Cinque Terre

Italia er mitt favoritt-ferie-land nummer to etter Norge. Landets historie og vakre natur fascinerte meg allerede som ung dengang jeg var reiseleder for Tjæreborg Rejser. Dengang da jeg guidet full buss mellom København og Lago Maggiore; en utrolig vakkert beliggende innsjø nord i Italia. Hver 14 dag startet jeg turen nedover gjennom Tyskland og Sveits for endelig å gjøre 1 uke stopp i Baveno en liten by ved innsjøen. Den uken guidet jeg reisefølget mitt i Monte Rosa, Milano og noen landsbyer i regionen.

Har også senere vært tilbake i nord-Italia og for noen år siden bodde vi - min datter og jeg ved Lago di Garda; Italias største innsjø. Et annet vakkert feriested; der Greta Garbo i sin tid ferierte i sin villa. Fra Lago di Garda er veien kort til Venezia og Verona. Og fra Frankrike er veien kort fra den franske riviera til den italienske - om du befinner deg ved førstnevnte.

For noen år siden benyttet jeg meg av Interrail nedover i europa til Italia og dengang gjorde jeg et stopp i La Spezia; på den italienske riviera - som ble mitt knutepunkt når jeg besøkte de omtalte Cinque Terre. De første dagene lå jeg, som de andre turistene og italienere på den fine sandstranden i Monterosso - tett som sild i tønne.

Da jeg hadde fått nok av dette forberedte jeg vandringen mellom de fem «terre» langs kysten. Tok toget til ende-byen Monterosso al mare - godt beskodd i mine joggesko. Først en lunsj på en av byens mange tavernaer. Fant deretter frem til stien som skulle ta meg over til neste by der planen var å hoppe på toget ut på ettermiddagen tilbake til La Spezia; knutepunktet for ferien.

Den første delen var forholdsvis grei å forsere; via trapper støpt i sement en eller gang i forrige århundre. Greit, men tungt da stigningen startet fhv raskt. For plutselig å ende i en smal sti og ingenting annet å holde seg fast i enn busker og kjerr. Dårlig med skilting - så her var det bare å bruke sunt bondevett. Ikke bare for å kunne følge stien – men for å holde seg på den. Til tider med livet som innsats; med bratte stup til høyre på tørr grus og som sagt intet annet å gripe tak i en kvister; brunsvidde etter en tørr sommer - og noe kjerr på steder der det eneste fornuftige å gjøre var å krype på knærne for å holde om mulig en bedre bakkekontakt. For plutselig å måtte klatre opp på et høyere nivå. Fremdeles uten noe annet å holde seg fast i på grus som løsnet for hvert steg. Har - sier og skriver aldri vært så redd for å miste livet som på den turen.

Omsider oppe i høyden etter den mest strabasiøse turen jeg noensinne har lagt ut på, åpnet seg store områder med drue- og olivendyrking. Endelig kunne jeg puste ut innen neste etappe som egentlig ikke er så mye å skrive om da den ikke var sammenlignbar med den første. På den første strekningen hadde jeg heller ikke møtt en sjel. De første jeg møtte satt avslappet på et møtested og nøt den fantastiske utsikten og medbragt matpakke; (noe jeg også endte opp med å gjøre) intetanende om hva som ville møte dem senere på turen. Mine egne utlegninger var det visst ingen som trodde på.

Nedturen frem til neste «terre» gikk over all forventning og det ble nå også mulig å nyte havutsikten. Med rekkverk her og der og ikke på langt nær så avskrekkende. Fordi nå var stien; fremdeles ubehagelig smal, men faren for å trå feil og rase ned for klippen var her adskillig mindre. Det som imidlertid sjokkerte og samtidig moret meg var britiske turister i høyhelte sommersko, kledd som om de kom rett fra byturen i forrige «terre» og bare hadde tenkt seg en tur; voksne og barn. Og som antagelig bare ble mer og mer skrekkslagen over å innse hva de hadde begitt seg ut på.

Dette er en ferie jeg kan anbefale med eller uten livsfarlige og strabasiøse turer langs kysten og Cinque Terre - og byene: Monterosso al mare, Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore.

Advarsel: Ta ikke ferien dit når italienerne tar sin.

http://en.wikipedia.org/wiki/Cinque_Terre

Reklame er sååå ut!

Takk og lov for Adblock Plus! Etter å ha fjernet manuelt all reklame fra nettsidene til VG for noen uker siden kunne jeg endelig lese nyheter uten å bli forstyrret av «bannere» og all slags reklame som etterhvert har gjort meg mer og mer irritert. Nettsiden så nesten litt naken ut og jeg vurderte å gjenopprette noe for å få litt mer farge på siden. Jeg hadde beholdt bilder men det var alt.

Så her for et par dager siden var det omtrent håpløst å lese nettsidene til Dagbladet. Ja, det var som å lese en seig masse jeg aldri kom meg gjennom. Sidene beveget seg ikke. Ja, så nær opp til. Jeg bestemte meg derfor for å Adblocke all reklame og da først og fremst disse «bannerne» som tar svært mye plass og blinker og peser så det er umulig å konsentrere seg. Jeg fjernet det ene «bannere» etter det andre. Men hadde ikke før fjernet ett banner så dukket ett nytt opp på samme plass. SOS-barnebyer med tigging om penger til sultne barn i Afrika, Kiwi med reklame for ett eller annet; eller kansje var det for å fortelle meg at Kiwi er billigst? Husker ikke!

Da fjerning av bannere ikke ga den virkningen jeg ønsket, innså jeg at jeg måtte gå ytterligere til verks. Jeg mente å ha lært meg å lese Adblock-skjemaet om hva som kunne irriterte meg mest. Men da det viste seg at det ikke bare var blinkende bannere men også bilder; ja, da fjernet jeg disse også med omhu. Jeg tenkte at bilder av askeskyene fra Island var greit å få med seg. Bilder av våre norske politikere derimot kan jeg dy meg for. Derfor satte jeg igang med å fjerne bildene også.

Etterhvert forsto jeg at dette kunne jeg holde på med resten av dagen hvilket var vel drøyt. Så jeg tenkte i mitt stille sinn: hvorfor lese Dagbladet og VG overhode? Jeg kom i hu VG's alle nyheter om svineinfluensaen ifjor og hvor mektig irritert jeg var over det peset de viste oss hver bidige dag. De tok aldri en pause; samtidig som majoriteten av den norske befolkning var overbevist om at det var noe forbannet dikt alt sammen. Hvilket vi jo i ettertid har fått konstatert. For hvor ble det av svineinfluensaen – som de forøvrig måtte finne et annet navn på for ikke å støte de som ikke eter svin!

Ok, jeg er et typisk vanemenneske, hvilket er grunnen til at jeg i lengre tid har holdt meg til de kjente tabloide Oslo-avisene. Men siden det jo også finnes nyheter fra andre nett-medier linket jeg meg derfor til Hegnars avis pluss en norsk avis til. Utenlandske nyheter er en betingelse for å forstå verdensbildet generelt. Og etterhvert har diverse norske bloggere fått mer troverdighet enn norske tradisjonelle aviser. At 99% av norske journalister var venstrevridde skapninger da de studerte journalistikk nekter jeg å tro. Men det sies om dem at det er det de nå er etter å ha fått seg jobb i norske medier. De har vel ikke no' valg!

Vel, etter å ha linket meg inn på nettsiden til Hegnar fant jeg ut at det jo faktisk ikke var noe bedre der. Så nå har jeg fjernet rubel og bit: bannere, bilder, objekter, rammer – you name it! Jeg kan nå lese nyheter og velge dette fra deres oversiktslister. Bilder av askeskyer fra Island kan jeg få på TV. Det holder!

Sa jeg at jeg skifter kanal når reklamen flasher over TV-sjermen?

Smerter - hva er det?

Har siden jeg var i 20-årene slitt med skjellet- og muskelsmerter. Jeg har strukket meg langt i å gjøre det som ble forventet av meg og har skrudd termostaten så langt opp at den ikke lot seg skru lenger. Det siste som et bilde på det som skjer med kroppen hvis du ikke tar signalene på alvor. Ansvaret for min familie ble for tyngende og kroppen sa tilslutt fra og jeg fikk den mistenkelig diagnosen fibromyalgi. Mistenkelig fordi det ikke kan påvises noe objektivt ved blodprøver.

For noen år siden hadde jeg mistanke om at jeg hadde slitasjegikt i hoftene. Min avdøde mor skiftet ut deler av kroppen pga av dette. Nå kan det synes som om det ikke var nødvendig. Det fordi jeg har lært ved å ta til meg kunnskap om smerter generelt og fordi en idrettsmedisiner sånn apropos fortalte meg at jeg lider av «myofascialt pain syndrom». Sånn apropos; fordi leger generelt ikke gidder bruke for mye tid på pasientene og av den grunn får man ikke den informasjonen man trenger for at man selv kan fortsette livet på en levelig måte. Min fastlege gjennom 30 år var et unikum; dessverre begynte hun å skrive bøker og har forlatt sin privat-praksis. Hun var et unikum i den forstand at jeg aldri følte at jeg forlot hennes kontor uten å ha fått en liten leksjon i evt årsaker til mine plager hva det enn måtte være.

Da jeg oppdaget - altså ved en tilfeldighet hva min diagnose egentlig var - gjennom en undersøkelse ved idrettsmedisinsk institutt - undersøkt av en idrettsmedisiner gikk det ett lys opp for meg. Og jeg har i ettertid tatt til meg kunnskap som jeg mener mange blant annet idrettsutøvere med diverse plager burde undersøke nærmere. Legene og fysioterapeutene vil ikke stå i kø for å behandle deg adekvat - så regn ikke med at du blir helbredet ved et besøk hos disse. Selv har jeg møtt måpende fastleger og fysioterapeuter som aldri har hørt om Myofascialt Smerte-Syndrom. Dette er fatalt fordi mange i dette landet ikke får adekvat behandling og mange gir til slutt opp og legger seg under den kirurgiske kniven. Hvilket igjen kan få fatale følger. De fleste kirurger er av den oppfatning at å operere ryggen spesielt er en stor risiko.

MYOFASCIAL PAIN SYNDROM

Med denne diagnosen kan du ha smerter hvorsomhelst i kroppen. Med diagnosen fibromyalgi vil legen som bør vite noe om dette konstatere at du har «tenderpoints» på deler av kroppen etter et skjema. Med MPS har du uttalte «triggerpoints» i muskelaturen hvor som helst på kroppen. Disse er knuter du kan finne frem til ved palpasjon. Eks vis har jeg tiltider problemer med gangen. Ved å bruke hånden/fingrene kan jeg føle meg fram via tre store muskler på låret som strekker seg fra lysken nedover til kneet. Det er ikke alltid lett å føle disse knutene men du vil føle ubehag/smerter på disse punktene som du kan massere på forskjellig vis. Jeg har blitt kvitt det største problemet hittil ved å følge anvisningene i boka jeg vil referere til nedenfor som du kan få kjøpt via Amazon. Dette er basert på fhv ny forskning og jeg garanterer at du med diffuse smerter vil finne boka svært interessant. Det er som sagt antagelig få medisinere i Norge som kan hjelpe deg, men de finnes visstnok. Det positive med denne kunnskapen er imidlertid at du kan slippe unna dyre kirurgiske inngrep ved å behandle deg selv. Smerter er ikke alltid noe mystisk; tvertimot.

Det finnes litteratur på amerikansk fordi det i Norge; ikke overraskende forskes på dette (f.t) og jeg kan anbefale boka: «The Trigger Point Therapy Workbook» (yourself-treatment guide for pain relief) av Clair Davies.

Menneskene idag og på Noas tid

Før Jesus inntok minnemåltidet med sine apostler gikk han rundt i Jerusalem med dem. Etter å ha drukket vinen med dem etter måltidet sa han at dette var det siste måltidet med dem inntil han skulle komme igjen.

Dette sa han på spørsmål om hvilke tegn de skulle kunne tyde for Jesu tilbakekomst til jorden og slutten på denne verdens ordning:

Trengselstiden begynner

"Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»

Jesus tok til orde og sa: «Pass på at ikke noen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er Messias!' Og de skal villede mange. Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene.

Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; (les: de kristne idag forfølges og masakeres idag over store deler av jorden av muslimer )ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.

Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.

Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme".

Matteus kap. 24: 3-14

Det snakkes om «en trengsel» og dens begynnelse. Jorden og menneskene har opplevd mange jordskjelv de siste 100 årene men spesielt intenst har det vært de siste 12 årene hva gjelder jordskjelv, tsunami og oversvømmelser generelt.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2419051.ece

Jordskjelv (Haiti), tsunami (Thailand) oversvømmelser (New Orleans) - store trengsler for menneskene. Og dette er altså bare begynnelsen!

