- Ja men, så fjern dem da!
Hva har vi gjort med sigarettene? Jo, de har vi fjernet fra hyllene i butikken. Hvorfor? Jo for at det ikke skal fremstå så fristende.
Hva har vi gjort med horene fra Nigeria og øst-Europa? Ingenting; selvsagt! Og hvorfor ikke det da?
Jo, det fremstår vel kanskje noe underlig - også for politiet denne problematikken. At de skal jakte på den alminnelige mannen i gata. Ja, for det er visst det de er; advokater, leger, bok-selgere, direktører i ymse forpakninger – for deretter å bøtelegge horebukkene! Som om ordensmakten ikke har annet å gjøre! Og at politiet anser denne inngripen for bortkastet tid, det kan vel tenkes av flere grunner. For hva var visst tanken bak denne sex-loven?
Jo, det var som så mye annet underlig som skjer i denne verden; en annen form for utviklingshjelp. Til de fattige negrene i Afrika; de fattige øst-Europeiske jentene fra Rumenia og andre land som forlengst er medlem av EU; f eks. Meningen med loven var at vi skulle få disse jentene ut av horetrafikken ved å tilby dem utdannelse og arbeid. Javel, ja....
Hva skal det stå på CV'en til Fatima Mohammad, da? «Tidligere prostituert med lang og inderlig god erfaring med mennesker; serviceminded og med spesiell psykologisk innsikt i menns psyke. Ønsker jobb på et sykehjem; aldershjem og lignende».
Jeg tror politiet også - som andre oppegående folk i dette landet, betakker seg for å møte disse tidligere jentene som helse- og omsorgsarbeidere. Denne sex-loven er derfor ikke noe annet enn et forsøk på å lure både nordmenn og prostituerte. For merk deg: den er i alle fall ikke ment å hjelpe den norske, unge jenta som kom skjeivt ut pga narkotika - som de samme etniske horene indirekte og direkte er ansvarlig for. Denne loven er ment å være en regelrett invitasjon til Norge. En form for skjult utviklingshjelp.
Her kan de jo bli boende uansett om de er tildelt oppholdstillatelse eller ei. De kommer som turist og skal etter 3 måneder forlate landet. Men politiet som fremdeles bestemmer farten og hva de skal gidde å etterforske – de vil inntil det tyter penger ut av ørene deres - ikke ta i disse sakene der de faktisk kan havne i situasjoner - der de må pågripe en av sine egne en sen natte-time. Og hvorfor skal vi be dem holde på med dette tøvet?
Hvis vi sammenligner sigarett-fristelsene som Høybråten tok tak i ved å innføre en Røykelov, og denne Sex-kjøp-loven så er likheten rent hypotetisk at vi burde bøtelegge folk for å kjøpe røyk – selv om fristelsene fremstår i en annen form; nå som små kort som man legger på handle-båndet sammen med melk og smør. For deretter å gå til en automat som yter deg den samme tjenesten; tilfredsstiller ditt suge-behov.
Det å kjøpe sex er også noe dritt uansett hvem disse folka kjøper det fra. Men å bøtelegge dem for at de ikke klarer å styre unna fristelsene, som nå er forflyttet fra gata og inn i en Frogner-leilighet – det henger ikke på greip - som så mye annet denne sosialistiske regjeringen finner på!
Fjern fristelsene – og horebukkene forsvinner av seg selv! Er det virkelig så vanskelig å fatte et så enkelt argument?
lørdag 23. april 2011
torsdag 21. april 2011
Poltimester Bastiansen – igjen og igjen og ...
«Nå skal dere høre her, gutter, at i Norge der ser vi helst at dere behandler kvinner med respekt, ok»!
Godfjotten Storberget ønsker dialog. Han mener at det må være mulig å nå inn til disse gærningene som strømmer inn over landet Norge ved å snakke dem til rette. Det siden de har bragt med seg en kultur vi ikke liker.
Personlig ville jeg sett at godfjotten sa dette: «J....skjegg-aper, kom dere tilbake til langtvekkistan, der dere tydeligvis hører hjemme»!
Enig? Ikke det? Den søte og forståelsesfulle representanten for godhets-politikken kalt bl a «antirasisme», Kari Helene Partapuoli mener at godfjotten Storberget uttrykker seg galt. Kunne ikke vært mer enig, Kari Helene! Men alt er relativt sa mannen; overfallsvoldtekter er kulturelt betinget, ingen tvil om det. Men noen dialog skal jeg ha meg frabedt.
Hit til lands kommer disse skjegg-apene med holdninger som ikke henger på greip. At vi nordmenn i det hele tatt skal måtte ta denne diskusjonen - gjør meg mildt sagt opprørt. Grovt sagt forbannet! At vi importerer folk fra land der deres hellige gud oppfordrer sine troende til å behandle kvinner som rått kjøtt som de kan behandle som de ønsker - er et stort tankekors. At vi etter å ha tenkt oss om de siste ti-årene stadig vekk importerer disse - er for meg en stor gåte. Er ikke denne politikken det vi forbinder med uttrykket quislinger?
Det er flere år siden jeg satt i Lagmannsretten og fulgte en sak der en gjeng med kurdere/irakere hadde gjengvoldtatt ei ung norsk jente fra sørlandet. Først hadde de dopet henne med heroin slik at hun ikke ble i stand til å gjøre motstand. Deretter hadde de voldtatt henne etter tur. Hvor mange år de fikk aner jeg ikke; jeg orket ikke følge hele saken. Den var altfor deprimerende å følge helt til slutt. Jeg tenkte den gang at ja, nå burde vel noen stoppe opp å lære at dette vil vi ikke ha noe mer av. Neida, godhets-politikerne våre åpnet bare enda mer opp grensene våre for at disse jævlene skulle få opphold her.
I løpet av det siste ti-året har norske jenter og norske familier generelt måttet erfare det vanvittige i at de må flytte fra gettoer der disse gærningene har slått seg ned. Der deres blonde tenårings-jenter har blitt mobbet som skjøger fordi de er lys-hårede. Der de unge jentene selv har måttet farge håret på grunn av dette. Men inn har dem kommet i hopetall - og den rettssaken jeg fulgte for flere år siden var bare forløpet til det som skulle komme. Gudene vet hvor mange gjengvoldtektsmenn fra muslimske land som har måtte stå for retten anklaget for det samme? Jeg aner ikke, men det er blitt mange etterhvert. Og merk deg; de politisk korrekte tabloidene forteller deg ikke om hver eneste sak!
Det er ikke lenge siden den fritt-talende fru Rohde; representant for politiet kunne fortelle oss at de ca 50 overfallsvoldtektene de kunne registrere det siste året var begått av disse skjegg-apene fra land der kvinner og unge jenter blir voldtatt; også av brødre og fetter og gudene vet hvem. For deretter å bli steinet for ha vært hore! I land som forholder seg til sharia-lover; lover de samme landene kjemper for få innført i Norge og resten av vest-europa. Dengang kunne vi konstatere at dette var mørkhudede menn fra midt-østen eller Afrika. Så ble det stille en stund. Nå har det skjedd igjen – 7 overfallsvoldtekter i løpet av noen dager!
Og godfjotten Storberget vil ha dialog. Det ække til å tru!
http://www.document.no/2011/04/pakistansk-h%C3%B8yesterett-frikjente-13-av-14-gjengvoldtektsmenn/
Godfjotten Storberget ønsker dialog. Han mener at det må være mulig å nå inn til disse gærningene som strømmer inn over landet Norge ved å snakke dem til rette. Det siden de har bragt med seg en kultur vi ikke liker.
Personlig ville jeg sett at godfjotten sa dette: «J....skjegg-aper, kom dere tilbake til langtvekkistan, der dere tydeligvis hører hjemme»!
Enig? Ikke det? Den søte og forståelsesfulle representanten for godhets-politikken kalt bl a «antirasisme», Kari Helene Partapuoli mener at godfjotten Storberget uttrykker seg galt. Kunne ikke vært mer enig, Kari Helene! Men alt er relativt sa mannen; overfallsvoldtekter er kulturelt betinget, ingen tvil om det. Men noen dialog skal jeg ha meg frabedt.
Hit til lands kommer disse skjegg-apene med holdninger som ikke henger på greip. At vi nordmenn i det hele tatt skal måtte ta denne diskusjonen - gjør meg mildt sagt opprørt. Grovt sagt forbannet! At vi importerer folk fra land der deres hellige gud oppfordrer sine troende til å behandle kvinner som rått kjøtt som de kan behandle som de ønsker - er et stort tankekors. At vi etter å ha tenkt oss om de siste ti-årene stadig vekk importerer disse - er for meg en stor gåte. Er ikke denne politikken det vi forbinder med uttrykket quislinger?
Det er flere år siden jeg satt i Lagmannsretten og fulgte en sak der en gjeng med kurdere/irakere hadde gjengvoldtatt ei ung norsk jente fra sørlandet. Først hadde de dopet henne med heroin slik at hun ikke ble i stand til å gjøre motstand. Deretter hadde de voldtatt henne etter tur. Hvor mange år de fikk aner jeg ikke; jeg orket ikke følge hele saken. Den var altfor deprimerende å følge helt til slutt. Jeg tenkte den gang at ja, nå burde vel noen stoppe opp å lære at dette vil vi ikke ha noe mer av. Neida, godhets-politikerne våre åpnet bare enda mer opp grensene våre for at disse jævlene skulle få opphold her.
I løpet av det siste ti-året har norske jenter og norske familier generelt måttet erfare det vanvittige i at de må flytte fra gettoer der disse gærningene har slått seg ned. Der deres blonde tenårings-jenter har blitt mobbet som skjøger fordi de er lys-hårede. Der de unge jentene selv har måttet farge håret på grunn av dette. Men inn har dem kommet i hopetall - og den rettssaken jeg fulgte for flere år siden var bare forløpet til det som skulle komme. Gudene vet hvor mange gjengvoldtektsmenn fra muslimske land som har måtte stå for retten anklaget for det samme? Jeg aner ikke, men det er blitt mange etterhvert. Og merk deg; de politisk korrekte tabloidene forteller deg ikke om hver eneste sak!
Det er ikke lenge siden den fritt-talende fru Rohde; representant for politiet kunne fortelle oss at de ca 50 overfallsvoldtektene de kunne registrere det siste året var begått av disse skjegg-apene fra land der kvinner og unge jenter blir voldtatt; også av brødre og fetter og gudene vet hvem. For deretter å bli steinet for ha vært hore! I land som forholder seg til sharia-lover; lover de samme landene kjemper for få innført i Norge og resten av vest-europa. Dengang kunne vi konstatere at dette var mørkhudede menn fra midt-østen eller Afrika. Så ble det stille en stund. Nå har det skjedd igjen – 7 overfallsvoldtekter i løpet av noen dager!
Og godfjotten Storberget vil ha dialog. Det ække til å tru!
http://www.document.no/2011/04/pakistansk-h%C3%B8yesterett-frikjente-13-av-14-gjengvoldtektsmenn/
tirsdag 19. april 2011
Udugelige advokater
Advokatfellesskapet Westby, King & co
http://www.wk.no/advokat.htm
Årsaken til min store interesse for juss i sin tid var min forestående skillsmisse og en udugelig advokat. Det endte med at jeg kjøpte min første Lovbok, tok den med til advokaten og sa hva jeg mente om hans mislykkede forsøk på å gi meg noen rettigheter.
Da jeg brøt avtalen med ham og valgte meg en ny – gikk saken av seg selv. Hvordan det gikk med motparten vet jeg; ikke så godt. Han hadde også valgt en udugelig advokat.
I år har jeg måttet konfrontere enn arvesak der jeg vant første runde. Ikke fordi jeg hadde valgt en dugelig advokat; absolutt ikke; jeg la hele forslaget til løsning i fanget hennes. Viste til de aktuelle §§ og ba om hennes kommentar. Dermed gikk det min vei; 1-0 kan man vel påstå!
Deretter gikk det så som så.
Når man skal velge advokat har man i bakhode timepris. Og den er normalt høy. Neppe under 2000 kroner i timen. En telefonsamtale på 5 minutter vil dermed koste deg fletta; 500 kroner siden han/hun vil kalkulere med ett kvarter=15 minutter. Ta ikke den telefonsamtalen om du ikke må!
I mitt tilfelle gjaldt det en arvesak, der halve familien døde i løpet av kort tid. Sorgen skal jeg holde utenfor; det er ikke det dette skal handle om. Men relatert til at det var nær familie forventer man en viss respekt.
Min utvalgte advokat fant jeg gjennom et medlemsblad som annonserte med en spesialpris for bladets medlemmer. Gjennom bruk av dette kontoret skulle jeg slippe unna med en sum noe over 1100 kroner i timen. Fristende! Jeg lot all tvil til side; sjekket ikke så nøye om advokaten hadde lang erfaring med arvesaker - siden det sto sånn apropos: «erfaring på de fleste områder» – også saker relatert til Arv. Det skulle vise seg at dette var dumt. Advokaten fremsto som en døgenikt.
Om det var en villet handling fra hennes side skal jeg ikke spekulere i men det er fristende siden jeg jo påstår at jeg kjenner «lusa på gangen». Brev som var så slurvete utført at jeg tok en telefonsamtale til Advokatforeningen for å forhøre meg om mitt valg av juridisk hjelp kunne sies å være tilfredsstillende.
Brev der min mors navn konsekvent ble skrevet feil, datoer var feil, fødselsdatoer likeså samt at en av mine medarvinger ble kalt Fredrik i stedet for Erik. Mange nok feil til at jeg mente det var grunn til å si opp avtalen da hun fremsto svært useriøs og respektløs. Jeg lot tvilen komme henne tilgode; som det ofte hevdes i de kretser og lot som ingenting; bortsett fra en sms der jeg påpekte at vi var 3 arvinger og ikke 4. Samt at det gjaldt en sak der det var mine foreldre som var døde; ikke mine «besteforeldre». Jeg er overbevist om at de som leser dette nå er på min side så langt.
Det skulle vise seg å bli verre.
I vår ordrebekreftelse hadde jeg signert på en avtale om den timeprisen jeg var blitt lovet gjennom dette medlemsbladet; Pensjonisten. En uke eller så senere mottok jeg ett nytt brev der hun i tillegg til saken nå opplyste om at «timeprisen var hevet med 713 kroner». Argumentet hennes var at det var ikke bare meg hun skulle forholde seg til men også 2 andre. Surprise surprise; det var faktisk flere som skulle arve - ikke bare undertegnede. Og hennes argument var nå at det «ville jo på den måten bli en billigere affære for meg personlig sånn sett».
Ytterligere 2 stk brev ble mottatt der hun igjen «påpekte» timeprisen. Siden hun aldri ba om en bekreftelse på at dette kravet ble akseptert av de andre arvingene - som hun meddelte dem om og at de måtte belage seg på skulle trekkes fra dødsboet; brukte hun dette argumentet den dagen jeg rett og slett fikk nok av henne. Ingen hadde sagt: «ja, vi betaler». Og da skulle det vise seg at disse 4 brevene med ukers mellomrom overhode ingen effekt hadde. For nå kunne hun fortelle meg at «jeg nok måtte belage meg på at den hele og fulle regning ville falle på meg personlig».
Når man forholder seg til en advokat som ikke ser ut til å få ræva i gir blir mye energi og mange telefonsamtaler utfallet. Og gjett om hun tok seg betalt! At en av mine medarvinger brukte henne for alt det var verdt er det ingen tvil om. Men siden hun jo hadde forsikret meg om at de andre skulle dele regningen med meg, godtok jeg dette. Men så var altså ikke det tilfelle!
At jeg selv leste på juridisk fakultet på 80-tallet har gjort meg i stand til å bruke det verktøyet som er nødvendig for å kunne tolke lover. Men når man skal forholde seg til medarvinger som ikke alltid er villig til å dele på arven, er det selvsagt en selvfølge at man bør ende opp med en advokat som ikke bruker år og dag på å dille med typen ovenstående brev - eller motsier seg på det groveste. Sånt skaper uro ikke minst og sånt koster tilslutt fletta.
Da fakturaen kom med vedlegg som skulle vise de enkelte poster, forsto jeg ikke kodene hennes og ba om at hun i alle fall forklarte dette. Til det fikk jeg til svar at «hun ikke hadde til hensikt å bruke mer tid på meg». Enten betalte jeg eller så ville saken sendes inkasso. Jeg har valgt å betale, men jeg har sendt en anseelig klage til Advokatforeningen; så får vi se om de bryr seg!
Derfor Solveig Brorson Olsen: du er en skamplett for yrkesstanden din!
http://www.wk.no/advokat.htm
Årsaken til min store interesse for juss i sin tid var min forestående skillsmisse og en udugelig advokat. Det endte med at jeg kjøpte min første Lovbok, tok den med til advokaten og sa hva jeg mente om hans mislykkede forsøk på å gi meg noen rettigheter.
Da jeg brøt avtalen med ham og valgte meg en ny – gikk saken av seg selv. Hvordan det gikk med motparten vet jeg; ikke så godt. Han hadde også valgt en udugelig advokat.
I år har jeg måttet konfrontere enn arvesak der jeg vant første runde. Ikke fordi jeg hadde valgt en dugelig advokat; absolutt ikke; jeg la hele forslaget til løsning i fanget hennes. Viste til de aktuelle §§ og ba om hennes kommentar. Dermed gikk det min vei; 1-0 kan man vel påstå!
Deretter gikk det så som så.
Når man skal velge advokat har man i bakhode timepris. Og den er normalt høy. Neppe under 2000 kroner i timen. En telefonsamtale på 5 minutter vil dermed koste deg fletta; 500 kroner siden han/hun vil kalkulere med ett kvarter=15 minutter. Ta ikke den telefonsamtalen om du ikke må!
I mitt tilfelle gjaldt det en arvesak, der halve familien døde i løpet av kort tid. Sorgen skal jeg holde utenfor; det er ikke det dette skal handle om. Men relatert til at det var nær familie forventer man en viss respekt.
Min utvalgte advokat fant jeg gjennom et medlemsblad som annonserte med en spesialpris for bladets medlemmer. Gjennom bruk av dette kontoret skulle jeg slippe unna med en sum noe over 1100 kroner i timen. Fristende! Jeg lot all tvil til side; sjekket ikke så nøye om advokaten hadde lang erfaring med arvesaker - siden det sto sånn apropos: «erfaring på de fleste områder» – også saker relatert til Arv. Det skulle vise seg at dette var dumt. Advokaten fremsto som en døgenikt.
Om det var en villet handling fra hennes side skal jeg ikke spekulere i men det er fristende siden jeg jo påstår at jeg kjenner «lusa på gangen». Brev som var så slurvete utført at jeg tok en telefonsamtale til Advokatforeningen for å forhøre meg om mitt valg av juridisk hjelp kunne sies å være tilfredsstillende.
Brev der min mors navn konsekvent ble skrevet feil, datoer var feil, fødselsdatoer likeså samt at en av mine medarvinger ble kalt Fredrik i stedet for Erik. Mange nok feil til at jeg mente det var grunn til å si opp avtalen da hun fremsto svært useriøs og respektløs. Jeg lot tvilen komme henne tilgode; som det ofte hevdes i de kretser og lot som ingenting; bortsett fra en sms der jeg påpekte at vi var 3 arvinger og ikke 4. Samt at det gjaldt en sak der det var mine foreldre som var døde; ikke mine «besteforeldre». Jeg er overbevist om at de som leser dette nå er på min side så langt.
Det skulle vise seg å bli verre.
I vår ordrebekreftelse hadde jeg signert på en avtale om den timeprisen jeg var blitt lovet gjennom dette medlemsbladet; Pensjonisten. En uke eller så senere mottok jeg ett nytt brev der hun i tillegg til saken nå opplyste om at «timeprisen var hevet med 713 kroner». Argumentet hennes var at det var ikke bare meg hun skulle forholde seg til men også 2 andre. Surprise surprise; det var faktisk flere som skulle arve - ikke bare undertegnede. Og hennes argument var nå at det «ville jo på den måten bli en billigere affære for meg personlig sånn sett».
Ytterligere 2 stk brev ble mottatt der hun igjen «påpekte» timeprisen. Siden hun aldri ba om en bekreftelse på at dette kravet ble akseptert av de andre arvingene - som hun meddelte dem om og at de måtte belage seg på skulle trekkes fra dødsboet; brukte hun dette argumentet den dagen jeg rett og slett fikk nok av henne. Ingen hadde sagt: «ja, vi betaler». Og da skulle det vise seg at disse 4 brevene med ukers mellomrom overhode ingen effekt hadde. For nå kunne hun fortelle meg at «jeg nok måtte belage meg på at den hele og fulle regning ville falle på meg personlig».
Når man forholder seg til en advokat som ikke ser ut til å få ræva i gir blir mye energi og mange telefonsamtaler utfallet. Og gjett om hun tok seg betalt! At en av mine medarvinger brukte henne for alt det var verdt er det ingen tvil om. Men siden hun jo hadde forsikret meg om at de andre skulle dele regningen med meg, godtok jeg dette. Men så var altså ikke det tilfelle!
At jeg selv leste på juridisk fakultet på 80-tallet har gjort meg i stand til å bruke det verktøyet som er nødvendig for å kunne tolke lover. Men når man skal forholde seg til medarvinger som ikke alltid er villig til å dele på arven, er det selvsagt en selvfølge at man bør ende opp med en advokat som ikke bruker år og dag på å dille med typen ovenstående brev - eller motsier seg på det groveste. Sånt skaper uro ikke minst og sånt koster tilslutt fletta.
Da fakturaen kom med vedlegg som skulle vise de enkelte poster, forsto jeg ikke kodene hennes og ba om at hun i alle fall forklarte dette. Til det fikk jeg til svar at «hun ikke hadde til hensikt å bruke mer tid på meg». Enten betalte jeg eller så ville saken sendes inkasso. Jeg har valgt å betale, men jeg har sendt en anseelig klage til Advokatforeningen; så får vi se om de bryr seg!
Derfor Solveig Brorson Olsen: du er en skamplett for yrkesstanden din!
mandag 18. april 2011
Until the day dawns and the morning star...
Føler du at du befinner deg i en mørk tunnel?
19"So we have the prophetic word made more sure, to which you do well to pay attention as to a lamp shining in a dark place, until the day dawns and the morning star arises in your hearts.
20But know this first of all, that no prophecy of Scripture is a matter of one’s own interpretation, 21for no prophecy was ever made by an act of human will, but men moved by the Holy Spirit spoke from God".
2 Peter 1:19,20
19"So we have the prophetic word made more sure, to which you do well to pay attention as to a lamp shining in a dark place, until the day dawns and the morning star arises in your hearts.
20But know this first of all, that no prophecy of Scripture is a matter of one’s own interpretation, 21for no prophecy was ever made by an act of human will, but men moved by the Holy Spirit spoke from God".
2 Peter 1:19,20
Finsk politisk jordskjelv
Svensk politisk jordskjelv. Norsk politisk jordskjelv. Dansk politisk jordskjelv!!
Et jordskjelv kan idag måles på en skala. Og idag kan man også forutsi til en viss grad når det vil skje. I løpet av det siste døgnet har Finland av alle land opplevet et såkalt jordskjelv. Det innvandrerskeptiske partiet Sannfinn fem-doblet seg i landets siste valg og fikk en oppslutning på litt under 20%.
Finnene forlanger at politikerne tar den perverse innvandringen på alvor. Akkurat som vi så det i Sverige med Sverigedemokraterna i fjor høst. Akkurat som vi opplever det i Norge der de samme velgerne stemmer Frp. Akkurat som i Danmark - der de VIRKELIG har tatt fatt i «sakene».
Hvorfor disse politiske jordskjelvene? Forstår ikke våre folkevalgte hva de driver med?
Jeg leser for tiden en bok som handler om konspirasjon og konspirasjons-teoretikere. Der historien blir fortalt fra 1700-tallet og frem til idag. Der Illuminatus («de som opplyser») blir fremstilt som de som er skyld i all faenskap. Vi ble kjent med Dan Browns forfatterskap og mange fant vel bøkene hans om dette fenomenet både spennende og forhåpentlig interessant. For det han skriver om der er ikke kun science-fiction! Disse er de som har satt seg fore å bekjempe den sanne kristendommen. De mektige og svært rike i verden. De som har stått for diverse ideologier opp gjennom tidene; kommunisme, nazisme, islamisme – you name it!
Konspirasjons-teoretikerne mener å vite det som er verdt å vite om det som skjer, og man skal være klar i hodet for ikke å la seg rive ukritisk med. Selv Satan står på listen over dem som har som mål å bekjempe kristendommen. Surprise surprise! Med tanke på det vi mennesker forholder oss til idag hva enten vi tjener guder av ymse slag, eller Jahve så har vi alle hørt om Dommedag. Tro det eller ei; opp til enhver, men vi frykter Dommedag eller som det kalles Armageddon.
Men tilbake til dette som fremstår i Skandinavia for tiden og Finland spesielt det siste døgnet; et politisk jordskjelv! – Da er det vel grunn til å stoppe opp å gjøre seg noen tanker? Om hvordan det kan ha seg at mange i Norge mener at det er greit å importere mennesker fra land det mildt sagt stinker av? De som skal knuse kristendommen; de som skal innføre sataniske lover, de som ønsker å utslette vår kultur? Mennesker som kun vil ligge våre land - med vårt generøse velferds-system opparbeidet over mange år – til last? Kan noen fortelle meg det?
