Har du erfaringer med en person som gjentatte ganger og over år føles surrealistisk? Et annet ord for virkelighetsfjernt, - så er det grunn til å reagere og det gjør man automatisk hvis man har kunnskap om dette temaet. Er du i et arbeidsrelatert forhold går det antagelig ikke lang tid innen han/hun avslører seg. Generelt oppleves vedk som usympatisk og man holder seg langt unna personen. Man blir på mange måter taktisk. En person som utstråler samvittighet og omsorg gir ofte inntrykk av å være sårbar, og dermed et lett mål for psykopaten. Du faller rett i fella til denne ondskapfulle personen resten av ditt liv hvis det er et familieforhold. Er du gift så kan du regne med at psykopaten allerede på et tidlig tidspunkt vet endelikte på deres forhold, og det er fordi du allerede er i hans klør. Om du er en sterk og intellektuelt utruset person blir du ikke værende, men da må du være forberedt på en skitten kamp. Du bør stålsette deg først som sist. Rettssakene som følger i kjølvannet hvis barn er involvert skal visstnok bli et mareritt for ofret å komme seg gjennom.
Grunnen til psykopatens galskap er at han må ha et mål/offer for sin utagering. Dette er ikke en person som er omgitt av venner og venninner. Han har nok sjarm men han avslører seg på vesentlige punkter. Er han en sjarmerende person og i tillegg en person du bare vet du kan stole på, blir du ikke skeptisk selv om du opplever vedk som avvisende i enkelte situasjoner. En psykopat derimot avslører seg ved så konkrete sider i livet at man spør seg: er det mulig? Hvordan kan du sitte der uten blygsel å si det du sier? Du spør deg om det er «mulig» for en person som er ved sine fulle fem å uttrykke en sånn forakt for andres integritet? Kanskje kan vedk avsløres allerede i løpet av en kveld noe man skal være forsiktig med å konstatere. Men gir han/hun uttrykk for lignende holdninger ved senere anledninger er det all grunn til å stoppe opp. Det er når man er vitne til at oppførselen er sleip og «gjennomført». Den er totalt uten skrupler. Handlinger og uttalelser er så utenfor normal folkeskikk og så uten forståelse for andres behov at du kan konstatere - om du har kunnskap om denne personlighetsforstyrrelsen - at vedk er ond tvers gjennom.
For å illustrere hvor surrealistisk det kan være; tygg på flg historie:
«Moren er død og broren ringer for å informere om dette. Søsteren som er ofret i dette forholdet ytrer ønske om å lese et skriftsted fra Bibelen. Broren blir forbannet og sier at dette skal han bestemme. Deretter sier han flg: «jeg visste at jeg ville få problemer med deg og skjønner nå at jeg aldri skulle ha ringt deg og fortalt deg at mor er død». (!!!)
Forøvrig om du skulle gi uttrykk for at du har forstått hva som foregår i hans hodet, og dette siden du ikke har fjernet deg fra vedk for godt, så vil du møte en motstand og en argumentasjon som man vanligvis finner patetisk og fordummende.
Innlegget «Jo, men han er jo god på bunnen», er noe ofrene for psykopaten kan gjenta til det kjedsommelige fordi vedk selv har en personlighetsforstyrrelse. De har «lært seg kunsten å forbli underkuet». (ikke en diagnose). Hver gang de forsvarer psykopaten gjør de dette i et tappert forsøk på å overbevise andre om at «det ikke er så ille» og at det dermed er den som klandrer (ofret) som bør gå i seg selv.
Projisering er et kjent fenomen. Eller sagt med et kjent ordtak: «på segselv kjenner man andre». Ofret vil bli tillagt både tanker og hypotetiske handlinger av psykopaten og manipuleringen ser ikke ut til å ha en ende. Løgnene blir stadig mer utspekulert og snart har du endog din nærmeste familie mot deg. Enten tar du tyren ved hornene og avslører psykopaten eller du går inn i en konstant depresjon. Gjør du det første må du imidlertid forberede deg på kamp!
Psykopaten er farlig! Hverdagspsykopaten om enn farligere og mer destruktiv enn han som sitter i fengsel og et sted han bør være til han dør. For psykopaten som sitter i fengsel er i motsetning til hverdagspsykopaten voldelig og farlig for omgivelsene.
Hverdagspsykopaten er fornøyd med sin simple, nærmest dagligdagse trakassering. For dette er en patetisk person som antagelig ikke har det godt. Man blir jo heller ikke et godt menneske ved stadig å spekulere ut nye løgner for å sverte andre; for i egeninteresse å stille seg selv i et best lys.
***************
Baneheimordene er et godt ekspempel på to menn som aldri må få komme ut i samfunnet igjen. Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie Sørstrønen, opprettet Stine Sofies Stiftelse som følge av drapene. I Kristiansand.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/11/er-du-et-psykopat-offer.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Baneheia-saken
tirsdag 29. desember 2009
fredag 25. desember 2009
Psykopaten: «Jo, men han er jo god på bunnen»
Det diskuteres om psykopati er genetisk - altså arvelig. Min erfaringsbakgrunn tilsier at dette absolutt kan være tilfelle. Men denne antagelsen har flere sider. Psykopatiske trekk kan utløses av traumer - eller rett og slett uten traumer overhode. Med traumer mener jeg opplevelser i oppveksten som tilsammen utgjør årsaken til at vedkommende blir en handicapped person i forhold til livets utfordringer.
Med andre ord, gutten som vokser opp med en psykopatisk far, rammes tilfeldig hva gjelder arvkomponenten i forhold til sine søsken. Og når hun/han i tillegg opplever traumer i livet som truer oppveksten via påvirkninger i andre relasjoner; eksvis gjennom skole og mobbing av medelever, der familien ikke lenger har den oversikten de burde ha fra barna overlates til andre i en alder av 6-7 år. Hennes/hans selvfølelse blir satt på alvorlig prøve og utvikler sider som man burde kunne regne med - fordi en av foreldrene har psykopatiske trekk.
Derfor tror jeg på tilfeldigheter. Konklusjonen må bli at man i en søskenflokk rammes tilfeldig. Alle har den samme faren/moren. Alle bortsett fra en greier å utvikle sunne relasjoner til andre og er istand til å vise medfølelse med andre (empati) tiltross for at oppveksten ikke bare er «grei» - og hvilken barndom er det? Når da den ene i søskenflokken utvikler psykopatiske trekk, kan man undre seg over hva som gikk galt.
Psykopater er så vidt jeg forstår svært ressurssterke mennesker. Det vises i mange tilfeller senere i livet når de når langt i sin karriere. Og da er jeg fristet til å bruke uttrykket «å albue seg frem». Og mange ville vel også gjenkjenne uttrykket «han gikk over lik». For er det noe som karakteriserer disse ondskapsfulle menneskene så er det nettopp en følelse av at så lenge jeg selv får tilfredsstilt mine behov, så er det ikke så viktig at andre blir syke av det.
Men hvordan har det seg at noen blir ofre og andre ikke? La oss si at faren og sønnen i en familie er psykopater. Da er det altså ikke bare en som manipulerer, men to. Stakkars den som må leve i et nært samliv med både sønnen og ektefellen! Og ofret i dette tilfellet er jo innlysende: moren/kona. Ofrene kunne vært fler i denne familien, men vanligvis reagerer mennesker sunt på urettferdighet og uredelighet og tar til motmæle på et tidlig stadium, uten at de umiddelbart forstår at de surrealistiske opplevelsene kan relateres til en galskap. Som hvis de ikke går i forsvsarsposisjon og reflekterer over sine erfaringer men har en så lav selvfølelse at de lurer på om de kanskje selv er «uregjerlige»? Da er det fare på ferde. Ikke minst hvis de har barn med psykopaten. Og det fordi de dermed undergraver sannheten.
«Ja, men han er jo så snill på bunnen»! - hører man gjerne fra ofrene som blir; frivillig eller fordi de ikke har noe valg, eks vis på grunn av manglende økonomisk evne. Blir man i disse forholdene med psykopaten hele livet så vil det ende på to måter: enten mister man barnas tillit eller familien utvikler disharmoni og blir en dysfunksjonell familie som manipulerer hverandre. Bruker splitt- og hersk-metoder; skaper ondt blod blandt familiemedlemmene ved baksnakking, og opptrer som om de er gud den allmektige.
Manipuleringen er for ofrene ondskapsfulle og for andre bare «ja, han er sær på enkelte områder». La oss si at duselv har utviklet et skeptisk forhold til en bror som alltid fremstiller seg i et gunstig lys. Innimellom lurer han også familien med sine stunt der han fremstår som en omsorgsfull far som bare vil barna sine det beste. Men ofret - som han forlengst har forstått er sårbar, er i forsvar og frustrert og fremstår som sippete eller noe i den retning.
Et eksempel fra virkeligheten: en søster ligger på sykehus med alvorlig kreft. Utfallet vet resten av familien og den er usikker iflg legene. Broren (psykopaten) og hans familie er ikke å se på sykebesøk i løpet av uken; tiltross for at de nærmest bor vegg i vegg med sykehuset. Dette stuntet oppleves som ydmykende, uansett om man er en sårbar person eller ei. Ingen blomster; ingen oppmerksomhet. Var det kanskje slik at broren i dette tilfellet selv var blitt utsatt for sjikane av søstern? Med andre ord en hevn for uteblivelsen? Nei, tvertimot! Men den kreftsyke søstern fremstår nå som en sippete og selvopptatt person. - Og senere så het det seg at «vi var jo uvenner på tidspunktet». Altså: «det er ikke min feil at du ble syk».
Eksemplet mener jeg belyser det nest mest utpregede symptomet på en psykopat. En som går over lik; og uten medfølelse! Inntrykket bare forsterker det mest innlysende: mangel på empati. Det interessante her er at i dette tilfellet med søstern som ikke får besøk så fremstår nå hele hans familie som psykopater. Hvilket de selvsagt ikke er. Men far i huset er så manipulerende at resten av familien tør ikke mukke. Og hvordan ender dette? Familien gikk senere i oppløsning; både fordi forholdet var usunt og fordi psykopaten selv fant det for godt å starte «et nytt liv med en annen». Nok et utpreget symptom iflg forskningen.
http://www.aftermath-surviving-psychopathy.org/what-is-a-psychopath.html
http://www.hare.org/
Med andre ord, gutten som vokser opp med en psykopatisk far, rammes tilfeldig hva gjelder arvkomponenten i forhold til sine søsken. Og når hun/han i tillegg opplever traumer i livet som truer oppveksten via påvirkninger i andre relasjoner; eksvis gjennom skole og mobbing av medelever, der familien ikke lenger har den oversikten de burde ha fra barna overlates til andre i en alder av 6-7 år. Hennes/hans selvfølelse blir satt på alvorlig prøve og utvikler sider som man burde kunne regne med - fordi en av foreldrene har psykopatiske trekk.
Derfor tror jeg på tilfeldigheter. Konklusjonen må bli at man i en søskenflokk rammes tilfeldig. Alle har den samme faren/moren. Alle bortsett fra en greier å utvikle sunne relasjoner til andre og er istand til å vise medfølelse med andre (empati) tiltross for at oppveksten ikke bare er «grei» - og hvilken barndom er det? Når da den ene i søskenflokken utvikler psykopatiske trekk, kan man undre seg over hva som gikk galt.
Psykopater er så vidt jeg forstår svært ressurssterke mennesker. Det vises i mange tilfeller senere i livet når de når langt i sin karriere. Og da er jeg fristet til å bruke uttrykket «å albue seg frem». Og mange ville vel også gjenkjenne uttrykket «han gikk over lik». For er det noe som karakteriserer disse ondskapsfulle menneskene så er det nettopp en følelse av at så lenge jeg selv får tilfredsstilt mine behov, så er det ikke så viktig at andre blir syke av det.