Kanskje på høy tid at vi som bor i et kristent land nå for alvor fokuserer på å lære barna våre om Gud, Jesus og det Bibelen lover oss. En fremtid på denne jord uten all den ondskapen menneskene har erfart siden tidenes morgen. Som startet i Eden.

Den ondskapsfulle naboen

Som ung så jeg «Gjøkeredet» med Jack Nicholson i hovedrollen som en sprø mann på et galehus. Dette var på en ikke akkurat liten kino men i en forholdsvis liten by i Norge som idag ikke lenger er en forholdsvis liten by men en by som er svært populær på Østlandet. Jeg husker at jeg var en av de få som lo av denne filmen. Ja, jeg husker endog at de jeg var på kino sammen med hysjet på meg og jeg forsto at denne filmen for de mange tilstedeværende var «dead serious». Men like fullt kan jeg huske at jeg gapskrattet av den galskapen som Jack fremstilte i sin rolle som antagelig passet ham perfekt. Ved senere anledninger i andre filmer har han jo fremstått som en person med sans for det surrealistiske. «Heksene i Eastwick» var også en film jeg tror han koste seg i - i rollen som ja; en gal og forskrudd mann.

Senere i livet var jeg svært opptatt av Ingemar Bergmanns filmer og selvsagt også Woody Allans filmer; alle en sjanger med en psykologisk vri. Bøker av August Strindberg har også alltid fascinert meg. Hans forskrudde forhold til kvinner og livet generelt. Og de nevnte filmskapers forskjellige tilnærminger til livet.

Under meg; jeg bor i en gård i det sentrale Oslo – bor en kvinne på min alder. Iflg hennes arbeidsgiver er hun «sykmeldt». Hvilket hun må ha vært i mer enn to år. At hun er syk er jeg ikke i tvil om men diagnosen er uklar for meg som hennes nabo, som sagt. Det jeg imidlertid har kunnet konstatere er at hun er i et behov av hjelp av helsevesenet. Og da tenker jeg spesielt på den delen av det norske helsevesenet mange i Norge har behov for; mer og mer men som de/vi ikke får - ved behov. Noen over en kortere periode poliklinisk, andre burde vel heller «vært innlagt».

Denne kvinnnen har jeg truffet i heisen ved ett par anledninger. Noe som har vært mildest talt en guffen opplevelse. Hver gang har jeg tenkt «kjære Gud la ikke denne heisen stoppe mellom to etasjer»! Hun ser olmt på meg og har aldri til dags dato hilst uansett hvor jeg har møtt på henne. Nå går jeg demonstrativt ikke lenger inn i heisen sammen med dette vesenet; for av skade blir man klok. Selv har jeg tenkt at hun har ett utrolig trist liv som har gjort henne bitter på alle. Men jeg har også opplevd sider ved henne der jeg har blitt mer og mer overbevist om at hun er psykopat. Et par anledninger har fått meg på den tanken. Men jeg skal la den diagnosen ligge denne gangen. Men som jeg har påstått her tidligere så er jeg overbevist om at jeg kjenner den lusa på gangen.

Nå har det seg sånn at denne kvinnen/vesenet tydeligvis kan høre når jeg dusjer. Da skjer det som vel mange av oss har erfart - det faktum at hvis du manipulerer med vannkrana ved å bruke f eks vannet i en annen del av huset, så vil man som regel føle ubehag ved at vannet veksler fra varmt til kaldt hvis man står naken under en dusj et annet sted i huset. Dette fenomenet er muligens noe vi som har vokst opp i private hus bygget for noen årtider siden har erfart. Dette har vesenet i leiligheten under meg tydeligvis også erfart. Og siden hun tydeligvis også misliker meg som pesten og siden jeg for ikke å forglemme bor over henne, så er det kanskje mye å utsette på meg. Spesielt om hun burde «vært innlagt». Jeg kan ikke forstå hvorfor hun skulle føle seg sjenert; jeg går alltid med bløte tøfler og etter å ha danset ballett i mine unge år så har jeg fått en gyngende gange i motsetning til noen som høres ut som om de beveger seg som en elefant.

Det går altså ikke en dag uten at vesenet forsøker å dytte sin onde natur over på meg. Jeg har sjekket alle muligheter for at fenomenet kan ha sin årsak i andre nabor; noe jeg har utelukket for lengst. Og dette har pågått i snart to år. Og det som etterhvert fremstår så hysterisk morsomt - er det faktum at jeg ser henne for meg sittende på doen sin i timevis slik at hun ikke går glipp av sin daglige dose med ondskap. Det fordi jeg etterhvert som tiden har gått har forsøkt meg på nye metoder for å sette henne ut av spill. Ved f eks å late som jeg dusjer i 20 minutter - der vannstyrken er på et lavt nivå eller sette vannstyrken på det høyeste i noen minutter for å signalisere at nå venter jeg på det varme vannet og klar for dusjen (jeg bor lengst oppe i gården og vannet bruker fra kjellern og opp til meg ganske lang tid). Uansett når hun tror at jeg dusjer skjer følgende nesten umiddelbart – vannslangen hopper opp og ned som en levende Boa som vet den er iferd med å møte døden. Eller en huggorm som vi som barn følte trang til å ta livet av når vi var i skogen og på varme dager plutselig møtte på den tørre stien. Jeg har i opp til 20 minutter sittet å fulgt med på dette spillet og gjort meg endel tanker (utvilsomt). Og når jeg møter henne har jeg alltid lyst til å spørre om hun har sett «Gjøkeredet». Har ennå ikke mannet meg opp til dette. Det fordi hun også fremstår som en farlig person. Bredskuldret og lut; og som sagt så sur og usympatisk at man kan få frysninger av mindre.

Hun vet at jeg vet og hun vet også at jeg er innforstått med at spillet er gjensidig. Det hun umulig kan vite er at manipuleringen med varmt-vannet ikke plager meg. Noe rørsystemet i gården ikke tillater. Men - hvis hun etter to år ennå ikke har forstått at hun ikke kan skolde meg ved denne fremgangsmåten; ja da er det dessto større grunn til å bekymre seg. Da er det dessto større grunn til å holde avstand til denne kvinnen - som langt på vei minner om en psykopat.

"Trosbekjennelsen"

Har aldri hatt et forhold til den norske stat's kirke. Men det jeg måtte ha hatt, tok defintivt slutt den dagen da den norske stat ved sosialistene bestemte at alle veier fører til den Sanne Gud. Og noe som man deretter skulle forføre de minste med gjennom x-antall års statlig skolegang.

Det nærmeste jeg kommer den norske stat's kirke er imidlertid allikevel den s.k. «trosbekjennelsen». Den brukes fremdeles ved enkelte ritualer blant annet dåpen. Den lyder som følger:

«Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde (den) tredje dag,
fór opp til himmelen, sitter ved Guds,
den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allminnelig kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv».

Heidi Montag: «Mom, am I beautiful now»?

Er du like fascinert av enkelte reality-show som undertegnede er det muligens av forskjellige grunner. Kanskje drømmer du om å være ung og vakker? Eller finner du det mest underholdende å kunne bruke din psykologiske sans? Gjette deg frem til hvem som ender opp med hvem?

Ta «Ungkaren» som vi på norske TV-skjermer kan følge både på norsk og amerikansk. Kan du «på forhånd» si hvem HAN velger? Kanskje er jeg god på å gjette riktig men det er få ganger jeg har tatt feil. Det er jo ikke engang en utfordring. Vi kvinner vet etter mange års erfaring at vakre menn og vakre kvinner hører sammen. Det finnes unntak men disse finner du neppe på et program som «Ungkaren». Vi vet at menn er opptatt av vakre kropper, store pupper; i det hele tatt en kvinne han kan vise frem. Som en han velger fra et fe-sjå. Et fesjå er et sted du velger ut den største oksen eller den flotteste hingsten.

Så da Stig Kjos velger den eksotiske – ja , hva var det nå hun het? Jo, da vet vi allerede etter ett program eller to at han allerede har valgt henne. Hun er ikke bare vakker men spiller på alle de strengene hun har å spille på; gjerne også et byks i senga når kameraene ikke er der og fanger dem opp. Vi vet altså på forhånd at Stig som er en flott mann (gutt?) velger henne. Og det selvom hun som konkurrerer til sist i programmet i tillegg har stil, humor, er ekte og burde ha vært den kvinnen enhver mann burde velge – ja, da vet vi at nei forresten; glem det – «hun er ikke sexy nok; har ikke store nok pupper»!

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen spilte sin rolle som dette svært bra i Harald Eias program-serie «Hjernevask». Ja, jeg kroet meg når Lorentzen sa at det er samfunnet som alltid bestemmer hva vi vil komme til å akseptere; det er det som kalles demokrati. Og siden de homofile fremdeles ikke forstår hvor patetiske de fremstår med sin legning, så forstår jeg Lorentzen dit hen at så lenge vi «aksepterer» deres gay-parade nedover Karl-Johan og at det gudegitte Ekteskapet blir tråkket ned i søla av de samme – ja, da blir det sånn! Da får vi det samfunnet vi «velger». De boltrer seg i sin ekstreme egoisme og «kan ikke forstå», som en undrende spurte i en debatt nylig «har vi ikke kommet lenger i 2010». Underforstått at majoriteten av oss fremdeles hisser oss opp over deres «legning». Det arvelige genet som skal forklare deres seksuelle avvik er fremdeles en «gåte».

Så hvor langt skal vi strekke oss i vår kjærlighet til våre barn?

Den siste sesongen av The Hills er nå innspilt og har premiere i slutten av april. En serie som i utgangspunktet handlet om unge jenter fra landet som flyttet til Hollywood. Og som vi i episoder har kunnet følge i deres kjærlighetsliv; oppturer og nedturer. Heidi Montag fra Collorado og hennes manipulerende samboer Spencer Pratt er vel ikke så langt unna galskap per se enn sin samboer Heidi. De spiller begge på sine personlighetsforstyrrelser. Heidi med sin ekstreme kritiske holdning til seg selv; Spencer en sjøldiggende Løve født i dette tegnet og en enda større narsissist enn Heidi - som nå gradvis vil fremstå som et monster. Hun har hatt så mange inngrep i den unge kroppen sin at hun høyst sannsynlig vil ende opp som den avdøde Michael Jackson. Hun er drevet inn i en ond sirkel der utseendet hennes er det eneste som driver henne fremover. Hun er rett og slett gal!

I den vedlagte linken er Heidi Montag på besøk hos mor i Collorado og vi får der høre og bivåne dialogen mellom morens «elskede datter» (for oss mødre er ungene våre spesielle og helt unike uansett) og den elskede datterens patetiske spørsmål: «Mom, do I look good»? Og morens høyst ærlige og reelle respons: «Maybe you should rephrase the question»! Og Heidis manipulerende oppførsel mot moren som er villig til å gå i døden for henne; insisterende: «No, do I look good»?

Tilslutt et sitat av Kahlil Gibran

«The mother is everything - she is our consolation in sorrow, our hope in misery, and our strength in weakness. She is the source of love, mercy, sympathy, and forgiveness. He who loses his mother loses a pure soul who blesses and guards him constantly».
Kahlil Gibran

http://www.thehollywoodgossip.com/2010/04/the-hills-spoilers-final-season-trailer-released/

Spøkelset på «Tømte-hytta»

Som tidligere fortalt har jeg et forhold til naturen og har sansen for den litt primitive ferien der jeg kan ligge i telt. Etter mange år med ferier langt unna denne opplevelsen gjorde jeg alvor av en trang jeg hadde i mange år – vandre omkring med kun en sekk på ryggen. Mine hjem ble for noen år fremover vandrehjem, telt og turisthytter. Så da muligheten bød seg, lagret jeg eiendelene mine og la ut på tur; den første i 3 uker i Rondane - der jeg forøvrig gikk meg vill.

Etter denne erfaringen og etter å ha oppdaget en av Turistforeningens små og eventyrlige hytter i Oslo-marka, dro jeg dit i en periode med min sønns hund; en nydelig Rottweiler. En fantastisk klok hund. Vi dro dit opp så ofte vi kunne; jeg og hunden. Turistforeningen har i mange år ikke tillatt hunder på hyttene sine; ei heller den gang jeg benyttet meg av denne - som ikke ligger langt unna Oslo-gryta og som du kan nå i løpet av få timer.

Vi hadde kost oss der ofte - alene for det meste, men også sammen men noen få andre da hytta er liten. Den er også kald selv i mai måned men en vedovn står til disposisjon med ferdig opphugget ved samt en brønn med friskt vann. Gass til å koke mat på og et enkelt utstyr. Akkurat det jeg har sansen for. Det litt primitive!