Hvem er de mektige i Norge? Stein-Erik Hagen, Petter Stordalen og de aller rikeste? Nei, det tror i alle fall ikke undertegnede. Det er langt andre navn å nevne i denne forbindelse. Navn jeg ikke tør nevne, men mennesker; politikere som fremstår som «uskyldigheten selv». Det er vel ikke til å komme bort fra at vi idag har en regjering med politikere som «selger landet vårt»? Eller hvordan skal det uttrykkes? Hvordan kan det ha seg at folk våkner opp både her og der og utløser et «politisk jordskjelv? Jeg bare spør.
Vi skal være et at verdens rikeste land. Men vi må la politi-helikoptere stå på bakken i påsken FORDI VI IKKE HAR PENGER TIL Å LA DEM VÆRE OPERATIVE. Vi må slippe kriminelle voldtektsmenn og ranere fri fordi det ikke finnes fengselsplasser nok!
Trenger man være konspirasjons-teoretiker for å kunne fastslå at noe er forferdelig galt?
PÅSKEKRIM? Les boka: «Den store sammensvergelsen. Historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger». Av Øystein Sørensen
Et jordskjelv kan idag måles på en skala. Og idag kan man også forutsi til en viss grad når det vil skje. I løpet av det siste døgnet har Finland av alle land opplevet et såkalt jordskjelv. Det innvandrerskeptiske partiet Sannfinn fem-doblet seg i landets siste valg og fikk en oppslutning på litt under 20%.
Finnene forlanger at politikerne tar den perverse innvandringen på alvor. Akkurat som vi så det i Sverige med Sverigedemokraterna i fjor høst. Akkurat som vi opplever det i Norge der de samme velgerne stemmer Frp. Akkurat som i Danmark - der de VIRKELIG har tatt fatt i «sakene».
Hvorfor disse politiske jordskjelvene? Forstår ikke våre folkevalgte hva de driver med?
Jeg leser for tiden en bok som handler om konspirasjon og konspirasjons-teoretikere. Der historien blir fortalt fra 1700-tallet og frem til idag. Der Illuminatus («de som opplyser») blir fremstilt som de som er skyld i all faenskap. Vi ble kjent med Dan Browns forfatterskap og mange fant vel bøkene hans om dette fenomenet både spennende og forhåpentlig interessant. For det han skriver om der er ikke kun science-fiction! Disse er de som har satt seg fore å bekjempe den sanne kristendommen. De mektige og svært rike i verden. De som har stått for diverse ideologier opp gjennom tidene; kommunisme, nazisme, islamisme – you name it!
Konspirasjons-teoretikerne mener å vite det som er verdt å vite om det som skjer, og man skal være klar i hodet for ikke å la seg rive ukritisk med. Selv Satan står på listen over dem som har som mål å bekjempe kristendommen. Surprise surprise! Med tanke på det vi mennesker forholder oss til idag hva enten vi tjener guder av ymse slag, eller Jahve så har vi alle hørt om Dommedag. Tro det eller ei; opp til enhver, men vi frykter Dommedag eller som det kalles Armageddon.
Men tilbake til dette som fremstår i Skandinavia for tiden og Finland spesielt det siste døgnet; et politisk jordskjelv! – Da er det vel grunn til å stoppe opp å gjøre seg noen tanker? Om hvordan det kan ha seg at mange i Norge mener at det er greit å importere mennesker fra land det mildt sagt stinker av? De som skal knuse kristendommen; de som skal innføre sataniske lover, de som ønsker å utslette vår kultur? Mennesker som kun vil ligge våre land - med vårt generøse velferds-system opparbeidet over mange år – til last? Kan noen fortelle meg det?
Hvem er de mektige i Norge? Stein-Erik Hagen, Petter Stordalen og de aller rikeste? Nei, det tror i alle fall ikke undertegnede. Det er langt andre navn å nevne i denne forbindelse. Navn jeg ikke tør nevne, men mennesker; politikere som fremstår som «uskyldigheten selv». Det er vel ikke til å komme bort fra at vi idag har en regjering med politikere som «selger landet vårt»? Eller hvordan skal det uttrykkes? Hvordan kan det ha seg at folk våkner opp både her og der og utløser et «politisk jordskjelv? Jeg bare spør.
Vi skal være et at verdens rikeste land. Men vi må la politi-helikoptere stå på bakken i påsken FORDI VI IKKE HAR PENGER TIL Å LA DEM VÆRE OPERATIVE. Vi må slippe kriminelle voldtektsmenn og ranere fri fordi det ikke finnes fengselsplasser nok!
Trenger man være konspirasjons-teoretiker for å kunne fastslå at noe er forferdelig galt?
PÅSKEKRIM? Les boka: «Den store sammensvergelsen. Historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger». Av Øystein Sørensen
søndag 17. april 2011
Diktatorisk?
«Det er slutt på bombene, gutter»! NATO må gi opp; Gadaffi seirer. Men vi gir oss ikke sier Sarkozy og guttaboys. Først sendes det bomber og granater til Libya i tilfelle opprør utenfra; i mange år. Når det blir opprør innenfra er det ikke lenger like greit. Nå kommer guttaboys og skal bombe det landet de tidligere solgte krigsvåpen til.
Akkurat som i Irak. Først var de venner med Saddam; han fikk så mye våpen han ønsket. Så ble det opprør i landet som det jo blir i land med muslimsk styresett. Da rykker guttaboys inn og bomber med de samme våpnene de har solgt til landets leder i årevis. Denne gangen tok det ikke lang tid å fakke Saddam og gjengen hans med komiske Ali i spissen.
Med Gadaffi er det ikke fullt så enkelt; han har sønner og døtre som omgås det høyere sosiale sjiktet i Europa og der har de venner. I de andre afrikanske landene er man ikke fullt så sofistikert. Der styres landet med jernhånd. Korrupte alle som en! Der ofrer de til gudene sine midt på lyse dagen.
Mediene viser bilder av opprørere i Libya og man kan jo lure på hvem de er. Arbeidsløse libyere må de da minst være. Opposisjon kalles det; de opposisjonelle gjør opprør. Har aldri vært i Libya men er dette et fattig land? Det sies at Gadaffi har gjort seg søkkrik og har store verdier i utenlandske banker; også i Norge. So what? Hvem har ikke det? Så hvorfor gjør man opprør? Fordi de nekter å underordne seg sine diktatoriske ledere? Hvordan er det mulig å lede et muslimsk land? Gadaffi er redd islamistene skal ta over landet; det muslimske brorskap.
Ja, hvilket land er ikke det? Gadaffi selv var ikke sen med å rydde moskeer i landet da han gikk inn med bulldozere. Ja, hvorfor ikke - det var jo der opprørerne oppholdt seg. I gudshusene deres. I Egypt er forholdene likedan og der nektes muslimene plass i parlamentet. Det er opprør i østen. Og verre skal det bli. Folk skal reise seg mot folk. Det skal være jordskjelv både her og der; det står det også.
I Spania på 70-tallet ble landet ledet av diktatoren Franco. Jeg bodde der dengang over en lengre periode. Vi merket oss det spanske politiet med sine komiske hatter. Og bevæpnet var de også; så det holdt. Men ingen var engstelige for å bli ranet på åpne gater dengang. Idag fremstår spanjolene som disiplinerte og ryddige. På Costa del Sol har de afrikanske asylsøkerne forflyttet seg nordover til Norge og Sverige og Danmark. Der får til og med mordere og terrorister opphold. I Fuengirola reker de gatelangs og plager turistene med tillatelse til å gjøre det. De selger kopierte solbriller og vesker. På fortau og på strendene. En form form u-hjelp det også. Men nå fremstår de som legitimerte selgere.
Leste i en avis for noen dager siden om en mann i Malaga som fikk 8 år i fengsel fordi han hadde kidnappet pizza-budet i 10 minutter. I Norge hadde han sluppet unna med en advarsel. I Norge har vi som i Sverige utpekt Djevelens advokater. De finner på mye rart. For å tjene penger. Ja, hvorfor ikke søke om millionerstatning for den personlighets-forstyrrede pakistaneren Bhatti? Han ble jo frikjent med god hjelp av en av våre mest profilerte lov-tolkere; en av Djevelens advokater det også.
Lovene må endres i takt med den kriminelle virkeligheten. Det går bare ikke fort nok. I alle fall ikke med en godfjott som Storberget. Slipp fangene fri – det er vår! Og fri-sleppet er stort om dagen. Det finnes ikke nok fengselsplasser.
Og den russiske jenta som har levd utmerket og ulovlig i landet ved hjelp av godfjottene er nå tilbake i Norge etter at UDI har laget en ny lov som legitimerer alle ulovlige asylsøkere til å komme tilbake. Og det etter at de flere ganger er sendt såkalt frivillig ut av landet med gudene vet hvor stor lommebok hver gang. Her til lands blir de jo premiert for å ta veien innom uten grunn. De utnytter rettssystemet i årevis for tilslutt å få opphold og arbeidstillatelse - og for ikke å glemme en like stor pensjon som oss nordmenn - uansett om de har bidratt eller ei. Ikke rart at det må bores i det idylliske Lofoten. Et sted må jo pengene til velferds-kassa komme fra.
Diktatorisk eller lovløst – hva er forskjellen?
Akkurat som i Irak. Først var de venner med Saddam; han fikk så mye våpen han ønsket. Så ble det opprør i landet som det jo blir i land med muslimsk styresett. Da rykker guttaboys inn og bomber med de samme våpnene de har solgt til landets leder i årevis. Denne gangen tok det ikke lang tid å fakke Saddam og gjengen hans med komiske Ali i spissen.
Med Gadaffi er det ikke fullt så enkelt; han har sønner og døtre som omgås det høyere sosiale sjiktet i Europa og der har de venner. I de andre afrikanske landene er man ikke fullt så sofistikert. Der styres landet med jernhånd. Korrupte alle som en! Der ofrer de til gudene sine midt på lyse dagen.
Mediene viser bilder av opprørere i Libya og man kan jo lure på hvem de er. Arbeidsløse libyere må de da minst være. Opposisjon kalles det; de opposisjonelle gjør opprør. Har aldri vært i Libya men er dette et fattig land? Det sies at Gadaffi har gjort seg søkkrik og har store verdier i utenlandske banker; også i Norge. So what? Hvem har ikke det? Så hvorfor gjør man opprør? Fordi de nekter å underordne seg sine diktatoriske ledere? Hvordan er det mulig å lede et muslimsk land? Gadaffi er redd islamistene skal ta over landet; det muslimske brorskap.
Ja, hvilket land er ikke det? Gadaffi selv var ikke sen med å rydde moskeer i landet da han gikk inn med bulldozere. Ja, hvorfor ikke - det var jo der opprørerne oppholdt seg. I gudshusene deres. I Egypt er forholdene likedan og der nektes muslimene plass i parlamentet. Det er opprør i østen. Og verre skal det bli. Folk skal reise seg mot folk. Det skal være jordskjelv både her og der; det står det også.
I Spania på 70-tallet ble landet ledet av diktatoren Franco. Jeg bodde der dengang over en lengre periode. Vi merket oss det spanske politiet med sine komiske hatter. Og bevæpnet var de også; så det holdt. Men ingen var engstelige for å bli ranet på åpne gater dengang. Idag fremstår spanjolene som disiplinerte og ryddige. På Costa del Sol har de afrikanske asylsøkerne forflyttet seg nordover til Norge og Sverige og Danmark. Der får til og med mordere og terrorister opphold. I Fuengirola reker de gatelangs og plager turistene med tillatelse til å gjøre det. De selger kopierte solbriller og vesker. På fortau og på strendene. En form form u-hjelp det også. Men nå fremstår de som legitimerte selgere.
Leste i en avis for noen dager siden om en mann i Malaga som fikk 8 år i fengsel fordi han hadde kidnappet pizza-budet i 10 minutter. I Norge hadde han sluppet unna med en advarsel. I Norge har vi som i Sverige utpekt Djevelens advokater. De finner på mye rart. For å tjene penger. Ja, hvorfor ikke søke om millionerstatning for den personlighets-forstyrrede pakistaneren Bhatti? Han ble jo frikjent med god hjelp av en av våre mest profilerte lov-tolkere; en av Djevelens advokater det også.
Lovene må endres i takt med den kriminelle virkeligheten. Det går bare ikke fort nok. I alle fall ikke med en godfjott som Storberget. Slipp fangene fri – det er vår! Og fri-sleppet er stort om dagen. Det finnes ikke nok fengselsplasser.
Og den russiske jenta som har levd utmerket og ulovlig i landet ved hjelp av godfjottene er nå tilbake i Norge etter at UDI har laget en ny lov som legitimerer alle ulovlige asylsøkere til å komme tilbake. Og det etter at de flere ganger er sendt såkalt frivillig ut av landet med gudene vet hvor stor lommebok hver gang. Her til lands blir de jo premiert for å ta veien innom uten grunn. De utnytter rettssystemet i årevis for tilslutt å få opphold og arbeidstillatelse - og for ikke å glemme en like stor pensjon som oss nordmenn - uansett om de har bidratt eller ei. Ikke rart at det må bores i det idylliske Lofoten. Et sted må jo pengene til velferds-kassa komme fra.
Diktatorisk eller lovløst – hva er forskjellen?
lørdag 16. april 2011
Novasol feriehusutleie og uredelighet
Historie fra virkeligheten: Høsten 2008 kjøpte jeg et opphold i Frankrike via Novasol, som forøvrig leier ut hus og hytter i Norge, foruten resten av verden. Forberedelsen og oppholdet forøvrig ble et mareritt. Novasol oppnådde omsider med sin skammelige opptreden å sette meg i en såpass problematisk situasjon, at oppholdet måtte avbrytes. Jeg tapte penger og ikke minst måtte jeg anmelde et underslag av depositumet som ble innkrevet ved ankomsten i Cannes. Et depositum som Novasol beholdt uten grunn.
Novasol http://www.novasol.no/ er et verdensomspennende utleiefirma som startet opp for en del år siden, antagelig da jeg selv sørget for å selge hus og bondegårdsferier i Danmark, i min ungdom her i Oslo via et lite firma. Idag leier Novasol ut hytter i Norge og i Frankrike blant annet, og idag og noen dag(er) fremover skal jeg sette søkelyset på deres skammelige oppførsel mot sine kunder. Som man kan lese i et av mine andre innlegg her, som jeg nå vil trykke i reprise har jeg personlig vært utsatt for deres arroganse. Som endte med en klage til Forliksrådet.
Novasol driver altså med utleie av hus og leiligheter. Mao er nøkkelutlevering et viktig poeng om avtalen skal kunne gjennomføres. Forunderlig nok har de ingen god kontroll på den biten. Historien kort fortalt: Jeg hadde informert om min ankomst pr fly til Nice flyplass, som hvis flyet var i rute skulle lande kl 18.30. Tidspunktet burde i og for seg være irrelevant, fordi fly kan jo være innstilt, forsinket og det ene med det andre! Jeg ble bedt om å gjøre representanten i Cannes, (Mr. Gillet), der min leilighet skulle stå til disposisjon i 6 uker - oppmerksom på ankomstid. Til dette trakk han den slutning om når jeg da «burde» være fremme for å få utlevert nøkler. Nøkkelutlevering var fast på lørdager hvilket kan by på flere probemer enn de som Novasol satte meg i.
La meg forklare: Mr Gillet i Cannes kom på at jeg allikevel ikke ville nå frem til kontorets stengetid – kl 19.00 og ga således beskjed om at «sorry, jeg kunne ikke forvente at han skulle være tilgjengelig etter dette». Mitt forslag til at nøkler kunne hentes på stedets lokale bar, ble først nedstemt men senere innvilget. Imidlertid ble dialogen mellom Novasol og meg drøy og langtekkelig av flere grunner, innen jeg dro fra Norge, noe som jeg kan komme tilbake til senere. Det endte med at Novasol i Norge innrømmet meg å betale for det hotelloppholdet jeg var nødt til å bestille den første natten - og egentlig den andre også, siden Mr Gillet ikke ville være på kontoret før mandagen etter. Men siden jeg omsider fikk medhold i å hente nøklene i en bar, kan de takke meg for at deres utgifter ikke ble større enn 474 kroner for en natt på hotell.
Jeg regner med at siden du har lest så langt, er du også nyssgjerrig på slutten av denne historien, som du kan lese ved å søke på Novasol i søkeboksen øverst.
http://www.novasol.no/house.nsf/0/578NOV?OpenDocument&H=FCA203
Novasol http://www.novasol.no/ er et verdensomspennende utleiefirma som startet opp for en del år siden, antagelig da jeg selv sørget for å selge hus og bondegårdsferier i Danmark, i min ungdom her i Oslo via et lite firma. Idag leier Novasol ut hytter i Norge og i Frankrike blant annet, og idag og noen dag(er) fremover skal jeg sette søkelyset på deres skammelige oppførsel mot sine kunder. Som man kan lese i et av mine andre innlegg her, som jeg nå vil trykke i reprise har jeg personlig vært utsatt for deres arroganse. Som endte med en klage til Forliksrådet.
Novasol driver altså med utleie av hus og leiligheter. Mao er nøkkelutlevering et viktig poeng om avtalen skal kunne gjennomføres. Forunderlig nok har de ingen god kontroll på den biten. Historien kort fortalt: Jeg hadde informert om min ankomst pr fly til Nice flyplass, som hvis flyet var i rute skulle lande kl 18.30. Tidspunktet burde i og for seg være irrelevant, fordi fly kan jo være innstilt, forsinket og det ene med det andre! Jeg ble bedt om å gjøre representanten i Cannes, (Mr. Gillet), der min leilighet skulle stå til disposisjon i 6 uker - oppmerksom på ankomstid. Til dette trakk han den slutning om når jeg da «burde» være fremme for å få utlevert nøkler. Nøkkelutlevering var fast på lørdager hvilket kan by på flere probemer enn de som Novasol satte meg i.
La meg forklare: Mr Gillet i Cannes kom på at jeg allikevel ikke ville nå frem til kontorets stengetid – kl 19.00 og ga således beskjed om at «sorry, jeg kunne ikke forvente at han skulle være tilgjengelig etter dette». Mitt forslag til at nøkler kunne hentes på stedets lokale bar, ble først nedstemt men senere innvilget. Imidlertid ble dialogen mellom Novasol og meg drøy og langtekkelig av flere grunner, innen jeg dro fra Norge, noe som jeg kan komme tilbake til senere. Det endte med at Novasol i Norge innrømmet meg å betale for det hotelloppholdet jeg var nødt til å bestille den første natten - og egentlig den andre også, siden Mr Gillet ikke ville være på kontoret før mandagen etter. Men siden jeg omsider fikk medhold i å hente nøklene i en bar, kan de takke meg for at deres utgifter ikke ble større enn 474 kroner for en natt på hotell.
Jeg regner med at siden du har lest så langt, er du også nyssgjerrig på slutten av denne historien, som du kan lese ved å søke på Novasol i søkeboksen øverst.
http://www.novasol.no/house.nsf/0/578NOV?OpenDocument&H=FCA203
fredag 15. april 2011
Menneskers kamp mot åndskreftene i dette mørket!
«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».
Dette skriftstedet er hentet fra Bibelen; Paulus brev til Efeserne kap.6, vers 12 og 13.
«Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt».
Her skriver Paulus; en jøde som tidligere i sitt liv opererte som bøddel, til sine medkristne i håp om at de skal holde motet oppe. Mange av hans venner er blitt kastet i fengsel og har lidd for sin tro. Akkurat som kristne i muslimske land i dag. Eks vis «kopterne». I Egypt flykter de og forventer at forholdene etter revolusjonen skal bli enda verre. Det muslimske brorskap kjemper for å islamisere landet. Muslimer dreper kristne i disse landene idag. Det kan komme en dag da det samme vil skje i vestlige land.
«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».
Dette skriftstedet henviser til demonene; de som ble kastet ut av himmelen etter at de gjorde opprør mot Gud. Jesus omtaler disse i mange historier der han befaler dem å forlate mennesker som er «besatt». Han omtaler også Satan; «sjefs-demonen» som fortalte den aller første løgnen - som førte til at det mellom Satan Djevelen oppsto et stridsspørsmål - som gikk ut på at Satan hevdet at menneskene ikke ville tilbe Gud hvis de ble prøvet nok. Job's historie er et eksempel på det.
Så den «kampen» troende mennesker står overfor idag er ikke menneskeskapte regjeringer, men Satan og hans ånde-hær. Hær, ja! Åndskrefter! Verdens herskere i himmelrommet! I dette mørket!
Det er altså ikke Gud som fører denne kampen mot menneskene; det er det Ondskapens åndehær i himmelrommet som gjør. Det står at Satan «gjorde seg om til lysets engel». Han gjør det hele tiden. Han forfører mange. Et eksempel: Martha Louise Behn omtaler disse som skyttsengler. Tro det ikke!
I mitt eget hjem hadde jeg en periode demoner som flyttet rundt på ymse saker. Ikke noe å bli redd av, men jeg ble irritert og fikk omsider en prest til å gjennomgå en dyptgående bønn sammen med en annen prest. Ikke noe hokus pokus; kun en dyptgripende bønn a la det vi kan lese at Jesus gjør når han befaler demoner å forlate mennesker han møter. Det har vært rolig her siden det. Med min sterke tro er jeg overbevist om at demonene prøver seg - men det sies at om du nevner Gud og hans sønn ved navn - virker det opprørende på Satan. Disse demonene vet at de snart skal lenkes for godt - og det står at de «farer rundt som brølende løver» i håp om å føre menneskene bort fra Gud Jahve. Dette kalles «det store stridsspørsmålet mellom Satan og Gud» - som skal føre til en endelig løsning på Dommens dag.
Vers 13: «Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt».
På mitt hotell i Spania kom jeg en morgen ned i spisesalen. Fem til seks spisestue-stoler lå veltet på gulvet og parketten var brutt opp. Her hadde noen gått løs i nattens mulm og mørke, eller skal man kanskje si: at her hadde det vært sterke krefter i sving. Personalet klødde seg i hodebunnen og mente at det kanskje hadde noe med at kulde og varme hadde påvirket det som skjedde. Det så skremmende ut. Den delen ble avsperret. Neste morgen kom vi ned til det samme skuet. Stoler lå strødd og parketten var revet opp.
I min seng på det samme hotellet, der jeg lå og leste følte jeg en sterk parfymelukt til venstre for meg. Når jeg reiste meg opp var den ikke der. Aldri til høyre for meg der jeg lå med hodet på puten. Dette skjedde også neste natt; jeg bodde på dette hotellet i 3 døgn og den siste kvelden ba jeg til Gud i Jesu navn; lukten forsvant.
Tro hva du vil!
«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».
Dette skriftstedet er hentet fra Bibelen; Paulus brev til Efeserne kap.6, vers 12 og 13.
«Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt».
Her skriver Paulus; en jøde som tidligere i sitt liv opererte som bøddel, til sine medkristne i håp om at de skal holde motet oppe. Mange av hans venner er blitt kastet i fengsel og har lidd for sin tro. Akkurat som kristne i muslimske land i dag. Eks vis «kopterne». I Egypt flykter de og forventer at forholdene etter revolusjonen skal bli enda verre. Det muslimske brorskap kjemper for å islamisere landet. Muslimer dreper kristne i disse landene idag. Det kan komme en dag da det samme vil skje i vestlige land.
«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».
Dette skriftstedet henviser til demonene; de som ble kastet ut av himmelen etter at de gjorde opprør mot Gud. Jesus omtaler disse i mange historier der han befaler dem å forlate mennesker som er «besatt». Han omtaler også Satan; «sjefs-demonen» som fortalte den aller første løgnen - som førte til at det mellom Satan Djevelen oppsto et stridsspørsmål - som gikk ut på at Satan hevdet at menneskene ikke ville tilbe Gud hvis de ble prøvet nok. Job's historie er et eksempel på det.
Så den «kampen» troende mennesker står overfor idag er ikke menneskeskapte regjeringer, men Satan og hans ånde-hær. Hær, ja! Åndskrefter! Verdens herskere i himmelrommet! I dette mørket!
Det er altså ikke Gud som fører denne kampen mot menneskene; det er det Ondskapens åndehær i himmelrommet som gjør. Det står at Satan «gjorde seg om til lysets engel». Han gjør det hele tiden. Han forfører mange. Et eksempel: Martha Louise Behn omtaler disse som skyttsengler. Tro det ikke!
I mitt eget hjem hadde jeg en periode demoner som flyttet rundt på ymse saker. Ikke noe å bli redd av, men jeg ble irritert og fikk omsider en prest til å gjennomgå en dyptgående bønn sammen med en annen prest. Ikke noe hokus pokus; kun en dyptgripende bønn a la det vi kan lese at Jesus gjør når han befaler demoner å forlate mennesker han møter. Det har vært rolig her siden det. Med min sterke tro er jeg overbevist om at demonene prøver seg - men det sies at om du nevner Gud og hans sønn ved navn - virker det opprørende på Satan. Disse demonene vet at de snart skal lenkes for godt - og det står at de «farer rundt som brølende løver» i håp om å føre menneskene bort fra Gud Jahve. Dette kalles «det store stridsspørsmålet mellom Satan og Gud» - som skal føre til en endelig løsning på Dommens dag.
Vers 13: «Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt».
