Har gjort meg noen tanker om alle disse menneskene som reiser til Norge og etter kort tid blir trygdet. Selv om SSB ikke holder seg til fakta-tall og later som om problemet ikke er så spesielt stort blandt innvandrere, vet vi at sannheten er noe annet.
Har også gjort meg noen tanker om at det faktisk er mange etnisk norske som må gå kanossagang fra lege til lege hvis de feiler noe diffust. Eksempelvis fibromyalgi, der man fremdeles forgjeves leter etter objektive tegn på at sykdommen er varig og invalidiserende.
Man hører dessuten om mennesker som blir ydmyket i NAV-systemet og det pga døgeniktene som hever seg over andres kompetanse. Mange syke og uføre går år ut og år inn uten relevant hjelp fra Folketrygden. Og kanskje må de i mellomtiden innom sosialkontoret fordi de ikke får endene til å møtes. Dette er vanskelig å akseptere, og enda vanskeligere blir det når man vet at innvandrere til Norge får oppholdtilatelse og trygd på samme tidspunkt!
Har altså gjor meg noen tanker om dette, og det pga en opplevelse jeg hadde på toget forleden. Inn kom en kvinne i 50-årene, slank, brun og mørk i håret. Siden jeg er godt kjent med spanjolers utseende etter lengre opphold i landet, spurte jeg henne fordi vi allerede var kommet i prat: «er du spansk»?
Innen dialogen var et faktum hadde jeg forøvrig notert meg følgende: Kvinnen kom inn i kupeen med 2 store tunge kofferter. Den ene så tung at den ble stående å sperre midtgangen. Den andre løftet hun opp på hatt-hyllen. Ikke uten besvær, det kunne jeg se; og den var tydeligvis tung. Da konduktøren kom, ble det presisert at den store tunge kofferten ikke kunne sperre midtgangen men at min som var mindre og som ikke sperret for noen, kanskje også kunne legges på hatt-hyllen? «Selvsagt», svarte jeg, «men det må jeg ha hjelp til». Den utenlandske kvinnen sa da: «Jeg kan løfte den opp for deg».
Som sagt så gjort. Konduktøren oppdaget så at hun kun hadde billett til Oslo, tiltross for at hun skulle langt inn i Telemark. Hun måtte derfor betale ytterligere en sum. Og idet hun skal betale viser hun frem et bevis på at hun mottar uføre-trygd. Noe som gir henne rabatt på tog og buss.
Kvinnen snakket gebrokkent norsk, hun var ikke spansk, men kunne fortelle at hun var fra Bosnia. Ergo konkluderte jeg med at her var det noe som ikke hang på greip. Kvinnen virket brun og sund helsemessig. Kanskje kom hun fra ferie i Bosnia siden hun kom på toget ved Gardermoen Lufthavn. Besøkt familie og venner muligens? I det hele tatt en vellykket ferie til gamlelandet, som antagelig slett ikke er like raus med trygder som i Norge.
Og forøvrig kan jeg avslutte med - hadde nok ikke denne kvinnens opphold i Norge frem til idag vært av langvarig art. Men allerede var denne kvinnen altså gjort seg fortjent til en trygd på norske skattebetalers bekostning!
Noen som føler seg provosert?
søndag 30. august 2009
lørdag 29. august 2009
Vis ansvar; beskytt barna dine!
Samfunnet er i utvikling. En skremmende utvikling for barna som vokser opp. Mange vil i fremtiden fratas mulighten til å ha både en mor og en far, og vil utsettes for mobbing fra sine jevnaldrene allerede fra de starter på skolen, hvis de møter opp med to stykk mødre eller to stykk fedre. Så langt de egoistiske homsene, som har fått innvilget seg en nyutformet ekteskapslov som skal sørge for at de får de samme rettighetene som heterofiles "normale-siden-tidenes-morgen" forhold mellom mann og kvinne.
Samfunnet er i utvikling og medienes rolle blir stadig mer avgjørende i måten vi påføres inntrykk. Når det gjelder barna våre og deres rolle i samfunnet diskuteres det også nå i Norge om man skal lage nyhetsprogrammer for de minste. De fra 8-12 år. I Sverige har de i flere år kunnet «tilby» de stakkars ubeskyttede små et program som de kaller «Lille-Aktuelt». Eksempelvis har storbrannen i Aten nå nylig vært en nyhet som er blitt presentert som noe man mener barna på død og liv må få med seg. At nyheten om den 11-årige jenta som ble bortført og kidnappet mens foreldrene så på for 18 år siden, også er blitt presentert for det unge publikum, antar jeg som en konsekvens av svenskenes perverse behov i den retning. Med andre ord blir de samme deprimerende nyhetene som voksne må svelge unna hver eneste dag, også aktuelt å presentere for de mest sårbare også her i Norge, hvis de mentalt forstyrrede sosialistene får det som de vil.
Selv har jeg nå bestemt meg for ikke å forholde meg til de nyhetene som presenteres uhemmet på internett via de norske tabloide mediene – med unntak av kun en gang i uken. Og da blir det for min del en papiravis a la VG fordi de har en kryssord jeg ikke kan leve for uten. Jeg har fått nok av grusomme inntrykk fra verden der ute!
Selv er jeg vokst opp som barn i idylliske omgivelser bort fra byens støy, kav og mas. Det samme har mine barn og noe som var en villet handling. Barn bør ikke vokse opp i storbyer! Dette har det vært enighet om i mange år blandt ansvarsfulle foreldre.
Mediene derimot, det være seg TV, radio og aviser både i papir og på nett, har nå forsøkt å fore oss med søppel i altfor mange år. At nyhetskanalene nå får lov til å presentere halshuggede mennesker på TV-skjermen midt på blanke formiddagen er ikke noe nytt. For noen 10-år siden mente man at dette skulle vi beskyttes mot. Og da spesielt via nyheter tidlig på kvelden av hensyn til barna. At filmprogram-tilbudet på TV er basert på billige, innkjøpte amerikanske serier og lavbudsjetterte filmer som attpåtil sendes i reprise, har bidratt til at folk er gått lei. At debatt-program med Stenstrøm&co ble lagt ned, var vel fordi programlederen lot oss si våre meninger etter sendetid. Og dette var ikke politisk korrekt relatert til de kontroversielle temaene den dyktige lederen tok opp med oss. Nei, det beste er at staten tenker for oss. At sosialismen får et gjennombrudd først som sist! De er i full gang og dette har spesielt partiet SV sørget for da de fikk lov til å inta regjeringskontorene for fire år siden. De traumatiserte sosialistene som bare kan være lykkelig når andre har det like vondt som dem!
Samfunnet er i utvikling og medienes rolle blir stadig mer avgjørende i måten vi påføres inntrykk. Når det gjelder barna våre og deres rolle i samfunnet diskuteres det også nå i Norge om man skal lage nyhetsprogrammer for de minste. De fra 8-12 år. I Sverige har de i flere år kunnet «tilby» de stakkars ubeskyttede små et program som de kaller «Lille-Aktuelt». Eksempelvis har storbrannen i Aten nå nylig vært en nyhet som er blitt presentert som noe man mener barna på død og liv må få med seg. At nyheten om den 11-årige jenta som ble bortført og kidnappet mens foreldrene så på for 18 år siden, også er blitt presentert for det unge publikum, antar jeg som en konsekvens av svenskenes perverse behov i den retning. Med andre ord blir de samme deprimerende nyhetene som voksne må svelge unna hver eneste dag, også aktuelt å presentere for de mest sårbare også her i Norge, hvis de mentalt forstyrrede sosialistene får det som de vil.
Selv har jeg nå bestemt meg for ikke å forholde meg til de nyhetene som presenteres uhemmet på internett via de norske tabloide mediene – med unntak av kun en gang i uken. Og da blir det for min del en papiravis a la VG fordi de har en kryssord jeg ikke kan leve for uten. Jeg har fått nok av grusomme inntrykk fra verden der ute!
Selv er jeg vokst opp som barn i idylliske omgivelser bort fra byens støy, kav og mas. Det samme har mine barn og noe som var en villet handling. Barn bør ikke vokse opp i storbyer! Dette har det vært enighet om i mange år blandt ansvarsfulle foreldre.
Mediene derimot, det være seg TV, radio og aviser både i papir og på nett, har nå forsøkt å fore oss med søppel i altfor mange år. At nyhetskanalene nå får lov til å presentere halshuggede mennesker på TV-skjermen midt på blanke formiddagen er ikke noe nytt. For noen 10-år siden mente man at dette skulle vi beskyttes mot. Og da spesielt via nyheter tidlig på kvelden av hensyn til barna. At filmprogram-tilbudet på TV er basert på billige, innkjøpte amerikanske serier og lavbudsjetterte filmer som attpåtil sendes i reprise, har bidratt til at folk er gått lei. At debatt-program med Stenstrøm&co ble lagt ned, var vel fordi programlederen lot oss si våre meninger etter sendetid. Og dette var ikke politisk korrekt relatert til de kontroversielle temaene den dyktige lederen tok opp med oss. Nei, det beste er at staten tenker for oss. At sosialismen får et gjennombrudd først som sist! De er i full gang og dette har spesielt partiet SV sørget for da de fikk lov til å inta regjeringskontorene for fire år siden. De traumatiserte sosialistene som bare kan være lykkelig når andre har det like vondt som dem!
fredag 28. august 2009
Om å utvide maskeringsforbudet
§ 11. Arrangementer på offentlig sted m.v.
Det er forbudt for deltakere i et arrangement som nevnt i første ledd å opptre maskert, unntatt for deltakere i skuespill, maskerade eller lignende. Jfr loven.
Om det skal bli forbudt å iføre seg plagg som skjuler hvem du er, f.eks hijab og burka er et spørsmål nordmenn og politikere nå må ta stilling til! Dette er gjort i Frankrike og Italia og spørsmålet er nå aktuelt i Danmark. Danskene har etter straffelovens § 134 b et forbud mot «maskering på offentlige steder». Denne lovregel finner vi i norsk rett i Politiloven.
Denne lovregel bør nå utvides og overføres til vår egen Straffelov. Hvorvidt hijab kan betegnes som maskering må bero på en utvidende tolkning i så fall. Hva gjelder niqab og burka bør det ikke være noen tvil. Det kan like gjerne være en mann som en kvinne som befinner seg under dette "plagget"; og da vi skal være generelt villige til å identfisere oss blir det problem. Uten maskering vil det dessuten for politiet være enklere å identifisere oss hvis det skulle være et tvilstilfelle, der politiet jo er i sin fulle rett til å be om ID. Under metervis med stoff er det heller ikke umulig å skjule både "det ene og det andre". Et utvidet forbud med utgangspunkt i Politiloven § 11, burde være enkelt å få til på generelt grunnlag. Slik at maskeringsforbudet utvides til å gjelde det offentlige rom i alminnelighet og ikke kun ved møter og demonstrasjoner.
Og ikke minst med dette grepet så unngås konflikt med grunnloven!
Det er forbudt for deltakere i et arrangement som nevnt i første ledd å opptre maskert, unntatt for deltakere i skuespill, maskerade eller lignende. Jfr loven.
Om det skal bli forbudt å iføre seg plagg som skjuler hvem du er, f.eks hijab og burka er et spørsmål nordmenn og politikere nå må ta stilling til! Dette er gjort i Frankrike og Italia og spørsmålet er nå aktuelt i Danmark. Danskene har etter straffelovens § 134 b et forbud mot «maskering på offentlige steder». Denne lovregel finner vi i norsk rett i Politiloven.
Denne lovregel bør nå utvides og overføres til vår egen Straffelov. Hvorvidt hijab kan betegnes som maskering må bero på en utvidende tolkning i så fall. Hva gjelder niqab og burka bør det ikke være noen tvil. Det kan like gjerne være en mann som en kvinne som befinner seg under dette "plagget"; og da vi skal være generelt villige til å identfisere oss blir det problem. Uten maskering vil det dessuten for politiet være enklere å identifisere oss hvis det skulle være et tvilstilfelle, der politiet jo er i sin fulle rett til å be om ID. Under metervis med stoff er det heller ikke umulig å skjule både "det ene og det andre". Et utvidet forbud med utgangspunkt i Politiloven § 11, burde være enkelt å få til på generelt grunnlag. Slik at maskeringsforbudet utvides til å gjelde det offentlige rom i alminnelighet og ikke kun ved møter og demonstrasjoner.
Og ikke minst med dette grepet så unngås konflikt med grunnloven!
torsdag 27. august 2009
Tåka ligger lavt i terrenget om dagen
Snakk om å tåkelegge virkeligheten! Har akkurat sett en debatt der en far forteller at han valgte en annen skole for sin datter enn det som var naturlig avstands messig sett. For hvilken anvarsfull mor eller far vil sende sitt barn til en skole der muslimene er i flertall? Problemstillingen er ikke uaktuell da vi som følger med vi vet hvilke interesser og særinteresser muslimene i Norge har tillagt seg. Går man til hjemmearenaen har vi mødre som aldri har lært seg norsk og der hun nekter å la seg integrere og flakser fremdeles rundt i gatene i flagrende fugleskremselspregede gevanter. Og der barna allerede innen de har lært seg å gå ,iføres hijab. I tillegg har de skaffet seg arabiske TV-kanaler og det ikke uten grunn.
De ønsker for det første ikke å identifisere seg med norsk kultur og vårt levesett. For det andre og tredje og fjerde; ungene får ikke ha norske venner og de får ikke delta i idrettsarrangement på lik linje med norsk etniske barn. Jeg vil anta at på en skole som Mortensrud som ble nevnt som en skole med 98% minoritetselever der er det allerede innført delt svømmeundervisning. Ungene lærer at kropp er noe syndig og dusjer med klærne på. Hva gjelder diverse verdslige feiringer vil jeg vel også tro at på en sånn skole der hopper man bukk over julefeiringer, påskefeiringer og alle de hedenske høytidene vi alltid har feiret og som er en del av norsk kultur.
Spørsmålet er dermed skal vi som nordmenn få lov til å fremholde vårt forhold til norsk kultur og er dette mulig på en skole med 98% muslimer? Selvsagt ikke! Nå har riktignok dagens sosialistiske regjering lykkes med nær sagt å avkristne samfunnet generelt og skolene spesielt, og det er innlysende at med ateistenes holdning til vår kristne kultur så blir det ikke enklere å fastholde vår norske, med muslimsk majoritet. Det er også innlysende.
Hva gjelder barns evne og lyst til å konkurrere så er det heller ikke innlysende at dette er et mål hos muslimer, heller tvert imot. Det gis klare uttrykk for at muslimske ungdommer slutter på skolen etter det 9. trinnet. Disse forsvinner altså ut av bildet og dermed synliggjør et fenomen vi ikke har sans for. Nemlig viktigheten av det å oppmuntre barna våre til å få seg en god utdannelse. Barn blir gjerne smittet av hverandre på godt og vondt. Med andre ord kan det hevdes at den sunde kultur ikke vil bli ivaretatt på en skole med muslimsk majoritet.
De ekstreme eksemplene der bilder av grisunger eller tegninger av de samme blir revet ned fra veggene i offentlige rom skal jeg la ligge. Ei heller skal jeg tematisere det faktum at barna våre blir utsatt for overgrep på skoleveien der muslimske barn også vandrer og blir frastjålet mobiler og lignende.
Nei, vi vet så utmerket godt hvorfor den faren valgte bort Mortensrund skole, vi trenger ikke late som vi ikke forstår eller gjøre som de tre politikerne gjorde på debatt i NRK – tåkelegge faktum med å snakke om hvor "viktig det er for de ovenfor nevnte å lære seg norsk". Dette er bull-shit fordi vi vet at det handler om noe langt mer enn å lære seg norsk. Det handler om det faktum at disse faktisk ikke ønsker å bli «norske» overhode. Det er det det dreier seg om!
De ønsker for det første ikke å identifisere seg med norsk kultur og vårt levesett. For det andre og tredje og fjerde; ungene får ikke ha norske venner og de får ikke delta i idrettsarrangement på lik linje med norsk etniske barn. Jeg vil anta at på en skole som Mortensrud som ble nevnt som en skole med 98% minoritetselever der er det allerede innført delt svømmeundervisning. Ungene lærer at kropp er noe syndig og dusjer med klærne på. Hva gjelder diverse verdslige feiringer vil jeg vel også tro at på en sånn skole der hopper man bukk over julefeiringer, påskefeiringer og alle de hedenske høytidene vi alltid har feiret og som er en del av norsk kultur.
Spørsmålet er dermed skal vi som nordmenn få lov til å fremholde vårt forhold til norsk kultur og er dette mulig på en skole med 98% muslimer? Selvsagt ikke! Nå har riktignok dagens sosialistiske regjering lykkes med nær sagt å avkristne samfunnet generelt og skolene spesielt, og det er innlysende at med ateistenes holdning til vår kristne kultur så blir det ikke enklere å fastholde vår norske, med muslimsk majoritet. Det er også innlysende.
Hva gjelder barns evne og lyst til å konkurrere så er det heller ikke innlysende at dette er et mål hos muslimer, heller tvert imot. Det gis klare uttrykk for at muslimske ungdommer slutter på skolen etter det 9. trinnet. Disse forsvinner altså ut av bildet og dermed synliggjør et fenomen vi ikke har sans for. Nemlig viktigheten av det å oppmuntre barna våre til å få seg en god utdannelse. Barn blir gjerne smittet av hverandre på godt og vondt. Med andre ord kan det hevdes at den sunde kultur ikke vil bli ivaretatt på en skole med muslimsk majoritet.
De ekstreme eksemplene der bilder av grisunger eller tegninger av de samme blir revet ned fra veggene i offentlige rom skal jeg la ligge. Ei heller skal jeg tematisere det faktum at barna våre blir utsatt for overgrep på skoleveien der muslimske barn også vandrer og blir frastjålet mobiler og lignende.
Nei, vi vet så utmerket godt hvorfor den faren valgte bort Mortensrund skole, vi trenger ikke late som vi ikke forstår eller gjøre som de tre politikerne gjorde på debatt i NRK – tåkelegge faktum med å snakke om hvor "viktig det er for de ovenfor nevnte å lære seg norsk". Dette er bull-shit fordi vi vet at det handler om noe langt mer enn å lære seg norsk. Det handler om det faktum at disse faktisk ikke ønsker å bli «norske» overhode. Det er det det dreier seg om!
Sirkus Kongo
Rasisme eller ei. Politisk korrekt eller ei. De siste nyhetene fra sirkus Kongo begynner vel snart å bli en øyeåpner for noen og enhver. Ord blir meningsløse og det er mer og mer problematisk for de fleste å benekte det faktum at negre fremstår som dumme. Det kan selvsagt uttrykkes på en annen og mer politisk korrekt måte, men det enkleste er vel å vise til dr. Watsons teori om negrenes lave IQ og la det bli med det. Forøvrig kan jeg anbefale interesserte å lese "The Bell Curve" av Richard J. Herrnstein og Charles Murray. Boka er omstridt som Nobelprisvinnerens påstand men ikke dessto mindre fakta vi ikke kan fortsette å late som vi ikke er enig i.
http://www.independent.co.uk/news/science/fury-at-dna-pioneers-theory-africans-are-less-intelligent-than-westerners-394898.html
http://www.rense.com/general78/blk.htm
http://www.independent.co.uk/news/science/fury-at-dna-pioneers-theory-africans-are-less-intelligent-than-westerners-394898.html
http://www.rense.com/general78/blk.htm
tirsdag 25. august 2009
Burka og karneval
Hvis det i det hele tatt skulle brukes mye tid på å avgjøre om befolkningen skal få feire karneval hele året, så ville vel de fleste klødd seg i hodebarken og lurt på om det var en fleip. Karneval er forøvrig noe unorsk og forbindes med løssluppen festing i dagevis i Brasil. Imidlertid er denne feiringen tidsbegrenset og det skulle da bare mangle! I Norge har vi også et forhold til karneval; også barne-karneval. Det er artig å kle seg ut som supermann, apekatt eller hva med en drakt som Jan Teigen brukte for å sjarmere Grand Prix-publikum en del år tilbake. Det var et festlig påfunn, men det året fikk Norge - sier og skriver null poeng! Vel, det er godt å kunne agere inn i mellom. Vi trenger denne utløsningen fra dagens kjas og mas!
Men hva om noen bestemte seg for at skjelett-drakten til Jan burde kunne bli et anstendig antrekk både privat og i jobb sammenheng? La oss si det ble mote? Tror nok arbeidsgivere og gode venner og familie hadde tatt noen alvors ord med deg. «Nok er nok, Frida – det var gøy så lenge det varte! Men nå må vi tilbake til hverdagen, og da kan du ikke gå hjemmefra og se ut som om du har rømt fra Gaustad»!
Hva er det jeg forsøker å si her? Jo, det var dette med denne burka'n da. I Danmark har sogar den syriske politikeren Naser Kader foreslått å forby dette teltlignende kostymet - som vel burde falle inn under kategorien et karneval-kostyme. Og – ikke minst - et smakløst sådan. Men det vil man jo også kalle et skjelett-kostyme. I samme genre med andre ord. Vel, danskene de ønsker verken polske håndverkere eller telt-kostymerte kvinner flaksende rundt i gatene; spesielt ikke den siste kategorien. Og på veldig mange måter ligger danskenes intellektuelle nivå høyere enn det norske, spør du meg.
Men hva gjelder denne burka'n så har jo forøvrig noen smarte klesdesignere kommet opp med både en Vålerenga-burka og en norsk inspirert bunads-burka. Men hvordan endte disse stuntene egentlig? Reportasjene viste oss unge muslimske vonbråtne jenter i hijab, som ikke kunne tro hva de så på cat-walken. At noen kunne harselere med burka'n, var visst mer enn de orket ta til seg, de stakkars manipulerte ung-jentene!
Det sies forresten at «de er ikke så mange» de som går rundt og gjemmer seg i metervis med stoff; og ønsker seg karneval hele året. Men trenger det være formildende? Nei, mener jeg – karneval feires i vår tid en gang i året. Og da kan burka'n gjerne for meg komme til heder og verdighet (hvis mulig) men da skal vi tillate oss å more oss like barnslig over denne, som vi morer oss over skjelett-kostymene!
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.5043733
Men som sagt – en gang i året får holde!