Denne helgen dro vi opp Eros og jeg en lørdag ettermiddag litt sent. Vi ankom i solnedgangen og denne helgen skulle jeg få en litt spesiell opplevelse. På nabohytta var det ikke tegn til liv men ved benken utenfor min «Tømtehytte» sto en reise-radio og skurret lavt med en norsk folkesang ut av eteren. Trolsk og vakkert! Hunden gikk alltid løs og var aldri utenfor øyesyn. Han snuste litt rundt og idet jeg slang fra meg sekken på trappa utenfor hytta hører jeg en lyd av at en stol blir slept langs gulvet. Samtidig som jeg aner en skygge av noe som beveger seg innenfor.

Samtidig som jeg tråkker inn i hytta sier jeg: «Hallo, så hyggelig at .....». Jeg kom ikke lenger for – der var ingen. Ikke en levende sjel, som det heter. Jeg stopper opp og kan knapt tro mine øyne og tenker - her har jeg med en som vil spille meg et puss. Greit; jeg har sans for det. Hytta er liten og oversiktlig så jeg bøyer meg ned og kikker under spisebordet for deretter å entre stigen opp til hemsen. Ingenting her; ingenting der! Vel, så hadde jeg vel tatt feil? Noe hadde spilt meg et puss, men det var ikke noe levende, såpass måtte jeg konstatere.

Jeg fyrte i ovnen, varmet opp litt mat, hentet vann i brønnen like ved og forberedte kvelden sammen med min følgesvenn, Eros. Nabohytta var bebodd av et par karer; frivillige fra Turistforeningen. Hvilket var hyggelig; jeg hadde møtt dem før. Etter å ha fått opp varmen i hytta gjorde jeg klar for natta som jeg alltid valgte å tilbringe på en av de smale benkene. I soveposen med diverse ullpledd over meg som alltid finnes der. Eros la seg ned på sin vante plass ved ovnen og sovnet som vanlig etter å ha inntatt sitt kjedlige tørrfor.

Det ble etterhvert kaldt i hytta og jeg sov urolig gjennom natten. I søvnen registrerte jeg stadig vekk Eros oppe i ansiktet mitt; noe som var uvanlig. Han vekket meg imidlertid ikke og jeg sov en dyp søvn - og drømmer; helt frem til klokken var 5 om morgen. Da skjer følgende:

Drømmen: Jeg fryser og registrerer at ullteppene var sklidd ned på gulvet men er for trøtt til å gjøre noe med det. Bak meg ved hodeenden står noen og trekker tepper over meg - noe som gir meg en følelse av velvære. For en stakket stund. For teppene trekkes - langsomt lenger og lenger over meg - til jeg registrerer (fortsatt i drømmen) at de er i ferd med å bli trukket over hodet mitt - og dermed kvele meg. Bråvåkner i panikk; for deretter - til min skrekk - finner jeg to lag med ulltepper over meg; glattstrøkne som om jeg aldri hadde beveget et eneste lem verken armer eller ben. - Og klokka – den var presis 5!

http://www.dntoslo.no/cabin.php?ca_id=223&fo_id=21

Jesus' siste måltid med apostlene og den nye "pakt"

Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

Lukas kap. 22, vers 14 -

Hyttevert på Røvollen i Femundsmarka

Mitt favorittprogram på TV nå om dagen er 71grader nord. Det er interessant å følge kjendisene som for tiden får prøvd kreftene sine. Hadde jeg vært ung idag hadde jeg garantert prøvd meg om muligheten bød seg.

I yngre år og i barndommen var vi alltid i skauen; sommer som vinter. Siden jeg tilhører den generasjonen som ikke vokste opp med barne-TV var vi ute fra tidlig morgen til sent på kveld. Ingen ropte oss inn og foreldrene var alltid trygge på at vi dukket opp ved middagstid. På ski i «Bøylen»; et grustak om vintern og på skøyter på «Myra» langt inne i skauen. På et lite tjern som alltid frøys på så fort vintern var et faktum. Det var alltid snø på Østlandet føritiden; og ikke et par cm som tinte i løpet av noen dager, men så høye snøfonner at faren min ga opp å måke. Vi ungene kjedet oss heller aldri når snøen forsvant. Om våren fant vi oss små plasser i furuskogen hvor vi lagde bondegårder av kongler. Eller lekte indianer og hvit. Noen ganger kunne vi bli stående igjen bundet til ei gran hvis noen av oss fant det for godt å stikke hjem en tur. Spennende var det og jeg har alltid likt lukten av fuktig jord - hva enten det er i fjellet i åpent lende eller i skogen blant tettvokste trær og kratt.

På fjellet har jeg gått meg vill to ganger og alltid uten kart og kompass. Den første gangen med mannen min i Jotunheimen; den andre alene i Rondane. Naturen i Norge er utfordrende og vill. Og variert hva enten du er i vakre og fargerike Rondane om høsten eller i steinete Femundsmarka med Femundsjøen like ved.

For noen år siden var jeg tilknyttet Turistforeningen som hyttevakt på Røvollen i Femundsmarka i 3 uker. Jeg hadde fått tildelt aller siste økt om høsten. Flotte dager på tunet der folk hastet forbi på vei til Femunden for å fiske - eller regntunge dager da ravnen og tamreinen holdt meg selskap. De siste kom i enorme flokker og beitet rundt turisthytta om natten. Mørket var så tett at du kunne skjære den med kniv og ble du tissetrengt om natta var det bare å bruke potta. Å bevege seg utendørs til utedassen var ikke fristende; reinen var tam og farlig å støte på. De gikk langs veggen og ikke vet jeg hva de fant så interessant, men det hendte de besøkende var så late at de ikke gadd gå ut på tunet men helte vaskevannet ut gjennom vinduet.

Som hyttevert var min jobb og legge til rette for vandrere som gikk fra og til andre hytter eller Femunden for å fiske. Disse stikker som regel innom en natt eller kanskje to og da for å sove og spise. Og ikke sjelden delte de både god mat og drikke med meg om kvelden foran vedovn og stearinlys.

Den siste uken derimot var jeg mo alene og jeg må innrømme at jeg ikke følte meg høy i hatten da to narkomane vandrere braket inn døra. Skogvokter og kona som tilfeldigvis var i marka for å samle søppel var borte for natta og jeg måtte bare innse at jeg sto overfor en utfordring jeg ikke var vant med. To godt voksne karer som ville inn å ha seg en kopp kaffe og som etterhvert la seg til på benken var ikke en beroligende tanke for en enslig kvinne langt ute i ødemarken; langt til neste gård.

Det løste seg imidlertid med litt kløkt og jeg kunne puste lettet ut de neste dagene innen jeg møtte på nok en utfordring. Det hadde regnet i flere døgn og tåka lå lavt over terrenget. Jeg hadde høstet multer men var blitt advart mot å gå for langt da bjørn var blitt observert ved svenskegrensa og noen mente at han var i nærheten. Jeg holdt meg derfor inne foran vedovnen og gjorde det jeg kunne for å få tiden til å gå.

Det var nå tre dager igjen av mitt opphold i Femundsmarka og sent en ettermiddag nærmest ramlet en mann innover dørstokken. Innenfor døra satt han med en blodig klut rundt hodet. En ung belgier var på vei hjem for å rekke den siste fergen for sesongen. Og tiltross for det ulendte terrenget i Femundsmarka hadde han denne gangen, fortalte han, vandret uten staver. På den våte stien hadde han snublet og truffet en stor sten som det er så mange av i dette terrenget. Hullet i hodet var stort som en gammel fem-øring og så ikke bra ut. Førstehjelpssaker var det heller ikke overdådig av men jeg hadde noe rensende krem og et par-tre strips liggende. Mannen var i god fysisk form og er vant til å ferdes rundt om i verden. Jeg får fremdeles den dag idag reise-kort fra hele verden; fra Alain og hans kone Kathy.

Jeg fikk etterhvert beordret Alain inn på benken og renset såret med antiseptisk krem. Hullet var stort og jord og rusk og rask hadde samlet seg i sårskorpen og tanken på blodforgiftning gjorde meg kald av bekymring. Såret var dessuten et ubehagelig skue, så jeg gjorde hva jeg kunne uten å stirre for mye mens jeg renset det - og fikk smurt på det som var igjen i den lille tuben. Og det var ikke lite heldigvis. Alain lå over til neste dag og jeg forberedte å låse hytta for sesongen. En times vandring gjorde det mulig å komme såpass høyt i terrenget at jeg fikk mobilkontakt med sykehuset på Røros. Som igjen rekvirerte helikopter. Nok en times vandring og vi var fremme ved fergeleiet der vi ble hentet og fraktet til poliklinikken på Røros. Der ble Alain undersøkt og jeg spurt om jeg var medisinsk utdannet; sykepleier kanskje? Såret var så godt ivaretatt og var nå begynt å gro så pent at Alain ble dimitert uten inngrep. I alle fall inntil han igjen var tilbake på belgisk jord der han igjen fikk legetilsyn. Det gikk godt for Alain denne gangen. Men hva om han hadde kommet til stengt hytte uten førstehjelpsutstyr for hånden?

Interessante bilder ligger utlagt på nett. Søk på "røvollen + foto".

"Feeling good" - Michael Buble med David Foster orchestra

http://www.youtube.com/watch?v=xflw1JIctTI

"I just haven't met you yet" - Michael Buble

Jenta som deltar i videon er nesten like vakker som min datter ;) Og - hun og Michael Buble er nå et par i flg sladrepressen.

http://www.youtube.com/watch?v=1AJmKkU5POA&feature=related

Kjelling på benken i 15 minutter!

Ser at Robert Hedin skal ha seg frabedt en psykolog som partner under EM. Det samme mente Kjelling etter kampen mot Kroatia for et par år siden. Og skal jeg være ærlig tror jeg neppe en psykolog er svaret. Isåfall bør psykologen være en del av teamet. Psykologer er overvurdert.

At laget skal ha vært forfulgt av uflaks blir en for lettvint konklusjon. Men å være istand til å analysere hva herrelandslaget lider av må være alfa og omega for senere kamper. Og om ikke Hedin er istand til å gå i seg selv så har vi jo Gjekstad og Scheie i panelet som ikveld ikke gikk av veien for en analyse. Og den var streng. Hedin fikk så vi nesten kunne se at ørene flagret. Og absolutt berettiget. Han tok noen ukloke avgjørelser. Og det må være lov å stille spørsmål ved hvorfor ingen av de «nye» og fremadstormende gutta som henger med i følget ikke får prøve seg; og det selvsagt fra begynnelsen. Vi vet at Steinar Ege er en av de beste målvakter som finnes innen denne idretten. Men ikke minst fordi mannen kanskje burde pensjoneres for sin egen helse skyld, så må vi bruke de spillerne vi har. Og manglende bruk av Ole Erevik gjør jo ikke akkurat Erevik bedre ved at han må sitte på benken. Og hva med Magnus Dahl?

Det nåværende laget har vært å anse som «bænkers» de siste årene. Men det kan vel ikke være noen tvil om at det er enkelte av lagets enere som ikke nødvendigvis bør pensjoneres. Men for å slippe at de ender med stokk alle som en innnen de fyller 40 - så er det vanskelig å forstå - som Gjekstad også hisset seg opp over – at Hedin ikke benytter seg av dem som antagelig bare blir mindre og mindre motivert etter som årene går - når de vises så lite tillit.

Var forresten Kristian Kjelling «dett i nesa»?

Håndball: En «lob» er det sleipeste som finnes

Plutselig var det Håvard Tvedten som ble syndebukken. Men - mindre enn to minutter før han bommet med sin straffe, så pælma Kristian Kjelling ballen i tverrliggern. Så missen til Tvedten kom da i grevens tid for Kjelling kan man vel påstå. Og den klemmen han angivelig ga Håvard som trøst var vel mer å regne som en trøst for sin egen blemme, som vel så mye kunne ha blitt norske mediers hovedoppslag etter kampen. En blemme som altså gikk i glemmeboken bare få sekunder etter at Bredeli bar seg ende over og skrek og bar seg som vanlig.

Nok en håndballkamp! Et varierende spill fra både den ene og den andre av lagets enere. En kamp mot nok en gjeng med grisete motspillere. Er dette en utvikling vi skal akseptere? Det ser ut som om manglende brillianse må kompenseres med ufine taklinger der man river hverandre ned som om det skulle være en brytekamp.

Lobben til Anders Eggert og straffen til Håvard Tvedten var det mest oppsiktsvekkende i den kampen. Tvedtens straffer er blitt forutsigbare. Først i gulvet i rasende fart for derettet å sprette over hodet til keeper og inn i mål. Bærre lekkert! Men hva som var enda vakrere var lobben til Eggert. Det vakreste jeg har sett under disse kampene. For som i tennis der «lob»-uttrykket er mest kjent - er det utspillet det man humrer mest over. Den er så sleip og så elegant og uforberedt at man - både publikum og spillere blir sittende eller stående alt etter som – med åpen munn og gane.

