Klisjeene ligger i kø når jeg nå atter en gang føler trang til å filosofere over politiet. Det være seg hvor som helst i landet. I Oslo er de like arrogante som i Tønsberg. På landet er det vel knapt noen som opererer lenger. På Tjøme har de vel stort sett lagt ned kontoret etter at Pedersen som ranet sparebanken ble tatt. Så altfor mye spennende skjer vel ikke der ute lenger.
Men i Tønsberg høres sirener rett som det er. Om de leker «polti og røver» vites ei, men noe er det visst som skjer på det kontoret. Men arrogante og nedlatende er de, det er det visst flere enn meg som mener noe om.
Sist jeg var i kontakt med dem fikk jeg klar beskjed om å « setta på kaffen». Istedet for å plage dem med at jeg led under at en marokkaner bedriver sin form for terrorisme rett under meg. At de var velvillige når det var snakk om en med norsk navn det ble et tankekors - og det er da klisjeene dukker opp. For la meg nå si at afrikanere generelt er noe de betakker seg for å konfrontere. Grunnene kan jo være mange, så det overlater jeg til leseren å spekulere i.
Men at faktum ligger på bordet om at overfallsvoldtekter begås av negre er jo ikke lenger noe som er skjult for oss. Senest denne helgen ble to kvinner voldtatt; den ene i Slottsparken i Oslo på vei hjem. Tidspunktet er uvesentlig hva gjelder overfallsvoldtekter begått av negre. Det kan like gjerne skje midt på lyse dagen som etter at det er mørkt. Og det er det jo nå allerede ved 19-tiden. Negre og muslimer ser ikke ut til å ha de samme grensene som kristne nordmenn. De tar for seg hva det enn måtte være; det får jo knapt noen konsekvenser.
Så at dette i det hele tatt er mulig er og blir et stort tankekors i et s k demokrati som Norge. Men det er et faktum at vi har en regjering med en justisminister som har bestemt seg for å ligge i krig med sine undersåtter; politiet.
Jeg har friskt i minnet for x-antall år siden da et langt tog av politi i uniform startet marsjen fra Majorstua politikammer ned til Stortinget for å be om penger. Hver og en hadde med seg et kort som de la i postkassene nedover Bogstadveien. En demonstrasjon for om mulig å få Knut S med på laget. De ble oversett og hørte ikke ett pip. Etter dette ble gå-sakte-aksjonene stadig mer oppsiktsvekkende. Og i dag er det vel knapt noen andre enn unge kvinner og innvandrere som snakker dårlig norsk som søker seg til Politihøyskolen.
Tidene har endret seg fra den gang jeg var ung. Dengang vi haiket frem og tilbake til Havna Hotel for å danse. Det var innen det gamle utslitte lokalet brant i 1969. Idag er Havna Skjærgårdspark like populært; men ikke lenger ett sted som da vi reiste helt fra Tønsberg for å more oss. Ingen andre negre i gatene i Oslo enn jazz-musikere som frekventerte Club 7. Og skulle disse ha kommet på tanken om å overfalle oss i Slottsparken så visste de at da lå de særs dårlig an. De var få og politiet var ikke sene den gangen om å gjøre jobben sin. Ikke lenger!
Selv ute på landet sitter de helst på ræva og venter på noe spennende som de kan etterforske. Ett drap kanskje? Men for all det, da skal ikke løsningen ligge i dagen, gad vite. Da er jo saken løst. Som den saken jeg hørte en ung kvinne på Havna Hotell fortelle om en 17 åring som ble lemlestet for en tid siden der vitnene omtrent sto i kø. Nei, den saken ble visstnok lagt tilside med svaret «manglende bevis». Dette i lille Tønsberg; men kanskje ikke lenger så oppsiktsvekkende. Kvinnen som fortalte historien var i alle fall av den oppfatning at ikke engang i Tønsberg er det sikkert å ferdes. Og som sagt; det bor stadig flere afrikanere og muslimer her også.
Uff tenker nok noen; så dømmende hun er, da. Ja det kan jeg love deg at jeg er. Jeg dømmer - i motsetning til politiet - etter bevisende som ligger i dagen!
mandag 24. oktober 2011
søndag 23. oktober 2011
Polakker er gode å ha
Når landets leder for regjeringen Jens Statsminister ikke innberetter skatt på gaven han fikk og dertil fikk forhøyet gasjen i samme slengen; bare for å gjøre det om enn enda verre. Ja, da kan jeg med min beste vilje ikke forstå hvorfor vi som skattebetalere ikke skal følge hans eksempel.
Vi som setter pris på sosialismens mange smutthull vi ansetter ikke en polakk og betaler han norsk lønn. Hvorfor i alle dager skulle vi det? Fordi vi er så glad i polakker og littauerer og folk fra den kanten av kloden? Det er bare sosialistene og de venstre-radikale som mener dette. Mener ja, men ikke fortell meg at sosialisten som utad liksom skal være så regelstyrt og stats-lojal ikke benytter seg av den ideologien de selv står for. Sosialister er kapitalister. De bor gjerne i Holmenkollen og på Nordberg; dit vi håper Jens&familie snart flytter etter at de har bodd gratis bak slottet; litt for lenge.
Polakker og littauere bor i Norge; ikke bare i Oslo, nei, selvsagt tar de for seg av vårt velferdssystem også og flytter gjerne ut på “landet”. Der har de nok å gjøre. Der fremstår de som snekkere, elektrikere og håndverkere. De annonserer gjerne i lokalavisen om sine tjenester. Og legger selvsagt ikke skjul på sin aktivitet. Hvis Jens og hans sosialdemokrater var interessert var det jo bare å følge etter snekkern fra Littauen eller Polen. De kjenner hans adresse; skulle ikke være noe problem med å “stalke” de mange utenlandske håndverkerne om de var ute etter å ta både han som ansetter mannen og mannen selv. For sitt arbeide som omgjøres til svarte penger. Selvsagt!
Jeg har skrevet om de mange rivningsobjekter på boligmarkedet. Mange potensielle perler der som med litt kreativitet kan bli en bolig du godt kan være bekjent av. Med polsk hjelp; til en billig penge. Den sosialistiske tankegang er at alle skal få. Og det enten du er rik eller fattig, med en polsk snekker kommer du langt. Du kan gjøre deg rik på en polsk snekker. De pusser opp rønna og du selger med god fortjeneste ett år eller to senere. Sånn sett bidrar de polske snekkerne indirekte til et usosialt boligmarked. Der prisene vil bestå. Og de unge som sårt trenger å etablere seg, de har ikke råd til å komme inn på boligmarkedet.
Den gangen min far bygget sin bolig for familien betalte han lite for en tomt. Men det var kort tid etter krigen. Nå har vi riktignok olje-inntekter. Det burde derfor ikke være påtrengende for oss å ansette polske snekkere fremfor våre egne norske, som selvsagt har falt helt ut. Men sosialistene vet råd og vi kan takke dem for at vi blir bare rikere og rikere. Og strengt tatt kommer vi billigere ut når vi ansetter en littauisk snekker og betaler ham svart.
Mye av det vi tjener på denne businessen tar jo også staten inn i form av avgifter. For hver gang en bolig selges innkasserer staten 2.5% av salgssummen. En bolig solgt for 1 mill gir staten 25.000 i kassa. Samt avgifter til papirarbeidet. Så ja, siden dette er usosialistisk og i tråd med tankegangen til sosialismen, så må vi jo være temmelig korka i topplokket om vi ikke skulle finne våre egne metoder for å “get even”.
Vi som setter pris på sosialismens mange smutthull vi ansetter ikke en polakk og betaler han norsk lønn. Hvorfor i alle dager skulle vi det? Fordi vi er så glad i polakker og littauerer og folk fra den kanten av kloden? Det er bare sosialistene og de venstre-radikale som mener dette. Mener ja, men ikke fortell meg at sosialisten som utad liksom skal være så regelstyrt og stats-lojal ikke benytter seg av den ideologien de selv står for. Sosialister er kapitalister. De bor gjerne i Holmenkollen og på Nordberg; dit vi håper Jens&familie snart flytter etter at de har bodd gratis bak slottet; litt for lenge.
Polakker og littauere bor i Norge; ikke bare i Oslo, nei, selvsagt tar de for seg av vårt velferdssystem også og flytter gjerne ut på “landet”. Der har de nok å gjøre. Der fremstår de som snekkere, elektrikere og håndverkere. De annonserer gjerne i lokalavisen om sine tjenester. Og legger selvsagt ikke skjul på sin aktivitet. Hvis Jens og hans sosialdemokrater var interessert var det jo bare å følge etter snekkern fra Littauen eller Polen. De kjenner hans adresse; skulle ikke være noe problem med å “stalke” de mange utenlandske håndverkerne om de var ute etter å ta både han som ansetter mannen og mannen selv. For sitt arbeide som omgjøres til svarte penger. Selvsagt!
Jeg har skrevet om de mange rivningsobjekter på boligmarkedet. Mange potensielle perler der som med litt kreativitet kan bli en bolig du godt kan være bekjent av. Med polsk hjelp; til en billig penge. Den sosialistiske tankegang er at alle skal få. Og det enten du er rik eller fattig, med en polsk snekker kommer du langt. Du kan gjøre deg rik på en polsk snekker. De pusser opp rønna og du selger med god fortjeneste ett år eller to senere. Sånn sett bidrar de polske snekkerne indirekte til et usosialt boligmarked. Der prisene vil bestå. Og de unge som sårt trenger å etablere seg, de har ikke råd til å komme inn på boligmarkedet.
Den gangen min far bygget sin bolig for familien betalte han lite for en tomt. Men det var kort tid etter krigen. Nå har vi riktignok olje-inntekter. Det burde derfor ikke være påtrengende for oss å ansette polske snekkere fremfor våre egne norske, som selvsagt har falt helt ut. Men sosialistene vet råd og vi kan takke dem for at vi blir bare rikere og rikere. Og strengt tatt kommer vi billigere ut når vi ansetter en littauisk snekker og betaler ham svart.
Mye av det vi tjener på denne businessen tar jo også staten inn i form av avgifter. For hver gang en bolig selges innkasserer staten 2.5% av salgssummen. En bolig solgt for 1 mill gir staten 25.000 i kassa. Samt avgifter til papirarbeidet. Så ja, siden dette er usosialistisk og i tråd med tankegangen til sosialismen, så må vi jo være temmelig korka i topplokket om vi ikke skulle finne våre egne metoder for å “get even”.
fredag 21. oktober 2011
De er som ville dyr
Ja, så har de altså tatt rotta på Muamar; den gamle mannen ble lynsjet og tatt livet av som ei rotte. Hevnen er søt, heter det, men det er ikke opp til menneskene å straffe. “Straffen hører meg til”, sier Gud Jahve. (Jeg vil kalle Gud ved navn for å gjøre et skille mellom den sanne Gud og guden til muslimene). At det er regler for hva man skal gjøre med mordere og kriminelle står det også mye om, men det står så vidt jeg vet ingen oppfordring til å ta liv av noen.
De venstre-ekstreme i Norge godter seg nå på vegne av opprørerne i Libya. Som den venstre-vridde journalisten Gro Holm mente; så “gjorde han kanskje motstand”? Hun mente at Muamar fortjente sin makabre død. Dette er typisk for de venstre-ekstreme og disse er om noe verre enn de høyre-ekstreme. De venstre-ekstreme vil ha vold og hevn. De høyre-ekstreme er mest kjent for å slenge med leppa. Hitler var ikke høyre-ekstrem; han var tilhenger av –ismen. Nazismen, sosialismen, fascismen. Han var venstre-ekstrem.
Hvem av våre politikere er kjent for å rope på hevn? Vel, vi husker SV-lederen Kristin Halvorsen i tog sammen med muslimene i Oslos gater den vinteren der de ropte: “drep jødene”. Vi vet at SV-ere står på terroristenes side i midt-østen-konflikten. Selv vår utenriksminister Gahr Støre har møter i Norge og utenfor Norge med palestinere som er i konflikt med jødene i Israel. Han støtter gjerne terroristene som bruker metoder mot det eneste demokratiske landet i midt-østen; Israel.
Opprørerne har visstnok seiret. Nå er han død; diktatoren gjennom 40 år er borte. Nå kan de feire. Men hva? Dette er mennesker i den arabiske verden. Libya er ikke et fatttig land, så noe bra må Muamar ha bidratt med? Og hva med stabiliteten i landet nå, da? Hva med de kristne? Hva med de svarte som har bidratt til å bygge opp landet?
Jeg tror bestemt at det nådeløse drapet på en forsvarsløs gammel mann bare er begynnelsen på et kaos vi ikke har sett der nede. Det muslimske brorskapet har bare sittet og ventet på å innføre sine sharia-lover. Og med det vil vi som i Egypt se at hundre-vis av koptere; kristne vil rømme landet. Og hvor vil de så sette kursen? Hva tror du?
Disse menneskene oppfører seg som dyr. De roper på guden sin fem ganger om dagen og dreper i hans navn. That’s a fact!
De venstre-ekstreme i Norge godter seg nå på vegne av opprørerne i Libya. Som den venstre-vridde journalisten Gro Holm mente; så “gjorde han kanskje motstand”? Hun mente at Muamar fortjente sin makabre død. Dette er typisk for de venstre-ekstreme og disse er om noe verre enn de høyre-ekstreme. De venstre-ekstreme vil ha vold og hevn. De høyre-ekstreme er mest kjent for å slenge med leppa. Hitler var ikke høyre-ekstrem; han var tilhenger av –ismen. Nazismen, sosialismen, fascismen. Han var venstre-ekstrem.
Hvem av våre politikere er kjent for å rope på hevn? Vel, vi husker SV-lederen Kristin Halvorsen i tog sammen med muslimene i Oslos gater den vinteren der de ropte: “drep jødene”. Vi vet at SV-ere står på terroristenes side i midt-østen-konflikten. Selv vår utenriksminister Gahr Støre har møter i Norge og utenfor Norge med palestinere som er i konflikt med jødene i Israel. Han støtter gjerne terroristene som bruker metoder mot det eneste demokratiske landet i midt-østen; Israel.
Opprørerne har visstnok seiret. Nå er han død; diktatoren gjennom 40 år er borte. Nå kan de feire. Men hva? Dette er mennesker i den arabiske verden. Libya er ikke et fatttig land, så noe bra må Muamar ha bidratt med? Og hva med stabiliteten i landet nå, da? Hva med de kristne? Hva med de svarte som har bidratt til å bygge opp landet?
Jeg tror bestemt at det nådeløse drapet på en forsvarsløs gammel mann bare er begynnelsen på et kaos vi ikke har sett der nede. Det muslimske brorskapet har bare sittet og ventet på å innføre sine sharia-lover. Og med det vil vi som i Egypt se at hundre-vis av koptere; kristne vil rømme landet. Og hvor vil de så sette kursen? Hva tror du?
Disse menneskene oppfører seg som dyr. De roper på guden sin fem ganger om dagen og dreper i hans navn. That’s a fact!
torsdag 20. oktober 2011
Velferdsordninger for innvandrere og asylsøkere
Vi vet at i Norge finansieres disse ordningene over skatteseddelen. Vi skal ha jobbet så og så lenge og opparbeidet oss poeng og vil bli belønnet etter det. Noen er i arbeid «hele livet» eks vis menn; i motsetning til kvinner som er hjemme med barn i x-antall år. Disse siste ender opp med minstepensjon som en konsekvens av dette.
Innvandrere trenger ikke opparbeide seg poeng overhode og får utbetalt den samme pensjonen som om de skulle ha bidratt som Ola og Kari. Asylsøkere som har fått avslag får dessuten nyte godt av våre velferdsordninger. Så som helsehjelp. De kan sette seg på legevakten i Storgaten i Oslo og regne med å bli behandlet. GRATIS.