På mitt hotell i Spania kom jeg en morgen ned i spisesalen. Fem til seks spisestue-stoler lå veltet på gulvet og parketten var brutt opp. Her hadde noen gått løs i nattens mulm og mørke, eller skal man kanskje si: at her hadde det vært sterke krefter i sving. Personalet klødde seg i hodebunnen og mente at det kanskje hadde noe med at kulde og varme hadde påvirket det som skjedde. Det så skremmende ut. Den delen ble avsperret. Neste morgen kom vi ned til det samme skuet. Stoler lå strødd og parketten var revet opp.
I min seng på det samme hotellet, der jeg lå og leste følte jeg en sterk parfymelukt til venstre for meg. Når jeg reiste meg opp var den ikke der. Aldri til høyre for meg der jeg lå med hodet på puten. Dette skjedde også neste natt; jeg bodde på dette hotellet i 3 døgn og den siste kvelden ba jeg til Gud i Jesu navn; lukten forsvant.
Tro hva du vil!
«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».
lørdag 9. april 2011
Frankrikes burka-forbud trer i kraft mandag
Personlig forbinder jeg muslimer - og da svarte muslimer med noe jeg helst vil ha en viss avstand til. Et folk som er oppfostret med syke holdninger til sine medmennesker. De bor i Norge i dag og blir bare flere og flere. De er ikke bare voldelige men de kommer også fra land som fremdeles er avhengig av den hvite manns hjelp til å holde liv i seg. Norges utviklingshjelp er enorm. Ikke bare negrene i Afrika. Nei, den siste nyheten om negrene i Amerika viser statistisk at de trenger like mye hjelp til å opprettholde livet anno 2011.
Tatt i betraktning at man i USA der man de siste 60-70 årene har lagt til rette for at disse skal møte - ikke bare respekt fra den hvite mann men også en hjelpende hånd inn i et samfunn som er tuftet på frihet, men også likhet og brorskap. Det hevdes at det ikke finnes et snev av rasisme i USA. Og da mener jeg rasisme i ordets rette forstand. Ikke som det er blitt i Norge hvis du må sette en neger på plass fordi han oppfører seg uhørt. Nei, i betydning medmenneskelig avstand fra tanken om at den hvite mann er mer verdt enn den svarte.
Alt er lagt til rette for disse menneskene i Amerika. Utdannelse; de blir kvotert inn på universiteter. De mottar sosiale stønader og får økonomisk hjelp i form av syke-forsikringer og lignende. At den svart-hvite Obama lovet at disse skulle motta all den hjelpen de trenger utfra det faktum at de var trengende uansett hvor mye de bidrar med, dette ble for mye for republikanerne som saboterte forslaget. I Norge derimot tilbys de samme menneskene stønader fra dag 1 uten at de i det hele tatt er vurdert som trengende. Og er de innenfor grensene går disse straks i gang med å invitere hele slekta. Som de kaller mor, far, søsken osv. Folk som like gjerne er fettere og kusiner og naboer.
De får opphold i Norge og har straks etter sugerøret ned i velferdskassa vår. Et faktum som bidrar til krangel om hvor vi skal hente opp olje de nærmeste årene for å sørge for de neste generasjonenes velferd visstnok. Ja, etter som det ikke er den hvite Ola og Kari som yngler flest barn for fremtiden; mer enn 1,5 barn pr familie, så trenger man ikke mye matte-kunnskaper for å forstå at med dagens perverse innvandringspolitikk - så er det olje for fremtidens krav til å opprettholde en god velferdsstandard for innvandring fra ikke-vestlige land det er snakk om. Å si dette høyt blir straks kallt rasisme av både hvite og svarte i dette landet.
Jeg hørte en historie om en muslinsk kvinne født i Norge. Ingen i hennes familie skiller seg ut med outrerte klesplagg og skal så vidt vites være vel integrert. De er imidlertid muslimer og forholder seg til sin hellige bok og sin egen gud. Som kristen kan jeg forstå deres relasjon til en tro de har fått inn med morsmelken. Som kristen kan jeg derimot ikke respektere en tro som er så pervertert. Koranen, den boka de lærer på rams uten forventninger til en dypere forståelse har ingen ting med den kristne Gud å gjøre. Og da spiller det ingen rolle at det gamle testamentet gir indikasjoner på en Gud som ikke er bedre enn Allah. Det gamle testamentet handler om historien mellom Gud Jahve og hans utvalgte folk israelittene. Og en historie som illustrerer Guds kjærlighet for ett enkelt folkeslag. Et folkeslag som ikke var verdt hans kjærlighet og som straff fikk føle på Guds hevn.
Vi vet at Muhammed som er Allahs sendebud ikke hadde samme posisjon som Jesus. Jesus forkynte tilgivelse. Hans siste ord lød således: "Døm dem ikke, de vet ikke hva de gjør". Muhammeds ord lød således: "Drep så mange som mulig; skjær hodene av dem".
At en kvinne født og oppvokst i et fritt Norge velger å trekke på seg en hijab og fra familien får både undrende og oppgitte blikk pga valget, sier meg at her har man å gjøre med en kvinne som er traumatisert, manipulert og hjernevasket.
Som muslim er jeg ikke i tvil om at denne kvinnen er både manipulert og hjernevasket. For selv om familien ikke skriker på guden sin 5 ganger om dagen eller går jevnlig i moskeen, så ligger deres muslimske tro latent hos dem. Akkurat som den hos mange eldre kristne i dag som gikk på søndagsskolen i sin tid. Om vi evt skulle være hjernevasket - så lærte vi å forholde oss til våre medmennesker med empati, tilgivelse og en rettskaffen holdning til hverandre. Dette er grunnleggende i den kristne tro - sammen med vår historie-forståelse av Guds skaperverk og starten på menneskenes begynnelse fra Eva og Adam - at man kan kanskje kalle det genetisk. Gud sier jo også at vi er skapt i hans bilde. Han la ned i oss det å være et tenkende menneske; inkludert intelligens.
Det første menneske-paret gikk rundt i Eden nakne. De visste ikke hva skyld var før Satan kom inn i bildet. Da først dekket de seg til med et fikenblad på de edlere stedene. Siden dengang har vi vært påkledd. Med andre ord må det seksuelle behovet ha blitt vekket hos Eva og Adam den gang. Men ikke ut fra at seksualiteten var noe annet enn vakkert. Og senere ble de da også gjort oppmerksom på at denne akten var ment å skulle føre til å .befolke jorden. I motsetning til det som kalles horeri.
At menneskene er ført på avveie av Satan er ikke noe nytt; det startet i Eden. Han er mest opptatt av å få menneskene til å tilbe ham og ingen annen. Dette kalles det store stridsspørsmålet fra den gang. At ikke alle tror på Jesus og Gud Jahve er ikke til å undres over; det er helt i tråd med Satans hensikter. Og mange er dem som på Dommens dag skal hevde at de er verdige til å stå på Jesu høyre side. Og han skal svare dem: "Gå bort fra meg, jeg kjenner dere ikke!"
At en muslimsk kvinne pga sin oppvekst blir forledet til å trekke på seg en hijab kan ikke bety noe annet enn at hun i oppveksten ikke fikk hjelp til å verdsette seg selv som kvinne. Hun er hjernevasket til å tro at menn kler av henne med blikket hvor hun enn måtte vise seg. Dette blir så traumatisk at hun ikke ser noen annen løsning enn å gjøre seg så anonym som mulig. Hun er blitt selvutslettende i en grad som like gjerne er blitt en mental forstyrrelse. Det er mange kvinner som ikke bare er mishandlet fysisk i oppveksten men også mentalt. Så til de grader at de ikke makter å forholde seg til samfunnet. Og må de så er eneste utveien å gjøre seg usynlig. For ved å trekke på seg en burka eller en hijab signaliserer du til samfunnet at du er villig til å underlegge deg det.
Men understått er du blitt av den oppfatning man også i Norge hadde for mer enn 100 år siden, at mannen har enerett til å være din hersker og forsørger. At denne muslimske kvinnen ikke er integrert står for meg som den eneste forklaringen på sitt valg. Ikke bare er hun hjernevasket; hun er villig til å fremstå som en martyr for sin tro – ved å provosere det folket som en gang tok vel i mot henne. Som ga henne utdannelse, rett til veldferd på lik linje med landets egne osv osv osv.
Hun har valgt å nedgradere seg til en paria i det norske samfunn; i daglig tale innebærer ordet paria noen som ingen ønsker samrøre med.
Tatt i betraktning at man i USA der man de siste 60-70 årene har lagt til rette for at disse skal møte - ikke bare respekt fra den hvite mann men også en hjelpende hånd inn i et samfunn som er tuftet på frihet, men også likhet og brorskap. Det hevdes at det ikke finnes et snev av rasisme i USA. Og da mener jeg rasisme i ordets rette forstand. Ikke som det er blitt i Norge hvis du må sette en neger på plass fordi han oppfører seg uhørt. Nei, i betydning medmenneskelig avstand fra tanken om at den hvite mann er mer verdt enn den svarte.
Alt er lagt til rette for disse menneskene i Amerika. Utdannelse; de blir kvotert inn på universiteter. De mottar sosiale stønader og får økonomisk hjelp i form av syke-forsikringer og lignende. At den svart-hvite Obama lovet at disse skulle motta all den hjelpen de trenger utfra det faktum at de var trengende uansett hvor mye de bidrar med, dette ble for mye for republikanerne som saboterte forslaget. I Norge derimot tilbys de samme menneskene stønader fra dag 1 uten at de i det hele tatt er vurdert som trengende. Og er de innenfor grensene går disse straks i gang med å invitere hele slekta. Som de kaller mor, far, søsken osv. Folk som like gjerne er fettere og kusiner og naboer.
De får opphold i Norge og har straks etter sugerøret ned i velferdskassa vår. Et faktum som bidrar til krangel om hvor vi skal hente opp olje de nærmeste årene for å sørge for de neste generasjonenes velferd visstnok. Ja, etter som det ikke er den hvite Ola og Kari som yngler flest barn for fremtiden; mer enn 1,5 barn pr familie, så trenger man ikke mye matte-kunnskaper for å forstå at med dagens perverse innvandringspolitikk - så er det olje for fremtidens krav til å opprettholde en god velferdsstandard for innvandring fra ikke-vestlige land det er snakk om. Å si dette høyt blir straks kallt rasisme av både hvite og svarte i dette landet.
Jeg hørte en historie om en muslinsk kvinne født i Norge. Ingen i hennes familie skiller seg ut med outrerte klesplagg og skal så vidt vites være vel integrert. De er imidlertid muslimer og forholder seg til sin hellige bok og sin egen gud. Som kristen kan jeg forstå deres relasjon til en tro de har fått inn med morsmelken. Som kristen kan jeg derimot ikke respektere en tro som er så pervertert. Koranen, den boka de lærer på rams uten forventninger til en dypere forståelse har ingen ting med den kristne Gud å gjøre. Og da spiller det ingen rolle at det gamle testamentet gir indikasjoner på en Gud som ikke er bedre enn Allah. Det gamle testamentet handler om historien mellom Gud Jahve og hans utvalgte folk israelittene. Og en historie som illustrerer Guds kjærlighet for ett enkelt folkeslag. Et folkeslag som ikke var verdt hans kjærlighet og som straff fikk føle på Guds hevn.
Vi vet at Muhammed som er Allahs sendebud ikke hadde samme posisjon som Jesus. Jesus forkynte tilgivelse. Hans siste ord lød således: "Døm dem ikke, de vet ikke hva de gjør". Muhammeds ord lød således: "Drep så mange som mulig; skjær hodene av dem".
At en kvinne født og oppvokst i et fritt Norge velger å trekke på seg en hijab og fra familien får både undrende og oppgitte blikk pga valget, sier meg at her har man å gjøre med en kvinne som er traumatisert, manipulert og hjernevasket.
Som muslim er jeg ikke i tvil om at denne kvinnen er både manipulert og hjernevasket. For selv om familien ikke skriker på guden sin 5 ganger om dagen eller går jevnlig i moskeen, så ligger deres muslimske tro latent hos dem. Akkurat som den hos mange eldre kristne i dag som gikk på søndagsskolen i sin tid. Om vi evt skulle være hjernevasket - så lærte vi å forholde oss til våre medmennesker med empati, tilgivelse og en rettskaffen holdning til hverandre. Dette er grunnleggende i den kristne tro - sammen med vår historie-forståelse av Guds skaperverk og starten på menneskenes begynnelse fra Eva og Adam - at man kan kanskje kalle det genetisk. Gud sier jo også at vi er skapt i hans bilde. Han la ned i oss det å være et tenkende menneske; inkludert intelligens.
Det første menneske-paret gikk rundt i Eden nakne. De visste ikke hva skyld var før Satan kom inn i bildet. Da først dekket de seg til med et fikenblad på de edlere stedene. Siden dengang har vi vært påkledd. Med andre ord må det seksuelle behovet ha blitt vekket hos Eva og Adam den gang. Men ikke ut fra at seksualiteten var noe annet enn vakkert. Og senere ble de da også gjort oppmerksom på at denne akten var ment å skulle føre til å .befolke jorden. I motsetning til det som kalles horeri.
At menneskene er ført på avveie av Satan er ikke noe nytt; det startet i Eden. Han er mest opptatt av å få menneskene til å tilbe ham og ingen annen. Dette kalles det store stridsspørsmålet fra den gang. At ikke alle tror på Jesus og Gud Jahve er ikke til å undres over; det er helt i tråd med Satans hensikter. Og mange er dem som på Dommens dag skal hevde at de er verdige til å stå på Jesu høyre side. Og han skal svare dem: "Gå bort fra meg, jeg kjenner dere ikke!"
At en muslimsk kvinne pga sin oppvekst blir forledet til å trekke på seg en hijab kan ikke bety noe annet enn at hun i oppveksten ikke fikk hjelp til å verdsette seg selv som kvinne. Hun er hjernevasket til å tro at menn kler av henne med blikket hvor hun enn måtte vise seg. Dette blir så traumatisk at hun ikke ser noen annen løsning enn å gjøre seg så anonym som mulig. Hun er blitt selvutslettende i en grad som like gjerne er blitt en mental forstyrrelse. Det er mange kvinner som ikke bare er mishandlet fysisk i oppveksten men også mentalt. Så til de grader at de ikke makter å forholde seg til samfunnet. Og må de så er eneste utveien å gjøre seg usynlig. For ved å trekke på seg en burka eller en hijab signaliserer du til samfunnet at du er villig til å underlegge deg det.
Men understått er du blitt av den oppfatning man også i Norge hadde for mer enn 100 år siden, at mannen har enerett til å være din hersker og forsørger. At denne muslimske kvinnen ikke er integrert står for meg som den eneste forklaringen på sitt valg. Ikke bare er hun hjernevasket; hun er villig til å fremstå som en martyr for sin tro – ved å provosere det folket som en gang tok vel i mot henne. Som ga henne utdannelse, rett til veldferd på lik linje med landets egne osv osv osv.
Hun har valgt å nedgradere seg til en paria i det norske samfunn; i daglig tale innebærer ordet paria noen som ingen ønsker samrøre med.
fredag 8. april 2011
FIBROMYALGI
Eller kroniske myofasciale smerter?
Har tenkt på det en stund; at jeg skal dele min kunnskap med alle dere som sliter med smerter; har problemer med å bevege dere, tror dere har slitasjegikt, trenger en ryggoperasjon, eller hva med en kne-operasjon. Ikke gjør det! I alle fall ikke i første omgang.
Siden tyve års alder har jeg gått ut og inn hos diverse fysioterapeuter. Minst en gang i året a 12 timer. De første årene føltes det deilig meg massasje. De siste årene får du ikke massasje. Du blir bedt om å bruke trenings studioet deres isteden. Feil!
For et par års siden ble jeg henvist til en idrettslege på Ullevål. Jeg hadde i lengre tid hatt problemer med bevegelsen. Det høyre benet sviktet og det føltes svakt. Jeg trodde jeg hadde hofte-ledds slitasje. Ble lagt på benken; måtte bøye litt her og der. Bedt om å reise meg opp fra å sitte på huk uten å holde meg i noe. Jeg kom ikke opp igjen. Legen så på meg arrogant i blikket og sa: «Kom igjen»! Jeg kom meg ikke opp – uten å ta tak i noe fast, svarte jeg.
Du har Myofasciale smerter, sa legen.
Okeyyy, sa jeg, forklar!
Naturlig nok gikk jeg igang med å spørre Internett hva dette betød; han hadde jo selvsagt ikke tid til å gå i detaljer. På nettet kom jeg over forskning på dette som da ble omtalt som et syndrom. Det betyr at det ikke er klassifisert som sykdom. Det er det nå! Cronic Myofascial pain. På engelsk selvsagt; i Norge bevilges det ikke penger nok til forskning. Her i landet legger politikerne ned lokalsykehus, fødeavdelinger og lar gamle og syke gå for lut og kaldt vann osv. Det er bedre å bore etter olje i Lofoten så vi kan tjene milliarder som vi kan sende til fattige i Syd-Amerika, Afrika og lignende land som ikke evner å ta vare på seg selv.
Derfor henger både leger og fysioterapeuter med nebbet når du forteller dem hvilken diagnose du har. De fleste kommenterer det ikke, kun en har foreløpig innrømmet at «denne sykdommen har de aldri hørt om». Den hører under kategorien muskel- og skjelett-plager.
Fibromyalgi er en sykdom som det lukter svidd av; det mener i alle fall Trygdeetaten. Det er ikke mulig å finne noe objektivt; via blodprøver. Derfor vil de som har fått denne diagnosen som regel møte en lege som vender blikket bort i frustrasjon når du forteller ham/henne dette. Kan du derimot slå i bordet med min diagnose blir de som sagt sittende med åpen munn; i noen sekunder (minst) om mulig enda mer frustrert.
Siden jeg altså ikke har fått noe ut av dette problemet verken hos fastlegen eller fysioterapeuten, fant jeg omsider frem til boka: «The Trigger Point Therapy Workbook. Selftreatment guide for pain relief». Den får du kjøpt på Amazon til en pris under 300 kroner. En stor engelsk-språklig bok men ikke verre å forstå enn at vi som fulgte litt med i engelsk-timene fatter det som står der. Du bør imidlertid bruke litt tid. Og ta den frem igjen og igjen når problemene dukker opp. De vil nemlig dukke opp og jeg tør foreløpig påstå at dette er en sykdom du ikke blir frisk av. Delvis fordi du er en person som er disponert for muskel- og skjelett-plager og delvis pga sykdommens art.
Jeg har ikke energi nok til å oversette boka for deg. Ei heller skal jeg gi deg inn med te-skjeer hva gjelder denne sykdommen. Men jeg kan garantere at hvis du lærer deg å behandle problemene når de dukker opp - ved å lære deg å behandle smertene, vil du få et bedre liv.
Boka er forfattet av Clair og Amber Davies.
http://www.amazon.com/Trigger-Point-Therapy-Workbook-Self-Treatment/dp/1572243759/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1302006391&sr=1-1
Har tenkt på det en stund; at jeg skal dele min kunnskap med alle dere som sliter med smerter; har problemer med å bevege dere, tror dere har slitasjegikt, trenger en ryggoperasjon, eller hva med en kne-operasjon. Ikke gjør det! I alle fall ikke i første omgang.
Siden tyve års alder har jeg gått ut og inn hos diverse fysioterapeuter. Minst en gang i året a 12 timer. De første årene føltes det deilig meg massasje. De siste årene får du ikke massasje. Du blir bedt om å bruke trenings studioet deres isteden. Feil!
For et par års siden ble jeg henvist til en idrettslege på Ullevål. Jeg hadde i lengre tid hatt problemer med bevegelsen. Det høyre benet sviktet og det føltes svakt. Jeg trodde jeg hadde hofte-ledds slitasje. Ble lagt på benken; måtte bøye litt her og der. Bedt om å reise meg opp fra å sitte på huk uten å holde meg i noe. Jeg kom ikke opp igjen. Legen så på meg arrogant i blikket og sa: «Kom igjen»! Jeg kom meg ikke opp – uten å ta tak i noe fast, svarte jeg.
Du har Myofasciale smerter, sa legen.
Okeyyy, sa jeg, forklar!
Naturlig nok gikk jeg igang med å spørre Internett hva dette betød; han hadde jo selvsagt ikke tid til å gå i detaljer. På nettet kom jeg over forskning på dette som da ble omtalt som et syndrom. Det betyr at det ikke er klassifisert som sykdom. Det er det nå! Cronic Myofascial pain. På engelsk selvsagt; i Norge bevilges det ikke penger nok til forskning. Her i landet legger politikerne ned lokalsykehus, fødeavdelinger og lar gamle og syke gå for lut og kaldt vann osv. Det er bedre å bore etter olje i Lofoten så vi kan tjene milliarder som vi kan sende til fattige i Syd-Amerika, Afrika og lignende land som ikke evner å ta vare på seg selv.
Derfor henger både leger og fysioterapeuter med nebbet når du forteller dem hvilken diagnose du har. De fleste kommenterer det ikke, kun en har foreløpig innrømmet at «denne sykdommen har de aldri hørt om». Den hører under kategorien muskel- og skjelett-plager.
Fibromyalgi er en sykdom som det lukter svidd av; det mener i alle fall Trygdeetaten. Det er ikke mulig å finne noe objektivt; via blodprøver. Derfor vil de som har fått denne diagnosen som regel møte en lege som vender blikket bort i frustrasjon når du forteller ham/henne dette. Kan du derimot slå i bordet med min diagnose blir de som sagt sittende med åpen munn; i noen sekunder (minst) om mulig enda mer frustrert.
Siden jeg altså ikke har fått noe ut av dette problemet verken hos fastlegen eller fysioterapeuten, fant jeg omsider frem til boka: «The Trigger Point Therapy Workbook. Selftreatment guide for pain relief». Den får du kjøpt på Amazon til en pris under 300 kroner. En stor engelsk-språklig bok men ikke verre å forstå enn at vi som fulgte litt med i engelsk-timene fatter det som står der. Du bør imidlertid bruke litt tid. Og ta den frem igjen og igjen når problemene dukker opp. De vil nemlig dukke opp og jeg tør foreløpig påstå at dette er en sykdom du ikke blir frisk av. Delvis fordi du er en person som er disponert for muskel- og skjelett-plager og delvis pga sykdommens art.
Jeg har ikke energi nok til å oversette boka for deg. Ei heller skal jeg gi deg inn med te-skjeer hva gjelder denne sykdommen. Men jeg kan garantere at hvis du lærer deg å behandle problemene når de dukker opp - ved å lære deg å behandle smertene, vil du få et bedre liv.
Boka er forfattet av Clair og Amber Davies.
http://www.amazon.com/Trigger-Point-Therapy-Workbook-Self-Treatment/dp/1572243759/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1302006391&sr=1-1
tirsdag 5. april 2011
PSYKOPATI – igjen og igjen
Det er et faktum og et gledelig men tankevekkende faktum at flere og flere engasjerer seg i dette temaet som bare blir mer og mer utbredt; psykopati. Jeg ser det av søkeordene på bloggen min de enkelte omskrivningene av denne personlighets-forstyrrelsen. Svært mange nye lesere med andre ord. Selv er jeg nå midt oppe i et forhold jeg ser frem til å avslutte med en person som gjør meg sliten. Da jeg avsluttet serien om psykopater ifjor var jeg sikker på at jeg kunne slappe av. Men nei, så var det plutselig på'an igjen.
Hvis du vil vite hvordan disse gærningene opererer så følg med på The Hills som nå har startet på den første sesongen i en ny runde. Vi blir kjent med den virkelige Heidi Montag. Vi ser henne gradvis bli mer og mer hjernevasket av Spencer Pratt. Heidi er en sunn og en godt utrustet intellektuell ung kvinne oppdradd med en sunn og jordnær innstilling til seg selv og sine medmennesker. At hun etter ganske mange episoder fremstår som den reneste narsissist blir enklere å forstå når vi følger den manipulerende Pratt. Den ekte psykopaten.
Heidi faller for denne klysa; det finnes nesten ingen karakteristikker som overgår den mest ekle. At hun faller for ham kan bare forklares med at hun bl a finner noe der hun savnet i oppveksten. Hun er skillsmisse-barn og faren har vi møtt i en av de siste episodene. En ekkel mann! Det sies at vi velger våre partnere ut fra det vi er best kjent med. Dette er altså en årsak til Heidis valg.
Pratt får henne gradvis i sin hule hånd. Vi møter ham i situasjoner der han forteller henne at Lauren; - nei, han insisterer på - at Heidis bestevenninne fra barndommen er det verste som finnes på denne jord. Dette går ikke akkurat Heidi forbi; vi ser hennes reaksjon. Pratt har selvsagt oppdaget at Lauren betyr mye for Heidi; og dette er nok for Pratt. Han bearbeider Heidi som man bearbeider en leireklump. Hun biter ikke på dette i begynnelsen. Og vi ser at hun forsvarer Lauren og vi lærer hvor mye venninnen betyr for henne. Lauren blir Pratts utfordring. Han gir seg ikke og spekulerer i Heidis personlighet. For hun er ikke lett å bearbeide - noe som blir en utfordring for ham. Hun stiller nemlig også krav. Nå skal hun overtales til å flytte inn sammen med ham. Ikke fordi han er glad i Heidi men som han svarer sin venn Brody; han må få henne vekk fra Lauren; om det så er det siste han gjør her i livet. Brody er Pratts gamle venn og kjenner Pratts manipulerende evner og ler overlegent av vennens plan. Pratt gliser og forklarer vennen at «selvsagt vil han alltid forbli play-boy-pratt».
