bort atter en gang. Ja som de gjorde i 2009.

Det er ikke skattenivået folk er opptatt av. Det er innvandring. Erna har ikke lyst til å være ekkel. Siv tør ikke hun heller, legge seg ut med Erna, for det vil hindre henne og holde seg på godfot med henne. For Erna er grei hun, så lenge Siv danser etter hennes pipe, og så mye «jern» i henne er det da ikke heller. Nei, dessverre tror jeg ikke på borgerlige overtakelse til høsten. Så lenge Høyre ikke vil bryte med handlingsreglen og så lenge Siv går stille i dørene og unnlater å tale velgernes språk. Partiets velgere; ja så tror jeg minsanten Frp kommer til å gjøre det dårligste valget noensinne denne gangen.

Synd forresten at Per Willy Amundsen forsvant over natten. Han hadde i allefall guts nok til å kalle en spade for en spade. Men han ble vel forflyttet han også? Du hadde jo ikke sansen for at en eller annen foran et valg mente at asylsøkere skulle interneres. Hvorfor ikke det? Vel. Ærlig talt så tror jeg du i boka di manipulerer. Du velger å fremstå som myk. En mann som gjerne feller noen tårer. Men ikke en gang kan jeg se at du snakker til de egentlige velgerne dine. De som har ett fokus og kun det: få stoppet innvandringen av muslimer.

Nei, du fikk vel så mye pes i din tid at du er blitt det som Valla skulle ha seg frabedt å bli kalt – en pusekatt. Og nå som du har lagt politikken på hylla og forholdet til din arvtager fikk seg en alvorlig knekk for ett par år siden, så er det vel like godt å fremstå som den hedersmannen du ønsker å være. Og da må du oppføre deg som det for å holde deg inne i varmen. Og da, ærlig talt nytter det ikke å snakke nedsettende om «folk». Og du vet hvordan det er; man blir gammel og blir som barn igjen. Barnslige og godslige tullinger; som glemmer snart det ene og snart det andre.

Nei, ærlig talt!

Ex-muslim har noe å si oss

I Spania bor en pakistaner; en vantro muslim etter Muhammeds beregninger. Han er asylant siden 2010 og nå skal han ha laget en muhammedsnutt på youtube. En islamkritisk sådan. Han ønsker fortelle oss det vi allerede vet men har godt av å bli påminnet om. At Muhammed var en morder og pedofil.

Belgia økte i begynnelsen av desember ifjor terrorberedskapsnivået til alvorlig. Årsaken til dette befinner seg altså i Spania. Derfra har man formidlet at en ny islamkritisk film er på trappene. Denne filmen er produsert av Imran Firasat som altså har laget en trailer på flere språk; der han selv figurerer i Madrid på Plaza de Colon, med det spanske flagget som bakgrunn.

Han sier i filmen at «hvis vi finner sannheten om Muhammed, kan vi finne sannheten om islam». Og dette: «var Muhammed en profet sendt av Allah eller var han en overgriper mot barn og en morder». Med andre andre ord det ene utelukker det andre, som jo er enkel matematikk.

Det er jo nesten så en kan ha lyst til å trykke Firasat til vårt kristne bryst. Og etter som tiden går og når det blir stadig flere muslimer som finner veien til sivilisasjonen i europa; vil vi gradvis se at skylappene deres forsvinner i takt med kristen opplysning.

I Spania er man usikker på hvordan denne mannen skal behandles. Man etterlyser juridiske motiver for å slette hans asylstatus. For Firasat blir forfulgt i Pakistan og har mottatt drapstrusler. Ergo nok til at han hadde fått helte-status i vårt land. Han mener sogar at islam som en organisert religion bør gjøres ulovlig. Så da er steget videre vil jeg tro, for dem som finner det fornøyelig å brenne boka deres så papiret knitrer. Og asken spres for alle vinder. Good riddans!

Fido vil ikke leke

Men det vil kameraten som tilfeldigvis lufter eieren sin. Hunder er intelligente og de er smarte. Får de mat så legger de seg flate. For eieren. Eller den som på tidspunktet vokter den. Eller trodde du at det var hunden som vokter deg?

