Åpne bedehusene, åpne søndagsskolene; nå!

Hørte en flott tale fra en prest her jeg befinner meg. Etter som jeg har meldt meg ut av statskirken pleier jeg ikke vennskap med presten normalt. Men det hadde seg sånn at jeg fikk meg en flott tur opp i fjellene en solfylt søndag og da måtte jeg overvære prekenen.

Han holdt en flott tale der han for det første tok opp det faktum at barna våre ikke lenger lærer og hører om Jesus. Og for det andre det faktum at kristne i deler av verden blir forfulgt. Og uten at han kalte en spade en spade så vet vi hvem som står bak denne forfølgelsen. Muslimer!

De vantro; med en bok som av Salman R kalles «Sataniske vers». Da vet de fleste hva jeg sikter til. Den sataniske boka om islam og hans budbringer, Muhammed. Denne religionen som er en fascistisk ideologi sørger for at kristne i mange deler av verden i dag føler seg forfulgt og faktisk blir drept. Dette tok presten opp på en av de første dagene i januar 2013. Dette overrasket meg og jeg takket ham senere for det. Denne presten var det to i og en mann jeg straks følte sympati for.

Det faktum at våre norske barn heller ikke lærer om Jesus er også et tema det ikke snakkes høyt om. Men vi vet at det er den veien det går og må gå når sosialistene bestemmer. Disse menneskene er gudløse og skryter av at de heller melder seg inn i en organisasjon som humanetisk forbund fordi de «tror mer på det gode i menneskene» enn en Skaper. Makan til patetisk påfunn. Når jeg ser Åse Kleveland i TV ruta er det ikke fritt for at jeg må vende meg bort i avsky.

Når Jens Brun gir seg til kjenne må jeg stikke hodet i do-skåla. Han er noe av det verste jeg kan tenke meg. Hvilken gudløs mann. Han er ikke snau heller når han er i siget på debattsidene. I Vårt Land f eksempel. Så jeg sier; se til å få åpnet bedehusene og send barna dine på søndagsskole. De elsker det. Vi elsket det også når vi kunne ta på oss penkjolen eller penbuksa den gang og heftet med stjerner i. En ny stjerne for hver gang vi deltok. Ikke at mine foreldre var religiøse, men den gang var det vitterlig kultur. Men så ble det slutt. Pakistanere slo seg ned i landet. De skulle ha seg frabedt å høre om Jesus. Og sosialistene som selv er gudløse de fikk ordnet det gradvis slik at ingen behøvde å gjøre seg kjent med Gud.

Men i de muslimske moskeene der sender man ungene jevnlig for å lære dem om de kristne vantro hundene. Dette er det ingen sosialister som reagerer på, oh no. Det har jo med frihet å gjøre ikke sant. Frihet til å tenke selv. At det er staten som har tatt over styringen er det ingen som nevner med ett ord. Så kristendomsfaget ble strøket av ukeplanen og inn kom isteden et påskudd til å lære «om andre religioner». Hvorfor? Jo, for å være politisk korrekt, selvsagt. At man ikke fikk lov til å skrike på Allah så det ljomet; det sørget den godeste Carl I Hagen for.

Det pussige er at julen som feires av kristne verden over den blir i noen muslimske land som Tyrkia velsett og beundret. Av noen som finner at nordmenns nærvær gjør dem godt. De feirer også jul i byer der nordmenn har slått seg ned. Men ikke for å feire Jesu fødsel; det er så, men hos noen muslimer føles nærværet av kristne som en forsikring om fred.

Jeg håper at med skifte av regjering neste høst vi igjen kan bli en kultur full av kristen neste-kjærlighet. Og at det må bli en slutt på dette misforholdet vi idag opplever ved at staten tilgodeser islam fremfor kristendommen. At vi som skattebetalere ikke lenger skal tilgodese de uttalige muslimske menighetene rundt om i landet. At de aldri etter neste høst mottar en krone i støtte, det er en forutsetning for at de samme gis lov til å dyrke sin ideologi i landet vårt. Vi er et kristent land med lange kristne tradisjoner. Dette må gjenopprettes. Og da bør vi starte med barna våre så fort de kan gå. Til søndagsskoler og bedehus skal vi sende dem. Vil ikke skolene stille opp med forkynnelse - får de private organisasjonene ta seg av den saken! Og støtte til dette skal de få over statsbudsjettet.

Å være pensjonist i sydens sol og varme er bærre lekkert!

Alle som har opplevd å våkne til sol hver eneste bidige dag vil hvis det er vinter bli svært bortskjemt. Personlig synes jeg det da er deilig å møte en gråværsdag inn i mellom. Norske pensjonister koser seg nok men jeg tror mange lengter hjem etter en tid. Å bestemme seg for å slette alle spor i Norge burde være en konklusjon man kommer til etter nøye vurderinger. Frem og tilbake.

Er du fastboende her (Spania) hele året skal du ikke regne med at du går foran spanjoler i helsekøen. Men er du her for 3 eller seks måneder så har du måttet betale opp mot 10 tusen kroner i helseforsikring. Den hel-årsforsikringen du betaler noen hundre-lapper for gjelder kun 45 dager. Den tiden du regner med å være i Spania eller andre steder utenfor Norge er ikke dekket av forsikringen. Det må du huske og ikke ta sjanser. På at hvis du skulle være uheldig å bli syk; og er du gammel med et hjerte som hopper litt rundt i kroppen ukontrollert så bør du tenke klokt.

Og smarte er det visst flere og flere som blir. Er du derimot en idiot og lytter hengivende til en bløffmaker som Støre eller Stoltenberg, da får du skylde deg selv. Skal du ikke utenfor Norge bør du vite at det er ikke alle som blir prioritert i helse-køene, som bare topper og topper seg med de førnevnte bløffmakerne. Men skal du tilbringe mer enn 45 dager i syden, så kan du tillate deg å spekulere.

En kvinne jeg møtte før jul fortalte meg at hun ett par dager tidligere hadde fått innoperert en pace-maker. For noen ti-år siden var dette en sensasjon. Nå gjøres visst dette mens du koser deg med Hjemmet eller Allers over noen få timer. Denne kvinnen var 85 år, men ingen gammel åndsfraværende olding. Langt derifra. Hun var svært oppegående. Kvikk i hodet som man sier. Og moret seg over at hun hadde kjøpt seg en stokk. For det så liksom litt fancy ut. Så legen i Spania hadde ment at det kunne være en god ide å legge henne inn og det på dagen. Og tatt det faktum i betraktning at hun nå har en plastikkdings i kroppen som sørger for at hun kan fortsette livet sitt. I sydens sol og varme. På en cafe med ett glass Chardonnay med gode venner. Så var det blitt en super-god investering for fruen fra Molde.

Hun hadde vært på et norsk legesenter her nede. En norsk klinikk. Hun har vært plaget av høyt og lavt blodtrykk og var en natt blitt bekymret. Legen som undersøkte henne mente at jo, her burde det reageres. Smak på det ordet: REAGERES. Tenk deg at du derimot sitter hos fastlegen din i Norge. Han sier at «vi burde vel sende deg til en undersøkelse, her gir jeg deg en rekvisisjon til sykehuset ditt». Hva skjer da? Hvis du følger litt med så vet du at du da først vil få en time etter forhåpentlig et par tre uker. Og da vil sykehuset hevde at de er innenfor fristen; som Jens har bestemt at de skal holde. Deretter sier de kanskje; gå hjem gamle mor, ikke ring oss, vi ringer deg! Ja, tenker du det blir vel om et par dager det da? Oh no, sykehuset ditt har ikke lenger noe press på seg for å få deg på benken. Det kan faktisk gå både vinter og vår; bokstavelig talt, har vi hørt og lest. Og inn i mellom dør folk i «helse-køen» som er blitt lenger enn lang; etter denne sosialistiske regjeringens gjøren og laden.

Mange må først erfare dette i Norge. Men mange er nå også bevisst på at denslags kan omgås. Ja, la oss si at du er en gammel dame på 77 år; som vet innerst inne at hjertet det er svakt. Og at ditt opphold hver vinter kan forårsake at du trenger legehjelp. Ja ikke bare det, men innleggelse på sykehus. Hva gjør du da? Du ringer den norske klinikken her nede når du føler at tiden er inne, og får rekvirert en ambulanse. Han tar deg deretter til ett sykehus der den norske klinikken har gode kontakter. Gud bedre, du har jo betalt 10 tusenvis av kroner til If kanskje, for ett opphold på 6 måneder og da skal du ha valuta for pengene, mener nå jeg. Har du derimot kun et europeisk helsekort har du ingen rettigheter fremfor spanjolene selv. For da er det snakk om behandling på et offentlig sykehus. Og i disse dager går sykehusene i Spania på samme sparebluss som det svært så rike Norge.

Men har du kjøpt deg helseforsikring utover de 45 dagene som en hel-årsforsikring gjelder for, så kan du regne med at da vil du kunne starte et helt nytt liv om du tilfeldigvis befinner deg i et land som Spania. Og i motsetning til legene som har fått streng beskjed om å la oss gå for lut og kaldt vann på norske sykehus, de kan nå med med våre dyr-kjøpte helseforsikringer i Spania spekulere. Ja for drypper det på presten så drypper det som kjent også på klokkeren. For joda, gamlemor var nær døden hun; ingen tid å miste; og derfor mente vi at hun måtte legges inn prompte. Det sto om liv eller død. En leges ord er lov.

Ergo trenger du ikke bekymre deg om helse-køer; så lenge du kan surfe på dyrt betalte private norske forsikringer. Og tenk deg; det koster langt mer enn 10 tusen kroner å få innoperert en pace-maker i Norge - om du skulle hoppe på et privat sykehus. Det er snakk om good timing, my dear!

Siv Jensen er kanskje gått litt lei?

Så i Aftenposten at Siv Jensen ikke er imot annen kultur enn vår egen. Men imot hva hun visstnok kaller ukultur. Først mente hun at vi utsettes for snik-islamisering. Deretter mente hun visst ikke dette allikevel. Nå mener hun at det er greit med andre kulturer enn vår egen. Med dette bekrefter hun at hun er tilhenger av multi-kultur. Men hva innebærer så dette? Det finnes ikke annen ukultur enn kultur som ikke er norsk; i vårt eget land. Hvis hun altså slår ring rundt begrepet multi-kultur, betyr dette at hun åpner opp for andre kulturer. Og da blir det et stort problem for mange vil jeg tro; siden den kulturen hun da åpner opp for er en kultur som vi er mange nå som forakter, nemlig muslimsk. Multi-kultur betyr at alle kulturer og religioner er likestilt. Per definisjon. Siv Jensen burde kjenne til hvordan det hele startet i 1974; og som er beskrevet i boka til Bat Ye'or med tittelen «The Eurabia code».

Jeg har tillatt meg å klippe og lime.

Euro-Arab Dialogue Symposia conducted in Venice (1977) and Hamburg (1983) included

recommendations that have been successfully implemented…

4. The necessity of cooperation between European and Arab specialists in order to present

a positive picture of Arab-Islamic civilisation and contemporary Arab issues to the educated

public in Europe.