Hva en eplekjekk, dansk "fjortis" mener med sitt utspill i avisen om at nordmenn er «fjellæber» kan ikke forstås på annen måte at det er sånn de selv føler seg - danskene, når de missunnelige som de er hver vinter – drar opp i de norske alper og setter utfor med fare for både egne og andres liv. Snakk om fjell-aper!

http://en.wikipedia.org/wiki/Lob_%28tennis%29

Kjærlighet

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
          men ikke har kjærlighet,
          da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
          den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
          
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
          er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
          
Den gleder seg ikke over urett,
          men har sin glede i sannheten.
          
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

1. Kor. Kap.13

For alt er tomhet!

Hva «svarte natta» betyr for Kristian Kjelling er ikke godt å si. Det vet han best selv. Når han beskriver sin egen innsats - med mellom 15-20 forsøk på å få ballen i nettet og oppnår 3 scoringer da betyr vel svarte natta noe analogt med noe uforklarlig. Ikke til å undres over; han sa jo dagen før at det ikke var noe galt med formen. Men det var etter at han selv kunne sole seg i glansen av 8 scoringer – av hvor mange mulig? Akkurat det er uinteressant. Men «det går» som kommentatorene i TV2's panel sa det så karakteristisk - «opp og ned med Kjelling». Hvorfor kan man spørre seg. Siden det ikke skorter på formen iflg mannen selv.

Men hva gjelder egen innsats - som fremstår så skiftende fra denne spilleren - som mediene benytter seg mest av når laget vinner - og like mye av når laget taper - må det bero på flere omstendigheter. Uansett - han elsker å uttale seg om kampen og sin egen innsats når han selv fremstår som en vinner - og om laget generelt når det går dårlig. Åkke som – det er noe som ikke stemmer. Og for en som betrakter det hele på sidelinjen, er det fristende å gjøre seg noen tanker.

Livet er som de fleste vet urettferdig til tider og i perioder fremstår det som et eneste stort svart hull. Da er det underlig å betrakte andres tilværelse når det virker som om det går på skinner. For det går opp og ned her i livet. Og ingenting skal tas for gitt. Det har jeg forresten alltid visst noe om. Og ikke alltid er det avgjørende hva du selv gjør livet til. Omstendigheter utenfor din egen kontroll er nok til å vippe enhver av pinnen. Men noen velger å ta livet og de lykkelige omstendighetene for gitt og lever i en nesegrus lykksalighet over sin egen daglige tilværelse uten tanker for andre. Mens andre blir sittende å måpe over livets urimeligheter og bare venter på sitt eget endelikt.

Og kanskje er det en tid for alt?

4Jeg så igjen på all den urett
        som blir gjort under solen.
        Jeg så de undertryktes tårer,
        og ingen trøstet dem.
        De som undertrykte dem,
        hadde makten i sin hånd,
        og det var ingen som trøstet.
     2 Da priste jeg de døde lykksalige,
        de som var borte for lenge siden.
        De har det bedre enn de levende,
        de som ennå er i live.
     3 Men lykkeligere enn begge
        er de som aldri har levd og sett
        det onde som blir gjort under solen.
     4 Jeg så at alt strev og all dyktighet
        kommer av at den ene misunner den andre.
        Også dette er tomhet og jag etter vind.
     5 Dåren legger hendene i fanget
        og tærer på sitt eget hold.
     6 Det er bedre å ha en håndfull
        og få leve i ro,
        enn å ha begge hendene fulle
        og streve og jage etter vind.
     7 Enda mer har jeg sett
        av tomhet under solen.
     8 En mann kan stå helt alene,
        uten sønn eller bror,
        og likevel er det ingen ende
        på alt han strever med;
        hans øyne blir ikke mette av rikdom.

Fra Forkynneren.

Har du et usedvanlig stort ego?

Hva er narsissisme? Denne diagnosen som vi mener kjennetegner mennesker som har et usedvanlig stort ego. Historien om Narsissus er vel ikke alle kjent med, men den handler kort fortalt om han som oppdaget speilbildet av seg selv i et stille vann og falt i staver over hva han oppdaget; seg selv.

La meg først slå fast at jeg er ikke ekspert på faget psykologi; jeg har kun ett års studier på Blindern bak meg. Men finner du en utdannet psykolog som kjenner til denne diagnosen, som har stor likhet med psykopati – så er du mildest talt heldig. Ja heldig, fordi mennesker med denne diagnosen etterlater seg mange ulykkelige ofre i kjølvannet.

Å komme ut for en narsissist eller en psykopat er en surrealistisk opplevelse som går over år hvis det er ditt eget familiemedlem. Ofrene får altså ingen hjelp og har stort sett ingen andre å betro seg til enn «foreningen for psykopatiofre». Dette er det flere grunner til. Psykopaten gjør ikke alle til ofre; i allefall ikke mange samtidig. Men i nære forhold der ofret har blottlagt sine såre og svake sider er det bare peace-of-cake for psykopaten å holde trakasseringen gående. Hvis dette gjelder den som verken kan eller finner at den løsningen er god for alle parter - at han/hun «løper» fra psykopaten. For det eneste rådet ofrene tilbys er nemlig det: løp så fort du kan, eller la deg gradvis ødelegges. For ødeleggende er det! Et offer vil gradvis miste lysten til å leve, mister enhver gnist av initiativ - og ender vel de fleste ensomme og misforstått.

Narsissisten er nemlig en meget sjarmerende person; både kvinner og menn kan ha denne personlighetsforstyrrelsen. Han/hun er dyktig på å manipulere og mangler empati; evne til «å føle med andre mennesker».

De senere års forskning, empiri og teori legger nå til grunn en todeling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse: Overt Narcissism og Covert Narcissism. Om dette kan du lese på Wikipedia. Og her fremstår den sistnevnte typen personlighet som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk.

Ser ingen grunn til å belære leserne ytterligere, som kan lese seg til denne diagnosen, som forøvrig ikke finnes i det europeiske diagnosesystemet ICD, men derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).

Skal heller ikke gå inn på de begge typene av narsissisme, kun den som mange nok har vært i nærkontakt med; Covert Narcissism. Nå hevdes det at det i alle mennesker bør finnes en aldri så liten narsissist og at vi imotsatt fall forblir selvutslettende - og det er ikke sundt.

Det finnes en sjekkliste utarbeidet for deg og meg der vi kan teste oss ut, en liste det er tvilsomt at psykopaten vil teste ut, da psykopaten overhode ikke har noen feil, iflg ham selv. Jeg trykker derfor sjekk-listen for «covert narcissism»:

1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.
2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.
3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.
4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.
5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.
6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.
7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.
8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.
9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.
10.Jeg føler meg brydd når andre menesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.

Denne skalaen kan du bruke:

1= usant, helt uenig
2= utypisk
3= nøytral
4= typisk
5= sant, helt enig

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/10/narsissistens-dilemma.html

Håndball: «Lagspill er no' herk»!

«Det går jo opp og ned med Kjelling» - mente de to kommentatorene i TV2-panelet etter kampen på spørsmål fra Carsten Skjelbreid om Kjellings innsats. Og det kan man trygt si. To kamper på rad fremstår han som en som har mistet grepet. Den tredje scorer han 8 mål av - hvor mange mulige?

Nå vet vi jo vi amatør-publikummere som har fulgt med en stund - at for de norske håndballagene er lag-spillet det som gjelder. Personlig kaller jeg dette «å kaste gris». I utenlandske klubber får spillerne mer plass individuelt. Noe som har passet og passer Kjelling best. Det er da han kan sole seg i glansen av sine velrettede skudd. Om han ikke scorer i blinde, da. Noe han tydeligvis ikke gjorde så mange ganger i går mot Russland.

Men hva var egentlig stoda i går kveld? Under den første halve delen av kampen spilte gutta som normalt: et lagspill. Men så i andre skjedde noe som fikk noen og enhver til å stusse. Ikke nok med at Robert Hedin tydeligvis ikke fikk komme til orde med innspill i time-out, men gutta spilte individuelt! Lagspillet var som blåst bort. Hva skjedde egentlig? Er Hedin nå så deseperat at han lar gutta få gjøre som de vil? I så fall burde vi kunne vinne resten av kampene i EM i Østerrike med høy margin. For er det noe Kjelling er best på så er det når han får stor plass. Da er det ingenting som stopper den mannen.

For som sagt: «et ego med høy eksponeringsprosent - er sjelden et ego under kontroll».

http://miaculpa2009.blogspot.com/2010/01/kjelling-handballens-eneste-idol.html

Paulus’ brev til efeserne

1Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige [i Efesos]

Kapittel 2: vers 1

«Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. 3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen under Guds vrede, vi som de andre.....»

Disse ordene er skrevet til alle mennesker som tror. Og har Bibelen som sin rettesnor.

Psykopaten og ofret - «På tide å komme seg videre»

Idet jeg skal avslutte min private serie om Psykopaten er det på sin plass å konkludere. Man er som offer nødt til å konludere for å komme videre i livet. Mine analyser, mine tvil og mine mange benektinger underveis er det nok mange som kjenner seg igjen i.

Jeg har fått mange tilbakemeldinger på psykopat-innleggene. Mye har tydeligvis vært i samsvar med det ofrene selv møter i sin hverdag. Mennesker som enten føler de har møtt seg selv i døra og bruker ufine metoder for å tie meg ihjel. Eller det kan bero på at de selv ikke er istand til å frigjøre seg fysisk fra psykopaten fordi de er økonomisk avhengig av ham/henne. Andre grunner kan være at de er stolte og allerede er så manipulert av løgner om ofret at de «ser ikke skogen for bare trær». Løgnene er så omfattende og er blitt bedrevet i så mange år at det er tilslutt blitt vanskelig å skille sannhet og løgn. Fordi noe vil alltid kunne peke på ofret.

Eksempelvis det faktum at de som utses som ofre selv fort blir fanget i nettet av spindel som virker lammende i begynnelsen. Men når ofret selv forstår ondskapen de møter fra disse menneskene og tar til motmæle så skjer det noe fundamentalt i hodet på psykopaten. Og ikke minst hos ofrets omgivelser. Disse registrerer frustrasjonen - men konkluderer at det «må være noe galt med henne». Ofret oppfører seg irrasjonelt og det er all grunn til å stille kritiske spørsmål om ofrets mentale helse.

Men når dette skjer blir psykopaten enda mer aggressiv. Og man kan om man er åpen for å studere vedk - med egne øyne konstatere at han ikke har gode hensikter. Men siden psykopaten bare blir proffere og mer utspekulert etter som han blir eldre og gjør seg erfaringer om hvor enkelt det er å føre sin omgangskrets og familie på avveier - så kan man registrere at støtene mot de han har manipulert i årevis bare blir mer og mer kreative. Når ofret da innser at dette skjer og er bevisst på metodene - er det selvsagt på sin plass å avsløre psykopaten. Man skal ikke la seg tråkke på!

Men som jeg tidligere har sagt så kan man i familieforhold, som eks vis hva gjelder en bror eller en far der det er enklere å ha avstand, oppdage at etter mange år da man trodde seg ferdig med psykopaten – har han/hun brukt tiden usedvanlig godt. Og om man er observant og innser at det er langt mer verdifullt å snu fokuset fra psykopatens løgner til ofrets mange og vonde utfordringer - så kan ofret håpe på at skjebnens lunefullhet snur og sannheten kommer for en dag. Det er lov å håpe. Men psykopaten er farlig!

Om du googler så oppdager man utrolig mange historier fra virkeligheten. Der er det mye å lese og lære. Og det er opp til deg hva slags forhold du skal ha til ofret i familien. Det har mest med modenhet og menneskelig innsikt å gjøre hva du velger; psykopaten eller ofret. Og ikke minst om du velger å være i psykopatens grep eller tar et oppgjør - ikke bare med psykopaten – men også med deg selv.

- Jeg har en oppofrende kjæreste og hun står virkelig på de gangene jeg spiller ....

«Det er altfor enkelt å strø om seg med komplimenter hvis man slipper unna med det - uten å ta det ansvaret omgivelsene forventer. Motivet er lett gjennomskuelig for den som betrakter det hele fra sidelinjen».

Har tidligere nevnt hverdagsmanipulasjonen. Der vi står i kassakøen og med litt ekstra sjarm får lov til å gå forbi fordi «du har et barn du må hente i barnehagen og neste buss går om 5 minutter».