Fido har fått en orange ring av plast i julegave. Nå skal den prøves ut på det store jordet utenfor her jeg bor. Eieren kaster ringen og som hunder flest så løper de etter alt som beveger seg. Hva enten det er en fugl eller en mus. Og fargerike ringer er vel å anse som teite objekter i hundens øyne. Men den forstår når eieren vil leke; og da vil den legge seg i selen som for tilfelle er løsnet. Og da er det helt andre motiv som står i hodet på hunden. Ja om den fikk velge selv så hadde den løpt så langt den bare kunne. Men så smart er den, at når eieren roper så betyr det giv akt. Og såpass forstår den også at forsvinner eieren så forsvinner matfatet. Og mat det spiser hunden. Men ikke bare det, finner den en hundelort på sin tisse-tur så gomler den litt på den også. For er det noe den er opptatt av så er det å fylle magen. Uansett hva det er. Trodde du kan kanskje at Fido bryr seg om konfekten du fikk til jul? Som du i din elskverdighet stapper den full med når den sitter der og ser bedende opp på deg?

Nei, Fido gjør det som faller den inn. De siste årene er det blitt populært å berømme den med godbiter. Du ber den komme tilbake til deg og den vil alltid gjøre det hvis du engang har lært den at den da vil få noe godt. Ja, som sagt om det så er en hundelort vil den komme tilbake når du roper. Du bør trene hunden tidlig når den er valp. Du bør være klar på at du er sjefen. Og da er det viktig at du er konsekvent.

Her på jordet foran huset der jeg nå bor har jeg hatt fornøyelsen av å være vitne til hundeeiere som enten allerede har forstått dette, eller hundeeiere som klart viser tegn på å ha lest noe om hundeoppdragelse, men som ikke helt forstår hundens personlighet. Fido som fikk en orange plast-ring til jul, har gjennomskuet eier og gidder ikke være med på leken. Eier gjør seg interessant og tar sats foran øynene på Fido, som for lengst har forstått at den må spille med. Ringen kastes opp i luften - og Fido som er smart gjør et kokett hopp i luften og setter av gårde. Endog i retning av den orange ringen. Men hva skjer? Han løper forbi! Hvor? Jo, bort til den nærmeste grønne tua som stinker av piss. Etter andre hunder. Der setter den snuta ned i graset og der blir den stående som en annen idiot.

Apport, skriker eier. Ingen respons. Eieren går bort, sier nei og drar Fido i båndet. Bort fra det stedet som Fido aller helst vil snuse på. Og snuse det er hunder veldig glad i. Spesielt i andre hunders romper. En hundetype som er kjent for å være en kåt jævel er puddelen. Store og små, de hopper på det meste. Om det så er beinet ditt så er de helt fra seg av begeistring.

Men så var det Fido. Han har nå gjentatte ganger demonstrert at denne orange plast-ringen den er kjeeeedelig! Han gidder bare ikke være med på leken. Eieren blir sur og slår den lett på snuta. Fido skuer med et uskyldsrent blikk tilbake og vil gjerne si noe - men får det ikke til.

Men så skjer noe. Fido er plutselig ikke lenger alene på jordet sitt. En stor puddel kommer byksende. Og han er leken. Fidos eier tenker som så at den idioten av en Boxer som så demonstrativt har neglisjert hennes innspill (boxere er forøvrig ikke dumme, jeg vet det) hun kaster den orange plast-dingsen nå - for å glede den nyankomne puddelen, som mer enn gjerne er med på leken. Ser man det ser man det! Puddelen Pedro løper etter i kåte byks; og der – der snapper han faktisk ringen i luften. Hurra! Endelig, tenker Fidos eier. Fido står fjetret ved siden av og følger med. Ved siden av eieren sin. Apport roper Fido, eh... eieren. Hva skjer? Puddelen Pedro legger fra seg ringen oppe i buskaset. Snuser litt; og så ? Jo - nå løfter den på det ene benet – og tisser! På den orange ringen! Det er så en kan gi seg ende over.

Og den orange ringen er det ingen som får tak i. Den sitter heretter nå fast i kjeften på Pedro - som kommer når det ropes, men som stikker av i det den vet at ringen vil bli tatt fra den.

Norske kjerringer i syden – nok en gang

På slutten av 80-tallet dengang vi vurderte å bosette oss på Costa del Sol var kysten et underholdende sted å være. Piano-barer og andre typer musikk-barer poppet opp som paddehatter. En kveld kunne man gå en løype opp i området rundt byen Fuengirola og nyte levende musikk alt fra 70-talls-låter til jazz. Alle hygget seg uten tvil. Så kom finanskrisen på slutten av 80-tallet og folk, og da som oftest dem som hadde satt det hele i gang, nemlig britene de dro hjem av ymse grunner. Så også undertegnede; og godt var nok det.

Her jeg overvintrer skal man idag lete lenge etter en britisk musikk-bar. Byen er befolket av få spanjoler men mange hollendere og nordmenn. Gaaaamle nordmenn. Eldgamle nordmenn. Og de skal ha seg frabedt litt musikk om det så kun var i helgene. En brite sa til meg, at han fikk ikke «lisens» av myndighetene her - «på grunn av bråk». For etter klokka 20 burde det være tyst om de gamle får bestemme; og det gjør de tydeligvis her.