Men hva om noen bestemte seg for at skjelett-drakten til Jan burde kunne bli et anstendig antrekk både privat og i jobb sammenheng? La oss si det ble mote? Tror nok arbeidsgivere og gode venner og familie hadde tatt noen alvors ord med deg. «Nok er nok, Frida – det var gøy så lenge det varte! Men nå må vi tilbake til hverdagen, og da kan du ikke gå hjemmefra og se ut som om du har rømt fra Gaustad»!
Hva er det jeg forsøker å si her? Jo, det var dette med denne burka'n da. I Danmark har sogar den syriske politikeren Naser Kader foreslått å forby dette teltlignende kostymet - som vel burde falle inn under kategorien et karneval-kostyme. Og – ikke minst - et smakløst sådan. Men det vil man jo også kalle et skjelett-kostyme. I samme genre med andre ord. Vel, danskene de ønsker verken polske håndverkere eller telt-kostymerte kvinner flaksende rundt i gatene; spesielt ikke den siste kategorien. Og på veldig mange måter ligger danskenes intellektuelle nivå høyere enn det norske, spør du meg.
Men hva gjelder denne burka'n så har jo forøvrig noen smarte klesdesignere kommet opp med både en Vålerenga-burka og en norsk inspirert bunads-burka. Men hvordan endte disse stuntene egentlig? Reportasjene viste oss unge muslimske vonbråtne jenter i hijab, som ikke kunne tro hva de så på cat-walken. At noen kunne harselere med burka'n, var visst mer enn de orket ta til seg, de stakkars manipulerte ung-jentene!
Det sies forresten at «de er ikke så mange» de som går rundt og gjemmer seg i metervis med stoff; og ønsker seg karneval hele året. Men trenger det være formildende? Nei, mener jeg – karneval feires i vår tid en gang i året. Og da kan burka'n gjerne for meg komme til heder og verdighet (hvis mulig) men da skal vi tillate oss å more oss like barnslig over denne, som vi morer oss over skjelett-kostymene!
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.5043733
Men som sagt – en gang i året får holde!
søndag 23. august 2009
«Kampen om makten i samfunnet er innledet»
Hvem har ikke møtt på disse undertrykkede utseende kvinnene på gaten? Personlig blir jeg like uvel hver gang jeg ser dem. Jeg utsetter meg ikke frivillig for et møte med dem. Og siden jeg bor i en bydel der vi relativt sjeldent møter på disse, er jeg (fremdeles) forskånet for å møte mange av dem daglig. Jeg er derfor sjelden i bydeler der jeg tidligere blant annet bodde. Og man skal ikke langt ned i byens sentrum innen man får en følelse av å være i et muslimsk land. De sprader rundt nede i Storgaten som noen fugleskremsler. Ja, endog kvinner med heldekkende stoff fra hode til fot, der jeg kun har skimtet øynene, har jeg måttet passere på mine turer ved Majorstuen.
Da har jeg virkelig store problemer med å styre meg. Jeg får en ubeskrivelig syk trang til å rive av dem dette latterlige plagget de kaller en burka. Men jeg puster dypt og passerer dem uten å mukke. For hva vil konsekvensen av et slikt angrep bety for min egen sikkerhet? Med de erfaringene jeg har hatt med å måtte stå å vente på buss og trikk sammen med disse, så må jeg innrømme at jeg finner det tross alt ikke spesielt fristende å ta meg en sånn frihet. De frekke kommentarene jeg har fått med meg når de står sammen flere enn en og høylydt kommenterer oss - på et norsk som jeg kan forstå, er ikke beroligende. Og i Norge så er vi høflige sies det. Men er det ikke egentlig snakk om feighet?
Igår opplevde jeg for først gang å si nei til en hijab-kledd ung kvinne, som er ansatt hos NSB. Det var en deilig følelse!
Hun satt der denne hijab-kledde unge kvinnen igår på Nasjonalteatret stasjon, i billettluken til NSB. Anledningen bød seg da hun ville selge meg billetter til flytoget jeg skal med en av dagene. Bak meg i køen sto tre andre kunder og ventet på sin tur. På tidspunktet var det bare en luke som var operativ. Men siden jeg ble stående å vente på min tur i luken ved siden av, spurte de bakenfor om ikke jeg ville ta plass i luken til hijab-spetakkelet som straks ble ledig. Jeg svarte med klar røst: «Nei, vettu hva, det får da være en grense»!
Lars Hedegaard skriver flg:
Hijaben er den mest synlige manifestation af det forhold, at en kamp om magten i samfundet er indledt. Uanset om de tildækkede kvinder selv har valgt at iklæde sig muslimsk signalpåklædning, eller om de er blevet tvunget til det, er den muslimske uniform det mest pålidelige barometer på styrkeforholdet mellem frihedens og totalitarismens kræfter. Hijaben er tegnet på, at kvinden enten frivilligt eller under tvang er en soldat i den hær, der gennem 1400 år har stillet alle vantro over for følgende valg: 1) Omvend jer til islam, 2) vil I ikke det, så acceptér en fremtid som retsløse dhimmier, og 3) vil I heller ikke det, går vi til fysisk angreb på jer.
http://www.sappho.dk/dansen-om-burkaen.htm
Legg merke til hvordan han uttrykker seg:
«Hijaben er den mest synlige manifestation af det forhold, at en kamp om magten i samfundet er indledt».
Dette kan på godt norsk oversettes med uttrykket «snikislamisering». Vi er klar over at det foregår og hver gang media setter islamisering på dagsorden blir det et ramaskrik fra befolkningen. Dette er noe som trigger Ola og Kari så til de grader, at de glemmer løfter om skattekutt og stenginger av bomstasjoner – bare de blir hørt. Bare de blir hørt!
Vi husker muhammed-tegningene av Kurt Westergaard, som forøvrig visstnok skal få trykket disse opp på nytt. God bless him!
http://www.faithfreedom.org/Gallery/28.htm
http://www.danishmuhammedcartoons.com/Cartoons.html
Å sjikanere sine medmennesker faller vel forhåpentlig for de fleste ikke naturlig. Men når media slår opp en nyhetssak om en muslim på Grønland - en av våre bydeler i Oslo - som en bydel som tilhører ham. Da ikke bare stusser vi, men blir igjen minnet om hva som skjer i hovedstaden. At denne mannen følte forakt for to forelskede homser er bare en flik av sannheten om disse, som våre politikere har åpnet armene for i årevis. Konsekvensen av dette vet de fleste av oss alt om, og vi føler oss maktesløse! Vi løper til det eneste partiet som lover at Norge skal forbli norsk i fremtiden - bare vi gir dem en sjans.
Jeg skal ikke oppfordre noen til vold og i allefall ikke mot disse menneskene som dreper for å opprettholde æren sin. Men vi kan med enkle grep markere forakten vi føler når vi står overfor denne «snikislamiseringen». Vi kan simpelthen bare bruke ord og kroppsspråk som signaliserer at dette tøvet aksepterer vi ikke i Norge. Ingen ukvemsord - bare likegyldige gester og noen få spissformulerte uttrykk!
Lykke til!
Da har jeg virkelig store problemer med å styre meg. Jeg får en ubeskrivelig syk trang til å rive av dem dette latterlige plagget de kaller en burka. Men jeg puster dypt og passerer dem uten å mukke. For hva vil konsekvensen av et slikt angrep bety for min egen sikkerhet? Med de erfaringene jeg har hatt med å måtte stå å vente på buss og trikk sammen med disse, så må jeg innrømme at jeg finner det tross alt ikke spesielt fristende å ta meg en sånn frihet. De frekke kommentarene jeg har fått med meg når de står sammen flere enn en og høylydt kommenterer oss - på et norsk som jeg kan forstå, er ikke beroligende. Og i Norge så er vi høflige sies det. Men er det ikke egentlig snakk om feighet?
Igår opplevde jeg for først gang å si nei til en hijab-kledd ung kvinne, som er ansatt hos NSB. Det var en deilig følelse!
Hun satt der denne hijab-kledde unge kvinnen igår på Nasjonalteatret stasjon, i billettluken til NSB. Anledningen bød seg da hun ville selge meg billetter til flytoget jeg skal med en av dagene. Bak meg i køen sto tre andre kunder og ventet på sin tur. På tidspunktet var det bare en luke som var operativ. Men siden jeg ble stående å vente på min tur i luken ved siden av, spurte de bakenfor om ikke jeg ville ta plass i luken til hijab-spetakkelet som straks ble ledig. Jeg svarte med klar røst: «Nei, vettu hva, det får da være en grense»!
Lars Hedegaard skriver flg:
Hijaben er den mest synlige manifestation af det forhold, at en kamp om magten i samfundet er indledt. Uanset om de tildækkede kvinder selv har valgt at iklæde sig muslimsk signalpåklædning, eller om de er blevet tvunget til det, er den muslimske uniform det mest pålidelige barometer på styrkeforholdet mellem frihedens og totalitarismens kræfter. Hijaben er tegnet på, at kvinden enten frivilligt eller under tvang er en soldat i den hær, der gennem 1400 år har stillet alle vantro over for følgende valg: 1) Omvend jer til islam, 2) vil I ikke det, så acceptér en fremtid som retsløse dhimmier, og 3) vil I heller ikke det, går vi til fysisk angreb på jer.
http://www.sappho.dk/dansen-om-burkaen.htm
Legg merke til hvordan han uttrykker seg:
«Hijaben er den mest synlige manifestation af det forhold, at en kamp om magten i samfundet er indledt».
Dette kan på godt norsk oversettes med uttrykket «snikislamisering». Vi er klar over at det foregår og hver gang media setter islamisering på dagsorden blir det et ramaskrik fra befolkningen. Dette er noe som trigger Ola og Kari så til de grader, at de glemmer løfter om skattekutt og stenginger av bomstasjoner – bare de blir hørt. Bare de blir hørt!
Vi husker muhammed-tegningene av Kurt Westergaard, som forøvrig visstnok skal få trykket disse opp på nytt. God bless him!
http://www.faithfreedom.org/Gallery/28.htm
http://www.danishmuhammedcartoons.com/Cartoons.html
Å sjikanere sine medmennesker faller vel forhåpentlig for de fleste ikke naturlig. Men når media slår opp en nyhetssak om en muslim på Grønland - en av våre bydeler i Oslo - som en bydel som tilhører ham. Da ikke bare stusser vi, men blir igjen minnet om hva som skjer i hovedstaden. At denne mannen følte forakt for to forelskede homser er bare en flik av sannheten om disse, som våre politikere har åpnet armene for i årevis. Konsekvensen av dette vet de fleste av oss alt om, og vi føler oss maktesløse! Vi løper til det eneste partiet som lover at Norge skal forbli norsk i fremtiden - bare vi gir dem en sjans.
Jeg skal ikke oppfordre noen til vold og i allefall ikke mot disse menneskene som dreper for å opprettholde æren sin. Men vi kan med enkle grep markere forakten vi føler når vi står overfor denne «snikislamiseringen». Vi kan simpelthen bare bruke ord og kroppsspråk som signaliserer at dette tøvet aksepterer vi ikke i Norge. Ingen ukvemsord - bare likegyldige gester og noen få spissformulerte uttrykk!
Lykke til!
fredag 21. august 2009
Justismord og henleggelser
Hva innebærer det å ha en psykisk utviklingshemming, må være en adekvat spørsmålsstilling når retten skal avgjøre om vedkommende som stilles for retten for et drap er tilregnelig. Straffeloven omtaler grunnvilkår for straffansvar. I kapittel 3 står det:
§ 20. Tilregnelighet
For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er
a)
under 15 år,
b)
psykotisk,
c)
psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller
d)
har en sterk bevissthetsforstyrrelse.
Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.
Lovbryteren er altså ikke tilregnelig hvis han er «psykisk utviklingshemmet». Tore Sandberg har gjort det til sin oppgave her i livet å finne frem til mennesker som han kan tjene penger på. Han har blant annet nylig kommet med uttalelser om Orderuddrapene som han fikk mye pes for av politiet. Idag ser vi at han har tatt saken til en mann som har sittet i fengsel i mange år for et drap. Statsadvokaten og Knut Storberget setter opp sin mest alvorlige mine og sier at dette må det gjøres noe med. Drapsmannen er en mann av få ord men virker ikke spesielt utviklingshemmet der han forteller oss at han skal kjøpe hus for pengene han snart (forhåpentlig) vil få. Det er snakk om store summer og i dette tilfellet visstnok 20 millioner. Penger som tas av statskassen eller rettere sagt dine og min penger.
Tidsskrift for den norske legeforening har i en artikkel skrevet om utviklingshemming og psykisk helse blant disse menneskene. Artiklen starter med å hevde at «mennesker med psykisk utviklingshemning har høy forekomst av psykiatriske lidelser». Med andre ord tilleggsdiagnoser. Det står videre i artiklen:
Av 48 utviklingshemmede i en kommune ble 28 utvalgt pga. mulig psykiatrisk problemstilling. Psykiatrisk undersøkelse av disse ble basert på all tilgjengelig informasjon, samt kontakt med omsorgsgivere, i tillegg til den individuelle undersøkelsen. Vurderingen av graden av utviklingshemning ble justert for 19 personer. Det ble funnet 32 nye psykiatriske diagnoser.
Legg merke til at her har man «justert» utviklingshemmingen for 19 personer. Dette forstår jeg dit hen at noen antas å være mer/mindre «hemmet i sin utvikling» enn andre . I psykiatrien endrer man stadig vekk oppfatninger av folks mentale helse. Psykologer kan kanskje ha skrevet en avhandling til eksamen om psykopati. Men 30 år etter har de egentlig ikke peiling på hva denne personlighetsforstyrrelsen egentlig betyr for ofrene for denne type overgrep. Ofrene for disse psykopatene får faktisk ingen hjelp. Dette er tankevekkende.
Men hva med ofrene og de etterlatte etter drapsmenn, som etter sigende ikke var «tilregnelig på handlingstidspunktet»? Dagens mann som for x-antall år siden ble dømt til sikring, skal nå etter sigende ha vært så syk av sin hemming at han nå dras frem fra glemselen for om mulig å bli en ny sak for et eventuelt justismord i Norge. Det begynner å bli mistenkelig mange av dem; spør du meg.
Etter som jeg er opptatt av rettssikkerhet for Ola og Kari Nordmann er det naturlig for meg å gjøre meg noen tanker i ettertid av det jeg selv har erfart med rettsvesenet. Forliksrådet ble satt i fokus der jeg selv var en av partene. Statsadvokaten har definert FR's leder sin oppførsel som «grov uforstand i tjenesten». Dette medfører bøter i følge loven, men vedkommende går allikevel fri straffmessig.
Sammenligningsgrunnlaget er selvsagt tynt og jeg skal ikke dvele så mye ved min egen sak. Men når vi vet at henleggelsesprosenten er så høy rundt om hos politiet, må man faktisk anta at mange skyldige går fri. Men hvis det er sånn at Domstolen vår er så slepphendt at faren for justismord er overhengende - da er vel min påstand om manglende rettssikkerhet kanskje ikke så langt unna sannheten?
§ 20. Tilregnelighet
For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er
a)
under 15 år,
b)
psykotisk,
c)
psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller
d)
har en sterk bevissthetsforstyrrelse.
Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.
Lovbryteren er altså ikke tilregnelig hvis han er «psykisk utviklingshemmet». Tore Sandberg har gjort det til sin oppgave her i livet å finne frem til mennesker som han kan tjene penger på. Han har blant annet nylig kommet med uttalelser om Orderuddrapene som han fikk mye pes for av politiet. Idag ser vi at han har tatt saken til en mann som har sittet i fengsel i mange år for et drap. Statsadvokaten og Knut Storberget setter opp sin mest alvorlige mine og sier at dette må det gjøres noe med. Drapsmannen er en mann av få ord men virker ikke spesielt utviklingshemmet der han forteller oss at han skal kjøpe hus for pengene han snart (forhåpentlig) vil få. Det er snakk om store summer og i dette tilfellet visstnok 20 millioner. Penger som tas av statskassen eller rettere sagt dine og min penger.
Tidsskrift for den norske legeforening har i en artikkel skrevet om utviklingshemming og psykisk helse blant disse menneskene. Artiklen starter med å hevde at «mennesker med psykisk utviklingshemning har høy forekomst av psykiatriske lidelser». Med andre ord tilleggsdiagnoser. Det står videre i artiklen:
Av 48 utviklingshemmede i en kommune ble 28 utvalgt pga. mulig psykiatrisk problemstilling. Psykiatrisk undersøkelse av disse ble basert på all tilgjengelig informasjon, samt kontakt med omsorgsgivere, i tillegg til den individuelle undersøkelsen. Vurderingen av graden av utviklingshemning ble justert for 19 personer. Det ble funnet 32 nye psykiatriske diagnoser.
Legg merke til at her har man «justert» utviklingshemmingen for 19 personer. Dette forstår jeg dit hen at noen antas å være mer/mindre «hemmet i sin utvikling» enn andre . I psykiatrien endrer man stadig vekk oppfatninger av folks mentale helse. Psykologer kan kanskje ha skrevet en avhandling til eksamen om psykopati. Men 30 år etter har de egentlig ikke peiling på hva denne personlighetsforstyrrelsen egentlig betyr for ofrene for denne type overgrep. Ofrene for disse psykopatene får faktisk ingen hjelp. Dette er tankevekkende.
Men hva med ofrene og de etterlatte etter drapsmenn, som etter sigende ikke var «tilregnelig på handlingstidspunktet»? Dagens mann som for x-antall år siden ble dømt til sikring, skal nå etter sigende ha vært så syk av sin hemming at han nå dras frem fra glemselen for om mulig å bli en ny sak for et eventuelt justismord i Norge. Det begynner å bli mistenkelig mange av dem; spør du meg.
Etter som jeg er opptatt av rettssikkerhet for Ola og Kari Nordmann er det naturlig for meg å gjøre meg noen tanker i ettertid av det jeg selv har erfart med rettsvesenet. Forliksrådet ble satt i fokus der jeg selv var en av partene. Statsadvokaten har definert FR's leder sin oppførsel som «grov uforstand i tjenesten». Dette medfører bøter i følge loven, men vedkommende går allikevel fri straffmessig.
Sammenligningsgrunnlaget er selvsagt tynt og jeg skal ikke dvele så mye ved min egen sak. Men når vi vet at henleggelsesprosenten er så høy rundt om hos politiet, må man faktisk anta at mange skyldige går fri. Men hvis det er sånn at Domstolen vår er så slepphendt at faren for justismord er overhengende - da er vel min påstand om manglende rettssikkerhet kanskje ikke så langt unna sannheten?
torsdag 20. august 2009
Advarsel!
Norwegian Air er helt greit! Har flydd med dem flere ganger og har ikke noe å utsette på dette selskapet. At de utnytter unge jenter og gutter er vel ikke ukjent. Selskapet hadde ikke kunnet konkurrere med SAS hvis de ikke hadde hatt unge, reiselystne ungdommer i stallen. For er man ung da prioriterer man annerledes. Derfor kan Kjos selge billige flybilletter. Og allikevel holde hjulene i gang.
Idag fikk jeg meg imidlertid et sjokk. Jeg skal en av dagene til Ålborg via København. Billetter er bestilt og betalt via Visa på nett. Og alt var klappet og klart inntil «noe kom opp». Reisen er et faktum men den bør utsettes. Dette ser ikke ut til å være et problem om man går inn på Norwegians hjemmesider. Og ombestille billettene kan gjøres av deg på nett, men tiltross for at jeg fikk en «profil» glemte jeg dette ganske fort, da dette tydeligvis ikke fungerer som det skal.
Ringte derfor det dyre 815 – numret der jeg fikk et par valg. Det måtte 5-6 forsøk til for å kunne konstatere at dette heller ikke fungerte. Jeg fikk jenter på tråden som ikke var gode nok i norsk. Å måtte bokstavere «alt» går tregt, og siden jeg betaler den dyre telefonsamtalen, forventer jeg rask ekspedisjon. Dessuten ble jeg koblet ut 2 ganger. Fant tilslutt frem til et alternativt 815-nummer og fikk igjen en følelse av at de holdt på å finne opp hjulet på nytt! Siden det gikk i sneglefart fikk jeg imidlertid sjansen til å legge inn noen ekstra ord og jeg spurte da «hva koster det forresten å ombestille»? Jeg tenkte meg noe rundt 250-300 kroner i gebyr. Det koster 380 kroner svarte stemmen i den andre enden.
Min umiddelbare reaksjon var «jøss 400 kroner». Stemmen fortsatte: «380 kroner for en strekning.» Hjernecellene regnet da raskt ut 380 x 2 = 760 kroner og jeg svarte da: «jøss, det er jo hva en tur/retur flybillett koster»! Stemmen la til: «det koster 380 pr strekning». Og siden jeg må fly via København betød dette i realiteten 4 strekninger. Med andre ord sier og skriver 1520 kroner!
Nå vel, herved er du advart. Jeg ombestiller ikke billetten; selvsagt - og finner andre utveier. Men dette bør vel strengt tatt bli en sak for Forbrukerrådet!
Idag fikk jeg meg imidlertid et sjokk. Jeg skal en av dagene til Ålborg via København. Billetter er bestilt og betalt via Visa på nett. Og alt var klappet og klart inntil «noe kom opp». Reisen er et faktum men den bør utsettes. Dette ser ikke ut til å være et problem om man går inn på Norwegians hjemmesider. Og ombestille billettene kan gjøres av deg på nett, men tiltross for at jeg fikk en «profil» glemte jeg dette ganske fort, da dette tydeligvis ikke fungerer som det skal.
Ringte derfor det dyre 815 – numret der jeg fikk et par valg. Det måtte 5-6 forsøk til for å kunne konstatere at dette heller ikke fungerte. Jeg fikk jenter på tråden som ikke var gode nok i norsk. Å måtte bokstavere «alt» går tregt, og siden jeg betaler den dyre telefonsamtalen, forventer jeg rask ekspedisjon. Dessuten ble jeg koblet ut 2 ganger. Fant tilslutt frem til et alternativt 815-nummer og fikk igjen en følelse av at de holdt på å finne opp hjulet på nytt! Siden det gikk i sneglefart fikk jeg imidlertid sjansen til å legge inn noen ekstra ord og jeg spurte da «hva koster det forresten å ombestille»? Jeg tenkte meg noe rundt 250-300 kroner i gebyr. Det koster 380 kroner svarte stemmen i den andre enden.