Jeg vil hevde at hvis du ikke har denne evnen til å «bløtgjøre» andre i en sånn situasjon er du tapt. Det dette eksempelet dreier seg om er å appelere til andre menneskers godhet. Og dette er sundt, er min mening. Fordi det kan få oss til å føle at vi gjør en god gjerning. Vi ønsker være imøtekommende og ved å si «værsågod» du kan få min plass i køen; jeg har god tid» - så føler du deg straks bedre. Kanskje er du normalt en gretten og sur person - og det med god grunn. Men vi har alle behov for å vise oss fra vår godhets side ikke minst når vi ser takknemligheten lyser ut av øynene på den som – ja, manipulerer. For vi vet at han/hun gjør det og vi vet at vi kunne gjort det samme selv - men dette tiltross det løsner litt på den bitterheten vi ofte føler mot våre medmennesker pga en stressende hverdag og pga stressende forhold både i jobb- og familiesammenheng.

Manipulering som derimot brukes mot dine nærmeste for å oppnå noe du vet at du ikke er fortjent til, det er straks noe annet. La oss si at du lever i et forhold der hverdagen går opp og ned og der du vet du ikke alltid strekker til. La oss si at du vet at du har strukket strikken litt for langt og at du vet at du kunne ha vært imøtegående på punkter der du faktisk er blitt en stor egoist. La oss si at du har makta i begge ender. Du har kontrollen på pengene og mener at selvom samboeren din er verdt din respekt utover din vanlige deltagelse som samboer - så er du allikevel ikke villig til å vise henne den respekten samfunnet normalt forventer av deg. Kanskje hun ikke eier nåla i veggen. Kanskje hun vet at hvis hun forlater deg så får hun økonomiske problemer? Mange kvinner blir hos psykopater som er voldelige fordi de ikke har tro på at løsningen er å gå? Mange kvinner er fanget i en felle. De lever dag ut og dag inn uten den lojaliteten de burde kunne forvente.

Historiene er mange om disse kvinnene som blir værende i denne fella i årevis – og lider under åket men som etterhvert identifiserer seg med psykopaten. Og det tiltross for at det er ikke en eneste grunn for henne til å bli værende – annet enn den økonomiske.

Hvordan vil en person med psykopatiske trekk te seg for å holde henne fanget? Jo, han kan jo «kjøpe» henne ut på forskjellig vis. Låne henne kredittkortet så hun kan handle dyre ting til seg selv. Han kan gi henne komplimenter som: «Hun er verdens beste mor. Hun er der alltid for meg og jeg kunne ikke ha funnet en bedre støttespiller». Dette imidlertid er neppe noe han sier til henne privat. Det er adskillig større muligheter for at han sier dette offentlig. Er han stadig i medienes lys har han ekstra stor mulighet til å drive denne manipuleringen for å holde henne i – sjakk. Dette er ikke en form for manipulering vi setter pris på og gleder oss over. Dette er en form for manipulering som er syk og egoistisk! Det er som sagt altfor enkelt å strø om seg med komplimenter hvis man slipper unna med det - uten å ta det ansvaret omgivelsene forventer. Motivet er lett gjennomskuelig for den som betrakter det hele fra sidelinjen.

"Crazy Love" - Michael Buble

En tro kopi av skuespilleren Paul Newman som ung!

http://vodpod.com/watch/2336184-amazon-com-entertainment-michael-buble-crazy-love-detail

De tre burka-kledde bor i Aalborg

Den danske regjering har nedsatt et burka-utvalg og har kommet frem til ved nitid telling at det er sier og skriver 3 – tre – burkakledde kvinner i Danmark. Dette skal visstnok ha vært hemmelig, men mediene har allikevel greid å spore det opp. Hadde jeg visst om denne undersøkelsen hadde jeg kunnet bidratt til å fortelle danskene at disse 3 burkakledde kvinnene (går utfra at det er kvinner jeg registrerte) de bor i – Aalborg! I løpet av mitt 10 dager lange opphold i byen på Jylland i fjor høst, så jeg dem med egne øyne. De oppholdt seg stort sett ved bussholdeplassen.

Hvordan jeg vet det? Jo, som tidligere her på bloggen har jeg i et innlegg gitt uttrykk for at Aalborg nok ikke er en «gourmet-by». Tiltross for mange hyggelige brune steder har de imidlertid en utmerket biff-restaurant i kvartalet til hoved-bussholdeplassen ved Hovedbanen. Fra de store panorama-vinduene i biff-restauranten kunne jeg uten problemer beskue de nevnte tre; – burkakledde altså. Jeg kan dessuten fortelle at disse så ut til å være fra Somalia.

Presis det inntrykket vi har fra Oslo. Fra Somalia! Og ikke bare på Grønland men også på beste vestkant; Frogner. I motsetning til de tre – burkakledde – i Aalborg er det adskillig flere i Osloregionen. Det er bare å ta trikken forbi Gjestgiveriet på Stortorvet - østover via Storgaten. Ikke særlig langt forøvrig og man kan konstatere at burkakledde kvinner (og menn?) desidert er i flertall. De flagrer av gårde i sine teltlignende gevanter med barnevogn og en hel ungeskokk på slep. Fargerikt? Neiiiii – det vil jeg ikke si! Heller problematisk; man får en følelse av å ikke høre til. En følelse av å være fremmed i sin egen by.

Når vi vet at hijab, burka og dette teltlignende «plagget» som dekker alt – tilogmed øynene der man visstnok kan betrakte verden gjennom et gitter, er undertrykkende og kvinnefiendtlig - så burde det ikke være åpning for debatt overhode. Dette blir for meg så dumt at jeg finner ikke ord for ytterligere utdypning om temaet. Hvilket i og for seg nok er like greit - da jeg merker at tanken om disse patetiske folka som renner ned «dørene våre» og har «slått seg ned på trappa vår» med sin sjuke ideologi - gjør meg dypt deprimert. Jeg har sagt i et annet innlegg her at burkaen burde bli et plagg som man kan spjåke seg ut i under det årlige karnevalet. Og kun da!

http://images.google.no/images?q=burka&oe=utf-8&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a&um=1&ie=UTF-8&ei=-6VUS_uZKszJ-QbWgvHWCA&sa=X&oi=image_result_group&ct=title&resnum=5&ved=0CCYQsAQwBA

Kjelling – håndballens eneste idol

Som utdannet journalist må jeg innrømme at jeg gjerne tar avstand til den idolisering vi opplever fra sportsjournalister i de tabloide mediene. TV2 er svak for håndballsporten og det ikke uten grunn. Håndball fenger mer enn fotball fordi vi får kampene så nær inn i tv-stuene som overhode mulig. Spillerne er tett på kameraene og avstanden er særdeles kort mellom målfeltene. Og dermed korte tidsintervaller mellom hver scoring. Når ett lag scorer er det få skritt tilbake der motspillerne når i løpet av sekunder.

For noen år siden, nærmere bestemt i 2005 spilte det norske håndballaget for menn VM i Tunis og håndball-idolet Kristian Kjellings karriere fikk umiddelbart stor fart. Den gikk for å bruke en klisje; rett til himmels. Han scoret mål vi aldri før hadde sett, med en presisjon og en teknikk som fikk oss til å gi oss ende over. I kulissene ventet kjæresten og mediene; alle som en av sladrepressene – inkludert de tabloide dagsavisene smurte artiklene sine side opp og side ned om Kristian Kjelling og hans kjæreste; den blonde og vakre Madeleine. At Kjelling har vært en viktig bidragsyter for norsk herrehåndball er det ingen tvil. Og da spesielt de første par årene etter Tunis - og sladrespaltenes interesse for gutten med den lekre kroppen lot seg ikke stoppe. Ikke bare avbildet i aviser og ukeblader men også smurt opp på diverse plakater oppetter veggene her i Bygdøy Alle har vi kunnet skue denne unge mannen med six-packen utrolig frekt eksponert.

Man kan imidlertid spørre seg er det kun Kjelling på det norske laget som virkelig scorer mål? Selvfølgelig er det ikke det; og det kan vi som er istand til å lukke ørene for kommentatorenes evige gauling om Kjelling selvsagt få med oss. Frank Løke er en mann som ikke skyr noen midler; han ligger som regel nærmere gulvet enn sine medspillere når han dæljer ballen i mål - og kan vel sies å være den mest fryktløse spilleren på laget. Men bortsett fra Håvard Tvedten så er det vel knapt noen som blir så idolisert som «Kjelling».

Men er han av den grunn lagets beste spiller? Den siste tiden med Gunnar Pettersen som trener, satt Kjelling mye på benken og mange lurte vel på hva grunnen var til det og debatten raste da også på noen nettsider hvor man ga uttrykk for det meningsløse i at nettopp Kjelling ble satt på benken. Ikke uten grunn; denne unge mannen som nå vel må sies å ha kommet i godt voksen alder, er ikke lenger den gudegitte spillern som Bredeli og gutta gauler om i enhver kamp.

I Oslo Spektrum i kveld den 16. januar fikk vi en utmerket demonstrasjon på at den tidligere så gode bak-spillern på mange måter har mistet grepet. Å score 3 mål i den siste oppladingskampen før EM i Østerrike er ikke mye å skryte av. At mannen kanskje fremdeles lider av sin lyskestrekk skal man ikke se bort ifra. Men siden han fremstår som en person som heller lider seg gjennom sin karriere enn bruker helbredelsesprosessen på en fornuftig måte - så er sjansene store for at innsatsen i Østerrike blir en flopp for Kjelling sånn sett. Og at tiden på benken muligens blir lenger og oftere enn han ønsker seg.

Personlig ønsker jeg ham imidlertid lykke til - og håper at hans velutviklede ego ikke kommer helt ut av proposjoner. Det sies at et ego med høy eksponeringsprosent sjelden er et ego under kontroll.

"Intet nytt under solen" av Annie Gun

Et utdrag fra romanen.

"Min manglende respons på hans løgn; om det nå var det, så ut til å overaske ham mer enn mitt neste spørsmål.
- Har vi et forhold?
Jeg sa det i en ertende tone og lente meg tilbake i stolen og ga inntrykk av at jeg mer filosoferte over denne tanken enn ventet på et oppriktig svar.
- Hvordan kan du forvente at vi skal ha et forhold nå. Jeg som har så mye å tenke på.
Einar kastet dramatisk på hodet og så ut av vinduet. På folk som hastet forbi utenfor. Tillot seg å dvele en stund ved et par som hadde stoppet opp på fortauet. Liksom for å ta seg inn. Tenke seg om.
- Greit det, Einar. Da forholder jeg meg til det.
Jeg hjalp ham nå. Jeg gjorde det lett for ham. Eller gjorde jeg det?
- Ja, om du mener at du vil ta igjen med meg, så får du.....
- Nei, nei for all del. Hvorfor skulle jeg det.
Altså insinuerte han dermed at jeg hadde mine grunner.
- Men ditt krav om frihet, slår vel begge veier, da?
Jeg rettet meg opp i stolen og ga utrykk for at jeg egentlig var helt likegyldig til svaret han nettopp hadde gitt meg.
- Som du vil, repliserte han overraskende.
Einar så ned og grep tak i servietten som han brettet ut over det ene låret. Han unnvek blikket mitt og fikk et umiskjennelig drag i ansiktet. Hele ham oste av ubehag. Et første tegn på tillitsbrudd var et faktum.
- Forstår du forresten hvordan jeg føler meg når du ikke svarer på mine henvendelser. At du slår av telefonen ustanselig, er ikke akkurat tillitvekkende.
- Vel, det må du bare akseptere. Jeg har så mye å tenke på om dagen og det privilegiet tillater jeg meg, svarte han irritert.
- Ja, men tillitvekkende er det ikke.
Han valgte å tie".

http://miasroman.blogspot.com/

Man blir som en balje på åpent hav

Å beskrive en psykopat uten å ha ham/henne nær inn på livet er håpløst. Å anbefale litteratur er enklere. Robert Hares' bok "Without Conscience" er en bok som anbefales varmt; jeg mener den nå utkommer i norsk oversettelse. Å anbefale norske forfattere som Lisbeth Brudal og Grethe Nordhelle gjør jeg enkelt ved å hevde at L. Brudals' bok gir et innblikk i fenomenet men gir allikevel et inntrykk av et overfladisk forhold til temaet; og jeg er overbevist om at hun ikke har vært et offer for psykopaten. Grethe Nordhelles' bok «Manipulasjon» går i dybden og selvom hun kanskje ikke har vært et offer så har hun helt klart mye dybdekunnskap om psykopatiske trekk. Selvom denne boken spesielt ikke tar for seg psykopaten men manupulasjon, som hun hevder er en grenseovergang til mulig psykopati. Hun skriver om «hverdagsmanipulatoren» - til den aggressive psykopat-typen. Ikke bare den voldelige som sitter i fengsel (forhåpentlig) men han/hun som bedriver sin daglige trakassering. Skal her forsøke å beskrive psykopaten og manipulatoren.