Han stiller Heidi til veggs som på dette tidspunktet er blitt advart av eldre venninner og Lauren om hvor farlig han er og at hun aldri må finne på å flytte sammen med ham på daværende tidspunkt. De ser allerede da at han vil komme til å ødelegge henne. Men ikke bare Heidi selv, men også hennes forhold til de hun er mest glad i; moren, søstern, venninner.
Heidi er ærlig og forklarer Pratt at hun gjerne vil vente, siden det betyr så mye for henne å finne seg selv. Pratt ber henne dra til helvete og kaster henne ut av bilen sin. Dette blir et argument for Heidi til å få ham ut av livet. Men nei, det holder ikke for Pratt. Noen dager senere ser vi at han er på hugget igjen. Nå presenteres hun for en stor flott leilighet med utsikt over Hollywood; «høyt under taket», som hun kommenterer overfor Lauren. Nå er alt i boks; Pratt flirer og kan lene seg tilbake. Han gir seg selv en sekser på terningen og er svært så fornøyd med seg selv. En typisk psykopat.
Det vi senere får vite er at etter at Heidi flytter fra Lauren, så går det svært lang tid innen hun tar kontakt og Lauren har gitt opp. Slett ikke overraskende. For det vi vet er jo at er det noe Pratt har til hensikt så er det å sette en stopper for Heidis gode forhold til barndomsvenninnen. Vi trenger ikke engang være flue på veggen; Pratt har nå Heidi i sin hule hånd. Hun får det hun ønsker seg; Pratt sørger for det; en liten snerten hund; Guccivesker - you name it. Og snart ser vi henne undergå 10 kritiske kirurgiske inngrep på en og samme dag. Den søte og jordnære jenta fra Colorado er solgt til Djevelen.
Vi vet at Pratt senere i forholdet legger seg ut med Heidis mor; det er hans neste store prosjekt – vi ser hvordan han hjernevasker Heidi og ytrer simple formuleringer om at hun snarest bør innse at moren egentlig ikke er noe mer enn en «en vagina». En simpel mann på alle måter. En ekte psykopat! Han gir vel faen i hva slags forhold Heidi har til sin mor!
Hva skal man egentlig stille opp mot denslags? Vi må uten tvil lære oss å kjenne lusa på gangen når vi står ovenfor denne personlighets-forstyrrelsen. Det er altfor lett å gå i baret. Vikle seg inn i meningsløse diskusjoner. Det er ikke uten grunn man blir oppfordret til å løpe.
Så LØP så langt og så fort du bare kan!
Hvis du vil vite hvordan disse gærningene opererer så følg med på The Hills som nå har startet på den første sesongen i en ny runde. Vi blir kjent med den virkelige Heidi Montag. Vi ser henne gradvis bli mer og mer hjernevasket av Spencer Pratt. Heidi er en sunn og en godt utrustet intellektuell ung kvinne oppdradd med en sunn og jordnær innstilling til seg selv og sine medmennesker. At hun etter ganske mange episoder fremstår som den reneste narsissist blir enklere å forstå når vi følger den manipulerende Pratt. Den ekte psykopaten.
Heidi faller for denne klysa; det finnes nesten ingen karakteristikker som overgår den mest ekle. At hun faller for ham kan bare forklares med at hun bl a finner noe der hun savnet i oppveksten. Hun er skillsmisse-barn og faren har vi møtt i en av de siste episodene. En ekkel mann! Det sies at vi velger våre partnere ut fra det vi er best kjent med. Dette er altså en årsak til Heidis valg.
Pratt får henne gradvis i sin hule hånd. Vi møter ham i situasjoner der han forteller henne at Lauren; - nei, han insisterer på - at Heidis bestevenninne fra barndommen er det verste som finnes på denne jord. Dette går ikke akkurat Heidi forbi; vi ser hennes reaksjon. Pratt har selvsagt oppdaget at Lauren betyr mye for Heidi; og dette er nok for Pratt. Han bearbeider Heidi som man bearbeider en leireklump. Hun biter ikke på dette i begynnelsen. Og vi ser at hun forsvarer Lauren og vi lærer hvor mye venninnen betyr for henne. Lauren blir Pratts utfordring. Han gir seg ikke og spekulerer i Heidis personlighet. For hun er ikke lett å bearbeide - noe som blir en utfordring for ham. Hun stiller nemlig også krav. Nå skal hun overtales til å flytte inn sammen med ham. Ikke fordi han er glad i Heidi men som han svarer sin venn Brody; han må få henne vekk fra Lauren; om det så er det siste han gjør her i livet. Brody er Pratts gamle venn og kjenner Pratts manipulerende evner og ler overlegent av vennens plan. Pratt gliser og forklarer vennen at «selvsagt vil han alltid forbli play-boy-pratt».
Han stiller Heidi til veggs som på dette tidspunktet er blitt advart av eldre venninner og Lauren om hvor farlig han er og at hun aldri må finne på å flytte sammen med ham på daværende tidspunkt. De ser allerede da at han vil komme til å ødelegge henne. Men ikke bare Heidi selv, men også hennes forhold til de hun er mest glad i; moren, søstern, venninner.
Heidi er ærlig og forklarer Pratt at hun gjerne vil vente, siden det betyr så mye for henne å finne seg selv. Pratt ber henne dra til helvete og kaster henne ut av bilen sin. Dette blir et argument for Heidi til å få ham ut av livet. Men nei, det holder ikke for Pratt. Noen dager senere ser vi at han er på hugget igjen. Nå presenteres hun for en stor flott leilighet med utsikt over Hollywood; «høyt under taket», som hun kommenterer overfor Lauren. Nå er alt i boks; Pratt flirer og kan lene seg tilbake. Han gir seg selv en sekser på terningen og er svært så fornøyd med seg selv. En typisk psykopat.
Det vi senere får vite er at etter at Heidi flytter fra Lauren, så går det svært lang tid innen hun tar kontakt og Lauren har gitt opp. Slett ikke overraskende. For det vi vet er jo at er det noe Pratt har til hensikt så er det å sette en stopper for Heidis gode forhold til barndomsvenninnen. Vi trenger ikke engang være flue på veggen; Pratt har nå Heidi i sin hule hånd. Hun får det hun ønsker seg; Pratt sørger for det; en liten snerten hund; Guccivesker - you name it. Og snart ser vi henne undergå 10 kritiske kirurgiske inngrep på en og samme dag. Den søte og jordnære jenta fra Colorado er solgt til Djevelen.
Vi vet at Pratt senere i forholdet legger seg ut med Heidis mor; det er hans neste store prosjekt – vi ser hvordan han hjernevasker Heidi og ytrer simple formuleringer om at hun snarest bør innse at moren egentlig ikke er noe mer enn en «en vagina». En simpel mann på alle måter. En ekte psykopat! Han gir vel faen i hva slags forhold Heidi har til sin mor!
Hva skal man egentlig stille opp mot denslags? Vi må uten tvil lære oss å kjenne lusa på gangen når vi står ovenfor denne personlighets-forstyrrelsen. Det er altfor lett å gå i baret. Vikle seg inn i meningsløse diskusjoner. Det er ikke uten grunn man blir oppfordret til å løpe.
Så LØP så langt og så fort du bare kan!
FASTLEGER - et brev til Helse-departementet
Min tålmodighet har nå passert bristepunktet!
For n'te gang er jeg nødt til å finne meg en ny fastlege. Den siste brukte mine 15 minutter til alt annet enn det jeg kom for. Få henne til å ta sjekke kolesterolet i blodet.
La meg imidlertid starte med et hjertesukk over det som skjedde da jeg mistet min lege gjennom mer enn 30 år; hun begynte å skrive bøker om traumatiserte pasienter. Dette sammenfalt med politikernes ønske om at vi skulle starte vår meningsløse jakt på en s.k fast-lege. For min egen del har dette vedvart til å bli en endeløs leting etter en lege der tillitsforholdet i det minste går en vei.
Den første ble jeg tildelt av min lege over mer enn 30 år; en ung lege som etter et besøk ringte meg privat og påsto at jeg ikke hadde betalt regningen. Hvilket ikke stemte, men ikke dessto mindre ble den samtalen såpass ubehagelig at et tillitsforhold ble umulig; verken den ene eller den andre veien.
Deretter fant jeg en lege som heller «slo av en prat om løst og fast», enn viste særlig engasjement. En venninne opplevde ham på samme måten. Deretter fant jeg en lege som stadig ansatte unge jenter på prøverommet sitt; rett fra skolebenken helt klart. Disse hadde gått på en eller annen yrkesskole fikk jeg vite på oppfordring. De visste vel knapt hva de holdt på med. Blod-prøvetakingen ble en pine.
Deretter fant jeg en lege som ble syk og ikke informerte meg som pasient om utsiktene for å kunne forholde meg til henne annet enn på del-tid. Med såpass mange pasienter som registreres på de enkelte leger, sier det seg selv at tiden vi har til rådighet blir minimal. Denne legen ble da også irritert over meg hvis jeg konfronterte henne med to årsaker til mitt besøk. Og når hun knapt lyttet til mine «utlegninger» men brukte tiden på å knote ned det aller nødvendigste, ble jeg lei.
Deretter fant jeg en lege som fremstår som en alkoholiker; rød farge i ansiktet og på hender; sprengte blodårer kalles vel fenomenet? Denne legen skulle sørge for å sjekke diverse «størrelser» fordi jeg klaget på hjertet mitt. Hun lovet sende meg en resept på en medisin jeg ikke hadde til hensikt å ta til meg. Poenget er at hun aldri gjorde det hun lovet. Denne legen gjorde meg engstelig med tanke på at jeg en dag virkelig skulle få bruk for en lege i en langt mer alvorlig situasjon.
Dette siste kunne bli en historie om den gangen jeg var nærmere døden enn nødvendig pga en annen udugelig fastlege, utenfor Oslo. Jeg skal la den ligge; men den er alvorlig nok!
Min siste lege brukte altså tiden til å spørre meg ut om «hvorfor jeg skiftet lege». Hun ville vite hva den forhenværende het og hvorfor jeg ikke var fornøyd. Min reaksjon var at dette hadde hun ikke noe med. Til dette insinuerte hun at de opplysningene ville fortelle henne hvem jeg var. Med andre ord kunne det kanskje tenkes at jeg led av en eller annen personlighets-forstyrrelse? Siden jeg stadig byttet lege? Tanken kan jo være nærliggende nok den. Det er bare det at som utdannet (gravende) journalist kjenner jeg mine rettigheter mer enn de fleste; kanskje? Dette virker på mange skremmende.
Hun insisterte omsider, etter at jeg hadde gitt henne mer enn nok informasjon om meg selv og min fortid familie-messig sett på, at jeg skulle skaffe henne min epikrise. Da det fremgikk på mitt spørsmål to ganger om det betød at hun ikke ville behandle meg før hun hadde mottatt min sykehistorie, fant jeg tiden inne til å forlate henne. Hun fikk betalt og mente samtidig at jeg hadde jo fått mine «15 minutter». Godt sagt; to the point!
Hva gjelder interessen for pasientens sykehistorie er jeg både negativ og positiv. I det siste tilfellet var nok årsaken mer at hun ikke aner noe om min diagnose. Et annet fenomen med norske leger; de er ikke oppdaterte. Diagnosen er forøvrig myofasciale smerter. Den er på listen over sykdommer og den ble gitt meg av en idrettslege i Norge.
I stedet for denne traumatiserende erfaringen vi pasienter sitter igjen med etter som tiden går, vil jeg hevde med styrke at et register etter en spørreundersøkelse foretatt av Helse-departementet, burde være på sin plass. Der vi som pasienter kan bedømme vedkommende lege etter hvordan de presterer. Så slapp vi denne endeløse jakten på en lege ut fra en liste vi finner på nettet der vi velger etter prinsippet om hvor mange ledige plasser vedkommende leger har til rådighet. Noe som altså blir avgjørende for valget. Det henger ikke på greip at vi i et av verdens beste land skal forholde oss til denne delen av helse-vesenet på denne beskrevne, amatør-messige måten!
Er du interessert i et videre perspektiv på min historie anbefaler jeg å logge deg inne på Fylkesmannens (Oslo/Akershus) hjemmesider der du finner den offentlige journalen. Følg denne en måneds tid og du vil bli overrasket over å se hvor ofte en lege, en sykepleier eller en hjelpepleier mister sin autorisasjon.
For n'te gang er jeg nødt til å finne meg en ny fastlege. Den siste brukte mine 15 minutter til alt annet enn det jeg kom for. Få henne til å ta sjekke kolesterolet i blodet.
La meg imidlertid starte med et hjertesukk over det som skjedde da jeg mistet min lege gjennom mer enn 30 år; hun begynte å skrive bøker om traumatiserte pasienter. Dette sammenfalt med politikernes ønske om at vi skulle starte vår meningsløse jakt på en s.k fast-lege. For min egen del har dette vedvart til å bli en endeløs leting etter en lege der tillitsforholdet i det minste går en vei.
Den første ble jeg tildelt av min lege over mer enn 30 år; en ung lege som etter et besøk ringte meg privat og påsto at jeg ikke hadde betalt regningen. Hvilket ikke stemte, men ikke dessto mindre ble den samtalen såpass ubehagelig at et tillitsforhold ble umulig; verken den ene eller den andre veien.
Deretter fant jeg en lege som heller «slo av en prat om løst og fast», enn viste særlig engasjement. En venninne opplevde ham på samme måten. Deretter fant jeg en lege som stadig ansatte unge jenter på prøverommet sitt; rett fra skolebenken helt klart. Disse hadde gått på en eller annen yrkesskole fikk jeg vite på oppfordring. De visste vel knapt hva de holdt på med. Blod-prøvetakingen ble en pine.
Deretter fant jeg en lege som ble syk og ikke informerte meg som pasient om utsiktene for å kunne forholde meg til henne annet enn på del-tid. Med såpass mange pasienter som registreres på de enkelte leger, sier det seg selv at tiden vi har til rådighet blir minimal. Denne legen ble da også irritert over meg hvis jeg konfronterte henne med to årsaker til mitt besøk. Og når hun knapt lyttet til mine «utlegninger» men brukte tiden på å knote ned det aller nødvendigste, ble jeg lei.
Deretter fant jeg en lege som fremstår som en alkoholiker; rød farge i ansiktet og på hender; sprengte blodårer kalles vel fenomenet? Denne legen skulle sørge for å sjekke diverse «størrelser» fordi jeg klaget på hjertet mitt. Hun lovet sende meg en resept på en medisin jeg ikke hadde til hensikt å ta til meg. Poenget er at hun aldri gjorde det hun lovet. Denne legen gjorde meg engstelig med tanke på at jeg en dag virkelig skulle få bruk for en lege i en langt mer alvorlig situasjon.
Dette siste kunne bli en historie om den gangen jeg var nærmere døden enn nødvendig pga en annen udugelig fastlege, utenfor Oslo. Jeg skal la den ligge; men den er alvorlig nok!
Min siste lege brukte altså tiden til å spørre meg ut om «hvorfor jeg skiftet lege». Hun ville vite hva den forhenværende het og hvorfor jeg ikke var fornøyd. Min reaksjon var at dette hadde hun ikke noe med. Til dette insinuerte hun at de opplysningene ville fortelle henne hvem jeg var. Med andre ord kunne det kanskje tenkes at jeg led av en eller annen personlighets-forstyrrelse? Siden jeg stadig byttet lege? Tanken kan jo være nærliggende nok den. Det er bare det at som utdannet (gravende) journalist kjenner jeg mine rettigheter mer enn de fleste; kanskje? Dette virker på mange skremmende.
Hun insisterte omsider, etter at jeg hadde gitt henne mer enn nok informasjon om meg selv og min fortid familie-messig sett på, at jeg skulle skaffe henne min epikrise. Da det fremgikk på mitt spørsmål to ganger om det betød at hun ikke ville behandle meg før hun hadde mottatt min sykehistorie, fant jeg tiden inne til å forlate henne. Hun fikk betalt og mente samtidig at jeg hadde jo fått mine «15 minutter». Godt sagt; to the point!
Hva gjelder interessen for pasientens sykehistorie er jeg både negativ og positiv. I det siste tilfellet var nok årsaken mer at hun ikke aner noe om min diagnose. Et annet fenomen med norske leger; de er ikke oppdaterte. Diagnosen er forøvrig myofasciale smerter. Den er på listen over sykdommer og den ble gitt meg av en idrettslege i Norge.
I stedet for denne traumatiserende erfaringen vi pasienter sitter igjen med etter som tiden går, vil jeg hevde med styrke at et register etter en spørreundersøkelse foretatt av Helse-departementet, burde være på sin plass. Der vi som pasienter kan bedømme vedkommende lege etter hvordan de presterer. Så slapp vi denne endeløse jakten på en lege ut fra en liste vi finner på nettet der vi velger etter prinsippet om hvor mange ledige plasser vedkommende leger har til rådighet. Noe som altså blir avgjørende for valget. Det henger ikke på greip at vi i et av verdens beste land skal forholde oss til denne delen av helse-vesenet på denne beskrevne, amatør-messige måten!
Er du interessert i et videre perspektiv på min historie anbefaler jeg å logge deg inne på Fylkesmannens (Oslo/Akershus) hjemmesider der du finner den offentlige journalen. Følg denne en måneds tid og du vil bli overrasket over å se hvor ofte en lege, en sykepleier eller en hjelpepleier mister sin autorisasjon.
mandag 4. april 2011
Dourade - en perle av en fisk
Denne eksotiske fisken fikk jeg for første gang i mitt liv servert på en restaurant i Aix en Provence for noen år siden. Restauranten ligger tvers over for rettsbygningen ved torvet - i denne så romantiske og vakre byen i Provence. Der servitørene serverer deg med et kritt hvitt håndkle over armen, forøvrig kledd i sort/hvitt. Ikke noe spesielt i Frankrike vil mange si og jeg er absolutt enig. En fransk restaurant drevet av etniske franskmenn med den servicen som får deg til å føle deg spesiell.
At jeg til min store overraskelse nå kan få kjøpt denne fisken hos ICA gjorde meg opprømt og jeg betalte gladelig en hundre-lapp for en stk fisk som dekker behovet til en mors mave. La det også være sagt innen jeg presenterer menyen jeg har kopiert fra dengang. Glem poteter! Ris som kokes på den gammeldagse måten; altså ikke hurtig-ris smaker langt langt bedre. Apropos ris så bruker jeg Jasmin-ris som jeg kort tid innen ferdig-kokt tilsetter selskaps-erter. Gjerne litt gulrot kuttet i små små biter, men da bør disse være kokt litt på forhånd siden de krever lenger koketid enn de små ertene. Til drikke anbefaler jeg gjerne en Tuborg. En krydret rødvin vil antagelig ødelegge fiskens milde smak og konsistens.
Dourade a la Aix
1 stk fisk pr person stekes raskt i en grillpanne på fhv varm panne; ikke mye smør/margarin. For all del ikke svi den! Først et kort minutt på kjøtt-siden innen du vender den om på skinnsiden der den gjerne kan få litt farve. I løpet av 5-6 minutter bør den være klar. Den må ikke bli tørr; da er den ødelagt. Prøv forsiktig med en rotkniv på midten av fileten om den deler seg; da er den klar. Salt den forsiktig med Maldon havsalt og ørlite pepper.
Jeg er klar over at denne fisken også kan serveres hel - og da vil jeg anbefale at du lager noen kutt i skinnet innen du legger den på grill-pannen. Selv pleier jeg å filetere fisken. Av to grunner; fjerne plagsomme ben og fordi en halv fisk tilfredsstiller mitt behov; jeg er småtærende.
Kok altså risen; gjerne sjasmin-ris; i forhold 1/2 kopp ris til 1/1 kopp vann: forsiktig med salt. Dette lar du stå å trekke på lav varme; og når det aller meste av vannet er fordampet tilsetter du ertene.
Ingen saus, men bland gjerne litt Dijon sennep med majones, knivsodd sukker og noen dråper sitronsaft.
Bon appetit!
At jeg til min store overraskelse nå kan få kjøpt denne fisken hos ICA gjorde meg opprømt og jeg betalte gladelig en hundre-lapp for en stk fisk som dekker behovet til en mors mave. La det også være sagt innen jeg presenterer menyen jeg har kopiert fra dengang. Glem poteter! Ris som kokes på den gammeldagse måten; altså ikke hurtig-ris smaker langt langt bedre. Apropos ris så bruker jeg Jasmin-ris som jeg kort tid innen ferdig-kokt tilsetter selskaps-erter. Gjerne litt gulrot kuttet i små små biter, men da bør disse være kokt litt på forhånd siden de krever lenger koketid enn de små ertene. Til drikke anbefaler jeg gjerne en Tuborg. En krydret rødvin vil antagelig ødelegge fiskens milde smak og konsistens.
Dourade a la Aix
1 stk fisk pr person stekes raskt i en grillpanne på fhv varm panne; ikke mye smør/margarin. For all del ikke svi den! Først et kort minutt på kjøtt-siden innen du vender den om på skinnsiden der den gjerne kan få litt farve. I løpet av 5-6 minutter bør den være klar. Den må ikke bli tørr; da er den ødelagt. Prøv forsiktig med en rotkniv på midten av fileten om den deler seg; da er den klar. Salt den forsiktig med Maldon havsalt og ørlite pepper.
Jeg er klar over at denne fisken også kan serveres hel - og da vil jeg anbefale at du lager noen kutt i skinnet innen du legger den på grill-pannen. Selv pleier jeg å filetere fisken. Av to grunner; fjerne plagsomme ben og fordi en halv fisk tilfredsstiller mitt behov; jeg er småtærende.
Kok altså risen; gjerne sjasmin-ris; i forhold 1/2 kopp ris til 1/1 kopp vann: forsiktig med salt. Dette lar du stå å trekke på lav varme; og når det aller meste av vannet er fordampet tilsetter du ertene.
Ingen saus, men bland gjerne litt Dijon sennep med majones, knivsodd sukker og noen dråper sitronsaft.
Bon appetit!
lørdag 2. april 2011
Løgn og fanteri og de norske medier
Løgn og fanteri serveres daglig fra norske medier, hva enten det er tekst-tv, lokale eller tabloide hovedstadsaviser.
Mindre kriminalitet enn på 20 år.
Beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå serveres oss til frokost lørdag den 2. april 2011. Dette vet vi er løgn, men allikevel en sannhet med modifikasjoner. Mindre kriminalitet på landsbygda? Ja, hvorfor ikke. Men mindre kriminalitet Oslo? Det er jo der alle de kriminelle som har fritt leide via den sprøyte gale Schengen-avtalen slår seg ned. Det er her de har slått seg ned i leiligheter der det ved ransaking oppdages tonnevis med stjålet gods. For ikke å snakke om voldtekter begått av irakere og afrikanere og faens oldemor! Disse bor og ånder i Oslo og representerer det SSB burde få mediene til å servere oss morgen, middag og kveld.
Journalister har visst ingen høy stjerne hos Erna Solberg. Hun har kritisert mediene og journalistene for å la feilaktige påstander stå uimotsagt. Hun sier det er lett i Norge og fare med usannheter; ja, hvorfor ikke fortelle en løgn for deretter si at du «bare fleipa»! For innholdet i de nyhetene vi serveres daglig har neppe noe med virkeligheten å gjøre.
Tidligere Dagblad-journalist Ottar Jakobsen har skrevet en bok om avisas selvmord. Jeg har tidligere her på bloggen stilt meg spørsmål hvordan det kan ha seg at disse tabloide mediene vi tidligere kunne stole på (alt er som sagt relativt) lukker øynene for folkets krav til etterrettelighet. Selv kjøper jeg VG hver lørdag; pga kryssordet. Jeg følger også med på hva lesernes selv får slippe til med av meninger de gangene jeg låner aviser på cafeen min. De fleste oppegående i Norge finner selv frem til nyttige programmer av typen Brennpunkt. Den gravende journalistikken. Debatter i regi NRK filmet på Litteraturhuset i Oslo var engang interessante; nå er disse programmene garantert det kjedeligste du kan bruke tiden på. Debattantene er garantert håndplukkede representanter for de sosialistiske partiene.
Drøftes det et innvandringsspørsmål så kan du banne på at det er kun Siv Jensen fra det innvandrings-kritiske partiet Frp som sitter i panelet. Stakkars menneske hun må da være temmelig utslitt etter hvert. Hun burde kreve å få med seg en avløser fra samme parti for å kunne få hente seg inn etter de sjikanøse utfallene fra venstre-partiene. NRK eller ARK som den kanalen også kalles på folkemunne - «Arbeiderpatiets rikskanal» - tror de kan føre folk bak lyset ved å feie s.k. ekstreme meninger under teppet. Med de venstre-radikale politikerne er det da heler ikke noe problem. Men dette programmet gidder ikke jeg lenger følge med på. En hel kvelds-time med sludder og vissvas. NEITAKK.
Aftenposten; den tidligere borgerlige Høyre-orienterte avisen er nå styrt av en tidligere journalist i Klassekampen. Den avisa er noe av den mest sosialistiske avisen i Norge i dag. De andre tabloide tror de skal gjøre seg rike på Hvermannsens seksual-liv! Og den slags sprøyt.