The Euro-Arab Dialogue (EAD) is a political, economic and cultural institution designed to

ensure perfect cohesion between Europeans and Arabs. Its structure was set up at

conferences in Copenhagen (15 December 1973), and Paris (31 July 1974).

The principal agent of this policy is the European Parliamentary Association for Euro-Arab Cooperation,

founded in 1974. The other principal organs of The Dialogue are the MEDEA Institute and

the European Institute of Research on Mediterranean and Euro-Arab Cooperation, created in

1995 with the backing of the European Commission.

In an interview with Jamie Glazov of Frontpage Magazine, Ye'or explained how "in domestic

policy, the EAD established a close cooperation between the Arab and European media

television, radio, journalists, publishing houses, academia, cultural centers, school

textbooks, student and youth associations, tourism.

Church interfaith dialogues were determinant in the development of this policy. Eurabia is therefore this strong Euro-Arab network of associations - a comprehensive symbiosis with cooperation and partnership on policy, economy, demography and culture."

Eurabia's driving force, the Parliamentary Association for Euro-Arab Cooperation, was

created in Paris in 1974. It now has over six hundred members - from all major European

political parties - active in their own national parliaments, as well as in the European

parliament. France continues to be the key protagonist of this association.

Siv Jensen lefler nå med partiet Høyre; for å få en plass i morgendagens regjering. Lover dette bra, da?

Kong Harald idag - og imorgen

Ser av et innlegg på document.no at Kongens tale i år er blitt kritisert for å være, ja, skal vi si - politisk korrekt?

Det spørres der om Kongen har nok innsikt til å holde en tale til folket overhode? Jo, foratte han har visst tråkka i salaten den godeste Harald. Det ække greit å værra konge heller da, i et kongerike som Norge. Og nå om dagen skal han jo representere Jens og gutta-boys, ikke sant? Og da er det ikke greit å holde tunga rett i munnen. Det var jo ikke en kjeft som åpna den når den patetiske imamen nede på Grønland, da han fikk besøk av selveste Dronningen, nektet å ta henne i hånden!

Gåre'an? Ja visstnok fikk hun ingen sympati dronningen vår, da hun pliktskyldigst tråppa opp i moskeen der nede på øst-kanten. Ja personlig har jeg sagt her; at jeg selv etterhvert aldri satte min fot østenfor Stortorvet. Et hakk nedenfor kan du hoppe på trikken; og gjør du det kan du få gåsehud av mindre. Det blir litt som i drømmen der du plutselig befinner deg på et sted uten at du vet at du har beveget deg overhode. På trikken fra Storgaten kan du få gåsehud, der! Da befinner du deg plutselig i midt-østen, if you get my drift! Eller Somalia.

Så dronningen vår, Sonja hun fikk i oppdrag å være dronning også; for noen hærsens uhøflige muslimer; for en dag. Stakkars menneske sier jeg, det er ikke lite vi forlanger heller da. Og Sonja, hun har jeg faktisk respekt for. Kanskje kommer det av at vi har noe felles. Stamfar kanskje? Nei, spøk åt side. Sonja er født i Krepsens tegn hun som meg. Og hun har en stridig datter som er Jomfru, som meg det også. Og da, blir vi liksom litt kompiser vi, Sonja og jeg. Ja, det med felles stamfar er mer nærliggende enn det høres ut som. For som min familie på morssiden var fra Telemark var også Sonjas aner derfra. Men la nå det stå sin prøve.

Kong Harald fikk altså pes i et innlegg på doc.no der han skal ha sagt at «man må passe seg for noen spesielle mennesker her i landet». Og er det noe vi høyre-radikale er såre for så er det påstander om at vi tilhører en Ond slekt. De høyre-ekstreme, gad vite. Og her har visst Harald tråkket i salaten så det skvatt i dressingen. For jeg forstår skribentens undertoner av indignasjon. For der er vi totalt enige, han og jeg. Vi er så eitrende trøtt av disse anklagelsene som dryppes over oss som stadige insinuasjoner om ondskap a la nazisme og det som verre er. Vi er så trøtt av dere på venstre-siden at halvparten kunne være nok! For er det noen som provoserer oss – så er det f...meg dere.

Og Harald, gudene vet hvor han befinner seg i det politiske bildet! Egentlig. De siste syv årene har han måttet identifisere seg med marxist-leninister i Arbeiderpartiet. Neste år er det valg og alle med vett i behold har vel en anelse om hvordan vinden vil snu den dagen - da folket forhåpentlig igjen går til valgurnene for å ytre sin sak. Da får vel Harald et problem natten noen måneder etter det igjen; vil jeg mene. For da føler han seg kanskje noe ubekvem vil jeg tro - etter at han kom med advarsler mot disse som deretter skal lede landet. Og «disse» altså vi – vi finner oss ikke å bli trakassert av Harald; uansett hvor kongelig han er. Glem det!

Hanne Skartveit taler med splittet tunge

Mange av VG's lesere er nok fornøyd med hennes innspill i etterkant av 22/7-2011. Hun har fått mye spalteplass og hun var raskt ute med å være talerør for avisen ved å hevde at statsminister Jens Stoltenberg burde ta sin hatt og gå. Fordi som hun mener på avisenes vegne: han har ansvaret for at det skjedde det som skjedde; og derfor bør gå etter vanlige prinsipper om ansvar.

I ettertid har jeg lest hennes stadige påminnelser om dette og hint. I lørdagens essay sier hun dette igjen, men hun tar rollen sin som objektivt talerør for VG ikke så vi tror henne. Hun tar for seg Anders Breiviks rolle og det faktum at han hadde til hensikt å sprenge Skup-konferansen i Tønsberg i lufta. Der 700 journalister feirer seg selv hvert år. Ja, mange nordmenn ville nok mene at det ville være på høy tid å sette fokuset på disse budbringerne som få av oss idag tror på. Derav opplagstall som synker år for år. Derav blogger som har tatt styringen med å fortelle folk sannheten om dagens samfunn og våre politikere som er korrupte.

Skartveit filosoferer over det faktum at 700 journalister hypotetisk etter et raid på Hotel Klubben ville ende opp som brannskadede journalister. Ja, mon det. Videre går hun og lurer på om vi deretter ville slutte å fokusere vår mistillit på de samme om så hadde skjedd. Nei, sier hun, selvsagt ville vi fortsette å fokusere på dagens venstrevridde vakt-bikkjer. Så hva var liksom vitsen, spør hun.

Hun spør etter hensikten med å bedrive terror. Og om denne kan vinne. Nei, sier hun, det er dersom vi endrer debattform og våre demokratiske verdier at «terroren vinner».

Skartveit burde innse med sin innsikt; at var det noen som vant med sin terror så var det Anders Behring Breivik. Han hadde nettopp som Skartveit er inne på innsett at verken demokratiske midler eller dagens «debatt-form» var veien å gå for å bli hørt. Han slo forøvrig også ned der han visste han ville gjøre mest skade. Hos dem som har kødda med oss lenge nok. Hos dem som har gått bak ryggen vår og gjort landet vårt til et utrygt sted å være. Av politikere som har gitt faen i å spørre oss om vi var enige. Anders Behring Breivik fikk satt agenda, han. Han traff «dem» der ute på Utøya der de var som mest sårbare. Ingen med vettet i behold kunne ane at en ungdomsleir ville være utsatt for en massemorder av hans kaliber. Men med Breiviks mål traff han der det ville svi mest. Nemlig Arbeiderpartiet.

Ikke en moske på Grønland under fastetiden. Nei, han er ingen jihadist. Han er politisk motivert og har vært det siden han var tenåring. Han prøvde med det gode. I mange år hevder han selv. Men ingen gadd lytte. Han ble avspist og innleggene hans som aldri var suspekte gikk alltid under radaren. Fordi han aldri engang insinuerte hva han planla i de årene han satt hjemme på gutte-rommet. Men sinna var han!

At mannen er uten empati og at han nok aldri må settes fri er en sak. Men han traff «debatt-form» og demokrati akkurat der det røyner på i dagens klima. Når Skartveit fortsetter å filosofere i egenskap av vakt-bikkje og fremdeles ikke forstår dette; fremstår hun i beste fall naiv. I verste fall sørger hun for at ytterligere opplagstall synker - om hun fortsetter å surre «på dette viset».

Integritet

Hva innebærer det ordet? Respekt for våre medmennesker. Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg! Så enkelt kan det sies. Men hvor mange er i besittelse av denne omsorgen for andre? Eller ønsker vise andre den respekten de selv forventer?

Noen vil ha sterke meninger om dagens politikk og mener at den er bra nok. Og at man som kristen ikke skal bidra til å fordreie den i sin favør. Eks vis har vi en debatt gående nå mellom fru Strand og dr Stig Frøland. Han svarer på hennes innlegg, som er en kommentar til hans skepsis til at hun har tillatt muslimer og markere seg meg med ett av sine markører som er politisk; nemlig hijaben. Frøland mener at Strand kverulerer med håpløse argumenter. Hun mener at det er å vise andre kulturer respekt ved å la dem iføre seg hva som helst. For vi har jo ytringsfrihet her i landet. Og om det så innebærer at norske uniformer bør endres i takt med folks kulturelle krav i takt med denne perverse innvandringen; so be it! Mener fru Strand. Og så er det så koselig, ikke sant med dette j....farverike fellesskapet.

Dr Frøland skal ha seg frabedt denne kveruleringen som han mener fru Strand burde holde seg for god til. For i Frølands første essay om hijab og bruk at politiske signaler i møte med pasienter så dreier hans innlegg seg om pasienter i møte med leger og pleiere. Ikke om han eller hun som vasker gulvene på Oslo universitets-sykehus. Fru Strand som var gift med sønn til Einar Gerhardsen i sin tid, burde forstå dette og ikke late som om hun er dum. For er det sånn at du later som om du er dum så tyder det på manglende integritet. Er du i realiteten dum, så kan man ikke forvente annet. Og for å være ærlig så burde man dessuten innse at folk idag ansettes i hytt og pine i alle slags yrker uten å være kvalifiserte for jobben. Og da kan man ikke kalle deres dumhet for manglende integritet.

Men når fru Strand svarer dr Frøland som hun gjør, så mangler hun integritet. Hun er tross alt ansatt som direktør på dette sykehuset. Frøland får det vi kaller god-dag-mann-økse-skaft-svar. Akkurat som det vi får når vi intervjuer Jens Stoltenberg. Journalisten har gjort seg flid; tenker vi oss, og lagt ned mye arbeid i spørsmålsstillingen. Og når han insinuerer at «folket ikke er fornøyd med ham» svarer Jens, dum som han er (ja, er han ikke det da?) «nei, det stemmer ikke, sier Jens, for ingen regjering har prestert så mye og etterlatt seg ett så godt rykte som denne regjeringen». Altså et god-dag-mann-økse-skaft-svar.