Denne personen har kun i oppveksten stått meg tett inn på livet. Da har han vist seg smålig i mange av livets situasjoner, og dermed fremstått så usympatisk at det ikke har falt naturlig å ha kontakt. Og ettersom jeg har vokst opp med en far som helt klart har psykopatiske trekk så lærte jeg tidlig å kjenne lusa på gangen. Tiltross for at jeg benektet at han var psykopat i mange år. Det var lettere å holde avstand. Siden de andre familiemedlemmene var blitt manipulert siden barnsben av gikk det som det måtte gå. Men det er et annet kapittel. Men når psykopaten får det mentale overtaket på disse som lar seg forføre, må man være observant hvis man ønsker ha et familiert forhold til disse.

Man blir som en balje på åpent hav. Man vet ikke hvor man driver; man aner ikke hva som skjer annet enn at det skal et mirakel til om man overlever. Kanskje ender man som drivved på land og takker sin skaper for at man overlevde. Antagelig går man videre i livet med traumer som man takler med stadige inntrykk som man fortrenger fordi de ligner på hverandre. Og livet er som kjent en utfordring fra vugge til grav.

Det er ikke alltid lett å vende ryggen til den sviende snoen som ledsages av løgner og grove manipuleringer fra dem man burde kunne stole på. Og du kan heller aldri stole på at du - når vinden løyer vil være fri fra psykopaten uansett hvor lav profil du holder. Som en kjent psykiater sa: «Enten må du ta en skikkelig oppgjør, eller du må forberede deg på å leve et liv uten dem»! Du tror kanskje at du er løst fra psykopatens grep; det er en illusjon. Den reelle kontakten er kanskje ikke lenger der; men denne personen jobber iherdig i kulissene. Les: med dine nærmeste; dine egne barn; og andre i din familie som ikke forstår dette spillet. Derfor er psykopaten farlig. Det er imidlertid aldri for sent å ta tyren ved hornene. Det blir tilslutt en overlevelsesstrategi!

Å være utsatt for den aggressive formen for manipulering gjør deg først og fremst tafatt; trist og lei. Denne manipuleringen kan, hvis du ikke allerede har bestemt deg for at «forholdet» ikke har noen fremtid veksle med tiden - mellom å være en «myk irettesettelse» og simple angrep. For er du i klørne på denne typen psykopat, så vil han bruke enhver situasjon til å kontrollere deg. Denne foregår med lange tirader enten muntlig eller skriftlig med et retorisk innhold av banaliteter, løgner, forvrengning av sannheten, bortforklaringer; alt i en og samme "skuddveksling", som veksler mellom irettesettelser og patronisering av deg av grunner han selv konstruerer. Basert på sitt forskrudde livsbilde. Innimellom er han myk som en katt - for at du ikke skal gå direkte i skyttergraven. For: han vil deg ikke noe vondt, som han sier med ettertrykk. Så du slapper av og er totalt uforberedt på angrepet som gir seg utslag i en surrealistisk opplevelse du finner så fordummende at du tenker: Dette gidder jeg vel ikke kommentere? Hvis du ikke er vant til denne Jekyll&Hyde oppførselen går du kanskje allikevel rett i skyttergraven. Kanskje tar du til tårene og forsvarer deg med nebb og klør – hvilket er det psykopaten er ute etter å oppnå. Eller du er så farget av denne fremgangsmåten etter mange episoder av det samme slaget at du rett og slett tier. Tier ham ihjel! Du vender ham ryggen simpelthen og går derifra.

Klokt tenker du kanskje, men akk, du er ikke kvitt ham av den grunn. Han vil lete etter nye vinkler å ta deg på; han skal ha det siste ordet – han skal knekke deg. Så neste steg blir da f eks å si at «Så jeg har rett? Den som tier samtykker!» Eller noe i den retning. Dette fordi psykopaten har utsett deg til sitt offer hva enten du vil være med på hans noter eller ei.

Så du avgjør selv om du orker mer av dette Jekyll&Hyde opplegget i lengden. Enten så sitter du fast i denne seige gjørma frivillig og argumenterer på psykopatens fordummende nivå. Eller du stålsetter deg og vender ham ryggen.

Det er dermed ikke slutt av den grunn som du vil oppdage. For psykopatens lunefulle humør jobber i kulissene og du har nok ingen anelse om hva som blir presentert av løgner og faenskap om deg for å sette deg i et tvilsomt lys.

Tilslutt: jeg antar at mange vil kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Og som I. Nissen skriver i sin bok «Psykopatens diktatur» så kan ofrene selv - for å takle psykopaten fremstå på lignende vis. Men ta ikke feil. Er du reflektert nok vil du innse at dette handler da ikke om en maktsyk person - men mer om en druknende katt! En måte å overleve på.

Psykopatens splitt- og herskmetoder

Det ligger som regel mange ofre i kjølvannet av en psykopat eller en som manipulerer. Som forskning viser så er det ofte en grensegang mellom disse to. Ingen er diagnoser i den forstand vi kjenner det.

En person med disse trekkene er så vidt jeg kan bedømme usikre mennesker som ikke ønsker å fremstå som det. Derfor må de motivere et behov for å skjule dette. Og det kan gjøres ved å utse seg ofre. Det kan være tilfeldig eller bevisst. Hvis f eks broren i et søsken-forhold finner ut at søstern kan inngå i hans prosjekt så kan flg histore illustrere dette.

Det sies at manipulatoren når situasjonen er spent nok i hans (familie) forhold så kan han gå til ytterligheter ved å skape en «kaos-situasjon» som tar vekk fokuset på det som oppleves ubehaglig. La oss si at ekteskapet er iferd med å revne i sømmene. Han innser at dette vil bli en vanskelig situasjon og bestemmer seg for endring. Han er bevisst på at noe bør gjøres og kompetent som han er og har vært i andre situasjoner i livet hittil, vet han at ofret dukker opp når det er som mest beleilig. Han tar med seg familien sin (sin kone som han nå har et anstrengt forhold til og sin unge tenåringsdatter) og besøker søstern som han normalt ikke omgås.

Samtalen mellom de to søsken endrer plutselig karakter fra å være overfladisk til å bli intim. Nå er samtaleemnet deres felles foreldre. Han vet av erfaring at han har et nyttig publikum i sin kone og sin unge datter (sistnevnte som er oppdratt til å backe ham opp når han involverer seg litt for sterkt i diskusjoner) når han ønsker uttrykke sin avstand til andre medlemmer i familien. Som han forøvrig har et anstrengt forhold til. Disse to er s k. nyttige idioter for psykopaten. For i dette tilfellet vil man konkludere at grenseovergangen fra en manipulator til en psykopat allerede er konstant. Han ser at en potensiell slitsom skillsmisse er på trappene og ønsker fokuset bort på noe annet, fordi han makter ikke tanken på det forestående.

Han må derfor finne et nytt fokus. Og til søsterns overraskelse, så legger han hele følelsesregistret for dagen overfor søstern - med sine nyttige idioter som tilhørere – og involverer alle i et komplott mot deres felles foreldre som nå fremstår så fantasifullt for søstern, at hun der og da tviler på hensikten. Det som hittil ikke en gang fra søstern er uttalt om farens voldelige oppførsel, blir plutselig til at moren er og alltid har vært «håpløs». Med andre ord oppleves dette som om de begge, bror/søster har helt ulike oppfatninger av oppveksten. Moren som er et offer fremstår for broren som patetisk; faren som er psykopat og i alle år har fremstått som dette for søstern, blir ikke nevnt av broren som et «uromoment» overhode. Overaskelsen over denne vendingen blir deretter lagt i skuffen for unike erfaringer og glemt av søstern.

Inntil søstern etter noen år selv kommer til erkjennelse om at hun blir syk av samvær med sin far, noe som får konsekvenser for hennes mor, som hun har tilgitt. For deretter å bli møtt av sin maktsyke bror som ressonerer henne huden full for ikke å ta hensyn til at foreldrene er gamle og fortjener bedre enn som så. Hans egne sjikanerende uttalelser om moren noen år tidligere, har han ikke lenger noe forhold til. Det han derimot har oppnådd er å manipulere; ikke bare kona og dattern (de nyttige idiotene) men også et forsøk på det samme med sin søster, som til hans overraskelse ikke lot seg forføre. Og nå fremstår søstern som et monster - godt regissert av broren – overfor både mor og far.

Det som er farlig med disse menneskene er at når de innser at de har møtt sin «overmann» så går de over lik for å gjenvinne sympati med dem han har manipulert i årevis; sine egne nyttige idioter samt søsterns nærmeste; hennes barn - samt hennes mor som aldri utgjorde noen fundamental trussel. Kaoset er komplett! Psykopaten er tilfreds; inntil han møter seg selv i døra - når sannheten utvilsomt kommer for en dag.

En person som ikke lar seg knekke blir en dyster tragedie. Men heller en dyster tragedie enn enn maktsyk og kynisk psykopat!

Manipulering som kommunikasjon

Manipulasjon er kommunikasjon. Mellom to parter med et ønske om ett eller flere goder. Hvis kun den ene parten har forholdet i sin makt, lider den andre. Har de begge fordeler av hverandre blir manipulasjonen gjensidig.

Det er ingen grunn til å bedrive manipulasjon hvis det ikke på noen måte ender i et gode for partene. Og manipulasjoner har mange retninger og mange type ofre. For selvsagt finnes det ofre underveis siden manipulasjon ikke er sundt for noen, og verre er det hvis det finnes barn med i bildet. Det fordi det kan umulig være kjærlighet mellom to parter som manipulerer. Dette er jo bygget på å utnytte hverandres «goder».

Et ekteskap/samboerforhold er nok ofte bygget på gjensidig manipulasjon av hverandre. Spesielt den første tiden og da blir den mer lik en hverdagsmanipulasjon. Den dagen den ene nekter å bidra til at den andre nyter godt av det godet han engang nøt godt av, så kommer konfliktene til overflaten. Denne manipuleringen kan komme til syne i alle forhold; mellom mann /kvinne, på arbeidsplassen, i menigheten.

La meg ta det siste først. I de enkelte menigheter er det ikke nok å komme sammen å tilbe Gud. Mange har et mål for øyet og det er å fremstå som bedre enn andre. Aller mest blant sine brødre og søstre i troen, som det kalles. De blir ærgjerrige på egne vegne og om de er dyktige på manipulasjon hva enten de allerede er kristne eller har vært det hele livet, så får de snart oppgaver som eldste og lignende som gir dem et mer meningsfullt liv. Og mange er ydmyke overfor Gud, men dessverre ikke alle.

På arbeidsplassen strekker disse seg lengre enn de strengt tatt trenger fordi de ikke ønsker å være en grå mus på et kontor lengst inne i korridoren. Eller fordi de har høye ambisjoner. Om en inntekt som overgår de andre medarbeiderne, eller fordi de har et behov for å stråle i glansen av ledere og andre på et høyere nivå i pyramiden. Den som er dyktig på manipulasjon, når langt men det kan sies at de går over lik for å nå dit de desperat ønsker seg.

Manipulasjon i et forhold; samboer eller ekteskap må bygges på et «gi og ta» forhold nødvendigvis. Men noen ektefeller oppdager at de gir mer enn de får igjen. Dette kan bero på at den ene parten har psykopatiske trekk. Er kontrollerende, overkjører familien i de aller fleste spørsmål, bedriver baksnakking av andre familiemedlemmer. Som igjen skaper ondt blod i en større sammenheng. Som igjen kan føre til isolasjon og ensomhet for den ene parten i forholdet, som velger å tie av fri eller ufri vilje. Og i dette eksemplet kan man snakke om at manipulasjonen er gått over i psykopati.

Noen holder seg på et nivå der de ikke får gjort større skade av betydning og/eller der den ene parten er "fornøyd". Fordi hun vet at skulle hun prøve å opponere så er forholdet over. Skillsmissen er et faktum og siden hun ikke er villig til å bli sittende igjen med barna alene og alt strevet som følger med «enslig-mor» tilværelse, så strekker hun strikken og gjerne til bristepunket. Spørsmålet som melder seg blir derfor – hvor lenge kan hun takle misforholdet? Hvis det er et misforhold. For det kan ikke være noen tvil om at partene i denne form for kommunikasjon også kan ha gjensidig nytte av hverandre.

Psykopatens fordummende talemåter

Psykopatens retorikk er fordummende. Ikke derfor sagt at han er dum i ordets forstand. Han er heller ikke nødvendigvis intelligent. Men legger du merke til hva han/hun sier, så har du kanskje lyst til å gå i dybden av det uttalte. Spesielt hvis du er en person som ikke nøyer deg med ett svar. Og de som lever med hverdagspsykopaten er nok ofte fristet i en periode i samlivet til å stille spørsmål ved innholdet i den uttalte talemåten, men da har de garantert en voldsom krangel å se frem til. Og den ender definitivt så stygt at du ønsker du aldri hadde åpnet munnen. Og noe den type ofre gjør mer og mer; de tier og lever med ydmykelsen. Krangelen fører nemlig garantert ut i en endeløs meningsutveksling.