Fotlenke-ordningen utvides
Flere straffe-dømte skal få slippe fengsel! For dette har den traumatiserte justisministeren bestemt. Ja, ikke alene da men sammen med de som bestemmer at sykehus skal legges ned og er av den oppfatning at «fødende kvinner ikke har noe vondt av å føde i biler langs veien». Men å sende flere 100 millioner til et land med indianere som neppe bidrar til å forpeste kloden. De skal nå belønnes fordi de ikke har bidratt til denne løgnaktige klima-konspirasjons-teorien.
Men nå er det altså i prinsippet åpnet for enhver type kriminalitet. Ikke før har vi konstatert at den traumatiserte justisministeren har åpnet for lukseriøse fengsler, så får vi vite at den dommen du venter på å sone, den skal du få liksom-sone hjemme i din egen stue. Et skår i gleden er kanskje det at du ikke slipper unna jobben. Og at du må være hjemme etter mørkets frembrudd. Men du har da venner, en 50 tommers TV, et hyggelig hjem, litt kokain liggende. Barn som koser seg over at far endelig kan bruke litt tid sammen med dem. Bare EN hake - du får ikke lov til å drikke alkohol. Og hvem skal sjekke det, da! Hæ...
Du slipper å utsettes for ydmykende kontroll av fengsels-betjenter som beordrer deg opp- og i seng etter strenge regler om ro etter klokken 22.30. Du slipper å bli kropps-sjekket ved ankomst for eventuelle medbragte uregelmessigheter. Til middag får du servert ferdigtygd mat fra et felleskjøkken som også leverer mat til gamlehjemmet i bygda. TV-kanalene er få og de som finnes på fellesrommet er det ingen grunn til å sloss om. Man legger seg ikke ut med med-fanger uten grunn, liksom.
Nei, hjemme i din egen stue foran en kjempe-skjerm med hjemmelaget mat servert av samboeren og undertiden i festlig lag med venner og familie. Det er det den traumatiserte justisministeren kan tilby deg nå. Han har simpelthen ikke hjerte til å låse deg inn bak lås og slå. Han vet hvor vondt livet kan være. Tenke seg til at du følte deg nødt til å gjøre noe kriminelt, da gitt! At samfunnet stiller krav til deg; er en stor skam; iflg denne godfjotten!
Kan det bli verre? Ja, utvilsomt. Jeg trøster meg med at jeg har fremtiden bak meg.
Mindre kriminalitet enn på 20 år.
Beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå serveres oss til frokost lørdag den 2. april 2011. Dette vet vi er løgn, men allikevel en sannhet med modifikasjoner. Mindre kriminalitet på landsbygda? Ja, hvorfor ikke. Men mindre kriminalitet Oslo? Det er jo der alle de kriminelle som har fritt leide via den sprøyte gale Schengen-avtalen slår seg ned. Det er her de har slått seg ned i leiligheter der det ved ransaking oppdages tonnevis med stjålet gods. For ikke å snakke om voldtekter begått av irakere og afrikanere og faens oldemor! Disse bor og ånder i Oslo og representerer det SSB burde få mediene til å servere oss morgen, middag og kveld.
Journalister har visst ingen høy stjerne hos Erna Solberg. Hun har kritisert mediene og journalistene for å la feilaktige påstander stå uimotsagt. Hun sier det er lett i Norge og fare med usannheter; ja, hvorfor ikke fortelle en løgn for deretter si at du «bare fleipa»! For innholdet i de nyhetene vi serveres daglig har neppe noe med virkeligheten å gjøre.
Tidligere Dagblad-journalist Ottar Jakobsen har skrevet en bok om avisas selvmord. Jeg har tidligere her på bloggen stilt meg spørsmål hvordan det kan ha seg at disse tabloide mediene vi tidligere kunne stole på (alt er som sagt relativt) lukker øynene for folkets krav til etterrettelighet. Selv kjøper jeg VG hver lørdag; pga kryssordet. Jeg følger også med på hva lesernes selv får slippe til med av meninger de gangene jeg låner aviser på cafeen min. De fleste oppegående i Norge finner selv frem til nyttige programmer av typen Brennpunkt. Den gravende journalistikken. Debatter i regi NRK filmet på Litteraturhuset i Oslo var engang interessante; nå er disse programmene garantert det kjedeligste du kan bruke tiden på. Debattantene er garantert håndplukkede representanter for de sosialistiske partiene.
Drøftes det et innvandringsspørsmål så kan du banne på at det er kun Siv Jensen fra det innvandrings-kritiske partiet Frp som sitter i panelet. Stakkars menneske hun må da være temmelig utslitt etter hvert. Hun burde kreve å få med seg en avløser fra samme parti for å kunne få hente seg inn etter de sjikanøse utfallene fra venstre-partiene. NRK eller ARK som den kanalen også kalles på folkemunne - «Arbeiderpatiets rikskanal» - tror de kan føre folk bak lyset ved å feie s.k. ekstreme meninger under teppet. Med de venstre-radikale politikerne er det da heler ikke noe problem. Men dette programmet gidder ikke jeg lenger følge med på. En hel kvelds-time med sludder og vissvas. NEITAKK.
Aftenposten; den tidligere borgerlige Høyre-orienterte avisen er nå styrt av en tidligere journalist i Klassekampen. Den avisa er noe av den mest sosialistiske avisen i Norge i dag. De andre tabloide tror de skal gjøre seg rike på Hvermannsens seksual-liv! Og den slags sprøyt.
Fotlenke-ordningen utvides
Flere straffe-dømte skal få slippe fengsel! For dette har den traumatiserte justisministeren bestemt. Ja, ikke alene da men sammen med de som bestemmer at sykehus skal legges ned og er av den oppfatning at «fødende kvinner ikke har noe vondt av å føde i biler langs veien». Men å sende flere 100 millioner til et land med indianere som neppe bidrar til å forpeste kloden. De skal nå belønnes fordi de ikke har bidratt til denne løgnaktige klima-konspirasjons-teorien.
Men nå er det altså i prinsippet åpnet for enhver type kriminalitet. Ikke før har vi konstatert at den traumatiserte justisministeren har åpnet for lukseriøse fengsler, så får vi vite at den dommen du venter på å sone, den skal du få liksom-sone hjemme i din egen stue. Et skår i gleden er kanskje det at du ikke slipper unna jobben. Og at du må være hjemme etter mørkets frembrudd. Men du har da venner, en 50 tommers TV, et hyggelig hjem, litt kokain liggende. Barn som koser seg over at far endelig kan bruke litt tid sammen med dem. Bare EN hake - du får ikke lov til å drikke alkohol. Og hvem skal sjekke det, da! Hæ...
Du slipper å utsettes for ydmykende kontroll av fengsels-betjenter som beordrer deg opp- og i seng etter strenge regler om ro etter klokken 22.30. Du slipper å bli kropps-sjekket ved ankomst for eventuelle medbragte uregelmessigheter. Til middag får du servert ferdigtygd mat fra et felleskjøkken som også leverer mat til gamlehjemmet i bygda. TV-kanalene er få og de som finnes på fellesrommet er det ingen grunn til å sloss om. Man legger seg ikke ut med med-fanger uten grunn, liksom.
Nei, hjemme i din egen stue foran en kjempe-skjerm med hjemmelaget mat servert av samboeren og undertiden i festlig lag med venner og familie. Det er det den traumatiserte justisministeren kan tilby deg nå. Han har simpelthen ikke hjerte til å låse deg inn bak lås og slå. Han vet hvor vondt livet kan være. Tenke seg til at du følte deg nødt til å gjøre noe kriminelt, da gitt! At samfunnet stiller krav til deg; er en stor skam; iflg denne godfjotten!
Kan det bli verre? Ja, utvilsomt. Jeg trøster meg med at jeg har fremtiden bak meg.
torsdag 31. mars 2011
Ståle på Farmen
- Ståle er ikke helt i vater. Står det på TV2's nettsider.
Farmen er for tiden mitt favorittprogram. Jeg elsker programmer der jeg kan sitte å analysere de enkelte deltagerne. TV2 har denne gangen visst hva de gjorde når de lot Ståle fra nord få prøve seg som deltager. Jeg regner med at det sitter psykologer i ekspertpanelet som velger ut deltagerne som vil sette en spiss på programmet. Og her har de valgt en person med omhu. For er det en person som gjør det spennende å følge Farmen så er det Ståle; og kona med. Et fascinerende par.
Jeg forstår at Ståle og kona har fått mye pepper av publikum. Og siden jeg ikke har lest en eneste kommentar på TV2's nettsider skal jeg tillate meg å ha en mening - som nok ikke skiller seg ut fra det som allerede er uttalt om Ståle; han er egentlig altfor enkel å analysere. Men er du en person som ikke bare konstaterer at personen er vanskelig å ha med å gjøre - så reflekterer du helt riktig som Tommy gjorde. Han mente at hans irettesetting av Ståle hadde gitt resultater; Ståle var blitt langt mer sympatisk etter at han fikk passet sitt påskrevet; mente Tommy. Ståle var av en annen oppfatning; typisk for denne mannens personlighet.
Tommy reflekterte helt naturlig over Ståles motiv for å fremstå som han hadde gjort de siste dagene, og regnet med at Ståle nok ville avsløre sitt sanne jeg igjen; og det fikk tiden vise. Ståle mente derimot at han hadde nådd frem overfor Tommy med sine primitive utspill - og at dette visstnok var årsaken til at Tommy var blitt så hyggelig å ha med å gjøre. Så feil man kan ta, Ståle!
Tommy har truffet på din type mange ganger i sitt liv, det har han fortalt oss. Han kjenner lusa på gangen, men har ikke kunnskap nok til å diagnostisere Ståle. Derfor velger han Tommy å forholde seg sivilisert til Ståle, ved å holde en lav profil; ved å være taktisk - noe han vet gjør Ståle forvirret. Men noe han vet også er at Ståles type er svak for smisking; han er en person som kun ånder for å kontrollere sine omgivelser. Men at han er i vater er det ingenting som tyder på.
At han er gift er et kryss i taket for en mann som Ståle. Man undrer seg; mange går jo gjennom livet uten å finne sin sjele-venn. Ståle derimot er gift med en kvinne som trives med Ståles oppførsel. Det er hun nemlig vant med. Hun er uten tvil vokst opp i en dysfunksjonell familie og føler seg mest bekvem i et samliv med det hun kjenner best. Hun er heller ikke et typisk offer-tilfelle. Hun har en av disse personlighetene som liker å ta vare på andres særheter og er av den tilpasningsdyktige typen.
Det var ikke overraskende Ståle som ble valgt som førstekjempe atter en gang. Tommy fryktet for livet sitt, sa han; hva han nå mente med det. Det var skarpe ord men ikke dessto mindre et uttrykk for at denne Ståle-typen er han godt kjent med. Det er da også en type som vi alle møter på en eller flere ganger i livet. Noen må forholde seg til Ståle-typen hele livet. Og mange ofre for denne typen får livet sitt ødelagt av den grunn.
Det skal bli spennende tider på Farmen fremover. For er det en vi ønsker et visst sted så er det klysa, Ståle fra nord. Men hadde jeg vært Tommy - så hadde jeg valgt kona til Ståle som første-kjempe først som sist. For kona til Ståle er nemlig Ståles svake punkt. Han vil være fortapt på Farmen uten kona, Siv. Det kan det vel ikke være noen tvil om!
Og Ståle – ja, hva kan man vel annet si enn at - han er nå så hevnlysten; at tro du meg; han vil ikke komme til å løfte en finger etter dette!
Farmen er for tiden mitt favorittprogram. Jeg elsker programmer der jeg kan sitte å analysere de enkelte deltagerne. TV2 har denne gangen visst hva de gjorde når de lot Ståle fra nord få prøve seg som deltager. Jeg regner med at det sitter psykologer i ekspertpanelet som velger ut deltagerne som vil sette en spiss på programmet. Og her har de valgt en person med omhu. For er det en person som gjør det spennende å følge Farmen så er det Ståle; og kona med. Et fascinerende par.
Jeg forstår at Ståle og kona har fått mye pepper av publikum. Og siden jeg ikke har lest en eneste kommentar på TV2's nettsider skal jeg tillate meg å ha en mening - som nok ikke skiller seg ut fra det som allerede er uttalt om Ståle; han er egentlig altfor enkel å analysere. Men er du en person som ikke bare konstaterer at personen er vanskelig å ha med å gjøre - så reflekterer du helt riktig som Tommy gjorde. Han mente at hans irettesetting av Ståle hadde gitt resultater; Ståle var blitt langt mer sympatisk etter at han fikk passet sitt påskrevet; mente Tommy. Ståle var av en annen oppfatning; typisk for denne mannens personlighet.
Tommy reflekterte helt naturlig over Ståles motiv for å fremstå som han hadde gjort de siste dagene, og regnet med at Ståle nok ville avsløre sitt sanne jeg igjen; og det fikk tiden vise. Ståle mente derimot at han hadde nådd frem overfor Tommy med sine primitive utspill - og at dette visstnok var årsaken til at Tommy var blitt så hyggelig å ha med å gjøre. Så feil man kan ta, Ståle!
Tommy har truffet på din type mange ganger i sitt liv, det har han fortalt oss. Han kjenner lusa på gangen, men har ikke kunnskap nok til å diagnostisere Ståle. Derfor velger han Tommy å forholde seg sivilisert til Ståle, ved å holde en lav profil; ved å være taktisk - noe han vet gjør Ståle forvirret. Men noe han vet også er at Ståles type er svak for smisking; han er en person som kun ånder for å kontrollere sine omgivelser. Men at han er i vater er det ingenting som tyder på.
At han er gift er et kryss i taket for en mann som Ståle. Man undrer seg; mange går jo gjennom livet uten å finne sin sjele-venn. Ståle derimot er gift med en kvinne som trives med Ståles oppførsel. Det er hun nemlig vant med. Hun er uten tvil vokst opp i en dysfunksjonell familie og føler seg mest bekvem i et samliv med det hun kjenner best. Hun er heller ikke et typisk offer-tilfelle. Hun har en av disse personlighetene som liker å ta vare på andres særheter og er av den tilpasningsdyktige typen.
Det var ikke overraskende Ståle som ble valgt som førstekjempe atter en gang. Tommy fryktet for livet sitt, sa han; hva han nå mente med det. Det var skarpe ord men ikke dessto mindre et uttrykk for at denne Ståle-typen er han godt kjent med. Det er da også en type som vi alle møter på en eller flere ganger i livet. Noen må forholde seg til Ståle-typen hele livet. Og mange ofre for denne typen får livet sitt ødelagt av den grunn.
Det skal bli spennende tider på Farmen fremover. For er det en vi ønsker et visst sted så er det klysa, Ståle fra nord. Men hadde jeg vært Tommy - så hadde jeg valgt kona til Ståle som første-kjempe først som sist. For kona til Ståle er nemlig Ståles svake punkt. Han vil være fortapt på Farmen uten kona, Siv. Det kan det vel ikke være noen tvil om!
Og Ståle – ja, hva kan man vel annet si enn at - han er nå så hevnlysten; at tro du meg; han vil ikke komme til å løfte en finger etter dette!
Svenske quislinger
Konspirasjoner eller teorier?
Selv er jeg tilbøyelig til å tro på de som hevder at våre politikere vil slippe unna som de quislingene de omtales som på diverse debattsider i Norge. Vårt land er i ferd med å utslettes og øverst på listen står uten tvil Sverige.
Sveriges Radio Ekot kan idag meddele at asylsøkere som har fått avslag på søknad om å få bo i Sverige – de skal nå offisielt kunne søke om jobb! De er ikke velkommen som mennesker men – som arbeidskraft. Det første spørsmålet som melder seg: hva slags arbeidskraft?
La meg bare fastslå at vi oversvømmes av svensker i Norge som ikke får seg arbeide i hjemlandet. De forlanger heller ikke så mye disse unge svenskene; de skreller gjerne bananer og er ikke så nøye på det. Med andre ord det gis signaler om at svenske ungdommer er villig til å jobbe med stort sett hva som helst. Selv jobbet jeg på diverse fabrikker i min ungdom. Sorterte agurker på samlebånd som skulle syltes er blant annet det jeg tok til takke med. Sånn er det også i Sverige og Norge idag; jobbene finnes utvilsomt. Og det er heller ikke sånn at vi er nødt til å importere afrikanere for å få jobben gjort. Det er bare å gi folk betalt etter hva de har krav på, det!
Politikerne derimot som har solgt landet vårt og omtales som quislinger, slipper unna med argumenter som at de må forholde seg til EU-direktiver (vi er faktisk ikke medlem) eller FN (USA driter i den organisasjonen), menneskerettighets-organisasjoner som er mer opptatt av at kriminelle og terrorister og muslimer skal få rettigheter de ikke oppnår i landene de kommer fra. Dette er faktum man ikke benekter. Men faktum de færreste får med seg hvis de bare er sånn lunkne opptatt av politikk og det som ellers utvikler seg i samfunnet. Mediene som formidler ovenstående er i mindretall. Og i den forbindelse viser jeg mer enn gjerne til boka; forfattet av en tidligere journalist i Dagbladet: «Beretningen om et avismord» - som forteller om avisas selvmord; og som i forordet uttaler at Dagbladet undervurderte sitt publikum. De «tok feil av gull og gråstein». Les den!
Sverige med sine rosa skylapper slutter ikke å overraske. I dagens nyheter får vi vite at asylsøkere som man ikke anser vil komme til å være verdifulle svenske statsborgere – de er gode nok som arbeidskraft! De må også gjerne få hente familien sin. Hæ?
Ali og Muhammed er det stadig flere og flere av i Skandinavia. I Norge begynner man visstnok å bli restriktive - og diverse politikere har adoptert holdninger som Frp har vært representanter for i årevis. Det nærmer seg kommunevalg og Stortingsvalg med raske skritt. Og er det noe sosialistene er opptatt av så er det å ha muligheten til å kjøre Norge ytterligere ned i diket. Derfor dette spillet for galleriet, les: det norske folk.
Innvandringspolitikken gikk amok i mange år og nå skal disse liksom bevise at de tar rev i seilene. Jeg lar meg ikke lure! Gradvis ser vi at våre verdier og vår kultur verdsettes mindre og mindre. Det vi som etniske nordmenn har tatt som en selvfølge i mange år - det er ikke lenger så innlysende. Det sørger sosialistene for!
Ali og Muhammed skal i Sverige (ikke i Norge som i Danmark som har begynt å bli mer restriktive og omsider forstått galskapen i å importere analfabeter og terrorister fra Afrika og Irak og....) i Sverige åpnes det for både den ene og den andre muligheten til å slå seg ned i landet; tiltross for at noen - som partiet Sverigedemokraterna nå antagelig i tiden fremover vil være tungen på vektskålen - enten Reinfeldt og hans sossar vil det eller ei.
Er faktum kanskje sånn at man underliggende - når man med disse forslagene foran verdenssamfunnet fremstår som mer humane enn danskene f eks – håper at disse asylsøkerne gradvis vil forflytte seg videre til Norge? Jeg møter rett som det er innvandrere i Oslo som snakker svensk.
Selv er jeg tilbøyelig til å tro på de som hevder at våre politikere vil slippe unna som de quislingene de omtales som på diverse debattsider i Norge. Vårt land er i ferd med å utslettes og øverst på listen står uten tvil Sverige.
Sveriges Radio Ekot kan idag meddele at asylsøkere som har fått avslag på søknad om å få bo i Sverige – de skal nå offisielt kunne søke om jobb! De er ikke velkommen som mennesker men – som arbeidskraft. Det første spørsmålet som melder seg: hva slags arbeidskraft?
La meg bare fastslå at vi oversvømmes av svensker i Norge som ikke får seg arbeide i hjemlandet. De forlanger heller ikke så mye disse unge svenskene; de skreller gjerne bananer og er ikke så nøye på det. Med andre ord det gis signaler om at svenske ungdommer er villig til å jobbe med stort sett hva som helst. Selv jobbet jeg på diverse fabrikker i min ungdom. Sorterte agurker på samlebånd som skulle syltes er blant annet det jeg tok til takke med. Sånn er det også i Sverige og Norge idag; jobbene finnes utvilsomt. Og det er heller ikke sånn at vi er nødt til å importere afrikanere for å få jobben gjort. Det er bare å gi folk betalt etter hva de har krav på, det!
Politikerne derimot som har solgt landet vårt og omtales som quislinger, slipper unna med argumenter som at de må forholde seg til EU-direktiver (vi er faktisk ikke medlem) eller FN (USA driter i den organisasjonen), menneskerettighets-organisasjoner som er mer opptatt av at kriminelle og terrorister og muslimer skal få rettigheter de ikke oppnår i landene de kommer fra. Dette er faktum man ikke benekter. Men faktum de færreste får med seg hvis de bare er sånn lunkne opptatt av politikk og det som ellers utvikler seg i samfunnet. Mediene som formidler ovenstående er i mindretall. Og i den forbindelse viser jeg mer enn gjerne til boka; forfattet av en tidligere journalist i Dagbladet: «Beretningen om et avismord» - som forteller om avisas selvmord; og som i forordet uttaler at Dagbladet undervurderte sitt publikum. De «tok feil av gull og gråstein». Les den!
Sverige med sine rosa skylapper slutter ikke å overraske. I dagens nyheter får vi vite at asylsøkere som man ikke anser vil komme til å være verdifulle svenske statsborgere – de er gode nok som arbeidskraft! De må også gjerne få hente familien sin. Hæ?
Ali og Muhammed er det stadig flere og flere av i Skandinavia. I Norge begynner man visstnok å bli restriktive - og diverse politikere har adoptert holdninger som Frp har vært representanter for i årevis. Det nærmer seg kommunevalg og Stortingsvalg med raske skritt. Og er det noe sosialistene er opptatt av så er det å ha muligheten til å kjøre Norge ytterligere ned i diket. Derfor dette spillet for galleriet, les: det norske folk.
Innvandringspolitikken gikk amok i mange år og nå skal disse liksom bevise at de tar rev i seilene. Jeg lar meg ikke lure! Gradvis ser vi at våre verdier og vår kultur verdsettes mindre og mindre. Det vi som etniske nordmenn har tatt som en selvfølge i mange år - det er ikke lenger så innlysende. Det sørger sosialistene for!
Ali og Muhammed skal i Sverige (ikke i Norge som i Danmark som har begynt å bli mer restriktive og omsider forstått galskapen i å importere analfabeter og terrorister fra Afrika og Irak og....) i Sverige åpnes det for både den ene og den andre muligheten til å slå seg ned i landet; tiltross for at noen - som partiet Sverigedemokraterna nå antagelig i tiden fremover vil være tungen på vektskålen - enten Reinfeldt og hans sossar vil det eller ei.
Er faktum kanskje sånn at man underliggende - når man med disse forslagene foran verdenssamfunnet fremstår som mer humane enn danskene f eks – håper at disse asylsøkerne gradvis vil forflytte seg videre til Norge? Jeg møter rett som det er innvandrere i Oslo som snakker svensk.
mandag 28. mars 2011
Fy deg, Torgrim Eggen!
- Det skal ikke være rom for sjikane og personangrep!
Du verden du verden; har vi ikke ytringsfrihet i landet lenger?
En Gro Helen Tørum; og gudene vet hvem denne personen er - går i strupen på en forfatter ved navn Torgrim Eggen. Ja, sorry Eggen men jeg har lest masse litteratur i mitt lange liv, men noe av deg hadde jeg aldri lest frem til den dagen du fremsto på TV som mat- og vinekspert. Det var nesten så jeg ønsket en aften med deg til bords med din hjemmelagede gourmet-mat - og vin som ikke nødvendigvis bør være en dyr vin; kjenner ikke forskjell uansett.
Du ser jo spennende ut og ikke minst fritt-talende. Det likte jeg; rett på sak uten knussel. Litt skarp i kantene muligens vil noen hevde, men det får da være måte på fint-føleri, ikke sant? Ja, for nå har du fått på kjeften fordi du visstnok har sjikanert Martha og Ari. Et «kraftig angrep» skal det visstnok også være til og med, står det på min tekst-tv idag. Kraftig og kraftig, fru Blom hvem er du som skal definere graden av Eggens målrettede kritikk av våset vi presenteres fra gemalene, nå bosatt i Vest-marka. Ikke bare i bøker om engler og demoner, men nå også såkalt tv-underholdning med en fordrukken prinsesse-gemal på tur med gamle-kompisen! Hæ?
Og hadde vi ikke visst bedre så ville vi muligens ha følt med dette flåsete paret som strør om seg med meninger - som sist vi ble oppmerksom på dem - da gjaldt det Marthas oppfordring om å sende noen «engler» til de stakkars tsunami-rammede i Japan. Er det mulig, liksom! Tror Martha at det norske folk kjøper dette våset hun fremstiller som det naturligste i verden; engler og demoner og gudene vet hva. Og Ari; gemalen han har truffet bestefaren sin på tur med gamle-kompisen Per Heimli, visstnok, eller noe sånt vissvas!
Men Torgrim Eggen som overhode ikke er min favoritt-forfatter, bare så det er sagt, han skal altså sjikaneres av en gudene-vet-hvem for å ha satt Martha på plass der hun vitterlig hører hjemme. Og det er ikke der vi en gang trodde hun følte seg mest komfortabel; i prinsesse-kjole og krone på hodet. Neida, nå vet vi bedre!
Jeg leste forøvrig kronikken til Eggen i VG sist lørdag. Og hvis dette er noe å hisse seg opp over så lurer jeg på hva mine essay får av skussmål fra folk som Gro Tørum.