Min umiddelbare reaksjon var «jøss 400 kroner». Stemmen fortsatte: «380 kroner for en strekning.» Hjernecellene regnet da raskt ut 380 x 2 = 760 kroner og jeg svarte da: «jøss, det er jo hva en tur/retur flybillett koster»! Stemmen la til: «det koster 380 pr strekning». Og siden jeg må fly via København betød dette i realiteten 4 strekninger. Med andre ord sier og skriver 1520 kroner!
Nå vel, herved er du advart. Jeg ombestiller ikke billetten; selvsagt - og finner andre utveier. Men dette bør vel strengt tatt bli en sak for Forbrukerrådet!
onsdag 19. august 2009
Har vi nytte av meklinger og ombud og råd?
Etter diverse møter og forhold til instanser som visstnok skal ivareta mine interesser, så er jeg mildest talt oppgitt.
Her følger en beskrivelse av hva et «ombud» skal være for den enkelte innbygger i sitt møte med forvaltningen.
Ombudsmannens oppgave er å kontrollere offentlige myndigheter, det vi også kaller forvaltningen. Kontrollen skal bidra til å sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte borger. Virksomheten kan sees som et tillegg og et alternativ til domstolenes kontroll med forvaltningen. Stortingets og domstolenes virksomhet ligger ikke under ombudsmannens arbeidsområde. Kontrollen settes i verk hovedsakelig på grunnlag av klager fra publikum, men ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak. Ombudsmannen kan gjennomføre undersøkelser og han har rett til å si sin mening. Forvaltningen retter seg etter ombudsmannens anbefalinger, men er ikke rettslig forpliktet til det.
Legg merke til at ombudsmannens rolle er innskrenket. Han har «rett til å si sin mening». Videre: «Forvaltningen retter seg etter ombudsmannens anbefalinger, men er ikke rettslig forpliktet til det». Forvaltningen «retter seg etter» står det her. Med andre ord beskrivende for hva et offentlig kontor etter å ha hørt fra Sivilombudsmannen f eks «gjør». Ønsketenkning! Ikke noe annet kan beskrive den tilstanden. Offentlige kontorer gjør akkurat som de vil; ja sånn fremstår det for de fleste av oss. De tillater å herse med oss, og nåde deg om du fremstår som mer oppegående enn disse, som jeg tidligere har omtalt som døgenikter – forøvrig – da er du solgt på det åpne markedet, der personer med forskjellige personlighetsforstyrrelser herjer som verst.
Det samme med Fylkesmannen. Han/hun har riktignok som Sivilombudsmannen juridisk bakgrunn og er kjent med lover og regler. Men disse kan igjen bare veilede Forvaltningen. Og så lenge FV gjør som de vil uten at det får konsekvenser for hva som skjer med skjebnene som havner i klørne deres, er det ingen mening med disse statlig, opprettede instanser. Men de forblir en ekstra utgift på statsbudsjettet.
Noen av disse rådene som stilles til disposisjon for oss innbyggere har jurister i sin stall. Forbrukerrådet er et at disse. Forliksrådet derimot har det IKKE - noe jeg har beskrevet konsekvensen av her. At disse rådene eller meglingene skal bidra til å få saker i rettssystemet unna er det vel ingn tvil om. Men når konsekvensen for folk flest er manglende rettssikkerhet og en stor mulighet for at problemet blir større enn det i utgangspunktet var - fordi vi må forholde oss til døgeniktene, da mener jeg vi må avskaffe disse «rådene». Hva hjelper det meg å møte i Forliksrådet med legmenn som handler ut fra trynefaktoren eller noe som ligner galskap i n'te potens, når jeg høyst sannsynlig må veien om Tingretten? For staten imidlertid er det innbringende, men samtidig en trussel bak speilet hvis vi ikke aksepterer avgjørelsene som fattes nederst i systemet.
1.Det koster gebyrer for hver instans du skal gjennom
2.Trussel om enda større utgifter, skal avskrekke deg fra å gå videre med urettferdigheten. Det er ikke for ingenting at staten ikke gir deg fri rettshjelp i alle saker.
Her følger en beskrivelse av hva et «ombud» skal være for den enkelte innbygger i sitt møte med forvaltningen.
Ombudsmannens oppgave er å kontrollere offentlige myndigheter, det vi også kaller forvaltningen. Kontrollen skal bidra til å sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte borger. Virksomheten kan sees som et tillegg og et alternativ til domstolenes kontroll med forvaltningen. Stortingets og domstolenes virksomhet ligger ikke under ombudsmannens arbeidsområde. Kontrollen settes i verk hovedsakelig på grunnlag av klager fra publikum, men ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak. Ombudsmannen kan gjennomføre undersøkelser og han har rett til å si sin mening. Forvaltningen retter seg etter ombudsmannens anbefalinger, men er ikke rettslig forpliktet til det.
Legg merke til at ombudsmannens rolle er innskrenket. Han har «rett til å si sin mening». Videre: «Forvaltningen retter seg etter ombudsmannens anbefalinger, men er ikke rettslig forpliktet til det». Forvaltningen «retter seg etter» står det her. Med andre ord beskrivende for hva et offentlig kontor etter å ha hørt fra Sivilombudsmannen f eks «gjør». Ønsketenkning! Ikke noe annet kan beskrive den tilstanden. Offentlige kontorer gjør akkurat som de vil; ja sånn fremstår det for de fleste av oss. De tillater å herse med oss, og nåde deg om du fremstår som mer oppegående enn disse, som jeg tidligere har omtalt som døgenikter – forøvrig – da er du solgt på det åpne markedet, der personer med forskjellige personlighetsforstyrrelser herjer som verst.
Det samme med Fylkesmannen. Han/hun har riktignok som Sivilombudsmannen juridisk bakgrunn og er kjent med lover og regler. Men disse kan igjen bare veilede Forvaltningen. Og så lenge FV gjør som de vil uten at det får konsekvenser for hva som skjer med skjebnene som havner i klørne deres, er det ingen mening med disse statlig, opprettede instanser. Men de forblir en ekstra utgift på statsbudsjettet.
Noen av disse rådene som stilles til disposisjon for oss innbyggere har jurister i sin stall. Forbrukerrådet er et at disse. Forliksrådet derimot har det IKKE - noe jeg har beskrevet konsekvensen av her. At disse rådene eller meglingene skal bidra til å få saker i rettssystemet unna er det vel ingn tvil om. Men når konsekvensen for folk flest er manglende rettssikkerhet og en stor mulighet for at problemet blir større enn det i utgangspunktet var - fordi vi må forholde oss til døgeniktene, da mener jeg vi må avskaffe disse «rådene». Hva hjelper det meg å møte i Forliksrådet med legmenn som handler ut fra trynefaktoren eller noe som ligner galskap i n'te potens, når jeg høyst sannsynlig må veien om Tingretten? For staten imidlertid er det innbringende, men samtidig en trussel bak speilet hvis vi ikke aksepterer avgjørelsene som fattes nederst i systemet.
1.Det koster gebyrer for hver instans du skal gjennom
2.Trussel om enda større utgifter, skal avskrekke deg fra å gå videre med urettferdigheten. Det er ikke for ingenting at staten ikke gir deg fri rettshjelp i alle saker.
Novasol er ikke det eneste byrået!
http://www.vacasol.no/
Det har lenge sett ut for meg som om Novasol er den eneste muligheten på leiemarkedet, hva gjelder hus og hytter i utlandet og i Norge.
Så er ikke tilfelle og jeg har gleden av å tipse deg om andre muligheter. Nemlig Vacasol! Administrert av en tidligere medarbeider i Novasol. At han har startet egen bedrift over det samme konseptet er interessant. Sånt er jo sjelden populært, og sier meg at forholdene rundt dette initiativet har vært omdiskutert. Administrerende sjef i Vacasol hadde dessuten vært ansatt i Novasol i nær opp til 15 år i flg informasjon via google.
Etter å ha googlet på søkeordene: "novasol + klage", dukket forøvrig opp flere linker til misfornøyde kunder av Novasol, og en går så langt å kalle deres forretningspolicy for mafia-metoder!
Diverse x-gjestekommentarer kan leses via disse linkene:
http://novasur.no/index.html
http://ungdomsfamilie.net/index.php?q=novasol
http://www.novasol.webbyen.dk/vishjemmeside_privat.asp?mode=top_frame&side=&id=107344
http://debat.sol.dk/show.fcgi?category=6&conference=73&posting=1086966
Det har lenge sett ut for meg som om Novasol er den eneste muligheten på leiemarkedet, hva gjelder hus og hytter i utlandet og i Norge.
Så er ikke tilfelle og jeg har gleden av å tipse deg om andre muligheter. Nemlig Vacasol! Administrert av en tidligere medarbeider i Novasol. At han har startet egen bedrift over det samme konseptet er interessant. Sånt er jo sjelden populært, og sier meg at forholdene rundt dette initiativet har vært omdiskutert. Administrerende sjef i Vacasol hadde dessuten vært ansatt i Novasol i nær opp til 15 år i flg informasjon via google.
Etter å ha googlet på søkeordene: "novasol + klage", dukket forøvrig opp flere linker til misfornøyde kunder av Novasol, og en går så langt å kalle deres forretningspolicy for mafia-metoder!
Diverse x-gjestekommentarer kan leses via disse linkene:
http://novasur.no/index.html
http://ungdomsfamilie.net/index.php?q=novasol
http://www.novasol.webbyen.dk/vishjemmeside_privat.asp?mode=top_frame&side=&id=107344
http://debat.sol.dk/show.fcgi?category=6&conference=73&posting=1086966
tirsdag 18. august 2009
«Grov uforstand i tjenesten»
Anmeldelse av Forliksrådets leder Anne Marie Oudmayer er behandlet av statsadvokaten. Avgjørelsen er ikke oppsiktsvekkende noe jeg har omtalt her tidligere om politiets henleggelser på samlebåndprinsippet. Men interessant og tilfredsstillende for min del. Se min klage til Fylkesmannen der min surrealistiske opplevelse av en mekling er presentert.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/saken-min-erfaring-med-forliksradet.html...
1. En henleggelse kan avgjøres av to (eller flere?) grunner. Den mest kjente er vel «etter bevisets stilling» som betyr at politiet ikke har funnet «nok» beviser mot deg. Eller «intet straffbart forhold» som betyr at det ikke finnes en lov som regulerer forholdet. Hva gjelder etterforsking sier Straffprosessloven flg:
§ 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
Politiets henleggelses-prosent er høy. Og - en henleggelse etterfulgt av statsadvokatens bedømming av saken kan ikke påklages, jfr straffeprosessloven §59a siste ledd.
Forliksrådets medlemmer har flere lignende saker på samvittigheten, jfr min tidligere referanse til Siemens sak.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/oppsiktsvekkende-u-kultur-i.html
At FR's medlemmer her slipper unna påtale er tankevekkende. Det som i tillegg er tankevekkende er at tiltross for statsadvokatens henleggelse, i tråd med politiets - i utgangspunktet henleggelse - som forøvrig ble henlagt med henvisning til en «feil-kodet» sak om underslag – så er nå sakens «tema» omgjort av statsdvokaten. Fra min anmeldelse med begrunnelse: «sjikane og utilbørlig oppførsel under mekling i FR» - til å bli et tema om «grov uforstand i tjenesten».
Straffelovens bestemmelse sier flg:
§ 325. Med Bøder straffes den Embeds- eller Bestillingsmand, der
1.
viser grov Uforstand i Tjenesten, eller
2.
foretager nogen Handling, der paa Grund af hans Stilling er ham forbudt, eller
3.
under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen, eller
4.
i Anledning af Tjenesten gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod foresatte eller underordnede, eller
5.
udenfor Tjenesten udviser et Forhold, som gjør ham uværdig til eller virker nedbrydende paa den for Stillingen fornødne Tillid eller Agtelse,
I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes.
Anne M. Oudmayer som offentlig tjenestemann har vist «grov uforstand i tjenesten». Hun har som min ordlyd lød: «gjort seg skyldig i utilbørlig opptreden» under megling. Hvilken ordlyd man velger er ikke for meg interessant. Men «grov uforstand i tjenesten» er et sterkere uttrykk; og jeg er fornøyd med den avgjørelsen. Hun burde vel ha fått seg en smekk i form av en bot. Og som det står i loven: «I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes».
Så hvordan få stoppet dette som tydeligvis er blitt u-kultur i Forliksrådet? Vel, ved gjentatte ganger å fokusere på denslags utilbørlig oppførsel. Og her har jeg tillatt meg å benytte meg av bloggens form, som jeg håper når ut til lesere som ønsker informeres og som selv kan lære av andres erfaring med det for øye at de selv anmelder når tiden er inne for det.
«Du skal ikke tåle så innerlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!»
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/saken-min-erfaring-med-forliksradet.html...
1. En henleggelse kan avgjøres av to (eller flere?) grunner. Den mest kjente er vel «etter bevisets stilling» som betyr at politiet ikke har funnet «nok» beviser mot deg. Eller «intet straffbart forhold» som betyr at det ikke finnes en lov som regulerer forholdet. Hva gjelder etterforsking sier Straffprosessloven flg:
§ 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
Politiets henleggelses-prosent er høy. Og - en henleggelse etterfulgt av statsadvokatens bedømming av saken kan ikke påklages, jfr straffeprosessloven §59a siste ledd.
Forliksrådets medlemmer har flere lignende saker på samvittigheten, jfr min tidligere referanse til Siemens sak.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/oppsiktsvekkende-u-kultur-i.html
At FR's medlemmer her slipper unna påtale er tankevekkende. Det som i tillegg er tankevekkende er at tiltross for statsadvokatens henleggelse, i tråd med politiets - i utgangspunktet henleggelse - som forøvrig ble henlagt med henvisning til en «feil-kodet» sak om underslag – så er nå sakens «tema» omgjort av statsdvokaten. Fra min anmeldelse med begrunnelse: «sjikane og utilbørlig oppførsel under mekling i FR» - til å bli et tema om «grov uforstand i tjenesten».
Straffelovens bestemmelse sier flg:
§ 325. Med Bøder straffes den Embeds- eller Bestillingsmand, der
1.
viser grov Uforstand i Tjenesten, eller
2.
foretager nogen Handling, der paa Grund af hans Stilling er ham forbudt, eller
3.
under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen, eller
4.
i Anledning af Tjenesten gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod foresatte eller underordnede, eller
5.
udenfor Tjenesten udviser et Forhold, som gjør ham uværdig til eller virker nedbrydende paa den for Stillingen fornødne Tillid eller Agtelse,
I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes.
Anne M. Oudmayer som offentlig tjenestemann har vist «grov uforstand i tjenesten». Hun har som min ordlyd lød: «gjort seg skyldig i utilbørlig opptreden» under megling. Hvilken ordlyd man velger er ikke for meg interessant. Men «grov uforstand i tjenesten» er et sterkere uttrykk; og jeg er fornøyd med den avgjørelsen. Hun burde vel ha fått seg en smekk i form av en bot. Og som det står i loven: «I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes».
Så hvordan få stoppet dette som tydeligvis er blitt u-kultur i Forliksrådet? Vel, ved gjentatte ganger å fokusere på denslags utilbørlig oppførsel. Og her har jeg tillatt meg å benytte meg av bloggens form, som jeg håper når ut til lesere som ønsker informeres og som selv kan lære av andres erfaring med det for øye at de selv anmelder når tiden er inne for det.
«Du skal ikke tåle så innerlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!»
mandag 17. august 2009
Billig og billig fru Blom!
Det er vel ikke lov. Men de gjør det allikevel. Har skrevet om Ving-reiser her tidligere fordi de ikke følger vanlige spilleregler hva gjelder å forholde seg til fakta om hotellene. Idag igjen en artikkel i en Oslo-avis der man kan logge seg på for informasjon om reiser som nå selges «billig». Saga Nova hotel i Palma Nova er et Ving-hotel, i bydelen der det forøvrig var terrorvirksomhet for en uke siden - annonserer med en pris på 1800 kroner per person i enkeltværelse. Med andre ord må man betale 3.600 kroner for rommet hvis man er to. Men det kan også oppfattes dit hen at jeg som singel må kunne benytte meg av det samme rommet. Og da vet vi at vi som single må betale ekstra. Med andre ord vil du da oppdage at det vil koste deg 3.311 kroner for rommet iflg Vings kalkuleringer.
Og selvsagt vet vi at dette et et salgstriks. Kroner 1800 høres ikke mye ut; 3.600 kroner er plutselig mer. Og der igjen - annonsen er ment å forvirre oss single. Differansen mellom prisen for 2 personer og 1 person er dessuten kun 300 kroner iflg Ving. Henger dette på greip, da? Jeg som singel er jo enklere å forholde seg til hva gjelder vaskepersonale for eksempel. Forhåpentlig lager jeg mindre støy og sånn sett er til et mindre problem enn et par voksne. Eller ett par unge jenter eller gutter!
Nå hevder reiseselskapene at flyene må fylles opp. De er allerede bestilt og betalt for. Og flyreisen bør derfor ikke bekymre selskapenes budsjett. Det samme med hotellene, som nok byr på større problemer. Men hvorfor dette forsøket på å lure kunden med pris-trikset?
Etter å ha abbonert på finn.no i sommer for om mulig å få en «billig» pakkereise til solfylte land, har jeg merket meg at Ving frem til nå ikke har annonsert billig-reisene sine på andre måter enn via «kun fly-konseptet». Nå annonseres det med «spesifiserte» hotell. Men er det billigere av den grunn? Går du inn på de annonserte hotellene i artiklen, vil du se at hotellene omtales som «slitte» og høyst sannsynlig vil du få utdelt det simpleste rommet. Du har jo ikke krav på et bra rom til «den prisen» vil de nok si om du klager.
Jeg viser forøvrig til lignende innlegg på bloggen, blant annet denne:
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/billig-og-enkelt-til-syden.html
Og selvsagt vet vi at dette et et salgstriks. Kroner 1800 høres ikke mye ut; 3.600 kroner er plutselig mer. Og der igjen - annonsen er ment å forvirre oss single. Differansen mellom prisen for 2 personer og 1 person er dessuten kun 300 kroner iflg Ving. Henger dette på greip, da? Jeg som singel er jo enklere å forholde seg til hva gjelder vaskepersonale for eksempel. Forhåpentlig lager jeg mindre støy og sånn sett er til et mindre problem enn et par voksne. Eller ett par unge jenter eller gutter!
Nå hevder reiseselskapene at flyene må fylles opp. De er allerede bestilt og betalt for. Og flyreisen bør derfor ikke bekymre selskapenes budsjett. Det samme med hotellene, som nok byr på større problemer. Men hvorfor dette forsøket på å lure kunden med pris-trikset?
Etter å ha abbonert på finn.no i sommer for om mulig å få en «billig» pakkereise til solfylte land, har jeg merket meg at Ving frem til nå ikke har annonsert billig-reisene sine på andre måter enn via «kun fly-konseptet». Nå annonseres det med «spesifiserte» hotell. Men er det billigere av den grunn? Går du inn på de annonserte hotellene i artiklen, vil du se at hotellene omtales som «slitte» og høyst sannsynlig vil du få utdelt det simpleste rommet. Du har jo ikke krav på et bra rom til «den prisen» vil de nok si om du klager.
Jeg viser forøvrig til lignende innlegg på bloggen, blant annet denne:
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/billig-og-enkelt-til-syden.html
lørdag 15. august 2009
Saken - «min erfaring med Forliksrådet»
Min surrealistiske opplevelse av Forliksrådet i Oslo/Akershus tidligere i sommer er omtalt her og jeg har lovet at den skal frem i lyset. Jeg har fulgt spillereglene så langt jeg kan forstå at jeg skal følge disse. Arkivet ved underdirektør Kluften hos Fylkesmannen har gitt inntrykk av at hun trenerer ethvert innspill fra min side der jeg etterlyser en legitim grunn til at klagen min ikke er offentlig journalført. Hun virker tungnem mildt sagt, og har prestert å kommunisere med meg i 38 – trettiåtte e-mailer - uten å gi meg en vettug grunn til at hun unnlater å gjøre den offentlig. Av den grunn offentliggjør jeg den her.
Klagen min vil det ta minst 3 måneder å behandle. Det er mye å klage på i dette landet så jeg betviler ikke dette. Hva Forliksrådet vil svare på min klage er vel innlysende. For tatt innholdet i min klage er det vel ikke å forvente et tilsvar som henger på greip. Nå er forliksrådets formann imidlertid anmeldt som tidligere omtalt her og nå ligger saken iflg politiet på statsadvokatens pult. Statsadvokaten som forøvrig er underlagt Domstolene der Forliksrådet også er underlagt (!)
Det er mitt mål å belyse hva jeg kaller manglende rettssikkerhet i Norge for Ola og Kari. Og at noen etterhvert rydder opp i dette. Spørsmålet er om ikke Forliksrådene er overflødige og bør legges ned. Det koster oss skattebetalere å ha det i virksomhet ,da FR's medlemmer er lønnet av staten.
"FYLKESMANNEN
Oslo og Akershus
Sak 2009/12557
Forliksrådets medlemmer:
formann: Anne Marie Oudmayer
medlem: Afshan Rafiq
medlem: Harald Trulsrud
KLAGE PÅ SJIKANERENDE BEHANDLING
OG KRAV OM NY MEGLING
Dette brevet og denne saken gjelder en megling i Forliksrådet den 16.6.2009 og den grove sjikanøse behandlingen jeg fikk av Forliksrådmedlem Anne Marie Oudmayer - fra hun beordret meg bokstavelig talt til å sette meg ned - og videre under hva som jeg forventet å skulle være en megling.
Saken var fra min side svært godt forberedt tør jeg påstå; nettopp fordi jeg hadde fått noen tips av en advokat. Jeg hadde kopiert argumentene mine i flere eksemplarer for å dele ut til medlemmene underveis i min forklaring. En forklaring som jeg aldri på noe tidspunkt følte ble vurdert. Jeg ble avspist i flere omganger og ble faktisk sittende etter svært kort tid igjen med en sterk følelse av at saken var avgjort på forhånd.
Anne Marie Oudmayer avviste gang på gang ethvert forsøk fra min side. På å forklare. Jeg ble blankt avvist når jeg ville vise til mine argumenter som jeg ønsket fremlegge som bevis i saken. Ikke nok med det men oppførslen var diktatorisk og svært usympatisk. Og – ikke minst svært provoserende. Som om hun kanskje tok rollen sin litt for seriøst? Hennes oppførsel var ikke langt unna hva jeg vet om mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser; eks vis psykopater.