Har selv nevnt noen uttalelser i tidligere innlegg her og skal gjenta disse med ytterligere noen jeg har i minnet:

«Mine barn har nok med min familie» (altså ikke MIN skyld at du har urimelige forventninger)
«Jeg gir faen i hvordan dere har det dere imellom» (ikke MIN skyld at du forventer sympati)
«Jeg ringer politiet hvis du ikke fjerner deg fra min eiendom» (ikke MIN skyld at du ønsker kontakt)

«Det er din mors skyld at vi ikke var sammen i oppveksten». (det var ikke MIN skyld at jeg ikke overholdt avtaler)

«Vi var jo uvenner dengang» (altså ikke MIN skyld at du trengte litt omsorg)
«Jeg burde ikke ha ringt og informert deg om mors død» (hvorfor må JEG ha noe med deg å gjøre)

«Det er ikke min skyld at hundene utenfor ICA står og bjeffer». Dette da det ble påpekt at hunden hennes bjeffer når den er alene og det kanskje fordi den svarer på hundene utenfor butikken. (ikke MIN skyld at hunden min plager deg)

Den slags uttalelser er så innlysende fordummende - at hvis du har sluttet med å avfeie enhver krangel fordi du engang fryktet en dårlig stemning i mange dager - så vil du oppdage hvor tåplig krangelen utvikler seg; ikke bare fordummende - men ondskapsfullt. Denne retorikken avslører vedk som totalt uten medfølelse. Men han forstår det visstnok ikke selv. Og hvis du konfronterer ham, så går han inn i en lang utredning om hvorfor han mener ditt og datt. Kun for å stille deg til veggs med at det er deg det må være noe galt med. Og fordi han har i allefall ikke gjort noe som burde utløse den krangelen. Nei, «du er ikke ydmyk nok», kan han si på sitt fordummende språk.

Nå skal det ikke stikkes under en stol at mange menn finner det problematisk å følge en kvinnes argumentasjon. At kvinner er fra Venus og menn fra Mars er et uttrykk for at vi ikke alle formår å holde en diskusjon på et fornuftig nivå pga omstendigheter som er innlysende. Så min analyse her er basert på helt andre kriterier enn det vi vet om forskjellene.

Psykopatens retorikk kan relateres til etikken og moralens språk. Men er hentet opp fra hans eget forhold til sine medmennesker – i ren egoisme. Det motsatte av egoisme er «altruisme».

"Den virkelige verdien av det moralske spørsmål ligger formelt i det de normale intuitivt føler er godt for alle. (Altruismen). Psykopater oppfatter denne verdien til bare å gjelde hva som er godt for ham (Egoismen).Ethvert spørsmål om hva som er bra for andre blir dermed meningsløst å diskutere. Psykopaten har liten evne til direkte å se hva det moralske er, liten evne til å bestemme innholdet av den moralske holdning og i det hele tatt liten evne til direkte å forstå hva som er verdifullt.

Altså begrenset til ideen om «moralen» for moralens skyld - og ikke for moralens innhold. Hvis et menneske ikke har evne til direkte å fatte egenskapen «verdi», kan ingen definisjon få ham til å forstå det".

Psykopaten: lær deg å kjenne lusa på gangen!

Min serie om psykopater er basert på erfaringer jeg har gjort meg i mange år. Først og fremst i min nære familie. Senere med en ektemann. Det jeg imidlertid finner overraskende og forunderlig er hvor mange som ikke fatter at dette er onde mennesker. De fleste som ikke anser seg å være et offer gir inntrykk av at de nok kjenner «noen» også i sin familie, men når man fremstiller dem som psykopater går de rett i «denial». Ja, ja sier de fleste og man aner at her har de ikke grunnlag nok til å ta diskusjonen.

Dette forunder meg ikke og jeg vet at heller ikke dommerstanden her i landet er godt nok opplyst om denne personlighetsforstyrrelsen. Jeg har selv stilt spørsmål direkte under foredrag om «kriminelle». Ei heller kjente advokater innehar kunnskap om emnet. Det er derfor ikke uten grunn at det oppnevnes rettspsykiatriske kvinner og menn til domstolene når enkeltpersoner fremstilles for kriminelle handlinger.

Den kjente pakistaneren Arfan Bhatti ble av politiet påstått å ha forbrutt seg på en fhv ny lov; terrorloven. Han hadde bl a skutt på flere boliger, bl a den jødiske synagogen i Oslo. Alt tiltross ble denne mannen som av de rettspsykiatriske ble diagnostisert som psykopat frikjent for dette. Argumentasjonen i sånne rettssaker er oppsiktsvekkende fordi forsvaret finner huller i aktoratets argumentasjon ved f eks å påstå at politiet ikke «hadde grunnlag for å avlytte/lov til» vedk. I dette tilfelle Bhatti, som vi som tilhørere kunne høre snakke i sin mobil med sine venninner midt på natten, der han ringte dem opp og med sin sjarmerende røst manipulerte dem til å stille opp for ham – for en kjøretur eller noe lignende.

Det siste innslaget om denne mannen som venter på ytterligere en rettegang og som i mellomtiden går fri rundt iblant oss, det var under Obamas besøk i desember. Politiet holder ham uten tvil under avlytting 24/7 og under en av sine avlyttinger hører de ham si: «hvor blir det av våpnene» eller noe lignende. De satte ham i arresten til Obama var ute av landet. Men det som karakteriserer en psykopat som Bhatti er at han driver gjøn med alle; inkludert politiet. For selvsagt vet og visste Bhatti at han ble avlyttet. Og som han sa: «jeg bare kødda med politiet». Men – når de blir arrestert så «skjønner de ikke hvorfor»!

Psykopater er ikke som folk flest og de kriminelle blir diagnostisert og sitter i fengsel endel år. Hverdagspsykopatene blant oss derimot, de blir ikke avslørt uten videre. Det fordi de som er «ekte» ofre – de blir ikke trodd. Hverdagspsykopatene er nemlig så sleipe at er man villig til å krangle med denne typen og blir værende i forholdet så lider den type ofre i stillhet. Settes det imidlertid et fokus på psykopaten fra «ofrene som har forstått psykologien» og nekter å la seg knekke - så blir det en skitten krig. Siden jeg ikke har latt meg knekke av denne galskapen, er jeg opp gjennom årene blitt stilt i et forhatt lys og løgnene om meg blir bare mer og mer virkelighetsfjerne.

Om du velger å vende dem ryggen er det ikke ensbetydende med at løgnene stopper; tvert imot. Du har nok personene på avstand men en dag blir du plutselig konfronert med manipuleringer og løgner om deg du ikke visste om. Du har merket at enkeltpersoner er blitt kalde og avvisende, men kan ikke gjøre noe med det. Psykopaten har dermed overtaket. Men forholdet til din nære familie kan slå alvorlige sprekker pga denne onde personen. Derfor er det ditt valg: enten tar du tyren ved hornene og avslører ham eller du går inn i en depresjon der du føler at selvrespekten gradvis undergraves.

Neste innlegg skal handle om psykopatens retorikk. Altså innholdet i det de uttrykker - uten blygsel - og som du etterhvert lærer deg å tolke. Denne retorikken er simpelthen fordummende.

Stjernetegn og personligheter

Har kjent mange herlige personligheter i mitt lange liv. De herligste personlighetene er de jeg kjenner som mine barn. Men allikevel med to vidt forskjellige sådane. Jeg leser ikke horoskop og aner fremdeles knapt hva en ascendant innebærer. Men jeg har lest flere bøker om stjernetegn og er det noe jeg er opptatt av når jeg møter nye mennsker der kjemien stemmer, så er det hvilket stjernetegn han/hun er født i. Når jeg ser at forholdet ikke helt stemmer kan jeg gjette meg til hvorfor. Jeg vet nemlig hvilke stjernetegn jeg passer godt sammen med, spesielt hva gjelder menn. Som jo er vanskelig å «forhandle med» i en spesiell fase av bekjentskapet. Da backer jeg ut av forholdet korteste vei.

Har en venninne som er Løve; hun er født den 25.7 og her finnes det en «overgang» - hun kan derfor være like mye Kreps som Løve. Selv er jeg Kreps; forøvrig samme konstellasjon som Mette-Marit og Haakon Magnus. Min venninne og jeg har fin kjemi og vi har det svært hyggelig når vi treffes. Men jeg vet også godt at mer enn ett halvt døgn i sammen med "Bente" hadde jeg blitt gal. Løven har en tendens til å ville være midtpunktet til enhver tid. Løven snakker mye, men er normalt ikke kjedelig. Som Kreps er jeg typisk en person som er privat og jeg utleverer meg sjelden hvis jeg ikke stoler 100% på personen. Og som Kreps er jeg en lyttende person. Gudene vet hvor mange som har brukt meg som søppelkasse. Jeg lytter gjerne men ikke fullt så trofast lenger. Jeg har begynt (forlengst) å sette foten ned som det heter. Derfor er jeg overlykkelig om «Bente» har en dårlig dag, for da overlater hun ordet til meg. Om enn under tvil, men det får meg til å føle at jeg er verdt å lytte til nå og da.

Noen ganger kan man ikke velge på øverste hylle fordi det er dine egne barn. Og noen ganger kræsjer personlighetene. Og fordi det ikke kan unngås fordi symbiosen (som Nina; en annen venninne kaller det) er så sterk mellom oss, så ender forholdet ofte med knall og fall fordi man ikke forstår hverandre. Som Kreps er jeg dyktig på å sabotere forhold. Som Kreps er jeg nemlig sårbar og alle som vet om Krepsen vet at den har et tykt skall men ett bløtt indre.

Det interessante er dog at det er problematisk å forholde seg til stjernetegn og personligheter når det gjelder ens egne barn. Fordi her spiller historien inn. Og alle vet som har barn, som idag er voksne - at barna går gjennom perioder av livet da det er i endring. Slik at når man er over denne fasen og modnet i sine erfaringer med livet så kan man utmerket godt ha et godt forhold til det stjernetegnet som man har kræsjet med under vanskelig faser i livet. Stjernetegnet Jomfruen og Krepsen skal gå utmerket godt sammen. Normalt ikke Løven og Krepsen. Tyren og Krepsen er forøvrig også gode konstellasjoner. Vannmannen er forøvrig ikke et bra stjernetegn for undertegnede, derfor satser jeg aldri på en Vannmann.

Godt Nytt 2010!

Hvordan avsløre personen som psykopat?

Har du erfaringer med en person som gjentatte ganger og over år føles surrealistisk? Et annet ord for virkelighetsfjernt, - så er det grunn til å reagere og det gjør man automatisk hvis man har kunnskap om dette temaet. Er du i et arbeidsrelatert forhold går det antagelig ikke lang tid innen han/hun avslører seg. Generelt oppleves vedk som usympatisk og man holder seg langt unna personen. Man blir på mange måter taktisk. En person som utstråler samvittighet og omsorg gir ofte inntrykk av å være sårbar, og dermed et lett mål for psykopaten. Du faller rett i fella til denne ondskapfulle personen resten av ditt liv hvis det er et familieforhold. Er du gift så kan du regne med at psykopaten allerede på et tidlig tidspunkt vet endelikte på deres forhold, og det er fordi du allerede er i hans klør. Om du er en sterk og intellektuelt utruset person blir du ikke værende, men da må du være forberedt på en skitten kamp. Du bør stålsette deg først som sist. Rettssakene som følger i kjølvannet hvis barn er involvert skal visstnok bli et mareritt for ofret å komme seg gjennom.

Grunnen til psykopatens galskap er at han må ha et mål/offer for sin utagering. Dette er ikke en person som er omgitt av venner og venninner. Han har nok sjarm men han avslører seg på vesentlige punkter. Er han en sjarmerende person og i tillegg en person du bare vet du kan stole på, blir du ikke skeptisk selv om du opplever vedk som avvisende i enkelte situasjoner. En psykopat derimot avslører seg ved så konkrete sider i livet at man spør seg: er det mulig? Hvordan kan du sitte der uten blygsel å si det du sier? Du spør deg om det er «mulig» for en person som er ved sine fulle fem å uttrykke en sånn forakt for andres integritet? Kanskje kan vedk avsløres allerede i løpet av en kveld noe man skal være forsiktig med å konstatere. Men gir han/hun uttrykk for lignende holdninger ved senere anledninger er det all grunn til å stoppe opp. Det er når man er vitne til at oppførselen er sleip og «gjennomført». Den er totalt uten skrupler. Handlinger og uttalelser er så utenfor normal folkeskikk og så uten forståelse for andres behov at du kan konstatere - om du har kunnskap om denne personlighetsforstyrrelsen - at vedk er ond tvers gjennom.