Står verden til påske?
Du verden du verden; har vi ikke ytringsfrihet i landet lenger?
En Gro Helen Tørum; og gudene vet hvem denne personen er - går i strupen på en forfatter ved navn Torgrim Eggen. Ja, sorry Eggen men jeg har lest masse litteratur i mitt lange liv, men noe av deg hadde jeg aldri lest frem til den dagen du fremsto på TV som mat- og vinekspert. Det var nesten så jeg ønsket en aften med deg til bords med din hjemmelagede gourmet-mat - og vin som ikke nødvendigvis bør være en dyr vin; kjenner ikke forskjell uansett.
Du ser jo spennende ut og ikke minst fritt-talende. Det likte jeg; rett på sak uten knussel. Litt skarp i kantene muligens vil noen hevde, men det får da være måte på fint-føleri, ikke sant? Ja, for nå har du fått på kjeften fordi du visstnok har sjikanert Martha og Ari. Et «kraftig angrep» skal det visstnok også være til og med, står det på min tekst-tv idag. Kraftig og kraftig, fru Blom hvem er du som skal definere graden av Eggens målrettede kritikk av våset vi presenteres fra gemalene, nå bosatt i Vest-marka. Ikke bare i bøker om engler og demoner, men nå også såkalt tv-underholdning med en fordrukken prinsesse-gemal på tur med gamle-kompisen! Hæ?
Og hadde vi ikke visst bedre så ville vi muligens ha følt med dette flåsete paret som strør om seg med meninger - som sist vi ble oppmerksom på dem - da gjaldt det Marthas oppfordring om å sende noen «engler» til de stakkars tsunami-rammede i Japan. Er det mulig, liksom! Tror Martha at det norske folk kjøper dette våset hun fremstiller som det naturligste i verden; engler og demoner og gudene vet hva. Og Ari; gemalen han har truffet bestefaren sin på tur med gamle-kompisen Per Heimli, visstnok, eller noe sånt vissvas!
Men Torgrim Eggen som overhode ikke er min favoritt-forfatter, bare så det er sagt, han skal altså sjikaneres av en gudene-vet-hvem for å ha satt Martha på plass der hun vitterlig hører hjemme. Og det er ikke der vi en gang trodde hun følte seg mest komfortabel; i prinsesse-kjole og krone på hodet. Neida, nå vet vi bedre!
Jeg leste forøvrig kronikken til Eggen i VG sist lørdag. Og hvis dette er noe å hisse seg opp over så lurer jeg på hva mine essay får av skussmål fra folk som Gro Tørum.
Står verden til påske?
søndag 27. mars 2011
Psykopaten – historien om Peder Ås
Dette er historien om Peder Ås. En mann som hjernevasker alle. Han har få venner om noen; man føler seg aldri varmt velkommen i hjemmet til Peder Ås. Han har trolig en intelligens rundt middels i forhold til sin etnisitet som er norsk. Han har ikke en spesielt høy stilling i yrkeslivet, men iflg skattelistene tjener han over middels, som det heter. Han er arbeidssom og har vel hva mange vil mene en energi som overgår de fleste. Hvorfor han ikke bare bruker mye tid i sin stilling som underordnet sjef men også i sin fritid - vil noen mene er fordi han da slipper å forholde seg til sin familie mer enn nødvendig.
Peder har vokst opp med flere søsken - derav en døde i forholdsvis ung alder av kreft. Begge foreldrene døde i løpet av kort tids mellomrom. Han er gift for andre gang og har i sitt første ekteskap oppdratt to; hvorav begge er voksne. Sitt første ekteskap gjorde han slutt på og det kan neppe være noen tvil om at dette var noe han selv kan takke seg for. Han kan vil jeg påstå faktisk slå seg på brystet for at dette endte iflg boka til Peder. Kari var kanskje like glad med å komme seg ut av forholdet etter å ha blitt kontrollert av Peder i mange år. Hun er i dag ufør med smerter i muskler og skjelett; en diagnose som svært ofte er relatert til psykisk stress.
Peder kom i overgangsalderen; ja, faktisk gjorde han det. At dette emnet ikke er et tema, er fordi det er liksom ikke særlig maskulint å snakke om at en mann skal ha de samme patetiske plagene som en kvinne har og alltid vil komme til å ha. Men det er skrevet bøker om det - der menn forteller om en frustrasjon over det å bli gammel og oppdager at livet ikke ble som han engang drømte om. Ja, hvem har ikke opplevd å føle dette på kroppen? Menns løsning på det er å skille seg fra kona for deretter enten før skillsmissen eller etter å jakte på det de gjerne kaller lammekjøtt. Kvinner uten vesentlige rynker eller fett på steder der det ofte samler seg når østrogenet forsvinner. En kvinne som ofte er 15-20 år yngre enn ham. Det Peder og hans likesinnede ikke ønsker er i alle fall ikke en ny omgang med barn de må våke over de neste 18 år; men et problem disse menn tydeligvis ikke slipper unna. Det ser man på de mange 50-åringer som triller rundt på et par småtroll gatelangs i fritiden. De sitter ofte på cafe også; de gir inntrykk av at de er havnet i en situasjon de ikke ønsket på sine gamle dager. Men lammene de har jaktet på er nå voksne nok til å ønske å yngle; hvis de ikke allerede har barn fra tidligere forhold. Noe de sjelden har, da menn sjelden ønsker seg en familie i tillegg i sin nye potensielle drømmetilværelse. Problemene tårner seg etterhvert opp når paret innser at de ikke ønsket det samme. Barn altså!
Peder befant seg også i en lignende situasjon. Det han ønsket seg på sine gamle dager var å reise verden rundt – uten barn på slep. Peder måtte derimot bite i det sure eplet og man bør være flue på veggen for å vite noe om hans privatliv. Men som den psykopaten han er ramler han stadig ut i situasjoner som er dårlig gjennomtenkt. Dette mener jeg bestemt beror på at psykopater ikke er spesielt intelligente. Intelligente menneskers kognitive evner ligger på et annet nivå når de må analysere for- og imot-argumenter for hva som er lurt her i livet. Men Peder sier og gjør mye rart.
Peder har psykopatiske trekk. Han bruker sine manipulerende evner for alt det er verdt. Han er en frustrert mann og er vokst opp i en dysfunksjonell familie, der moren ble betraktet som et offer for undertrykkelse. Peder lærte nok mye når han vokste opp om hvordan behandle en kvinne slik at hun ikke skal innbille seg noe. Det sies at kvinner og menn med sine ymse bakgrunner velger seg ektefeller som de relaterer til sin egne mødre og fedre. Hvis faren var psykopat, så er hans oppførsel velkjent for datteren når hun søker etter noen å dele livet med. Enten tar vi avstand fra våre foreldre eller så blir vi som dem.
Peder har hjernevasket hele sin familie. Han virker forvirrende på sine omgivelser. Og nå er jeg kommet til dette som virker; om ikke fascinerende i positiv forstand så i alle fall i negativ forstand. Det er mange ofre som har måttet gå noen runder med seg selv fordi de opplever livet med psykopaten surrealistisk. Den ene dagen er han snill og sjarmerende. Den andre en drittsekk.
Psykopatens taktiske spill med omgivelsene
Peder f eks - han har en grunnleggende kontrollerende adferd overfor alle i sin familie. Og får han dem ikke med seg i første omgang vil han manipulere til de «bare er nødt til å være enig». Først da kan Peder slappe av. Det er like godt å innse at - enten kan du gå i skyttergraven eller du tar en kamp med Peder; og da blir det slitsomt. Uansett så vil de forlate en diskusjon med Peder med en følelse å ha tapt. Peder vil aldri gi seg.
Hans taktikk er følgende - og noe som beror på hvilke familiemedlemmer han «jobber med». Ja, for Peder er dette et prosjekt som vil pågå hele livet. Noen medlemmer holder passende avstand; andre er hva man vel kan kalle så hjernevasket at de er blitt psykotiske. De vil alltid gå i Peders feller. Ikke nok med det, men dysfunksjonelle som de er blitt etter mange år under hans kontroll, faller det for dem merkelig nok naturlig å forsvare psykopaten. Det merkes på disse at de er lutret og villig til å underordne seg.
Peder har også andre han sjikanerer. Ja, for som offer er det sånn man opplever psykopaten. Og noen ganger må du forholde deg til en mann som Peder; eks vis i en arvesak. For at dette skal bli en troverdig historie så skal jeg gi noen eksempler på hvordan Peder havner i situasjoner der man trygt kan hevde at han driter på draget.
Peder går ikke av veien for å fremstå som en snill og omsorgsfull person (taktikk). Men at dette trekket ved ham på samme tid kan få uheldige konsekvenser for andre det driter han i. Løfter er ikke noe Peder forholder seg til på et anstendig vis. De brytes når han finner det for godt. Og da har Peder argumenter på lager. Som høres tilforlatelig ut; og man vil kanskje si at; joda, det er forståelig at du ikke kan forholde deg til dette løftet. Peder vet dette og bruker argumenter for å slippe unna. Det han ikke har noe forhold til og det han sier når det blir presentert ham som uanstendig oppførsel av ham, er det en psykopat selvsagt pga denne personlighets-forstyrrelsen kan komme til å si: «det driter vel jeg i»! Det er nemlig det han gjør. Det fremstår ikke for Peder en æressak å holde et løfte. Men han kan ikke tvinges til det; noe han også vet, men bryr han seg? Nope; et mislykket forhold fra eller til betyr null niks for Peder. Han kommer jo ikke overens med noen. Og kona hun har han jo i sin hule hånd.
Peder har en søster, Siv som har gjennomskuet ham. Hun har for lengst valgt å bekjempe Peder. Hun valgte i sin tid av årsaker som nevnt ovenfor - det som var kjent for henne i sin dysfunksjonelle oppvekst og det som var nærliggende; en ektefelle som behandlet henne like surrealistisk som hun var vant med. Hun er blitt en ekspert på denne personlighets-forstyrrelsen og kjenner lusa på gangen. Og er det noen hun føler forakt for så er det psykopater. Siv er av den mening at er det noen hun skal bekjempe med nebb og klør så er det det disse gærningene som forårsaker så mye av smerte og forvirring. Ikke bare i hennes eget liv, men også som en konsekvens av Peders hjernevask er det få som forstår hva hun snakker om når hun hevder at Peder har psykopatiske trekk. At han kan være a pain in the ass; joda, det har de erkjent! Men hva så, liksom?
Psykopatene vet å føre folk bak lyset. Men de sier også saker og ting som burde gi noen og enhver noe å fundere på. Peder brøt altså løftet til sin far som døde kort tid etter; ved å la sistnevnte være i den salige tro at Peder ikke ville kreve sin arv utlagt på seg ved farens død. Det fordi hans bror Marve som har bodd hjemme på gutterommet i 50 år ikke er kompetent til å møte samfunnet «just yet». Så Peder sier til Marve at – glem det løftet jeg ga, jeg vil ha min arve-lodd nå sammen med Siv. Marve som de begge søsknene mener har skodd seg nok i oppveksten, har de ingen større sympati med da det fremstår som om Marve faktisk er mer enn oppegående selv; det tiltross er han allikevel i bakevja hva gjelder forståelsen av det samfunnet han aldri har vært en del av.
Siv er ikke i humør til å føre noen form for dialog med Peder. Og siden hans onde sinn har medført at hennes nyvunnede forhold til Marve er gått rett i dass, har hun nå fått Marve på nakken som en konsekvens; han tier henne ihjel. Siv velger da å kjøre en linje som ikke fremstår som «rund i kantene». Forøvrig ett uttrykk Peder har brukt flere ganger etter at han kom på kant med broren sin i og med løftebruddet. Sivs dysfunksjonelle brødre har nå bare å forholde seg til lover og regler, under overvåking av Sivs advokat. Basta! Hun har nå overtatt rollen fra Peder som den store stygge ulven. Siv er sliten og har fått nok av psykotiske brødre.
Peder sier som sagt mye rart. Han sender henne en ess-emm-ess og sier: «at du ikke skammer deg; tenk hva våre foreldre som sitter der oppe (han tror de døde foreldrene er havnet i himmelen og derfra betrakter sine onde barn) – tenk litt på i det minste hva disse må tenke om deg som nå går i strupen på oss»! «Også du som påstår at du er en kristen da»! Dette tar kaka for stakkars Peder.
At han kanskje har glemt sitt eget stunt overfor sin avdøde far som han har lurt; (løftebruddet) det verken evner eller ønsker Peder å tenke på. Man kan derfor lure på om Peder er mindre enn middels intelligent. Eller at dette er et trekk ved psykopaten. Uansett så kan man tillate seg å bli bare litte grann oppgitt, mener Siv. Som i allefall ikke gidder kommentere denslags galskap. Dette forstår Peder; tross alt; men fortsetter å provosere. Skriver gjerne sms'er med mange skrivefeil, f eks. Lattervekkende, men han forstår ennå ikke at Siv kjenner lusa. Han vil fortsette å sette henne på prøve. Han får derimot lite gehør. Dessverre for Peder for dette gjør ham irritert. Og noe jeg tør hevde for dere som kjenner dere igjen i historien: aksepter at psykopaten er ute etter å suge alt av energi du fremdeles må ha til å kjempe mot om du må. Legg aldri inn årene overfor en mann som Peder.
Peders taktikk går ut på å gi ved dørene - for deretter å ta alt tilbake innen du har forstått hva som skjer. I et forhold med en mann som Peder er du under konstant ild. Den spruter i alle retninger. Han vil ennå en stund late som om han neglisjerer Sivs utspill, som kanskje fremstår spissformulert til tider og derfor mottar hun også inni mellom trusler fra Peder - om at han og broren «har bestemt seg for å bekjempe henne så langt det er mulig»;han inkluderer gjerne andre når det gjelder. Men Siv ønsker kun en ting på nåværende tidspunkt og det er å kvitte seg med dritten. Om hun må påta seg rollen som den store stygge ulven: so be it!
Peder derimot innser at den rollen han har som den manipulerende mann og far - den blir nå gradvis avslørt. Siv har nemlig bestemt seg for det. Og siden ekteskapet er basert på Peders rolle som kontrollør, har han sørget for en avtale med Anne-mor, kona, om at de skal dele alt. Være dønn ærlig som det heter. Og siden erfaring har vist seg at Sivs private brev til Anne-mor er blitt besvart av broren Peder, så sender hun nå alle sine argumenter med «vedlegg», relatert til den pågående arvesaken, via Anne-mor. Historier som går tilbake i tid og dermed avslører Peder som den kalde fisken han er. Og da kan ikke Peder lenger tillate seg å sitte på gjerdet lenger. Nå er han hevnlysten!
Vær beredt! Men du har alt å tjene på å ta opp kampen med en mann som Peder. Sannheten vil en dag sette noen og enhver fri! Og en mann som Peder vil kanskje omsider innse at det nok ikke er så lurt å drite i hva andre måtte mene om ham. Det er vondt å møte seg selv i døra!
Peder har vokst opp med flere søsken - derav en døde i forholdsvis ung alder av kreft. Begge foreldrene døde i løpet av kort tids mellomrom. Han er gift for andre gang og har i sitt første ekteskap oppdratt to; hvorav begge er voksne. Sitt første ekteskap gjorde han slutt på og det kan neppe være noen tvil om at dette var noe han selv kan takke seg for. Han kan vil jeg påstå faktisk slå seg på brystet for at dette endte iflg boka til Peder. Kari var kanskje like glad med å komme seg ut av forholdet etter å ha blitt kontrollert av Peder i mange år. Hun er i dag ufør med smerter i muskler og skjelett; en diagnose som svært ofte er relatert til psykisk stress.
Peder kom i overgangsalderen; ja, faktisk gjorde han det. At dette emnet ikke er et tema, er fordi det er liksom ikke særlig maskulint å snakke om at en mann skal ha de samme patetiske plagene som en kvinne har og alltid vil komme til å ha. Men det er skrevet bøker om det - der menn forteller om en frustrasjon over det å bli gammel og oppdager at livet ikke ble som han engang drømte om. Ja, hvem har ikke opplevd å føle dette på kroppen? Menns løsning på det er å skille seg fra kona for deretter enten før skillsmissen eller etter å jakte på det de gjerne kaller lammekjøtt. Kvinner uten vesentlige rynker eller fett på steder der det ofte samler seg når østrogenet forsvinner. En kvinne som ofte er 15-20 år yngre enn ham. Det Peder og hans likesinnede ikke ønsker er i alle fall ikke en ny omgang med barn de må våke over de neste 18 år; men et problem disse menn tydeligvis ikke slipper unna. Det ser man på de mange 50-åringer som triller rundt på et par småtroll gatelangs i fritiden. De sitter ofte på cafe også; de gir inntrykk av at de er havnet i en situasjon de ikke ønsket på sine gamle dager. Men lammene de har jaktet på er nå voksne nok til å ønske å yngle; hvis de ikke allerede har barn fra tidligere forhold. Noe de sjelden har, da menn sjelden ønsker seg en familie i tillegg i sin nye potensielle drømmetilværelse. Problemene tårner seg etterhvert opp når paret innser at de ikke ønsket det samme. Barn altså!
Peder befant seg også i en lignende situasjon. Det han ønsket seg på sine gamle dager var å reise verden rundt – uten barn på slep. Peder måtte derimot bite i det sure eplet og man bør være flue på veggen for å vite noe om hans privatliv. Men som den psykopaten han er ramler han stadig ut i situasjoner som er dårlig gjennomtenkt. Dette mener jeg bestemt beror på at psykopater ikke er spesielt intelligente. Intelligente menneskers kognitive evner ligger på et annet nivå når de må analysere for- og imot-argumenter for hva som er lurt her i livet. Men Peder sier og gjør mye rart.
Peder har psykopatiske trekk. Han bruker sine manipulerende evner for alt det er verdt. Han er en frustrert mann og er vokst opp i en dysfunksjonell familie, der moren ble betraktet som et offer for undertrykkelse. Peder lærte nok mye når han vokste opp om hvordan behandle en kvinne slik at hun ikke skal innbille seg noe. Det sies at kvinner og menn med sine ymse bakgrunner velger seg ektefeller som de relaterer til sin egne mødre og fedre. Hvis faren var psykopat, så er hans oppførsel velkjent for datteren når hun søker etter noen å dele livet med. Enten tar vi avstand fra våre foreldre eller så blir vi som dem.
Peder har hjernevasket hele sin familie. Han virker forvirrende på sine omgivelser. Og nå er jeg kommet til dette som virker; om ikke fascinerende i positiv forstand så i alle fall i negativ forstand. Det er mange ofre som har måttet gå noen runder med seg selv fordi de opplever livet med psykopaten surrealistisk. Den ene dagen er han snill og sjarmerende. Den andre en drittsekk.
Psykopatens taktiske spill med omgivelsene
Peder f eks - han har en grunnleggende kontrollerende adferd overfor alle i sin familie. Og får han dem ikke med seg i første omgang vil han manipulere til de «bare er nødt til å være enig». Først da kan Peder slappe av. Det er like godt å innse at - enten kan du gå i skyttergraven eller du tar en kamp med Peder; og da blir det slitsomt. Uansett så vil de forlate en diskusjon med Peder med en følelse å ha tapt. Peder vil aldri gi seg.
Hans taktikk er følgende - og noe som beror på hvilke familiemedlemmer han «jobber med». Ja, for Peder er dette et prosjekt som vil pågå hele livet. Noen medlemmer holder passende avstand; andre er hva man vel kan kalle så hjernevasket at de er blitt psykotiske. De vil alltid gå i Peders feller. Ikke nok med det, men dysfunksjonelle som de er blitt etter mange år under hans kontroll, faller det for dem merkelig nok naturlig å forsvare psykopaten. Det merkes på disse at de er lutret og villig til å underordne seg.
Peder har også andre han sjikanerer. Ja, for som offer er det sånn man opplever psykopaten. Og noen ganger må du forholde deg til en mann som Peder; eks vis i en arvesak. For at dette skal bli en troverdig historie så skal jeg gi noen eksempler på hvordan Peder havner i situasjoner der man trygt kan hevde at han driter på draget.
Peder går ikke av veien for å fremstå som en snill og omsorgsfull person (taktikk). Men at dette trekket ved ham på samme tid kan få uheldige konsekvenser for andre det driter han i. Løfter er ikke noe Peder forholder seg til på et anstendig vis. De brytes når han finner det for godt. Og da har Peder argumenter på lager. Som høres tilforlatelig ut; og man vil kanskje si at; joda, det er forståelig at du ikke kan forholde deg til dette løftet. Peder vet dette og bruker argumenter for å slippe unna. Det han ikke har noe forhold til og det han sier når det blir presentert ham som uanstendig oppførsel av ham, er det en psykopat selvsagt pga denne personlighets-forstyrrelsen kan komme til å si: «det driter vel jeg i»! Det er nemlig det han gjør. Det fremstår ikke for Peder en æressak å holde et løfte. Men han kan ikke tvinges til det; noe han også vet, men bryr han seg? Nope; et mislykket forhold fra eller til betyr null niks for Peder. Han kommer jo ikke overens med noen. Og kona hun har han jo i sin hule hånd.
Peder har en søster, Siv som har gjennomskuet ham. Hun har for lengst valgt å bekjempe Peder. Hun valgte i sin tid av årsaker som nevnt ovenfor - det som var kjent for henne i sin dysfunksjonelle oppvekst og det som var nærliggende; en ektefelle som behandlet henne like surrealistisk som hun var vant med. Hun er blitt en ekspert på denne personlighets-forstyrrelsen og kjenner lusa på gangen. Og er det noen hun føler forakt for så er det psykopater. Siv er av den mening at er det noen hun skal bekjempe med nebb og klør så er det det disse gærningene som forårsaker så mye av smerte og forvirring. Ikke bare i hennes eget liv, men også som en konsekvens av Peders hjernevask er det få som forstår hva hun snakker om når hun hevder at Peder har psykopatiske trekk. At han kan være a pain in the ass; joda, det har de erkjent! Men hva så, liksom?
Psykopatene vet å føre folk bak lyset. Men de sier også saker og ting som burde gi noen og enhver noe å fundere på. Peder brøt altså løftet til sin far som døde kort tid etter; ved å la sistnevnte være i den salige tro at Peder ikke ville kreve sin arv utlagt på seg ved farens død. Det fordi hans bror Marve som har bodd hjemme på gutterommet i 50 år ikke er kompetent til å møte samfunnet «just yet». Så Peder sier til Marve at – glem det løftet jeg ga, jeg vil ha min arve-lodd nå sammen med Siv. Marve som de begge søsknene mener har skodd seg nok i oppveksten, har de ingen større sympati med da det fremstår som om Marve faktisk er mer enn oppegående selv; det tiltross er han allikevel i bakevja hva gjelder forståelsen av det samfunnet han aldri har vært en del av.
Siv er ikke i humør til å føre noen form for dialog med Peder. Og siden hans onde sinn har medført at hennes nyvunnede forhold til Marve er gått rett i dass, har hun nå fått Marve på nakken som en konsekvens; han tier henne ihjel. Siv velger da å kjøre en linje som ikke fremstår som «rund i kantene». Forøvrig ett uttrykk Peder har brukt flere ganger etter at han kom på kant med broren sin i og med løftebruddet. Sivs dysfunksjonelle brødre har nå bare å forholde seg til lover og regler, under overvåking av Sivs advokat. Basta! Hun har nå overtatt rollen fra Peder som den store stygge ulven. Siv er sliten og har fått nok av psykotiske brødre.
Peder sier som sagt mye rart. Han sender henne en ess-emm-ess og sier: «at du ikke skammer deg; tenk hva våre foreldre som sitter der oppe (han tror de døde foreldrene er havnet i himmelen og derfra betrakter sine onde barn) – tenk litt på i det minste hva disse må tenke om deg som nå går i strupen på oss»! «Også du som påstår at du er en kristen da»! Dette tar kaka for stakkars Peder.
At han kanskje har glemt sitt eget stunt overfor sin avdøde far som han har lurt; (løftebruddet) det verken evner eller ønsker Peder å tenke på. Man kan derfor lure på om Peder er mindre enn middels intelligent. Eller at dette er et trekk ved psykopaten. Uansett så kan man tillate seg å bli bare litte grann oppgitt, mener Siv. Som i allefall ikke gidder kommentere denslags galskap. Dette forstår Peder; tross alt; men fortsetter å provosere. Skriver gjerne sms'er med mange skrivefeil, f eks. Lattervekkende, men han forstår ennå ikke at Siv kjenner lusa. Han vil fortsette å sette henne på prøve. Han får derimot lite gehør. Dessverre for Peder for dette gjør ham irritert. Og noe jeg tør hevde for dere som kjenner dere igjen i historien: aksepter at psykopaten er ute etter å suge alt av energi du fremdeles må ha til å kjempe mot om du må. Legg aldri inn årene overfor en mann som Peder.
Peders taktikk går ut på å gi ved dørene - for deretter å ta alt tilbake innen du har forstått hva som skjer. I et forhold med en mann som Peder er du under konstant ild. Den spruter i alle retninger. Han vil ennå en stund late som om han neglisjerer Sivs utspill, som kanskje fremstår spissformulert til tider og derfor mottar hun også inni mellom trusler fra Peder - om at han og broren «har bestemt seg for å bekjempe henne så langt det er mulig»;han inkluderer gjerne andre når det gjelder. Men Siv ønsker kun en ting på nåværende tidspunkt og det er å kvitte seg med dritten. Om hun må påta seg rollen som den store stygge ulven: so be it!