Men et tips hadde vi fått om en bar langs stripa. Stripa er døpt om av undertegnede; fordi det der sitter fullt av alkiser hele dagen og glor. Utelivet etter at solen er gått ned har jeg ingen ide om, men vi bestemte oss for å undersøke nærmere et sted der musikere kunne komme å jamme. «Jam-session» som det heter på det språket. Vi slo oss ned og ble møtt med et ønske om at vi ikke måtte gå; gutta skulle bare ha en liten pause. Dette er ikke folk som får betalt normalt sett. De spiller gratis.

De startet opp med «Back in the USSR» om noen husker den. Deretter nok en rocka låt av The Beatles. Publikum var jo tross alt klienter fra den tiden. I bakgrunnen satt en gruppe på 3 kvinner. Norske. Og herregud å de skravla. Den sto ikke stille. Men ikke nok med det de fortalte hver sin historie og denne kunne oppfattes som svært privat til tider. Den ene sa f eks: «som om ikke jeg burde vetta det, jeg som har jobba i Barnevernet».

Bak oss satt et engelsk par; nærmere 60 enn 50 av utseende å dømme. Musikerduoen gjorde en fatal feil da de inviterte oss til å komme med ønsker. Det ble snart klart. For det tok ikke lang tid innen missis'en fra Engand skrek - «Santana»! Det ble stille fra scenen og de var slett ingen amatører på gitarene sine gutta fra Great-Britain. Men da ble det stille, gitt. «Eh, any other suggestions?» - «Why not Santana», argumenterte kvinnen atter en gang. Gitaristen innså hvilken brøler han hadde begått ved å invitere til ønske-konsert. «Could we come back to that, do you think?» - «What about Eagles then», hun hadde ikke tenkt å gi seg. - «Well (et sukk kunne registreres) let's figure it out and do a Johnny Cash instead, ay». - «Well okey then, as long as you do Eagles later on», svarte kjerringa mutt.

Johnny Cash sto som et skudd i lokalet og i bakgrunnen, som vi ikke kunne se fordi vi satt med ryggen til, ble det stadig mer støyende. De 3 norske kjerringene fra Norge hadde nå samlet seg om the English one, og nå tok de for seg av det de mente kunne være et passende sted og gjøre sine gymnastiske øvelser. Like foran inngangsdøra. De skrek og hylte som noen ville bavianer.

Og ikke nok med det, men da jeg omsider snudde meg for å få et bedre blikk over bråket, snudde mannen til den engelske kjerringa seg og sa muntert (skrek inn i øret mitt) «that is my wife»! - Han var så stolt over å proklamere dette at det ante oss at dette stedet nok ikke var noe for oss, tross alt. Brune steder kan være fornøyelige nok. Det er nok av opplevelser å ta av på sånne steder. Men dette!

Vi holdt forøvrig kjeft om vår egen nasjonalitet; og det var ikke med lite flau smak i munnen vi rømte stedet. At norske godt voksne kvinner kan oppføre seg på denne pinlige, perverse måten er vanskelig å akseptere. Selv forlot jeg stedet med en bemerkning fra en nordmann friskt i minne; han har bodd der nede siden 1996: «På det stedet setter i allefall ikke jeg mine ben»!

I Spania er det topp å være – men hvor lenge varer det?

Her jeg oppholder meg på Costa Blanca har jeg de siste ukene registrert at ting er i gjære. Og tanken er ikke bekvem. I alle fall ikke hva gjelder nordmenn som har satset pensjonen sin og alt de eier på å gjøre spanjol av seg. Jeg får et behov for å advare.

Og advarselen kommer fra en som en gang vurderte det samme. Og som nok ble saved by the bell; som betyr at jeg i aller siste liten havnet i en situasjon som nok reddet både meg og min datter. Aldri så galt så godt for noe som det heter. I en situasjon i livet når du ikke tenker klart, for å bruke en klisje, falt jeg for fristelsen om å endre livet mitt; uten å tenke klart nok over konsekvensene.

I de senere årene hører vi om barn som blir uskyldig ofre for ikke gjennomtenkte ideer om et liv som vil avgjøre deres fremtid. Barnevernet er sterkt engasjert her nede. Indirekte. Det norske som ikke har et ansvar for fastboende familier her kan ikke gjøre noe for alle disse ungene som etterhvert vil gå for lut og kaldt vann. Det behøver ikke nødvendigvis være uansvarlige foreldre som i utgangspunktet får problemer. En enslig mor eller far eller et par med barn kan ha store planer for barna sine. De tenker skole og utdannelse og kan ikke se at barna vil lide i andre miljøer selv om kulturen ikke er lik den norske. Men spør du meg tenker de ikke på det tidspunktet i livet sitt særlig lenger enn nesa rekker.