Men hvordan har det seg at noen blir ofre og andre ikke? La oss si at faren og sønnen i en familie er psykopater. Da er det altså ikke bare en som manipulerer, men to. Stakkars den som må leve i et nært samliv med både sønnen og ektefellen! Og ofret i dette tilfellet er jo innlysende: moren/kona. Ofrene kunne vært fler i denne familien, men vanligvis reagerer mennesker sunt på urettferdighet og uredelighet og tar til motmæle på et tidlig stadium, uten at de umiddelbart forstår at de surrealistiske opplevelsene kan relateres til en galskap. Som hvis de ikke går i forsvsarsposisjon og reflekterer over sine erfaringer men har en så lav selvfølelse at de lurer på om de kanskje selv er «uregjerlige»? Da er det fare på ferde. Ikke minst hvis de har barn med psykopaten. Og det fordi de dermed undergraver sannheten.
«Ja, men han er jo så snill på bunnen»! - hører man gjerne fra ofrene som blir; frivillig eller fordi de ikke har noe valg, eks vis på grunn av manglende økonomisk evne. Blir man i disse forholdene med psykopaten hele livet så vil det ende på to måter: enten mister man barnas tillit eller familien utvikler disharmoni og blir en dysfunksjonell familie som manipulerer hverandre. Bruker splitt- og hersk-metoder; skaper ondt blod blandt familiemedlemmene ved baksnakking, og opptrer som om de er gud den allmektige.
Manipuleringen er for ofrene ondskapsfulle og for andre bare «ja, han er sær på enkelte områder». La oss si at duselv har utviklet et skeptisk forhold til en bror som alltid fremstiller seg i et gunstig lys. Innimellom lurer han også familien med sine stunt der han fremstår som en omsorgsfull far som bare vil barna sine det beste. Men ofret - som han forlengst har forstått er sårbar, er i forsvar og frustrert og fremstår som sippete eller noe i den retning.
Et eksempel fra virkeligheten: en søster ligger på sykehus med alvorlig kreft. Utfallet vet resten av familien og den er usikker iflg legene. Broren (psykopaten) og hans familie er ikke å se på sykebesøk i løpet av uken; tiltross for at de nærmest bor vegg i vegg med sykehuset. Dette stuntet oppleves som ydmykende, uansett om man er en sårbar person eller ei. Ingen blomster; ingen oppmerksomhet. Var det kanskje slik at broren i dette tilfellet selv var blitt utsatt for sjikane av søstern? Med andre ord en hevn for uteblivelsen? Nei, tvertimot! Men den kreftsyke søstern fremstår nå som en sippete og selvopptatt person. - Og senere så het det seg at «vi var jo uvenner på tidspunktet». Altså: «det er ikke min feil at du ble syk».
Eksemplet mener jeg belyser det nest mest utpregede symptomet på en psykopat. En som går over lik; og uten medfølelse! Inntrykket bare forsterker det mest innlysende: mangel på empati. Det interessante her er at i dette tilfellet med søstern som ikke får besøk så fremstår nå hele hans familie som psykopater. Hvilket de selvsagt ikke er. Men far i huset er så manipulerende at resten av familien tør ikke mukke. Og hvordan ender dette? Familien gikk senere i oppløsning; både fordi forholdet var usunt og fordi psykopaten selv fant det for godt å starte «et nytt liv med en annen». Nok et utpreget symptom iflg forskningen.
http://www.aftermath-surviving-psychopathy.org/what-is-a-psychopath.html
http://www.hare.org/
tirsdag 22. desember 2009
søndag 20. desember 2009
Mitt barn følte empati som 2 åring
Jeg har et utrolig søtt, mentalt bilde av min datter på 2-3 år. Et bilde som har gjort inntrykk. Hun begynte i barnehagen først da hun var 2 år, dette fordi jeg allerede dengang var bevisst på at barn bør være hjemme med mor så lenge som mulig. Dengang begynte jeg med studier og hadde ingen betenkligheter med å levere henne fra meg til fremmede mange timer hver dag. I motsetning til idag i mange barnehager, var personalet skolert pedagogisk og på annen ansvarsfull måte.
Bildet jeg har i minnet er at jeg kommer inn i oppholdsrommet uten at min datter vet at jeg er kommet for å hente henne. Med den lille armen rundt en liten pjokk står hun der og trøster ungen som står og gråter. Hun ser på gutten (eller jenta) med et medfølende uttrykk og snakker sitt ikke helt utviklet språk. Hun var altså ikke gamle jenta, men istand til å føle empati.
Med referanse til mine innlegg her om narsissisten som har likhetstrekk med psykopaten, er jeg opptatt av å forstå hvorfor noen mennesker oppfører seg ondskapfullt og lite medfølende mot sine medmennesker - og tør påstå at jeg hvis det er grunnlag for det og kunnskapen er tilstrekkelig om personen "i fråga" - så skal det ikke mye til innnen jeg kjenner "lusa på gangen". Det er mange syke mennesker med denne forstyrrelsen i våre omgivelser. Også i vår egen familie. Og manipuleringene er mangesidet. Man må derfor "kommunisere" med vedk på et visst nivå for å kunne uttale seg. Lytte og lese hva retorikken inneholder. Den kan være rett på sak, men også skjult innen hans egen familie, spesielt hvis han har et økonomisk overtak.
Men i mange tilfeller tror jeg også at kvinner som unnskylder og alltid finner årsaker til "faenskapet" selv lider av en personlighetsforstyrrelse. En kvinne som forlater sin mann, har styrke og intellekt. Og hun finner seg ikke i å bli tråkket på. Lørdagens VG-magasin hadde en interessant artikkel om «alfa-kvinnen»; forfattet av Kristin Spitznogle, som har en fast spalte.
Dr Phil, som ble kjent via «Oprahs show», har nå sine egne show; svært populære og f.t abonnerer jeg på disse og blir ukentlig orientert om de forskjellige temaene. Et som fikk meg til å reflektere over min egen datter var showet "Sibling Abuse". Her hevder han at barn ikke føler empati for andre før de er 5-8 år. Selvom Dr Phil er en svært dyktig psykolog er jeg ikke alltid enig, og med referanse til hans uttalelser har jeg klippet og limt:
«Dr. Phil demonstrates an experiment that psychologists use to see whether kids have developed the ability to empathize. He holds up a card that is black on one side and white on the other. Both sides of the card are shown to the child, then the card is held up with one color facing them. The questions are asked, “What color do you see?” and “What color do I see?” If the child says the same color, they are unable to put themselves in your shoes and see from your perspective, which is the absence of empathy. Experts say kids don’t have the ability to empathize until sometime between the ages of 5 and 8».
Jeg overlater til mine lesere å tolke dette. Spesielt hvordan barnet i dette tilfellet trekker den konklusjonen hun gjør i forhold til den fargen hun tror Dr Phil også ser. Med bakgrunn i dette eksperimentet trekker han den konklusjon at et barn ikke føler empati før han/hun er mye eldre enn 2-3 år. Dette er jeg altså uenig i med henvisning til min lille datter, som bestemt hadde medfølelse med sin lille lekekamerat. Eller?
Personlig tror jeg at barn som får omsorg og empati blir empatiske voksne. Men at personlighten i mange tilfeller er avgjørende for hvordan man reagerer på andre mennesker - selv om man ikke får den omsorgen som ethvert barn trenger.
Bildet jeg har i minnet er at jeg kommer inn i oppholdsrommet uten at min datter vet at jeg er kommet for å hente henne. Med den lille armen rundt en liten pjokk står hun der og trøster ungen som står og gråter. Hun ser på gutten (eller jenta) med et medfølende uttrykk og snakker sitt ikke helt utviklet språk. Hun var altså ikke gamle jenta, men istand til å føle empati.
Med referanse til mine innlegg her om narsissisten som har likhetstrekk med psykopaten, er jeg opptatt av å forstå hvorfor noen mennesker oppfører seg ondskapfullt og lite medfølende mot sine medmennesker - og tør påstå at jeg hvis det er grunnlag for det og kunnskapen er tilstrekkelig om personen "i fråga" - så skal det ikke mye til innnen jeg kjenner "lusa på gangen". Det er mange syke mennesker med denne forstyrrelsen i våre omgivelser. Også i vår egen familie. Og manipuleringene er mangesidet. Man må derfor "kommunisere" med vedk på et visst nivå for å kunne uttale seg. Lytte og lese hva retorikken inneholder. Den kan være rett på sak, men også skjult innen hans egen familie, spesielt hvis han har et økonomisk overtak.
Men i mange tilfeller tror jeg også at kvinner som unnskylder og alltid finner årsaker til "faenskapet" selv lider av en personlighetsforstyrrelse. En kvinne som forlater sin mann, har styrke og intellekt. Og hun finner seg ikke i å bli tråkket på. Lørdagens VG-magasin hadde en interessant artikkel om «alfa-kvinnen»; forfattet av Kristin Spitznogle, som har en fast spalte.
Dr Phil, som ble kjent via «Oprahs show», har nå sine egne show; svært populære og f.t abonnerer jeg på disse og blir ukentlig orientert om de forskjellige temaene. Et som fikk meg til å reflektere over min egen datter var showet "Sibling Abuse". Her hevder han at barn ikke føler empati for andre før de er 5-8 år. Selvom Dr Phil er en svært dyktig psykolog er jeg ikke alltid enig, og med referanse til hans uttalelser har jeg klippet og limt:
«Dr. Phil demonstrates an experiment that psychologists use to see whether kids have developed the ability to empathize. He holds up a card that is black on one side and white on the other. Both sides of the card are shown to the child, then the card is held up with one color facing them. The questions are asked, “What color do you see?” and “What color do I see?” If the child says the same color, they are unable to put themselves in your shoes and see from your perspective, which is the absence of empathy. Experts say kids don’t have the ability to empathize until sometime between the ages of 5 and 8».
Jeg overlater til mine lesere å tolke dette. Spesielt hvordan barnet i dette tilfellet trekker den konklusjonen hun gjør i forhold til den fargen hun tror Dr Phil også ser. Med bakgrunn i dette eksperimentet trekker han den konklusjon at et barn ikke føler empati før han/hun er mye eldre enn 2-3 år. Dette er jeg altså uenig i med henvisning til min lille datter, som bestemt hadde medfølelse med sin lille lekekamerat. Eller?
Personlig tror jeg at barn som får omsorg og empati blir empatiske voksne. Men at personlighten i mange tilfeller er avgjørende for hvordan man reagerer på andre mennesker - selv om man ikke får den omsorgen som ethvert barn trenger.
onsdag 16. desember 2009
Salmenes bok - av David
Dåren sier i sitt hjerte:
«Det finnes ingen Gud.»
Deres gjerninger er onde og avskyelige;
det er ikke én som gjør det gode.
2 Herren skuer fra himmelen
ned på menneskene.
Han vil se om det finnes noen forstandige,
noen som søker Gud.
3 Alle er kommet på avveier,
alle er fordervet.
Det finnes ikke én som gjør det gode,
ikke en eneste.
4 Skjønner de da ingen ting,
disse ugjerningsmennene?
De sluker mitt folk som en spiser brød,
men kaller ikke på Herren.
5 Men de skal rammes av redsel,
for Gud er med den rettferdige ætt.
6 Gjør bare stakkarens plan til skamme!
Herren er hans tilflukt.
Salomo var sønn av kong David, og ble konge over Israel etter sin far. Navnet betyr "fredelig". Han styrte fra 965-926 før Kristus.
«Det finnes ingen Gud.»
Deres gjerninger er onde og avskyelige;
det er ikke én som gjør det gode.
2 Herren skuer fra himmelen
ned på menneskene.
Han vil se om det finnes noen forstandige,
noen som søker Gud.
3 Alle er kommet på avveier,
alle er fordervet.
Det finnes ikke én som gjør det gode,
ikke en eneste.