Men når statsministeren svarer på denne arrogante måten signaliserer han at han mangler integritet. At han også nekter å ta inn over seg at folket mener at «ansvar er ensbetydende med straff», så viser han folket manglende respekt. Hele mannen oser av forakt for folket som han - tilsynelatende leder. Den samme holdningen ser du også hos hans nærmeste medarbeidere. Raymond Johannesen er av samme ulla. Knut Storberget gikk av med halen mellom bena og viste oss fingern etter 22/7. Men med det innrømmet han faktisk at han respekterte folket, som han da innså ikke ønsket å se mer av ham. Ikke verst bare det!

Men ta et annet eksempel. Et grovt et. Mette-Marit har tydeligvis tatt sete i sjefsstolen allerede. Hun spør verken Sonja eller kong Harald om det er greit å ordne opp sånn utenfor lover og regler. For er man høy på pæra så er man det; og da tyder det på manglende respekt for de reglene som Kongen selv har gjort gjeldende. Hun reiste in cognito ned til India og hentet et barn (eller to) som for det første ikke var lov å bringe inn i landet pga surrogat-loven, og attpåtil tok hun på seg oppgaven å sørge for å få dem inn i landet fordi homse-vennene hennes, som hadde kjøpt og betalt for disse barna ikke fikk seg visum. Kan noen fortelle meg hvor mange regler hun brøt i og med dette stuntet? At hun mangler integritet er jeg ikke i tvil om. Hun tok skjeen i egne hender som det heter. Og da viser hun folket fingern. Jeg setter meg over lover og regler fordi jeg snart er dronning; he he.

Under Kongen sitter Jens som allerede er omtalt. Og hans undersåtter de nekter å gå av. Tiltross for at selv deres undersåtter igjen; AUF'ere nå stiller spørsmål ved legitimiteten ved Utøya-leiren. Ungdommer som nå faktisk er i besittelse av integritet ved å melde seg ut. Kanskje det kostet litt, men disse som tar avstand fra AP og sine overordnede viser i iallefall at de kan tenke sjæl. Og da er det vel håp?

Spanjoler

Jeg liker spanjoler. Så lenge de er hvite i huden. I Andalucia der jeg har bodd over flere år er det historisk mange arabere. De er mørke i huden og de er som de er; respektløse overfor kvinner. Intet nytt under solen, som det står i Bibelen. På gata i Fuengirola har jeg møtt mørkhudede menn som møter meg på fortauet, gjerne i en bakgate; midt på lyse dagen som tar seg til tissen og stirrer meg inn i øynene.

Men altså spanjoler. Mitt første besøk som varte i ett halvt år på sytti-tallet var også preget av deres syn på kvinner; spesielt blonde. Det ble plystret etter deg på gaten og uttrykt ufine ord. Jeg ble derfor nødt til å lære meg spansk i en fart og de første ordene var nok disse som uttrykker stor forakt for kvinner generelt og blonde spesielt. Den dagen jeg passerte dem og svarte tilbake, tok det slutt. Også fordi jeg ikke lenger var å betrakte som turist, vil jeg tro.

Under general Francos diktatur, to år innen han døde var det løssluppent langs kysten. Han var vel lei av å holde folket sitt i ørene, kanskje? Og så hadde han vel sansen for at vi nordfra begynte å legge igjen store summer langs kysten. I Fuengirola for eksempel, reiste de seg hotellene i en fart som nok tok innbyggerne med stor undring. Pengene ga fra seg lyd i takt med at turistene stilte krav. Husker eks vis at det etter noen år ble forbudt å tute. Ja, spanjolene er et høylytt folk og liker å lage lyder. Det ble tutet med mopeder som nesten alle fikk etterhvert; og med bil-horn. Natt og dag. Det ble det slutt på. Om det var dansker eller nordmenn som sørget for dette er uinteressant. Det som er interessant er hvordan spanjolene har måttet reflektere over de kravene som de stadig ble møtt med. Av oss som ikke bare la igjen penger etter en uke eller to på ferie, men etterhvert også milliarder investert i eiendom. Luksuriøse og lekre dukket de opp enten i leiligheter eller villaer langs Costa del Sol. Det ble det mange arbeidsplasser av. Men det ble aldri så perverst som nordover i Benidorm. Der er det stygt der. Byen som blir kalt Manhattan.

Men hvite spanjoler er hyggelige og imøtekommende. At du stotrer deg gjennom språket deres det tar de avslappet. I motsetning til franskmenn. De er arrogante de! Å i helvete hva de har provosert meg. Det er sjelden jeg skjeller ut folk, men der nede? Nok om det.

Har lenge vært knyttet til Costa del Sol. Ikke lenger. Den kysten er oppbrukt og har mistet sin sjarm. Her jeg nå oppholder meg (er usikker på om jeg skal dele det med dere) i en liten by på Costa Blanca er det så vakkert at jeg vil ha det for meg selv. Dere får vel goggle da, så finner dere det vel ut. Det er et stykke fra det heslige Benidorm, så er det sagt.

Poenget med dette essayet skal være spanjolenes erfaringer med oss som stadig stiller krav til deres væremåte. Og hadde det ikke vært for at de faktisk overlever pga oss, så hadde jeg krevet av alle innflyttere at de skulle lære seg språket i det minste. Av respekt for folket her. For jeg mener det er patetisk å bli boende her fast i årevis uten å lære seg spansk. Så ja, jeg snakker brukbart spansk.

Jeg leier og vil fortsette med det. Jeg er altfor avhengig av årstidene i Norge, vår og høst. Så jeg leier av et firma som er effektive og så langt har gitt meg full valuta. Men jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg velger noe midt i mellom. For spanjolene som nok føler seg ydmyket av alle våre krav har fremdeles ikke alt under vår kontroll. Det være seg det å fremstå profesjonelt i sitt virke. Så jeg ser mellom fingrene med det. Og det i dette tilfellet er vindusvasken. Det fikser de ikke. Det å vaske skitten av vinduene kan alle. Men å få dem speilblanke det er det visst ikke så nøye med. Så vi bør nok lære dem det, også. Som så mye annet vi har lært dem i årenes løp.

Her jeg bor: åtte store vinduer var kort sagt møkkete. Det første jeg gjorde var å vaske et par av dem på innsiden. I en glassveranda. Deretter sa jeg fra om at jeg ønsket å få dem vasket. Dette burde jo vært sjekket innen man leier ut. Og firmaet som ellers fremstår effektivt, sørget straks for at noe skjedde. De kom tre personer på døren min - uten å gjøre en avtale først og det var greit. Siden jeg da var hjemme. Men hva om jeg ikke var hjemme? Jo, da har jeg forstått at da ville de bare låse seg inn. Via sin altmuligmann ansatt av kontoret deres. Dette har jeg ikke sansen for. Det er ikke normalt hjemme så hvorfor skal vi akseptere det her? Vel, det har med hvor regulert og sivilisert vi har det nordover. Og hvordan man tar det meste med et «klakkspark» som det heter på svensk, i et land som Spania. Men det er ikke greit å ikke vite hva fremmede foretar seg i hjemmet ditt når du ikke er til stede. At jeg har signalisert dette til byrået jeg bruker, det gir de tydeligvis f.... i; for idag sendte de allikevel rørleggeren hit uten å underrette meg. Møtte dem helt tilfeldig da jeg var på vei ut.

Men så var det vinduene. Vinduene, de ytterste ble huket ned og vasket innvendig og utvendig. Etter vindu nummer to var vannet møkkete slik at de resterende seks aldri ble rene. Møkka ble bare gnisset frem og tilbake. Med en klut. Det var overskyet den dagen (tilfeldigvis på det tidspunktet) så det var umulig å få med seg resultatet, men da de forlot leiligheten; etter sier og skriver 20 minutter; for her gikk det unna nemlig, så smilte de alle tre fornøyd og sa: nå skal du kunne se ut av vinduene dine. Ja, mon det. For da solen igjen smelte til og avslørte vindusvasken, var det jeg lurte på om jeg skulle le eller gråte. Og ta det opp med kontoret så jeg ingen grunn til. Vi oppholder oss i Spania og der er fremdeles innstillingen som den alltid har vært: går'e så går'e! Å diskutere i ettertid hva det betyr for deg å kunne stole på at jobben blir gjort på en tilfredsstillende måte er bortkastet energi og skaper kun frustrasjon hos alle parter. Da du først og fremst vil bli betraktet som en kranglefant. Så du tier.

Men hva gjelder avtaler bør det presiseres at avtaler helst bør gjøres ved at man ringer deg 10 minutter innen de har til hensikt å innfinne seg. I motsatt fall kan en halv time bli til flere. «Manana» er som nemlig, etter alle disse årene fremdeles et gangbart tidsperspektiv.

Ikke med vond vilje, tror ikke det, men det er det med integritet, da. Dette mangler dette folket i samme grad som vi forventer oss det nordover på verdenskartet. At nordmenn orker å forholde seg til dette som fastboende i årevis; er for meg en gåte. Derfor flytter jeg aldri hit permanent.

EU - det mangehodede trollet

Og hvorfor har det ikke vært krig siden sist?

At EU blir tildelt en Nobel-fredspris er i beste fall naivt. I verste fall manipulerende. Når vi vet hvem som står bak denne tildelingen, mannen fra nord og statsministeren som var villig til å gå av av seg selv så og si, så forundrer det ikke meg. Kan du tenke deg to så naive personer? Han med den blødende dialekten nord-fra? Eller mannen fra Drammen; i hvis by man mener det er bedre å ta en dram enn noe annet.

Nei, det er ikke til å undre seg over at det ikke kriges. Men hvis det er som man sier at man ikke skiter i eget reir; så kan det enkelt forklares med det faktum at da EU ble tredd ned over hodene på folkene, så de ble de fristet av den kommunistiske tanken om at staten skal sørge for dem. Marx gikk aldri av med døden. Hvis dere holder fred og ikke tar igjen for all den elendighet vi førte over dere skal vi sørge for dere resten av livet. Liksom! Vi skal samle inn penger fra våre nabo-land og gradvis trenger ingen sørge for seg og sitt. Vi skal kapre dere ad diplomatisk vei, skal Hitler ha uttrykt innen han ga opp i 1945.

Prosjektet som skulle få Tyskland på beina igjen etter den første av de to krigene som ødela så mye og tok livet av så mange. At mannen var hevnlysten og frustrert over sitt eget mislykkede liv gjorde ham til en tyrann. Men han var hellig overbevist om at Tyskland trengte sine naboland for å få det på fote igjen. Polen var utsatt og det var selvsagt de andre landene rundt om. Ikke minst landene med kyststripe. Norge var vel kanskje det mest attraktive landet for Hitler. Ikke minst pga vår «ariske» tilhørighet. Tyskerne elsket oss. De elsker oss fremdeles. Og det er ikke uten grunn at vi kunne ta rotta på dem under okkupasjonen. De trodde i sin naivitet at vi var glad i dem også. De mange historiene fra motstandsbevegelsene vitner om dette. De var under oppholdet godtroende til det meste innen de fikk opp øynene. Tyskland måtte kapre seg land. Men motstanden ble større enn en narsissist har evner til å fatte.