Peder derimot innser at den rollen han har som den manipulerende mann og far - den blir nå gradvis avslørt. Siv har nemlig bestemt seg for det. Og siden ekteskapet er basert på Peders rolle som kontrollør, har han sørget for en avtale med Anne-mor, kona, om at de skal dele alt. Være dønn ærlig som det heter. Og siden erfaring har vist seg at Sivs private brev til Anne-mor er blitt besvart av broren Peder, så sender hun nå alle sine argumenter med «vedlegg», relatert til den pågående arvesaken, via Anne-mor. Historier som går tilbake i tid og dermed avslører Peder som den kalde fisken han er. Og da kan ikke Peder lenger tillate seg å sitte på gjerdet lenger. Nå er han hevnlysten!
Vær beredt! Men du har alt å tjene på å ta opp kampen med en mann som Peder. Sannheten vil en dag sette noen og enhver fri! Og en mann som Peder vil kanskje omsider innse at det nok ikke er så lurt å drite i hva andre måtte mene om ham. Det er vondt å møte seg selv i døra!
onsdag 23. mars 2011
«Barnets beste» – Barneloven ett makkverk!
Uttrykket Barnets beste er vi kjent med via Barneloven. Det høres jo flott ut i teorien men i praksis kan jeg aldri tenke meg at dette, som skal regulere behovet for å ivareta barnas tarv, tas på alvor av de som skal håndheve loven. Det ser bra ut på papiret men lite verdt hvis man ikke er i stand til å definere uttrykket.
I en av hovedstadavisene tas Barnevernets rolle opp, ved at flere representative parter som ofte er involvert når saker om barn og barnefordeling kommer opp for retten, får si sin mening; deriblant en bestemor som stiller spørsmål ved Barnevernets seriøsitet. Med god grunn vil jeg hevde; men ikke alltid. I Sverige nylig kunne man oppsiktsvekkende konstatere at Høyesterett hadde kommet til det resultat at besteforeldrene skulle få besøksrett. Besøksrett til sine egne barnebarn? Som om det skal være naturlig å gå rettens vei for at barn skal få sin rett. Rett til å motta kjærlighet og omsorg? Som om ikke dette skulle være en selvfølge! Hvilket det altså ikke er.
Jeg husker en middelaldrende kvinne beklage seg fordi hennes svigerdatter, som nå var skilt fra hennes sønn laget problemer, ikke bare hva gjaldt farens samværsrett som moren stadig saboterte, men også bestemorens ønske om samvær med barnebarna. Barn som nå var i skolepliktig alder og barn hun hadde hatt et godt forhold til i årene som var gått.
Dette tilfellet er ikke unikt. Mange foreldre får erfaringsmessig problemer med barnefordeling hvis de ikke takler tiden etter ett brudd. Kanskje var det ektefellen som hadde vært utro og noe som føltes så provoserende at hevnen tok over fornuften. Den utro ektefellen ble sparket ut - og barna ble som konsekvens ofre for voksnes sårede følelser. Saker som er fastlåst havner i retten der barna blir fokuset - i stedet for foreldrenes uansvarlighet. At man skal sloss om barnas gunst henger for meg ikke på greip! Stakkars barn som kommer i skvis. Og stakkars barn som utsettes for voksnes narsissisme! For det er da vitterlig det det dreier seg om.
Disse barna vil nok også med tid og stund innse hvilken urett de ble utsatt for - og moren i dette tilfellet der hun saboterte samværet med både barnas far og barnas bestemor - vil høyst sannsynlig en dag møte seg selv i døra. Barn er lett å manipulere; først av sine foreldre; senere sine lærere fra den dagen de begynner i skolen. Mye ansvar blir forøvrig fratatt foreldrene den dagen barna begynner i statlige skoler. Av den grunn opprettes nå flere og flere private skoler; et flott signal i tiden!
Er det til barnas beste å bestemme fra de er født, hvem i den nære familien som de skal få glede av? Spørsmålet burde ikke en gang stilles uten at man tar for seg foreldrenes uansvarlighet. I bestemorens tilfelle; der hun i avisen gir uttrykk for bekymring for sine barnebarn fordi svigerdatteren sliter med psykiske problemer, sender hun en såkalt «bekymringsmelding» til Barnevernet, som er rette instans i Norge, Sverige og Danmark. Dog med forskjellig syn på saker de skal avgjøre. I Sverige bestemte altså Høyesterett nylig at besteforeldrene skulle ha besøksrett – et syn som vil få konsekvenser for senere tilfeller. I Danmark er synet på besteforeldre at de «er svært viktige ressurspersoner». - Men altså ikke i Norge!
Når den nærmeste familien må gå til det skrittet å sende en «bekymringsmelding» til Barnevernet er situasjonen vel for de fleste ett langt skritt å ta. Og jeg er overbevist om at de aller fleste besteforeldre på det tidspunktet ikke gjør det av egoistiske grunner; men av grunner de som voksne ansvarsfulle foreldre og besteforeldre mener de må ta for å ivareta «barnas beste». I Skandinavia betyr en bekymringsmelding i praksis ikke noe annet enn at man sender av gårde et skriv ut i det tomme intet. Man vet ikke engang om Barnevernet tar saken seriøst eller ei. Ingenting blir dokumentert annet enn evt et brev der det blir bekreftet at meldingen er mottatt. Det man vet er at det er opp til foreldrene/moren å bestemme om hvorvidt det skal gjøres kjent at Barnevernet i det hele tatt er involvert. Hva Barnevernet evt kommer frem til, hvis det tar affære og det blir åpenlyst, får ingen vite. Dette holdes hemmelig og verken bestemor eller andre kan slå seg til ro med at saken er eller har vært under seriøs etterforskning.
Selv har jeg som de fleste andre ingen tillit til Barnevernet. Og de udugelige med den sosialistiske regjeringens velsignelse blir bare fler og fler. Barneloven er i beste fall en illusjon. I verste fall et enestående makkverk!
I en av hovedstadavisene tas Barnevernets rolle opp, ved at flere representative parter som ofte er involvert når saker om barn og barnefordeling kommer opp for retten, får si sin mening; deriblant en bestemor som stiller spørsmål ved Barnevernets seriøsitet. Med god grunn vil jeg hevde; men ikke alltid. I Sverige nylig kunne man oppsiktsvekkende konstatere at Høyesterett hadde kommet til det resultat at besteforeldrene skulle få besøksrett. Besøksrett til sine egne barnebarn? Som om det skal være naturlig å gå rettens vei for at barn skal få sin rett. Rett til å motta kjærlighet og omsorg? Som om ikke dette skulle være en selvfølge! Hvilket det altså ikke er.
Jeg husker en middelaldrende kvinne beklage seg fordi hennes svigerdatter, som nå var skilt fra hennes sønn laget problemer, ikke bare hva gjaldt farens samværsrett som moren stadig saboterte, men også bestemorens ønske om samvær med barnebarna. Barn som nå var i skolepliktig alder og barn hun hadde hatt et godt forhold til i årene som var gått.
Dette tilfellet er ikke unikt. Mange foreldre får erfaringsmessig problemer med barnefordeling hvis de ikke takler tiden etter ett brudd. Kanskje var det ektefellen som hadde vært utro og noe som føltes så provoserende at hevnen tok over fornuften. Den utro ektefellen ble sparket ut - og barna ble som konsekvens ofre for voksnes sårede følelser. Saker som er fastlåst havner i retten der barna blir fokuset - i stedet for foreldrenes uansvarlighet. At man skal sloss om barnas gunst henger for meg ikke på greip! Stakkars barn som kommer i skvis. Og stakkars barn som utsettes for voksnes narsissisme! For det er da vitterlig det det dreier seg om.
Disse barna vil nok også med tid og stund innse hvilken urett de ble utsatt for - og moren i dette tilfellet der hun saboterte samværet med både barnas far og barnas bestemor - vil høyst sannsynlig en dag møte seg selv i døra. Barn er lett å manipulere; først av sine foreldre; senere sine lærere fra den dagen de begynner i skolen. Mye ansvar blir forøvrig fratatt foreldrene den dagen barna begynner i statlige skoler. Av den grunn opprettes nå flere og flere private skoler; et flott signal i tiden!
Er det til barnas beste å bestemme fra de er født, hvem i den nære familien som de skal få glede av? Spørsmålet burde ikke en gang stilles uten at man tar for seg foreldrenes uansvarlighet. I bestemorens tilfelle; der hun i avisen gir uttrykk for bekymring for sine barnebarn fordi svigerdatteren sliter med psykiske problemer, sender hun en såkalt «bekymringsmelding» til Barnevernet, som er rette instans i Norge, Sverige og Danmark. Dog med forskjellig syn på saker de skal avgjøre. I Sverige bestemte altså Høyesterett nylig at besteforeldrene skulle ha besøksrett – et syn som vil få konsekvenser for senere tilfeller. I Danmark er synet på besteforeldre at de «er svært viktige ressurspersoner». - Men altså ikke i Norge!
Når den nærmeste familien må gå til det skrittet å sende en «bekymringsmelding» til Barnevernet er situasjonen vel for de fleste ett langt skritt å ta. Og jeg er overbevist om at de aller fleste besteforeldre på det tidspunktet ikke gjør det av egoistiske grunner; men av grunner de som voksne ansvarsfulle foreldre og besteforeldre mener de må ta for å ivareta «barnas beste». I Skandinavia betyr en bekymringsmelding i praksis ikke noe annet enn at man sender av gårde et skriv ut i det tomme intet. Man vet ikke engang om Barnevernet tar saken seriøst eller ei. Ingenting blir dokumentert annet enn evt et brev der det blir bekreftet at meldingen er mottatt. Det man vet er at det er opp til foreldrene/moren å bestemme om hvorvidt det skal gjøres kjent at Barnevernet i det hele tatt er involvert. Hva Barnevernet evt kommer frem til, hvis det tar affære og det blir åpenlyst, får ingen vite. Dette holdes hemmelig og verken bestemor eller andre kan slå seg til ro med at saken er eller har vært under seriøs etterforskning.
Selv har jeg som de fleste andre ingen tillit til Barnevernet. Og de udugelige med den sosialistiske regjeringens velsignelse blir bare fler og fler. Barneloven er i beste fall en illusjon. I verste fall et enestående makkverk!
fredag 18. mars 2011
Ytringsfrihet - før og nå. Vår nye hjernevaskede generasjon
Er generasjons-kløften så stor som den noen ganger fremstår - eller er våre sønner og døtre hjernevasket? Blitt sykelig politisk korrekte? Eller er det kanskje riktigere å si at mange eldre i dag er mer oppegående enn andre og bør få ha et ord med i laget? Opprette en privat blogg for eksempel? De norske medier kaster blår i øynene våre og medvirker til at mange eldre ikke tør ytre seg i fare for å bli sjikanert. Av sin egen sønn!
Idag på stamkafeen min kunne jeg ikke verken unngå å plukke opp nabosamtalen eller kommentere det som ble sagt. Mellom mor og sønn. Den første om mulig mer opptatt av å relatere seg til sønnen hun ikke hadde møtt på en stund? Det var liksom så mye som hadde skjedd i livet hennes siden sist. Og hun hadde da så mye på hjertet at det nesten ikke var til å holde ut. Og hvem burde ikke være nærmere til å lytte enn hennes voksne sønn?
Jo, sa den gamle (i 70-årene give or take) – det hadde seg sånn at jeg en dag på trikken ble utsatt for noe underlig. Jeg tror jeg ble tatt bilde av. Men er det mulig å ta bilde fra mobilen i begge retninger; også bakover? Jo, da svarte sønnen og tok fram nok en japansk nyvinning.
- En svart ung mann ble tatt i kontroll på trikken.
- Du må ikke si svart, mor.
- Nei vel, hva skal jeg si da? En med annen hudfarge enn hvit? En sjokoladebrun? En .....
Sønnen hennes hadde ikke noe svar på rede hånd. Men det hadde jeg - og siden dette ble litt for mye for meg å svelge avbrøt jeg dem og sa: «neger er et fredet ord»! Sønnen sendte meg et overraskende blikk - men kanskje ikke vel så mye fordi jeg blandet meg inn - som at han faktisk synes uttalelsen var helt ok; en ung mann i 30-årene. Kanskje følte han det pinlig at moren var så åpenhjertig? Hjernevasket som han er!
Kvinnen ble etter denne innblanding straks oppmuntret til å fortsette sin historie, og jeg bestemte meg for ikke å blande meg inn ytterligere av pur høflighet. Hun fortsatte med å fortelle om denne bøllete mannen som hadde tatt bilde av henne - fordi som hun sa hun selv hadde bemerket overfor kontrolløren at kanskje hadde det vært mer samfunnsnyttig å ta betalt av snikeren enn å ilegge ham en bot? Dette hadde negeren misforstått - og snart var den dialogen igang mange av oss ønsker å unngå i en liknende situasjon. Derfor holder de fleste kjeft og derfor går livet videre på halv tolv.
Min sidemann (merk deg at jeg ikke bruker ordet side-»kvinne»; har ikke sans for å henge meg opp i den slags detaljer). Men altså - min sidemann var på daværende tidspunkt iflg hennes historie såpass engasjert - at da mannen foran henne (ikke negeren) tok et bilde av henne, oppfattet hun dette fordi hun lever i det samfunnet vi alle nå er en del av – som en regelrett trussel. Kunne hun kanskje få pøbelen i hælene en vakker dag?
- Mor, du må ikke henge deg så opp i alt som skjer. Kan du ikke bare la være å bry deg - så slipper du dette!
- Jo, men forstår du ikke at jeg måtte engasjere meg? Og forstår du ikke at jeg ble engstelig? Gudene vet hva som kan skje nå i våre dager!
Idag på stamkafeen min kunne jeg ikke verken unngå å plukke opp nabosamtalen eller kommentere det som ble sagt. Mellom mor og sønn. Den første om mulig mer opptatt av å relatere seg til sønnen hun ikke hadde møtt på en stund? Det var liksom så mye som hadde skjedd i livet hennes siden sist. Og hun hadde da så mye på hjertet at det nesten ikke var til å holde ut. Og hvem burde ikke være nærmere til å lytte enn hennes voksne sønn?
Jo, sa den gamle (i 70-årene give or take) – det hadde seg sånn at jeg en dag på trikken ble utsatt for noe underlig. Jeg tror jeg ble tatt bilde av. Men er det mulig å ta bilde fra mobilen i begge retninger; også bakover? Jo, da svarte sønnen og tok fram nok en japansk nyvinning.
- En svart ung mann ble tatt i kontroll på trikken.
- Du må ikke si svart, mor.
- Nei vel, hva skal jeg si da? En med annen hudfarge enn hvit? En sjokoladebrun? En .....
Sønnen hennes hadde ikke noe svar på rede hånd. Men det hadde jeg - og siden dette ble litt for mye for meg å svelge avbrøt jeg dem og sa: «neger er et fredet ord»! Sønnen sendte meg et overraskende blikk - men kanskje ikke vel så mye fordi jeg blandet meg inn - som at han faktisk synes uttalelsen var helt ok; en ung mann i 30-årene. Kanskje følte han det pinlig at moren var så åpenhjertig? Hjernevasket som han er!
Kvinnen ble etter denne innblanding straks oppmuntret til å fortsette sin historie, og jeg bestemte meg for ikke å blande meg inn ytterligere av pur høflighet. Hun fortsatte med å fortelle om denne bøllete mannen som hadde tatt bilde av henne - fordi som hun sa hun selv hadde bemerket overfor kontrolløren at kanskje hadde det vært mer samfunnsnyttig å ta betalt av snikeren enn å ilegge ham en bot? Dette hadde negeren misforstått - og snart var den dialogen igang mange av oss ønsker å unngå i en liknende situasjon. Derfor holder de fleste kjeft og derfor går livet videre på halv tolv.
Min sidemann (merk deg at jeg ikke bruker ordet side-»kvinne»; har ikke sans for å henge meg opp i den slags detaljer). Men altså - min sidemann var på daværende tidspunkt iflg hennes historie såpass engasjert - at da mannen foran henne (ikke negeren) tok et bilde av henne, oppfattet hun dette fordi hun lever i det samfunnet vi alle nå er en del av – som en regelrett trussel. Kunne hun kanskje få pøbelen i hælene en vakker dag?
- Mor, du må ikke henge deg så opp i alt som skjer. Kan du ikke bare la være å bry deg - så slipper du dette!
- Jo, men forstår du ikke at jeg måtte engasjere meg? Og forstår du ikke at jeg ble engstelig? Gudene vet hva som kan skje nå i våre dager!
tirsdag 15. mars 2011
Hijab og pedofile
Det må kunne sies å være noe fundamentalt galt i hodene på våre politikere. Bortsett fra ett parti; Frp - så er det ingen som ønsker et forbud mot bruk av det virkemidlet som visstnok iflg koranen skal holde kåte muslimer unna små barn: hijaben!
Vi har strenge lover og dømmer hardt pedofile i dette landet. Noe som sender et signal om at de skal holde seg langt unna våre sårbare barn. At de allikevel fremdeles får jobbe i barnehagene er hva jeg vil karakterisere som politisk korrekt. Når det gjentatte ganger blir avdekket overgrep på barn i barnehager, så burde noen våkne. Menn har ingenting i barnehager å gjøre. Dette er en preventiv holdning vi ikke verken skal eller bør komme utenom. At fedre forgriper seg på barna sine er visst noe vi visstnok bare må akseptere er et faktum. Og med stadig fokusering på dette ekle temaet er det avdekket store mørketall. Og godt er det! Etterhvert har da samfunnet også signalisert at dette er uakseptabelt.
At vi har en strafferetts-advokat som rettferdiggjør handlinger som er avskyelige, er ikke til å unngå. Det er mange som føler trang til å spy når han fremstår i TV-ruta. Men hva ska vi gjøre? Mannen er blitt kalt pedofil på offentlige debattsider; og det får han bare leve med. Men at han fremstår som djevelens advokat er han ikke alene om. Vi har nok av den typen som gjerne forsvarer overgriperen - og samtidig refser ofrene for overgrepene. De kalles kjendis-advokater.
Men vi har altså sterke meninger om menn som blir kåte av å se små jentunger og guttunger. I Norge ber vi om beskyttelse fra disse. Det er blitt diskutert om hvorvidt politiet skal opplyse almenheten om at en pedofil har flyttet inn i nabolaget. Og folk på venstresiden har protestert på dette som på så mye annet som ikke henger på greip.
Og da er det vel ikke så underlig heller da - at de samme politikerne nå har gått mot et forbud om bruk av hijab på små jentunger! Det de signaliserer er ikke noe annet enn at det skal være akseptabelt, at vi i et samfunn som Norge skal måtte slå oss til ro med at noen menn men ikke alle, skal få lov til å være noen svin i hodene sine.
For på den ene siden straffer vi hardt menn som avsløres som overgripere og menn som laster ned pornografiske sider med overgrep mot små små barn ned i spedbarns-alder fra Internett. Men å signalisere til nye, muslimske statsborgere i landet - om at det for Ola og Kari er avskyelig å forholde seg til denslags svineri - det skal altså ikke gjelde muslimske menn?
Vel, muslimer bidrar til å lage ris til egen bak, som det jo heter. Og da for de skylde seg selv når vi føler avsky for dem. Det begynner å hope seg opp med saker relatert til muslimer i dette landet. I andre land som i Frankrike har man tatt rev i seilene og stilt spørsmål ved grunnleggende franske verdier. Noe som har medført at en kvinne i burka vil bli ilagt en klekkelig bot om hun blir observert i det offentlige rom. Og hijab på skolen er forlengst forbudt.
Men altså ikke i Norge!
Vi har strenge lover og dømmer hardt pedofile i dette landet. Noe som sender et signal om at de skal holde seg langt unna våre sårbare barn. At de allikevel fremdeles får jobbe i barnehagene er hva jeg vil karakterisere som politisk korrekt. Når det gjentatte ganger blir avdekket overgrep på barn i barnehager, så burde noen våkne. Menn har ingenting i barnehager å gjøre. Dette er en preventiv holdning vi ikke verken skal eller bør komme utenom. At fedre forgriper seg på barna sine er visst noe vi visstnok bare må akseptere er et faktum. Og med stadig fokusering på dette ekle temaet er det avdekket store mørketall. Og godt er det! Etterhvert har da samfunnet også signalisert at dette er uakseptabelt.
At vi har en strafferetts-advokat som rettferdiggjør handlinger som er avskyelige, er ikke til å unngå. Det er mange som føler trang til å spy når han fremstår i TV-ruta. Men hva ska vi gjøre? Mannen er blitt kalt pedofil på offentlige debattsider; og det får han bare leve med. Men at han fremstår som djevelens advokat er han ikke alene om. Vi har nok av den typen som gjerne forsvarer overgriperen - og samtidig refser ofrene for overgrepene. De kalles kjendis-advokater.
Men vi har altså sterke meninger om menn som blir kåte av å se små jentunger og guttunger. I Norge ber vi om beskyttelse fra disse. Det er blitt diskutert om hvorvidt politiet skal opplyse almenheten om at en pedofil har flyttet inn i nabolaget. Og folk på venstresiden har protestert på dette som på så mye annet som ikke henger på greip.
Og da er det vel ikke så underlig heller da - at de samme politikerne nå har gått mot et forbud om bruk av hijab på små jentunger! Det de signaliserer er ikke noe annet enn at det skal være akseptabelt, at vi i et samfunn som Norge skal måtte slå oss til ro med at noen menn men ikke alle, skal få lov til å være noen svin i hodene sine.
For på den ene siden straffer vi hardt menn som avsløres som overgripere og menn som laster ned pornografiske sider med overgrep mot små små barn ned i spedbarns-alder fra Internett. Men å signalisere til nye, muslimske statsborgere i landet - om at det for Ola og Kari er avskyelig å forholde seg til denslags svineri - det skal altså ikke gjelde muslimske menn?
Vel, muslimer bidrar til å lage ris til egen bak, som det jo heter. Og da for de skylde seg selv når vi føler avsky for dem. Det begynner å hope seg opp med saker relatert til muslimer i dette landet. I andre land som i Frankrike har man tatt rev i seilene og stilt spørsmål ved grunnleggende franske verdier. Noe som har medført at en kvinne i burka vil bli ilagt en klekkelig bot om hun blir observert i det offentlige rom. Og hijab på skolen er forlengst forbudt.
Men altså ikke i Norge!
mandag 14. mars 2011
Sverige sover sin Tornerosesøvn
- Nytt mord på innvandrere i København. En ung mann med innvandrerbakgrunn ble myrdet i natt i København. Det var en 19-åring som skjøts ned med flere skudd i bydelen Nørrebro. (i denne bydelen bor det stort sett innvandrere; min tilføyelse). Det oppgis at 19-åringen senere døde. På torsdag skjøts en annen 19-åring med somalisk bakgrunn i utkanten av København og på fredag ble en 24-årig irakisk mann knivstukket i bydelen Christianshavn (å bruke kniv som våpen er nå assosiert med innvandrere; min tilføyelse).
I norske medier tilføyes samme dag at man antar at dette var relatert til gjengoppgjør, noe vi i Oslo er svært godt kjent med. Med andre ord: alle de døde var kriminelle og drev antagelig med våpen eller narkotika. I Sverige derimot har man visst ikke gjengoppgjør. Eller?
Svenske nyhetsmedier kan mandag denne uken meddele oss at i Danmark; nærmere bestemt København; der dreper man innvandrere. Verken mer eller mindre. Det er ingen hemmelighet for oss som leser mer enn bare de tabloide, norske avisene men også følger med i det danske nyhetsbildet og f eks leser Jyllands-Posten - vi er kjent med at Danmark er det mest rasistiske og innvandrerfiendtlige landet i Europa. Ja, i følge svenske medier altså.
At svenskene selv har diverse «Rosengårder» rundt om i landet der ingen jobber men hever sine sosiale stønader fra svenske skattebetalere og lever godt av dette, det er det ingen i Sverige som vil innrømme. Ja, bortsett fra et grusomt parti som kaller seg Sverigedemokraterna, da. De sammenlignes med det ekle Fremskrittspartiet i Norge. Med andre ord de partiene som stiller krav til nye statsborgere om å bidra til samfunnet i stedet for å snyte på det; og dette i Norge på vegne av en etter hvert stor prosent nordmenn, les: Ola og Kari.
I Sverige derimot sover man godt med dette problemet vi har oppdaget i både Norge og Danmark. Og importerer gjerne folk fra Somalia og Irak. Folk uten arbeidskapasitet eller kunnskap om annet enn krig og hvordan drepe hverandre i Allahs navn. De færreste bidrar med andre ord til fellesskapet og sugerørene ned i velferds-kassa de blir stadig fler.
Men at dette er blitt et gedigent problem for Sverige, det projiserer de i beste fall over på danskenes innvandringsfiendtlige politikk. I verste fall går de rundt med skylapper så lenge de kan. Apropos svensker så blir de stadig flere i Norge og det bør kanskje settes en stopper for dette etterhvert. Når vi går tom for bananer; om du er med. Ja, for du har vel hørt at svenske ungdommer skreller bananer i Norge. Og en trøst for disse kan det vel være at vi ikke får somaliere i Norge til å gjøre denne jobben. For hvordan skulle vi i så fall kunne sysselsette våre etniske, svenske naboer?