4 Skjønner de da ingen ting,
disse ugjerningsmennene?
De sluker mitt folk som en spiser brød,
men kaller ikke på Herren.
5 Men de skal rammes av redsel,
for Gud er med den rettferdige ætt.
6 Gjør bare stakkarens plan til skamme!
Herren er hans tilflukt.
Salomo var sønn av kong David, og ble konge over Israel etter sin far. Navnet betyr "fredelig". Han styrte fra 965-926 før Kristus.
tirsdag 15. desember 2009
BERGPREKENEN
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
3 «Salige er de som er fattige i sin ånd,
for himmelriket er deres.
4 Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
5 Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
7 Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
8 Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
9 Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.
12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
3 «Salige er de som er fattige i sin ånd,
for himmelriket er deres.
4 Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
5 Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
7 Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
8 Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
9 Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.
12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
fredag 11. desember 2009
Lover blir brutt og får ingen konsekvenser for dem det angår
Har nå omsider – forøvrig langt over lovet behandlingstid - med bakgrunn i min egen sak om Forliksrådet i Oslo, blitt presentert avgjørelsen om det jeg antok i lang tid, om at Fylkesmannen ikke er rette instans for klager på sjikanerende oppførsel av FR's ledere/medlemmer. Anne Marie Oudmayer, som av statsadvokaten ble stemplet for å ha utført sin oppgave med karakteristikken «Grov uforstand i tjenesten» går fremdeles fri så vidt meg bekjent og sjikaneringen kan dermed fortsette ufortrødent. Hvilket i realiteten betyt at loven er brutt på vesentlige punkter. Se forøvrig innleggene der dette er vist til.
Har lest opptil 10 likelydende avgjørelser i løpet av 4-5 måneder, på klager som alle er nærmest en blåkopi av min egen opplevelse av Forliksrådet i Oslo. Vi er alle som en sjokkert over at rettssikkerheten er på et så lavt nivå i Norge, i et demokratisk styrt land der vi stort sett antar at vi er ivaretatt i henhold til lover, regler og sædvane.
Ser forøvrig ikke bort fra at det har vært en gradvis utvikling til det verre. Det fordi jeg har lest klagesaker som er likelydende fra andre deler av landet, og som er mer enn 10 år gamle. At vi nå har en regjering med en statsminister som ikke bare valser over sine egne samarbeidspartnere med dampveivals, men også over dem som har valgt ham til å lede oss under svært vanskelige omstendigheter i Norge, med mye frustrasjon blant folk flest. Det inntrykket man sitter igjen med er at døgeniktene får råde og at klager på disse blir som å skvette vann på gåsa.
At mange derfor ikke opplever at klagene deres fører frem, innebærer at den «grove uforstanden» som mange utfører i domstolens tjeneste får fortsette - ufortrødent.
Personlig har jeg ennå ikke bestemt meg for hvordan jeg skal gå frem ytterligere med dette. Det fordi jeg også opplever at responsen fra de jeg har hatt kontakt med hva gjelder dette temaet har vært forholdsvis laber. Hva det grunner i kan jeg bare gjette meg til. Folk er drittlei og har mistet enhver tro på at vi lenger har et samfunn med troverdige politikere. Offentlige undersøkelser de siste årene har vist at tilliten til våre politikere er nærmest lik null. Og med bakgrunn i denne refleksjonen mener jeg at ytterligere anstrengelser hva gjelder dette temaet spesielt og andre generelt er og blir bortkastet - så lenge vi har en sosialistisk regjering som leder folket uten mål og mening.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/grov-uforstand-i-tjenesten.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/oppsiktsvekkende-u-kultur-i.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/forliksradet-stopp-en-hal.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/saken-min-erfaring-med-forliksradet.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/har-vi-bruk-for-meklinger-og-ombud-og.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/gar-det-mot-diktatur.html
Har lest opptil 10 likelydende avgjørelser i løpet av 4-5 måneder, på klager som alle er nærmest en blåkopi av min egen opplevelse av Forliksrådet i Oslo. Vi er alle som en sjokkert over at rettssikkerheten er på et så lavt nivå i Norge, i et demokratisk styrt land der vi stort sett antar at vi er ivaretatt i henhold til lover, regler og sædvane.
Ser forøvrig ikke bort fra at det har vært en gradvis utvikling til det verre. Det fordi jeg har lest klagesaker som er likelydende fra andre deler av landet, og som er mer enn 10 år gamle. At vi nå har en regjering med en statsminister som ikke bare valser over sine egne samarbeidspartnere med dampveivals, men også over dem som har valgt ham til å lede oss under svært vanskelige omstendigheter i Norge, med mye frustrasjon blant folk flest. Det inntrykket man sitter igjen med er at døgeniktene får råde og at klager på disse blir som å skvette vann på gåsa.
At mange derfor ikke opplever at klagene deres fører frem, innebærer at den «grove uforstanden» som mange utfører i domstolens tjeneste får fortsette - ufortrødent.
Personlig har jeg ennå ikke bestemt meg for hvordan jeg skal gå frem ytterligere med dette. Det fordi jeg også opplever at responsen fra de jeg har hatt kontakt med hva gjelder dette temaet har vært forholdsvis laber. Hva det grunner i kan jeg bare gjette meg til. Folk er drittlei og har mistet enhver tro på at vi lenger har et samfunn med troverdige politikere. Offentlige undersøkelser de siste årene har vist at tilliten til våre politikere er nærmest lik null. Og med bakgrunn i denne refleksjonen mener jeg at ytterligere anstrengelser hva gjelder dette temaet spesielt og andre generelt er og blir bortkastet - så lenge vi har en sosialistisk regjering som leder folket uten mål og mening.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/grov-uforstand-i-tjenesten.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/oppsiktsvekkende-u-kultur-i.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/forliksradet-stopp-en-hal.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/saken-min-erfaring-med-forliksradet.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/har-vi-bruk-for-meklinger-og-ombud-og.html
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/gar-det-mot-diktatur.html
søndag 6. desember 2009
Man straffer ikke barna ved å være ond!
«Nanny på besøk» gir oss mye å tenke på . Å putte såpe i munnnen på et lite barn fordi det brukte et språk som ikke var akseptabelt - må nødvendigvis gi barn traumer.
Dette sagt er tatt ut fra en episode av serien der Nanny må ordne opp i de mest absurde tilstander som råder hos noen foreldre. Hvor mange de er vites ikke, men går man til norske forhold tror jeg vi har kommet lenger enn for noen tiår siden. Nå har vi fått lover som ikke fritar oss for å slå barna våre. Tidligere fantes det ikke muligheter for barn å komme unna vold og psykisk trakkasering. Og mange barn; idag voksne har vesentlige traumer pga foreldres vettløse behandling av barna sine.
Dr Anne Luise Kirkengen, almenlege i Oslo begynte å forske på noen av sine pasienter og har skrevet en tankevekkende bok "Hvordan krenkede barn blir syke voksne", som bekrefter hvorfor så mange mennesker idag lider av sykdommer som et resultat av mishandling, vold og psykisk trakkasering. Hva som er verst tror jeg ikke er noe poeng å diskutere, men det er ingen tvil om at mange mennesker med skjellett-sykdommer lider under det man kan kalle fortielse over mange års trakassering fra foreldre - også inn i voksen alder.
I kveldens episode av Nanny tar hun for seg barn som er under innflytelse av voldelige filmer og data-spill. Noe de 3 guttene i familien speiler med slossing og banning. Foreldrene er ikke noe bedre og det blir mer og mer innlysende hvorfor barnas oppførsel er som den er. Nanny setter opp regler som skal følges og etter noen dager drar hun der ifra men etterlater seg kameraer i huset slik vi forstår det. I en seanse ser vi moren ta tak i den ene sønnens tildels grove språkbruk. Og – gud bedre hva er det vi får se? Hun straffer den lille gutten – 8-9 år gammel med å sprute vaskemiddel i munnen hans. Giftige kjemikalier – og ikke bare en dusj men en god teskje såvidt man kan se! Man sitter med åpen munn og tror ikke hva man er vitne til! Dette er jo ren ondskap! Moren blir så sint og oppgitt over at Nanny påpeker dette i all sin gru – at hun går derifra og nekter samarbeide. Men mest av alt får man en følelse av at hun føler seg tatt på senga. Moren som skal lære barna sine å bli samfunnsnyttige individer oppfordrer til trakkasering – og det med egne barn som brikker.
Er det noe rart at barn blir aggressive og voldelige - og noen dessuten store egoister! Når foreldrene går foran som så dårlige eksempler. Ikke bare lærer de etter som de vokser opp å være respektløse for andres behov, men traumene de drar med seg i livet blir kanskje så vanskelig å bære - at omsorgen for andre stort sett strekker seg knapt rundt sin egen navle.
Alle har man et stort ansvar for barn og sin egen familie. Dette ansvaret er det ikke alle som makter. Men det finnes ingen unskyldning overhode uansett traumer man bærer med seg inn i voksenlivet - til å oppføre seg som superegoister uten omtanke eller ansvar for familiens ve og vel.
Dette sagt er tatt ut fra en episode av serien der Nanny må ordne opp i de mest absurde tilstander som råder hos noen foreldre. Hvor mange de er vites ikke, men går man til norske forhold tror jeg vi har kommet lenger enn for noen tiår siden. Nå har vi fått lover som ikke fritar oss for å slå barna våre. Tidligere fantes det ikke muligheter for barn å komme unna vold og psykisk trakkasering. Og mange barn; idag voksne har vesentlige traumer pga foreldres vettløse behandling av barna sine.
Dr Anne Luise Kirkengen, almenlege i Oslo begynte å forske på noen av sine pasienter og har skrevet en tankevekkende bok "Hvordan krenkede barn blir syke voksne", som bekrefter hvorfor så mange mennesker idag lider av sykdommer som et resultat av mishandling, vold og psykisk trakkasering. Hva som er verst tror jeg ikke er noe poeng å diskutere, men det er ingen tvil om at mange mennesker med skjellett-sykdommer lider under det man kan kalle fortielse over mange års trakassering fra foreldre - også inn i voksen alder.
I kveldens episode av Nanny tar hun for seg barn som er under innflytelse av voldelige filmer og data-spill. Noe de 3 guttene i familien speiler med slossing og banning. Foreldrene er ikke noe bedre og det blir mer og mer innlysende hvorfor barnas oppførsel er som den er. Nanny setter opp regler som skal følges og etter noen dager drar hun der ifra men etterlater seg kameraer i huset slik vi forstår det. I en seanse ser vi moren ta tak i den ene sønnens tildels grove språkbruk. Og – gud bedre hva er det vi får se? Hun straffer den lille gutten – 8-9 år gammel med å sprute vaskemiddel i munnen hans. Giftige kjemikalier – og ikke bare en dusj men en god teskje såvidt man kan se! Man sitter med åpen munn og tror ikke hva man er vitne til! Dette er jo ren ondskap! Moren blir så sint og oppgitt over at Nanny påpeker dette i all sin gru – at hun går derifra og nekter samarbeide. Men mest av alt får man en følelse av at hun føler seg tatt på senga. Moren som skal lære barna sine å bli samfunnsnyttige individer oppfordrer til trakkasering – og det med egne barn som brikker.
Er det noe rart at barn blir aggressive og voldelige - og noen dessuten store egoister! Når foreldrene går foran som så dårlige eksempler. Ikke bare lærer de etter som de vokser opp å være respektløse for andres behov, men traumene de drar med seg i livet blir kanskje så vanskelig å bære - at omsorgen for andre stort sett strekker seg knapt rundt sin egen navle.
Alle har man et stort ansvar for barn og sin egen familie. Dette ansvaret er det ikke alle som makter. Men det finnes ingen unskyldning overhode uansett traumer man bærer med seg inn i voksenlivet - til å oppføre seg som superegoister uten omtanke eller ansvar for familiens ve og vel.
fredag 4. desember 2009
If - av Rudyard Kipling
If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!