Innvandrere som får borett går derfor ofte over på trygd fra dag 1. og der blir de værende; spesielt muslimer og negre. Dette henger neppe på greip for de fleste av oss. Og vi innser at vi nå forsørger snart hele verden. Ikke bare via u-hjelp-posten men også via sosial- og trygdebudsjettet.
En historie som kan belyse hvordan dette utnyttes i praksis:
For noen år siden ble jeg matforgiftet og var så dårlig i 2 døgn at jeg trodde jeg skulle dø. Jeg orket ikke engang tanken på å gå ut av døra og ned på hjørnet for å kjøpe meg en Farris som jeg via legevakten ble tipset om at jeg burde drikke for å få i meg salter og mineraler etter å ha spydd både æder og galde. Men ut måtte jeg for ambulanse hadde de ikke tenkt å sende. Jeg bestilte derfor taxi ned til legevakten i Storgaten; en fhv liten kjøretur.
Der i dette lokalet som ikke akkurat er en konsertsal, satt brune og gule og svarte – og alas omtrent ikke ett hvitt fjes. Ergo her var det neppe en nordmann på vent. Ikke var det plass å oppdrive på benkene rundt om i lokalet og det befant seg sikkert 100 personer der. Jeg fikk kø-lapp og bedt om å vente på lege. Hvor lenge? Nei, det kunne de ikke svare på; det var bare å se seg rundt.
Som sagt jeg følte jeg var døden nær og hadde vært det de siste 2 døgnene, så jeg sa at det fikk da være grenser for min tålmodighet; da drar jeg heller hjem og dør der! Så jeg tok neste taxi hjem og led meg gjennom nok ett døgn.
Ok, velferdsordningene er altså for alle som oppholder seg i Norge, okke som. Ulovlig eller ei. Jeg har derfor studert dette nærmere. Og hva fant jeg der? Jo, hva gjelder egenandeler og frikort – så har Oslo Kommune en særordning i motsetning til resten av kommune-Norge med at alle med en inntekt under pari – har frikort. De betaler ikke egenandel. De kan okkupere legevakten så mye de orker. Og hva gjelder de ovenfor nevnte individene så er det en kjent sak at de går til lege så fort de får vondt i lille-tåa! Mens andre som virkelig trenger hjelp og har krav på det, de må bare belage seg på å vente i køen etter dem, eller reise hjem.
Det er mindre enn 2 år til neste valg, og er du ikke fornøyd med stoda så kan du jo tygge litt på mulighetene til å få kastet denne usosiale regjeringen på hue og ræva ut!
Innvandrere trenger ikke opparbeide seg poeng overhode og får utbetalt den samme pensjonen som om de skulle ha bidratt som Ola og Kari. Asylsøkere som har fått avslag får dessuten nyte godt av våre velferdsordninger. Så som helsehjelp. De kan sette seg på legevakten i Storgaten i Oslo og regne med å bli behandlet. GRATIS.
Innvandrere som får borett går derfor ofte over på trygd fra dag 1. og der blir de værende; spesielt muslimer og negre. Dette henger neppe på greip for de fleste av oss. Og vi innser at vi nå forsørger snart hele verden. Ikke bare via u-hjelp-posten men også via sosial- og trygdebudsjettet.
En historie som kan belyse hvordan dette utnyttes i praksis:
For noen år siden ble jeg matforgiftet og var så dårlig i 2 døgn at jeg trodde jeg skulle dø. Jeg orket ikke engang tanken på å gå ut av døra og ned på hjørnet for å kjøpe meg en Farris som jeg via legevakten ble tipset om at jeg burde drikke for å få i meg salter og mineraler etter å ha spydd både æder og galde. Men ut måtte jeg for ambulanse hadde de ikke tenkt å sende. Jeg bestilte derfor taxi ned til legevakten i Storgaten; en fhv liten kjøretur.
Der i dette lokalet som ikke akkurat er en konsertsal, satt brune og gule og svarte – og alas omtrent ikke ett hvitt fjes. Ergo her var det neppe en nordmann på vent. Ikke var det plass å oppdrive på benkene rundt om i lokalet og det befant seg sikkert 100 personer der. Jeg fikk kø-lapp og bedt om å vente på lege. Hvor lenge? Nei, det kunne de ikke svare på; det var bare å se seg rundt.
Som sagt jeg følte jeg var døden nær og hadde vært det de siste 2 døgnene, så jeg sa at det fikk da være grenser for min tålmodighet; da drar jeg heller hjem og dør der! Så jeg tok neste taxi hjem og led meg gjennom nok ett døgn.
Ok, velferdsordningene er altså for alle som oppholder seg i Norge, okke som. Ulovlig eller ei. Jeg har derfor studert dette nærmere. Og hva fant jeg der? Jo, hva gjelder egenandeler og frikort – så har Oslo Kommune en særordning i motsetning til resten av kommune-Norge med at alle med en inntekt under pari – har frikort. De betaler ikke egenandel. De kan okkupere legevakten så mye de orker. Og hva gjelder de ovenfor nevnte individene så er det en kjent sak at de går til lege så fort de får vondt i lille-tåa! Mens andre som virkelig trenger hjelp og har krav på det, de må bare belage seg på å vente i køen etter dem, eller reise hjem.
Det er mindre enn 2 år til neste valg, og er du ikke fornøyd med stoda så kan du jo tygge litt på mulighetene til å få kastet denne usosiale regjeringen på hue og ræva ut!
onsdag 19. oktober 2011
Svikere og forrædere
3. Mosebok
"Herren sa til Moses: 2 Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig. ....... 11 Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve, og dere skal ikke fare med svik mot landsmenn".
Når jeg kom over dette ved mitt søk etter hvor de 10 bud står i Bibelen; dette siste der Gud Jahve taler til Moses på fjellet der han får overrakt steintavlene og de 10 bud, så blir det litt for fristende å ta opp det siste påbudet som mange i dag vil kunne relatere seg til; «dere skal ikke fare med svik mot landsmenn».
På den tiden var israelittene på vandring. De var Guds utvalgte folk på den tiden og Gud var med dem når de inntok landområder der Gud bl a sa at de ikke måtte adoptere de hedenske skikkene. Noe de gjorde gang på gang. Det som også var et påbud for israelittene var å være lojale mot landsmenn.
Dette er jo unektelig aktuelt i disse dager relatert til våre egne politikere, som uten skrupler selger landet vårt til høyest-bydende. Vi vet nå at den arabiske oljen har vært sterkt medvirkende til avtaler gjort på 70-tallet der sjeikene lovet oss olje mot at deres folk, muslimene skulle få lov til å utbre seg i Europa. Dette er det ingen tvil om; det er bare ikke satt søkelys på ennå, slik at folk «forstår det».
Kravet var at som gjenytelse for olje skulle Europa ta imot dette folket og i tillegg ta hensyn til deres kultur. Det ble altså ikke gjort avtaler om at de skulle få være gjester; nei tvertimot med disse avtalene startet denne perverse globaliseringen. Våre ledere; hva enten det dreier seg om Norge eller resten av vest-europa; de gjorde en avtale og denne tør de ikke gå fra. Ja, frykten om noe er større enn argumentene mot. Gjort er gjort, og idag ser vi hvilket kaos som råder med en muslimsk befolkning som sprer seg år for år med sine krav om sharia og sine manipuleringer - der de stadig tar seg til rette. EU er dessuten også en sterk bidragsyter når det gjelder å gi etter. Våre regjeringsledere går bak ryggen vår og har gjort det i mange ti-år. De er blitt det mange sier høyt; forrædere og quislinger.
De har fart med svik mot sine landsmenn!
http://no.wikipedia.org/wiki/Forr%C3%A6deri
"Herren sa til Moses: 2 Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig. ....... 11 Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve, og dere skal ikke fare med svik mot landsmenn".
Når jeg kom over dette ved mitt søk etter hvor de 10 bud står i Bibelen; dette siste der Gud Jahve taler til Moses på fjellet der han får overrakt steintavlene og de 10 bud, så blir det litt for fristende å ta opp det siste påbudet som mange i dag vil kunne relatere seg til; «dere skal ikke fare med svik mot landsmenn».
På den tiden var israelittene på vandring. De var Guds utvalgte folk på den tiden og Gud var med dem når de inntok landområder der Gud bl a sa at de ikke måtte adoptere de hedenske skikkene. Noe de gjorde gang på gang. Det som også var et påbud for israelittene var å være lojale mot landsmenn.
Dette er jo unektelig aktuelt i disse dager relatert til våre egne politikere, som uten skrupler selger landet vårt til høyest-bydende. Vi vet nå at den arabiske oljen har vært sterkt medvirkende til avtaler gjort på 70-tallet der sjeikene lovet oss olje mot at deres folk, muslimene skulle få lov til å utbre seg i Europa. Dette er det ingen tvil om; det er bare ikke satt søkelys på ennå, slik at folk «forstår det».
Kravet var at som gjenytelse for olje skulle Europa ta imot dette folket og i tillegg ta hensyn til deres kultur. Det ble altså ikke gjort avtaler om at de skulle få være gjester; nei tvertimot med disse avtalene startet denne perverse globaliseringen. Våre ledere; hva enten det dreier seg om Norge eller resten av vest-europa; de gjorde en avtale og denne tør de ikke gå fra. Ja, frykten om noe er større enn argumentene mot. Gjort er gjort, og idag ser vi hvilket kaos som råder med en muslimsk befolkning som sprer seg år for år med sine krav om sharia og sine manipuleringer - der de stadig tar seg til rette. EU er dessuten også en sterk bidragsyter når det gjelder å gi etter. Våre regjeringsledere går bak ryggen vår og har gjort det i mange ti-år. De er blitt det mange sier høyt; forrædere og quislinger.
De har fart med svik mot sine landsmenn!
http://no.wikipedia.org/wiki/Forr%C3%A6deri
Jens du lyver!
At Jens Stoltenberg sjelden og aldri holder seg til fakta det vet vi. At han lyver har vi også ment. Men at det nå er blitt offentlig det kom overraskende på. Men nå har altså sannheten om Jens Stoltenbergs omgang med sannheten kommet for en dag. Skal vi tro tidligere president George W. Bush jr så er vår statsminister ikke så nøye på det.
Det 8. bud «Du skal ikke lyve» er et bud som vi alle lærer våre barn. Og vi vet at om vi skal stole på vår neste så er det alfa og omega at sannheten har forrang framfor løgnen. Et samfunn vil bukke under om løgnen sidestilles med sannheten. Løgnen har ikke plass i et sivilisert samfunn i mellommenneskelige forhold. Vår kristne moral er bygget på at vi kan stole på hverandre. Et forhold går i oppløsning når vi oppdager at vi er blitt løyet til.
En psykopat lyver. Han manipulerer med sannheten. Han gjør dette primært for å fremheve seg selv. Han gjør det også for å kunne oppnå særfordeler. I en rettssal blir du straffet for å ha begått mened. Det er ikke uten grunn at du tidligere måtte sverge ved Bibelen. Dette trenger du ikke lenger og jeg antar at det er fordi det er i strid med Bibelens påbud om ikke å sverge. Vi blir nå i stedet forpliktet på ære og samvittighet å fortelle den hele og fulle sannhet. Legg merke til at det refereres til samvittigheten; noe vi mennesker forbinder med vår tenkeevne; noe dyrene ikke har. Tenkeevnen skiller oss fra dyrene. Et menneske som lyver eier altså ikke samvittighet og hans moral er lav. Han er ikke til å stole på. Han bryter det 8.bud.
Vår statsminister Jens Stoltenberg lyver; det motsatte av å fortelle sannheten.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4259153.ece
3. Mosebok
Herren sa til Moses: 2 Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig. ....... 11 Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve, og dere skal ikke fare med svik mot landsmenn.
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2. Du skal ikke misbruke Guds navn.
3. Du skal holde hviledagen hellig.
4. Du skal hedre din far og din mor.
5. Du skal ikke slå i hjel.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
7. Du skal ikke stjele.
8. Du skal ikke tale usant om din neste.
9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
Det 8. bud «Du skal ikke lyve» er et bud som vi alle lærer våre barn. Og vi vet at om vi skal stole på vår neste så er det alfa og omega at sannheten har forrang framfor løgnen. Et samfunn vil bukke under om løgnen sidestilles med sannheten. Løgnen har ikke plass i et sivilisert samfunn i mellommenneskelige forhold. Vår kristne moral er bygget på at vi kan stole på hverandre. Et forhold går i oppløsning når vi oppdager at vi er blitt løyet til.
En psykopat lyver. Han manipulerer med sannheten. Han gjør dette primært for å fremheve seg selv. Han gjør det også for å kunne oppnå særfordeler. I en rettssal blir du straffet for å ha begått mened. Det er ikke uten grunn at du tidligere måtte sverge ved Bibelen. Dette trenger du ikke lenger og jeg antar at det er fordi det er i strid med Bibelens påbud om ikke å sverge. Vi blir nå i stedet forpliktet på ære og samvittighet å fortelle den hele og fulle sannhet. Legg merke til at det refereres til samvittigheten; noe vi mennesker forbinder med vår tenkeevne; noe dyrene ikke har. Tenkeevnen skiller oss fra dyrene. Et menneske som lyver eier altså ikke samvittighet og hans moral er lav. Han er ikke til å stole på. Han bryter det 8.bud.
Vår statsminister Jens Stoltenberg lyver; det motsatte av å fortelle sannheten.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4259153.ece
3. Mosebok
Herren sa til Moses: 2 Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig. ....... 11 Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve, og dere skal ikke fare med svik mot landsmenn.
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2. Du skal ikke misbruke Guds navn.
3. Du skal holde hviledagen hellig.
4. Du skal hedre din far og din mor.
5. Du skal ikke slå i hjel.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
7. Du skal ikke stjele.
8. Du skal ikke tale usant om din neste.
9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
tirsdag 18. oktober 2011
Sannheten er frigjørende
Dette skriver Pål Veiden lærer og sosiolog på Høyskolen i Oslo.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4257200.ece
Det er som en her mener å føle i en kommentar; en sjelens orgasme – å lese noe som vi endelig kan forholde oss til i nyhetsmedia. At vi leser det andre steder og på tusenvis av blogger det er så. Men det gir en viss nytelse av å vite at denslags kronikker nå bare er begynnelsen på en endring. Ikke at Norge og nordmenn vil endre seg. Nei, men våre synspunkter endres hver dag. Det blir et mindre og mindre vakuum mellom løgn og sannhet. Når avis-eierne ser at deres investeringer i våre en gang så uavhengige aviser går i dass - så er de nødt til å ta det til etterretning at vi ikke lenger har behov for dem. Om nordmenn er kjedelig utenpå så gror det adskillig innenfor. Nok er nok!
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4257200.ece
Det er som en her mener å føle i en kommentar; en sjelens orgasme – å lese noe som vi endelig kan forholde oss til i nyhetsmedia. At vi leser det andre steder og på tusenvis av blogger det er så. Men det gir en viss nytelse av å vite at denslags kronikker nå bare er begynnelsen på en endring. Ikke at Norge og nordmenn vil endre seg. Nei, men våre synspunkter endres hver dag. Det blir et mindre og mindre vakuum mellom løgn og sannhet. Når avis-eierne ser at deres investeringer i våre en gang så uavhengige aviser går i dass - så er de nødt til å ta det til etterretning at vi ikke lenger har behov for dem. Om nordmenn er kjedelig utenpå så gror det adskillig innenfor. Nok er nok!
mandag 17. oktober 2011
Det korrupte boligmarkedet
Å være tilskuer og hypotetisk kjøper på boligmarkedet kan være en selsom opplevelse. Mitt inntrykk er at dette markedet fremstår korrupt. Det er i alle fall ikke sosialt. Det burde jo være en selvfølge i dette landet at alle får et sted å bo. Det er det ikke i Norge.