Jeg tillater meg å karakterisere denne personen, som aldri på noe tidspunkt underveis innga noe som helst tillit. Hun oppnådde å provosere så til de grader at jeg mistet besinnelsen og gikk derifra. Og har et forliksrådmedlem oppnådd dette, da kan jeg ikke med min beste vilje forstå hva hensikten er å innkale noen til megling!
Saken startet med at jeg selv måtte etterspørre hvem person nummer 2 fra motparten var. Da det viste seg at hun var advokat tillot jeg meg å vise til Forliksrådets eget brev der det opplyses at «motparten skal informeres om en av partene møter med advokat». Dette ble avvist kontant av AMO. Jeg aksepterte dette fordi jeg mente jeg selv var så godt forberedt at jeg skulle kunne greie meg uten bistand. Jeg tenkte at jeg ville bruke dette faktum mot dem som et evt argument for at saken evt burde utsettes.
Videre ga jeg klar beskjed om for de tilstedeværende at jeg fant at rettssikkerheten - om noe var i det hele tatt i nærheten av å kunne betegnes som dette, omstendighetene tatt i betraktning – den «anså jeg for ikke overhode ivaretatt». Jeg ba om å få forlate lokalet hvilket jeg må innrømme jeg gjorde i en nummen og sjokkert tilstand. Dette er noe av det verste jeg har opplevd fra en person som jeg etter forholdende skulle vise respekt for. Det var IKKE mulig. Man kan ikke - om man vil opprettholde en viss respekt for seg selv, i en slik situasjon - på noen måte ta en person med så oppsiktsvekkende psykopatiske trekk på alvor.
Hva gjelder denne saken kan jeg ikke på noen måte akseptere å ha gjennomført noe i nærheten av en megling. Jeg opprettholder derfor kravet overfor motparten. Og ber Fylkesmannen med bakgrunn i disse opplysningene om at saken tas opp igjen til ny vurdering. Noe annet er det ikke mulig for meg å akseptere.
Med vennlig hilsen"
Denne saken er nær opp til en blå-kopi av en annen sak som jeg tidligere har omtalt her: Siemens sak 09/12661. Siemens sak kan bestilles fra Fylkesmannens offentlige journal og leses i sin helhet.
Klagen min vil det ta minst 3 måneder å behandle. Det er mye å klage på i dette landet så jeg betviler ikke dette. Hva Forliksrådet vil svare på min klage er vel innlysende. For tatt innholdet i min klage er det vel ikke å forvente et tilsvar som henger på greip. Nå er forliksrådets formann imidlertid anmeldt som tidligere omtalt her og nå ligger saken iflg politiet på statsadvokatens pult. Statsadvokaten som forøvrig er underlagt Domstolene der Forliksrådet også er underlagt (!)
Det er mitt mål å belyse hva jeg kaller manglende rettssikkerhet i Norge for Ola og Kari. Og at noen etterhvert rydder opp i dette. Spørsmålet er om ikke Forliksrådene er overflødige og bør legges ned. Det koster oss skattebetalere å ha det i virksomhet ,da FR's medlemmer er lønnet av staten.
"FYLKESMANNEN
Oslo og Akershus
Sak 2009/12557
Forliksrådets medlemmer:
formann: Anne Marie Oudmayer
medlem: Afshan Rafiq
medlem: Harald Trulsrud
KLAGE PÅ SJIKANERENDE BEHANDLING
OG KRAV OM NY MEGLING
Dette brevet og denne saken gjelder en megling i Forliksrådet den 16.6.2009 og den grove sjikanøse behandlingen jeg fikk av Forliksrådmedlem Anne Marie Oudmayer - fra hun beordret meg bokstavelig talt til å sette meg ned - og videre under hva som jeg forventet å skulle være en megling.
Saken var fra min side svært godt forberedt tør jeg påstå; nettopp fordi jeg hadde fått noen tips av en advokat. Jeg hadde kopiert argumentene mine i flere eksemplarer for å dele ut til medlemmene underveis i min forklaring. En forklaring som jeg aldri på noe tidspunkt følte ble vurdert. Jeg ble avspist i flere omganger og ble faktisk sittende etter svært kort tid igjen med en sterk følelse av at saken var avgjort på forhånd.
Anne Marie Oudmayer avviste gang på gang ethvert forsøk fra min side. På å forklare. Jeg ble blankt avvist når jeg ville vise til mine argumenter som jeg ønsket fremlegge som bevis i saken. Ikke nok med det men oppførslen var diktatorisk og svært usympatisk. Og – ikke minst svært provoserende. Som om hun kanskje tok rollen sin litt for seriøst? Hennes oppførsel var ikke langt unna hva jeg vet om mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser; eks vis psykopater.
Jeg tillater meg å karakterisere denne personen, som aldri på noe tidspunkt underveis innga noe som helst tillit. Hun oppnådde å provosere så til de grader at jeg mistet besinnelsen og gikk derifra. Og har et forliksrådmedlem oppnådd dette, da kan jeg ikke med min beste vilje forstå hva hensikten er å innkale noen til megling!
Saken startet med at jeg selv måtte etterspørre hvem person nummer 2 fra motparten var. Da det viste seg at hun var advokat tillot jeg meg å vise til Forliksrådets eget brev der det opplyses at «motparten skal informeres om en av partene møter med advokat». Dette ble avvist kontant av AMO. Jeg aksepterte dette fordi jeg mente jeg selv var så godt forberedt at jeg skulle kunne greie meg uten bistand. Jeg tenkte at jeg ville bruke dette faktum mot dem som et evt argument for at saken evt burde utsettes.
Videre ga jeg klar beskjed om for de tilstedeværende at jeg fant at rettssikkerheten - om noe var i det hele tatt i nærheten av å kunne betegnes som dette, omstendighetene tatt i betraktning – den «anså jeg for ikke overhode ivaretatt». Jeg ba om å få forlate lokalet hvilket jeg må innrømme jeg gjorde i en nummen og sjokkert tilstand. Dette er noe av det verste jeg har opplevd fra en person som jeg etter forholdende skulle vise respekt for. Det var IKKE mulig. Man kan ikke - om man vil opprettholde en viss respekt for seg selv, i en slik situasjon - på noen måte ta en person med så oppsiktsvekkende psykopatiske trekk på alvor.
Hva gjelder denne saken kan jeg ikke på noen måte akseptere å ha gjennomført noe i nærheten av en megling. Jeg opprettholder derfor kravet overfor motparten. Og ber Fylkesmannen med bakgrunn i disse opplysningene om at saken tas opp igjen til ny vurdering. Noe annet er det ikke mulig for meg å akseptere.
Med vennlig hilsen"
Denne saken er nær opp til en blå-kopi av en annen sak som jeg tidligere har omtalt her: Siemens sak 09/12661. Siemens sak kan bestilles fra Fylkesmannens offentlige journal og leses i sin helhet.
onsdag 12. august 2009
«Døgeniktene» blant oss
Har tidligere her omtalt «bull-shit-indexen» som et mål på hvor mye du må finne deg i av døgeniktene i samfunnet, som kan gjøre livet surt for deg. Hvis disse i tillegg har psykopatiske trekk er fremtidsutsiktene for dette samfunnet på raknende grunn.
I debatter har jeg karakterisert mennesker som sjarlataner og døgenikter. Dette er ikke ord som ofte brukes i dagligtale, antagelig fordi de relateres til skjellsordene. En sjarlatan har sin opprinnelse fra italiensk og betyr på godt norsk en pratmaker man ikke kan stole på. En døgenikt er en person som ikke duger til så mye; en kunnskapsløs person.
I debatter har jeg kalt Jens Stoltenberg en sjarlatan. Dette er ikke et forsøk på å sverte vår nåværende statsminister. Tvert imot dette er gjort for å informere de kunnskapsløse blant oss - og da sikter jeg ikke til døgeniktene men til mange i dette landet som lever i sin egen verden uten å interessere seg for det som skjer rundt dem - så lenge de mottar trygden sin hver måned til fastsatt tid.
Døgeniktene finner man på uttallige offentlige kontorer og de er ofte psykopater. Kombinasjonen, for dere som har erfart en person med psykopatiske trekk tett inn på seg, enten privat eller i arbeidssammenheng føler seg nok allerede uvel bare ved tanken. Døgeniktene er selvsagt ikke per se psykopater, de er bare ikke kompetente i sitt arbeide.
At jeg har nevnt Jens Stoltenberg er ikke tilfeldig. De fire siste årene med dagens regjering har vist oss at regjeringen med pratmakeren Stoltenberg som leder, har ført oss ut i et elende som bare Frp er i stand til å reparere. Ja, det er faktisk min påstand! Sjarlatanen er han eller hun som vi møter på TV-skjermen med en retorikk vi bare kjenner fra mennesker vi ikke stoler på. Vi lytter ikke engang til disse hvis de tilhører vår nærmeste krets - vi trekker bare på skuldrene og jatter med.
«Vi er opptatt av», sier Jens og Kristin – som begge er ihuga sosialister. Den ene verre enn den andre. «Vi er opptatt av velferd; av de gamle, de syke" og alle som man selvsagt bør være opptatt av. Hvem stiller spørsmål ved denne retorikken? Jo, alle vi som venter på en fortsettelse av dette mantraet fra de harde 30-åra. Vi som i fire år har ventet på at løftene skal innfris; vi er lei og har innsett at bløffen er avslørt.
På offentlige kontorer sitter døgeniktene. Alle de som Jens og Kristin har gitt en jobb å utføre men som aldri ble spurt om kompetanse. Vi lover hundreogørtentusen sykehjemsplasser og barnehageplasser og; ja, i det hele tatt - «vi lover»! Å så flott, sa de mange TV-titterne dengang - og mange har fremdeles ikke forstått at de ble lurt. For hva hjelper det med hundreogørtentusen plasser histen og pisten hvis det ikke finnes kompetente arbeidstakere til å utføre jobben!
Hva gjelder ideologien sosialisme skal jeg la det temaet ligge foreløpig. Men jeg garanterer at det er sammenheng mellom sosialistene og bløffmakerne Jens og Kristin og det uføre vi er havnet i spesielt de siste 4 årene. Det er sammenheng mellom det faktum at døgeniktene er i flertall og regjerer de offentlige kontorene – og alle ideologier som ender på «-isme».
I debatter har jeg karakterisert mennesker som sjarlataner og døgenikter. Dette er ikke ord som ofte brukes i dagligtale, antagelig fordi de relateres til skjellsordene. En sjarlatan har sin opprinnelse fra italiensk og betyr på godt norsk en pratmaker man ikke kan stole på. En døgenikt er en person som ikke duger til så mye; en kunnskapsløs person.
I debatter har jeg kalt Jens Stoltenberg en sjarlatan. Dette er ikke et forsøk på å sverte vår nåværende statsminister. Tvert imot dette er gjort for å informere de kunnskapsløse blant oss - og da sikter jeg ikke til døgeniktene men til mange i dette landet som lever i sin egen verden uten å interessere seg for det som skjer rundt dem - så lenge de mottar trygden sin hver måned til fastsatt tid.
Døgeniktene finner man på uttallige offentlige kontorer og de er ofte psykopater. Kombinasjonen, for dere som har erfart en person med psykopatiske trekk tett inn på seg, enten privat eller i arbeidssammenheng føler seg nok allerede uvel bare ved tanken. Døgeniktene er selvsagt ikke per se psykopater, de er bare ikke kompetente i sitt arbeide.
At jeg har nevnt Jens Stoltenberg er ikke tilfeldig. De fire siste årene med dagens regjering har vist oss at regjeringen med pratmakeren Stoltenberg som leder, har ført oss ut i et elende som bare Frp er i stand til å reparere. Ja, det er faktisk min påstand! Sjarlatanen er han eller hun som vi møter på TV-skjermen med en retorikk vi bare kjenner fra mennesker vi ikke stoler på. Vi lytter ikke engang til disse hvis de tilhører vår nærmeste krets - vi trekker bare på skuldrene og jatter med.
«Vi er opptatt av», sier Jens og Kristin – som begge er ihuga sosialister. Den ene verre enn den andre. «Vi er opptatt av velferd; av de gamle, de syke" og alle som man selvsagt bør være opptatt av. Hvem stiller spørsmål ved denne retorikken? Jo, alle vi som venter på en fortsettelse av dette mantraet fra de harde 30-åra. Vi som i fire år har ventet på at løftene skal innfris; vi er lei og har innsett at bløffen er avslørt.
På offentlige kontorer sitter døgeniktene. Alle de som Jens og Kristin har gitt en jobb å utføre men som aldri ble spurt om kompetanse. Vi lover hundreogørtentusen sykehjemsplasser og barnehageplasser og; ja, i det hele tatt - «vi lover»! Å så flott, sa de mange TV-titterne dengang - og mange har fremdeles ikke forstått at de ble lurt. For hva hjelper det med hundreogørtentusen plasser histen og pisten hvis det ikke finnes kompetente arbeidstakere til å utføre jobben!
Hva gjelder ideologien sosialisme skal jeg la det temaet ligge foreløpig. Men jeg garanterer at det er sammenheng mellom sosialistene og bløffmakerne Jens og Kristin og det uføre vi er havnet i spesielt de siste 4 årene. Det er sammenheng mellom det faktum at døgeniktene er i flertall og regjerer de offentlige kontorene – og alle ideologier som ender på «-isme».
tirsdag 11. august 2009
LINDORFF
For mer enn ett halvt år siden dro jeg frem et gammelt gjeldsbrev og bestemte meg for å komme til en avtale om nedbetaling. Summen er slett ikke stor men den besto av renter, stort sett noe de fleste av oss er kjent med; «Liten tue velter stort lass»-historie.
Lindorff svarte på direkten over telefon at de ville akseptere å stryke gjelden som angikk renter og dermed gå med på at jeg nedbetalte et månedlig beløp som jeg kunne leve med. Skattemessig er det bedre med årlige/månedlige beløp, enn at det totale beløpet innbetales og gjøres opp. Det har noe med fradrag å gjøre. Det er forresten mye å hente ved å lære seg loven om skatt.
Jeg får et brev i posten straks etter som bekrefter avtalen vår, der restbeløpet er bekreftet. Nedbetalingen er blitt effektuert. Men neste måned får jeg en påminnelse, og det tiltross for at jeg nå har en s.k. avtalegiro via banken. I denne påminnelsen er nå til min store overraskelse den bekreftede gjelden til Lindorff en helt annen - og tilsvarer den opprinnelige gjelden. Det står svart på hvitt: «Restbeløpet utgjør pr idag NOK (beløpet)».
Jeg tar kontakt med Thomas Kalhor hos Lindorff og ber om en forklaring og han lover å endre dette slik at jeg i fremtiden skal slippe å provoseres over at de ikke har oppdatert sine data om meg og min gjeld. Men akk – neste måned skjer det samme atter en gang. Jeg tar igjen kontakt med TK hos Lindorff og nå er jeg irritert. Han lover at det nå skal oppdateres og at jeg skal slippe å få brev av denne typen.
I et halvt år – om ikke enda lenger - har jeg hver måned fått det samme brevet: «Restbeløpet utgjør pr idag NOK (beløp)» og fremstår med det samme beløpet som altså ikke stemmer med vår avtale. Og nå er jeg ikke bare i tvil om hvordan jeg skal forholde meg til denslags. Nå er jeg mildt sagt forbannet!
Noen som har et forslag?
Lindorff svarte på direkten over telefon at de ville akseptere å stryke gjelden som angikk renter og dermed gå med på at jeg nedbetalte et månedlig beløp som jeg kunne leve med. Skattemessig er det bedre med årlige/månedlige beløp, enn at det totale beløpet innbetales og gjøres opp. Det har noe med fradrag å gjøre. Det er forresten mye å hente ved å lære seg loven om skatt.
Jeg får et brev i posten straks etter som bekrefter avtalen vår, der restbeløpet er bekreftet. Nedbetalingen er blitt effektuert. Men neste måned får jeg en påminnelse, og det tiltross for at jeg nå har en s.k. avtalegiro via banken. I denne påminnelsen er nå til min store overraskelse den bekreftede gjelden til Lindorff en helt annen - og tilsvarer den opprinnelige gjelden. Det står svart på hvitt: «Restbeløpet utgjør pr idag NOK (beløpet)».
Jeg tar kontakt med Thomas Kalhor hos Lindorff og ber om en forklaring og han lover å endre dette slik at jeg i fremtiden skal slippe å provoseres over at de ikke har oppdatert sine data om meg og min gjeld. Men akk – neste måned skjer det samme atter en gang. Jeg tar igjen kontakt med TK hos Lindorff og nå er jeg irritert. Han lover at det nå skal oppdateres og at jeg skal slippe å få brev av denne typen.
I et halvt år – om ikke enda lenger - har jeg hver måned fått det samme brevet: «Restbeløpet utgjør pr idag NOK (beløp)» og fremstår med det samme beløpet som altså ikke stemmer med vår avtale. Og nå er jeg ikke bare i tvil om hvordan jeg skal forholde meg til denslags. Nå er jeg mildt sagt forbannet!
Noen som har et forslag?
søndag 9. august 2009
Rettssikkerheten er ofte en illusjon
Samfunnet har utviklet seg, i en for mange - skremmende retning. Vi må oftere og oftere forholde oss til psykopater i det offentlige rom. Jeg har skrevet om dette her tidligere i forbindelse med at jeg klaget inn Novasol, et utleiebyrå for hytter og hus, til Forliksrådet. Dette som skulle være en mekling mellom partene endte stygt for å si det pent! Så stygt at jeg har sett meg nødt til å klage og anmelde FR's leder som oppførte seg som en psykopat.
Før jeg går videre – la meg vise til dr. Lisbeth Brudal's utmerkede bok - «Psykopat?» Den bør leses av alle, da den er verdt et studium i seg selv. Psykopater skal etter min mening ikke lenger slippe unna. De bør anmeldes; noe som selvsagt ikke er problemfritt.
I denne saken som fremstår så opplagt og er beskrevet i Adresseavisa for få dager siden, bygger opp under min klare oppfatning at studentene ikke har noe rettsvern, i saker der utfallet blir som å spille bingo med sin egen fremtid. De kommer gråtende ut av eksamenslokalene og forteller at de er blitt behandlet som dyr. Dette tviler jeg ikke på; de kan ha møtt sin over-mann – psykopaten. Møter med mennesker med denne personlighetsforstyrrelsen er ikke en vakker erfaring man ønsker ta med seg videre i livet. Psykiater og spesialist på denne type forstyrrelse dr Randi Rosenqvist er også en person det er verdt å lytte til når hun får tid på TV. Denne rettspsykiateren blir brukt i saker som går for retten og omhandler personer som har begått svært alvorlige forbrytelser. Det er ikke disse jeg sikter til her!
Hverdagspsykopaten finnes overalt og da i høy grad på offentlige kontorer. Dette er maktsyke personer som ser seg ut et offer - for deretter å plage det sønder og sammen. Men å føre rettssaker mot disse generelt er dessverre ikke veien å gå. Min oppfatning er at ikke engang dommere og advokater vet nok om disse; om noe overhode. Forøvrig kan man like gjerne finne en psykopat blant disse yrkesgruppene også.
På NTNU er det nå satt fokus på hva studentene opplever som manglende rettssikkerhet i eksamenssituasjoner, der det eneste redskapet de har mot overmakta er å ta med seg en venn som kan bevitne seansen. Greit nok og noe som mange kanskje ikke har vært klar over. Men jeg kan virkelig ikke forstå hva som er problemet med å montere et videokamera som man slår av og på. Studentene anskaffer seg sin egen lille video-tape, som de selv tar med seg etter eksaminasjonen. Ingen trenger tenke på data-lagring - og det er opp til studenten selv om han/hun vil bruke dette i klage-øyemed.
Jeg ser av den offentlige journalen hos Fylkesmannen at hun får saker som dette til behandling. Men det eneste hun kan gjøre er å påpeke formelle feil. Så disse klagene er sånn sett bortkastet energi for både deg og Fylkesmannen.
Men at rektor ved NTNU stiller seg vrang til forslaget fra studentene, gjør meg mildest talt - skeptisk!
Før jeg går videre – la meg vise til dr. Lisbeth Brudal's utmerkede bok - «Psykopat?» Den bør leses av alle, da den er verdt et studium i seg selv. Psykopater skal etter min mening ikke lenger slippe unna. De bør anmeldes; noe som selvsagt ikke er problemfritt.
I denne saken som fremstår så opplagt og er beskrevet i Adresseavisa for få dager siden, bygger opp under min klare oppfatning at studentene ikke har noe rettsvern, i saker der utfallet blir som å spille bingo med sin egen fremtid. De kommer gråtende ut av eksamenslokalene og forteller at de er blitt behandlet som dyr. Dette tviler jeg ikke på; de kan ha møtt sin over-mann – psykopaten. Møter med mennesker med denne personlighetsforstyrrelsen er ikke en vakker erfaring man ønsker ta med seg videre i livet. Psykiater og spesialist på denne type forstyrrelse dr Randi Rosenqvist er også en person det er verdt å lytte til når hun får tid på TV. Denne rettspsykiateren blir brukt i saker som går for retten og omhandler personer som har begått svært alvorlige forbrytelser. Det er ikke disse jeg sikter til her!
Hverdagspsykopaten finnes overalt og da i høy grad på offentlige kontorer. Dette er maktsyke personer som ser seg ut et offer - for deretter å plage det sønder og sammen. Men å føre rettssaker mot disse generelt er dessverre ikke veien å gå. Min oppfatning er at ikke engang dommere og advokater vet nok om disse; om noe overhode. Forøvrig kan man like gjerne finne en psykopat blant disse yrkesgruppene også.
På NTNU er det nå satt fokus på hva studentene opplever som manglende rettssikkerhet i eksamenssituasjoner, der det eneste redskapet de har mot overmakta er å ta med seg en venn som kan bevitne seansen. Greit nok og noe som mange kanskje ikke har vært klar over. Men jeg kan virkelig ikke forstå hva som er problemet med å montere et videokamera som man slår av og på. Studentene anskaffer seg sin egen lille video-tape, som de selv tar med seg etter eksaminasjonen. Ingen trenger tenke på data-lagring - og det er opp til studenten selv om han/hun vil bruke dette i klage-øyemed.