God Helg!
http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!
God Helg!
http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related
onsdag 25. november 2009
Offeret og omgivelsene
Hva er det så som gjør at det som oftest bare er offeret som avslører psykopaten? Hvorfor ser ikke omgivelsene det som skjer? Vil de ikke se eller er spillet skjult for dem? Og i så fall hvordan er det mulig? For å forklare dette vil jeg benytte eksempelet med en alkoholiker. Om venner ser denne personen ta en drink, er det ingen som reagerer. Om de samme vennene ser han ta en drink uken etter er det heller ingen grunn til å reagere. For ektefellen derimot som opplever at vedkommende tar drinker hele dagen, utøver vold og klart opptrer avvikende grunnet alkoholen, er det mulig å se at vedkommende er alkoholiker. Forskjellen på vennene og ektefellen er av kvantitativ art. Ektefellen ser vedkommende daglig. Venner ser vedkommende sporadisk. På samme måte er det med psykopatiske lidelser. Ektefelle eller nære personer ser vedkommende hele tiden og kan se det mønster som avtegner seg. Det gjør ikke mennesker som bare ser vedkommende en gang i blant.
Vanlige mennesker har ikke verktøy for å avsløre dette avanserte spillet. De ser en virkelighet, den forholder de seg til. Når offeret beskriver en annen virkelighet som de selv ikke kjenner igjen velger de å tro det de ser. Men det de ser er glansbildeversjonen, offeret er den eneste som opplever psykopatens virkelige jeg!
Det er først når offeret treffer en person som er villig til å lytte at offeret finner en medspiller som kan hjelpe vedkommende ut av det helvete offeret befinner seg i. Et annet moment som også gjør det vanskelig for offeret er at psykopaten ofte har "vært der" før offeret kommer ut. Med det menes at psykopaten tidligere enn offeret kontakter alle personer i offerets omgangskrets og bearbeider disse lenge før offeret vet at det er i faresonen. Når så offeret søker hjelp av venner, familie og andre, har psykopaten allerede vært der og lagt til grunn en annen virkelighet enn den offeret beskriver. I beste fall (vanligvis) blir omgivelsene forvirret og trekker seg bort, og som oftest blir ikke offeret trodd før det er for sent.
Dette er hentet fra en artikkelserie om psykopati skrevet av psykologistudent ved UIB, Rune Fardal
Vanlige mennesker har ikke verktøy for å avsløre dette avanserte spillet. De ser en virkelighet, den forholder de seg til. Når offeret beskriver en annen virkelighet som de selv ikke kjenner igjen velger de å tro det de ser. Men det de ser er glansbildeversjonen, offeret er den eneste som opplever psykopatens virkelige jeg!
Det er først når offeret treffer en person som er villig til å lytte at offeret finner en medspiller som kan hjelpe vedkommende ut av det helvete offeret befinner seg i. Et annet moment som også gjør det vanskelig for offeret er at psykopaten ofte har "vært der" før offeret kommer ut. Med det menes at psykopaten tidligere enn offeret kontakter alle personer i offerets omgangskrets og bearbeider disse lenge før offeret vet at det er i faresonen. Når så offeret søker hjelp av venner, familie og andre, har psykopaten allerede vært der og lagt til grunn en annen virkelighet enn den offeret beskriver. I beste fall (vanligvis) blir omgivelsene forvirret og trekker seg bort, og som oftest blir ikke offeret trodd før det er for sent.
Dette er hentet fra en artikkelserie om psykopati skrevet av psykologistudent ved UIB, Rune Fardal
lørdag 14. november 2009
Lar du deg «kjøpe»?
Har tidligere nevnt hverdagsmanipulasjonen. Der vi står i kassakøen og med litt ekstra sjarm får lov til å gå forbi fordi «du har et barn du må hente i barnehagen og neste buss går om 5 minutter».
Jeg vil hevde at hvis du ikke har denne evnen til å «bløtgjøre» andre i en sånn situasjon er du tapt. Det dette eksempelet dreier seg om er å appelere til andre menneskers godhet. Og dette er sundt, er min mening. Fordi det kan få oss til å føle at vi gjør en god gjerning. Vi ønsker være imøtekommende og ved å si «værsågod» du kan få min plass i køen; jeg har god tid» - så føler du deg straks bedre. Kanskje er du normalt en gretten og sur person - og det med god grunn. Men vi har alle behov for å vise oss fra vår godhets side ikke minst når vi ser takknemligheten lyser ut av øynene på den som – ja, manipulerer. For vi vet at han/hun gjør det og vi vet at vi kunne gjort det samme selv - men dette tiltross det løsner litt på den bitterheten vi ofte føler mot våre medmennesker pga en stressende hverdag og pga stressende forhold både i jobb- og familiesammenheng.
Manipulering som derimot brukes mot dine nærmeste for å oppnå noe du vet at du ikke er fortjent til, det er straks noe annet. La oss si at du lever i et forhold der hverdagen går opp og ned og der du vet du ikke alltid strekker til. La oss si at du vet at du har strukket strikken litt for langt og at du vet at du kunne ha vært imøtegående på punkter der du faktisk er blitt en stor egoist. La oss si at du har makta i begge ender. Du har kontrollen på pengene og mener at selvom samboeren din er verdt din respekt utover din vanlige deltagelse som samboer - så er du allikevel ikke villig til å vise henne den respekten samfunnet normalt forventer av deg. Kanskje hun ikke eier nåla i veggen. Kanskje hun vet at hvis hun forlater deg så får hun økonomiske problemer? Mange kvinner blir hos psykopater som er voldelige fordi de ikke har tro på at løsningen er å gå? Mange kvinner er fanget i en felle. De lever dag ut og dag inn uten den lojaliteten de burde kunne forvente.
Historiene er mange om disse kvinnene som blir værende i denne fella i årevis – og lider under åket men som etterhvert identifiserer seg med psykopaten. Og det tiltross for at det er ikke en eneste grunn for henne til å bli værende – annet enn den økonomiske.
Hvordan vil en person med psykopatiske trekk te seg for å holde henne fanget? Jo, han kan jo «kjøpe» henne ut på forskjellig vis. Låne henne kredittkortet så hun kan handle dyre ting til seg selv. Han kan gi henne komplimenter som: «Hun er verdens beste mor. Hun er der alltid for meg og jeg kunne ikke ha funnet en bedre støttespiller». Dette imidlertid er neppe noe han sier til henne privat. Det er adskillig større muligheter for at han sier dette offentlig. Er han stadig i medienes lys har han ekstra stor mulighet til å drive denne manipuleringen for å holde henne i – sjakk. Dette er ikke en form for manipulering vi setter pris på og gleder oss over. Dette er en form for manipulering som er syk og egoistisk!
Jeg vil hevde at hvis du ikke har denne evnen til å «bløtgjøre» andre i en sånn situasjon er du tapt. Det dette eksempelet dreier seg om er å appelere til andre menneskers godhet. Og dette er sundt, er min mening. Fordi det kan få oss til å føle at vi gjør en god gjerning. Vi ønsker være imøtekommende og ved å si «værsågod» du kan få min plass i køen; jeg har god tid» - så føler du deg straks bedre. Kanskje er du normalt en gretten og sur person - og det med god grunn. Men vi har alle behov for å vise oss fra vår godhets side ikke minst når vi ser takknemligheten lyser ut av øynene på den som – ja, manipulerer. For vi vet at han/hun gjør det og vi vet at vi kunne gjort det samme selv - men dette tiltross det løsner litt på den bitterheten vi ofte føler mot våre medmennesker pga en stressende hverdag og pga stressende forhold både i jobb- og familiesammenheng.
Manipulering som derimot brukes mot dine nærmeste for å oppnå noe du vet at du ikke er fortjent til, det er straks noe annet. La oss si at du lever i et forhold der hverdagen går opp og ned og der du vet du ikke alltid strekker til. La oss si at du vet at du har strukket strikken litt for langt og at du vet at du kunne ha vært imøtegående på punkter der du faktisk er blitt en stor egoist. La oss si at du har makta i begge ender. Du har kontrollen på pengene og mener at selvom samboeren din er verdt din respekt utover din vanlige deltagelse som samboer - så er du allikevel ikke villig til å vise henne den respekten samfunnet normalt forventer av deg. Kanskje hun ikke eier nåla i veggen. Kanskje hun vet at hvis hun forlater deg så får hun økonomiske problemer? Mange kvinner blir hos psykopater som er voldelige fordi de ikke har tro på at løsningen er å gå? Mange kvinner er fanget i en felle. De lever dag ut og dag inn uten den lojaliteten de burde kunne forvente.
Historiene er mange om disse kvinnene som blir værende i denne fella i årevis – og lider under åket men som etterhvert identifiserer seg med psykopaten. Og det tiltross for at det er ikke en eneste grunn for henne til å bli værende – annet enn den økonomiske.
Hvordan vil en person med psykopatiske trekk te seg for å holde henne fanget? Jo, han kan jo «kjøpe» henne ut på forskjellig vis. Låne henne kredittkortet så hun kan handle dyre ting til seg selv. Han kan gi henne komplimenter som: «Hun er verdens beste mor. Hun er der alltid for meg og jeg kunne ikke ha funnet en bedre støttespiller». Dette imidlertid er neppe noe han sier til henne privat. Det er adskillig større muligheter for at han sier dette offentlig. Er han stadig i medienes lys har han ekstra stor mulighet til å drive denne manipuleringen for å holde henne i – sjakk. Dette er ikke en form for manipulering vi setter pris på og gleder oss over. Dette er en form for manipulering som er syk og egoistisk!
fredag 13. november 2009
If - av Rudyard Kipling
If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!
http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!
http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related
tirsdag 3. november 2009
Hverdagspsykopatene
Nå er det et velkjent faktum at ofrene i kjølvannet av psykopaten ikke får den hjelpen de sårt trenger. Det at kvinner (og menn) lever med de surrealistiske opplevelsene som oppstår i et samliv med en med psykopatiske trekk og tilslutt selv identifiserer seg med psykopaten, er heller ikke et ukjent fenomen. Det kan gå mange år innen man innser at man er rundlurt av disse menneskene. Man skal faktisk være en ressurssterk person for å overleve om man forstår hva man er utsatt for, da man tappes så til de grader for energi og livsgnist at mange nok tar sitt eget liv pga dette totalt meningsløse noen - og etterhvert mange mennesker i vårt samfunn påføres av lidelser.
Dette er ikke noe jeg i min evt manglende kunnskap om dette emnet finner på. Dette er godt dokumentert. Men det som er tankevekkende er at personer med psykopatiske trekk de kan like gjerne være sjefen din som advokaten eller psykologen din. Aller mest er det konstatert at de trives i miljøer der de kan hevde seg. Der de kan skjule seg bak ett eller annet talent. Eller der de har makt til å ta avgjørelser; f eks dommere i rettssystemet. Alle kan i prinsippet ha disse trekkene. Det som fritar disse menneskene er om de er villige til å la seg underlegge en observasjon. En psykopat ville aldri gjøre det, da han/hun har store aversjoner mot og innrømme at han har feil overhode. Derfor blir det kun de kriminelle bak fengselsmurene man kan tillate seg å observere og diagnostisere.
En person som Bhatti som vi kjenner fra en kriminalsak i senere tid, der han ble dømt for å ha skutt mot den jødiske synagogen i Oslo, men ikke etter terror-loven, fikk passet sitt påstemplet allerede i retten av sakkyndige som hevdet at han faktisk var psykopat. Selv fulgte jeg denne pakistaneren i Tingretten og det som kom tydligst frem var hans uttalte manipulering av personer rundt seg. Han kunne som det heter på godt norsk «tvinne alle rundt fingern». Han ble idømt forvaring men advokat Elden fikk såvidt jeg forstår frikjent mannen for denne delen av straffen.