Og det gikk da den veien som det alltid går når noen har frekkhetens nådegave, folket satte seg på bakbeina og tok igjen. Med styrke. Den samme styrken vi igjen ser bygger seg opp i de samme EU-landene idag, som forøvrig aldri trengte den beskyttelsen eller det økonomiske bidraget som EU kunne love dem. At Frankrike gikk med i denne unionen kan tilskrives deres egen ubestridelige tro på seg selv. Det er et gjennomført arrogant folk. Det vet vi som har kommet dem på innsiden. Frankrike trenger ikke Tyskland. De har sogar en egen kyststripe. Tyskland derimot trenger Frankrike. Og alle andre land som ikke ligger fastklemt innenfor grenser i alle retninger, som Tyskland gjør. Det gir dem en følelse av konstant klaustrofobi.

EU er drevet av den sosialistiske tanken. Som vi nå ser smuldrer opp og skaper frustrasjon. For dette er ikke sånn folket vil ha det. De ønsker ikke å bli fortalt hvordan de skal te seg i alle henseende. Det er jo heller ikke sånn vi ble skapt. Med en egen fri vilje. Med en mulighet til være sin egen lykke smed. Og når fattige land langt i øst også innlemmes i denne patetiske unionen og attpåtil ikke er i stand til å leve opp til forventninger om å bidra på like fot, så er det åpenbart at folk blir forbannet.

At Norge som ikke er medlem, et land som har satt seg på bakbeina to ganger ennå ikke offisielt er medlem betyr som vi nå ser ingenting. Sannheten blir fortalt om du bare lytter, men ikke av mediene som vi burde stole på. Vi er nå europeere enten vi vil eller ei. Rundt 500 lover og regler bare venter på å bli innlemmet i Norsk Lov. Forfattet av EU. Selv Norge som aldri sa ja, er overkjørt av denne galskapen og det verste – ingen er blitt spurt eller informert om hva som gradvis skjer. Når våre straffelover til alt overmål blir overkjørt av lover som tilhører EU, da er vi fortapt.

At EU blir tildelt fredsprisen – av Norge på toppen av det hele er en stor skam. Snakk om frekkhet! Og festen på det ærverdige Grand Hotel, den ble betalt av oss skattebetalere! Mens gutta-boys, med Jagland i spissen satt og gned seg i de klamme hendene sine. Regner med at Gro ble eskortert inn bakveien. At hun ikke sto og vinket på balkongen til Grand var nok lurt.

EU er et mangehodet troll og det er fristende å gå til Johannes Åpenbaring der hoder er et gjennomgående tema; og beskrives på ymse vis for å beskrive endetiden. Spania og Hellas er gode eksempler på folk som ønsker styre seg selv. Der alle er seg selv nærmest. Et folk som er fornøyd med lite bare de har sol og varme. Der alle kan dyrke sin egen åkerlapp med utmerket resultat pga klimaet, og selge det på torget det som blir til overs. Tak over hodet og mat i magen er alt det et menneske trenger når alt kommer til alt.

I Hellas som nå er ute og kjører var ingen i et umiddelbart behov for å bli venner med tyskerne. Langt der i fra. Og hva ser vi nå? De er blitt så avhengig av Tyskland at selv om de maktet å sette seg til motverge dengang, har de ikke mye å skilte med nå. De står i gjeld til dette mangehodete monstret med fru Merkel i spissen, akkurat som Spania. Etter å ha feriert i begge landene og bevitnet den holdningen de har til å bidra til fellesskapet er det ikke til og undres over at landene nå henger i en tynn tråd. Pengene de måtte ha spart opp har de i madrassen.

Den siste uken har jeg handlet i Spania; og som vanlig får vi sjelden kvittering. Ikke engang om vi ber om den. «Factura, por favor»! Den ansatte, unge jenta med høye kinnbein var kanskje ikke spansk? Jeg spurte med et plutselig innfall om en «factura». Hun lo og sa: «denne kassa har ikke produsert kvitteringer på aldri så lenge; vi venter på en som skal fikse det, men du vet vi er i Spania nå; he he». Hos den lokale blomsterhandleren nede i samme gate, som drives av to unge franske homser, produseres det heller ikke kvitteringer.

På midten av 70-tallet da jeg var ansatt som reiseleder for Tjæreborg-presten var dette et tema som italienske politikere oppfattet som et problem. Pengene i felleskassa var ikke til å skryte av, nei. Vi som reiste i Italia ble oppfordret til alltid å be om kvittering når vi var ute og spiste på de mange restaurantene. Det var ikke populært for å si det sånn; så vi sluttet med det.

Det samme på de greske øyene. Kassaapparatet står konstant åpent. Sluttsummen slås aldri inn. Sånn har det vært i mange ti-år. Om ikke alltid. Ikke til å undres over at det blir fristende for folk med denne oppfatningen av fellesskapet å holde inntekten tilbake. Det eneste de ønsker er å ha noe å rutte med etter en dag på torvet. Etter å ha mettet familiens mange munner for dagen. Uten at staten kommer luskende.

I Norge blir det krevet av oss at vi skal betale skatt på allerede skattlagte eiendeler. Ta eks vis «eiendom». Og i Norge har vi et rettsvesen som følger etter oss som skygger fra helvete. I sydlige land derimot har de ikke sans for sånne barnsligheter. Derfor ble det også fristende å søke om medlemskap i den unionen som drives av manipulerende, maktsyke omvandrende tiggere av noen politikere. Hvordan tror du Tyskland er blitt så mektig? Dette grådige folket som aldri får nok. De trenger i alle fall ikke krige mer. Det er bare et spørsmål om tid innen de eier alle de greske øyene. Og der nede har de i alle fall kyststriper.

Dr Stig Frøland: hermed er vi advart

Når Stig Frøland den anerkjente legen går ut med en artikkel i VG og forkaster hijab-bruk på sykehuset; da er det et problem. Om det kan det ikke være noen tvil. På Universitets-sykehuset i Oslo har man innført en tillatelse til å bruke dette forkastelige hodeplagget av leger og pleiere. Stig Frøland vil ha seg frabedt dette; da det skaper frustrasjon hos pasientene.

Ja uten tvil, hadde jeg måttet forholde meg til et sykehus i en situasjon der jeg skal behandles av en muslim ville jeg i utgangspunktet være veldig skeptisk. Og skulle jeg havne i en situasjon der jeg må under kniven kirurgisk ville jeg protestert. En muslimsk fastlege skal jeg ha meg frabedt og ville falle meg svært unaturlig.

Men hva er det dr Frøland forsøker å fortelle oss? Jo uten tvil kan hans artikkel leses som et innlegg i en debatt som tidligere er ført om dette hodeplagget hos ordensmakten og Forsvaret. Og selv om muslimer ikke selv alltid går i bresjen for å bruke dette hodeplagget, så vil det alltid finnes politisk korrekte mennesker som liksom skal være så korrekt at det virker frastøtende. Og gudene skal vite at det disse oppnår er ikke noe annet enn å bidra til total forakt for disse som har slått seg ned her i landet. Og i andre land også forøvrig. Inntil noen setter foten ned og sier, NEI. Sånn vil vi ikke ha det!

Det er dette dr Frøland nå går i bresjen for å få en slutt på. Fordi han selv kanskje føler et ubehag ved tanken på å bli behandlet av en muslim? Ja, han argumenterer med det faktum at muslimer føler en forakt for mennesker generelt; sånn jeg leser ham. At han sender homofile foran seg er greit, og når han bruker det faktum at muslimer betrakter homofile som noen som fortjener dødsstraff, så kan man ikke benekte det faktum at Muhammed, som disse lever etter i det daglige, mener at kristne også skal dø.

Hva gjelder oss kristne; og jøder for den delen så er de forpliktet etter den sataniske boka deres å lyve for oss. Og så skulle vi altså late som om dette ikke betyr noe? Hallo???? Tenk deg da at du sitter overfor en muslimsk lege; med eller uten hodeplagget sitt, som forteller deg at «alt er bra». Ja, du bør jo anses for å være en komplett idiot om du stoler på det utsagnet. Ja, tatt i betraktning det vi nå har lært oss om deres tankegods, så er det jo harakiri å legge sine bekymringer i hendene på en muhamedaner!

Dr Frøland vet hva han snakker om. Han møter pasienter hver eneste dag. Han møter mennesker som meg, som kaller en spade en spade. Og så lenge som vi kan holde dem på en viss avstand lar vi det skure og gå. Men den dagen du sitter der og tenker: «liv eller død»; da burde du ta til deg alvoret og hintet til Frøland; om at nå er tiden inne til å tenke seg om.

Det er derfor et stort tankekors at vi importerer disse menneskene og kaller det arbeidsinnvandring. At vi ikke rekker å utdanne folk i dette landet i takt med denne perverse innvandringen, og da snakker jeg ikke om svensker eller engelskmenn. Men tar til orde for arbeidsinnvandring med medisinsk bakgrunn er forståelig. Men la dem pleie hverandre. Selv vil jeg nekte å ha noe som helst med dem å gjøre. Og det fordi jeg vet forskjell på den Gode og den Onde. Jeg baler med sistnevnte hver eneste dag. Det er ikke for ingenting at vi i Fadervår ber Gud «fri oss fra den Onde». Jeg vet mer enn nok til å ha sterke meninger om dette temaet. Og hermed er du advart. Still deg bak dr Frøland - og takk ham for den innsikten han har gitt deg idag. Les VG for mandag.

Nå skal bygdefolket byttes ut

Først var det Oslo-folket. De flytter langt vekk. Så var det små-byene utenfor hovedstaden som skulle til pærs. Drammen er et godt eksempel. Der heter annenhver gutt Ali. Gradvis finner de veien ved hjelp av kommunene rundt om; som igjen finner tak over hode til disse som overhode ikke passer inn i vår kultur. Nå er det bygdene som vil satse stort. Det er alltids noen idioter som ikke forstår sitt eget beste. Vårt har de aldri hatt i tankene. En eller annen hybel oppdrives. En nedlagt militærleir. Pensjonatene får en ny mulighet. Herbergene likeså. Hoteller som gikk konkurs får nye eiere. Alt er mulig bare staten vil. Og nå vil de.

For hva skal de gjøre med alle disse; «flyktninger», asylsøkere/menneskesmuglere, «arbeids-innvandrere»?

Ja, hvem skal ta ansvaret for dem? Selv har jeg ikke noe ansvar. Og selv gjør jeg det jeg kan for å unngå dem. De som dermed sitter med skjegget i postkassa kan det se ut som, de er blitt mer enn kreative om dagen. Nød lærer naken kvinne å spinne, som det heter.

For se nå bare. I enkelte bygder; ikke nødvendigvis så langt ute i bushen; har de nå kommet på den ideen å invitere alle disse som tilhører den forannevnte kategorien. Ja, ikke at de tar en spørrerunde eller noe sånt. Nei, det har de aldri gjort.