Jeg ser av den offentlige journalen hos Fylkesmannen at hun får saker som dette til behandling. Men det eneste hun kan gjøre er å påpeke formelle feil. Så disse klagene er sånn sett bortkastet energi for både deg og Fylkesmannen.
Men at rektor ved NTNU stiller seg vrang til forslaget fra studentene, gjør meg mildest talt - skeptisk!
torsdag 6. august 2009
Novasol har fått konkurranse - og takk for det!
http://www.vacasol.no/
Det har lenge sett ut for meg som om Novasol er den eneste muligheten på leiemarkedet, hva gjelder hus og hytter i utlandet og i Norge.
Så er ikke tilfelle og jeg har gleden av å tipse deg om andre muligheter. Nemlig Vacasol! Administrert av en tidligere medarbeider i Novasol. At han har startet egen bedrift over det samme konseptet er interessant. Sånt er jo sjelden populært, og sier meg at forholdene rundt dette initiativet har vært omdiskutert. Administrerende sjef i Vacasol hadde dessuten vært ansatt i Novasol i nær opp til 15 år i flg informasjon via google.
Etter å ha googlet på søkeordene: "novasol + klage", dukket forøvrig opp flere linker til misfornøyde kunder av Novasol, og en går så langt å kalle deres forretningspolicy for mafia-metoder!
Diverse x-gjestekommentarer kan leses via disse linkene:
http://novasur.no/index.html
http://ungdomsfamilie.net/index.php?q=novasol
http://www.novasol.webbyen.dk/vishjemmeside_privat.asp?mode=top_frame&side=&id=107344
http://debat.sol.dk/show.fcgi?category=6&conference=73&posting=1086966
Det har lenge sett ut for meg som om Novasol er den eneste muligheten på leiemarkedet, hva gjelder hus og hytter i utlandet og i Norge.
Så er ikke tilfelle og jeg har gleden av å tipse deg om andre muligheter. Nemlig Vacasol! Administrert av en tidligere medarbeider i Novasol. At han har startet egen bedrift over det samme konseptet er interessant. Sånt er jo sjelden populært, og sier meg at forholdene rundt dette initiativet har vært omdiskutert. Administrerende sjef i Vacasol hadde dessuten vært ansatt i Novasol i nær opp til 15 år i flg informasjon via google.
Etter å ha googlet på søkeordene: "novasol + klage", dukket forøvrig opp flere linker til misfornøyde kunder av Novasol, og en går så langt å kalle deres forretningspolicy for mafia-metoder!
Diverse x-gjestekommentarer kan leses via disse linkene:
http://novasur.no/index.html
http://ungdomsfamilie.net/index.php?q=novasol
http://www.novasol.webbyen.dk/vishjemmeside_privat.asp?mode=top_frame&side=&id=107344
http://debat.sol.dk/show.fcgi?category=6&conference=73&posting=1086966
onsdag 5. august 2009
«Bull-shit-indexen»
Har idag lært meg et nytt uttrykk. Tygg på denne dere som kan litt utenlandsk! Bull-shit-indexen.
Hvor mange ganger har du forsøkt å få et vettugt svar fra offentlige kontorer? Det ender med at du enten ber vedkommende dra ett visst sted, eller rett og slett teller til 10 innen du legger på røret.Det er vel egentlig det sunneste!
Dette har altså hendt meg den siste tiden. Jeg har stilt underdirektør Kluften hos Fylkesmannen i Oslo/Akershus et rett-frem spørsmål: «Hvor kan jeg finne min klage journalført»? Man spør og får et god-dag-mann-økseskaft-svar. Man formulerer seg igjen nå og vet at man legger ord i munnen på motparten fordi man etterhvert antar at vedkommende har litt tungt for det. Man får atter en gang god-dag-mann-økseskaft-svar. Og nå innser man at sånn vil den tungnemme fortsette til hun håper at jeg vil miste besinnelsen og kalle henne med rett navn.
Det er da du bestemmer deg for å benytte deg av deres egne metoder og det er da du gjør deg like tungnem. I mitt tilfelle holdt jeg det gående med underdirektør Kluften i sier og skriver 38 mailer over flere dager, uten å få grei beskjed om «når, hvor og hvordan jeg kan finne min sak journalført på nettet.»
Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende, og som noen her bør ha merket seg, så er jeg nå forberedt på å ta det onde – les: offentlige kontorer - ved roten. Døgeniktene skal ikke lenger tro de kan skjule seg bak diverse vern. Alt jeg sier og skriver kan dokumenteres i fall noen skulle falle for fristelsen å trekke meg for retten. Det skal i så fall bli meg en fornøyelse!
I dette tilfellet er min sak/klage til Fylkesmannen fremdeles ikke journalført; hvilket oppfattes som om at det er underdirektøren selv som finner det formålstjenlig å ta saken i egne hender. Dette er ikke noe annet enn et forsøk på trenering. Saken min eksisterer med et saksnummer; det er blitt bekreftet. Men noen har av personlige årsaker bestemt at de ønsker statuere et eksempel; jeg skal fortelles så mye bull-shit at jeg forhåpentlig tilslutt gir meg.
Hvilket jeg ikke har til hensikt, og hvilket jeg markerte idag ved å formulere en ny klage til Fylkesmannen. Men nå – kjære leser - nå skjer det som ikke skal skje iflg Sivilombudsmannen. Klagen blir behandlet i løpet av noen få minutter, etter at den er mottatt på mail. Men IKKE av Fylkesmannen – men av underdirektør Kluften! Hun har altså tatt saken i egne hender! Og nå tillater hun seg å ytre seg på følgende vis:
«Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å fortsette denne korrespondansen»
Hun har på dette tidspunkt overtatt Fylkesmannens rolle, og finner det plagsomt at jeg formulerer en klage som omhandler henne. Og dette skal hun altså ha seg frabedt!
Fortsatt god aften!
Hvor mange ganger har du forsøkt å få et vettugt svar fra offentlige kontorer? Det ender med at du enten ber vedkommende dra ett visst sted, eller rett og slett teller til 10 innen du legger på røret.Det er vel egentlig det sunneste!
Dette har altså hendt meg den siste tiden. Jeg har stilt underdirektør Kluften hos Fylkesmannen i Oslo/Akershus et rett-frem spørsmål: «Hvor kan jeg finne min klage journalført»? Man spør og får et god-dag-mann-økseskaft-svar. Man formulerer seg igjen nå og vet at man legger ord i munnen på motparten fordi man etterhvert antar at vedkommende har litt tungt for det. Man får atter en gang god-dag-mann-økseskaft-svar. Og nå innser man at sånn vil den tungnemme fortsette til hun håper at jeg vil miste besinnelsen og kalle henne med rett navn.
Det er da du bestemmer deg for å benytte deg av deres egne metoder og det er da du gjør deg like tungnem. I mitt tilfelle holdt jeg det gående med underdirektør Kluften i sier og skriver 38 mailer over flere dager, uten å få grei beskjed om «når, hvor og hvordan jeg kan finne min sak journalført på nettet.»
Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende, og som noen her bør ha merket seg, så er jeg nå forberedt på å ta det onde – les: offentlige kontorer - ved roten. Døgeniktene skal ikke lenger tro de kan skjule seg bak diverse vern. Alt jeg sier og skriver kan dokumenteres i fall noen skulle falle for fristelsen å trekke meg for retten. Det skal i så fall bli meg en fornøyelse!
I dette tilfellet er min sak/klage til Fylkesmannen fremdeles ikke journalført; hvilket oppfattes som om at det er underdirektøren selv som finner det formålstjenlig å ta saken i egne hender. Dette er ikke noe annet enn et forsøk på trenering. Saken min eksisterer med et saksnummer; det er blitt bekreftet. Men noen har av personlige årsaker bestemt at de ønsker statuere et eksempel; jeg skal fortelles så mye bull-shit at jeg forhåpentlig tilslutt gir meg.
Hvilket jeg ikke har til hensikt, og hvilket jeg markerte idag ved å formulere en ny klage til Fylkesmannen. Men nå – kjære leser - nå skjer det som ikke skal skje iflg Sivilombudsmannen. Klagen blir behandlet i løpet av noen få minutter, etter at den er mottatt på mail. Men IKKE av Fylkesmannen – men av underdirektør Kluften! Hun har altså tatt saken i egne hender! Og nå tillater hun seg å ytre seg på følgende vis:
«Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å fortsette denne korrespondansen»
Hun har på dette tidspunkt overtatt Fylkesmannens rolle, og finner det plagsomt at jeg formulerer en klage som omhandler henne. Og dette skal hun altså ha seg frabedt!
Fortsatt god aften!
tirsdag 4. august 2009
Forliksrådet - «Stopp en hal»
Nå har jeg allerede omtalt mitt eget møte med Forliksrådet i Oslo. Klagen vil bli behandlet av Fylkesmannen innen 3 måneder. Til min egen overraskelse har jeg nå fått bekreftet, at ikke bare den saken jeg har vist til - Saksnummer 2009/12661-1 – en blåkopi av min egen erfaring med Forliksrådet – og min egen, er enkelttilfeller. Det viser seg at sjikane fra FR's medlemmer er noe mange har erfart iflg Fylkesmannen i Oslo – indirekte fortalt meg av en person som selv har opplevd det samme i diverse Forliksråd, som representant for byråer som ofte møter dette «rådet».
Når så er tilfelle mener jeg det er på sin plass å få ryddet opp i noe som kan være en u-kultur som har fått utvikle seg. I flg brev fra Fylkesmannen vises til Domstolloven der hans/hennes innblanding er begrenset:
Etter domstolsloven av 13.08.15 nr 5 § 58, 2. ledd skal Fylkesmannen føre tilsyn med forliksrådenes virksomhet. Forliksrådene er som domstol uavhengig av forvaltningen i sin dømmende virksomhet, hvoretter Fylkesmannen ikke kan gi instrukser om hvordan forliksrådet skal dømme i den enkelte sak, eller omgjøre tidligere avgjørelser.
Fylkesmannen kan altså ikke gripe inn i domsavsigelser og der er reglene klare: "er du misfornøyd med dommen, kan du anke til Tingretten". Med andre ord – den behandlingen du får i Forliksrådet er helt avhengig av om deres medlemmer er forutinntatt eller ikke. Jfr min påstand om «manglende rettssikkerhet». Eller kanskje trynefaktoren spiller en viss rolle? Hvis man kunne snakke om at tilfeldighetene spiller inn her, så burde det være åpning for debatt. Men når det innrømmes og bekreftes fra «høyere hold» at denne holdningen i Forliksrådet, til mekling mellom partene er gjengs, og når FR attpåtil er underlagt Domstolsadministrasjonen, da er det grunn til å stoppe opp en hal!
Når så er tilfelle mener jeg det er på sin plass å få ryddet opp i noe som kan være en u-kultur som har fått utvikle seg. I flg brev fra Fylkesmannen vises til Domstolloven der hans/hennes innblanding er begrenset:
Etter domstolsloven av 13.08.15 nr 5 § 58, 2. ledd skal Fylkesmannen føre tilsyn med forliksrådenes virksomhet. Forliksrådene er som domstol uavhengig av forvaltningen i sin dømmende virksomhet, hvoretter Fylkesmannen ikke kan gi instrukser om hvordan forliksrådet skal dømme i den enkelte sak, eller omgjøre tidligere avgjørelser.
Fylkesmannen kan altså ikke gripe inn i domsavsigelser og der er reglene klare: "er du misfornøyd med dommen, kan du anke til Tingretten". Med andre ord – den behandlingen du får i Forliksrådet er helt avhengig av om deres medlemmer er forutinntatt eller ikke. Jfr min påstand om «manglende rettssikkerhet». Eller kanskje trynefaktoren spiller en viss rolle? Hvis man kunne snakke om at tilfeldighetene spiller inn her, så burde det være åpning for debatt. Men når det innrømmes og bekreftes fra «høyere hold» at denne holdningen i Forliksrådet, til mekling mellom partene er gjengs, og når FR attpåtil er underlagt Domstolsadministrasjonen, da er det grunn til å stoppe opp en hal!
mandag 3. august 2009
Novasol - «Et slitsomt kundeforhold»
Forberedelsene til mitt 6 uker lange opphold i Frankrike via Novasol, ble en drøy og langtekkelig affære. Dialogen mellom oss startet på sedvanlig vis sivilisert. Da jeg kommenterte avtalen i dens enkelte klausuler ble det straks problematisk. Etter som jeg selv har jobbet i denne bransjen fremsto Novasol etter som tiden gikk, fra jeg bestilte i august til jeg reiste den 1. november, som et eneste stort mareritt. Leiebetingelsene ble først fremlagt da oppholdet var bestilt og første avdrag skulle betales. Agenten i Cannes tok seg fri i helgene kom det frem, og kontoret stengte kl 19.00.
Vi som har reist og bodd i det sydlige europa vet av erfaring at deres forhold til lover og regler er litt sånn «gåre så gåre». Vi vet dette og prøver så godt vi kan å unngå og falle i fellene deres. Det blir jo bare så slitsomt. Selv har jeg både jobbet og bodd i Italia, Spania og Frankrike over lengre tid. Man kjenner etterhvert lusa på gangen og tar sine forholdsregler. Det er ikke alltid sjarmerende å bli utsatt for kunnskapsløshet. Hvilket det ofte dreier seg om. Mennesker er forskjellige; spanjoler er ikke helt som franskmenn; personlig finner jeg sistnevnte arrogante og er jo ikke alene om å mene det. Og man tror man har tatt alle forholdsregler – men havner allikevel opp i situasjoner man mildt sagt provoseres av.
Hva gjelder min dengang forestående reise og opphold i Cannes tok jeg ingen sjanser og sjekket etterhvert avtalen med Novasol med falkeblikk. Da jeg også begynte en dialog med den unge Gillet ble det ekstra ubehagelig. Han kom med påstander om utgifter jeg ville få under oppholdet som ikke var nevnt i avtalen. Eller det dreide seg om klausuler som var nevnt spesielt i avtalen, men bekreftet det motsatte. Spørsmålene mine var derfor ikke irrelevante og jeg måtte purre for å få bekreftede svar.
Dette kjedelige temaet om nøkler kunne vært løst langt tidligere enn 1 uke før avreise fra Norge. Spørsmål berettiget til hvem som skulle betale for hotellopphold de 2 dagene som Novasols respresentant ikke var tilgjengelig, kunne vært løst straks med mitt forslag om å hente nøkler hos den lokale baren. Noe som først ble avtalt bare få dager innen avreise og etter at jeg hadde bestilt hotel. Novasols løsninger kom sent og uproffesjonelt. De mente at når de først bestemte seg for at mitt forslag til nøkkelutlevering var «greit», så kunne de ikke forstå at da var det ikke bare for meg å bruke tid og penger på å «avbestille hotellet». Et hotel bestilt on-line, der man med Visakortet betaler et depositum, som man ikke er berettiget å få tilbake ved evt avbestilling.
Taxi-løsningen ble først fremlagt helt inn i det siste. Novasol ville tilslutt betale for taxi men kun opp til en viss sum. Ordinær busstransport koster mellom Nice Airport og Cannes 15 euro. Den tar ca en og en halv time og er mer enn 4 mil lang. Men et greit og billig alternativ i motsetning til taxi, som er kjent for å være dyrt på Rivieraen. De sjonglerer med en pris som økes med antall kofferter og tillegg for at du i det hele tatt er så heldig å kunne kjøre taxi overhode.
Med den langdryge dialogen med Novasol om det ovenfor var jeg temmelig mett av dage. Og ikke minst – jeg innså at ekstraordinære utgifter ville kunne vokse meg over hode. Og av den grunn la jeg saken død og håpet på det beste; før avreise fra Norge.
Men det skulle altså bli mer!
Novasol i Oslo tilbyr å betale noe av taxiutgiftene. Men med forbehold. Nemlig dette: hvis jeg ikke er nådd frem til Cannes innen 19.45 så vil dessverre ikke den unge og senere så truende Gillet, være der for å møte meg med nøkler til bostedet. Hvilket kommer frem av flg klipp fra Novasols mail:
«Ved ankomst Cannes ber vi deg ta kontakt med Sebastian Gillet pr tlf slik at han kan møte deg ved vårt NOVASOL kontor i Cannes. Han har dessverre ingen muligheter til å møte deg etter kl 1945.»
Neivel! Så hva er da poenget? Novasol gir etter en langdryg dialog inntrykk av å strekke ut en hånd samtidig som de tillater seg å stille betingelser. Flyankomster er ikke som de burde være: «presise». Du kan ikke forutse hva som vil skje mange mil unna når du entrer et Lufthansa-fly i Oslo. - Tilbudet er derfor en illusjon.
Så på denne måten opererer Novasol. Men er du forberedt på å spille lotto med din egen ferie; ja, hvorfor ikke? Personlig har jeg ingen sans for det!
Vi som har reist og bodd i det sydlige europa vet av erfaring at deres forhold til lover og regler er litt sånn «gåre så gåre». Vi vet dette og prøver så godt vi kan å unngå og falle i fellene deres. Det blir jo bare så slitsomt. Selv har jeg både jobbet og bodd i Italia, Spania og Frankrike over lengre tid. Man kjenner etterhvert lusa på gangen og tar sine forholdsregler. Det er ikke alltid sjarmerende å bli utsatt for kunnskapsløshet. Hvilket det ofte dreier seg om. Mennesker er forskjellige; spanjoler er ikke helt som franskmenn; personlig finner jeg sistnevnte arrogante og er jo ikke alene om å mene det. Og man tror man har tatt alle forholdsregler – men havner allikevel opp i situasjoner man mildt sagt provoseres av.
Hva gjelder min dengang forestående reise og opphold i Cannes tok jeg ingen sjanser og sjekket etterhvert avtalen med Novasol med falkeblikk. Da jeg også begynte en dialog med den unge Gillet ble det ekstra ubehagelig. Han kom med påstander om utgifter jeg ville få under oppholdet som ikke var nevnt i avtalen. Eller det dreide seg om klausuler som var nevnt spesielt i avtalen, men bekreftet det motsatte. Spørsmålene mine var derfor ikke irrelevante og jeg måtte purre for å få bekreftede svar.
Dette kjedelige temaet om nøkler kunne vært løst langt tidligere enn 1 uke før avreise fra Norge. Spørsmål berettiget til hvem som skulle betale for hotellopphold de 2 dagene som Novasols respresentant ikke var tilgjengelig, kunne vært løst straks med mitt forslag om å hente nøkler hos den lokale baren. Noe som først ble avtalt bare få dager innen avreise og etter at jeg hadde bestilt hotel. Novasols løsninger kom sent og uproffesjonelt. De mente at når de først bestemte seg for at mitt forslag til nøkkelutlevering var «greit», så kunne de ikke forstå at da var det ikke bare for meg å bruke tid og penger på å «avbestille hotellet». Et hotel bestilt on-line, der man med Visakortet betaler et depositum, som man ikke er berettiget å få tilbake ved evt avbestilling.
Taxi-løsningen ble først fremlagt helt inn i det siste. Novasol ville tilslutt betale for taxi men kun opp til en viss sum. Ordinær busstransport koster mellom Nice Airport og Cannes 15 euro. Den tar ca en og en halv time og er mer enn 4 mil lang. Men et greit og billig alternativ i motsetning til taxi, som er kjent for å være dyrt på Rivieraen. De sjonglerer med en pris som økes med antall kofferter og tillegg for at du i det hele tatt er så heldig å kunne kjøre taxi overhode.
Med den langdryge dialogen med Novasol om det ovenfor var jeg temmelig mett av dage. Og ikke minst – jeg innså at ekstraordinære utgifter ville kunne vokse meg over hode. Og av den grunn la jeg saken død og håpet på det beste; før avreise fra Norge.
Men det skulle altså bli mer!
Novasol i Oslo tilbyr å betale noe av taxiutgiftene. Men med forbehold. Nemlig dette: hvis jeg ikke er nådd frem til Cannes innen 19.45 så vil dessverre ikke den unge og senere så truende Gillet, være der for å møte meg med nøkler til bostedet. Hvilket kommer frem av flg klipp fra Novasols mail:
«Ved ankomst Cannes ber vi deg ta kontakt med Sebastian Gillet pr tlf slik at han kan møte deg ved vårt NOVASOL kontor i Cannes. Han har dessverre ingen muligheter til å møte deg etter kl 1945.»
Neivel! Så hva er da poenget? Novasol gir etter en langdryg dialog inntrykk av å strekke ut en hånd samtidig som de tillater seg å stille betingelser. Flyankomster er ikke som de burde være: «presise». Du kan ikke forutse hva som vil skje mange mil unna når du entrer et Lufthansa-fly i Oslo. - Tilbudet er derfor en illusjon.
Så på denne måten opererer Novasol. Men er du forberedt på å spille lotto med din egen ferie; ja, hvorfor ikke? Personlig har jeg ingen sans for det!
søndag 2. august 2009
Folkets nyttige idioter
Hvem har ikke møtt mennesker som har andre infallsvinkler på dialogen enn deg. Og hvor ofte har du selv tatt deg i å undre deg over om personen som sitter foran deg mangler intellektuelle evner.
I Norge idag er samfunnet forandret til det ugjenkjennelige for oss som har levd en stund. Denne endringen er markant i hele vest-europa. Vi burde oppfatte dette som kaos i den forstand at regler for normal samkvem og forståelse setter våre evner til å argumentere på prøve daglig. Og da spesielt via radio og TV, der vi møter s.k. autoriteter med hvert sitt syn på politiske, så vel som samfunnsmessige spørsmål. I Norge er disse autoritetene en liten skare meningsberettigede som lenge har bidratt til det samme trangsynte og spesielle syn på samfunnet, som prosentvise andre nordmenn også deler. Alt avhengig av hvem som sitter i regjeringsstolene til enhver tid.
På Dagsnytt18 i forrige uke gikk debatten mellom en politimester i Rogaland, Erling Lae, (H) og NOVA-forsker Ada Ingebrigtsen. Politimesteren, representanten for ordensmakten kunne fortelle lytterne at man jobber preventivt og forebyggende med å kartlegge hvem som begår kriminalitet i hans distrikt. Lae forteller en historie om en episode på t-banen i Oslo i forrige uke der 7-8 musikanter kommer styrtende inn på toget, setter musikken på full guffe og strener gjennom to togsett og tigger. Lae mener dette oppleves skremmende. Og kan ikke aksepteres i et samfunn som vårt. Underforstått at i øst-europa er de så vant til denslags at ingen en gang trekker en rynke. Og som NOVA-forsker lattervekkende bare må få presisere, «så er det jo nettopp det man kan oppleve i Paris også».