Bhatti er en reinbarka psykopat og vil komme til å gjenta sine ugjerninger om han får sjansen; derom er jeg ikke i tvil. Denne personlighetsforstyrrelsen er selvsagt ikke noe vi møter på i det daglige. Det er hverdagspsykopatene jeg beskriver her. De du like gjerne kan treffe bak disken på Rema som i din egen familie. Jeg er overbevist om at mange har tenkt i sitt stille etter å ha vært utsatt for en person «i forbifarten» – jøss, for en usympatisk person! Antagelig har du truffet på en person med psykopatiske trekk. Legg merke til han bak disken på ditt faste stamsted. Han kan umulig være «humørsyk» hver gang du bestiller en kaffe? Og er du observant nok så lærer du deg å takle den slags oppførsel. Men bor du sammen med en sånn person går du snart lei og blir definitivt deprimert. Og har du ikke kunnskap om dette fenomenet så innordner du deg for «husfredens skyld» i første omgang. Om du føler et ansvar for barna dine så bør du alvorlig tenke på å komme deg ut av forholdet. Spesielt hvis du har lite å tape økonomisk.
Dette er ikke noe jeg i min evt manglende kunnskap om dette emnet finner på. Dette er godt dokumentert. Men det som er tankevekkende er at personer med psykopatiske trekk de kan like gjerne være sjefen din som advokaten eller psykologen din. Aller mest er det konstatert at de trives i miljøer der de kan hevde seg. Der de kan skjule seg bak ett eller annet talent. Eller der de har makt til å ta avgjørelser; f eks dommere i rettssystemet. Alle kan i prinsippet ha disse trekkene. Det som fritar disse menneskene er om de er villige til å la seg underlegge en observasjon. En psykopat ville aldri gjøre det, da han/hun har store aversjoner mot og innrømme at han har feil overhode. Derfor blir det kun de kriminelle bak fengselsmurene man kan tillate seg å observere og diagnostisere.
En person som Bhatti som vi kjenner fra en kriminalsak i senere tid, der han ble dømt for å ha skutt mot den jødiske synagogen i Oslo, men ikke etter terror-loven, fikk passet sitt påstemplet allerede i retten av sakkyndige som hevdet at han faktisk var psykopat. Selv fulgte jeg denne pakistaneren i Tingretten og det som kom tydligst frem var hans uttalte manipulering av personer rundt seg. Han kunne som det heter på godt norsk «tvinne alle rundt fingern». Han ble idømt forvaring men advokat Elden fikk såvidt jeg forstår frikjent mannen for denne delen av straffen.
Bhatti er en reinbarka psykopat og vil komme til å gjenta sine ugjerninger om han får sjansen; derom er jeg ikke i tvil. Denne personlighetsforstyrrelsen er selvsagt ikke noe vi møter på i det daglige. Det er hverdagspsykopatene jeg beskriver her. De du like gjerne kan treffe bak disken på Rema som i din egen familie. Jeg er overbevist om at mange har tenkt i sitt stille etter å ha vært utsatt for en person «i forbifarten» – jøss, for en usympatisk person! Antagelig har du truffet på en person med psykopatiske trekk. Legg merke til han bak disken på ditt faste stamsted. Han kan umulig være «humørsyk» hver gang du bestiller en kaffe? Og er du observant nok så lærer du deg å takle den slags oppførsel. Men bor du sammen med en sånn person går du snart lei og blir definitivt deprimert. Og har du ikke kunnskap om dette fenomenet så innordner du deg for «husfredens skyld» i første omgang. Om du føler et ansvar for barna dine så bør du alvorlig tenke på å komme deg ut av forholdet. Spesielt hvis du har lite å tape økonomisk.
mandag 2. november 2009
Alvorlig manipulering
"Løgn og forbannet dikt"
Henrik Ibsen i "Peer Gynt"
Men hva er dikt?
Er det språkets gikt?
Dikterens plikt?
Er det ordets finsikt
der ord som port og melk
og høysang og plattform
får sveve fritt
og knytte seg til de luftigste tanker
eller nedrigste dritt?
På let etter mening.
Er det noe slikt?
Alle vet at et troll ikke tåler å se sol, for da sprekker det og blir til sten. Når sannheten kommer for en dag og løgnen avsløres og kommer frem i lyset, mister det sin kraft. Psykopatene tåler ikke et kritisk lys.
Grethe Nordhelle, psykolog og advokat har skrevet flere bøker og idag stilte hun til nett-debatt som handlet om manipulering. Hun har skrevet bøker om mekling og jeg sakser her fra noen av hennes uttalelser:
- Vi manipuleres oftere enn vi aner. Jo mer følelsesmessig knyttet vi blir til en person, jo lettere bytte er vi.
- Manipulering er det når noen bevisst skjuler sin reelle hensikt for å oppnå egne fordeler. Det de vil oppnå, kan være alt fra oppmerksomhet, omsorg, materielle goder og forfremmelse. Ofte seiler de under falskt flagg. De imponerer, sjarmerer, og sløver andres kritiske sans. De har nese for andres svakheter og vet å utnytte dette. Manipulerende adferd er mye brukt og ofte vanskelig å avdekke.
- Å bebreide, anklage, kritisere, er maktmidler som virker særlig bra når offeret har lett for å føle dårlig samvittighet. Å spille på andres samvittighet er et hyppig brukt middel i familierelasjoner. En person med dårlig selvtillit, en som er sultefôret på bekreftelser og oppmerksomhet, lar seg lettere fange. Jo større avhengighet, jo større makt får den andre.
Så langt er det nok noen som kjenner seg igjen. Og det som er nærliggende å spørre om er:
MOTIVER
Grådighet - personen blir aldri tilfreds, det være seg på status, materielle goder eller oppmerksomhet.
Behovet for å dominere - streber etter posisjoner, ikke bare ut fra egen dyktighet, men ved å tråkke på andre.
Frykten for å miste - en sjef som ikke delegerer i frykt for å miste makt.
Følelse av mindreverd - personen prøver å hevde seg ved å undertrykke andre.
Dette med løgn har opptatt meg de siste årene. Siden vi lever i et demokrati basert på kristne verdier, faller det de aller fleste mennesker tungt å lyve bevisst. Å se noen inn i øynene og vite at vedkommende lyver, er noe vi håper vi slipper og utsettes for. Noen ganger må vi selv tillate oss s.k. «hvite løgner» - men stilles man overfor personer som lyver bevisst, er man vel egentlig ganske maktesløs.
En person stiller dette spørsmålet i nett-debatten:
«Kan du definere begrepet psykopat? Definer også om nødvendig begrepet sosiopat. Deretter kan du definere begrepet manipulator, og vis noen få eksempler på hvor grensen går mellom "normalmanipulasjon" og typen manipulasjonsatferd som blir destruktivt innen relasjoner?
Anne H»
Psykolog Nordhelle svarer dette:
«Hei Dette kunne bli en lang forelesning, men jeg skal fatte meg i korthet: I boka (Manipulasjon - Forståelse og håndtering )skriver jeg, om en grenseoppgang mellom to fenomener, der det ene er virkelighetsforstyrrelse (der man tror på den virkeligheten man presenterer) og det andre der man er klar over at man presenterer en løgn (m.a.o. man vet at det finnes en annen virkelighet). Det førstnevnte fenomenet tilhører psykiatrien, og jeg øremerker dette fenomenet for begrepet psykopati. I diagnosesystemene våre har vi ikke psykopati som begrep, men antisosial personlighetsforstyrrelse eller dysssosial personlighetsforstyrrelse. Sosiopat eller psykopat er andre betegneler på en samlegruppe av et sett av kriterer, som i stor grad likner på hverandre. Det andre fenomenet, som er det boka handler om, er kjennetegnet ved en bevisst utnyttelse av andre mennesker og kalles manipulasjon. Noen mennesker kan være i besittelse av begge fenomener, men mange fler har kun manipulatorisk adferd. Etter min mening er det manipulasjon som er det mest utfordrende, fordi det er skjult og langt vanskeligere å oppdage. Manipulasjon er ingen diagnose, men en type adferd. Manipulasjon kan være alminnelig hverdagsmanipulasjon, som nok de fleste av oss en gang i blant tyr til. Den mer alvorlige manipulasjon, som er bokas hovedtema, er personer som har det med seg i sin baggasje og leter etter situasjoner der de kan manipulere andre. Så lenge det er situasjonen som inviterer oss til å manipulere, er det vanligvis ikke snakke om alvorlig manipulasjon. Står du i en lang kø og det betyr veldig mye for deg å komme raskt fram, vil nok mange av oss som er kreative nok til det, forsøke seg med "en spansk en". Det er en hverdagsmanipulasjon. Oppsøker man derimot aktivt situasjoner og personer der det er mulig å manipulere og det er din personlighet som har denne legningen, er sannsynligheten for at disse kan skape destruktive relasjoner til andre, stor. Mvh Grethe»
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3349917.ece
Henrik Ibsen i "Peer Gynt"
Men hva er dikt?
Er det språkets gikt?
Dikterens plikt?
Er det ordets finsikt
der ord som port og melk
og høysang og plattform
får sveve fritt
og knytte seg til de luftigste tanker
eller nedrigste dritt?
På let etter mening.
Er det noe slikt?
Alle vet at et troll ikke tåler å se sol, for da sprekker det og blir til sten. Når sannheten kommer for en dag og løgnen avsløres og kommer frem i lyset, mister det sin kraft. Psykopatene tåler ikke et kritisk lys.
Grethe Nordhelle, psykolog og advokat har skrevet flere bøker og idag stilte hun til nett-debatt som handlet om manipulering. Hun har skrevet bøker om mekling og jeg sakser her fra noen av hennes uttalelser:
- Vi manipuleres oftere enn vi aner. Jo mer følelsesmessig knyttet vi blir til en person, jo lettere bytte er vi.
- Manipulering er det når noen bevisst skjuler sin reelle hensikt for å oppnå egne fordeler. Det de vil oppnå, kan være alt fra oppmerksomhet, omsorg, materielle goder og forfremmelse. Ofte seiler de under falskt flagg. De imponerer, sjarmerer, og sløver andres kritiske sans. De har nese for andres svakheter og vet å utnytte dette. Manipulerende adferd er mye brukt og ofte vanskelig å avdekke.
- Å bebreide, anklage, kritisere, er maktmidler som virker særlig bra når offeret har lett for å føle dårlig samvittighet. Å spille på andres samvittighet er et hyppig brukt middel i familierelasjoner. En person med dårlig selvtillit, en som er sultefôret på bekreftelser og oppmerksomhet, lar seg lettere fange. Jo større avhengighet, jo større makt får den andre.
Så langt er det nok noen som kjenner seg igjen. Og det som er nærliggende å spørre om er:
MOTIVER
Grådighet - personen blir aldri tilfreds, det være seg på status, materielle goder eller oppmerksomhet.
Behovet for å dominere - streber etter posisjoner, ikke bare ut fra egen dyktighet, men ved å tråkke på andre.
Frykten for å miste - en sjef som ikke delegerer i frykt for å miste makt.
Følelse av mindreverd - personen prøver å hevde seg ved å undertrykke andre.
Dette med løgn har opptatt meg de siste årene. Siden vi lever i et demokrati basert på kristne verdier, faller det de aller fleste mennesker tungt å lyve bevisst. Å se noen inn i øynene og vite at vedkommende lyver, er noe vi håper vi slipper og utsettes for. Noen ganger må vi selv tillate oss s.k. «hvite løgner» - men stilles man overfor personer som lyver bevisst, er man vel egentlig ganske maktesløs.
En person stiller dette spørsmålet i nett-debatten:
«Kan du definere begrepet psykopat? Definer også om nødvendig begrepet sosiopat. Deretter kan du definere begrepet manipulator, og vis noen få eksempler på hvor grensen går mellom "normalmanipulasjon" og typen manipulasjonsatferd som blir destruktivt innen relasjoner?