Men nå er det nå engang sånn at staten betaler en viss sum for hver og en av oss som flytter til en kommune. Hvor som helst i landet. Dette bidrar til at kommuneregnskapet pyntes på. Ja, nå er det jo sånn med pynten at den kan visne med årene. Men nå skal man ikke tenke lenger enn nesa rekker. Sånt koster og tas av budsjettet. Og norske kommune-budsjett er ikke å kimse av. Så politikerne bidrar på sitt underfundige vis. Når det passer dem.

Nå er det i verdens rikeste land ikke nødvendigvis landets etniske befolkning som generelt nyter godt av pengene som strøymar inn i statskassa. Nei, idag fikk vi f eks vite at tre milliarder kroner (foreløpig) er utbetalt til landet Brasil de siste årene for at de skal slutte å hugge ned trærne. Og det virker visst også. Visstnok. Enn så lenge. De har vel funnet noe gass eller olje kanskje? Som alternativ til trærne som normalt går med til oppvarming der nede også.

Men altså. I Hedmark som jo de fleste vil anse å være forholdsvis sivilisert, der flytter folk fra. Ja, det siste året faktisk så mange som femti personer. Femti her og femti der i en liten bygd; ja, liten tue velter lasset om man ikke passer på. Men alle kan jo bevege seg som de vil. Foreløpig i alle fall. Gudene vet hva som vil skje om noen ti-år. I diktaturer går allting an hvis de som sitter ved roret vil det sånn. Og der sitter alle slags døgenikter og bestemmer nå om dagen.

Men altså. I Hedmark der har disse døgeniktene som sitter i styrer og stell; i kommunestyrene da primært; i regjeringen har de jo også sine assistenter/sekretærer som vi ikke engang kjenner navnene på. Eks vis har Jense-mann fått ny sekretær. En av disse som deltok på propaganda-leiren på Utøya, visstnok også i 2011. Altså folk som gir våre statsråder «råd». F eks om at det må bli tillatt å bruke hijab i politi og forsvar. Ja, trodde du det var Knut som foreslo det, den gang? Nei, det var jentene på kontoret, det. Og der sitter det minst en muslim. Og muslimen frk Tajik som var en av dem, hun er nå minister. Hvem stemte frem henne? Vi folket? Dream on! Det er bare demokratier som kan skilte med den luksusen.

Så altså. Fra Hedmark og bygdene rundt; der forsvinner etnisk norske ungdommer. Bondegårder forsvinner i høy fart en etter en år om annet. Og en kan jo tenke seg at ungdommen går lei når det eneste de kan foreta seg er å henge på McDonalds om kveldene. Eller kafeen, som stenger klokka fem. Så de flytter til byen, les: Oslo; inntil de ikke orker mer av det livet heller. Der kan jo ikke jentene lenger gå alene uten å bli voldtatt av utenlandske bander og denslags berme. Etter noen år flytter mange tilbake. Men da er det kanskje for sent? Ja, mon det. For hvordan ligger det da an med idyllen - som engang var?

Så noen døgenikter av noen hoder har nå lagt seg i bløtt. Og kommet på den ideen at alle de først-nevnte nå bør inviteres til Hedmark. Ja, det skal bli så attraktivt som det aldri har vøri der oppe før. Og her skal det fristes med langt mer enn en gulrot vil jeg tro. Ja, det bygdeungdommen selv ikke har oppnådd av støtte fra staten, det skal nå investeres i folk som ingen egentlig vil ha der oppe.

At det ikke finnes jobber der, nei, det må innrømmes. Men det årnær seg nok, som han sa representanten for kommunen på radioen i dag. «For folk må vi ha her oppe, eller så dør bygda ut». At det ikke finnes jobber er forøvrig en sannhet med modifikasjoner. Det er bare det at jobbene som finnes, de krever at du i det minste kan lese og skrive. Og ja, som vi vet så har de «forannevnte» verken den ene eller den andre kvalifikasjonen. Og som Brochmann-rapporten kan melde så forventer man heller ikke at de har det, hvis de anses å være «flyktninger». Men det årnær seg nok. Trenger man kanskje ikke flere drosjer på Hamar? Hva med kebabsjapper? Noe skal vi nok finne til våre nye landsmenn. At de ikke bidrar til velferdskassa betyr visst ingenting. Bare det blir farverikt, gad vite. Kanskje kan de til og med lære oss noe? Gudene vet!

At de som sitter igjen der ute på landsbygda i tida fremover vil gå omveier. At de nå må låsa døra når de går og legger seg. At de nå vil skule til hverandre og isolere seg, det bryr ikke statens undersåtter seg om. For disse har jo aldri vært utafor bygda. Og inntekten og pensjonen den har de årna seg gjennom den inntekten bygdefolket har lagt igjen iform av skatter. Og når det ikke lenger kan inndrives skatter og avgifter så må staten inn i bildet. Og ved å legge til rette for folk uansett hvem de er, så kommer staten automatisk og bidrar til at kommunen kommer seg på beina igjen. Og vil ikke bygdefolket bo der, så står de i kø på asylmottakene som er opprettet rundt om. Og de forlanger. Ja, det kan jeg love deg. En familie fra Somalia forlangte enerom til ungane; 8 i alt da de skulle installeres på asylmottaket her forleden dag.

Jeg tipper at det første de vil investere i der oppe på Hedmarken er – en moske! Å da skorter det nok ikke lenger på penge-støtten fra staten!

Så spørs det vel da, om det er noe futt i bondeknølane. De var jo fra bondelandet «gutta på skauen»; - dengang det ble mobilisert motstand på 40-tallet.

Barna våre har krav på et - privatliv

Advokat Humlen har sørget for å holde en kriminell familie i live i Norge. At advokater bidrar til at folk bryter loven er ikke uvanlig. De meler sin egen kake og ser muligheter til å tjene seg rik på andres elendighet og det faktum at alle har rett til en forsvarer i straffesaker. De melder seg frivillig til «tjeneste».

Nittenåringen fra Os som voldtok og drepte en hundre år gammel kvinne hadde alle odds mot seg da de fant så mye DNA på åstedet at det ikke kunne være noen tvil om hvem som var den skyldige. Allikevel ber hans advokat om frifinnelse. Påtalemakten har sin jobb å gjøre. Forsvarsadvokater har sin. Uansett om han innser at klienten hans lyver. Men bevisene ligger der. Ikke en fnutt av tvil.

I dette tilfelle har advokat Humlen tjent penger på å holde denne saken varm i elleve år. Papirer er blitt sendt frem og tilbake mellom etaten som for elleve år siden bestemte at mor, far og to barn ikke hadde beskyttelsesbehov. Jobben han har tjent penger på er ikke stor kan man vel tenke seg. Et brev med to setninger og ett komma her, et brev med et avsnitt og enda flere komma der. Eller kanskje bare en kort telefonsamtale? Og pengene har jevnlig blitt overført fra oss skattebetalere/staten til Humlens konto.

Nærmiljøet til familien engasjerer seg og saken er gradvis i boks. Nrk kommer på besøk. VG lager en artikkel. Dagsnytt18 innimellom. Rettferdigheten skjer omsider fyllest ved at en utenlandsk domstol tar affære; og sier at nordmenn må finne seg i å bli overkjørt av andre lover enn dem vi selv har forfattet på vanlig måte.

Menneskerettighetsdomstolen har endog overkjørt en britisk dom for noen år siden; der en kriminell var utvist. Han fikk allikevel etter at domstolen fikk si sitt, bli. Han hadde vært knyttet til en hund i mange år. Og måtte derfor anses å ha krav på et privatliv han også, på linje med andre ikke-kriminelle. PRIVATLIV?

I dette tilfelle som selvsagt ikke er unikt kan vi forvente at advokat Humlen har flere lignende saker på lur. Her er det penger å tjene. For nå har altså en utenlandsk domstol overkjørt vår egen domstol og funnet på ett nytt begrep. PRIVATLIV. «Barna» det i dette tilfelle er snakk om er taleføre voksne, kriminelle som idag etter elleve år, har vunnet frem fordi de har en lang tilknytning til riket.

Urettmessig har de klort seg fast. Men fordi det vil være ett brudd på deres menneskerett å nekte dem et PRIVATLIV har en utenlandsk domstol sagt at de skal få bli i Norge. Og ved å sende dem ut av landet etter at de har hatt et privatliv, som ingen har velsignet dem i denne tiden, er noen blitt så kreative at de finner opp nye uttrykk. Lurt? Kjempelurt. Men det er også Satan. En skikkelig luring er han. Nemlig!

Jeg ser nå for meg kreative unger som legger to og to sammen og setter foreldrene sine på plass; og nekter å gå å legge seg eller innfri andre krav som foreldre kan stille sine barn; som heretter svarer:

«kan du vennligst respektere mitt privatliv»! For hvis disse pakistanske voksne som nå har fått medhold og får bli i landet har ett privatliv siden de gikk i barnehagen, kan alle foreldre gå krevende tider i møte. Men hvis argumentet er å ha et privatliv etter en viss alder bør man vel gi et signal om dette innen foreldre gir opp å være foreldre. For stakkars deg hvis du knipser barnet ditt på fingrene når de gjentatt ganger tar tak i noe på nederste hylle som ikke skal røres.

For før i tiden gjorde man ett av to. Flyttet alt som sto i barnets høyde lenger opp i hyllene. Eller; ga klar beskjed om «ikke å røre» - og det uten å knipse barnet verken her eller der. Noen foreldre fikser dette uten å engang å heve røsten. Andre blir usikre og frykter at barnet går til skolens inspektør eller lignende; og klager.

Et privatliv har man hver og enkeltvis. Men alle lover identifiserer foreldre og barn som en entitet. Med andre ord sier en lov at hvis barnet ditt knuser naboens vindu, så står du ansvarlig som forelder. Ikke på statsminister-vis der man mener at med tiden er allting glemt. Nei, da må du betale fra din egen lomme. En straff som identifiserer hele familien med andre ord. Og det frem til en hvis alder.

Så når kan barnet kreve et PRIVATLIV? Fra det er 18 år? I så fall har ikke disse to som nå er voksne hatt et privatliv som kan rettferdiggjøre at de skal få bli i Norge. For de har vært ulovlig i landet siden de gikk i barnehagen; (pluss elleve år) og der slutter man normalt når man begynner på skolen i en alder av 6 år. Det regnestykket burde være enkelt.

Legg ned Sametinget

Hadde ikke i min villeste fantasi trodd at samene skulle bli et problem. Og nå forstår jeg bedre. For idag på nyhetene snakkes det om samer som har bodd i Oslo i mange år uten å bli integrert. De flyttet engang for mange ti-år siden nedover til Østlandet for å skaffe seg jobb. Men når de nå er blitt gamle og ender på gamlehjem og lignende steder forventes det at vi andre nordmenn skal vise dem spesielle hensyn. Ja sånn som vi hører at muslimer krever. Få sine egne gamlehjem eksempelvis.