Politimesteren i Rogaland, han snakker som mange av oss forstår og kan relatere oss til. Det samme gjelder Erling Lae ,som mener at han gjerne forholder seg til saker og ting som er annerledes (!) så det er ikke det at han er imot at det er liv og røre i hovedstaden. Men når folket reagerer med angst og ubehag, da mener Lae at nok får være nok. Noe vi også kan relatere oss til; i alle fall en stadig større prosent av oss meningsberettigede.
NOVA-forskeren derimot, hun er av den oppfatning at vi er rasister og burde skamme oss alle som en. Ja, ikke at hun bruker det utvannede ordet rasist, men vi hører hva hun sier. Og vi undrer oss over hennes manglende evne til å se saker og ting i perspektiv. Hun er enig i at man skal orientere seg mot de kriminelle. Men ikke derfor sagt, i følge henne - «skjære alle over en kam». Vi kan jo ikke vite hvem som er kriminelle og derfor blir det rasistisk å kartlegge alle som ser ut som de er sigøynere; for det er nemlig de fleste. Det er iflg Ingebrigtsen umenneskelig å nekte disse, som bare er her for å tigge. For de er jo så fattige, gad vite - at dette må vi bare finne oss i!
Hun gjør seg altså til talsmann for ordensmakten. Hun vet tilsynelatende mer enn dem; hun har visst allerede kartlagt dem selv. Ja, slik høres det ut. For henne blir det problematisk å fatte at noen er kriminelle og andre ikke. Ja, antagelig så tror denne kvinnen at tiggerne – de som sitter foran butikkene og rister med pappkruset sitt og lirer av seg noen uforståelige gloser hver gang vi passerer uten å forbarme oss – disse har vel antagelig leid seg en Avis-bil som de kjører frem og tilbake over grensen. Til hvor vet vel ingen; Sverige muligens? Men de kommer i allefall, og noen sitter og rasler med kruset sitt, atter andre organiserer tjuvraider i butikkene rundt om. Andre igjen raner deg i ditt eget hjem uansett om døra er låst eller ei.
Så hvordan skal vi forholde oss til disse som proklamerer med en seiglivet vilje til å skape kaos i sitt eget land? De blir etter min mening, som Lenin sa det så karakteristisk: «nyttige idioter». Spesielt i disse valgtider da vi alle, gamle som unge nå om få uker, må kunne være i stand til å skille snørr fra bart. Om ikke vi skal bukke fullstendig under, i et samfunn som så til de grader er blitt lemlestet – og da spesielt de siste fire årene!
http://no.wikipedia.org/wiki/Nyttig_idiot
I Norge idag er samfunnet forandret til det ugjenkjennelige for oss som har levd en stund. Denne endringen er markant i hele vest-europa. Vi burde oppfatte dette som kaos i den forstand at regler for normal samkvem og forståelse setter våre evner til å argumentere på prøve daglig. Og da spesielt via radio og TV, der vi møter s.k. autoriteter med hvert sitt syn på politiske, så vel som samfunnsmessige spørsmål. I Norge er disse autoritetene en liten skare meningsberettigede som lenge har bidratt til det samme trangsynte og spesielle syn på samfunnet, som prosentvise andre nordmenn også deler. Alt avhengig av hvem som sitter i regjeringsstolene til enhver tid.
På Dagsnytt18 i forrige uke gikk debatten mellom en politimester i Rogaland, Erling Lae, (H) og NOVA-forsker Ada Ingebrigtsen. Politimesteren, representanten for ordensmakten kunne fortelle lytterne at man jobber preventivt og forebyggende med å kartlegge hvem som begår kriminalitet i hans distrikt. Lae forteller en historie om en episode på t-banen i Oslo i forrige uke der 7-8 musikanter kommer styrtende inn på toget, setter musikken på full guffe og strener gjennom to togsett og tigger. Lae mener dette oppleves skremmende. Og kan ikke aksepteres i et samfunn som vårt. Underforstått at i øst-europa er de så vant til denslags at ingen en gang trekker en rynke. Og som NOVA-forsker lattervekkende bare må få presisere, «så er det jo nettopp det man kan oppleve i Paris også».
Politimesteren i Rogaland, han snakker som mange av oss forstår og kan relatere oss til. Det samme gjelder Erling Lae ,som mener at han gjerne forholder seg til saker og ting som er annerledes (!) så det er ikke det at han er imot at det er liv og røre i hovedstaden. Men når folket reagerer med angst og ubehag, da mener Lae at nok får være nok. Noe vi også kan relatere oss til; i alle fall en stadig større prosent av oss meningsberettigede.
NOVA-forskeren derimot, hun er av den oppfatning at vi er rasister og burde skamme oss alle som en. Ja, ikke at hun bruker det utvannede ordet rasist, men vi hører hva hun sier. Og vi undrer oss over hennes manglende evne til å se saker og ting i perspektiv. Hun er enig i at man skal orientere seg mot de kriminelle. Men ikke derfor sagt, i følge henne - «skjære alle over en kam». Vi kan jo ikke vite hvem som er kriminelle og derfor blir det rasistisk å kartlegge alle som ser ut som de er sigøynere; for det er nemlig de fleste. Det er iflg Ingebrigtsen umenneskelig å nekte disse, som bare er her for å tigge. For de er jo så fattige, gad vite - at dette må vi bare finne oss i!
Hun gjør seg altså til talsmann for ordensmakten. Hun vet tilsynelatende mer enn dem; hun har visst allerede kartlagt dem selv. Ja, slik høres det ut. For henne blir det problematisk å fatte at noen er kriminelle og andre ikke. Ja, antagelig så tror denne kvinnen at tiggerne – de som sitter foran butikkene og rister med pappkruset sitt og lirer av seg noen uforståelige gloser hver gang vi passerer uten å forbarme oss – disse har vel antagelig leid seg en Avis-bil som de kjører frem og tilbake over grensen. Til hvor vet vel ingen; Sverige muligens? Men de kommer i allefall, og noen sitter og rasler med kruset sitt, atter andre organiserer tjuvraider i butikkene rundt om. Andre igjen raner deg i ditt eget hjem uansett om døra er låst eller ei.
Så hvordan skal vi forholde oss til disse som proklamerer med en seiglivet vilje til å skape kaos i sitt eget land? De blir etter min mening, som Lenin sa det så karakteristisk: «nyttige idioter». Spesielt i disse valgtider da vi alle, gamle som unge nå om få uker, må kunne være i stand til å skille snørr fra bart. Om ikke vi skal bukke fullstendig under, i et samfunn som så til de grader er blitt lemlestet – og da spesielt de siste fire årene!
http://no.wikipedia.org/wiki/Nyttig_idiot
fredag 31. juli 2009
Manglende rettssikkerhet - igjen
Formålet med denne bloggen er hovedsaklig å nå personer som føler seg urettferdig behandlet av rettsvesenet. Erfaringer med politiet generelt, ser jeg kan bli litt søkt og er ikke ønskelig å diskutere her. Jeg tror at det temaet lett kan komme til å utarte seg, så om du synes at den etaten har tatt litt hardt i deg eller oppført seg ufint på noen måte så er du sikkert i din rett til å klage. Men ikke her! Eksempler på urettferdig behandling kan f eks være Barnevernets måter å agere på. Tvister med reiseselskaper, eks vis Ving. I det hele tatt saker som ender opp først i Forliksrådet. Altså ikke straffesaker der ekspertene bør komme inn i bildet. Men har du erfaringer med spekulative advokater som mistenkes for å gjerne ta saken din for å tjene penger på deg, er du velkommen til å skrive på bloggen min.
Jeg har noen års studier på juridisk fakultet samt studier innen journalistikk. Idag debatterer jeg ofte på nettet men føler at jeg også må legge press på meg for at jeg ikke skal sensureres p.g.a politisk ukorrekthet. Jeg er jo dessuten prisgitt de enkelte nettfora, samtidig som man jo generelt er avhengig av forumets til enhver tid forslag til tema. Men jeg er åpen for at du kaller en spade for en spade, noe du vil oppdage at jeg også gjør. Ytringsfriheten er viktig å ta vare på.
Derfor denne bloggen, som på tidspunktet som den forfattes stort sett er tanker jeg tenker høyt. Jeg håper på respons fra dere der ute, der vi kan ta opp temaer som berører det ovenfor nevnte og kanskje påvirke med den røsten vi har - til å bli hørt, i et samfunn som vel for mange fremstår som et samfunn med mindre og mindre rettssikkerhet for den enkelte.
Som noen vil ha oppdaget startet jeg bloggen min med de ovennevnte ord. Jeg håper fremdeles på innspill fra dere med historier som kan ha almen interesse. Hva enten det gjelder «bøllete» behandling av folk i offentlige stillinger, offentlige kontorer; eks vis sosialkontoret – hvem har ikke et horn i siden til de folka der? Ja, det burde være nok av historier å øse av!
Velkommen med innspill!
Jeg har noen års studier på juridisk fakultet samt studier innen journalistikk. Idag debatterer jeg ofte på nettet men føler at jeg også må legge press på meg for at jeg ikke skal sensureres p.g.a politisk ukorrekthet. Jeg er jo dessuten prisgitt de enkelte nettfora, samtidig som man jo generelt er avhengig av forumets til enhver tid forslag til tema. Men jeg er åpen for at du kaller en spade for en spade, noe du vil oppdage at jeg også gjør. Ytringsfriheten er viktig å ta vare på.
Derfor denne bloggen, som på tidspunktet som den forfattes stort sett er tanker jeg tenker høyt. Jeg håper på respons fra dere der ute, der vi kan ta opp temaer som berører det ovenfor nevnte og kanskje påvirke med den røsten vi har - til å bli hørt, i et samfunn som vel for mange fremstår som et samfunn med mindre og mindre rettssikkerhet for den enkelte.
Som noen vil ha oppdaget startet jeg bloggen min med de ovennevnte ord. Jeg håper fremdeles på innspill fra dere med historier som kan ha almen interesse. Hva enten det gjelder «bøllete» behandling av folk i offentlige stillinger, offentlige kontorer; eks vis sosialkontoret – hvem har ikke et horn i siden til de folka der? Ja, det burde være nok av historier å øse av!
Velkommen med innspill!
torsdag 30. juli 2009
Oppsiktsvekkende u-kultur i Forliksrådet
Saksnummer 2009/12661-1
Som sagt så gjort! Anke til statsadvokaten i henhold til regler for dette er nå levert til politiet, som etter å ha tenkt seg vel om, kom til at «de skulle sende saken videre og få den behandlet». Betryggende? Tja, jeg får smøre meg med tålmodighet. Og hadde det ikke vært for at det tydeligvis er blitt en egen u-kultur i Forliksrådet i Oslo å sjikanere de involverte partene, så kan jeg forstå at «man» hadde lurt på om jeg i det hele tatt er troverdig.
Henvisningen til saken over er den før omtalte saken som er en blå-kopi av min egen klage på Forliksrådet i Oslo.
Det er forresten pussig det der; det har skjedd meg før. I situasjoner der jeg føler jeg står alene og har røklet mot meg – så ligger plutselig løsningen rett foran meg. Hvilket det også gjorde her for leden da jeg lette etter min egen journal på Fylkesmannens hjemmesider, som er offentlig og kan leses av alle - og brukes for alt den er verdt; så og si.
Offentlighetsloven.
§ 10. Plikt til å føre journal.
Tilgjengeleggjering av journalar og dokument på Internett.
Organet skal føre journal etter reglane i arkivlova med forskrifter.
Fylkesmannen blant andre, har altså plikt til å føre en «tilgjengelig journal». Ikke dermed sagt at du kan lese dokumentet helt uten videre. Du bør lese loven som der blant sier at personlig data ikke alltid skal gjøres offentlig. Jeg har hevdet at navnet på hun jeg har anmeldt skal offentliggjøres. Hvilket jeg regner med at det blir. Det bør være av offentlig interesse at mennesker som opererer i offentlige stillinger ikke skal kunne skjule seg bak diverse «vern».
Og at navnet hennes skal offentliggjøres er ut fra hva jeg bedømmer er gjort i likelydende klage som er kommet til Fylkesmannen, der var navnene på FR's medlemmer ikke utelatt. Se henvisningen til saksnummer ovenfor.
Denne saken kan du bestille, og kalles «klage over saksbehandling» journalført den 18. juni i år. Den ligger (igår) journalført langt fremme i bunken. Ytterligere opplysninger om hvem, hva, hvor o.l kan du selv velge å lese om, ved ganske enkelt å trykke på en knapp: «bestill» og du vil få den oversendt til din e-mail.
Jeg har ikke snakket med vedkommende som har forfattet denne klagen ennå pga ferieavvikling, hvilket er grunnen til at jeg ikke ønsker omtale den ytterligere her på nåværende tidspunkt. Nå er saken min - eller rettere sagt - den bør være på statsadvokatens pult, hvor den skal behandles.
Tatt i betraktning at den andre historien er nær opp til en blå-kopi av min egen erfaring i Forliksrådet, så ville jeg undre meg stort om statsadvokaten henlegger min anmeldelse etter dette. Dette er en prinsipiell viktig sak å få belyst, hvis vi i fremtiden skal ha tillit til domstolene som Forliksrådet hører under. Ingen kan vel benekte det!
Som sagt så gjort! Anke til statsadvokaten i henhold til regler for dette er nå levert til politiet, som etter å ha tenkt seg vel om, kom til at «de skulle sende saken videre og få den behandlet». Betryggende? Tja, jeg får smøre meg med tålmodighet. Og hadde det ikke vært for at det tydeligvis er blitt en egen u-kultur i Forliksrådet i Oslo å sjikanere de involverte partene, så kan jeg forstå at «man» hadde lurt på om jeg i det hele tatt er troverdig.
Henvisningen til saken over er den før omtalte saken som er en blå-kopi av min egen klage på Forliksrådet i Oslo.
Det er forresten pussig det der; det har skjedd meg før. I situasjoner der jeg føler jeg står alene og har røklet mot meg – så ligger plutselig løsningen rett foran meg. Hvilket det også gjorde her for leden da jeg lette etter min egen journal på Fylkesmannens hjemmesider, som er offentlig og kan leses av alle - og brukes for alt den er verdt; så og si.
Offentlighetsloven.
§ 10. Plikt til å føre journal.
Tilgjengeleggjering av journalar og dokument på Internett.
Organet skal føre journal etter reglane i arkivlova med forskrifter.
Fylkesmannen blant andre, har altså plikt til å føre en «tilgjengelig journal». Ikke dermed sagt at du kan lese dokumentet helt uten videre. Du bør lese loven som der blant sier at personlig data ikke alltid skal gjøres offentlig. Jeg har hevdet at navnet på hun jeg har anmeldt skal offentliggjøres. Hvilket jeg regner med at det blir. Det bør være av offentlig interesse at mennesker som opererer i offentlige stillinger ikke skal kunne skjule seg bak diverse «vern».
Og at navnet hennes skal offentliggjøres er ut fra hva jeg bedømmer er gjort i likelydende klage som er kommet til Fylkesmannen, der var navnene på FR's medlemmer ikke utelatt. Se henvisningen til saksnummer ovenfor.
Denne saken kan du bestille, og kalles «klage over saksbehandling» journalført den 18. juni i år. Den ligger (igår) journalført langt fremme i bunken. Ytterligere opplysninger om hvem, hva, hvor o.l kan du selv velge å lese om, ved ganske enkelt å trykke på en knapp: «bestill» og du vil få den oversendt til din e-mail.
Jeg har ikke snakket med vedkommende som har forfattet denne klagen ennå pga ferieavvikling, hvilket er grunnen til at jeg ikke ønsker omtale den ytterligere her på nåværende tidspunkt. Nå er saken min - eller rettere sagt - den bør være på statsadvokatens pult, hvor den skal behandles.
Tatt i betraktning at den andre historien er nær opp til en blå-kopi av min egen erfaring i Forliksrådet, så ville jeg undre meg stort om statsadvokaten henlegger min anmeldelse etter dette. Dette er en prinsipiell viktig sak å få belyst, hvis vi i fremtiden skal ha tillit til domstolene som Forliksrådet hører under. Ingen kan vel benekte det!
onsdag 29. juli 2009
Er Novasol korrupte?
Hva gjelder Novasol så begynner jeg nå å lure på om dette utleieselskapet har større saker på samvittigheten. Kan et selskap som tjener grovt på utleie av hytter og hus i mange land gjøre seg til både løgnere og tyver for små-beløp, så er det vel kanskje en grunn til å titte disse nærmere etter i kortene. Når det gjør seg til patetiske «lommetyver» for små-rusk (474 kroner) er vel steget kort til de virkelige store sakene, hva gjelder eks vis både skatteundragelser og momsundragelser? Ja, man kan jo ikke påstå dette, men deres arrogante kommunikasjon med sine kunder - og x-kunder, slår det meste jeg har opplevd så langt i livet. Og jeg har levd en stund!
Siden jeg ikke har tenkt å la Novasol slippe unna med det første, skal jeg i dag få lov til å legge frem følgende mail fra Novasols jurist, Stefani Sørensen; mottatt i går ettermiddag:
”Jeg ser, at Novasol har godkendt en hotelovernatning, men har stadig ikke modtaget kopi af faktura fra overnatningen eller navn på hotel, så vi selv kan ulejlige os med at skaffe kopi. Intet sted udbetales penge retmæssigt uden efterfølgende faktura.
Jeg ser dog med Deres sidste mails denne samt sidste fredag sagen som afsluttet.”
Med venlig hilsen / Mit Freundlichen Grüssen / Best regards
Stefanie Møhring Sørensen
Jurist, kundeservice
Legg merke til at hun atter en gang står fast ved påstanden, som mer enn bekrefter at Novasol opererer med tvilsomme regnskapsrutiner. Tiltross for det faktum at Novasol både har bekreftet skriftlig at de vil betale mitt hotellopphold og allerede for lengst har overført beløpet til min konto, så står hun fast på – ja, hun bekrefter - atter en gang via sin egen retorikk, selv at rutinene deres er kritikkverdige. For pengene er utbetalt - tiltross for påstanden om manglende mottak av faktura. Det er nesten litt komisk at hun ikke kjenner sin egen besøkelsestid.
Denne usympatiske, danske prosessfullmektigen som ikke går av veien for skape litt spenning rundt seg når hun først er på visitt. Ja, for hun kom da vitterlig helt fra Danmark. Og mailen jeg mottok igår, den er da dessuten også spennende lesning? Vel, den bekrefter i alle fall det slette inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha brukt både tid og energi det siste halve året, kun for å få en rett som de fleste forventer.
Denne juristen er altså, - omsider - kommet til at Novasol allikevel har «godkjent en hotelovernatting». Ja, ser man det! Men å lage huskestue i norske Forliksråd ble sikkert et minne for livet. Hun hadde jo en sak å vinne, over den lille mann fra «æbe-landet» Norge. Landet som oversvømmes av dansker hver vinter, som stuper utfor fjell-kjedene våre med fare både for egne og andres liv!
Så la meg da tilslutt fortelle at jeg ikke gidder bry meg med å kreve tilbake de 200 euroene dette selskapet har underslått. Jeg har tillatt meg å være raus, som det heter. Jeg hadde som mailen viser til dessuten (forlengst) informert dem om at dette beløpet må de så gjerne beholde. Ja, hvis det kan gjøre dem lykkelig – så vær så god! Siden det vel ikke lenger er regnskapsført, så kan de jo tillate seg en aldri så «lille en» neste gang de er ute på by'n.
Novasol må være stolte av å ha denslags personer i sitt team. At de kunne tillate seg å sette himmel og jord i bevegelse for å markere sin forrakt for en liten kunde i Oslo, Norway. Som i realiteten bare håpet få tilbake en aldri så liten form for kompensasjon for ødelagt ferie i Frankrike, det var visst mer enn disse kunne svelge!
Siden jeg ikke har tenkt å la Novasol slippe unna med det første, skal jeg i dag få lov til å legge frem følgende mail fra Novasols jurist, Stefani Sørensen; mottatt i går ettermiddag:
”Jeg ser, at Novasol har godkendt en hotelovernatning, men har stadig ikke modtaget kopi af faktura fra overnatningen eller navn på hotel, så vi selv kan ulejlige os med at skaffe kopi. Intet sted udbetales penge retmæssigt uden efterfølgende faktura.
Jeg ser dog med Deres sidste mails denne samt sidste fredag sagen som afsluttet.”
Med venlig hilsen / Mit Freundlichen Grüssen / Best regards
Stefanie Møhring Sørensen
Jurist, kundeservice
Legg merke til at hun atter en gang står fast ved påstanden, som mer enn bekrefter at Novasol opererer med tvilsomme regnskapsrutiner. Tiltross for det faktum at Novasol både har bekreftet skriftlig at de vil betale mitt hotellopphold og allerede for lengst har overført beløpet til min konto, så står hun fast på – ja, hun bekrefter - atter en gang via sin egen retorikk, selv at rutinene deres er kritikkverdige. For pengene er utbetalt - tiltross for påstanden om manglende mottak av faktura. Det er nesten litt komisk at hun ikke kjenner sin egen besøkelsestid.
Denne usympatiske, danske prosessfullmektigen som ikke går av veien for skape litt spenning rundt seg når hun først er på visitt. Ja, for hun kom da vitterlig helt fra Danmark. Og mailen jeg mottok igår, den er da dessuten også spennende lesning? Vel, den bekrefter i alle fall det slette inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha brukt både tid og energi det siste halve året, kun for å få en rett som de fleste forventer.
Denne juristen er altså, - omsider - kommet til at Novasol allikevel har «godkjent en hotelovernatting». Ja, ser man det! Men å lage huskestue i norske Forliksråd ble sikkert et minne for livet. Hun hadde jo en sak å vinne, over den lille mann fra «æbe-landet» Norge. Landet som oversvømmes av dansker hver vinter, som stuper utfor fjell-kjedene våre med fare både for egne og andres liv!