Anne H»
Psykolog Nordhelle svarer dette:
«Hei Dette kunne bli en lang forelesning, men jeg skal fatte meg i korthet: I boka (Manipulasjon - Forståelse og håndtering )skriver jeg, om en grenseoppgang mellom to fenomener, der det ene er virkelighetsforstyrrelse (der man tror på den virkeligheten man presenterer) og det andre der man er klar over at man presenterer en løgn (m.a.o. man vet at det finnes en annen virkelighet). Det førstnevnte fenomenet tilhører psykiatrien, og jeg øremerker dette fenomenet for begrepet psykopati. I diagnosesystemene våre har vi ikke psykopati som begrep, men antisosial personlighetsforstyrrelse eller dysssosial personlighetsforstyrrelse. Sosiopat eller psykopat er andre betegneler på en samlegruppe av et sett av kriterer, som i stor grad likner på hverandre. Det andre fenomenet, som er det boka handler om, er kjennetegnet ved en bevisst utnyttelse av andre mennesker og kalles manipulasjon. Noen mennesker kan være i besittelse av begge fenomener, men mange fler har kun manipulatorisk adferd. Etter min mening er det manipulasjon som er det mest utfordrende, fordi det er skjult og langt vanskeligere å oppdage. Manipulasjon er ingen diagnose, men en type adferd. Manipulasjon kan være alminnelig hverdagsmanipulasjon, som nok de fleste av oss en gang i blant tyr til. Den mer alvorlige manipulasjon, som er bokas hovedtema, er personer som har det med seg i sin baggasje og leter etter situasjoner der de kan manipulere andre. Så lenge det er situasjonen som inviterer oss til å manipulere, er det vanligvis ikke snakke om alvorlig manipulasjon. Står du i en lang kø og det betyr veldig mye for deg å komme raskt fram, vil nok mange av oss som er kreative nok til det, forsøke seg med "en spansk en". Det er en hverdagsmanipulasjon. Oppsøker man derimot aktivt situasjoner og personer der det er mulig å manipulere og det er din personlighet som har denne legningen, er sannsynligheten for at disse kan skape destruktive relasjoner til andre, stor. Mvh Grethe»
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3349917.ece
søndag 1. november 2009
Ordtaket om «eplet» - hørt om det?
For å bruke en klisje: «man skal holde tunga rett i munnen» når man opplever så mye uhygge tett opp til sitt privatliv. Vi mennesker er sammensatt og samfunnet har endret seg fundamentalt fra å være det trygge bondesamfunnet der vi tok vare på hverandre, til industrialiseringens verden dit familien flyttet og isolerte seg i byene i hver sin leilighet.
Å forholde seg til unormale mennesketyper, som får herske i ly av den lille og ofte isolerte familien langt borte fra den beskyttelsen man tidligere kunne regne med fra bestemor og bestefar, er opplevelser som gir traumer - vi som sårbare små mennesker har problemer å takle i voksen alder.
Hva gjelder assosiale personlighetstrekk er dette som regel en konsekvens av kalde og avvisende foreldre. Vi ser at voldelige foreldre ofte går i arv og at mange selv blir voldelige når de får barn. Men gudskjelov så er vi også mennesker som har lidd som barn - og av den grunn strekker oss langt for å beskytte de små. Og ikke alle kvinner som har en oppvekst med en alkoholisert far velger en mannstype de kjenner – som voksen.
Å bedømme hva som er normal oppførsel mot hva som er unormalt er vanligvis basert på subjektiv erfaring. Å forholde seg til flere personer som er involvert og personer man ikke kjenner, må nødvendigvis bli en subjektiv analyse og da er det ikke alltid lett å få bitene til å stemme i puslespillet. Det kreves god analytisk sans og jeg vil mene god menneskekunnskap. Men signalene man får er gode å ha når man tvinges til å komme til et resultat av det man opplever som surrealistisk. Å forholde seg til en person er lettere enn en helt kobbel av mennesker som spøker i bakgrunnen.
Siden jeg har kommet til et helt annet resultat den siste tiden hva gjelder personen «i fråga» så er det basert på signaler underveis jeg tidligere har oversett eller ikke lagt stor nok vekt på. Å forholde seg til surrealistiske opplevelser i livet er slitsomt nok og tapper en for den energien en burde bruke på livet generelt. Underveis går man tom og konkluderer forhastet. Min egen livserfaring derimot er at tiden omsider vil vise meg den hele og fulle sannhet - om det jeg ikke forstår idag.
Når jeg stilte opp argumenter for og imot så falt jeg tilslutt ned på det som virker totalt uforståelig kontra de signalene som har ligget der hele tiden. For jeg har klandret et menneske basert på misforståelser. Istedet for å oppdage fellene som ble lagt ut for meg den tiden som er gått, falt jeg dessverre ned på det som lå nærmest; mine egne og langvarige erfaringer med den personen.
Kanskje er jeg naiv men jeg har alltid behandlet mine medmennesker utfra innstillingen om at alle skal få en sjans og at ingen er skyldige inntil det motsatte viser seg å være realiteten. Og intuisjonen er sterk - men å konkludere er selvsagt avhengig av at jeg har noe å gripe fatt i. Det har jeg faktisk lenge hatt - men dessverre - jeg forsto ikke hva det var før nå - at eplet - "det falt ikke langt fra stammen"!
Å forholde seg til unormale mennesketyper, som får herske i ly av den lille og ofte isolerte familien langt borte fra den beskyttelsen man tidligere kunne regne med fra bestemor og bestefar, er opplevelser som gir traumer - vi som sårbare små mennesker har problemer å takle i voksen alder.
Hva gjelder assosiale personlighetstrekk er dette som regel en konsekvens av kalde og avvisende foreldre. Vi ser at voldelige foreldre ofte går i arv og at mange selv blir voldelige når de får barn. Men gudskjelov så er vi også mennesker som har lidd som barn - og av den grunn strekker oss langt for å beskytte de små. Og ikke alle kvinner som har en oppvekst med en alkoholisert far velger en mannstype de kjenner – som voksen.
Å bedømme hva som er normal oppførsel mot hva som er unormalt er vanligvis basert på subjektiv erfaring. Å forholde seg til flere personer som er involvert og personer man ikke kjenner, må nødvendigvis bli en subjektiv analyse og da er det ikke alltid lett å få bitene til å stemme i puslespillet. Det kreves god analytisk sans og jeg vil mene god menneskekunnskap. Men signalene man får er gode å ha når man tvinges til å komme til et resultat av det man opplever som surrealistisk. Å forholde seg til en person er lettere enn en helt kobbel av mennesker som spøker i bakgrunnen.
Siden jeg har kommet til et helt annet resultat den siste tiden hva gjelder personen «i fråga» så er det basert på signaler underveis jeg tidligere har oversett eller ikke lagt stor nok vekt på. Å forholde seg til surrealistiske opplevelser i livet er slitsomt nok og tapper en for den energien en burde bruke på livet generelt. Underveis går man tom og konkluderer forhastet. Min egen livserfaring derimot er at tiden omsider vil vise meg den hele og fulle sannhet - om det jeg ikke forstår idag.
Når jeg stilte opp argumenter for og imot så falt jeg tilslutt ned på det som virker totalt uforståelig kontra de signalene som har ligget der hele tiden. For jeg har klandret et menneske basert på misforståelser. Istedet for å oppdage fellene som ble lagt ut for meg den tiden som er gått, falt jeg dessverre ned på det som lå nærmest; mine egne og langvarige erfaringer med den personen.
Kanskje er jeg naiv men jeg har alltid behandlet mine medmennesker utfra innstillingen om at alle skal få en sjans og at ingen er skyldige inntil det motsatte viser seg å være realiteten. Og intuisjonen er sterk - men å konkludere er selvsagt avhengig av at jeg har noe å gripe fatt i. Det har jeg faktisk lenge hatt - men dessverre - jeg forsto ikke hva det var før nå - at eplet - "det falt ikke langt fra stammen"!
fredag 30. oktober 2009
Den hensynsløse psykopaten
http://www.drphil.com/shows/show/1288
Uten sammenligning forøvrig har jeg idag sett et av programmene til den kjente dr. Phil.
Ser man bort fra mine to innlegg her - som kun har en viss relevans så kunne jeg ikke unngå å legge merke til Drew Petersons forsvarsadvokater si dette: «Hvorfor dro hun ikke fra ham»? Hvorfor ble de (kvinnene) boende og levde med denne mannen som var kontrollerende og attpåtil voldelig?
Dette spørsmålet er ikke irrelevant. Det er et spørsmål man stiller seg i de sakene der kvinner blir mishandlet. Det kan være mange grunner til at kvinner «blir».
Denne Drew Peterson, en x-politimann er en slu mann. Han har vært gift 4 ganger og nå forlovet med en kvinne på 24 år som han kunne vært bestefar til. Denne kvinnen sier i et intervju at hun «erfarer Drew som en raus, sjarmerende og snill mann». Det kommer frem at hans ektefelle nr 2 ble drept og hadde i brev sagt at «hvis noen finner meg drept, er det Drew som har gjort det». Ektefelle nr 4 er forsvunnet og nå har denne mannen som altså kan slippe ut mot kausjon, planer om å gifte seg med denne unge jenta. At hun finner ham attraktiv som 24 åring er jo underlig i seg selv. Og faren opptrer nå også som den ansvarlige far han er og ønsker stoppe dette ekteskapet.
Hva gjelder psykopater så sitter mange av dem i fengsel. Hva gjelder mennesker med «psykopatiske trekk» så viser forskning at disse ikke nødvendigvis har et kriminelt rulleblad. De kan allikevel opptre ansvarsløst (et symptom). Eks vis «kjøre bil i fylla». Hvilket jo er straffbart. Men ikke alle blir arrestert av den grunn. Min x-mann kjørte stadig vekk i fylla. Dengang var jeg ung og naiv og dette kunne ikke ha skjedd i dag. Og riktignok var det aldri barn i bilen da han gjorde denne straffbare handlingen. For det var som regel etter et måltid på byen med god mat og drikke.
Det er mange sider med et menneske som man kan stille spørsmålstegn ved. Selv har jeg stilt spørsmål ved personen «i fråga» hva grunnen kan være til at han aldri på noe tidspunkt gjør et eneste forsøk på å komme meg i møte? Aldri! Heller tvertimot gitt inntrykk av at han «gir faen». Dette i en siutasjon da man normalt forventer at han har en helt annen holdning og der han forventes å vise empati. At jeg har endret fokus er betimelig. Dette fordi den personen jeg har klandret så langt, "aldri" har vist seg fra en annen side enn den varme og hensynsfulle. Dette tatt i betraktning av at jeg selv har gått noen runder med megselv. At vi mennesker lever i en krevende verden til enhver tid og at vi kan fremstå som noen narsissister alle som en både titt og ofte, må aldri ta fra oss fokus på hvem den «egentlige psykopaten» er!
Uten sammenligning forøvrig har jeg idag sett et av programmene til den kjente dr. Phil.
Ser man bort fra mine to innlegg her - som kun har en viss relevans så kunne jeg ikke unngå å legge merke til Drew Petersons forsvarsadvokater si dette: «Hvorfor dro hun ikke fra ham»? Hvorfor ble de (kvinnene) boende og levde med denne mannen som var kontrollerende og attpåtil voldelig?
Dette spørsmålet er ikke irrelevant. Det er et spørsmål man stiller seg i de sakene der kvinner blir mishandlet. Det kan være mange grunner til at kvinner «blir».