Samene har sitt eget Ting. Der de lager sine egne lover. De lever altså på utsiden av det norske samfunnet. Ja sånn som mange innvandrere velger å gjøre når de slår seg ned i bydeler rundt Oslo. Og noe nordmenn reagerer på ved å flytte fordi disse nekter å ha noe med oss nordmenn å gjøre. Men at samer har stilt seg utenfor det norske samfunnet i årevis og nå forlanger å få bo på gamlehjem der det skal snakkes samisk blir jo helt på trynet? Ja, sånn som innvandrere forlanger at vi skal. Det vil si; disse må delta på såkalte introduksjonskurs for å lære hva som forventes av dem. Og da er krav nummer ett: lær deg det norske språk!

Men så viser det seg at samene som vi forlengst har innlemmet i vårt norske samfunn ikke er integrert. Det ble sagt på Sametinget idag at der skal det nå snakkes samisk. Og når de gamle samene ender på diverse «hjem» nede på Østlandet så skal vi versgo' sørge for at folk snakker samisk til dem. Ikke nok med det men de krever også at vi skal lære oss samisk kultur. For dermed forstå dem når de samles der i tv-stua om kvelden. Eller ellers rundt diverse stell av dem når de ikke greier seg selv.

Dette henger ikke på greip. Og forleden hørte jeg at de samme forlanger at samisk skal innføres som et obligatorisk språk på alle skoler rundt om i landet. Samene forlanger å bli behandlet og respektert fordi de er samer. Jøss sier jeg. Jeg som alltid har trodd at de var norske. Men samtidig med at de valgte å bo der oppe i sameland fordi de liker kulde og reinsdyr er det altså ingen som har stilt krav til dem. Betaler de skatt til sitt eget «same-land» da, eller? Her er det visst mye vi ikke har fått med oss.

Golfforbundet: hvordan holde på golftalentene – send dem til USA og college

Der får de brynet seg, les: konkurrere.

Golfforbundet klør seg i hodet. Dette kommer frem i deres siste medlemsblad. Der kan vi lese at ledere i Norge Sverige og Danmark har det samme problemet. Jeg vil hevde at dette problemet er universelt. Og at det er noe nytt.

Med folkevandringene byttes den originale og bærekraftige befolkningen ut med lykkesøkende analfabeter fra land som alltid ligger i krig. Der utviklingen står på stedet hvil og har gjort det i minnelige år.

I Norge Sverige og Danmark lever man med ideologien om «at alle skal med». Alle er like gode. Og ingen er dårligere enn andre. At det utkommer bøker som f eks «Selvmordsparadigmet» som nekter å være med på denne bløffen, virker ikke i det lange løp så lenge man fører en politikk som i mange ti-år allerede har vært i endring pga innvandring av mennesker med en lav IQ. Kanskje går det nå gradvis opp for våre politikere i Skandinavia at vi er i ferd med å utslette oss selv. Og at den bærekraftige befolkningen byttes gradvis ut med den ikke-bærekraftige, som koster oss stadig mer å forsørge. Det er disse som kommer seg gjennom folkeskolen. Men slutter etter ett år på videregående.

Da jeg vokste opp rett etter krigen var det gøy å gå på skolen. Vi konkurrerte med hverandre om karakterer. At en fikk Sg var oppsiktsvekkende og i dag himler vi med øynene. Men det faktum at han fikk Sg i matte gjorde ham nok ikke til en mann med andre egenskaper enn at han endte opp som realist. Han forsker idag antagelig på Blindern.

Vi som derimot fikk Mg i de fleste fag uten å utmerke seg med en Sg; vi var å regne som over middels kloke. De som fikk G var ikke nødvendigvis dumme. Men de presenterte seg som unger fra litt dysfunksjonelle familier. Og endte nok aldri opp i høye godt betalte stillinger. Dette er selvsagt rent spekulasjon.

Selv fikk jeg stort sett bare Mg'er på barneskolen. Jeg ble på ungdomsskolen henvist til en klasse som signaliserte dette. Min klasse fra folkeskolen ble delt og i min klasse på ungdomsskolen havnet dem som utmerket seg. Vi valgte f eks ett ekstra språk. På den tiden var dette tysk. Resten av klassen fra folkeskolen nøyde seg med ett annet og lavere trinn. Om dette gjenspeiler hva de endte opp yrkesmessig skal jeg ikke uttale meg om.

Idag derimot er karakterene forduftet. En elev som undertegnede, hadde aldri fått Mg i de fleste fag om ikke det var for at vi konkurrerte med hverandre om de beste karakterene. Det fordi jeg var en genert - men dog, leseglad jentunge. Og det fordi jeg ikke vokste opp i en familie der det ble forventet at vi gjorde det stort akademisk. Ja som enslig jente i søskenflokken signaliserte min far tidlig at utdannelse det hadde han ikke tenkt å spandere på datteren sin. Det var nok også mange jenter rett etter krigen som ble oversett pga holdninger som: «hun skal jo allikevel gifte seg».

Jeg ble mobbet for å være «gullungen til frøken». Ikke forsto jeg hvorfor. Men i ettertid var det nok fordi hun skrøt av mine anstrengelser og ga meg gode karakterer. På ungdomsskolen gikk det ikke fullt så bra. I matte f eks fikk jeg en G. Og mine mange Mg'er ble det verre å oppnå. Da jeg ikke oppnådde nok poeng ved avsluttende eksamen, til å komme inn ved det eneste gymnaset i mils omkrets; tiltross for Mg i alle fag unntatt matte og fysikk og kjemi, sa min far: vel, kom deg ut i jobb.

I Norge Sverige og Danmark fikk man etterhvert opp øynene for at dette karakterjaget ikke var bra for barns utvikling. At noen ble tatt ut av undervisning for ekstra-timer i et fag var det ingen som reagerte negativt på den gang. Som lærer-vikar på sytti-tallet oppdaget jeg gradvis at denne muligheten forsvant. Og det antagelig fordi voksne hadde lagt hodene sine i bløtt og kommet til at det å ta ut en elev i timen ville traumatisere eleven for livstid. Dette måtte det bli en slutt på.

At dette sammenfalt med importen av pakistanere i Norge, tyrkere i Sverige og gudene vet hvor de kom fra den gang, ser jeg ikke bort fra. For hva skulle man gjøre med disse analfabetene som kom fra tjukkeste bøgda? Sosialistene kom derfor på den idiotiske ideen om å slutte med karakterer. Og man kan vel tenke seg argumentene for dette; uten at det er blitt uttalt. I dag forstår vel de fleste bedre.

Å sette elever opp mot hverandre er falig det! Å kreve noe av dem er faligere. At man gradvis forsto hvem som alltid trakk det korteste strået når evner skulle testes ble stadig klarere. Det var ikke etniske norske barn og ungdom. Og det er heller ikke den dag i dag etnisk norske barn og ungdom som skiller seg ut ved å gå arbeidsledige eller på stønader. Det er det innvandrerungdom som gjør. Disse som aldri har hatt et forhold til disiplin. Ei heller respekt for autoriteter.

Med innvandrerungdom som gjorde seg bemerket med elendige karakterer; tiltross for at de etterhvert var oppvokst her, måtte man gjøre tiltak for at de ikke skulle føle seg utenfor. Man kom ikke unna ethvert krav til karakterer; så etterhvert måtte man innføre dette. Men ikke før de var kommet til videregående. Og det fordi man visste at hvis innvandrerungdom gikk rundt og trodde at de var like gode som norsk ungdom, så ville man få problemer når de søkte seg til universitet og høyskoler.

Og idag ser vi da også resultatet av denne bløffen ungene våre er blitt påført de siste ti-årene. Og da ikke minst de med en lavere IQ. De som aldri fikk testet ut kunnskapene sine. De får innpass på høyere utdannelse og faller ut etter ett par forsøk. Med studiegjeld. Disse hadde heller ikke foreldre som evnet å se at det skortet på barnets intellekt.

I de årene der unge nå blir testet ut til eksamen, har politikerne bestemt at LISTA for å sette karakter skal være lav! Ja nemlig. LAV. Bløffen går dermed ut på å lure ungdommene til å tro at de er gode. Når fakta er det stikk motsatte. Dette skjer ikke bare i Skandinavia men også i Canada. Ikke bare på ungdomsskoler men på høyere nivåer. Professorene klør seg i hodet men kan ikke gjøre noe. Så og så mange elever skal ha Laud uansett nivå. Det er derfor ikke uten grunn at døgeniktene blir stadig flere og flere i arbeidslivet. Og når de først er havnet der, blir vi ikke kvitt dem. Å få noen sparket idag koster arbeidsgiverne en formue. Istedet finner de unnskyldninger for ikke å ansette disse ikke-bærekraftige arbeiderne.

Dette er essensen og årsaken til at vi ikke klarer å holde på unge golf-talenter. De blir fristet i en alder der det meste frister. Men når det går opp for dem at ikke «alle kan spille golf» eller at alle er like gode; tiltross for at de blir podet med dette i oppveksten, og når de forstår at konkurranse-iveren hos de fleste er under «par» når det blir forventet at de leverer, blir det så som så med oppmøte. Og uten oppmøte blir det heller ikke arrangert turneringer. Og uten turneringer får man heller ikke brynet seg.

Akkurat som på skolen i de mest avgjørende årene.

Eksemplifisert:

Årets talent Anders Engell har vært på college og har funnet ut at han faktisk har et talent. Men hva sier han selv? - Nei, jeg har aldri ansett meg selv som talent og har aldri vært særlig begavet i noen idrett. (han sier at han nå har tro på hardt arbeid). Videre sier Engell: - jeg har en indre motivasjon som drar meg fremover. Den bygger ikke på det å bli best eller slå de andre, (og hvorfor ikke det, da tro?) - men jeg har lyst til å nå mitt fulle potensiale, lyst til å se hvor god jeg kan bli.

Hallo! Kanskje burde noen fortalt ham allerede som barn og ungdom at talentet har det faktisk aldri vært noe i veien med. Istedet holdes barn og ungdom nede; fordi noen sosialister har bestemt at «du skal ikke tro du er noe bedre enn oss».

Verdens beste land: Et spørsmål om å overleve

To journalister bestemmer seg for å finne ut hvordan uteliggere og tiggere i Oslo opplever sin situasjon. De kler seg ut som lasaroner. De legger fra seg alt av verdi hjemme; ingen penger, mobil, kredittkort.

Ute på gaten finner de snart ut hvordan de skal kunne overleve. De mange søppelkassene blir redningen i første omgang. Der finner de etter to timers leting ni flasker som de panter. De finner ti kroner på gaten og har dermed en formue på nitten kroner. Flaskene blir pantet i en butikk der de kjøper et brød. De har penger til overs som de kan bruke på frukt og til deres store overraskelse bruker den unge kassaekspeditøren rabatt-kortet sitt; og sukker knapt hørbart: «stakkars dere»!