Men altså, svenske medier bidrar som de norske til å kaste blår i øynene på folk. De velger å holde sannheten for seg selv. Det er kun Sveriges nye parti Sverigedemokraterna som leverer varene. Men dette blir for Reinfeldt&co en sak som bør feies under teppet; foreløpig. De ønsker ikke ta i det nye partiet med tang en gang.
Så svenske journalister har nå, i mangel av noe annet å skrive om - og under trussel om å være uten jobb (kanskje) ikke noe annet å skrive om - enn det rasistiske nabolandet Danmark.
I norske medier tilføyes samme dag at man antar at dette var relatert til gjengoppgjør, noe vi i Oslo er svært godt kjent med. Med andre ord: alle de døde var kriminelle og drev antagelig med våpen eller narkotika. I Sverige derimot har man visst ikke gjengoppgjør. Eller?
Svenske nyhetsmedier kan mandag denne uken meddele oss at i Danmark; nærmere bestemt København; der dreper man innvandrere. Verken mer eller mindre. Det er ingen hemmelighet for oss som leser mer enn bare de tabloide, norske avisene men også følger med i det danske nyhetsbildet og f eks leser Jyllands-Posten - vi er kjent med at Danmark er det mest rasistiske og innvandrerfiendtlige landet i Europa. Ja, i følge svenske medier altså.
At svenskene selv har diverse «Rosengårder» rundt om i landet der ingen jobber men hever sine sosiale stønader fra svenske skattebetalere og lever godt av dette, det er det ingen i Sverige som vil innrømme. Ja, bortsett fra et grusomt parti som kaller seg Sverigedemokraterna, da. De sammenlignes med det ekle Fremskrittspartiet i Norge. Med andre ord de partiene som stiller krav til nye statsborgere om å bidra til samfunnet i stedet for å snyte på det; og dette i Norge på vegne av en etter hvert stor prosent nordmenn, les: Ola og Kari.
I Sverige derimot sover man godt med dette problemet vi har oppdaget i både Norge og Danmark. Og importerer gjerne folk fra Somalia og Irak. Folk uten arbeidskapasitet eller kunnskap om annet enn krig og hvordan drepe hverandre i Allahs navn. De færreste bidrar med andre ord til fellesskapet og sugerørene ned i velferds-kassa de blir stadig fler.
Men at dette er blitt et gedigent problem for Sverige, det projiserer de i beste fall over på danskenes innvandringsfiendtlige politikk. I verste fall går de rundt med skylapper så lenge de kan. Apropos svensker så blir de stadig flere i Norge og det bør kanskje settes en stopper for dette etterhvert. Når vi går tom for bananer; om du er med. Ja, for du har vel hørt at svenske ungdommer skreller bananer i Norge. Og en trøst for disse kan det vel være at vi ikke får somaliere i Norge til å gjøre denne jobben. For hvordan skulle vi i så fall kunne sysselsette våre etniske, svenske naboer?
Men altså, svenske medier bidrar som de norske til å kaste blår i øynene på folk. De velger å holde sannheten for seg selv. Det er kun Sveriges nye parti Sverigedemokraterna som leverer varene. Men dette blir for Reinfeldt&co en sak som bør feies under teppet; foreløpig. De ønsker ikke ta i det nye partiet med tang en gang.
Så svenske journalister har nå, i mangel av noe annet å skrive om - og under trussel om å være uten jobb (kanskje) ikke noe annet å skrive om - enn det rasistiske nabolandet Danmark.
lørdag 12. mars 2011
Kiwi, Rema og Rimi gjør narr av oss!
Verden vil bedras. I alle fall deler av den. Norge er en del av verden og det fremstår for meg som om vi gradvis relaterer oss til land vi helst ikke vil sammenligne oss med? Vi informeres daglig om udugelighet. I helse-sektoren, i næringslivet; og udugelige politikere er det nok av!
Tillat meg å slå fast en gang for alle hvis det fremdeles er noen tvil: det finnes knapt en eneste sunn matvare å få kjøpt hos billig-kjedene Rimi, Kiwi eller Rema. Knapt noen varer er sunne i disse butikkene. Vi handler der av en eneste grunn: å spare noen grunker. Mat er dyrt og kvaliteten er i mange tilfeller elendig. Vi glemmer fort - og Gilde og Tines grove feil har ført til at mange er blitt forgiftet. Vi husker fårepølsa til Gilde – eller gjør vi det?
Det finnes knapt en sunn vare å få kjøpt hos disse billig-kjedene. Men la meg nevne de som er sunne. Fisk, frukt, grovt brød og lignende matvarer. Melk; forskjellige typer, smør med sunne oljer, oliven-oljer prima kvalitet eks vi Virgin Oil. Med andre ord få varer man med hånden på hjertet kan kalle «sunne matvarer».
Ikke-sunne matvarer
Ferdiglagede middager a la Fjordland; tilsetningstoffer. Pølser; mye fett og rusk og rask av levninger etter slakt. Pålegg laget av majones; usunne fett-typer, tilsetningstoffer. Egg; verpet av høner under kritikkverdige forhold. Forskjellig smørtyper tilsatt e-stoffer. Melk fra kuer som er foret på antibiotika-tilsatt for. Brød bakt på hvitt mel; næringstoffene er fjernet og blitt til dyre-for. Tørrvarer; suppe-poser, sause-poser, diverse snacks tilsatt MSG; en smaksforsterker. Alle typer sauser på boks eller flaske; tilsatt MSG. Hermetikk er tilsatt stoffer som kan få en boks med grønnsaker til å vare i mange år. - I det hele tatt alt som skal vare lenger enn en uke MÅ tilsettes e-stoffer ellers råtner eller mugner de.
Den frosne fisken og de frosne grønnsakene du får kjøpt hos de billige kjedene er faktisk sunnere eller like sunne som fersk fisk. Fersk fisk blir tilsatt et stoff (husker ikke) som pumpes inn med en maskin for at vekten skal bli høyere; ergo høyere priskalkulering.
Frossen pizza er det verste du kan spise til middag. Den pizzaen inneholder ingen næringsstoffer overhode! Grandiosa er nå markedsført som en norsk spesialitet. Er det mulig? Det er ikke til å tro at disse kjedene får så mye oppmerksomhet!
Å komme inn i en av disse butikkene etter å ha levd og åndet i Frankrike over lang tid, er som å komme inn på et kriselager. Ikke nok med at du må krype langs hyllene og plukke varer, du står rett som det er med rumpa i været for å åpne en plast-pose full av 2 kg's hvetemel-poser. Alt er lagt til rette for at disse kjedene skal tjene penger. Jeg er gammel nok til å huske de tidlige Rema-butikkene her i Oslo-regionen. Og Stein Erik Hagen er så vidt jeg vet en av Norges rikeste kjøpmenn.
Men sunne matvarer har han aldri solgt oss!
Reklametriks vet vi hva er, men dog. Å kalle matvarer for «nøkkelhull»-matvarer er greit. Kall det hva du vil! Men å bidra til denne skamløse triksingen er å undervurdere Ola og Karis intellekt. Verden vil bedras!
Tillat meg å slå fast en gang for alle hvis det fremdeles er noen tvil: det finnes knapt en eneste sunn matvare å få kjøpt hos billig-kjedene Rimi, Kiwi eller Rema. Knapt noen varer er sunne i disse butikkene. Vi handler der av en eneste grunn: å spare noen grunker. Mat er dyrt og kvaliteten er i mange tilfeller elendig. Vi glemmer fort - og Gilde og Tines grove feil har ført til at mange er blitt forgiftet. Vi husker fårepølsa til Gilde – eller gjør vi det?
Det finnes knapt en sunn vare å få kjøpt hos disse billig-kjedene. Men la meg nevne de som er sunne. Fisk, frukt, grovt brød og lignende matvarer. Melk; forskjellige typer, smør med sunne oljer, oliven-oljer prima kvalitet eks vi Virgin Oil. Med andre ord få varer man med hånden på hjertet kan kalle «sunne matvarer».
Ikke-sunne matvarer
Ferdiglagede middager a la Fjordland; tilsetningstoffer. Pølser; mye fett og rusk og rask av levninger etter slakt. Pålegg laget av majones; usunne fett-typer, tilsetningstoffer. Egg; verpet av høner under kritikkverdige forhold. Forskjellig smørtyper tilsatt e-stoffer. Melk fra kuer som er foret på antibiotika-tilsatt for. Brød bakt på hvitt mel; næringstoffene er fjernet og blitt til dyre-for. Tørrvarer; suppe-poser, sause-poser, diverse snacks tilsatt MSG; en smaksforsterker. Alle typer sauser på boks eller flaske; tilsatt MSG. Hermetikk er tilsatt stoffer som kan få en boks med grønnsaker til å vare i mange år. - I det hele tatt alt som skal vare lenger enn en uke MÅ tilsettes e-stoffer ellers råtner eller mugner de.
Den frosne fisken og de frosne grønnsakene du får kjøpt hos de billige kjedene er faktisk sunnere eller like sunne som fersk fisk. Fersk fisk blir tilsatt et stoff (husker ikke) som pumpes inn med en maskin for at vekten skal bli høyere; ergo høyere priskalkulering.
Frossen pizza er det verste du kan spise til middag. Den pizzaen inneholder ingen næringsstoffer overhode! Grandiosa er nå markedsført som en norsk spesialitet. Er det mulig? Det er ikke til å tro at disse kjedene får så mye oppmerksomhet!
Å komme inn i en av disse butikkene etter å ha levd og åndet i Frankrike over lang tid, er som å komme inn på et kriselager. Ikke nok med at du må krype langs hyllene og plukke varer, du står rett som det er med rumpa i været for å åpne en plast-pose full av 2 kg's hvetemel-poser. Alt er lagt til rette for at disse kjedene skal tjene penger. Jeg er gammel nok til å huske de tidlige Rema-butikkene her i Oslo-regionen. Og Stein Erik Hagen er så vidt jeg vet en av Norges rikeste kjøpmenn.
Men sunne matvarer har han aldri solgt oss!
Reklametriks vet vi hva er, men dog. Å kalle matvarer for «nøkkelhull»-matvarer er greit. Kall det hva du vil! Men å bidra til denne skamløse triksingen er å undervurdere Ola og Karis intellekt. Verden vil bedras!
fredag 11. mars 2011
Sirkus Pakistan i Oslo Tingrett
Hvem er barnevernsbarna og hvorfor har dette problemet vokst det norske samfunn over hodet? Dette er ikke norske journalister villige til å diskutere!
En dag i Tingretten for noen år siden skulle få tankene på gli. Og en historie jeg ikke glemmer så lett. Jeg hadde startet dagen som frivillig vitnestøtte og ble spurt om jeg kunne møte som hjelpeverge for en ungdom under 15 år. Han hadde ingen i familien som var villig til dette, og derfor falt oppgaven på meg og noe jeg der og da fant interessant.
Det ble en seanse jeg ikke skulle glemme så lett. To langbord i rettssalen der 6-7 ungdommer under 18 år var representert med hver sin advokat; de fleste 13-15 åringer. Dommerpanelet var representert av en kvinnelig fagdommer og to legdommere som vanlig er. Har fulgt med på flere straffesaker som har gått for retten de siste årene og en av de mest fascinerende var saken mot den påståtte terroristen Bhatti. En annen sak var saken mot en gjeng med drosjesvindlere; pakistanske og afrikanske sådanne.
Denne gangen skulle jeg ha rollen som verge for en av de mange tiltalte, pakistanske ungene som satt på tiltalebenken. Å være verge betyr ikke noe annet enn at jeg skal følge med på at saker og ting går tilnærmet normalt for seg. Sier tilnærmet da dette jeg skulle få oppleve de neste dagene gjorde ekstremt inntrykk på meg.
Der satt disse ungene med hver sin advokat. Publikum var deres nærmeste venner og venninner. Siden dette var midt i skoletida er det forøvrig grunn til å reflektere over at de var der og ikke på skolebenken. Men publikum hadde de, disse ungene som var tiltalt for ran av skoleelever rundt om i Oslo-regionen. Ikke nødvendigvis i de tiltaltes nærmiljø; neida, slett ikke! Men barneranere er de og under den enkeltes tilståelse om en kan kalle det det; det var vel heller advokatens stødige retorikk som sto for forklaringene - ble det flirt og ledd høyt over hva de hadde prestert ved å slå ned sine jevnaldrende på åpen gate midt på dagen.
Ungene satt der og flirte og lo til hverandre. De sendte flittig sms'er til hverandre og gudene vet hvem. Plutselig var det en som våknet til liv og spurte rett ut dommern om «han kunne få gå på do». Hvilket han fikk tiltross for flere pauser undertiden. Det som fulgte i kjølvannet av dette spesielle utspillet kan beskrives som et sirkus. Da ungen måtte passere sine venner publikum var det en som så sitt snitt til å sparke ben under ham så han tryna og skled - til sine venners store forlystelse. Lattern satt løst som det heter og ingen stoppet dem. Jo, en gang i blant fikk de litt små-kjeft av representanten for «fru justisia», men ikke akkurat noe å bli skremt av. Siden dette opptrinnet ble så populært skulle snart alle de tiltalte føle trang til å gå på do - og dermed hadde de det gående.
Nicolai Sennels; en dansk psykolog har skrevet en bok om sine erfaringer blant kriminelle muslimer over mange år. Har ikke lest den ennå, kun utdrag av boka der det fokuseres på det faktum at straffene er vanvittig lave og at unger som bedriver grov kriminalitet så små som 10 åringer, de betraktes ikke som kriminelle før de er 15 år. Med andre ord har de et langt rulleblad innen de når den kriminelle lav-alder. Og så erfarne at skrittet inn i de ofte omtalte gjengene er korte og enkle.
Forøvrig skal innrømmes at jeg etter tre dager tok en bløff og sørget for å frita meg fra rollen som hjelpe-verge for denne gjengen av drittunger. Og et sirkus jeg strengt tatt har mer glede av i teltet til omreisende sirkus som Arnardo og andre. Men opplevelsen i fra Tingretten i Oslo dengang for noen år siden har jeg fremdeles friskt i minnet.
En dag i Tingretten for noen år siden skulle få tankene på gli. Og en historie jeg ikke glemmer så lett. Jeg hadde startet dagen som frivillig vitnestøtte og ble spurt om jeg kunne møte som hjelpeverge for en ungdom under 15 år. Han hadde ingen i familien som var villig til dette, og derfor falt oppgaven på meg og noe jeg der og da fant interessant.
Det ble en seanse jeg ikke skulle glemme så lett. To langbord i rettssalen der 6-7 ungdommer under 18 år var representert med hver sin advokat; de fleste 13-15 åringer. Dommerpanelet var representert av en kvinnelig fagdommer og to legdommere som vanlig er. Har fulgt med på flere straffesaker som har gått for retten de siste årene og en av de mest fascinerende var saken mot den påståtte terroristen Bhatti. En annen sak var saken mot en gjeng med drosjesvindlere; pakistanske og afrikanske sådanne.
Denne gangen skulle jeg ha rollen som verge for en av de mange tiltalte, pakistanske ungene som satt på tiltalebenken. Å være verge betyr ikke noe annet enn at jeg skal følge med på at saker og ting går tilnærmet normalt for seg. Sier tilnærmet da dette jeg skulle få oppleve de neste dagene gjorde ekstremt inntrykk på meg.
Der satt disse ungene med hver sin advokat. Publikum var deres nærmeste venner og venninner. Siden dette var midt i skoletida er det forøvrig grunn til å reflektere over at de var der og ikke på skolebenken. Men publikum hadde de, disse ungene som var tiltalt for ran av skoleelever rundt om i Oslo-regionen. Ikke nødvendigvis i de tiltaltes nærmiljø; neida, slett ikke! Men barneranere er de og under den enkeltes tilståelse om en kan kalle det det; det var vel heller advokatens stødige retorikk som sto for forklaringene - ble det flirt og ledd høyt over hva de hadde prestert ved å slå ned sine jevnaldrende på åpen gate midt på dagen.
Ungene satt der og flirte og lo til hverandre. De sendte flittig sms'er til hverandre og gudene vet hvem. Plutselig var det en som våknet til liv og spurte rett ut dommern om «han kunne få gå på do». Hvilket han fikk tiltross for flere pauser undertiden. Det som fulgte i kjølvannet av dette spesielle utspillet kan beskrives som et sirkus. Da ungen måtte passere sine venner publikum var det en som så sitt snitt til å sparke ben under ham så han tryna og skled - til sine venners store forlystelse. Lattern satt løst som det heter og ingen stoppet dem. Jo, en gang i blant fikk de litt små-kjeft av representanten for «fru justisia», men ikke akkurat noe å bli skremt av. Siden dette opptrinnet ble så populært skulle snart alle de tiltalte føle trang til å gå på do - og dermed hadde de det gående.
Nicolai Sennels; en dansk psykolog har skrevet en bok om sine erfaringer blant kriminelle muslimer over mange år. Har ikke lest den ennå, kun utdrag av boka der det fokuseres på det faktum at straffene er vanvittig lave og at unger som bedriver grov kriminalitet så små som 10 åringer, de betraktes ikke som kriminelle før de er 15 år. Med andre ord har de et langt rulleblad innen de når den kriminelle lav-alder. Og så erfarne at skrittet inn i de ofte omtalte gjengene er korte og enkle.
Forøvrig skal innrømmes at jeg etter tre dager tok en bløff og sørget for å frita meg fra rollen som hjelpe-verge for denne gjengen av drittunger. Og et sirkus jeg strengt tatt har mer glede av i teltet til omreisende sirkus som Arnardo og andre. Men opplevelsen i fra Tingretten i Oslo dengang for noen år siden har jeg fremdeles friskt i minnet.
tirsdag 8. mars 2011
«Døtre skal vende seg mot sine mødre»
Jeg tar meg selv ofte i å ergre meg over at jeg blir presset til å betale lisens for å se TV i dette landet. For hva er det jeg blir servert? De programmene som er samfunnsnyttige er definitivt i mindretall. De rent underholdende er serier vi kan utenat. Eller amerikanske reality-serier som norske medier bare elsker å kopiere. Moralsk degraderende er de også. Hvem ønsker sitte kveld etter kveld å se ungdommer knapt tørre bak ørene «ha seg», som det nå heter, på skjermen? Unger som ser for seg en fremtid som potensiell kjendis. Et kjendiseri som man som voksen våkner opp til og innser var noe de burde ha blitt advart mot?
Men hvor ble det av advarslene? Og hvem burde ha satt foten ned om ikke deres egne foreldre? Hvor ble det forresten av foreldrene? Tør de ikke av frykt for å komme på kant med dem de har hatt ansvaret for i oppveksten? Mange tragiske tilfeller kan nok tilskrives dette fenomenet. Hva skjer?
Igjen er MTV igang med serien som førte til at ei ung jente i Hollywood ikke bare fikk oppfylt sitt høyeste ønske som kjendis. Men som også på en svært grotesk måte foran øynene på millioner av seere endte sitt forhold til sin nære familie. Alt på direkten! Og ikke minst - applaudert av en psykopatisk samboer. I beste fall er jenta hjernevasket.
Heidi Montag, ei søt ung jente fra bygda i Colorado brøt med sin mor - fordi denne ved et feilsteg ga uttrykk for skuffelse over datterens valg – på direkten. En datter vi forventer burde ha mer mellom ørene enn som så!
Etter å ha fulgt moren; Darlene Egelhoff's blogg, som hun startet ut av ren desperasjon over den sorgen og det livet hun plutselig av groteske grunner ble konfrontert med – har via kommentarer fått så mye sympati at halvparten kunne være nok. Det er da en tar seg i å lure på hvilken ondskap vi omgis av. Det er da en som mor kan ha grunn til å lure på hva blir det neste. For Darlene Egelhoff's erfaring er ikke unik. At en kjær og elsket datter viser moren fingern av grunner som ikke henger på greip - er et tegn i tiden. Ja, bokstavelig talt. Bibelen profeterer om de siste tider og forteller oss at «da skal døtre vende seg mot sine mødre og mødre vende seg mot sine døtre».
Heidi vokser opp sammen med en søster og en ste-bror i et sunt og natur-vakkert område av Amerika. Hun får naturen inn med morsmelken med en ste-far og en mor som ifølge Darlene selv er et liv som kan minne mye om det svært mange norske unger vokser opp med. Et liv på ski i fjellet eller nærheten til naturen vi Oslo-borgere er velsignet med.
Historier om tomme Oslo-gater på søndager er sanne, innen landet endret seg radikalt demografisk. Vi var alle i marka hva enten det var sommer eller vinter; bare for få ti-år siden. Et folkeslag av vandrere kan man vel si at vi er. Et tvers igjennom gjennombarka folkeslag. Et naturelskende folk som i alle fall fikk satt Norge på kartet under vårt nå avsluttede ski-VM om ikke annet.
Darlene orker ikke mer! Hun har avsluttet bloggen og søker nå styrke hos Gud, sier hun. Hun har mistet natte-søvnen og takker sin skaper for at hun fremdeles har sin støttende mann - og en sønn som også er i ferd med å forlate redet. Hun kjemper en kamp mange mødre med henne kjemper hver dag. Hun fatter ikke hva som gikk henne forbi den dagen hun mistet sin datter til Hollywood og kjendislivet der. Hva skjedde? For Darlene og for altfor mange mødre falt bunnen ut - og «grunnen» bokstavelig talt - den henger ikke på greip!
Darlene har vært et rivjern av en kvinne som strakk seg lenger enn langt for sine barn. Ikke spesielt unik i så henseende. Vi er mange mødre som burde ha fått medalje for vår innsats. Derom er det ingen tvil. Men datteren, som hun i mange mange år hadde et symbiotisk og nært forhold til oppfører seg som et monster. Mot hele sin familie faktisk. Så hva skal man si? Er det dette som kalles en skjebne verre enn døden? Eller er det onde krefter vi rett og slett ikke makter å stå imot?
Men hvor ble det av advarslene? Og hvem burde ha satt foten ned om ikke deres egne foreldre? Hvor ble det forresten av foreldrene? Tør de ikke av frykt for å komme på kant med dem de har hatt ansvaret for i oppveksten? Mange tragiske tilfeller kan nok tilskrives dette fenomenet. Hva skjer?
Igjen er MTV igang med serien som førte til at ei ung jente i Hollywood ikke bare fikk oppfylt sitt høyeste ønske som kjendis. Men som også på en svært grotesk måte foran øynene på millioner av seere endte sitt forhold til sin nære familie. Alt på direkten! Og ikke minst - applaudert av en psykopatisk samboer. I beste fall er jenta hjernevasket.
Heidi Montag, ei søt ung jente fra bygda i Colorado brøt med sin mor - fordi denne ved et feilsteg ga uttrykk for skuffelse over datterens valg – på direkten. En datter vi forventer burde ha mer mellom ørene enn som så!
Etter å ha fulgt moren; Darlene Egelhoff's blogg, som hun startet ut av ren desperasjon over den sorgen og det livet hun plutselig av groteske grunner ble konfrontert med – har via kommentarer fått så mye sympati at halvparten kunne være nok. Det er da en tar seg i å lure på hvilken ondskap vi omgis av. Det er da en som mor kan ha grunn til å lure på hva blir det neste. For Darlene Egelhoff's erfaring er ikke unik. At en kjær og elsket datter viser moren fingern av grunner som ikke henger på greip - er et tegn i tiden. Ja, bokstavelig talt. Bibelen profeterer om de siste tider og forteller oss at «da skal døtre vende seg mot sine mødre og mødre vende seg mot sine døtre».
Heidi vokser opp sammen med en søster og en ste-bror i et sunt og natur-vakkert område av Amerika. Hun får naturen inn med morsmelken med en ste-far og en mor som ifølge Darlene selv er et liv som kan minne mye om det svært mange norske unger vokser opp med. Et liv på ski i fjellet eller nærheten til naturen vi Oslo-borgere er velsignet med.
Historier om tomme Oslo-gater på søndager er sanne, innen landet endret seg radikalt demografisk. Vi var alle i marka hva enten det var sommer eller vinter; bare for få ti-år siden. Et folkeslag av vandrere kan man vel si at vi er. Et tvers igjennom gjennombarka folkeslag. Et naturelskende folk som i alle fall fikk satt Norge på kartet under vårt nå avsluttede ski-VM om ikke annet.
Darlene orker ikke mer! Hun har avsluttet bloggen og søker nå styrke hos Gud, sier hun. Hun har mistet natte-søvnen og takker sin skaper for at hun fremdeles har sin støttende mann - og en sønn som også er i ferd med å forlate redet. Hun kjemper en kamp mange mødre med henne kjemper hver dag. Hun fatter ikke hva som gikk henne forbi den dagen hun mistet sin datter til Hollywood og kjendislivet der. Hva skjedde? For Darlene og for altfor mange mødre falt bunnen ut - og «grunnen» bokstavelig talt - den henger ikke på greip!
Darlene har vært et rivjern av en kvinne som strakk seg lenger enn langt for sine barn. Ikke spesielt unik i så henseende. Vi er mange mødre som burde ha fått medalje for vår innsats. Derom er det ingen tvil. Men datteren, som hun i mange mange år hadde et symbiotisk og nært forhold til oppfører seg som et monster. Mot hele sin familie faktisk. Så hva skal man si? Er det dette som kalles en skjebne verre enn døden? Eller er det onde krefter vi rett og slett ikke makter å stå imot?