For å illustrere hvor surrealistisk det kan være; tygg på flg historie:
«Moren er død og broren ringer for å informere om dette. Søsteren som er ofret i dette forholdet ytrer ønske om å lese et skriftsted fra Bibelen. Broren blir forbannet og sier at dette skal han bestemme. Deretter sier han flg: «jeg visste at jeg ville få problemer med deg og skjønner nå at jeg aldri skulle ha ringt deg og fortalt deg at mor er død». (!!!)

Forøvrig om du skulle gi uttrykk for at du har forstått hva som foregår i hans hodet, og dette siden du ikke har fjernet deg fra vedk for godt, så vil du møte en motstand og en argumentasjon som man vanligvis finner patetisk og fordummende.

Innlegget «Jo, men han er jo god på bunnen», er noe ofrene for psykopaten kan gjenta til det kjedsommelige fordi vedk selv har en personlighetsforstyrrelse. De har «lært seg kunsten å forbli underkuet». (ikke en diagnose). Hver gang de forsvarer psykopaten gjør de dette i et tappert forsøk på å overbevise andre om at «det ikke er så ille» og at det dermed er den som klandrer (ofret) som bør gå i seg selv.

Projisering er et kjent fenomen. Eller sagt med et kjent ordtak: «på segselv kjenner man andre». Ofret vil bli tillagt både tanker og hypotetiske handlinger av psykopaten og manipuleringen ser ikke ut til å ha en ende. Løgnene blir stadig mer utspekulert og snart har du endog din nærmeste familie mot deg. Enten tar du tyren ved hornene og avslører psykopaten eller du går inn i en konstant depresjon. Gjør du det første må du imidlertid forberede deg på kamp!

Psykopaten er farlig! Hverdagspsykopaten om enn farligere og mer destruktiv enn han som sitter i fengsel og et sted han bør være til han dør. For psykopaten som sitter i fengsel er i motsetning til hverdagspsykopaten voldelig og farlig for omgivelsene.

Hverdagspsykopaten er fornøyd med sin simple, nærmest dagligdagse trakassering. For dette er en patetisk person som antagelig ikke har det godt. Man blir jo heller ikke et godt menneske ved stadig å spekulere ut nye løgner for å sverte andre; for i egeninteresse å stille seg selv i et best lys.

***************

Baneheimordene er et godt ekspempel på to menn som aldri må få komme ut i samfunnet igjen. Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie Sørstrønen, opprettet Stine Sofies Stiftelse som følge av drapene. I Kristiansand.

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/11/er-du-et-psykopat-offer.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Baneheia-saken

Psykopaten: «Jo, men han er jo god på bunnen»

Det diskuteres om psykopati er genetisk - altså arvelig. Min erfaringsbakgrunn tilsier at dette absolutt kan være tilfelle. Men denne antagelsen har flere sider. Psykopatiske trekk kan utløses av traumer - eller rett og slett uten traumer overhode. Med traumer mener jeg opplevelser i oppveksten som tilsammen utgjør årsaken til at vedkommende blir en handicapped person i forhold til livets utfordringer.

Med andre ord, gutten som vokser opp med en psykopatisk far, rammes tilfeldig hva gjelder arvkomponenten i forhold til sine søsken. Og når hun/han i tillegg opplever traumer i livet som truer oppveksten via påvirkninger i andre relasjoner; eksvis gjennom skole og mobbing av medelever, der familien ikke lenger har den oversikten de burde ha fra barna overlates til andre i en alder av 6-7 år. Hennes/hans selvfølelse blir satt på alvorlig prøve og utvikler sider som man burde kunne regne med - fordi en av foreldrene har psykopatiske trekk.

Derfor tror jeg på tilfeldigheter. Konklusjonen må bli at man i en søskenflokk rammes tilfeldig. Alle har den samme faren/moren. Alle bortsett fra en greier å utvikle sunne relasjoner til andre og er istand til å vise medfølelse med andre (empati) tiltross for at oppveksten ikke bare er «grei» - og hvilken barndom er det? Når da den ene i søskenflokken utvikler psykopatiske trekk, kan man undre seg over hva som gikk galt.

Psykopater er så vidt jeg forstår svært ressurssterke mennesker. Det vises i mange tilfeller senere i livet når de når langt i sin karriere. Og da er jeg fristet til å bruke uttrykket «å albue seg frem». Og mange ville vel også gjenkjenne uttrykket «han gikk over lik». For er det noe som karakteriserer disse ondskapsfulle menneskene så er det nettopp en følelse av at så lenge jeg selv får tilfredsstilt mine behov, så er det ikke så viktig at andre blir syke av det.

Men hvordan har det seg at noen blir ofre og andre ikke? La oss si at faren og sønnen i en familie er psykopater. Da er det altså ikke bare en som manipulerer, men to. Stakkars den som må leve i et nært samliv med både sønnen og ektefellen! Og ofret i dette tilfellet er jo innlysende: moren/kona. Ofrene kunne vært fler i denne familien, men vanligvis reagerer mennesker sunt på urettferdighet og uredelighet og tar til motmæle på et tidlig stadium, uten at de umiddelbart forstår at de surrealistiske opplevelsene kan relateres til en galskap. Som hvis de ikke går i forsvsarsposisjon og reflekterer over sine erfaringer men har en så lav selvfølelse at de lurer på om de kanskje selv er «uregjerlige»? Da er det fare på ferde. Ikke minst hvis de har barn med psykopaten. Og det fordi de dermed undergraver sannheten.

«Ja, men han er jo så snill på bunnen»! - hører man gjerne fra ofrene som blir; frivillig eller fordi de ikke har noe valg, eks vis på grunn av manglende økonomisk evne. Blir man i disse forholdene med psykopaten hele livet så vil det ende på to måter: enten mister man barnas tillit eller familien utvikler disharmoni og blir en dysfunksjonell familie som manipulerer hverandre. Bruker splitt- og hersk-metoder; skaper ondt blod blandt familiemedlemmene ved baksnakking, og opptrer som om de er gud den allmektige.

Manipuleringen er for ofrene ondskapsfulle og for andre bare «ja, han er sær på enkelte områder». La oss si at duselv har utviklet et skeptisk forhold til en bror som alltid fremstiller seg i et gunstig lys. Innimellom lurer han også familien med sine stunt der han fremstår som en omsorgsfull far som bare vil barna sine det beste. Men ofret - som han forlengst har forstått er sårbar, er i forsvar og frustrert og fremstår som sippete eller noe i den retning.

Et eksempel fra virkeligheten: en søster ligger på sykehus med alvorlig kreft. Utfallet vet resten av familien og den er usikker iflg legene. Broren (psykopaten) og hans familie er ikke å se på sykebesøk i løpet av uken; tiltross for at de nærmest bor vegg i vegg med sykehuset. Dette stuntet oppleves som ydmykende, uansett om man er en sårbar person eller ei. Ingen blomster; ingen oppmerksomhet. Var det kanskje slik at broren i dette tilfellet selv var blitt utsatt for sjikane av søstern? Med andre ord en hevn for uteblivelsen? Nei, tvertimot! Men den kreftsyke søstern fremstår nå som en sippete og selvopptatt person. - Og senere så het det seg at «vi var jo uvenner på tidspunktet». Altså: «det er ikke min feil at du ble syk».

Eksemplet mener jeg belyser det nest mest utpregede symptomet på en psykopat. En som går over lik; og uten medfølelse! Inntrykket bare forsterker det mest innlysende: mangel på empati. Det interessante her er at i dette tilfellet med søstern som ikke får besøk så fremstår nå hele hans familie som psykopater. Hvilket de selvsagt ikke er. Men far i huset er så manipulerende at resten av familien tør ikke mukke. Og hvordan ender dette? Familien gikk senere i oppløsning; både fordi forholdet var usunt og fordi psykopaten selv fant det for godt å starte «et nytt liv med en annen». Nok et utpreget symptom iflg forskningen.

http://www.aftermath-surviving-psychopathy.org/what-is-a-psychopath.html

http://www.hare.org/

Luciano Pavarotti - O Holy Night

http://www.savevid.com/video/luciano-pavarotti-o-holy-night.html

Mitt barn følte empati som 2 åring

Jeg har et utrolig søtt, mentalt bilde av min datter på 2-3 år. Et bilde som har gjort inntrykk. Hun begynte i barnehagen først da hun var 2 år, dette fordi jeg allerede dengang var bevisst på at barn bør være hjemme med mor så lenge som mulig. Dengang begynte jeg med studier og hadde ingen betenkligheter med å levere henne fra meg til fremmede mange timer hver dag. I motsetning til idag i mange barnehager, var personalet skolert pedagogisk og på annen ansvarsfull måte.

Bildet jeg har i minnet er at jeg kommer inn i oppholdsrommet uten at min datter vet at jeg er kommet for å hente henne. Med den lille armen rundt en liten pjokk står hun der og trøster ungen som står og gråter. Hun ser på gutten (eller jenta) med et medfølende uttrykk og snakker sitt ikke helt utviklet språk. Hun var altså ikke gamle jenta, men istand til å føle empati.

Med referanse til mine innlegg her om narsissisten som har likhetstrekk med psykopaten, er jeg opptatt av å forstå hvorfor noen mennesker oppfører seg ondskapfullt og lite medfølende mot sine medmennesker - og tør påstå at jeg hvis det er grunnlag for det og kunnskapen er tilstrekkelig om personen "i fråga" - så skal det ikke mye til innnen jeg kjenner "lusa på gangen". Det er mange syke mennesker med denne forstyrrelsen i våre omgivelser. Også i vår egen familie. Og manipuleringene er mangesidet. Man må derfor "kommunisere" med vedk på et visst nivå for å kunne uttale seg. Lytte og lese hva retorikken inneholder. Den kan være rett på sak, men også skjult innen hans egen familie, spesielt hvis han har et økonomisk overtak.

Men i mange tilfeller tror jeg også at kvinner som unnskylder og alltid finner årsaker til "faenskapet" selv lider av en personlighetsforstyrrelse. En kvinne som forlater sin mann, har styrke og intellekt. Og hun finner seg ikke i å bli tråkket på. Lørdagens VG-magasin hadde en interessant artikkel om «alfa-kvinnen»; forfattet av Kristin Spitznogle, som har en fast spalte.

Dr Phil, som ble kjent via «Oprahs show», har nå sine egne show; svært populære og f.t abonnerer jeg på disse og blir ukentlig orientert om de forskjellige temaene. Et som fikk meg til å reflektere over min egen datter var showet "Sibling Abuse". Her hevder han at barn ikke føler empati for andre før de er 5-8 år. Selvom Dr Phil er en svært dyktig psykolog er jeg ikke alltid enig, og med referanse til hans uttalelser har jeg klippet og limt:

«Dr. Phil demonstrates an experiment that psychologists use to see whether kids have developed the ability to empathize. He holds up a card that is black on one side and white on the other. Both sides of the card are shown to the child, then the card is held up with one color facing them. The questions are asked, “What color do you see?” and “What color do I see?” If the child says the same color, they are unable to put themselves in your shoes and see from your perspective, which is the absence of empathy. Experts say kids don’t have the ability to empathize until sometime between the ages of 5 and 8».

Jeg overlater til mine lesere å tolke dette. Spesielt hvordan barnet i dette tilfellet trekker den konklusjonen hun gjør i forhold til den fargen hun tror Dr Phil også ser. Med bakgrunn i dette eksperimentet trekker han den konklusjon at et barn ikke føler empati før han/hun er mye eldre enn 2-3 år. Dette er jeg altså uenig i med henvisning til min lille datter, som bestemt hadde medfølelse med sin lille lekekamerat. Eller?

Personlig tror jeg at barn som får omsorg og empati blir empatiske voksne. Men at personlighten i mange tilfeller er avgjørende for hvordan man reagerer på andre mennesker - selv om man ikke får den omsorgen som ethvert barn trenger.

Salmenes bok - av David

        Dåren sier i sitt hjerte:
        «Det finnes ingen Gud.»
        Deres gjerninger er onde og avskyelige;
        det er ikke én som gjør det gode.
     2 Herren skuer fra himmelen
        ned på menneskene.
        Han vil se om det finnes noen forstandige,
        noen som søker Gud.
     3 Alle er kommet på avveier,
        alle er fordervet.
        Det finnes ikke én som gjør det gode,
        ikke en eneste.
     4 Skjønner de da ingen ting,
        disse ugjerningsmennene?
        De sluker mitt folk som en spiser brød,
        men kaller ikke på Herren.
     5 Men de skal rammes av redsel,
        for Gud er med den rettferdige ætt.
     6 Gjør bare stakkarens plan til skamme!
        Herren er hans tilflukt.

Salomo var sønn av kong David, og ble konge over Israel etter sin far. Navnet betyr "fredelig". Han styrte fra 965-926 før Kristus.