Denne Drew Peterson, en x-politimann er en slu mann. Han har vært gift 4 ganger og nå forlovet med en kvinne på 24 år som han kunne vært bestefar til. Denne kvinnen sier i et intervju at hun «erfarer Drew som en raus, sjarmerende og snill mann». Det kommer frem at hans ektefelle nr 2 ble drept og hadde i brev sagt at «hvis noen finner meg drept, er det Drew som har gjort det». Ektefelle nr 4 er forsvunnet og nå har denne mannen som altså kan slippe ut mot kausjon, planer om å gifte seg med denne unge jenta. At hun finner ham attraktiv som 24 åring er jo underlig i seg selv. Og faren opptrer nå også som den ansvarlige far han er og ønsker stoppe dette ekteskapet.
Hva gjelder psykopater så sitter mange av dem i fengsel. Hva gjelder mennesker med «psykopatiske trekk» så viser forskning at disse ikke nødvendigvis har et kriminelt rulleblad. De kan allikevel opptre ansvarsløst (et symptom). Eks vis «kjøre bil i fylla». Hvilket jo er straffbart. Men ikke alle blir arrestert av den grunn. Min x-mann kjørte stadig vekk i fylla. Dengang var jeg ung og naiv og dette kunne ikke ha skjedd i dag. Og riktignok var det aldri barn i bilen da han gjorde denne straffbare handlingen. For det var som regel etter et måltid på byen med god mat og drikke.
Det er mange sider med et menneske som man kan stille spørsmålstegn ved. Selv har jeg stilt spørsmål ved personen «i fråga» hva grunnen kan være til at han aldri på noe tidspunkt gjør et eneste forsøk på å komme meg i møte? Aldri! Heller tvertimot gitt inntrykk av at han «gir faen». Dette i en siutasjon da man normalt forventer at han har en helt annen holdning og der han forventes å vise empati. At jeg har endret fokus er betimelig. Dette fordi den personen jeg har klandret så langt, "aldri" har vist seg fra en annen side enn den varme og hensynsfulle. Dette tatt i betraktning av at jeg selv har gått noen runder med megselv. At vi mennesker lever i en krevende verden til enhver tid og at vi kan fremstå som noen narsissister alle som en både titt og ofte, må aldri ta fra oss fokus på hvem den «egentlige psykopaten» er!
søndag 25. oktober 2009
Hvem er den egentlige psykopaten?
Så hvordan komme til erkjennelse om at jeg tok feil?
Skal man stille en diagnose må man ha argumentert med det for øye å komme til et resultat som stemmer med virkeligheten. Jeg støtter meg derfor på forskning som den «legmannen/kvinnen» jeg er og på egen erfaring.
Forskning viser at de fleste psykopater er:
- menn
- mennesker med makt, penger og posisjoner
- med mye sjarm
- uten frykt
- mangler psykologisk innsikt
- manipulerende
- hersketeknikker
- mangler teamfølelsen, mao er uavhengig av å spille «på lag» og går som regel sine egne veier
Eksempelvis kan vises til reaksjoner der «man» kommer i forsvarsposisjon fordi man har feilet. Driver man med en idrett der det forventes at det spilles på lag er det normalt at man sammen med laget diskuterer seg fram til en løsning som gagner hele laget.
Følgende uttalelse er i mitt eksempel symptomatisk for en idrettsmann som man forventer evner å se innover og istand til å diagnostisere situasjonen slik at den ikke gjentar seg. I etterpåklokskapens gitte mulighet til å reflektere, svarer idrettsmannen f eks dette: «tror ikke mental trening vil hjelpe for å unngå slike tabber i framtiden».
Vedkommende tror heller på «å takle ekstremsituasjoner». Mao demonstrerer han kun sin egen oppfatning og den er som hos denne psykopaten med denne spesielle idretten, drevet av manglende «frykt». Og dette presiseres av vedk lag-spiller som: - «kun kan læres av erfaring». Dette iflg uttalelser til media etter kampen.
Dette henger ikke på greip når man skal spille i team. Det stemmer imidlertid mye med en hobby som å kaste seg ut i fallskjerm eller klatre i bratte fjellvegger. Noe vi kaller «ekstremsport». Men siden denne idrettsmannen ikke finner sympati for denne uvanlige holdningen hva gjelder den idretten han tjener store penger på, forøvrig - ender utspillet med at han allikevel finner unskyldninger for at «laget» ikke lykkes tiltross for at feilen lå hos ham. Istedet for å lytte til andres råd som har grunnlag i «altruismen» i stedet for «egoismen» avslår han å diskutere videre.
La meg forklare: "Den virkelige verdien av det moralske spørsmål ligger formelt i det de normale intuitivt føler er godt for alle. (Altruismen). Psykopater oppfatter denne verdien til bare å gjelde hva som er godt for ham (Egoismen).Ethvert spørsmål om hva som er bra for andre blir dermed meningsløst å diskutere. Psykopaten har liten evne til direkte å se hva det moralske er, liten evne til å bestemme innholdet av den moralske holdning og i det hele tatt liten evne til direkte å forstå hva som er verdifullt. Altså begrenset til ideen om «moralen» for moralens skyld - og ikke for moralens innhold. Hvis et menneske ikke har evne til direkte å fatte egenskapen «verdi», kan ingen definisjon få ham til å forstå det".
At jeg har skiftet fokus er av to årsaker:
Den ene er det jeg har formulert om «vedkommende» idrettsmann «i fråga» og en person jeg ikke før nå i det siste har kunnet stille til veggs og - avslørt. Og den andre årsaken er basert på mine opplevelser med et menneske som alltid og i mange år har fremstått som en varm, sprudlende person; og med et genuint ønske om å bli elsket. Og som vitterlig ble elsket! Men som idag som en konsekvens av undertrykkelse, fremstår som en forvirret person som er i et maktgrep fordi hun mangler både penger og posisjon. Undertrykket av denne reinspikka psykopaten; en superegoist som helst ikke vil dele med noen. Han har ingen forhold til moralens innhold! Media sørger for å holde hans super-ego oppe på et nivå han ikke fortjener; men han er kun en brikke i et lagspill. Det er alt; men han sørger for å beholde makten - i lys av en voldsom glorie. Igjen med medienes hjelp.
Psykopatens spill kan vanskelig oppdages uten å kjenne ham personlig. Men når kartet ikke stemmer med omgivelsene så må han granskes. Vel, spillet er slutt; han er avslørt. Men spørsmålet er hvor stor er ødeleggelsen blitt og kan den uretten som er begått mot ofret(ene) han lever sammen med daglig få en oppreisning? Hvor forvirret er ofret? Har hun identifisert seg 100% med psykopaten og avhengig av hans agenda? Eller makter hun å ta ansvar for seg og sine barn?
Det finnes flere bøker på det norske markedet og den antatte første boken som utkom om dette emnet «Psykopatens diktaur», av Ingjald Nissen ble dengang for mange år siden tatt vel imot. Senere og i løpet av de siste få årene har Lisbeth F. Brudal skrevet «Psykopat? - historier fra virkeligheten». Ingen store tykke mursteiner av noen bøker og lettleste for dem som ønsker sette seg inn i dette fenomenet vi utsettes for oftere enn vi er klar over.
Skal man stille en diagnose må man ha argumentert med det for øye å komme til et resultat som stemmer med virkeligheten. Jeg støtter meg derfor på forskning som den «legmannen/kvinnen» jeg er og på egen erfaring.
Forskning viser at de fleste psykopater er:
- menn
- mennesker med makt, penger og posisjoner
- med mye sjarm
- uten frykt
- mangler psykologisk innsikt
- manipulerende
- hersketeknikker
- mangler teamfølelsen, mao er uavhengig av å spille «på lag» og går som regel sine egne veier
Eksempelvis kan vises til reaksjoner der «man» kommer i forsvarsposisjon fordi man har feilet. Driver man med en idrett der det forventes at det spilles på lag er det normalt at man sammen med laget diskuterer seg fram til en løsning som gagner hele laget.
Følgende uttalelse er i mitt eksempel symptomatisk for en idrettsmann som man forventer evner å se innover og istand til å diagnostisere situasjonen slik at den ikke gjentar seg. I etterpåklokskapens gitte mulighet til å reflektere, svarer idrettsmannen f eks dette: «tror ikke mental trening vil hjelpe for å unngå slike tabber i framtiden».
Vedkommende tror heller på «å takle ekstremsituasjoner». Mao demonstrerer han kun sin egen oppfatning og den er som hos denne psykopaten med denne spesielle idretten, drevet av manglende «frykt». Og dette presiseres av vedk lag-spiller som: - «kun kan læres av erfaring». Dette iflg uttalelser til media etter kampen.
Dette henger ikke på greip når man skal spille i team. Det stemmer imidlertid mye med en hobby som å kaste seg ut i fallskjerm eller klatre i bratte fjellvegger. Noe vi kaller «ekstremsport». Men siden denne idrettsmannen ikke finner sympati for denne uvanlige holdningen hva gjelder den idretten han tjener store penger på, forøvrig - ender utspillet med at han allikevel finner unskyldninger for at «laget» ikke lykkes tiltross for at feilen lå hos ham. Istedet for å lytte til andres råd som har grunnlag i «altruismen» i stedet for «egoismen» avslår han å diskutere videre.
La meg forklare: "Den virkelige verdien av det moralske spørsmål ligger formelt i det de normale intuitivt føler er godt for alle. (Altruismen). Psykopater oppfatter denne verdien til bare å gjelde hva som er godt for ham (Egoismen).Ethvert spørsmål om hva som er bra for andre blir dermed meningsløst å diskutere. Psykopaten har liten evne til direkte å se hva det moralske er, liten evne til å bestemme innholdet av den moralske holdning og i det hele tatt liten evne til direkte å forstå hva som er verdifullt. Altså begrenset til ideen om «moralen» for moralens skyld - og ikke for moralens innhold. Hvis et menneske ikke har evne til direkte å fatte egenskapen «verdi», kan ingen definisjon få ham til å forstå det".
At jeg har skiftet fokus er av to årsaker:
Den ene er det jeg har formulert om «vedkommende» idrettsmann «i fråga» og en person jeg ikke før nå i det siste har kunnet stille til veggs og - avslørt. Og den andre årsaken er basert på mine opplevelser med et menneske som alltid og i mange år har fremstått som en varm, sprudlende person; og med et genuint ønske om å bli elsket. Og som vitterlig ble elsket! Men som idag som en konsekvens av undertrykkelse, fremstår som en forvirret person som er i et maktgrep fordi hun mangler både penger og posisjon. Undertrykket av denne reinspikka psykopaten; en superegoist som helst ikke vil dele med noen. Han har ingen forhold til moralens innhold! Media sørger for å holde hans super-ego oppe på et nivå han ikke fortjener; men han er kun en brikke i et lagspill. Det er alt; men han sørger for å beholde makten - i lys av en voldsom glorie. Igjen med medienes hjelp.
Psykopatens spill kan vanskelig oppdages uten å kjenne ham personlig. Men når kartet ikke stemmer med omgivelsene så må han granskes. Vel, spillet er slutt; han er avslørt. Men spørsmålet er hvor stor er ødeleggelsen blitt og kan den uretten som er begått mot ofret(ene) han lever sammen med daglig få en oppreisning? Hvor forvirret er ofret? Har hun identifisert seg 100% med psykopaten og avhengig av hans agenda? Eller makter hun å ta ansvar for seg og sine barn?
Det finnes flere bøker på det norske markedet og den antatte første boken som utkom om dette emnet «Psykopatens diktaur», av Ingjald Nissen ble dengang for mange år siden tatt vel imot. Senere og i løpet av de siste få årene har Lisbeth F. Brudal skrevet «Psykopat? - historier fra virkeligheten». Ingen store tykke mursteiner av noen bøker og lettleste for dem som ønsker sette seg inn i dette fenomenet vi utsettes for oftere enn vi er klar over.
lørdag 24. oktober 2009
Psykopat og idretts-mann?