Og spør du meg burde barnevernet settes inn allerede når foreldrene tar barna ut av norsk skole straks innen det blir klart at de planlegger et liv i sydens sol og varme. Det burde settes inn tiltak for å advare. Advare mot drømmen, som etterhvert for de aller fleste vil falle i grus. Dette gjelder vil jeg mene alle kulturer som velger å bosette seg i land de ikke umiddelbart føler seg bekvem i. Hva enten det er muslimer fra midt-østen som ikke finner seg til rette i kristne kulturer eller nordmenn som tror at de vil passe inn uansett.

Mitt barn gikk i spansk skole. Miljøet var tildels spansk da hun etterhvert hadde spanske venner. Og for meg var det viktig å bli integrert så fort som mulig. Snakke språket; bo i spanske strøk. Her på Costa Blanca blir de norske barna henvist til norske statlige skoler. Det blir for noen en strek i regningen. At barnet ditt vokser opp og fullfører norsk videregående uten å kunne tilfredsstillende spansk er ikke bra; for å uttrykke seg mildt. En ungdom i en statlig norsk videregående har kun to timer spansk i uken. De snakker engelsk så fort de får en sjans. For engelsk er tross alt det språket alle «kan».

Erfaring viser at disse når de kommer i opprørsalderen i tenårene ikke føler seg hjemme i Spania. De har norske venner men siden de ikke snakker språket godt nok vil de ha problemer med å finne seg en bra betalt jobb. Så de drar tilbake til Norge for å studere. Mens foreldre og søsken blir igjen i landet. De har jo tross alt etablert seg her. Og det de engang investerte i en bolig blir det nå bare vanskelige å få igjen siden boligprisene synker dag for dag. Økonomisk vil de tape hvis de skulle få hjemlengsel.

Så har du de gamle som ikke jobber. Eller uføre som nok ikke er så uføre at de ikke kan nyte livet. De er jo tross alt ikke lenket til en rullestol selv om de mottar uføretrygd. Mange årsaker til at de ikke makter å jobbe. Disse signaliserer overfor arbeidsløse spanjoler - som nå oftere og oftere må gå fra hus og hjem - at noen har det bra og faktisk langt bedre enn spanjoler nå kan drømme om. De vandrer gatelangs og bedriver et slaraffenliv på barer og kafeer på dagtid. De gir til kjenne at de nyter livet og solen og strandlivet når været tillater det. De legger igjen penger både her og der og signaliserer igjen at det er forskjell på oss og dem. Nordmenn og nordeuropeere som har flyttet hit en gang har bidratt til å holde hjulene i gang her i mange år. Gleden var i mange år gjensidig. Men nå er det slutt. Og hvis spanjolene oppdager at de etterhvert kun holder liv i oss ved å gjøre det komfortabelt for oss, vil de etterhvert avsløre at de føler seg utnyttet.

Disse som har løpt bena av seg for å gi oss service vil etterhvert innse at de blir behandlet som slaver. Og når humøret svikter uansett nasjonalitet så kan det bli ubehagelig å være nordmann i et land der vi ikke forplikter oss. Når vi lever et bedagelig liv fra morran til kveld. Uten å strekke oss lenger enn til å befale eller kreve vår rett for hver euro vi legger igjen. Vi kan alltids avslutte med et «por favor», men jeg er skeptisk til hvor lenge dette vil vare. Hvor lenge vi nordmenn og spanjoler vil komme til å være på samme «lag».

Her nede har man etablert seg i alle yrkeskategorier. Ikke minst eiendomsmeglere som i dagens finansielle situasjon har vendt oppmerksomheten mot Norge og det faktum at vi kan tilbys hus og hjem for «slikk og ingenting». Det blir stadig mer fristende og være boligkjøper og dessuten få sol og varme hele året med på kjøpet.

Når jeg går forbi aviskiosken og leser forsiden på VG i januar; der jeg kan lese over en stor blå/hvit overskrift at «det vil bli iskaldt i ukene fremover» da er det jeg tenker at det er sannelig godt at det er her jeg er. For jeg reiste fra 12 minus til 20 pluss i løpet av få timer. Med snø som lå 30 cm over bakken.

Det er da du må holde tunga rett i munnen. Å selge alt for å bosette seg fast kan komme til å bli noe du angrer bittert på. Når spanjolene ikke lenger gidder å løpe beina av seg for å tilfredsstille oss, da vil du kort sagt mistrives.