Så la meg da tilslutt fortelle at jeg ikke gidder bry meg med å kreve tilbake de 200 euroene dette selskapet har underslått. Jeg har tillatt meg å være raus, som det heter. Jeg hadde som mailen viser til dessuten (forlengst) informert dem om at dette beløpet må de så gjerne beholde. Ja, hvis det kan gjøre dem lykkelig – så vær så god! Siden det vel ikke lenger er regnskapsført, så kan de jo tillate seg en aldri så «lille en» neste gang de er ute på by'n.
Novasol må være stolte av å ha denslags personer i sitt team. At de kunne tillate seg å sette himmel og jord i bevegelse for å markere sin forrakt for en liten kunde i Oslo, Norway. Som i realiteten bare håpet få tilbake en aldri så liten form for kompensasjon for ødelagt ferie i Frankrike, det var visst mer enn disse kunne svelge!
tirsdag 28. juli 2009
Stopp innkrevingsprosessen!
Hvis du havner i en situasjon der du får et krav mot deg, eks vis en dom om at du skal betale et beløp til motparten og at renter dessuten vil løpe fra dags dato, har du som regel intet annet valg enn å betale eller anke dommen. Mange gjør den bommerten å legge kravet nederst nede i skuffen og later som den ikke eksisterer. Dette tør jeg påstå er dumt. Men jeg forstår fortvilelsen og jeg tror det er mange som har følt den på kroppen. Man føler seg maktesløs rett og slett! Du vet også at om du får et krav mot deg og ikke betaler innen fristen går saken til inkasso. Inkassoselskapene i Norge har svært gode tider. Og mange har gitt opp å argumentere og lever idag med enorm gjeld.
Er det Staten som er ute etter å ta rotta på deg, er nok ikke dette tipset mye verdt. Staten tar og Staten gir; og er du mottaker av statlige pensjoner og ikke har kontroll på lønnen din – risikerer du at lønn og pensjon blir trukket av kontoen din - uten at du har så mye du skal ha sagt. Selvsagt er alternativet å gå til sak, men gebyrer og manglende rettssikkerhet kan bidra til at det sorte hullet du allerede er nede i - bare blir enda større.
Ok, la oss si at du har et krav fra en rørlegger liggende som du mener er altfor høyt. Hva gjør du hvis du vil unngå å måtte gå til sak? Jo, du betaler et beløp du mener er en vettug sum inn til hans konto samtidig som du skriver et brev og informerer ham om hva og hvorfor. Rørleggern eller i mitt tilfelle Novasol, sitter da plutselig på et krav som nå er blitt «omtvistet». Innkassoselskapene kan ikke kreve utlegg i saker som er «omtvistet».
Voila – nå må rørleggern eller Novasol gå rettens vei for å få opprettholdt sitt krav. Ikke alle ønsker dette. Fordi rørleggern og Novasol har også registrert det man kaller manglende rettssikkerhet og vil derfor betenke seg. Et større selskap som ikke har så mye å tape kan selvsagt ta saken til Tingretten, men der sitter tross alt jurister som man forventer forholder seg til lover og regler. I Forliksrådet som jeg har fokusert på, sitter som regel noen døgenikter som er valgt av kommunen og forøvrig er uten juridisk skolering.
Lykke til med tipset – det er plukket opp av en advokat!
Er det Staten som er ute etter å ta rotta på deg, er nok ikke dette tipset mye verdt. Staten tar og Staten gir; og er du mottaker av statlige pensjoner og ikke har kontroll på lønnen din – risikerer du at lønn og pensjon blir trukket av kontoen din - uten at du har så mye du skal ha sagt. Selvsagt er alternativet å gå til sak, men gebyrer og manglende rettssikkerhet kan bidra til at det sorte hullet du allerede er nede i - bare blir enda større.
Ok, la oss si at du har et krav fra en rørlegger liggende som du mener er altfor høyt. Hva gjør du hvis du vil unngå å måtte gå til sak? Jo, du betaler et beløp du mener er en vettug sum inn til hans konto samtidig som du skriver et brev og informerer ham om hva og hvorfor. Rørleggern eller i mitt tilfelle Novasol, sitter da plutselig på et krav som nå er blitt «omtvistet». Innkassoselskapene kan ikke kreve utlegg i saker som er «omtvistet».
Voila – nå må rørleggern eller Novasol gå rettens vei for å få opprettholdt sitt krav. Ikke alle ønsker dette. Fordi rørleggern og Novasol har også registrert det man kaller manglende rettssikkerhet og vil derfor betenke seg. Et større selskap som ikke har så mye å tape kan selvsagt ta saken til Tingretten, men der sitter tross alt jurister som man forventer forholder seg til lover og regler. I Forliksrådet som jeg har fokusert på, sitter som regel noen døgenikter som er valgt av kommunen og forøvrig er uten juridisk skolering.
Lykke til med tipset – det er plukket opp av en advokat!
mandag 27. juli 2009
Novasol, del 3 - «Kjeltringer»
Ja så var det Novasol, da! Som tidligere sagt i mitt møte med Novasol i Forliksrådet, endte dette med en dom mot meg. Novasol oppførte seg skammelig og det skulle bli enda verre. Meklingen i Forliksrådet opplevde jeg som «brød og sirkus». Jeg ble tiet ihjel og da motparten, Novasol som ble møtt med blide smil og uvanlig stor forståelse av FR's leder, hevdet at de aldri hadde hatt til hensikt å betale meg for det omtalte hotel-oppholdet – se «Novasol feriehusutleie». Så hevdet deres advokat Stefanie Sørensen med tyngde at dette skulle jeg værsågo få betale tilbake! Min protest og opplysning om at jeg hadde skriftlig bekreftelse på at de var villig til å betale og at beløpet forlengst var overført til min konto, ble møtt med hissige protester fra Novasols advokat og en enda hissigere FR's leder som ba meg tie. Hvilket jeg faktisk gjorde etter dette.
Jeg fikk altså en dom mot meg tiltross for at jeg kunne legge frem beviser på at dette var feilaktig dømt. Det første jeg gjorde var å lete frem mailen/bekreftelsen på min lap-top. Kopierte den og sendte den avgårde, denne gangen pr post, til henholdsvis Novasols advokat, og Novasols daglige leder i Oslo, Grete Sexe. Idet jeg henviste til dommen og det faktum at den var fattet på feil grunnlag, samt vedlegg som skriftlig bekreftet forholdet.
Mao skulle man jo da tro at saken burde kunne løses på en sivilisert og en fornuftig og minnelig måte. Nei, med all tydelighet kan jeg konstatere for leserne - ikke med Novasol som motpart. Siden jeg ikke har en scanner skal jeg skrive ned bokstav for bokstav ordlyden i svaret fra Grete Sexe, daglig leder i Novasol, Norge:
«Kjære Sidsel Dahl. Vi viser til ditt brev datert 1.7.2009, hvor du ber om at vi trekker kravet om tilbakeføring av summen NOK 474,-. På bakgrunn av ovennevnte og i takt med Forliksrådets dom, ser vi oss dessverre ikke istand til å imøtekomme Deres krav. Vi håper allikevel at saken er blitt belyst på en akseptabel måte, og vi ser fram til på et senere tidspunkt og igjen ønske dem velkommen som vår gjest».
At frk Sexe ikke makter å forholde seg til høflighetsformen; De, Dem og Dere skal jeg se mellom fingrene med. Men det burde si noe om seriøsiteten til dette firmaet som gjør seg til kjeltringer for skarve 474 kroner! At Novasol ødela min 6 ukers ferie og at jeg aldri fikk gjennomslag for erstatning for s.k. tort og svie, det er så. Men at de er så arrogante at de ønsker meg «som gjest tilbake ved en senere anledning»; se det oppleves ikke som noe annet enn en oppfordring til – ja hvordan skal jeg uttrykke det? Hva med denne underliggende lille trussel: «en aldri så liten hevn»?
PS. Jeg har ikke glemt at jeg lovet dere et tips om hvordan endre stoda om man havner i denne situasjonen der man får et krav mot seg; den kommer. DS
Jeg fikk altså en dom mot meg tiltross for at jeg kunne legge frem beviser på at dette var feilaktig dømt. Det første jeg gjorde var å lete frem mailen/bekreftelsen på min lap-top. Kopierte den og sendte den avgårde, denne gangen pr post, til henholdsvis Novasols advokat, og Novasols daglige leder i Oslo, Grete Sexe. Idet jeg henviste til dommen og det faktum at den var fattet på feil grunnlag, samt vedlegg som skriftlig bekreftet forholdet.
Mao skulle man jo da tro at saken burde kunne løses på en sivilisert og en fornuftig og minnelig måte. Nei, med all tydelighet kan jeg konstatere for leserne - ikke med Novasol som motpart. Siden jeg ikke har en scanner skal jeg skrive ned bokstav for bokstav ordlyden i svaret fra Grete Sexe, daglig leder i Novasol, Norge:
«Kjære Sidsel Dahl. Vi viser til ditt brev datert 1.7.2009, hvor du ber om at vi trekker kravet om tilbakeføring av summen NOK 474,-. På bakgrunn av ovennevnte og i takt med Forliksrådets dom, ser vi oss dessverre ikke istand til å imøtekomme Deres krav. Vi håper allikevel at saken er blitt belyst på en akseptabel måte, og vi ser fram til på et senere tidspunkt og igjen ønske dem velkommen som vår gjest».
At frk Sexe ikke makter å forholde seg til høflighetsformen; De, Dem og Dere skal jeg se mellom fingrene med. Men det burde si noe om seriøsiteten til dette firmaet som gjør seg til kjeltringer for skarve 474 kroner! At Novasol ødela min 6 ukers ferie og at jeg aldri fikk gjennomslag for erstatning for s.k. tort og svie, det er så. Men at de er så arrogante at de ønsker meg «som gjest tilbake ved en senere anledning»; se det oppleves ikke som noe annet enn en oppfordring til – ja hvordan skal jeg uttrykke det? Hva med denne underliggende lille trussel: «en aldri så liten hevn»?
PS. Jeg har ikke glemt at jeg lovet dere et tips om hvordan endre stoda om man havner i denne situasjonen der man får et krav mot seg; den kommer. DS
søndag 26. juli 2009
Billig og enkelt til Syden!
Ja, i avisen idag kan man lese at nordmenn har fått nok av drittværet og kaster seg over restplassene til syden. Flott, sier jeg, jeg ønsker dere alle en god tur!
Selv bestemte jeg meg i vinter for at jeg for første gang skulle se det an til sommern. I håp om at det skulle dukke opp restplasser som kunne friste meg over evne, tiltross for at jeg har boikottet Ving og andre som pakke-reise-selskap – se «Ving gir blaffen». I det innlegget er jeg kritisk til elendig standard og Vings arroganse. Men er man desperat så vet vi jo at Fanden selv spiser fluer! Og nå er nordmenn flest desperate.
Imidlertid vil jeg hevde: av skade blir man klok. Restplassene som ligger ute til salgs, spesielt hva gjelder Ving har nemlig s.k. værelser «under bakkenivå». Dette vet jeg med sikkerhet fordi jeg har abbonert på Finn.no i sommer og sjekket ethvert tilbud fra Ving, der tilbudet har vært «spesifisert». Alle hotel uten unntak i Hellas og Spania har dette tilbudet. Resten av Vings tilbud gjelder «kun fly». Med andre ord du har ikke krav på mer enn det simpleste alternativet. Men er du klar for en spennende og billig erfaring under ferien, gir du blaffen og kaster deg på en reise for 1 eller 2 uker. Litt sånn: surprise, surprise-aktig! Med barn ville jeg vel vært noe mer tilbakeholden; det kan jo bli en belastning hvis du enten ikke vet hvor du havner, eller rett og slett havner i kjellern eller på et trist rom i bakgården.
http://www.hegnar.no/reise_livsstil/article385247.ece
Selv bestemte jeg meg i vinter for at jeg for første gang skulle se det an til sommern. I håp om at det skulle dukke opp restplasser som kunne friste meg over evne, tiltross for at jeg har boikottet Ving og andre som pakke-reise-selskap – se «Ving gir blaffen». I det innlegget er jeg kritisk til elendig standard og Vings arroganse. Men er man desperat så vet vi jo at Fanden selv spiser fluer! Og nå er nordmenn flest desperate.
Imidlertid vil jeg hevde: av skade blir man klok. Restplassene som ligger ute til salgs, spesielt hva gjelder Ving har nemlig s.k. værelser «under bakkenivå». Dette vet jeg med sikkerhet fordi jeg har abbonert på Finn.no i sommer og sjekket ethvert tilbud fra Ving, der tilbudet har vært «spesifisert». Alle hotel uten unntak i Hellas og Spania har dette tilbudet. Resten av Vings tilbud gjelder «kun fly». Med andre ord du har ikke krav på mer enn det simpleste alternativet. Men er du klar for en spennende og billig erfaring under ferien, gir du blaffen og kaster deg på en reise for 1 eller 2 uker. Litt sånn: surprise, surprise-aktig! Med barn ville jeg vel vært noe mer tilbakeholden; det kan jo bli en belastning hvis du enten ikke vet hvor du havner, eller rett og slett havner i kjellern eller på et trist rom i bakgården.
http://www.hegnar.no/reise_livsstil/article385247.ece
Politiets samlebånd-henleggelser
Jeg lovet at jeg i neste innlegg skulle avsløre Novasol som kjeltringer, men har allikevel kommet til at det får bli i et senere innlegg. Jeg har nemlig en annen historie å fortelle. Og den handler om politets hang til å henlegge saker som blir anmeldt. Dette har hendt meg før, men denne gangen finner jeg henleggelsen mildest talt oppsiktsvekkende. Som jeg tidligere har fortalt så har jeg denne sommern vært i Forliksrådet, som endte med en dom mot meg fordi FR's leder oppførte seg utilbørlig. Dommen bekymrer meg imidlertid ikke lenger. Problemet har jeg nå løst på et elegant vis og jeg skal senere gi deg et tips om hvordan komme seg ut av en situasjon som min, som i første omgang kan virke låst. Du vil bli overrasket over tipset; garantert!
Men så var det altså politiet da! Ikke at jeg har et spesielt dårlig forhold til den etaten. Jeg har tilogmed sympati for aksjonene deres det siste året. Og det tiltross for at det har gått ut over mitt eget møte med dem, dengang da jeg anmeldte Novasol for underslag i fjor vinter. Det bør kunne bli en historie ut av det også; det er jo ikke normalt at politiet lar aksjonene sine mot justisminister Knut Storberget gå ut over publikum.
Vel, det var altså FR's leder dette skulle handle om, men også konsekvensen av denne anmeldelsen. Den ble levert mandag den 20.7. Samme dag daterte politiet et brev og addresserte det til meg, som mottok det dagen etter den 21.7. I dette brevet sies det at om jeg har ytterligere informasjon i saken så bør jeg ta kontakt. Den 22.7 oppdaget jeg at jeg ikke har vært alene om å bli sjikanert i Forliksrådet, via et dokument jeg fant i Fylkesmannens offentlige journal på nettet. Forøvrig beskrevet i «Novasol feriehusutleie». Jeg ringte etterforsker HB for å informere om at jeg satt på ytterligere informasjon som jeg mente burde kunne «lette» HB's etterforskning betraktlig, siden min historie jo tydeligvis ikke var så unik som den i første omgang kune se ut som. Den er jo blitt fortalt til venner og familie og reaksjonen: «dette høres helt utrolig ut» - ble vel, antar jeg - en naturlig kommentar.
Etterforskeren HB var imidlertid ikke å treffe verken den 23.7 eller den 24.7. Sånt skjer og jeg regnet med at jeg kunne få kontakt med ham den 25.7 da han skulle på vakt etter kl 17. Det er bare det at på vei ut den 24.7 – (henger du med?) så finner jeg i min postkasse et brev fra politiet som opplyser om at «saken er henlagt». Surprise surprise, liksom! Ille nok det og ikke spesielt overraskende. Det som var overraskende - og temmelig oppsiktsvekkende det var at: mellom 20.7 den dagen jeg leverte anmeldelsen – og den 23.7 – altså 3 døgn senere; har politiet kommet til det resultat at «saken min bør henlegges»!! - Man tror det ikke før man får se det! Politiet som vi vet har «gått sakte» nå i ett års tid. De har nå altså begynt å få fortgang i «sakene». De henlegges nå etter samlebåndprinsippet!
Men - jeg har jo muligheten til å anke videre til statsadvokaten. Hvilket jeg vil gjøre første hverdag neste uke. Byråkratiet jobber kontinuerlig!
Men så var det altså politiet da! Ikke at jeg har et spesielt dårlig forhold til den etaten. Jeg har tilogmed sympati for aksjonene deres det siste året. Og det tiltross for at det har gått ut over mitt eget møte med dem, dengang da jeg anmeldte Novasol for underslag i fjor vinter. Det bør kunne bli en historie ut av det også; det er jo ikke normalt at politiet lar aksjonene sine mot justisminister Knut Storberget gå ut over publikum.
Vel, det var altså FR's leder dette skulle handle om, men også konsekvensen av denne anmeldelsen. Den ble levert mandag den 20.7. Samme dag daterte politiet et brev og addresserte det til meg, som mottok det dagen etter den 21.7. I dette brevet sies det at om jeg har ytterligere informasjon i saken så bør jeg ta kontakt. Den 22.7 oppdaget jeg at jeg ikke har vært alene om å bli sjikanert i Forliksrådet, via et dokument jeg fant i Fylkesmannens offentlige journal på nettet. Forøvrig beskrevet i «Novasol feriehusutleie». Jeg ringte etterforsker HB for å informere om at jeg satt på ytterligere informasjon som jeg mente burde kunne «lette» HB's etterforskning betraktlig, siden min historie jo tydeligvis ikke var så unik som den i første omgang kune se ut som. Den er jo blitt fortalt til venner og familie og reaksjonen: «dette høres helt utrolig ut» - ble vel, antar jeg - en naturlig kommentar.
Etterforskeren HB var imidlertid ikke å treffe verken den 23.7 eller den 24.7. Sånt skjer og jeg regnet med at jeg kunne få kontakt med ham den 25.7 da han skulle på vakt etter kl 17. Det er bare det at på vei ut den 24.7 – (henger du med?) så finner jeg i min postkasse et brev fra politiet som opplyser om at «saken er henlagt». Surprise surprise, liksom! Ille nok det og ikke spesielt overraskende. Det som var overraskende - og temmelig oppsiktsvekkende det var at: mellom 20.7 den dagen jeg leverte anmeldelsen – og den 23.7 – altså 3 døgn senere; har politiet kommet til det resultat at «saken min bør henlegges»!! - Man tror det ikke før man får se det! Politiet som vi vet har «gått sakte» nå i ett års tid. De har nå altså begynt å få fortgang i «sakene». De henlegges nå etter samlebåndprinsippet!
Men - jeg har jo muligheten til å anke videre til statsadvokaten. Hvilket jeg vil gjøre første hverdag neste uke. Byråkratiet jobber kontinuerlig!
lørdag 25. juli 2009
Glem pakke-reiser!
Charter-selskapene har tjent grovt på oss reisende i mange år. I mine unge år var jeg selv involvert i reise- og hotelvirksomheten og deltok blant annet i åpningen av SAS-hotellet på Holberg Plass i 1975. Dette var en spesiell stor begivenhet for Oslo og Norge. Hotellet var dengang eiet av SAS og en amerikansk hotelkjede. Min arbeidsgiver var derfor henholdsvis både amerikansk og norsk; men mest amerikansk - noe vi som arbeidstakere merket på arbeidsmiljøet. Det var et spennende sted for oss unge å jobbe der. Hotellet var stort og flott i norsk sammenheng med mer enn 30 etasjer. Selv var jeg ansatt i resepsjonen som Service Hostess i resepsjonen. Hostess kan kanskje gi assosiasjoner til noe mer spekulativt i våre dager; det var imidlertid en jobb der vi hadde mye kontakt med gjestene som på den tiden var mest utlendinger. Amerikanere og japanere kom ofte på besøk til Norge og Oslo på den tiden. Senere har jeg hatt jobber i denne bransjen der jeg har fått masse kontakt med mennesker fra mange land. Jeg er glad i å jobbe med mennesker.
Så da jeg nå i forbindelse med leie av bosted i Frankrike har fått oppleve den andre siden; som gjest – en surrealistisk opplevelse forøvrig, så er jeg mildest talt oppgitt over hvor arrogante disse selskapene gradvis har blitt. Eksemplet med Ving som fremdeles selger Rosa del Mar i Magaluf på Mallorca uten å informere gjestene sine om at (det eneste) bildet av rommet som fremvises i katalogene deres ikke stemmer med virkeligheten, tyder på stor arroganse.
Ingen tysker hadde funnet seg i dette, for å ta et eksempel. Nordmenn - og svensker for den saken skyld, er på mange måter en egen rase som nikker og takker for i det hele tatt å få lov til å reise utenfor Norges land. De bøyer hodet og ønsker helst ikke fremstå som noen kranglefanter. Dette er bare trist! Jeg som arbeidstaker i yngre år innen servicebransjen, er flasket opp med en innstilling til denne bransjen der mantraet tidligere har vært: «kunden har alltid rett». Og er de misfornøyd skal de tas på alvor. Det skal kompenseres for at feriegjesten fikk ferien sin ødelagt. Alt annet bør være utenkelig!
At jeg nå etter års erfaring med charter- og utleieselskaper som Novasol – som kunde - vet at jeg aldri igjen kommer til å betale dyrt for at disse skal tjene penger på meg uten å gjøre meg den gjentjenesten det blir forventet av dem, det anser jeg for å være en fornuftig avgjørelse.
Hvis du bruker litt tid innen du drar Visakortet ditt, så finnes det andre og mer fornuftige løsninger. Jeg vil derfor anbefale å spandere noen ekstra tusenlapper og bestille egenhendig via hoteller du lærer deg å kjenne, som innfrir dine forventninger til en vellykket ferie. Glem de mange rådene på internett som skal få deg til å velge billige løsninger. I Magaluf og Palma Nova, som forøvrig ble kjent på 70-tallet, er det også bygget hoteller med en langt bedre standard enn de som Ving og andre selskaper kjøper seg opp, så billig de kan. Glem det! Nå kan du jo også komme deg billig til syden med billige fly-reiser. Bruk heller litt mer tid på å sette ssammen reisen din, enn kaste deg over det billigste alternativet til Ving; det lønner seg garantert!
Mitt neste innlegg her på bloggen skal handle om Novasol, og jeg lover at jeg skal avsløre dem en gang for alle; som kjeltringer!