Har tidligere skrevet om narsissisten - og det ikke uten grunn, da jeg personlig har vært utsatt for overgrep fra denne personl.hetsforstyrrelsen via mennesker jeg egentlig bør løpe fra. Men så viser det seg altså at jeg har tatt feil valg i forhold til det «å løpe». Jeg har kommet i skade for å klandre feil person.
Personen «i fråga» viser seg nemlig ikke å være den personen jeg har klandret for å ha et stort ego. Jeg har mistet fokus på den personen som faktisk og egentlig har ansvaret for denne galskapen. Og det av noen så enkle grunner at jeg ikke har kjent vedkommende godt nok. Uansett dette er en galskap som ofre for psykopaten har store problemer med å forholde seg til.
At alle profesjonelle idretts-menn og kvinner har et usedvanlig stort EGO, skal jeg unnlate å ta stilling til. Men at noen av dem tror de er gud den allmektige er jeg ikke lenger i tvil om. Men forhåpenligvis så lever de fleste nåværende og eks-proffer godt med sin familie uten å utsette dem for tvilsomme og egoistiske situasjoner. Det faktum kan kun de som lever med denne galskapen selv fortelle oss andre om.
Har lest mye om mennesker med psykopatiske trekk og var selv gift med en person som oppførte seg svært surrealistisk i situasjoner jeg ikke var forberedt på. Men mye er skrevet og spekulert i. Og få om noen kan gi ofrene de svarene de sårt behøver for å fortsette sine liv innenfor et s.k. verdig liv.
Mediene er selvsagt pådrivere og sørger for at de som i utgangspunktet ikke hadde spesielle høye tanker om segselv - nå går rundt med nesa i været og fremstiller seg som om de eier verden. På plakater, i sladreaviser og ukeblader. Det stemmes over den mest sexige mannen i Norge. Og av grunner som fremstår som totalt ubegripelige for mannen og kvinnen i gata, så stemmes han frem til 1. plass gang på gang. Jentene tenker opphissende tanker om ikke bare den muskuløse mannen på bildet men også på alle pengene han har i banken. Sånn er det og sånn har det vært i uminnelige tider. Men at personen er en drittsekk i forhold til sin familie er det ingen som får vite - før noen hvisker noen i øret. Sånn er det - og jeg kan love personen «i fråga» at heretter skal fokuset endres til riktig kurs!
Personen «i fråga» viser seg nemlig ikke å være den personen jeg har klandret for å ha et stort ego. Jeg har mistet fokus på den personen som faktisk og egentlig har ansvaret for denne galskapen. Og det av noen så enkle grunner at jeg ikke har kjent vedkommende godt nok. Uansett dette er en galskap som ofre for psykopaten har store problemer med å forholde seg til.
At alle profesjonelle idretts-menn og kvinner har et usedvanlig stort EGO, skal jeg unnlate å ta stilling til. Men at noen av dem tror de er gud den allmektige er jeg ikke lenger i tvil om. Men forhåpenligvis så lever de fleste nåværende og eks-proffer godt med sin familie uten å utsette dem for tvilsomme og egoistiske situasjoner. Det faktum kan kun de som lever med denne galskapen selv fortelle oss andre om.
Har lest mye om mennesker med psykopatiske trekk og var selv gift med en person som oppførte seg svært surrealistisk i situasjoner jeg ikke var forberedt på. Men mye er skrevet og spekulert i. Og få om noen kan gi ofrene de svarene de sårt behøver for å fortsette sine liv innenfor et s.k. verdig liv.
Mediene er selvsagt pådrivere og sørger for at de som i utgangspunktet ikke hadde spesielle høye tanker om segselv - nå går rundt med nesa i været og fremstiller seg som om de eier verden. På plakater, i sladreaviser og ukeblader. Det stemmes over den mest sexige mannen i Norge. Og av grunner som fremstår som totalt ubegripelige for mannen og kvinnen i gata, så stemmes han frem til 1. plass gang på gang. Jentene tenker opphissende tanker om ikke bare den muskuløse mannen på bildet men også på alle pengene han har i banken. Sånn er det og sånn har det vært i uminnelige tider. Men at personen er en drittsekk i forhold til sin familie er det ingen som får vite - før noen hvisker noen i øret. Sånn er det - og jeg kan love personen «i fråga» at heretter skal fokuset endres til riktig kurs!
onsdag 21. oktober 2009
"Grov uforstand i tjenesten"
Anmeldelse av Forliksrådets leder Anne Marie Oudmayer er behandlet av statsadvokaten. Avgjørelsen er ikke oppsiktsvekkende noe jeg har omtalt her tidligere om politiets henleggelser på samlebåndprinsippet. Men interessant og tilfredsstillende for min del. Se min klage til Fylkesmannen der min surrealistiske opplevelse av en mekling er presentert.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/saken-min-erfaring-med-forliksradet.html...
1. En henleggelse kan avgjøres av to (eller flere?) grunner. Den mest kjente er vel «etter bevisets stilling» som betyr at politiet ikke har funnet «nok» beviser mot deg. Eller «intet straffbart forhold» som betyr at det ikke finnes en lov som regulerer forholdet. Hva gjelder etterforsking sier Straffprosessloven flg:
§ 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
Politiets henleggelses-prosent er høy. Og - en henleggelse etterfulgt av statsadvokatens bedømming av saken kan ikke påklages, jfr straffeprosessloven §59a siste ledd.
Forliksrådets medlemmer har flere lignende saker på samvittigheten, jfr min tidligere referanse til Siemens sak.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/oppsiktsvekkende-u-kultur-i.html
At FR's medlemmer her slipper unna påtale er tankevekkende. Det som i tillegg er tankevekkende er at tiltross for statsadvokatens henleggelse, i tråd med politiets - i utgangspunktet henleggelse - som forøvrig ble henlagt med henvisning til en «feil-kodet» sak om underslag – så er nå sakens «tema» omgjort av statsdvokaten. Fra min anmeldelse med begrunnelse: «sjikane og utilbørlig oppførsel under mekling i FR» - til å bli et tema om «grov uforstand i tjenesten».
Straffelovens bestemmelse sier flg:
§ 325. Med Bøder straffes den Embeds- eller Bestillingsmand, der
1.
viser grov Uforstand i Tjenesten, eller
2.
foretager nogen Handling, der paa Grund af hans Stilling er ham forbudt, eller
3.
under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen, eller
4.
i Anledning af Tjenesten gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod foresatte eller underordnede, eller
5.
udenfor Tjenesten udviser et Forhold, som gjør ham uværdig til eller virker nedbrydende paa den for Stillingen fornødne Tillid eller Agtelse,
I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes.
Anne M. Oudmayer som offentlig tjenestemann har vist «grov uforstand i tjenesten». Hun har som min ordlyd lød: «gjort seg skyldig i utilbørlig opptreden» under megling. Hvilken ordlyd man velger er ikke for meg interessant. Men «grov uforstand i tjenesten» er et sterkere uttrykk; og jeg er fornøyd med den avgjørelsen. Hun burde vel ha fått seg en smekk i form av en bot. Og som det står i loven: «I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes».
Så hvordan få stoppet dette som tydeligvis er blitt u-kultur i Forliksrådet? Vel, ved gjentatte ganger å fokusere på denslags utilbørlig oppførsel. Og her har jeg tillatt meg å benytte meg av bloggens form, som jeg håper når ut til lesere som ønsker informeres og som selv kan lære av andres erfaring med det for øye at de selv anmelder når tiden er inne for det.
«Du skal ikke tåle så innerlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!»
PS. Siden jeg har nådd mitt innlegg nr 100 her på denne bloggen, som jeg startet for å få satt fokuset på Forliksrådene i Norge og det som bidrar til grov retts-usikkerhet - trykker jeg denne avgjørelsen som ble endelig behandlet av statsadvokaten og karakterisert som "grov uforstand i tjenesten"! DS
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/saken-min-erfaring-med-forliksradet.html...
1. En henleggelse kan avgjøres av to (eller flere?) grunner. Den mest kjente er vel «etter bevisets stilling» som betyr at politiet ikke har funnet «nok» beviser mot deg. Eller «intet straffbart forhold» som betyr at det ikke finnes en lov som regulerer forholdet. Hva gjelder etterforsking sier Straffprosessloven flg:
§ 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
Politiets henleggelses-prosent er høy. Og - en henleggelse etterfulgt av statsadvokatens bedømming av saken kan ikke påklages, jfr straffeprosessloven §59a siste ledd.
Forliksrådets medlemmer har flere lignende saker på samvittigheten, jfr min tidligere referanse til Siemens sak.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/oppsiktsvekkende-u-kultur-i.html
At FR's medlemmer her slipper unna påtale er tankevekkende. Det som i tillegg er tankevekkende er at tiltross for statsadvokatens henleggelse, i tråd med politiets - i utgangspunktet henleggelse - som forøvrig ble henlagt med henvisning til en «feil-kodet» sak om underslag – så er nå sakens «tema» omgjort av statsdvokaten. Fra min anmeldelse med begrunnelse: «sjikane og utilbørlig oppførsel under mekling i FR» - til å bli et tema om «grov uforstand i tjenesten».
Straffelovens bestemmelse sier flg:
§ 325. Med Bøder straffes den Embeds- eller Bestillingsmand, der
1.
viser grov Uforstand i Tjenesten, eller
2.
foretager nogen Handling, der paa Grund af hans Stilling er ham forbudt, eller
3.
under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen, eller
4.
i Anledning af Tjenesten gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod foresatte eller underordnede, eller
5.
udenfor Tjenesten udviser et Forhold, som gjør ham uværdig til eller virker nedbrydende paa den for Stillingen fornødne Tillid eller Agtelse,
I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes.
Anne M. Oudmayer som offentlig tjenestemann har vist «grov uforstand i tjenesten». Hun har som min ordlyd lød: «gjort seg skyldig i utilbørlig opptreden» under megling. Hvilken ordlyd man velger er ikke for meg interessant. Men «grov uforstand i tjenesten» er et sterkere uttrykk; og jeg er fornøyd med den avgjørelsen. Hun burde vel ha fått seg en smekk i form av en bot. Og som det står i loven: «I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes».
Så hvordan få stoppet dette som tydeligvis er blitt u-kultur i Forliksrådet? Vel, ved gjentatte ganger å fokusere på denslags utilbørlig oppførsel. Og her har jeg tillatt meg å benytte meg av bloggens form, som jeg håper når ut til lesere som ønsker informeres og som selv kan lære av andres erfaring med det for øye at de selv anmelder når tiden er inne for det.
«Du skal ikke tåle så innerlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!»
PS. Siden jeg har nådd mitt innlegg nr 100 her på denne bloggen, som jeg startet for å få satt fokuset på Forliksrådene i Norge og det som bidrar til grov retts-usikkerhet - trykker jeg denne avgjørelsen som ble endelig behandlet av statsadvokaten og karakterisert som "grov uforstand i tjenesten"! DS
"Salomons Høysang"
“The sound of my dear one! Look! This one is coming, climbing upon the mountains, leaping upon the hills. My dear one is resembling a gazelle or the young of the stags. Look! This one is standing behind our wall, gazing through the windows, glancing through the lattices. My dear one has answered and said to me, ‘Rise up, you girl companion of mine, my beautiful one, and come away. For, look! the rainy season itself has passed, the downpour itself is over, it has gone its way. Blossoms themselves have appeared in the land, the very time of vine trimming has arrived, and the voice of the turtledove itself has been heard in our land. As for the fig tree, it has gained a mature color for its early figs; and the vines are abloom, they have given [their] fragrance. Rise up, come, O girl companion of mine, my beautiful one, and come away. O my dove in the retreats of the crag, in the concealed place of the steep way, show me your form, let me hear your voice, for your voice is pleasurable and your form is comely.
http://www.youtube.com/watch?v=L979HMozkL0&feature=fvw
http://www.youtube.com/watch?v=L979HMozkL0&feature=fvw