Enten er du ung og første gang på markedet. Eller du kan være godt opp i årene men ikke spesielt godt bemidlet. Det skal visstnok ikke være et problem så lenge vi må relatere oss til en sosialdemokratisk regjering. Men det er det. Jens snakker og snakker men det oppleves som luftige ord når det kommer fra hans munn. Alt egentlig; han lover og lover men det er kun luft. Ingenting verdt!
Dette med Husbanken er en underlig ordning. Enten har du for mye i egenkapital og da får du ikke inngangsbillett til den statlige banken. Eller du har for liten egenkapital og dermed vil de vurdere deg som dårlig tilbakebetaler.
På det private markedet er det lettere å få lån hvis du har egenkapital men det opereres med sjablonger eller regler. Et eksempel: når det skal vurderes om du er i stand til å nedbetale lånet må det selvsagt legges til grunn at du har månedlige utgifter. Men disse summene er skrudd så høyt opp at du antageligvis ikke vil få lån. Ergo like langt!
Et argument: la oss si at du i dag leier og har en leieutgift på 8.500/mnd. Og greier deg utmerket med det på alle måter. Banken regner så ut at med deres lånetilsagn vil du ha en månedlig utgift på 4000,-/mnd. Med andre ord vil du få enda bedre råd med et banklån enn med en sum du forøvrig kaster rett ut av vinduet. Allikevel får du et råd om at det nok vil bli vanskelig for deg som kunde. Så ergo må vi dessverre avslå søknaden din.
Så til selve markedet som virker så korrupt at det er vanskelig å ha tiltro til det. Prisene står ikke i stil til det du blir tilbudt. Kort sagt det forsøkes solgt så mange rivningsobjekter med tomt at det virker suspekt. Jeg snakker da ikke om et godt bevart hus fra 50-tallet som er umoderne. Men rett og slett rønne-lignende hus. I og med beliggenhet selges da eiendommen med dette som grunnlag. Men hvem vil betale 5 millioner for en tomt uansett beliggenhet? Det henger ikke på greip. Jeg har sett på prosjekter der man tydeligvis spekulerer i tomta og utelater å nevne rivningsobjektet. Ønsker man egentlig denne form for manipulering?
Jeg har idag fått et bud som ligger 70.000 under markedstakst. Dette er et typisk rivningsobjekt men ligger fhv idyllisk til og kalles «et hus på landet». Ja, hvilken romantiker er det ikke som faller for den opplysningen? Megler fortalte meg at «på mandag ville det være kjør om dette objektet». Og sannelig sender hun meg en sms om at første bud er kommet (akkurat som hun spådde) og dette er som ovenfor nevnt. Jeg tror hun lyver. Ingen med vettet i behold vil by mer enn det tomta er verdt.
At hennes opplysning stemmer kan ikke bevises. Det kan motbevises hvis objektet blir solgt. Da kan du nemlig forlange å få en utskrift av budrunden. Ellers ikke. Så hva er det som foregår her? Jo, megler må bevise at hun kan selge og går ut med en opplysning for om mulig å sette igang en salgsprosess. Spørsmålet som melder seg er unektelig; hvem er det som biter på agnet.
Dette er utspekulert og veldig usosial politikk. For hvem er det som påvirker denne boligpolitikken? Jo, det er de som er spesielt godt bemidlet. Her i nærheten står et objekt til salgs for 39 millioner! Med sjøutsikt og basseng i hagen. Du trenger ikke engang gå ned til sjøen for å bade, men utsikt har du. Og ikke for å være sær, men hvor ofte har du trang til å bade i et utendørs basseng! I et land der sommern er knappe 2 uker i året med sol og varme.
Enten er du ung og første gang på markedet. Eller du kan være godt opp i årene men ikke spesielt godt bemidlet. Det skal visstnok ikke være et problem så lenge vi må relatere oss til en sosialdemokratisk regjering. Men det er det. Jens snakker og snakker men det oppleves som luftige ord når det kommer fra hans munn. Alt egentlig; han lover og lover men det er kun luft. Ingenting verdt!
Dette med Husbanken er en underlig ordning. Enten har du for mye i egenkapital og da får du ikke inngangsbillett til den statlige banken. Eller du har for liten egenkapital og dermed vil de vurdere deg som dårlig tilbakebetaler.
På det private markedet er det lettere å få lån hvis du har egenkapital men det opereres med sjablonger eller regler. Et eksempel: når det skal vurderes om du er i stand til å nedbetale lånet må det selvsagt legges til grunn at du har månedlige utgifter. Men disse summene er skrudd så høyt opp at du antageligvis ikke vil få lån. Ergo like langt!
Et argument: la oss si at du i dag leier og har en leieutgift på 8.500/mnd. Og greier deg utmerket med det på alle måter. Banken regner så ut at med deres lånetilsagn vil du ha en månedlig utgift på 4000,-/mnd. Med andre ord vil du få enda bedre råd med et banklån enn med en sum du forøvrig kaster rett ut av vinduet. Allikevel får du et råd om at det nok vil bli vanskelig for deg som kunde. Så ergo må vi dessverre avslå søknaden din.
Så til selve markedet som virker så korrupt at det er vanskelig å ha tiltro til det. Prisene står ikke i stil til det du blir tilbudt. Kort sagt det forsøkes solgt så mange rivningsobjekter med tomt at det virker suspekt. Jeg snakker da ikke om et godt bevart hus fra 50-tallet som er umoderne. Men rett og slett rønne-lignende hus. I og med beliggenhet selges da eiendommen med dette som grunnlag. Men hvem vil betale 5 millioner for en tomt uansett beliggenhet? Det henger ikke på greip. Jeg har sett på prosjekter der man tydeligvis spekulerer i tomta og utelater å nevne rivningsobjektet. Ønsker man egentlig denne form for manipulering?
Jeg har idag fått et bud som ligger 70.000 under markedstakst. Dette er et typisk rivningsobjekt men ligger fhv idyllisk til og kalles «et hus på landet». Ja, hvilken romantiker er det ikke som faller for den opplysningen? Megler fortalte meg at «på mandag ville det være kjør om dette objektet». Og sannelig sender hun meg en sms om at første bud er kommet (akkurat som hun spådde) og dette er som ovenfor nevnt. Jeg tror hun lyver. Ingen med vettet i behold vil by mer enn det tomta er verdt.
At hennes opplysning stemmer kan ikke bevises. Det kan motbevises hvis objektet blir solgt. Da kan du nemlig forlange å få en utskrift av budrunden. Ellers ikke. Så hva er det som foregår her? Jo, megler må bevise at hun kan selge og går ut med en opplysning for om mulig å sette igang en salgsprosess. Spørsmålet som melder seg er unektelig; hvem er det som biter på agnet.
Dette er utspekulert og veldig usosial politikk. For hvem er det som påvirker denne boligpolitikken? Jo, det er de som er spesielt godt bemidlet. Her i nærheten står et objekt til salgs for 39 millioner! Med sjøutsikt og basseng i hagen. Du trenger ikke engang gå ned til sjøen for å bade, men utsikt har du. Og ikke for å være sær, men hvor ofte har du trang til å bade i et utendørs basseng! I et land der sommern er knappe 2 uker i året med sol og varme.
søndag 16. oktober 2011
Nansens edlere deler
Fritjof Nansens edlere deler er nå blitt allemannseie. Nå kunne han beskues en kort tid på Facebook, noe som Aftenpostens redaktør en tidligere journalist i Klassekampen, Haugsgjerd står inne for. Leder i Norsk Journalistlag, Elin Floberghagen reagerer på følgende måte når hun hører reaksjonen fra Facebook. Hun sier at «det er veldig pussig at Facebook skal ha den type publiseringsregler, at de skal nekte ting som allerede er blitt publisert i en bok og en avis».
For Facebook har regler og disse er bestemt av våre lovgivere. Det skal ikke publiseres nakenbilder, og dermed basta. Men Aftenpostens redaktør mener altså at det ikke skal gjelde avdøde personer? Og i alle fall ikke hvis det var en kjendis? Så eventuelle nakenbilder av kong Olav; vår folkekonge er det helt greit å trykke? Fordi som Floberghagen sier – de er jo publisert i bøker og aviser allerede? Med andre ord så skal ikke regler for publisering av nakne menn gjelde fordi de er tidligere publisert f eks i blader som er rettet mot dem som liker å se nakne mennesker på trykk?
Hun uttrykker seg forøvrig som en tilbakestående når hun i intervju bruker ordet «hæ».
- Hæ? Dette er en helt ny problemstilling, og som jeg aldri har hørt om før. Jeg synes ikke de burde gi seg til å redigere Aftenposten på andre medier, sier NJ-lederen.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold mottar nyheten om trusselen fra Facebook med latter. Han sier at Facebook tolker regelverket «firkantet». At Facebook har regler om at nakenbilder ikke skal på trykk på deres side, er jo som Kokkvold burde vite et regelverk som andre har bestemt. Så når Facebook holder seg til lover og regler så skal det være galt? For som han sier: «Det er mange som ikke ønsker å se nakenbilder, men i dette tilfellet handler det jo om historiske bilder, som er ufarlige i den forstand».
Så la meg ta et annet eksempel om hvor greit det tydeligvis er i hodene på den sosialistiske journalist-stand: Hvis det finnes naken-bilder av helten fra 2. verdenskrig; vår alles «Kjakan» - i skuffen til en eller annen – så er det altså helt greit å trykke disse etter hans død?
Hæ!
http://www.aftenposten.no/kul_und/article4256542.ece
.
For Facebook har regler og disse er bestemt av våre lovgivere. Det skal ikke publiseres nakenbilder, og dermed basta. Men Aftenpostens redaktør mener altså at det ikke skal gjelde avdøde personer? Og i alle fall ikke hvis det var en kjendis? Så eventuelle nakenbilder av kong Olav; vår folkekonge er det helt greit å trykke? Fordi som Floberghagen sier – de er jo publisert i bøker og aviser allerede? Med andre ord så skal ikke regler for publisering av nakne menn gjelde fordi de er tidligere publisert f eks i blader som er rettet mot dem som liker å se nakne mennesker på trykk?
Hun uttrykker seg forøvrig som en tilbakestående når hun i intervju bruker ordet «hæ».
- Hæ? Dette er en helt ny problemstilling, og som jeg aldri har hørt om før. Jeg synes ikke de burde gi seg til å redigere Aftenposten på andre medier, sier NJ-lederen.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold mottar nyheten om trusselen fra Facebook med latter. Han sier at Facebook tolker regelverket «firkantet». At Facebook har regler om at nakenbilder ikke skal på trykk på deres side, er jo som Kokkvold burde vite et regelverk som andre har bestemt. Så når Facebook holder seg til lover og regler så skal det være galt? For som han sier: «Det er mange som ikke ønsker å se nakenbilder, men i dette tilfellet handler det jo om historiske bilder, som er ufarlige i den forstand».
Så la meg ta et annet eksempel om hvor greit det tydeligvis er i hodene på den sosialistiske journalist-stand: Hvis det finnes naken-bilder av helten fra 2. verdenskrig; vår alles «Kjakan» - i skuffen til en eller annen – så er det altså helt greit å trykke disse etter hans død?
Hæ!
http://www.aftenposten.no/kul_und/article4256542.ece
.
lørdag 15. oktober 2011
Trenger du en psykiater?
Dette er en reprise fra 31.7.
Og - som det heter: "Hva var det jeg sa"? TV2 Nyhetskanalen bekrefter i kveld min påstand via pårørende til en ungdom som ble myrdet på Utøya.
****
Det er heller tvilsomt om vi nå kan vende bladet fra sorgens kapittel til gledens på ennå en tid. Men det er allikevel nå tid for å smile. Ikke av glede men av ren skjær ironi. En debattant på VL tar opp det faktum som er symptomatisk for denne regjeringen der Jens statsminister på mange områder har fremstått som den gode samaritan. Han som deler ut oljepenger til de trengende. Men som ikke har en plan; som Egon ville ha uttrykt det.
Nå sies det at alle skal få hjelp fra psykiatere og psykologer som om disse sitter og har sittet på gjerdet og nærmest ventet på en gylden mulighet til å få vist hva de er gode for. La det være sagt først som sist; dream on! For det første får du ikke time hos en psykolog før om 6 måneder. Jo, du kan få en time hos privat psykolog hvis du er villig til å bla opp en 1000-lapp i timen som er 45 minutter. Og hvem ville ikke gjort det når det virkelig røynet på. Det er bare det at den første 1000-lappen antagelig vil gå med til å fylle ut et skjema som skal sendes til det departementet som er aktuelt. Deretter kan det tenkes at du vil få enda flere skjemaer i fanget som du blir bedt om å fylle ut. For tro nå ikke at psykologen eller psykiateren foran deg har gjettet hva du lider av; selv om du hevder at traumet kan relateres til den 22. juli 2011. Nope! Du er nødt til å hjelpe ham/henne på vei. Og dermed ryker 1000-lappene innen du vet ordet av det. Derfor er dette ikke å anbefale.
Og som debattanten på VL kan opplyse om av egen erfaring visstnok, så vil du om du ikke føler at du orker stå på venteliste i 6 måneder så kan alternativet være de s k psykiatriske sykepleiere. Dette er sykepleiere eller hjelpepleiere som har tatt noen kurs i mental mestring som kanskje kan komme deg til gode. Tvilsomt, spør du meg! Du vel nok oppleve at hun har empati og vilje til å holde om deg og vise deg omsorg. Men ikke regn med mer! Ta heller en god samtale med mora di; hun forstår deg nok best om du er en ungdom som sliter.
Så var det Arbeiderpartiet og Jens statsminister som Anders B Breivik vil ha avsatt. Ja, vi kan jo ikke akkurat påstå at han er alene om det. De andre partiene eksisterer jo pga Jens statsminister&co.
Mediene melder midt opp i sorgen at Arbeiderpartiet er så populær som det aldri har vært før. Med andre ord leser vi mediene som om partiet nå kan takke tragedien den 22. juli og Breivik for dette. Hurra!
- Arbeiderpartiet får hele 41,7 prosent oppslutning på en fersk meningsmåling. Dette er 11 prosentpoeng fram fra junimålingen.
- Vi oppfatter dette som enda et uttrykk for det norske folks medfølelse med ofrene etter terroren i Oslo og massakren på Utøya, og at de svarer på vold med mer demokrati, sier assisterende partisekretær Odd Erik Stende.
Det er Synovate som har gjort målingen for Dagbladet, og den er tatt opp i dagene 29–30 juli. Målingen er gjort med et utvalg på 500 personer, mot vanligvis 1.000.
Fremskrittspartiet får 16,5 prosent mot 19,5 prosent sist. SV får 4,5 prosent, Kristelig Folkeparti 4,4 prosent, mens Senterpartiet og Venstre ifølge målingen ender på 3,8 prosents oppslutning.
Legg merke til at Frp går «tilbake». Ja, mon det, du! De partiene som fremstiller Frp'ere som hår i suppa ligger fremdeles og vipper på grensen til å bli akseptert overhode som parti.
Skal vi ikke snart lande!
Og - som det heter: "Hva var det jeg sa"? TV2 Nyhetskanalen bekrefter i kveld min påstand via pårørende til en ungdom som ble myrdet på Utøya.
****
Det er heller tvilsomt om vi nå kan vende bladet fra sorgens kapittel til gledens på ennå en tid. Men det er allikevel nå tid for å smile. Ikke av glede men av ren skjær ironi. En debattant på VL tar opp det faktum som er symptomatisk for denne regjeringen der Jens statsminister på mange områder har fremstått som den gode samaritan. Han som deler ut oljepenger til de trengende. Men som ikke har en plan; som Egon ville ha uttrykt det.