Om ikke dette får tårene til å renne så vet ikke jeg. «Uteliggerne» møter sympati fra forbipasserende og undrer seg over dette. I den rike delen av Oslo der de fleste klesbutikkene ligger blir det fortalt at en har opplevet å bli truet. «Jævla uteligger» er foraktelig blitt kastet mot ham. Denslags tror jeg forøvrig ikke er representativt for hvordan vi nordmenn reagerer på mennesker som ikke eier nåla i veggen. Men de finnes unektelig.

Jeg har selv pantet flasker. Jeg har gått langs veien med en plastpose midt på dagen og lett etter tomme brusflasker og godt brukte øl-bokser. I en periode etter flytting til et nytt sted var vi avhengig av sosialkontoret. Har man ikke jobb er det ingen annen utvei. På to steder, i en mindre by og et mindre sted på sosialkontoet ble jeg trakassert. Av hva jeg vil hevde var kvinner; eldre forøvrig - uten empati.

Da vi flyttet min datter og jeg fordi det ikke var jobb å oppdrive på begynnelsen av nitti-tallet; tilbake til Oslo etter et utenlandsopphold, ble det gjort opp status. Min nye og siste kontakt på sosialkontoret var en kvinne i tredve-årene (jo jeg har merket meg at det er eldre kvinner som er verst) . Hun gikk gjennom min «historie» og så på regnskapet. Sosialkontorets regnskap over en liten familie som nesten aldri i den tiden de bodde der fikk regnskapet til å gå opp. Hun sa: «Jøss, hvordan har dere kunnet leve på dette tilskuddet»? Jeg husker at den siste uken hver måned levde vi stort sett på suppe og hjemmelaget brød. Jeg ble god på å bake brød den tiden.

Det som slår meg når jeg idag lytter til dette programmet på radioen er at den hjelpen og den empatien vi viste våre medmennesker - innen øst-europeiske bander slo seg ned på gatehjørner i Oslo, den er stort sett borte. Norske tiggere er det ikke mange av lenger. De får sin hjelp på Blå Kors, Kirkens Bymisjon og lignende. De trenger ikke sulte og får ofte en seng for natten. De som har det verst stelt er de som ruser seg. Og er ustabile. Men norske tiggere er heller ikke problemet. Jeg så dem sjelden. Men øst-europeiske derimot har jeg aldri gitt ett øre. Tvert imot har jeg oppfordret gamle damer til å holde lommeboken godt gjemt.

I Italia på ferie med min datter for en del år siden passerte vi et søskenpar som satt på gaten og tigget. Vi gikk tilbake og spurte om de var sultne. De var antagelig sigøynere. Nei, men de trengte penger. Ja når man er i den situasjonen er det nok ikke alltid mat på bordet heller. Men jeg er av den oppfatning at jeg heller gir dem mat enn noe annet. Vi tok søskenparet med til en McDonalds i nærheten der de fikk velge hva de ville ha. I en annen by i Italia noen år senere satt en hel sigøyner- familie på gaten og tigget. I mitt møte med to av ungdommene ble jeg ranet - fra min sekk på ryggen; idet jeg ville gi dem penger.

Det er trist at vi i Norge er blitt så kyniske uansett tiggernes bakgrunn. Kjærligheten er blitt kald og vi bryr oss sjelden. Hvordan det er blitt sånn tror jeg beror på det faktum at tiggere ikke lenger er som «før i tiden». Nå representeres de av kriminelle bander som busser kvinner inn til Oslo om dagen. Om kvelden reiser de samme rundt og raner oss. Ikke bare om kvelden men også på lyse dagen. Vi skjærer nå altså alle tiggere over samme kam. Bare synet av en tigger fører til at vi går flere skritt utenom. Vi er lei av lyden som møter oss der de sitter og sier pliiiis og rasler med noen mynter i en papp-kopp.

At norske tiggere fortsatt finner det fornødent å tigge beror på rusavhengighet. De tigger om penger for å skaffe seg narkotika. Narkotika flommer over og ikke bare i Oslo. Hvem har skylda? Åpningen av landets grenser har bidratt til dette. Politikerne har lagt opp til det. De nekter ethvert ansvar. Hva enten det er massedrap på Utøya eller unge mennesker som havnet i uløkka pga tilgang på narkotika.

Skammelig! Verden beste land å bo i? Kyss meg bak!

Denne onde verden

Med denne onde verden vil det skje det som er profetert. Selv har jeg aldri vært så overbevist som jeg er idag. Jeg er ikke spesielt religiøs; og har jeg ingen kirke jeg kan søke meg til. Kirke my ass! Men jeg har en sterk tror på Gud Jahve og hans sønn Jesus Kristus. Jeg vet jeg har den rette tro og at Sannheten finnes i Bibelen og ingen andre steder.

Hver eneste dag blir jeg påminnet om denne onde verden. Det er mange som går Satans ærend nå om dagen. Jeg trenger ikke gå lenger enn til min egen familie uten at jeg skal henge dem ut. Det tjener ingen andre enn mediene. Men ta nå alle politiske skandalene. Eksemplene fra dagens regjering står i kø for å bli avslørt. Disse som skal lede landet vårt; og om dem det står at vi skal respektere; inntil Gud selv vil gripe inn den dagen han har bestemt.

Deres ansvarsløshet. Deres manglende moral. Det er nå snart bare praktiserende homofile som

styrer dette landet. De finnes ikke lenger bare i partiet Høyre. Men også i de andre partiene; Krf inkludert. Lover brytes fordi folket tar seg til rette i enhver sammenheng. Lovløsheten har tatt overhånd. Profetert det også.

Vi hadde en politidirektør som fremdeles er under etterforskning. Hans homofile samliv er velkjent. Ikke bare bedriver denne mannen en avskyelig handling i Gud's øyne; som praktiserende homse. Han har endog med vitende og vilje brutt loven om å hente barn fra utlandet født av fattige mødre ett sted i verden.

Idag ble det kjent at det også i kongehuset praktiseres brudd på denne loven. En homofil mann ansatt for kronprinsparet har også brukt en fremmed livmor for å omgås loven. Loven om surrogati. Det kommer frem at Mette-Marit (surprise surprise) tok seg av saken og reiste ned til India der ungene ventet på bli hentet. Fordi deres ansatte ved Slottet ikke hadde rukket å skaffe seg visum. Ikke bare ser Slottet mellom fingrene på at deres ansatte bryter loven; de bryter den selv. I India sier man at de ikke ante hva prinsessen gjorde i India annet enn at de trodde hun var på ferie. Snakk om arroganse.

Tv-kassa kan sammenlignes med en søppel-kasse av dimensjoner. Nå har jeg stengt av mitt favoritt-program Farmen for godt. Det tok selvsagt ikke lang tid etter starten på innspillingen at regissørene oppdaget hvilket skup de hadde gjort ved å invitere homse-Jon som deltager. Nå har vi i episode etter episode måttet lyttet til den gjørma som renner ut av homse-Jon; aldri uten stopp. Har du hørt uttrykket «munn-diare»? Et uttrykk man bruker på personer som snakker hele tiden. I homse-Jon's tilfelle kan man nesten se det renner konstant.

Jeg tok for meg deltagerne snart etter starten på Farmen og omtalte ham her som en snik. Joar omtalte ham som «en luring». En snok og en luring. En intrigemaker av verste skuffe. Denne mannen sammen med hans idol Tomas, må da være det verste homsene kan oppdrive av møkka -«menn». Menn, my ass! Om du ennå ikke har tatt standpunkt til det disse som bedriver den samme lidenskapelige sporten de bedrev i Sodoma og Gomorra - og forstår hvor avskyelig det er i Guds øyne, da er du jammen meg på vei til å bli like fortapt som innbyggerne i disse byene; som aldri mer skulle få reise seg.

Da jeg første gang som ung ble kjent med Åpenbaringen; som ikke bare er en surrealistisk historie men også gir løfter om en ny jord, gikk jeg rundt i gru over det jeg forsto ville komme over menneskene i nær fremtid. Når jeg tenker på hvordan menneskene idag fnyser over dette jeg skriver her, så er Noah's historie ikke til å komme utenom. Den eneste historien som, tør jeg hevde beskriver ikke bare menneskene dengang, men vel så mye som idag.

Noah ble bedt av Gud om å bygge båten på land. Så langt fra havet at man ble overbevist om at mannen var gal. Noah var en mann av Gud. Han ble betrodd ett ansvar som var stort. For han gjorde hva han kunne for å advare folket om at det ville komme en flom over jorden. Men det står at ingen trodde på ham. Det står at på den tiden gikk livet sin gang. Man ektet hverandre, startet familie og fortsatt sine liv som de alltid hadde gjort. - Inntil flommen kom og druknet dem alle. Det var kun en liten familie som Gud reddet fra denne katastrofen. Akkurat som det kun var en liten familie som ble reddet fra ilden som herjet i Sodoma og Gomorra.

«Sandy» som har ødelagt New York for milliarder blir nå omtalt som det verste som har skjedd i USA; ever. Kan det tenkes at Gud ønsket å advare dem/oss?

Troen på Jesus er svak i hele verden. Verden tilber Satan, løgneren. Han som driver med renkespill og lureri. Denne verdens gud. Han som tilbød Jesus hele verden om han var villig til å legge seg for hans føtter. Satan som leder alle i fordervelse. Noe ondere finnes ikke. Og jeg sier som Georg Bush jr sa det – men omskrevet. «Dem som ikke er med meg, er mot meg». Det er på sett og vis Gud Jahve's egne ord.

Det står at du må tro på Jesus; for å bli frelst. Og at Kristus er lovens slutt. Med andre ord er hele loven med regler og forskrifter vi kjenner fra det gamle testamentet; idag basert på to bud. Elsk Gud og elsk din neste. Men ingen kan elske noen uten å gjøre seg kjent med personen. Du har en sjans til å bli kjent med Kristus og hans far Jahve.

Jeg vet at mange ville kvie seg for å ha noe med Jehovas vitner å gjøre. Men siden du neppe finner noen som kan føre deg inn på det rette sporet. Ingen som kan gi deg de svarene du trenger for å forstå; går jeg til det skrittet å anbefale deg å ta kontakt med dem. Selv er jeg ikke et vitne. Og vil aldri bli det. Jeg har noen kjernespørsmål de ikke kan besvare; fordi de er organisert. Men det skal de ha; de er, tør jeg påstå de eneste som kan gi deg de essensielle svarene. Det er ingen som holder deg tilbake, om du etter endt studium føler at du ikke ønsker noe mer enn det. Dette er anstendige mennesker!

Muslimer og deres blasfemiske krav

Det var mildt sagt oppløftende å høre en mann som Skirbekk snakke engasjert og nærmest forbannet over muslimenes blasfemiske krav om tildekking av menneskekroppen. Som kristen var jeg helt på bølgelengde når dette temaet ble tatt opp i et program på Nrk i dag lørdag morgen.

Har tidligere her tatt opp historien med den prostituerte som ble forvist til utenfor byporten for at man skulle forstå hva slags kvinne hun var. Ville man ha en prostituert dengang Jesus levde på jorden så skulle man se etter kvinner med slør. En kvinne som dekket til ansiktet. Og vi vet, etter at landet vårt er havnet i klørne på muslimer og da også av den ekstreme sorten, at vi er forbannet av dem siden vi ikke følger opp deres egne regler og ifører oss hijab og niqab og alt som kan tilsløre at vi er et menneske.