Så da jeg nå i forbindelse med leie av bosted i Frankrike har fått oppleve den andre siden; som gjest – en surrealistisk opplevelse forøvrig, så er jeg mildest talt oppgitt over hvor arrogante disse selskapene gradvis har blitt. Eksemplet med Ving som fremdeles selger Rosa del Mar i Magaluf på Mallorca uten å informere gjestene sine om at (det eneste) bildet av rommet som fremvises i katalogene deres ikke stemmer med virkeligheten, tyder på stor arroganse.
Ingen tysker hadde funnet seg i dette, for å ta et eksempel. Nordmenn - og svensker for den saken skyld, er på mange måter en egen rase som nikker og takker for i det hele tatt å få lov til å reise utenfor Norges land. De bøyer hodet og ønsker helst ikke fremstå som noen kranglefanter. Dette er bare trist! Jeg som arbeidstaker i yngre år innen servicebransjen, er flasket opp med en innstilling til denne bransjen der mantraet tidligere har vært: «kunden har alltid rett». Og er de misfornøyd skal de tas på alvor. Det skal kompenseres for at feriegjesten fikk ferien sin ødelagt. Alt annet bør være utenkelig!
At jeg nå etter års erfaring med charter- og utleieselskaper som Novasol – som kunde - vet at jeg aldri igjen kommer til å betale dyrt for at disse skal tjene penger på meg uten å gjøre meg den gjentjenesten det blir forventet av dem, det anser jeg for å være en fornuftig avgjørelse.
Hvis du bruker litt tid innen du drar Visakortet ditt, så finnes det andre og mer fornuftige løsninger. Jeg vil derfor anbefale å spandere noen ekstra tusenlapper og bestille egenhendig via hoteller du lærer deg å kjenne, som innfrir dine forventninger til en vellykket ferie. Glem de mange rådene på internett som skal få deg til å velge billige løsninger. I Magaluf og Palma Nova, som forøvrig ble kjent på 70-tallet, er det også bygget hoteller med en langt bedre standard enn de som Ving og andre selskaper kjøper seg opp, så billig de kan. Glem det! Nå kan du jo også komme deg billig til syden med billige fly-reiser. Bruk heller litt mer tid på å sette ssammen reisen din, enn kaste deg over det billigste alternativet til Ving; det lønner seg garantert!
Mitt neste innlegg her på bloggen skal handle om Novasol, og jeg lover at jeg skal avsløre dem en gang for alle; som kjeltringer!
fredag 24. juli 2009
Novasol, del 2
Da fortsetter jeg like godt på historien om Novasols skammelige oppførsel mot meg som kunde. Etter en natt på hotel kunne jeg låse meg inn gatedøren midt i Cannes; bare noen meter fra den berømte Croisetten og filmfestivalpalasset der berømtheter i mange år har tråkket på en rød løper foran uttalige papparazier. Min første erfaring med oppholdet ble heisen som sto, og mitt slit med å bære mer enn 20 kg bagasje i en koffert opp hele 5 etasjer. Er ingen ung hingst så hjertet banket uvanlig fort og illevarslende. Møtet med rommet innerst i en lang korridor var ikke hva jeg hadde forventet meg så skuffelsen var til å ta og føle på. Litt som dengang jeg befant meg selv i møte med rommet i Magaluf der heller ingenting stemte.
Det sies at man skal være rask med å reklamere så jeg tok kontakt med den unge Gillet mandag morgen. Straks etter var han på pletten; dundrende på min dør. Banet seg vei inn i leiligheten og trykket seg opp - sier og skriver 5 cm fra meg, og sa med all den forrakt han vel kunne oppdrive: «what is your problem, madam». Siden madamen ikke er spesielt lettskremt; spesielt i forhold til unge jyplinger fra Middelhavsområdet fikk han ingen respons annet enn at «det er noe alt vesentlig som mangler her». Jeg skal ikke trette leserne med detaljer men klagen lignet svært mye på det jeg opplevde i Vingsaken som jeg her har beskrevet.
Den truende adferden og det som senere skulle oppleves som usedvanlig uoppdragen oppførsel var ikke overraskende; jeg hadde her å gjøre med det vi, som har reist i Frankrike ofte treffer på; en arrogant drittsekk. Jeg ser ikke bort fra at mye av dette kan tilskrives det velkjente macho-fenomenet som vi single også fremdeles kan møte i vårt eget land. Men i Norge tør jeg påstå at oppførselen som regel er mer kamuflert. Franskmenn er bare ufine; rett frem uten skrupler!
Nå hadde det seg sånn at ingen heller hadde informert meg om at hele bygget og spesielt den delen som lå rett under min leilighet var under renovering. Med dertil boring, hamring og snekring fra tidlig morgen til sent på kveld 6 dager i uker. Etter 3 uker var jeg mildt sagt sliten og bestemte meg for at nok måtte være nok for denne gang. Legeattest ble fremskaffet og flybillet bestilt i løpet av 1 uke.
Depositumet på 200 euro ble underslått på følgende måte: dagen før jeg skulle sjekke ut ble jeg bedt om å sette nøklen i døren når jeg forlot rommet. Ansvarsfull som jeg anser meg for å være var det ikke i mine tanker å sette nøklen i døren på utsiden noe som fremsto som en invitasjon for hvem som helst til å låse seg inn. Låsesmed måtte derfor innhentes og iflg Gillet kom den regningen på ca 900 kroner. - Skal si de tar seg godt betalt; låsesmedene i Frankrike, forresten!
At det var første gang at noen hadde blitt bedt om å sette nøklen i døren var udiskutabelt men ansvaret var og ble mitt iflg Novasol. Tja, mon det?
Denne historien utspant seg senhøstes 2008; jeg har til dags dato fremdeles ikke fått tilbakebetalt det innbetalte depositumet. Dette kaller jeg skammelig av et verdensomspennende firma som Novasol! Men hvis du tror at deres skammelig oppførsel ender her tar du feil. Saken havnet i Forliksrådet som kjent; med en frist på 1 måned til å anke til Tingretten.
Fortsettelse følger!
Det sies at man skal være rask med å reklamere så jeg tok kontakt med den unge Gillet mandag morgen. Straks etter var han på pletten; dundrende på min dør. Banet seg vei inn i leiligheten og trykket seg opp - sier og skriver 5 cm fra meg, og sa med all den forrakt han vel kunne oppdrive: «what is your problem, madam». Siden madamen ikke er spesielt lettskremt; spesielt i forhold til unge jyplinger fra Middelhavsområdet fikk han ingen respons annet enn at «det er noe alt vesentlig som mangler her». Jeg skal ikke trette leserne med detaljer men klagen lignet svært mye på det jeg opplevde i Vingsaken som jeg her har beskrevet.
Den truende adferden og det som senere skulle oppleves som usedvanlig uoppdragen oppførsel var ikke overraskende; jeg hadde her å gjøre med det vi, som har reist i Frankrike ofte treffer på; en arrogant drittsekk. Jeg ser ikke bort fra at mye av dette kan tilskrives det velkjente macho-fenomenet som vi single også fremdeles kan møte i vårt eget land. Men i Norge tør jeg påstå at oppførselen som regel er mer kamuflert. Franskmenn er bare ufine; rett frem uten skrupler!
Nå hadde det seg sånn at ingen heller hadde informert meg om at hele bygget og spesielt den delen som lå rett under min leilighet var under renovering. Med dertil boring, hamring og snekring fra tidlig morgen til sent på kveld 6 dager i uker. Etter 3 uker var jeg mildt sagt sliten og bestemte meg for at nok måtte være nok for denne gang. Legeattest ble fremskaffet og flybillet bestilt i løpet av 1 uke.
Depositumet på 200 euro ble underslått på følgende måte: dagen før jeg skulle sjekke ut ble jeg bedt om å sette nøklen i døren når jeg forlot rommet. Ansvarsfull som jeg anser meg for å være var det ikke i mine tanker å sette nøklen i døren på utsiden noe som fremsto som en invitasjon for hvem som helst til å låse seg inn. Låsesmed måtte derfor innhentes og iflg Gillet kom den regningen på ca 900 kroner. - Skal si de tar seg godt betalt; låsesmedene i Frankrike, forresten!
At det var første gang at noen hadde blitt bedt om å sette nøklen i døren var udiskutabelt men ansvaret var og ble mitt iflg Novasol. Tja, mon det?
Denne historien utspant seg senhøstes 2008; jeg har til dags dato fremdeles ikke fått tilbakebetalt det innbetalte depositumet. Dette kaller jeg skammelig av et verdensomspennende firma som Novasol! Men hvis du tror at deres skammelig oppførsel ender her tar du feil. Saken havnet i Forliksrådet som kjent; med en frist på 1 måned til å anke til Tingretten.
Fortsettelse følger!
torsdag 23. juli 2009
Novasol feriehusutleie - reprise
Novasol http://www.novasol.no/
er et verdensomspennende utleiefirma som startet opp for en del år siden, antagelig da jeg selv sørget for å selge hus og bondegårdsferier i Danmark, i min ungdom her i Oslo via et lite firma. Idag leier Novasol ut hytter i Norge og i Frankrike blant annet, og idag og noen dag(er) fremover skal jeg sette søkelyset på deres skammelige oppførsel mot sine kunder.
Som man kan lese i et av mine andre innlegg her, har jeg personlig vært utsatt for deres arroganse. Som altså endte med en klage til Forliksrådet. Denne klagen er interessant sett i lys av at jeg igår ved gjennomgang av Fylkesmannens offentlige journal oppdaget en temmelig nøyaktig beskrivelse av min egen surrealistiske opplevelse med disse, som under Domstoladministrasjonen skal utføre oppgaver som Tingretten helst vil slippe å se høyere opp i systemet. Svært interessant - og en sak som kan bli tatt opp i sin fulle bredde så fort jeg får tak i vedkommende som har forfattet sin klage til fylkesmannen - med bakgrunn i den samme erfaringen jeg selv gjorde. Dette poenget bør derfor ligge inntil videre. Men en sak som kan bli avgjørende for min egen anmeldelse av FR's leder, som ennå ikke er nevnt med navn.
Novasol driver altså med utleie av hus og leiligheter. Mao er nøkkelutlevering et viktig poeng om avtalen skal kunne gjennomføres. Forunderlig nok har de ingen god kontroll på den biten. Historien kort fortalt: Jeg hadde informert om min ankomst pr fly til Nice flyplass, som hvis flyet var i rute skulle lande kl 18.30. Tidspunktet burde i og for seg være irrelevant, fordi fly kan jo være innstilt, forsinket og det ene med det andre! Jeg ble bedt om å gjøre representanten i Cannes, der min leilighet skulle stå til disposisjon i 6 uker - oppmerksom på ankomstid. Til dette trakk han den slutning om når jeg da «burde» være fremme for å få utlevert nøkler. Nøkkelutlevering var fast på lørdager hvilket kan by på flere probemer enn de som Novasol satte meg i.
La meg forklare: Mr Gillet i Cannes kom på at jeg allikevel ikke ville nå frem til kontorets stengetid – kl 19.00 og ga således beskjed om at «sorry, jeg kunne ikke forvente at han skulle være tilgjengelig etter dette». Mitt forslag til at nøkler kunne hentes på stedets lokale bar, ble først nedstemt men senere innvilget. Imidlertid ble dialogen mellom Novasol og meg drøy og langtekkelig av flere grunner, innen jeg dro fra Norge, noe som jeg kan komme tilbake til en annen gang. Og det endte med at Novasol i Norge innrømmet meg å betale for det hotelloppholdet jeg var nødt til å bestille den første natten - og egentlig den andre også, siden Mr Gillet ikke ville være på kontoret før mandagen etter. Men siden jeg omsider fikk medhold i å hente nøklene i en bar, kan de takke meg for at deres utgifter ikke ble større enn 474 kroner for en natt på hotell.
Jeg regner med at siden du har lest så langt, er du også nyssgjerrig på slutten av denne historien, som jeg skal fortsette på imorgen. Du vil antagelig ikke tro på historien. Men som historien med Forliksrådet er den faktisk sann!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
er et verdensomspennende utleiefirma som startet opp for en del år siden, antagelig da jeg selv sørget for å selge hus og bondegårdsferier i Danmark, i min ungdom her i Oslo via et lite firma. Idag leier Novasol ut hytter i Norge og i Frankrike blant annet, og idag og noen dag(er) fremover skal jeg sette søkelyset på deres skammelige oppførsel mot sine kunder.
Som man kan lese i et av mine andre innlegg her, har jeg personlig vært utsatt for deres arroganse. Som altså endte med en klage til Forliksrådet. Denne klagen er interessant sett i lys av at jeg igår ved gjennomgang av Fylkesmannens offentlige journal oppdaget en temmelig nøyaktig beskrivelse av min egen surrealistiske opplevelse med disse, som under Domstoladministrasjonen skal utføre oppgaver som Tingretten helst vil slippe å se høyere opp i systemet. Svært interessant - og en sak som kan bli tatt opp i sin fulle bredde så fort jeg får tak i vedkommende som har forfattet sin klage til fylkesmannen - med bakgrunn i den samme erfaringen jeg selv gjorde. Dette poenget bør derfor ligge inntil videre. Men en sak som kan bli avgjørende for min egen anmeldelse av FR's leder, som ennå ikke er nevnt med navn.
Novasol driver altså med utleie av hus og leiligheter. Mao er nøkkelutlevering et viktig poeng om avtalen skal kunne gjennomføres. Forunderlig nok har de ingen god kontroll på den biten. Historien kort fortalt: Jeg hadde informert om min ankomst pr fly til Nice flyplass, som hvis flyet var i rute skulle lande kl 18.30. Tidspunktet burde i og for seg være irrelevant, fordi fly kan jo være innstilt, forsinket og det ene med det andre! Jeg ble bedt om å gjøre representanten i Cannes, der min leilighet skulle stå til disposisjon i 6 uker - oppmerksom på ankomstid. Til dette trakk han den slutning om når jeg da «burde» være fremme for å få utlevert nøkler. Nøkkelutlevering var fast på lørdager hvilket kan by på flere probemer enn de som Novasol satte meg i.
La meg forklare: Mr Gillet i Cannes kom på at jeg allikevel ikke ville nå frem til kontorets stengetid – kl 19.00 og ga således beskjed om at «sorry, jeg kunne ikke forvente at han skulle være tilgjengelig etter dette». Mitt forslag til at nøkler kunne hentes på stedets lokale bar, ble først nedstemt men senere innvilget. Imidlertid ble dialogen mellom Novasol og meg drøy og langtekkelig av flere grunner, innen jeg dro fra Norge, noe som jeg kan komme tilbake til en annen gang. Og det endte med at Novasol i Norge innrømmet meg å betale for det hotelloppholdet jeg var nødt til å bestille den første natten - og egentlig den andre også, siden Mr Gillet ikke ville være på kontoret før mandagen etter. Men siden jeg omsider fikk medhold i å hente nøklene i en bar, kan de takke meg for at deres utgifter ikke ble større enn 474 kroner for en natt på hotell.
Jeg regner med at siden du har lest så langt, er du også nyssgjerrig på slutten av denne historien, som jeg skal fortsette på imorgen. Du vil antagelig ikke tro på historien. Men som historien med Forliksrådet er den faktisk sann!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
onsdag 22. juli 2009
Ving gir blaffen
Saken med Novasol skal jeg foreløpig la ligge. Klage på Forliksrådets leder (hvis navn vil bli nenvt ved en senere anledning) blir nå behandlet hos Fylkesmannen. Saken er offentlig og kan bestilles. Anmeldelse av vedkommende og hennes utilbørlige oppførsel som mekler, er levert politiet og svar på dette forventes i løpet av kort tid forhåpentlig; hvis politiet finner det for godt å gå tilbake til arbeidsoppgavene igjen, etter disputen med justisministeren - som vel egentlig ikke er slutt.
La meg derfor ta for meg en annen sak som har bidratt til å gjøre meg mange erfaringer rikere. For et par år siden var jeg igjen på reise og som så mange ganger tidligere med charterselskapet Ving. Jeg har tatt noen sjanser i mitt liv også hva gjelder uspesifisert reise der alt er åpent. Tidligere kunne noen skryte av at de hadde fått den beste ferien noensinne til «den prisen». Det skal man ikke regne med lenger. Jeg gjør det i allefall ikke.
Mitt anliggende denne gangen gjaldt et opphold på Mallorca. På grensen til Magaluf på hotel Rosa del Mar. Går du inn i Vings katalog så er alt som det var for to år siden; de samme delikate bildene. Ett foto av rommene, hvilket for meg fremsto dengang som et delikat rom som jeg kunne bruke når jeg trakk meg tilbake fra bassengkanten; der jeg kunne nyte spanske tapas og god vin i solnedgangen. For meg er dette viktig når jeg reiser singel, fordi jeg ikke lenger som tidligere herjer nattelivet.
Stor var min overraskelse da jeg etter en fin flytur åpnet døren til rommet og oppdaget at absolutt ingenting stemte. Riktignok opplyses det at hotellet er «delvis renovert» i 2004 og 2006, men jeg konkluderte ved bestilling at rommene ikke kunne avvike så mye av den grunn. Og i min naivitet tok jeg det som gitt at den typen rom som ikke var renovert ville fremstå i all ærlighet i katalogen.
Hotellværelset hadde ikke vært oppgradert siden 70-tallet. Jeg bodde i Spania på det tidspunktet og kjente igjen det faktum hva gjaldt det interiørmessige. Det var et trist skue! Skapdører hang og slang, fliser på badet var borte. På balkongen ble jeg presentert for de sedvanlige plaststolene av ymse farger; noen hvite og noen burgunder og alle var inngrodde av møkk.
Jeg brukte reklamasjonsretten. Men ble ikke tatt notis av. Jeg brukte de første 4-5 ettermiddagene hos guidene argumenterende for et bedre alternativ, fordi dette var ikke hva jeg hadde bestilt og betalt for. Da dette ikke hjalp og frustrasjonen etter 4 døgn var så markant i mitt mentale sinn, etter ikke å få sove pga noen nordlendinger som med jevne mellomrom skjøv plaststolene sine over marmor-balkonggulvet; da var marerittet komplett. Dette siste poenget er det strengt tatt lite gjøre noe med om du reiser på pakketurer. Jeg innså i løpet av 1 uke at nok var nok. Mine drømmer om late kvelder på balkongen med et glass kald spansk hvitvin ble umiddelbart en saga blott. Løsningen var derfor nærliggende. Komme seg tilbake til Norge med det flyet som skulle returnere etter en uke. Reklamasjonsnemda for pakketurer ble kontaktet. Og selv ble jeg omsider avpsist med noen hundrelapper av Ving. Konklusjonen var at «dette måtte jeg finne meg i». Ett år senere nå i våres gikk jeg innom Ving på Karl Johan for å sjekke ut katalogen og det angjeldende hotellet, Rosa del Mar i Magaluf på Mallorca. Jo, ikke overraskende: katalogen viser de samme delikate bildene; også av «rommet».
Altså intet nytt under solen!
tirsdag 21. juli 2009
Min egen surrealistiske historie
Idag skal jeg spinne litt videre på dette temaet jeg tror mange kjenner seg igjen i. Å bli rævkjørt av rettsvesenet er ydmykende, like mye for Kjell Inge Røkke med sin enorme pengebinge, som for den lille mann i gata. Noen av oss mener jo faktisk at vi har vært i god tro; mens andre selvsagt er råbarka kjeltringer.
Selv har jeg noen historier å fortelle og jeg tenker at jeg starter med det som er nærliggende og noe som skurrer såpass for tiden, at jeg mener det er grunn til å dele det med dere. Jeg vil etterhvert trykke dokumenter som forøvrig er underlagt Offentlighetsloven og derfor er alment kjent for dem som jobber med å få fakta på bordet, eksempelvis journalister, men også deg. Navn vil derfor ikke bli anonymisert og den det gjelder må eventuelt leve med skammen. Men så er jo også poenget med denne bloggen at gapestokken vil være et ris bak speilet for dem som føler seg fristet til å gå over streken. Jeg har et mål og det er etterhvert å få samlet fakta og personlige historier for om mulig å få det publisert samlet.
Historie fra virkeligheten: Høsten 2008 kjøpte jeg et opphold i Frankrike via Novasol, som forøvrig leier ut hus og hytter i Norge, foruten resten av verden. Forberedelsen og oppholdet forøvrig ble et mareritt. Novasol oppnådde omsider med sin skammelige opptreden å sette meg i en såpass problematisk situasjon, at oppholdet måtte avbrytes. Jeg tapte penger og ikke minst måtte jeg anmelde et underslag av depositumet som ble innkrevet ved ankomsten i Cannes.
Hva gjør man så? Jo, man er prisgitt rettsvesenet der denslag saker først må gjennom Forliksrådet. Så langt greit. Jeg møter sjelden uforberedt og i alle fall ikke når det gjelder krav om kompensasjon for urettferdig behandling. Investerte et par timer hos advokat og fikk noen gode råd om hvordan opptre overfor Forliksrådets medlemmer. Kopiere opp momenter i saken, skrive et manus for ikke å havne ut på viddene under argumentasjonen. I det hele tatt; jeg var mentalt forberedt. Dette er jo ment å være en mekling og som det står i Domstolloven:
§ 6-1. Prinsipper for forliksrådets virksomhet
Behandlingen i forliksrådet skal legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig. http://www.lovdata.com/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/tl-20050617-090-011.html&emne=domstollov*&&
Hvis rådets medlemmer er sosialt uintelligente, så blir det ingen mekling som skal «bidra til å få løst saken enkelt, hurtig og billig». En ting er at Forliksrådet bør opptre med autoritet men når lederen opptrer som en reinspikka psykopat, da sier det seg selv at frustrasjonen blir stor hos partene. Eller part(en). For står man overfor en psykopat, så makter ikke vedkommende å forholde seg til mer enn ett offer ad gangen.
Mitt møte med denne personen var såpass surrealistisk at jeg kom ikke til hektene før etter flere dager. Dommen ble selvsagt fattet på feil premisser; jeg fikk nemlig aldri forklare meg. Som sagt - du vil neppe tro det om du ikke selv har opplevd det; surrealistisk! Dommen er en løgn og fattet på grunnlag av 1 persons utilbørlige oppførsel. Vedkommende er nå anmeldt og det er bare å vente på resultatet av etterforskningen. Og som vel de som leser dette tenker: «saken blir henlagt etter bevisets stilling».