Nå sies det at alle skal få hjelp fra psykiatere og psykologer som om disse sitter og har sittet på gjerdet og nærmest ventet på en gylden mulighet til å få vist hva de er gode for. La det være sagt først som sist; dream on! For det første får du ikke time hos en psykolog før om 6 måneder. Jo, du kan få en time hos privat psykolog hvis du er villig til å bla opp en 1000-lapp i timen som er 45 minutter. Og hvem ville ikke gjort det når det virkelig røynet på. Det er bare det at den første 1000-lappen antagelig vil gå med til å fylle ut et skjema som skal sendes til det departementet som er aktuelt. Deretter kan det tenkes at du vil få enda flere skjemaer i fanget som du blir bedt om å fylle ut. For tro nå ikke at psykologen eller psykiateren foran deg har gjettet hva du lider av; selv om du hevder at traumet kan relateres til den 22. juli 2011. Nope! Du er nødt til å hjelpe ham/henne på vei. Og dermed ryker 1000-lappene innen du vet ordet av det. Derfor er dette ikke å anbefale.
Og som debattanten på VL kan opplyse om av egen erfaring visstnok, så vil du om du ikke føler at du orker stå på venteliste i 6 måneder så kan alternativet være de s k psykiatriske sykepleiere. Dette er sykepleiere eller hjelpepleiere som har tatt noen kurs i mental mestring som kanskje kan komme deg til gode. Tvilsomt, spør du meg! Du vel nok oppleve at hun har empati og vilje til å holde om deg og vise deg omsorg. Men ikke regn med mer! Ta heller en god samtale med mora di; hun forstår deg nok best om du er en ungdom som sliter.
Så var det Arbeiderpartiet og Jens statsminister som Anders B Breivik vil ha avsatt. Ja, vi kan jo ikke akkurat påstå at han er alene om det. De andre partiene eksisterer jo pga Jens statsminister&co.
Mediene melder midt opp i sorgen at Arbeiderpartiet er så populær som det aldri har vært før. Med andre ord leser vi mediene som om partiet nå kan takke tragedien den 22. juli og Breivik for dette. Hurra!
- Arbeiderpartiet får hele 41,7 prosent oppslutning på en fersk meningsmåling. Dette er 11 prosentpoeng fram fra junimålingen.
- Vi oppfatter dette som enda et uttrykk for det norske folks medfølelse med ofrene etter terroren i Oslo og massakren på Utøya, og at de svarer på vold med mer demokrati, sier assisterende partisekretær Odd Erik Stende.
Det er Synovate som har gjort målingen for Dagbladet, og den er tatt opp i dagene 29–30 juli. Målingen er gjort med et utvalg på 500 personer, mot vanligvis 1.000.
Fremskrittspartiet får 16,5 prosent mot 19,5 prosent sist. SV får 4,5 prosent, Kristelig Folkeparti 4,4 prosent, mens Senterpartiet og Venstre ifølge målingen ender på 3,8 prosents oppslutning.
Legg merke til at Frp går «tilbake». Ja, mon det, du! De partiene som fremstiller Frp'ere som hår i suppa ligger fremdeles og vipper på grensen til å bli akseptert overhode som parti.
Skal vi ikke snart lande!
Bryst-screening er ikke bra
Kvinner som takker ja til bryst-screening har mer kreft enn kvinner som ikke lar seg så lett friste. Selv har jeg hatt kreft men ikke i brystet. Min historie er kanskje unik for jeg var faktisk nær døden. At jeg var nær døden berodde på en lege som var og antagelig er udugelig. Jeg registrerer at han fremdeles mottar pasienter. Gudene vet hvor mange pasienter som har møtt døden i hans hender! Etter 17 år da jeg dengang selv som en ressurssterk person ba ham rekvirere en time på sykhehuset.
Allerede ett år etter det kirurgiske inngrepet ble jeg invitert til en ny undersøkelse som jeg takket nei til. Jeg overlevde også som man vel forstår de første 5 årene - som det sies er en kritisk periode. I tiden som fulgte har jeg fått flere invitasjoner til bryst-screening, men da det på et tidspunkt for noen år siden ble debattert nytten av dette, har jeg i tiden som fulgte altså ikke møtt opp.
En gang i mitt liv som 20-åring gikk jeg over terskelen til Radiumhospitalet fordi min dengang så ansvarsfulle lege sendte meg dit. Har aldri vært så redd i mitt liv! Kanskje var det svulster som kronikken i Aftenposten nevner noe om, men det ble ikke konstatert bryst-kreft, takk og lov!
Men altså ca 20 år senere fikk jeg en potensiell dødsdom; men overlevde. Så hvorfor viser undersøkelsen som er gjort i Sverige at de kvinner som går oftest til screening er kvinner som ender opp med en diagnose med dertil operasjon og fjerning av brystet med kjertler og hele pakka? Kan det tenkes at de røntgenstrålene samt den frykten kvinnene føler når de står foran screeningen og den angsten de føler i tiden innen de får et svar – påfører kroppen din en stress som du ikke har godt av?
Selv tror jeg på psykosomati. Hvilket betyr at din psykiske helse påvirker din fysiske. Og selv er jeg en kristen og mange vil nok kalle meg en fatalist. Men jeg tror at hvis du legger livet ditt i hendene på den sanne Gud, så tror jeg ikke du trenger alltid å være så på alerten. Fatalist er jeg forøvrig blitt da jeg ser at vi overlever andre under besynderlige forhold, der man trygt kan si at det var et mirakel at nettopp du fikk leve.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4256229.ece
Allerede ett år etter det kirurgiske inngrepet ble jeg invitert til en ny undersøkelse som jeg takket nei til. Jeg overlevde også som man vel forstår de første 5 årene - som det sies er en kritisk periode. I tiden som fulgte har jeg fått flere invitasjoner til bryst-screening, men da det på et tidspunkt for noen år siden ble debattert nytten av dette, har jeg i tiden som fulgte altså ikke møtt opp.
En gang i mitt liv som 20-åring gikk jeg over terskelen til Radiumhospitalet fordi min dengang så ansvarsfulle lege sendte meg dit. Har aldri vært så redd i mitt liv! Kanskje var det svulster som kronikken i Aftenposten nevner noe om, men det ble ikke konstatert bryst-kreft, takk og lov!
Men altså ca 20 år senere fikk jeg en potensiell dødsdom; men overlevde. Så hvorfor viser undersøkelsen som er gjort i Sverige at de kvinner som går oftest til screening er kvinner som ender opp med en diagnose med dertil operasjon og fjerning av brystet med kjertler og hele pakka? Kan det tenkes at de røntgenstrålene samt den frykten kvinnene føler når de står foran screeningen og den angsten de føler i tiden innen de får et svar – påfører kroppen din en stress som du ikke har godt av?
Selv tror jeg på psykosomati. Hvilket betyr at din psykiske helse påvirker din fysiske. Og selv er jeg en kristen og mange vil nok kalle meg en fatalist. Men jeg tror at hvis du legger livet ditt i hendene på den sanne Gud, så tror jeg ikke du trenger alltid å være så på alerten. Fatalist er jeg forøvrig blitt da jeg ser at vi overlever andre under besynderlige forhold, der man trygt kan si at det var et mirakel at nettopp du fikk leve.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4256229.ece
fredag 14. oktober 2011
Ole J Anfindsen og multikulturalistene
«Fortsatt masseinnvandring fra slike kulturer vil nødvendigvis gi opphav til stadig økende spenninger og motsetninger. Mange av oss ønsker å forhindre en slik utvikling, og mener det er behov for justeringer i innvandrings- og integreringspolitikken. Men i det flerkulturelle ekkokammeret er slike advarsler og motforestillinger lite velkomne; de blir gjerne avfeid som intoleranse». Et utdrag av Ole Jørgen Anfindsens kronikk.
Det er til tider noe så schizofrent (klisje) over Hans Rustad. Gårsdagens debatt der Selvmordsparadigmets forfatter Ole Jørgen Anfindsen møtte en multikulturalist, Brekke som er en veldg typisk representant for denne kategorien endte med at førstnevnte ble hudflettet. For kort sagt hevder multikulturalistene at vi i Norge eller i vesten slett ikke har noen problemer med muslimene. Ja kort sagt er det dette de arrogant påstår tiltross for at fakta ligger på bordet. Det står respekt av Anfindsen når han fremdeles har styrke til å ta til gjenmæle.
Det som blir et tankekors er Hans Rustads angrep på Anfindsen i et essay på document.no idag. Anfindsen har skrevet en kronikk i Aftenposten der han maner til ettertanke. Han forsøker med sin retorikk først å frasi seg etthvert ansvar hva gjelder Breiviks referanser til de respektive ukorrekte politiske bloggene - der hans egen honest.thinking også er inkludert. Dette funker dårlig etter min mening. Boka til Anfindsen er så rett på sak om temaer som de korrekte mediene ikke tør ta opp, at det virke underlig mildt sagt på meg at Anfindsen etter 22/7 har gått i skyttergraven. Det virker hyklersk og falsk. Jeg har skrevet om Anfindsen her før.
Og nå snart tre måneder etter 22/7 går han ut og forsøker å gjenopprette tilliten til oss som gjennomskuet ham som feig i ukene rett etter. I sin kronikk for et par dager siden ber han oss om å ikke se bort fra at Breivik har et poeng (eller to) i sitt manifest. Og som vi vet den første forklaringen på hans makabre handlinger var at «det var nødvendig». Han forklarer sine handlinger med sin fortvilelse over at Arbeiderpartiet fortsetter å skape kaos i Norge. Og det er jo nettopp det vi politisk ukorrekte mener. Men altså noe som Hans Rustad ikke lenger ønsker å stå inne for etter 22/7. Unnskyld meg men hva slags forhold har han da egentlig til sin egen politiske blogg?
Behring Breivik gjorde det som mange av oss bare venter på: handling. Eller skal vi fortsette å prate på kammerset om problemene i kjølvannet av denne innvandringspolitikken? Ja, ikke at jeg har tenkt å starte en borgerkrig. Men er det virkelig noen der ute som ble overrasket over at det var en nordmann som tok initiativet? Hvis det ikke er det så blir Breivik som en konsekvens en martyr. Det er ikke til å komme bort fra.
Hans Rustad som fremstår som en sterk kritiker av islam sammen med sine åndsfrender skal ikke ha noe av at hans blogg document.no har kommet i søkelyset pga Behring Breivik. Derfor skriver han et arrogant essay der han refser Anfindsen som han tidligere har rost opp i skyene. Han virker desperat. Han skal ha seg frabedt at han deler Breivik's syn. Som iflg Anfindsen hevder at Breivik hadde og har «ett poeng». Selvfølgelig har Breivik ett poeng. Og det er det faktum at vårt demokrati undergraves av en gjeng politikere som later som om folket ikke finnes. Et falskt demokrati; ja nettopp.
Derfor mener Anfindsen at Breivik har et poeng. Han står selvsagt ikke inne for handlingene. De er det vel ingen andre enn islamister som vil vedkjenne seg. Av den grunn var da også islamistene der de har spredd seg, svært så ivrige etter å påta seg skyld for bomben som sprang i regjeringskvartalet. Men noe som Rustad med all tydelighet gjennnom sitt svar til Anfindsen forsøker å frasi seg. En skyld ingen av oss har behov for å påta oss. Og av den grunn går han i skyttergraven sin hver gang det hevdes at han og hans åndsfrender bør føle skyld for 22/7. Er det nødvendig? Selvsagt har han ingen skyld like lite som alle andre. Men derfra til å fornekte fakta blir bare for sært.
Det er til tider noe så schizofrent (klisje) over Hans Rustad. Gårsdagens debatt der Selvmordsparadigmets forfatter Ole Jørgen Anfindsen møtte en multikulturalist, Brekke som er en veldg typisk representant for denne kategorien endte med at førstnevnte ble hudflettet. For kort sagt hevder multikulturalistene at vi i Norge eller i vesten slett ikke har noen problemer med muslimene. Ja kort sagt er det dette de arrogant påstår tiltross for at fakta ligger på bordet. Det står respekt av Anfindsen når han fremdeles har styrke til å ta til gjenmæle.
Det som blir et tankekors er Hans Rustads angrep på Anfindsen i et essay på document.no idag. Anfindsen har skrevet en kronikk i Aftenposten der han maner til ettertanke. Han forsøker med sin retorikk først å frasi seg etthvert ansvar hva gjelder Breiviks referanser til de respektive ukorrekte politiske bloggene - der hans egen honest.thinking også er inkludert. Dette funker dårlig etter min mening. Boka til Anfindsen er så rett på sak om temaer som de korrekte mediene ikke tør ta opp, at det virke underlig mildt sagt på meg at Anfindsen etter 22/7 har gått i skyttergraven. Det virker hyklersk og falsk. Jeg har skrevet om Anfindsen her før.
Og nå snart tre måneder etter 22/7 går han ut og forsøker å gjenopprette tilliten til oss som gjennomskuet ham som feig i ukene rett etter. I sin kronikk for et par dager siden ber han oss om å ikke se bort fra at Breivik har et poeng (eller to) i sitt manifest. Og som vi vet den første forklaringen på hans makabre handlinger var at «det var nødvendig». Han forklarer sine handlinger med sin fortvilelse over at Arbeiderpartiet fortsetter å skape kaos i Norge. Og det er jo nettopp det vi politisk ukorrekte mener. Men altså noe som Hans Rustad ikke lenger ønsker å stå inne for etter 22/7. Unnskyld meg men hva slags forhold har han da egentlig til sin egen politiske blogg?
Behring Breivik gjorde det som mange av oss bare venter på: handling. Eller skal vi fortsette å prate på kammerset om problemene i kjølvannet av denne innvandringspolitikken? Ja, ikke at jeg har tenkt å starte en borgerkrig. Men er det virkelig noen der ute som ble overrasket over at det var en nordmann som tok initiativet? Hvis det ikke er det så blir Breivik som en konsekvens en martyr. Det er ikke til å komme bort fra.
Hans Rustad som fremstår som en sterk kritiker av islam sammen med sine åndsfrender skal ikke ha noe av at hans blogg document.no har kommet i søkelyset pga Behring Breivik. Derfor skriver han et arrogant essay der han refser Anfindsen som han tidligere har rost opp i skyene. Han virker desperat. Han skal ha seg frabedt at han deler Breivik's syn. Som iflg Anfindsen hevder at Breivik hadde og har «ett poeng». Selvfølgelig har Breivik ett poeng. Og det er det faktum at vårt demokrati undergraves av en gjeng politikere som later som om folket ikke finnes. Et falskt demokrati; ja nettopp.
Derfor mener Anfindsen at Breivik har et poeng. Han står selvsagt ikke inne for handlingene. De er det vel ingen andre enn islamister som vil vedkjenne seg. Av den grunn var da også islamistene der de har spredd seg, svært så ivrige etter å påta seg skyld for bomben som sprang i regjeringskvartalet. Men noe som Rustad med all tydelighet gjennnom sitt svar til Anfindsen forsøker å frasi seg. En skyld ingen av oss har behov for å påta oss. Og av den grunn går han i skyttergraven sin hver gang det hevdes at han og hans åndsfrender bør føle skyld for 22/7. Er det nødvendig? Selvsagt har han ingen skyld like lite som alle andre. Men derfra til å fornekte fakta blir bare for sært.
Muslimer og psykopater
Flere og flere har oppdaget at i takt med at døgeniktene slår om seg får psykopatene mer makt. Mange undrer seg over det de har oppdaget; at i samfunnet vil vi fremover møte på flere og flere psykopater. Inntil psykopati blir satt på dagsorden og innlemmet i det norske diagnose-systemet - som i USA vil mange imidlertid stille seg undrende til karakteristikker av mennesker som psykopater. Folket må belæres om dette akkurat som de må belæres om hvordan de skal holde vekten. Ingen har vel unngått å få med seg Fedon Lindbergs filosofi om hvordan gå ned i vekt. Vi finner ham enten underholdende eller vi forholder oss til ham som en seriøs forsker på spiseforstyrrelser.
Det samme gjelder det forholdet vi har til mennesker med problematiske personlighets-forstyrrelser - som disse med psykopatiske trekk. Vi nekter å innse at de er psykopater inntil det blir debattert på TV en onsdag kveld og vi kan si; javel, nå vet vi bedre; nå forstår vi hva slags menneske naboen er. Denne ufyselige, manipulerende mannspersonen som ufortrødent banker i taket om natten uansett hvor langt vi er villige til å strekke oss for å holde husfred.