At kvinner på den tiden dekket seg til med et slør fremstår jo forståelig med tanke på at den slags umoral ikke skulle avsløre den syndige. Og at hun dermed kunne bevege seg fritt innenfor bymuren uten slør og dermed fremstå som en respektert kvinne. Men det står ingenting i Bibelen om at Gud eller Jesus skal ha påbudt dette for den umoralske.

Det vi imidlertid kan merke oss når vi leser det gamle testamente er at mordere og overgripere eksempelvis skulle forvises til «utenfor porten» og avskjæres fra de andre som ikke hadde begått synder som skulle straffes med døden. Men Gud påbød ingen å ta loven i egne hender. Det står at Gud har sagt: «straffen hører meg til». Men å forvise mennesker som hadde begått alvorlige overtredelser kan forstås som om de ikke lenger skulle respekteres eller være en del av samfunnet. Å tildekke ansiktet var altså et tegn på en kvinne som ikke var respektert.

Ergo faller det naturlig å tro at kvinner som solgte kroppen sin; hvis synd ikke var ensbetydende med Guds dom; døden, skulle dekke seg til. Man kan jo også tenke seg at denne løsningen passet dem godt som benyttet seg av kvinnens tjeneste. For er det ikke tankevekkende kanskje at det er muslimske menn som har funnet på dette med at kvinner skal være deres eiendom. Og alt hva det medfører å være deres slave.

Det blir derfor som Skirbekk resonerer blasfemisk å hevde at den sanne Gud hvis navn forøvrig er Jahve iflg Ham selv, skal ha påbudt menneskene å dekke seg til. Og som et utmerket eksempel snakker kong Salomo i sine poetiske skrifter om kvinnens hår som hennes «pryd». Mens muslimer altså hevder at hennes «pryd» skal dekkes til. Det er derfor blasfemisk å hevde at Gud - som all verdens og menneskets skaper; med andre ord, ikke visste hva han gjorde da han skapte kvinnen, eller senere skammer seg over sitt eget skaperverk.

Men for all del – har man Satan til far så er det ikke annet å forvente.

En troverdig historie?

Når jeg hører om unge menn og kvinner som skruppelløst går ut i massemedier og illojalt fremsetter påstander om sin egen mor, da slår det meg at de må tilgis - for de vet ikke hva de gjør.

At faren til Christina Vukucevic; Petar ikke har satt en stopper for dette men bruker sine barn og kjører dem foran seg i en konflikt han har og har hatt med sin ekskone; barnas mor tyder på en ynkelig mann. At de to halvvoksne barna ikke forstår dette er trist. For disse har ikke utviklet sin egen personlighet og dømmekraft. De er i tankegang og i sine resonnementer for umodne voksne å regne; i en alder av tyve år.

At en far klarer det stuntet det ofte er å få barna til å flytte til seg i en skilsmissekonflikt er dyktig gjort. At han ikke sørger for at barna får et godt forhold til sin mor, som de trenger kanskje mer enn ham, tyder på en selvopptatt og egoistisk mann. I beste fall er han å regne som svært manipulerende i verste fall er han en psykopat. Han er ikke opptatt av verken barna, sin datter spesielt som trenger en mor - eller sin ekskone. Kun seg selv. Han har kanskje sagt: «de har nok med meg»? Han har fremstilt sin ekskone i klanderverdig ordelag. Han har manipulert dem helt siden de var barn. Eller?

At søsken får problemer under en skilsmisse og velger å følge hverandre er ikke noe nytt. Og det er heller ikke noe nytt at søsken velger den parten som har den beste økonomien. Det finnes så mange historier om fedre som kjøper seg lojalitet han ikke fortjener. Noe som i denne tragiske historien jo demonstreres av en ung kvinne som fremdeles har et «intimt» forhold til faren som fremdeles er en sentral rolleperson i hennes liv. Hun er så vidt jeg kan regne ut midt i tyveårene. At hennes bror som antagelig er yngre står nær sin far er ikke uforståelig, sønner har et større behov for en far og identifisere seg med. Og faren har med sin væremåte opparbeidet seg falsk tillit i alle de årene han har hatt dem på egenhånd. Et resonnement.

Det ble sagt at moren i de siste ni årene har kjempet for å få kontakt med sine barn. Kjempe for å ha kontakt med sine barn? Dette henger jo ikke på greip; så sant denne moren ikke har gjort noe kriminelt. Er hun kanskje et dophue? Alkoholiker? I så fall: I rest my case.

Det som ble sagt av den unge idrettsjenta er at moren er ute etter hevn. Hevn for hva? For at faren stakk av gårde med barna hennes? I så fall er dette en kardinal synd. Du stjeler ikke fra en mor. Sine egne barn. Som hun har båret under sitt hjerte i noe under ett år. Som hun har født i smerter. Som hun har diet og våket over da de var små. Eller er hun kanskje å regne som en utklekkings-maskin? Som ikke skal respekteres?

Kvinner blir idag behandlet uverdig. Det finnes ikke ord for hva noen mødre må tåle. Fordi menn er noen drittsekker. Psykopatene er så mange nå i disse tider at mange finner denne påstanden absurd. Ingen som ikke kjenner psykopaten/lusa «på gangen» er istand til å forstå hva et offer går gjennom av sorg og nedverdigende handlinger. At barnas mor ønsker hevn er helt naturlig. Og i denne saken farer hun neppe med løgn. Avsløringen av eksmannen, som iflg henne alltid har leflet med dop, tyder på en psykopat. En mann uten skrupler.

At denne mannen skyver barna sine foran seg tyder på at jeg har rett. At moren ikke ser sin arme råd og går til det skrittet omsider å avsløre eksen sin er forståelig. Men dessverre ikke klokt. Livet fører med seg mange lunefulle skjebner. Å være et offer for psykopater i sin nære familie-omkrets bidrar til ensomhet. Det er som en smittende sykdom. Man kan liksom ikke tro at det ikke er en sannhet i påstandene om deg. Om bare en snev av sannhet; det skal ikke mer til. Mennesker er rare! Og upålitelige.

Til alle mødre som havner i denne situasjonen har jeg bare ett råd. Innse at dette er din skjebne. Andre har sin. Søk styrke i den kristne Gud. Aksepter din skjebne og finn veier og løsninger som gjør deg i stand til å takle de dagene du har igjen. Det kan bli tøft. Og husk – sannheten vil komme for en dag. Og den som er den syndige vil snart måtte lide for sin ondskap. Tro meg! Gud er rettferdig.

Gakk gakk-generasjonen

Hva i hule helvete er det som får jenter og kvinner til å sprøyte botox inn i ansiktet! Og da primært i leppene. At homsene tar etter sitt eget idol Jan Tomas det overrasker ikke. Homser som går ut av skapet og står frem og snakker om sine seksuelle preferanser må ha en ekstrem lav IQ.

Men at unge jenter gjør dette tyder vel også på en lav IQ, men også noe mer. De er full av komplekser. Og tror at utseende skal gi dem flere venner. Og da primært venninner vil jeg tro. Forstår disse ikke sitt eget beste? For det første er det alment kjent at botox inneholder gift. I små mengder hevder en lege og resonerer med at denne giften sprøytes inn en gang for alle. Men så viser det seg at for at dette skal gi deg neger-lepper så må du gjøre det en gang i måneden.

For noen år siden ble det alment kjent at silikon var farlig for helsa. Det ble kjent at den kunne renne ut i kroppen og inn i blodsystemet. Og alle vet vel at når blodet blir forgifter kan du dø. Disse unge kvinnene er nå blitt voksne. Og når vi møter disse som kalte seg glamourmodeller så tar de avstand fra sin egen fortid. De går lenger og advarer sine medsøstre. Idag har de pupper som ser ut som pupper og ikke ekstremt oppblåste ballonger. Det er greit og angre på sin fortid. Men at noen fremdeles gir blaffen er trist og her synes jeg helsetilsynet burde komme på banen og nekte skjønnhetssalongene og friste folk med denne driten. At det er 18 års grense er altfor lavt. Du er et barn når du er 18 år.

At kvinner ønsker identifisere seg med neger-rasen finner jeg utrolig oppsiktsvekkende. At de går rundt og ser ut som små og store gakkaker er så patetisk at noen burde fortelle dem sannheten. Den sannheten som de er altfor dumme til å fatte. Alle er vi skapt med et ansikt som gir oss en personlighet. Noen har høye kinnben og er av en egen rase. Noen har enorme neser og er en egen rase. Andre har ekstremt avlange hoder, noe har trillrunde hoder. Vi nordboere har et perfekt utseende proporsjonalt sett. Og kjøttfulle lepper er ikke normalt for oss nordboere.

Og hvis du har «smale» lepper som undertegnede og ønsker noe fyldigere så kan du endre dette om du absolutt vil med å legge en strek i samme farve som leppestiften en millimeter utenfor leppe-konturen. Mer skal ikke til. Men fyller du leppene med mørklilla leppestift vil de i alle fall ikke se fyldigere ut. Blå lepper vil gi det et spøkelsesaklig utseende.

Det blir sagt at vi kvinner ikke «gjør oss til» for menn, men for våre medsøstre. Dette er et tankekors. Men ikke oppsiktsvekkende. For vi fremstår ofte latterlig selvopptatte. Og menn de bryr seg mindre når de skal velge en de håper å dele livet med. Og kommer den slanke og atletiske sønnen din hjem med en bred-rumpa kvinne som forøvrig er «pen», så bli ikke overrasket. At han en dag vil forlate henne fordi hun stadig eser ut til å ligne et fleskeberg det tenker han ikke på i forelskelsens første rus. For når han kommer i overgangsalderen innser han at han fortjener adskillig bedre.

Min bror f eks gikk lei av å se på sin første forelskelse som stadig este ut da han kom i femte-årene. Han gikk så lei av henne at han skilte seg. Hun hevnet seg. Gikk og la seg under kniven, fikk heist opp puppene etter to svangerskap og slanket seg. Min sære avdøde far som forøvrig gjorde et stort nummer av dette, mente at hun nå plutselig så ut som en pin-up. Ja det het de altså i gamle dager. Med yppige pupper, smal midje og lange ben.

Så for all del. Er du passert de 60 så kan jeg gå med på at vi kvinner føler det fristende å legge oss under kniven. Tiden er jo for såvidt rent ut for de fleste av oss. For ikke å snakke om alle menn med kulerunde øl-vommer! Menn som vi ikke under noen omstendigheter vil ta i med tang engang. De får ingen oppmerksomhet fra oss som har passert middagshøyden. Og har levd et sunt liv. Vi forventer noe mer hvis de forventer seg mer.

Jeg trenger ikke fortelle deg at dette er satt på spissen. Dette sagt så håper jeg vi mennesker snart kan vende oss mot det verdifulle i livet. Eller er det for sent?