Etter å ha lest en del bøker og etter å ha valgt å engasjere meg i den problematikken vi ikke lenger kommer utenom hva gjelder forholdet til muslimene som formerer seg i landet - så står det etterhvert klarere for meg at muslimene og de som ikke er tilhengere av altruismen (motsatt: egoismen) og menneskets frihet - de har faktisk mye til felles med psykopatene.
For hva er symptomene vi ser etter hvis vi seriøst vil diagnostisere en person med psykopatiske trekk? Først kan vi konstatere at til forskjell fra oss som følger den gyldne regel om at du skal gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg, den regelen er muslimen ikke fortrolig med; det er da også en typisk kristen regel. (eller la meg heller kalle ham islamisten; for ikke å skjære alle som tror på allah over samme kam). I muslimske land og ellers i den vestlige verden er det jo først og fremst muslimene som blir utsatt for selvmordsbombere - som jeg forøvrig ser på som djevelen personifisert.
Disse følelsekalde onde menneskene eier ikke empati. Altså det til felles med psykopaten. Neste skritt i å diagnostisere islamisten er nesten enda enklere: vi «tar» ham på hans manipulering av individet. «Allah er vår gud og Muhammed er hans profet. Hvis du ikke underlegger deg vår lov sharia vil vi drepe deg. Og det vil gå med deg som med de vantro hundene; de kristne og jødene».
Så de kunnskapsløse og naivistene; de som ikke forstår hva de står overfor; de underkaster seg heller enn å ta opp kampen. Dette akkurat som mange gjør i forhold til psykopaten som de «anser» bare for å være usympatisk, men («selvsagt») også med gode sider. Frustrasjonen blir komplett fordi disse fremstår som Jekyll og Hyde. De kan fremstå ydmyke når de er bevisste på å føre deg bak lyset og bruker en fremgangsmåte som helt klart er bevisst på nettopp dette. Akkurat som islamistene.
Disse to utpregede symptomene er faktisk nok til å plassere lusa. Og når du føler et ubehag i forhold til disse menneskene så burde det ringe en bjelle. Du burde ta opp kampen om du må. Eller nekte å kommunisere med vedkommende; noe som aldri er fruktbart. Dialog er bortkastet.
Poenget mitt er at islamistene og deres trosfeller er mennesker som ikke har et forhold til altruismen men velger å leve i våre kristne samfunn som egoister og parasitter. De blir som blodsugere og gir seg ikke før du har knust dem. Dette er mulig hvis vi slutter å se gjennom fingrene med deres manipuleringer. Boka «Islamister og naivister» snakker om at muslimer liker å se seg som ofre og noe disse tydeligvis har suget til seg og utnytter i sitt ufortrødne press på vestlige regjeringer - med manipulasjoner som f eks en endret retorikk for at ikke den vestlige verden skal gå totalt av hengslene i sin forakt for dem. Ren taktikk med andre ord.
De tilbakestående som jeg kaller disse som nekter å innordne seg regler og sedvaner i integreringsprosessen kan sammenlignes med hunder som må disiplineres allerede når de er valper. Lar du det stå til vil du neppe få skikk på bikkja di. Du kan få et dyr som lar seg styre på et vis, men når du virkelig ser frem til en tur med hunden vil han neppe adlyde ordre. Enten vil hunden bjeffe etter andre større hunder og lage et lurveleven - eller du vil ha en følelse av at du må lystre hundens alle innfall. Har du ikke lært hunden at du er hans herre så vil du aldri ha noen glede av hunden din. Det samme med islamistene eller disse som forholder seg til andre guder og levesett; de må holdes i stramme tøyler helt fra de setter bena på norsk, kristen jord - hvis vi skal fortsette denne perverse innvandringspolitikken.
http://no.wikipedia.org/wiki/Altruisme
Det samme gjelder det forholdet vi har til mennesker med problematiske personlighets-forstyrrelser - som disse med psykopatiske trekk. Vi nekter å innse at de er psykopater inntil det blir debattert på TV en onsdag kveld og vi kan si; javel, nå vet vi bedre; nå forstår vi hva slags menneske naboen er. Denne ufyselige, manipulerende mannspersonen som ufortrødent banker i taket om natten uansett hvor langt vi er villige til å strekke oss for å holde husfred.
Etter å ha lest en del bøker og etter å ha valgt å engasjere meg i den problematikken vi ikke lenger kommer utenom hva gjelder forholdet til muslimene som formerer seg i landet - så står det etterhvert klarere for meg at muslimene og de som ikke er tilhengere av altruismen (motsatt: egoismen) og menneskets frihet - de har faktisk mye til felles med psykopatene.
For hva er symptomene vi ser etter hvis vi seriøst vil diagnostisere en person med psykopatiske trekk? Først kan vi konstatere at til forskjell fra oss som følger den gyldne regel om at du skal gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg, den regelen er muslimen ikke fortrolig med; det er da også en typisk kristen regel. (eller la meg heller kalle ham islamisten; for ikke å skjære alle som tror på allah over samme kam). I muslimske land og ellers i den vestlige verden er det jo først og fremst muslimene som blir utsatt for selvmordsbombere - som jeg forøvrig ser på som djevelen personifisert.
Disse følelsekalde onde menneskene eier ikke empati. Altså det til felles med psykopaten. Neste skritt i å diagnostisere islamisten er nesten enda enklere: vi «tar» ham på hans manipulering av individet. «Allah er vår gud og Muhammed er hans profet. Hvis du ikke underlegger deg vår lov sharia vil vi drepe deg. Og det vil gå med deg som med de vantro hundene; de kristne og jødene».
Så de kunnskapsløse og naivistene; de som ikke forstår hva de står overfor; de underkaster seg heller enn å ta opp kampen. Dette akkurat som mange gjør i forhold til psykopaten som de «anser» bare for å være usympatisk, men («selvsagt») også med gode sider. Frustrasjonen blir komplett fordi disse fremstår som Jekyll og Hyde. De kan fremstå ydmyke når de er bevisste på å føre deg bak lyset og bruker en fremgangsmåte som helt klart er bevisst på nettopp dette. Akkurat som islamistene.
Disse to utpregede symptomene er faktisk nok til å plassere lusa. Og når du føler et ubehag i forhold til disse menneskene så burde det ringe en bjelle. Du burde ta opp kampen om du må. Eller nekte å kommunisere med vedkommende; noe som aldri er fruktbart. Dialog er bortkastet.
Poenget mitt er at islamistene og deres trosfeller er mennesker som ikke har et forhold til altruismen men velger å leve i våre kristne samfunn som egoister og parasitter. De blir som blodsugere og gir seg ikke før du har knust dem. Dette er mulig hvis vi slutter å se gjennom fingrene med deres manipuleringer. Boka «Islamister og naivister» snakker om at muslimer liker å se seg som ofre og noe disse tydeligvis har suget til seg og utnytter i sitt ufortrødne press på vestlige regjeringer - med manipulasjoner som f eks en endret retorikk for at ikke den vestlige verden skal gå totalt av hengslene i sin forakt for dem. Ren taktikk med andre ord.
De tilbakestående som jeg kaller disse som nekter å innordne seg regler og sedvaner i integreringsprosessen kan sammenlignes med hunder som må disiplineres allerede når de er valper. Lar du det stå til vil du neppe få skikk på bikkja di. Du kan få et dyr som lar seg styre på et vis, men når du virkelig ser frem til en tur med hunden vil han neppe adlyde ordre. Enten vil hunden bjeffe etter andre større hunder og lage et lurveleven - eller du vil ha en følelse av at du må lystre hundens alle innfall. Har du ikke lært hunden at du er hans herre så vil du aldri ha noen glede av hunden din. Det samme med islamistene eller disse som forholder seg til andre guder og levesett; de må holdes i stramme tøyler helt fra de setter bena på norsk, kristen jord - hvis vi skal fortsette denne perverse innvandringspolitikken.
http://no.wikipedia.org/wiki/Altruisme
torsdag 13. oktober 2011
Lærerne er dumme
Dagens lærere har en lav IQ. De som skal forvalte våre barns muligheter på arbeidsmarkedet er dumme. Ja mon det?
Jeg snakket nylig med en ung kvinne som jobbet i skolen og underviste i helsefag. Hun var utdannet sykepleier. Hun har nå igjen satt seg på skolebenken for å utvikle seg i sitt opprinnelige fag. Hun fikk en dag såpass mye pes fra rektor at hun fant det ikke formålstjenlig å fortsette i jobben som underviser. Hvorfor?
Jo, en av hennes elever kom en dag rusa til hennes timer. Rusa på narkotika. Hun beordret eleven ut av klasserommet; dette var mer enn hun kunne akseptere. Går dette an, da?
Jeg har selv den samme erfaringen, men dette var på 80-tallet. En av mine elever en guttunge var helt klart ikke moden for undervisning. Han fikk ekstraundervisning i enkelte fag, men stort sett var han et uromoment. Jeg valgte den gammeldagse metoden og sendte ham på gangen. Dette ble jeg fortalt av rektor; det kunne man ikke gjøre. Jeg fortsatte som vikar enda en stund og lot ungene stort sett få gjøre som de ville. Jeg hadde gode dager bak kateteret i denne tiden. Da det faller meg stort sett unaturlig å skrike eller trygle om ro. Disiplin hadde jeg ikke tidligere hatt et problem med da jeg underviste som svært ung på 70-tallet.
Noe hadde skjedd i mellomtiden. Og mye har skjedd de siste 40-50 årene. Vi har fått et eget tenke-politi. En svært liten elite som hevder at de vet best hvor skoen trykker. Om den trykker er ikke en problemstilling. Skoen trykker og det må de visstnok gjøre noe med. Døgeniktene er med årene blitt bare flere og flere. Som en venninne sa; sosialistene er gode å ha hvis du ønsker å utnytte systemet. De er nemlig så dumme selv, at de forstår ikke hva som skjer over hodene deres. Så lenge de selv kan få dra nytte av de samme godene som følger i kjølvannet, så er de villige til å overse det faktum at de ikke forstår.
Gradvis har vi sett at sosialdemokratene har endret reglene. Det er ikke mye som henger på greip om dagen på de aller fleste arenaer. Ingenting får lenger konsekvenser. Folk kan ikke sies opp og sitter trygt uansett brølere. Selv justisministeren sitter trygt!
Ungene skal ikke snakkes hardt til; hva nå det betyr? Ungene skulle heller ikke lenger sitte på hver sin pult; om ikke noe så er det jo lettere å skille ut et barn/ungdom ved sin egen private pult enn om de sitter i grupper. Det er lett å skjule sine manglende evner i en gruppe. Karakterer ble det etterhvert ikke snakk om! Tenke seg til at lærern skulle ta seg den friheten å marginalisere barna våre på den måten. Etterhvert skled undervisningen ut. Ungene vandrer nå rundt som tapte får og leter etter en voksenperson som kan sette grenser og siden de nå er på skolen 1/3 av døgnet så etterlyser de noen som kan korrigere dem i faget. Dette initiativet alene tyder på høy IQ; ikke lav.
At Nrk idag kan fortelle oss at lærere har en lav intelligens henger ikke på greip. Hvis Nrk sikter til etniske nordmenn så er det konstatert at vi tilhører den folkegruppen som har en intelligens noe under den høyeste. Kinesere skal visstnok ha en høyere IQ. Folk sør for Sahara er de dummeste, siden vi nå er inne på temaet. Hvorfor Nrk nå plutselig fokuserer på IQ forekommer meg underlig. Dette temaet har jo lenge vært et ikke-tema. Men nå er altså denne diskusjonen blitt stueren? Interessant, men dessverre tror jeg at den sosialistiske kanalen har en egen agenda.
Norske, etniske lærere har ikke blitt dummere. Deres IQ-nivå har vært det samme helt fra de begynte på den sosialistiske skolen der man idag mener at ingen skal få anledning til å utmerke seg. Dette er i tråd med deres ideologi. Men hva får vi igjen for en elendig norsk skole? Gjett en gang:
Elendige norske lærere! De har jo ikke lært noe av vesentlig betydning. Og den erfaringen de selv gjorde i sin egen oppvekst den har de selvsagt tatt med seg inn i sitt yrke som lærer. Kan da vel ikke være så mye mer å si om det? Rent bortsett fra at ingen med et kunnskapsnivå over middels gidder lenger søke seg til lærerhøyskolene. Skremmende!
Jeg snakket nylig med en ung kvinne som jobbet i skolen og underviste i helsefag. Hun var utdannet sykepleier. Hun har nå igjen satt seg på skolebenken for å utvikle seg i sitt opprinnelige fag. Hun fikk en dag såpass mye pes fra rektor at hun fant det ikke formålstjenlig å fortsette i jobben som underviser. Hvorfor?
Jo, en av hennes elever kom en dag rusa til hennes timer. Rusa på narkotika. Hun beordret eleven ut av klasserommet; dette var mer enn hun kunne akseptere. Går dette an, da?
Jeg har selv den samme erfaringen, men dette var på 80-tallet. En av mine elever en guttunge var helt klart ikke moden for undervisning. Han fikk ekstraundervisning i enkelte fag, men stort sett var han et uromoment. Jeg valgte den gammeldagse metoden og sendte ham på gangen. Dette ble jeg fortalt av rektor; det kunne man ikke gjøre. Jeg fortsatte som vikar enda en stund og lot ungene stort sett få gjøre som de ville. Jeg hadde gode dager bak kateteret i denne tiden. Da det faller meg stort sett unaturlig å skrike eller trygle om ro. Disiplin hadde jeg ikke tidligere hatt et problem med da jeg underviste som svært ung på 70-tallet.
Noe hadde skjedd i mellomtiden. Og mye har skjedd de siste 40-50 årene. Vi har fått et eget tenke-politi. En svært liten elite som hevder at de vet best hvor skoen trykker. Om den trykker er ikke en problemstilling. Skoen trykker og det må de visstnok gjøre noe med. Døgeniktene er med årene blitt bare flere og flere. Som en venninne sa; sosialistene er gode å ha hvis du ønsker å utnytte systemet. De er nemlig så dumme selv, at de forstår ikke hva som skjer over hodene deres. Så lenge de selv kan få dra nytte av de samme godene som følger i kjølvannet, så er de villige til å overse det faktum at de ikke forstår.
Gradvis har vi sett at sosialdemokratene har endret reglene. Det er ikke mye som henger på greip om dagen på de aller fleste arenaer. Ingenting får lenger konsekvenser. Folk kan ikke sies opp og sitter trygt uansett brølere. Selv justisministeren sitter trygt!
Ungene skal ikke snakkes hardt til; hva nå det betyr? Ungene skulle heller ikke lenger sitte på hver sin pult; om ikke noe så er det jo lettere å skille ut et barn/ungdom ved sin egen private pult enn om de sitter i grupper. Det er lett å skjule sine manglende evner i en gruppe. Karakterer ble det etterhvert ikke snakk om! Tenke seg til at lærern skulle ta seg den friheten å marginalisere barna våre på den måten. Etterhvert skled undervisningen ut. Ungene vandrer nå rundt som tapte får og leter etter en voksenperson som kan sette grenser og siden de nå er på skolen 1/3 av døgnet så etterlyser de noen som kan korrigere dem i faget. Dette initiativet alene tyder på høy IQ; ikke lav.
At Nrk idag kan fortelle oss at lærere har en lav intelligens henger ikke på greip. Hvis Nrk sikter til etniske nordmenn så er det konstatert at vi tilhører den folkegruppen som har en intelligens noe under den høyeste. Kinesere skal visstnok ha en høyere IQ. Folk sør for Sahara er de dummeste, siden vi nå er inne på temaet. Hvorfor Nrk nå plutselig fokuserer på IQ forekommer meg underlig. Dette temaet har jo lenge vært et ikke-tema. Men nå er altså denne diskusjonen blitt stueren? Interessant, men dessverre tror jeg at den sosialistiske kanalen har en egen agenda.
Norske, etniske lærere har ikke blitt dummere. Deres IQ-nivå har vært det samme helt fra de begynte på den sosialistiske skolen der man idag mener at ingen skal få anledning til å utmerke seg. Dette er i tråd med deres ideologi. Men hva får vi igjen for en elendig norsk skole? Gjett en gang:
Elendige norske lærere! De har jo ikke lært noe av vesentlig betydning. Og den erfaringen de selv gjorde i sin egen oppvekst den har de selvsagt tatt med seg inn i sitt yrke som lærer. Kan da vel ikke være så mye mer å si om det? Rent bortsett fra at ingen med et kunnskapsnivå over middels gidder lenger søke seg til lærerhøyskolene. Skremmende!
onsdag 12. oktober 2011
Knut
Dengang da Knut var en liten gutt, ja helt fra han var sånn 4-5 år fikk han juling av faren. Det var ikke meg, sa Knut når faren ga ham en ørefik. Lille-Knut var en spinkel liten guttunge og eldst i en barneflokk på tre. Hans yngre bror var en skikkelige rabbagast. Han fant på mye tull som barn flest når de er i den alderen. Og når sant skal sies så var det ikke alltid lett å avsløre ham. Han var en sjarmerende liten gutt, den yngre broren og som spedbarn hadde han vært ofte syk. Så syk at foreldrene hadde lurt på om de ville få se ham vokse opp. Så det skal ikke stikkes under en stol at han slapp unna med det meste av sine fantestreker.
Lille-Knut derimot var en snill og omgjengelig guttunge som stort sett satt inne og leste Donald Duck. Han elsket tegneserier og hans favoritt-figur var fetter Anton. Annet lesestoff fantes ikke i lille-Knuts hjem. Bokhyllene var tomme rett og slett. Men dette skulle komme til å endre seg med årene. Lille-Knut skulle en dag få innpass på det juridiske fakultet og der tok han også sin embedseksamen. Men drømmen om jobben som skrankeadvokat den glapp. Han hadde ikke det som skal til på dette krevende området. Så advokatbevillingen den ble lagt ned i skuffen og der ligger den dag i dag. I skuffen på lille-Knut's kontor i regjeringsbygget. Ja, det som engang var et bygg, da. Nå er det en skraphaug.
Men tilbake til Knut. Da han var en liten og etterhvert blitt en engstelig guttunge som etter å ha fått så mye juling i oppveksten faktisk selv trodde at han var en håpløs ung mann i ungdomsårene - fant det ofte håpløst å få seg venner. Det var noe med Knut som signaliserte hans noe pinglete opptreden. Han ble stadig ertet eller frosset ut i miljøet på juridisk fakultet og når studentene planla sin årlige revy ble Knut - som alltid meldte seg som frivillig, plukket ut til å fremstille små, søte tuller med englehår. På revyscenen gjorde han alltid furore. Han opptrådde i rosa kjoler og kyser og det som gjør rollefiguren ekstra morsom når man vet at bak kostymene befinner seg en ung mann. Men Knut fant seg til rette i miljøet og takket alltid ja til tilbudene om å være den som påtok seg oppgaver som vanligvis tok mye av hans tid som student. De andre gliste av Knut fordi han var så utrolig naiv.
Knut fikk som sagt sin eksamen men som advokat var og ble han håpløs. Som politiker derimot ble han straks tatt inn i varmen og der på kontoret til Knut ble det straks livlig også i korridorene. Hans ansatte var unge kvinner med ambisjoner og en god porsjon trang til å styre Knut i hans daglige virke. Vi legger frem et vedtak om hijab i politiet, foreslo en ansatt fra Pakistan. Ja, sa Knut, hvilken flott ide! Det ble med ideen. Folket sa nei på sine spesielle måter - og bloggene som skulle komme til å karakterisere lille-Knut ble bare flere og flere.
Lille-Knut som nå var blitt en voksen mann; endog gift ble han også. Med en kvinne som styrte familien med jernhånd noe Knut straks fant tilfredsstillende. Nå hadde han de unge, engasjerte, fremadstormende jentene på kontoret som lot ham være i fred med sitt. Og på hjemmeplan ble han snart vant til å gjøre som kona bestemte. Dette passet Knut «den store» utmerket. Ansvar var det verste han visste. Men ansvar hadde han og når pengene skulle deles ut i justissektoren satt han alltid på gjerdet og ventet og tok til takke med det som regjeringen bestemte skulle ta veien dit.
Når Knut ble konfrontert med sin manglende evne til å handle på vegne av sine undersåtter, gikk han rett i skyttergraven. I TV-ruten ser vi ham alltid med et uforstående blikk inn i kameraet som om han lurer på hva han har der å gjøre. «Alle klager og skriker om penger; de blir aldri fornøyd uansett hvor mye jeg anstrenger meg», ble Knuts mantra. Og ja, ettersom han beholdt sitt kontor i regjeringsbygget; som nå er en skraphaug, og det på 6.året, ja, så er det ikke mulig å bli kvitt mannen. For Jens er mer enn fornøyd han; Knut er villig til å kompromisse. Og er det noe Jens setter pris på så er det kolleger av hans legning.
Så er det bare det da, og noe verken Jens eller Knut hadde regnet med. Katastrofer skjer og skjedde også i vårt lille land. Og når folket får nok av døgeniktene i regjeringen så tar de skritt, viser det seg, og noe som ingen - heller ikke Knut hadde regnet med. Beviset er skraphaugen i regjeringskvartalet. Og ikke minst og ikke å forglemme – de mange ungdommene som ble slaktet for fote ute på Utøya.
Knut stakkar han har ikke mistet munn og mæle, nei da det er ikke det. Men han er fremdeles den gutten som ble formet i barndommen og i ungdommen. En liten engstelig gutt som aller helst vil være i fred. Når han uttaler seg derimot, gjør han bare vondt verre. For når folket taler fra sine egne private blogger, vekker det faktisk oppsikt langt utover landegrensene. Og tiltross for at de sosialistiske mediene lar ham få fred i denne vanskelige tiden, så dukker allikevel ekspertene frem fra sine skjulesteder og uttaler seg. Om det ene og det andre, det er så. Men når engstelige Knut ikke lenger finner gjemmesteder han sårt trenger i disse vanskelige tider er det ikke lenger bønn; han skal tas. For som en var så freidig å si i en eller annen debatt her en kveld, etter 22/7 så – er store-Knut ikke lenger troverdig!
Lille-Knut derimot var en snill og omgjengelig guttunge som stort sett satt inne og leste Donald Duck. Han elsket tegneserier og hans favoritt-figur var fetter Anton. Annet lesestoff fantes ikke i lille-Knuts hjem. Bokhyllene var tomme rett og slett. Men dette skulle komme til å endre seg med årene. Lille-Knut skulle en dag få innpass på det juridiske fakultet og der tok han også sin embedseksamen. Men drømmen om jobben som skrankeadvokat den glapp. Han hadde ikke det som skal til på dette krevende området. Så advokatbevillingen den ble lagt ned i skuffen og der ligger den dag i dag. I skuffen på lille-Knut's kontor i regjeringsbygget. Ja, det som engang var et bygg, da. Nå er det en skraphaug.
Men tilbake til Knut. Da han var en liten og etterhvert blitt en engstelig guttunge som etter å ha fått så mye juling i oppveksten faktisk selv trodde at han var en håpløs ung mann i ungdomsårene - fant det ofte håpløst å få seg venner. Det var noe med Knut som signaliserte hans noe pinglete opptreden. Han ble stadig ertet eller frosset ut i miljøet på juridisk fakultet og når studentene planla sin årlige revy ble Knut - som alltid meldte seg som frivillig, plukket ut til å fremstille små, søte tuller med englehår. På revyscenen gjorde han alltid furore. Han opptrådde i rosa kjoler og kyser og det som gjør rollefiguren ekstra morsom når man vet at bak kostymene befinner seg en ung mann. Men Knut fant seg til rette i miljøet og takket alltid ja til tilbudene om å være den som påtok seg oppgaver som vanligvis tok mye av hans tid som student. De andre gliste av Knut fordi han var så utrolig naiv.
Knut fikk som sagt sin eksamen men som advokat var og ble han håpløs. Som politiker derimot ble han straks tatt inn i varmen og der på kontoret til Knut ble det straks livlig også i korridorene. Hans ansatte var unge kvinner med ambisjoner og en god porsjon trang til å styre Knut i hans daglige virke. Vi legger frem et vedtak om hijab i politiet, foreslo en ansatt fra Pakistan. Ja, sa Knut, hvilken flott ide! Det ble med ideen. Folket sa nei på sine spesielle måter - og bloggene som skulle komme til å karakterisere lille-Knut ble bare flere og flere.
Lille-Knut som nå var blitt en voksen mann; endog gift ble han også. Med en kvinne som styrte familien med jernhånd noe Knut straks fant tilfredsstillende. Nå hadde han de unge, engasjerte, fremadstormende jentene på kontoret som lot ham være i fred med sitt. Og på hjemmeplan ble han snart vant til å gjøre som kona bestemte. Dette passet Knut «den store» utmerket. Ansvar var det verste han visste. Men ansvar hadde han og når pengene skulle deles ut i justissektoren satt han alltid på gjerdet og ventet og tok til takke med det som regjeringen bestemte skulle ta veien dit.
Når Knut ble konfrontert med sin manglende evne til å handle på vegne av sine undersåtter, gikk han rett i skyttergraven. I TV-ruten ser vi ham alltid med et uforstående blikk inn i kameraet som om han lurer på hva han har der å gjøre. «Alle klager og skriker om penger; de blir aldri fornøyd uansett hvor mye jeg anstrenger meg», ble Knuts mantra. Og ja, ettersom han beholdt sitt kontor i regjeringsbygget; som nå er en skraphaug, og det på 6.året, ja, så er det ikke mulig å bli kvitt mannen. For Jens er mer enn fornøyd han; Knut er villig til å kompromisse. Og er det noe Jens setter pris på så er det kolleger av hans legning.
Så er det bare det da, og noe verken Jens eller Knut hadde regnet med. Katastrofer skjer og skjedde også i vårt lille land. Og når folket får nok av døgeniktene i regjeringen så tar de skritt, viser det seg, og noe som ingen - heller ikke Knut hadde regnet med. Beviset er skraphaugen i regjeringskvartalet. Og ikke minst og ikke å forglemme – de mange ungdommene som ble slaktet for fote ute på Utøya.
Knut stakkar han har ikke mistet munn og mæle, nei da det er ikke det. Men han er fremdeles den gutten som ble formet i barndommen og i ungdommen. En liten engstelig gutt som aller helst vil være i fred. Når han uttaler seg derimot, gjør han bare vondt verre. For når folket taler fra sine egne private blogger, vekker det faktisk oppsikt langt utover landegrensene. Og tiltross for at de sosialistiske mediene lar ham få fred i denne vanskelige tiden, så dukker allikevel ekspertene frem fra sine skjulesteder og uttaler seg. Om det ene og det andre, det er så. Men når engstelige Knut ikke lenger finner gjemmesteder han sårt trenger i disse vanskelige tider er det ikke lenger bønn; han skal tas. For som en var så freidig å si i en eller annen debatt her en kveld, etter 22/7 så – er store-Knut ikke lenger troverdig!
tirsdag 11. oktober 2011
Julian Assange: Kåte menn og mer enn villige kvinner
Leser for tiden en uautorisert biografi om Julian Assange. Den handler om WikiLeaks som vi nå kjenner som en blogg som er ansvarlig for at verdens befolkning nå etterhvert vil få innsyn i dokumenter vi aldri ellers ville ha fått innsyn i. Diplomatiske samtaler og kommentarer fra Hillary Clinton om hennes syn på høytstående ledere, om korrupsjon ifbm den Islandske bankkrisen og mye mer.
Julian Assange, den australske unge mannen så blek om nebbet at en kan kan lure på om han er riktig frisk, han sitter nå i husarrrest på et gods i England. Han har nemlig en arrestordre over seg. Denne har statsadvokaten i Sverige utdelt. Han skal nemlig ha voldtatt to kvinner i Sverige på sitt besøk der i 2010. Akkurat den historien mener jeg er verdt å analysere.
For oss som vokste opp med fri sex og alt det der, så fremstår det for meg et tankekors at Sverige fremst av alt har forfattet såpass rigide lover for å beskytte (frigjorte) kvinner i Sverige. Men kanskje ble det også for svenska flickor et behov for å endre sin løsslupne moral. Til å fremstå jomfruelig - om enn i en annen kontekst.
Vi har nå blitt foret av norske medier med at voldtektene i Sverige nå er på et så høyt nivå i forhold til i våre naboland og Norge, at det fremstår besynderlig. Når vi nå vet at overfallsvoldtekter i Norge begås hovedsaklig av negre og menn fra midt-østen har det blitt nærliggende å trekke den konklusjon at det er også disse som bedriver det samme faenskapet i Sverige. Voldtekststatistikken har nemlig eskalert i de senere år.
Men så leser jeg denne biografien om Julian Assange og blir nesten litt satt ut. Og jeg forstår at han stiller seg undrende til denne arrestordren som henger over ham etter sitt besøk i Sverige i 2010 - der han var invitert til å holde et foredrag eller flere.
En kvinne med navn Anna har på et eller annet vis via en eller annen kontakt sørget for å invitere Assange til å bo hos seg. Stopp litt opp, uansett hvor frigjort du fremdeles måtte være i forhold til menn. For hva rører seg i hodet på en kvinne i 30-årene attpå til en blond, vakker sådan til å invitere en totalt for henne ukjent mann i samme alder?
Enten må hun være en komplett idiot, eller så ligger det absolutt noe muffens bak. Eller hun er en stor opportunist som ser sitt snitt til å bli kjent i svenske ukeblader som den kvinnen som kapret verdens mest omtalte mann på den tiden. Uansett, kort sagt de havner i sengen og har sine hyrdestunder der. Kvinne har seg med mann. Begge har det fint og alt er såre vel.
Men så skjer det noe uventet; kvinnen vil ikke mer. Og nå krever hun plutselig at det skal brukes kondom. Denne mannen som har fått carte blanche fra denne narsissistiske unge blondinen blir nå plutselig avvist. Avvist, ja! Og selvfølgelig skal en kvinne kunne si nei også om hun tidligere har sagt ja. Så Assange trekker på seg regn-frakken som vi før kalte denne beskyttelsen mot graviditet og senere brukte som argument for beskyttelse mot kjønn-sykdommer. Men han plundrer og kondomet sprekker. Han får kjeft, men Anna synes det er greit. Så greit at hun ordner en krepse-aften for ham og hennes bekjente i Stockholms fest-verden og lar ham bo der i hennes leilighet resten av tiden som dreier seg om et 10 dagers opphold. Og kan man vel regne med; hyrdestundene blir vel ikke færre siden de deler samme seng.
Men så skjer noe nytt. Asssange holder flere taler i Stockholm og på første rad sitter en kveld enda en bimbo (narsissist) som byr seg frem. Hun tar ham med til sin leilighet og historien gjentar seg. Men stakkars Assange han aner fred og ingen fare. Ja, for det må man vel kunne hevde når han som alle menn får seg presentert kvinner som byr seg frem og stiller seg åpne for å dele seng med ham, så kan det vel neppe kalles voldtekt hvis det skulle komme til å gå litt hardt for seg i sengehalmen?
Men jo, i Sverige har man nå en lov som kriminaliserer menn bare for i det hele tatt å ha bydd opp til sex. Bydd opp til, ja, nå er problemstillingen snudd helt om. Nå vitses det faktisk blant svenske menn om at de bør forsikre seg med kona med en signatur om at de får ha seg med henne innen de går til sengs for natten!
Dette er altså stoda i Sverige. Og noe rødstrømpene har sørget for. Disse som hater menn men vet å utnytte dem. Ja, og nå har jeg problemer med å se at dette medfører noe annet enn en stor mistillit mellom kvinner og menn. Som om dette ikke er stort nok fra før!
Overfallsvoldtekter er selvsagt noe helt annet enn noe som kvinnen selv har initiert på forskjellig manipulerende vis. Ja, for hvis unge kvinner nå ikke skjerper seg på disse områdene så kan de vel like godt se for seg et liv uten en mann. For så bør de kanskje nå vende seg til å ta til takke med et liv som lesbisk?
Julian Assange, den australske unge mannen så blek om nebbet at en kan kan lure på om han er riktig frisk, han sitter nå i husarrrest på et gods i England. Han har nemlig en arrestordre over seg. Denne har statsadvokaten i Sverige utdelt. Han skal nemlig ha voldtatt to kvinner i Sverige på sitt besøk der i 2010. Akkurat den historien mener jeg er verdt å analysere.
For oss som vokste opp med fri sex og alt det der, så fremstår det for meg et tankekors at Sverige fremst av alt har forfattet såpass rigide lover for å beskytte (frigjorte) kvinner i Sverige. Men kanskje ble det også for svenska flickor et behov for å endre sin løsslupne moral. Til å fremstå jomfruelig - om enn i en annen kontekst.
Vi har nå blitt foret av norske medier med at voldtektene i Sverige nå er på et så høyt nivå i forhold til i våre naboland og Norge, at det fremstår besynderlig. Når vi nå vet at overfallsvoldtekter i Norge begås hovedsaklig av negre og menn fra midt-østen har det blitt nærliggende å trekke den konklusjon at det er også disse som bedriver det samme faenskapet i Sverige. Voldtekststatistikken har nemlig eskalert i de senere år.
Men så leser jeg denne biografien om Julian Assange og blir nesten litt satt ut. Og jeg forstår at han stiller seg undrende til denne arrestordren som henger over ham etter sitt besøk i Sverige i 2010 - der han var invitert til å holde et foredrag eller flere.
En kvinne med navn Anna har på et eller annet vis via en eller annen kontakt sørget for å invitere Assange til å bo hos seg. Stopp litt opp, uansett hvor frigjort du fremdeles måtte være i forhold til menn. For hva rører seg i hodet på en kvinne i 30-årene attpå til en blond, vakker sådan til å invitere en totalt for henne ukjent mann i samme alder?
Enten må hun være en komplett idiot, eller så ligger det absolutt noe muffens bak. Eller hun er en stor opportunist som ser sitt snitt til å bli kjent i svenske ukeblader som den kvinnen som kapret verdens mest omtalte mann på den tiden. Uansett, kort sagt de havner i sengen og har sine hyrdestunder der. Kvinne har seg med mann. Begge har det fint og alt er såre vel.
Men så skjer det noe uventet; kvinnen vil ikke mer. Og nå krever hun plutselig at det skal brukes kondom. Denne mannen som har fått carte blanche fra denne narsissistiske unge blondinen blir nå plutselig avvist. Avvist, ja! Og selvfølgelig skal en kvinne kunne si nei også om hun tidligere har sagt ja. Så Assange trekker på seg regn-frakken som vi før kalte denne beskyttelsen mot graviditet og senere brukte som argument for beskyttelse mot kjønn-sykdommer. Men han plundrer og kondomet sprekker. Han får kjeft, men Anna synes det er greit. Så greit at hun ordner en krepse-aften for ham og hennes bekjente i Stockholms fest-verden og lar ham bo der i hennes leilighet resten av tiden som dreier seg om et 10 dagers opphold. Og kan man vel regne med; hyrdestundene blir vel ikke færre siden de deler samme seng.
Men så skjer noe nytt. Asssange holder flere taler i Stockholm og på første rad sitter en kveld enda en bimbo (narsissist) som byr seg frem. Hun tar ham med til sin leilighet og historien gjentar seg. Men stakkars Assange han aner fred og ingen fare. Ja, for det må man vel kunne hevde når han som alle menn får seg presentert kvinner som byr seg frem og stiller seg åpne for å dele seng med ham, så kan det vel neppe kalles voldtekt hvis det skulle komme til å gå litt hardt for seg i sengehalmen?
Men jo, i Sverige har man nå en lov som kriminaliserer menn bare for i det hele tatt å ha bydd opp til sex. Bydd opp til, ja, nå er problemstillingen snudd helt om. Nå vitses det faktisk blant svenske menn om at de bør forsikre seg med kona med en signatur om at de får ha seg med henne innen de går til sengs for natten!
Dette er altså stoda i Sverige. Og noe rødstrømpene har sørget for. Disse som hater menn men vet å utnytte dem. Ja, og nå har jeg problemer med å se at dette medfører noe annet enn en stor mistillit mellom kvinner og menn. Som om dette ikke er stort nok fra før!
Overfallsvoldtekter er selvsagt noe helt annet enn noe som kvinnen selv har initiert på forskjellig manipulerende vis. Ja, for hvis unge kvinner nå ikke skjerper seg på disse områdene så kan de vel like godt se for seg et liv uten en mann. For så bør de kanskje nå vende seg til å ta til takke med et liv som lesbisk?
søndag 9. oktober 2011
Homofile hunder
Homofili er en konstruert «diagnose». For at de som er villige til å ta til takke med det som er lett tilgjengelig, skal kunne hevde at det er sånn de er født. Dette var det Anders Høglund kom frem til når han diskuterte temaet med en tidligere Blindern-student om hvorvidt dyr er homofile. Selvsagt er de ikke det. Men Blindern-forskeren sto fast på sitt om at dyr er homofile. Men så gikk han rett i baret.
Høglund, en kjent personlighet på radioen diskuterte dette temaet - spesielt hva gjelder dyr og dyrs trang til å ha seg med det som er lett tilgjengelig - og kom frem til at nettopp dette faktum også gjelder mennesker. Endelig slapp katta ut av sekken. For som Høglund kom frem til - selvsagt innen denne offentlige diskusjonen så var han aldri i tvil om hvorfor noen kaller seg homofile, bifile eller lesbiske. Det er rett og slett fordi ikke tør innrømme at de mer enn gjerne tar det de får tak i og det som er nærmest tilgjengelig.
Og det de har blitt vant til i løpet av den tiden de vokser opp og utvikler et behov som de får bokstavelig utløsning for i forhold - som for dem er mest bekvemt. Hva enten det er unge gutter som har eksperimentert i unge år og sånn sett blitt bekvemme med denne form for samleie. Eller menn som er blitt utsatt for overgrep i ung alder. Dette kan sammenlignes med det at kvinner faller for alkoholiserte eller voldelige menn, fordi dette er noe de kjenner godt til fra oppveksten. De søker seg altså til det «kjente». Det er lettere å relatere seg til det som er kjent og ofte føles «kjært» tiltross for at erfaringene har gjort dem dysfunksjonelle. De velger ett av to onder, rett og slett.
Det fordi de pga sin dysfunksjonalitet aldri vil være i stand til å ha et fullverdig liv med det motsatte kjønn uten konflikter. Ikke dermed sagt at det er en regel uten unntak. Tvertimot. Et annet eksempel er barn som utsettes for vold av sin far eller mor. Det er ikke derfor sagt at hun/han som forelder vil gjenta dette overgrepet mot sine egne barn.
Så de som velger å «gå ut av skapet» gjør det i dag fordi samfunnet har vært villige til å gi dem aksept for det. Husk at mindre enn 2 promille av Norges befolkning sørget for å få endret Ekteskapsloven - en mer enn 2000 år gammel institusjon - til også å gjelde en lov som gir menn og kvinner som har unaturlige behov de samme rettigheter innenfor rammen av et familieliv. Jeg kaller det perverst, og det står jeg ved!
For som Blindern-forskeren forklarte dette med dyrene, som han var overbevist om kunne være homofile så tok han eksemplet med dyr i flokk. Der eksempelvis gruppen kun besto av hanner. Siden en hund ikke har tenkeevnen til menneskene, det er jo det som skiller oss fra dyrene, så konstruerer ikke dyrene i gruppen et behov for å søke seg mot en hunn-bikkje men rett og slett går på hva som helst når de får en sjans. For eksempel beinet ditt som står laglig til når hunden er i det lune. Eksempelvis er pudler spesielt kåte; noe som mange har erfart.
Som Høglund også uttalte så er homofili noe som er gått ut på dato, hvis vi erkjenner det ovenstående. Og som derfor - vil jeg hevde er et konstruert fenomen. Hva gjelder menn som ligger med menn eller kvinner som har unaturlig samkvem med kvinner som det står i Bibelen - så er ordet homofili ikke nevnt der og altså et ord konstruert av mennesker.
Men hva gjelder katta som kom seg ut av sekken da forskeren denne gangen gikk rett i fella, så kan det heller ikke lenger være noen tvil om at dyr ikke kan sies å være homofile. Det fordi homo(sapiens) betyr «menneske».
Høglund, en kjent personlighet på radioen diskuterte dette temaet - spesielt hva gjelder dyr og dyrs trang til å ha seg med det som er lett tilgjengelig - og kom frem til at nettopp dette faktum også gjelder mennesker. Endelig slapp katta ut av sekken. For som Høglund kom frem til - selvsagt innen denne offentlige diskusjonen så var han aldri i tvil om hvorfor noen kaller seg homofile, bifile eller lesbiske. Det er rett og slett fordi ikke tør innrømme at de mer enn gjerne tar det de får tak i og det som er nærmest tilgjengelig.
Og det de har blitt vant til i løpet av den tiden de vokser opp og utvikler et behov som de får bokstavelig utløsning for i forhold - som for dem er mest bekvemt. Hva enten det er unge gutter som har eksperimentert i unge år og sånn sett blitt bekvemme med denne form for samleie. Eller menn som er blitt utsatt for overgrep i ung alder. Dette kan sammenlignes med det at kvinner faller for alkoholiserte eller voldelige menn, fordi dette er noe de kjenner godt til fra oppveksten. De søker seg altså til det «kjente». Det er lettere å relatere seg til det som er kjent og ofte føles «kjært» tiltross for at erfaringene har gjort dem dysfunksjonelle. De velger ett av to onder, rett og slett.
Det fordi de pga sin dysfunksjonalitet aldri vil være i stand til å ha et fullverdig liv med det motsatte kjønn uten konflikter. Ikke dermed sagt at det er en regel uten unntak. Tvertimot. Et annet eksempel er barn som utsettes for vold av sin far eller mor. Det er ikke derfor sagt at hun/han som forelder vil gjenta dette overgrepet mot sine egne barn.
Så de som velger å «gå ut av skapet» gjør det i dag fordi samfunnet har vært villige til å gi dem aksept for det. Husk at mindre enn 2 promille av Norges befolkning sørget for å få endret Ekteskapsloven - en mer enn 2000 år gammel institusjon - til også å gjelde en lov som gir menn og kvinner som har unaturlige behov de samme rettigheter innenfor rammen av et familieliv. Jeg kaller det perverst, og det står jeg ved!
For som Blindern-forskeren forklarte dette med dyrene, som han var overbevist om kunne være homofile så tok han eksemplet med dyr i flokk. Der eksempelvis gruppen kun besto av hanner. Siden en hund ikke har tenkeevnen til menneskene, det er jo det som skiller oss fra dyrene, så konstruerer ikke dyrene i gruppen et behov for å søke seg mot en hunn-bikkje men rett og slett går på hva som helst når de får en sjans. For eksempel beinet ditt som står laglig til når hunden er i det lune. Eksempelvis er pudler spesielt kåte; noe som mange har erfart.
Som Høglund også uttalte så er homofili noe som er gått ut på dato, hvis vi erkjenner det ovenstående. Og som derfor - vil jeg hevde er et konstruert fenomen. Hva gjelder menn som ligger med menn eller kvinner som har unaturlig samkvem med kvinner som det står i Bibelen - så er ordet homofili ikke nevnt der og altså et ord konstruert av mennesker.
Men hva gjelder katta som kom seg ut av sekken da forskeren denne gangen gikk rett i fella, så kan det heller ikke lenger være noen tvil om at dyr ikke kan sies å være homofile. Det fordi homo(sapiens) betyr «menneske».
Tyskerne liker ikke arabere
Washington, DC-og Pew Reseach Center har publisert en rapport om tyskernes holdninger til muslimer i landet deres. Rapporten "Muslim-Western Tensions Persist". Denne viser at 61% av tyskerne mener at deres forhold til muslimer er dårlig. Rapporten viser også at 72% av det tyske folk tror at muslimer i deres land ikke har til hensikt å integrere seg. Ytterligere mener 79% at islam er verdens mest voldelige religion. Flere enn 2/3 er bekymret for islamske ekstremister i landet.
Dette er høye tall og kan ikke bortforklares. At det er tyskere som mener dette er oppsiktsvekkende, siden vi fremdeles har verdenskrigen i minnet de fleste av oss. Det hevdes av noen at muslimer kan betraktes som jødene på 30-tallet; de som ble uglesett og fant sin skjebne i de mange konsentrasjonsleirene. Nå er det ikke mulig å sammenligne disse verken som folk eller religion. Men jeg tror mange gjør seg sine tanker når muslimene nå bidrar til så mye kaos i den vestlige, siviliserte verden. Muslimene er hatet og foraktet. Og jeg minner om den ovenstående undersøkelsen som er gjort i et land som har følt seg ydmyket av resten av verden i nå 65 år pga det Hitler satte igang. At muslimene nå går usikre tider i møte er vel ikke tatt ut av luften. Eller? De ble jo av sine egne (muslimer)bedt om å komme seg trygt hjem til sine i Oslo etter at bomben sprang i Regjeringsbygget.
Høyrekrefter er selvsagt aktive i Tyskland som ellers i verden. Spørsmålet er vel bare når blir det krig. Verdenskrig blir det neppe, men borgerkrig er det jo allerede. Hva enten den startes av en ung, kristen mann på Oslo's vestkant eller andre etniske invånere i deres respektive land der frustrasjonen bare blir større og større. PST har erklært at den første i vårt land som utløste et jeg mener er starten på en borgerkrig eller anarki er ikke "en typisk terrorist". Terroristene er fremdeles å regne blant islamistene. Det også iflg PST.
Nok en undersøkelse viser at tyskerne synes arabere er "unpleasant".
Another survey, published by the Friedrich Ebert Foundation, a think tank linked to the center-left Social Democratic Party (SPD), found that 55% of the Germans believe that Arabs are “unpleasant".
Studien viser også at denne holdningen ikke kommer fra de høyre-ekstreme.
The study also noted that “far-right attitudes” are not isolated at the extremes of German society, but to a large degree are “at the center of it.”
For its part, Spiegel magazine has worked hard to portray all critics of Islam as belonging to the “far right” even though opinion polls overwhelmingly show that voters from across the political spectrum are concerned about the spread of Islam in Germany.
The tide of public opinion in Germany has shifted, and Germany’s establishment is unlikely to succeed in reversing it.
"For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».
Efeserne kap.6, vers 12 og 13.
Dette er høye tall og kan ikke bortforklares. At det er tyskere som mener dette er oppsiktsvekkende, siden vi fremdeles har verdenskrigen i minnet de fleste av oss. Det hevdes av noen at muslimer kan betraktes som jødene på 30-tallet; de som ble uglesett og fant sin skjebne i de mange konsentrasjonsleirene. Nå er det ikke mulig å sammenligne disse verken som folk eller religion. Men jeg tror mange gjør seg sine tanker når muslimene nå bidrar til så mye kaos i den vestlige, siviliserte verden. Muslimene er hatet og foraktet. Og jeg minner om den ovenstående undersøkelsen som er gjort i et land som har følt seg ydmyket av resten av verden i nå 65 år pga det Hitler satte igang. At muslimene nå går usikre tider i møte er vel ikke tatt ut av luften. Eller? De ble jo av sine egne (muslimer)bedt om å komme seg trygt hjem til sine i Oslo etter at bomben sprang i Regjeringsbygget.
Høyrekrefter er selvsagt aktive i Tyskland som ellers i verden. Spørsmålet er vel bare når blir det krig. Verdenskrig blir det neppe, men borgerkrig er det jo allerede. Hva enten den startes av en ung, kristen mann på Oslo's vestkant eller andre etniske invånere i deres respektive land der frustrasjonen bare blir større og større. PST har erklært at den første i vårt land som utløste et jeg mener er starten på en borgerkrig eller anarki er ikke "en typisk terrorist". Terroristene er fremdeles å regne blant islamistene. Det også iflg PST.
Nok en undersøkelse viser at tyskerne synes arabere er "unpleasant".
Another survey, published by the Friedrich Ebert Foundation, a think tank linked to the center-left Social Democratic Party (SPD), found that 55% of the Germans believe that Arabs are “unpleasant".
Studien viser også at denne holdningen ikke kommer fra de høyre-ekstreme.
The study also noted that “far-right attitudes” are not isolated at the extremes of German society, but to a large degree are “at the center of it.”
For its part, Spiegel magazine has worked hard to portray all critics of Islam as belonging to the “far right” even though opinion polls overwhelmingly show that voters from across the political spectrum are concerned about the spread of Islam in Germany.
The tide of public opinion in Germany has shifted, and Germany’s establishment is unlikely to succeed in reversing it.
"For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».
Efeserne kap.6, vers 12 og 13.
lørdag 8. oktober 2011
Eskil rømte massakren av sine medlemmer med halen mellom bena
Historiene basert på Utøya-massakren fremstår for meg som det aller verste som har skjedd i Norge i etterkrigstid. Vi blir fremdeles konfrontert i aviser og på radio og tv med historier fortalt av hjelperne fra den dagen; 22/7. Og det mener jeg vi fortsatt skal i lang lang tid fremover.
Selv opplever jeg at hårene reiser seg på kroppen og trangen til å gråte bare blir større etter som tiden går og jeg oppfatter omfanget av denne tragedien. Historiene om hjelperne som satte livet til mens kulene suste rundt hodene deres er rørende og jeg tenker at dette er opplevelser de føler en viss ambivalens for. Både at de er mange som i ettertid er traumatisert men også at de føler en godhet for at de satset alt de kunne. For det er det ingen tvil om. Men jeg tror at vi etniske nordmenn alltid vil trå til når det gjelder. Dette handler om nordmenns verdigrunnlag. Og noe som ligger i blodet. Det er limet som holder oss sammen.
At Jens statsminister fremstår og fremsto som støttende skulle da bare mangle tatt i betraktning den rollen han har fått tildelt av sine egne velgere. Han har da også hatt evne til å overbevise oss andre uansett vår oppfatning av ham som Norges tvilsomme leder. Så han får gjerne min sympati også for det som rammet Arbeiderpartiet. Bare det må jo være et stort tankekors for partiet som fremdeles sitter med makten. Det var AP som var årsaken til at Anders Breivik gikk bananas.
Men den omsorgen han har vist de pårørende og ungdommene etter 22/7 uansett rett fra hjertet eller ei; han gjorde det han evnet i en svært vanskelig periode; det skal han ha. Det som imidlertid fremdeles fremstår nesten perverst er det faktum at han som skulle lede AUF-leieren; han stakk av! Han beordret bil-fergen MS Thorbjørn bort fra øya uten å ta med seg en eneste av ungdommene – som han kaldblodig forlot i hendene på massemorderen.
Historiene jeg også har hørt om ungdommenes lidelser, skrekk og grenseløse angst da de ble jaget gjennom skogen på Utøya der det visstnok ikke skal finnes mange steder å gjemme seg, blir ekstremt vanskelig å fordøye. De var barn de aller aller fleste. De er ikke voksne når de fremdeles er i tyve-årene. Og jeg kan forstå at dette er ungdommer som for alltid vil forbli traumatiserte. Er det noe vi bør slå ring rundt så er det at enhver som overvar dette marerittet bør få klekkelige økonomiske erstatninger og at det ikke skal stå på pengene. Og de skal få det utbetalt nå, uten å måtte gå rettens vei for å få tilgang til noe som kan gjøre livet lettere å leve for dem. Penger leger ikke sårene men de kan bidra til at ungdommene får noen pustehull. Det er rart med det, det materielle betyr ofte alfa og omega når man har det som verst.
Men for at vi skal kunne se fremover og for at våre ledere skal fremstå troverdige i årene fremover så må dessverre noen grep tas. Og det første bør være å insistere på at den unge mannen som stakk av med halen mellom bena forsvinner ut av bildet og at vi aldri mer får høre om ham som politiker og en man samles om verken i radio, tv eller i aviser i tiden fremover. AUF-lederen må gå av nå! Det er en betingelse for at vi skal tro på din tilsynelatende omsorgsevne, Jens. I motsatt fall kommer vi aldri til å tro på deg igjen!
Selv opplever jeg at hårene reiser seg på kroppen og trangen til å gråte bare blir større etter som tiden går og jeg oppfatter omfanget av denne tragedien. Historiene om hjelperne som satte livet til mens kulene suste rundt hodene deres er rørende og jeg tenker at dette er opplevelser de føler en viss ambivalens for. Både at de er mange som i ettertid er traumatisert men også at de føler en godhet for at de satset alt de kunne. For det er det ingen tvil om. Men jeg tror at vi etniske nordmenn alltid vil trå til når det gjelder. Dette handler om nordmenns verdigrunnlag. Og noe som ligger i blodet. Det er limet som holder oss sammen.
At Jens statsminister fremstår og fremsto som støttende skulle da bare mangle tatt i betraktning den rollen han har fått tildelt av sine egne velgere. Han har da også hatt evne til å overbevise oss andre uansett vår oppfatning av ham som Norges tvilsomme leder. Så han får gjerne min sympati også for det som rammet Arbeiderpartiet. Bare det må jo være et stort tankekors for partiet som fremdeles sitter med makten. Det var AP som var årsaken til at Anders Breivik gikk bananas.
Men den omsorgen han har vist de pårørende og ungdommene etter 22/7 uansett rett fra hjertet eller ei; han gjorde det han evnet i en svært vanskelig periode; det skal han ha. Det som imidlertid fremdeles fremstår nesten perverst er det faktum at han som skulle lede AUF-leieren; han stakk av! Han beordret bil-fergen MS Thorbjørn bort fra øya uten å ta med seg en eneste av ungdommene – som han kaldblodig forlot i hendene på massemorderen.
Historiene jeg også har hørt om ungdommenes lidelser, skrekk og grenseløse angst da de ble jaget gjennom skogen på Utøya der det visstnok ikke skal finnes mange steder å gjemme seg, blir ekstremt vanskelig å fordøye. De var barn de aller aller fleste. De er ikke voksne når de fremdeles er i tyve-årene. Og jeg kan forstå at dette er ungdommer som for alltid vil forbli traumatiserte. Er det noe vi bør slå ring rundt så er det at enhver som overvar dette marerittet bør få klekkelige økonomiske erstatninger og at det ikke skal stå på pengene. Og de skal få det utbetalt nå, uten å måtte gå rettens vei for å få tilgang til noe som kan gjøre livet lettere å leve for dem. Penger leger ikke sårene men de kan bidra til at ungdommene får noen pustehull. Det er rart med det, det materielle betyr ofte alfa og omega når man har det som verst.
Men for at vi skal kunne se fremover og for at våre ledere skal fremstå troverdige i årene fremover så må dessverre noen grep tas. Og det første bør være å insistere på at den unge mannen som stakk av med halen mellom bena forsvinner ut av bildet og at vi aldri mer får høre om ham som politiker og en man samles om verken i radio, tv eller i aviser i tiden fremover. AUF-lederen må gå av nå! Det er en betingelse for at vi skal tro på din tilsynelatende omsorgsevne, Jens. I motsatt fall kommer vi aldri til å tro på deg igjen!
En plagsom kunde
Idag gikk tok jeg støvlene fatt - og da jeg er iferd med å passere butikken som jeg lenge har vært nysgjerrig på gikk jeg inn for å ta en titt. Denne butikken ligger i mitt nabolag mellom små hvite hus i en gammel norsk by; utenfor sentrumsgatene.
Jeg entrer og regner med at jeg i den forholdsvis mørklagte butikken vil møte en smilende og imøtekommende person som spør hva kan jeg hjelpe deg med. Ingen å se; jeg tar mine første skritt mot den lange disken som er full av godsaker. Pateer, oster, oljer, brød, skinker av forskjellige slag. I det hele tatt ble jeg hensatt til tiden jeg har tilbragt i en liten fransk by i Provence. Utvalget er slett ikke å kimse av i denne eld-gamle byen under «fjellet»; her jeg engang vokste opp. Hva gjelder restauranter, store kjøpesentra, mindre butikker og annet som jeg har forbundet med Oslo; der jeg har tilbragt mitt voksne liv.
Tiden går, men ikke så lenge at jeg lurer på om jeg befinner meg helt alene i butikkens lille lokale. Og der inne på et kjøkken eller et større bakrom skimter jeg omsider en mannsperson. Han virker opptatt; så i tvil om han har registrert meg sier jeg «ja her har du visst mye godsaker». Han kommer ut i butikken men enser meg ikke nevneverdig. Han holder på med noe og det virker som om han forbereder noe han senere skal selge over disk. Jeg slentrer litt rundt i butikken men ender opp ved disken der ferskvarene ligger; stadig kommenterende om det spennende utvalget i hyllene.
Er du fransk, spør jeg bare for å si noe som kan få ham på gli. For selge det virker han totalt uinteressert i. Nei, han er norsk svarer mannen i førti-årene. Jeg kommenterer vareutvalget og forklarer spørsmålet med at det fremstår veldig fransk. Han mumler ett eller annet og snur igjen ryggen til. Ja, sier jeg igjen, her var det mye fristende! Uhm, var reaksjonen og nå merker jeg at jeg blir lettere provosert. I alle fall irritert. Hvis det er uvesentlig at jeg har dukket opp som kanskje hans første kunde den morgenen, så legger han ikke skjul på en arroganse jeg aldri har opplevd før. Jo, i Frankrike, har jeg det; det skal gudene vite. Og derfor var det heller ikke unaturlig å spørre om han var fransk.
På disken ligger noe ferskt brød; spennende og etterhvert brød av den typen man kan få kjøpt i franske bakerier i Oslo. Hva slags brød er dette, spør jeg. Uhm, svarer han. Jeg peker men disken er lang så det ville ha vært en stor fordel om mannen gadd gå ned og gi meg den servicen jeg er fortjent til, mener jeg. Han snur seg rundt omsider og svarer; der han står. Brødet er bakt i en stor panne og skal tydeligvis deles opp. Jeg tenker at i Frankrike selger man ofte brød til kilo-pris og aner at jeg her vil bli orientert om at det beror på hvor mye jeg vil ha av dette brødet som forøvrig utmerker seg med svarte oliven på toppen. En bit koster 39 kroner svarer han og jeg tenker at ja, mon det? Han kan jo ikke se derfra han står hva jeg egentlig peker på.
Okeyyy, sier jeg omsider og nå er jeg i beste fall undrende til denne mannens oppførsel. Skulle gjerne handle, men da på veien hjem. Men det slår meg at jeg nok - dessverre for ham - vil komme til å passere butikken hans nok engang uten å ha lagt igjen ett øre. Jeg vender ham ryggen som han har gjort den tiden jeg forsøkte å få hans udelte oppmerksomhet og åpner døren til gaten. Men tar meg i det og snur meg og sier: «du, kan jeg få gi deg et råd; det hadde ikke vært så dumt om du ble litt service-minded. Det tror jeg du hadde tjent på og kanskje hadde jeg da ikke følt meg så provosert av din oppførsel». Da først får jeg mannens oppmerksomhet. Han sier; går jeg ut fra uten å tenke seg nevneverdig om, for svaret var i alle fall neppe overveid: «vel, det kan jeg ikke hjelpe deg med»!
Jeg entrer og regner med at jeg i den forholdsvis mørklagte butikken vil møte en smilende og imøtekommende person som spør hva kan jeg hjelpe deg med. Ingen å se; jeg tar mine første skritt mot den lange disken som er full av godsaker. Pateer, oster, oljer, brød, skinker av forskjellige slag. I det hele tatt ble jeg hensatt til tiden jeg har tilbragt i en liten fransk by i Provence. Utvalget er slett ikke å kimse av i denne eld-gamle byen under «fjellet»; her jeg engang vokste opp. Hva gjelder restauranter, store kjøpesentra, mindre butikker og annet som jeg har forbundet med Oslo; der jeg har tilbragt mitt voksne liv.
Tiden går, men ikke så lenge at jeg lurer på om jeg befinner meg helt alene i butikkens lille lokale. Og der inne på et kjøkken eller et større bakrom skimter jeg omsider en mannsperson. Han virker opptatt; så i tvil om han har registrert meg sier jeg «ja her har du visst mye godsaker». Han kommer ut i butikken men enser meg ikke nevneverdig. Han holder på med noe og det virker som om han forbereder noe han senere skal selge over disk. Jeg slentrer litt rundt i butikken men ender opp ved disken der ferskvarene ligger; stadig kommenterende om det spennende utvalget i hyllene.
Er du fransk, spør jeg bare for å si noe som kan få ham på gli. For selge det virker han totalt uinteressert i. Nei, han er norsk svarer mannen i førti-årene. Jeg kommenterer vareutvalget og forklarer spørsmålet med at det fremstår veldig fransk. Han mumler ett eller annet og snur igjen ryggen til. Ja, sier jeg igjen, her var det mye fristende! Uhm, var reaksjonen og nå merker jeg at jeg blir lettere provosert. I alle fall irritert. Hvis det er uvesentlig at jeg har dukket opp som kanskje hans første kunde den morgenen, så legger han ikke skjul på en arroganse jeg aldri har opplevd før. Jo, i Frankrike, har jeg det; det skal gudene vite. Og derfor var det heller ikke unaturlig å spørre om han var fransk.
På disken ligger noe ferskt brød; spennende og etterhvert brød av den typen man kan få kjøpt i franske bakerier i Oslo. Hva slags brød er dette, spør jeg. Uhm, svarer han. Jeg peker men disken er lang så det ville ha vært en stor fordel om mannen gadd gå ned og gi meg den servicen jeg er fortjent til, mener jeg. Han snur seg rundt omsider og svarer; der han står. Brødet er bakt i en stor panne og skal tydeligvis deles opp. Jeg tenker at i Frankrike selger man ofte brød til kilo-pris og aner at jeg her vil bli orientert om at det beror på hvor mye jeg vil ha av dette brødet som forøvrig utmerker seg med svarte oliven på toppen. En bit koster 39 kroner svarer han og jeg tenker at ja, mon det? Han kan jo ikke se derfra han står hva jeg egentlig peker på.
Okeyyy, sier jeg omsider og nå er jeg i beste fall undrende til denne mannens oppførsel. Skulle gjerne handle, men da på veien hjem. Men det slår meg at jeg nok - dessverre for ham - vil komme til å passere butikken hans nok engang uten å ha lagt igjen ett øre. Jeg vender ham ryggen som han har gjort den tiden jeg forsøkte å få hans udelte oppmerksomhet og åpner døren til gaten. Men tar meg i det og snur meg og sier: «du, kan jeg få gi deg et råd; det hadde ikke vært så dumt om du ble litt service-minded. Det tror jeg du hadde tjent på og kanskje hadde jeg da ikke følt meg så provosert av din oppførsel». Da først får jeg mannens oppmerksomhet. Han sier; går jeg ut fra uten å tenke seg nevneverdig om, for svaret var i alle fall neppe overveid: «vel, det kan jeg ikke hjelpe deg med»!